#99 Dialoger om læring og vurdering (1): Vurdering for gode læringsprosesser

Hva skal til for at vurderingspraksis støtter opp om gode læringsprosesser og gir lærelyst? I LK20, vurderingforskriften og ny opplæringslov er medvirkning i læringsprosessen vektlagt. Hvordan kan dette se ut i praksis? Trenger vi å utfordre måten vi snakker om vurdering og læring på?

I denne episoden møter du Lars Tore Kaslegård og Arne Midtlund fra Fagerborg skole i samtale med Kathinka Blichfeldt fra Senter for livslang læring. De forteller om hvordan de jobber for å få mest mulig fokus på gode læringsprosesser, karakterdempet praksis og hvordan de jobber for å videreutvikle sin praksis. Blant annet har de lagt mer vekt på prosess enn produkt, og erfarer økt engasjement og større mulighet for elevene til å medvirke og være aktiv i egen læringsprosess.

Lenke til den tekstede utgaven av denne episoden finner du HER.

Tips til videre lytting:
Episoden er en av tre episoder fra Fagerborg om vurdering for gode læringsprosesser, og i de neste episodene får du både elev- og lederperspektiv på den samme tematikken.
 
# 100 Dialoger om læring og vurdering (2): Hvordan opplever elevene karakterdempet praksis?
# 101: Dialoger om læring og vurdering (3): Lederperspektiv på utviklingsarbeid


Tips til filmer om tematikken:

• Vurdering for gode læringsprosesser: Egil Hartberg og Kathinka Blichfeldt fra Senter for livslang læring ved Høgskolen i Innlandet, fakultet for lærerutdanning og pedagogikk i samtale om handlingsrommet i vurderingsforskriften og vurdering for gode læringsprosesser.
• Refleksjoner om medvirkning: Lærere og ledelse v/Fagerborg ungdomsskole deler sine refleksjoner rundt medvirkning og utvikling av praksis.

Podkasten er produsert av Senter for livslang læring (SELL), Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet. Episoden ble spilt inn i juni 2023.

Transcript

Copy Transcript Copied

[Automatisk tekstet av Autotekst med OpenAI Whisper V3. Kan inneholde feil.] 

Kathinka: 

Du lytter til Sellpodden, en podkast fra Senter for livslang læring. Velkommen til en ny episode. Nå har jeg tatt turen ut til Fagerborg skole, og jeg har egentlig vært her før, så det er andre gangen jeg besøker disse to lærerne som nå sitter sammen med meg i studio. Kan ikke dere presentere dere selv? 

Arne 

Jeg heter Arne Midtlund, jobber som lærer i 25 år og underviser i samfunnsfag og norsk for det meste. 

Lars Tore 

Jeg heter Lars-Tore Kaslegard, jobber i 12 år, omtrent halvparten, og underviser i den andre siden av akademia, matte- og naturfag, og så har jeg friluftsliv som valgfag. 

Kathinka: 

Jeg er her fordi jeg er nysgjerrig på hvordan dere jobber med å videreutvikle praksisen deres, og så har jeg vært her og filmet litt tidligere, så jeg vet litt om det, har jukset litt, og så tenkte jeg at dette vil jeg høre mer om, for jeg vet at dere, noe av det jeg la merke til da jeg var her sist, var at dere snakket egentlig om fokus til å gå fra produkt til prosess, og det hele, i mitt hode i hvert fall, startet med at dere tok tak i vurderingspraksisen deres. Så jeg kunne tenkt meg å høre litt, hvis vi starter, stemmer det at det er det dere har jobbet med? 

Lars Tore 

Det er i hvert fall en av tingene vi har jobbet med. Når du sier fra produkt til prosess, så er det vel det at vi prøver å finne ut måter å heller vurdere prosessen enn sluttprodukter, som har vært veldig vanlig før, at man lærer om ting, og så har man noe som skal skje etter slutt, som er det man vurderer. Så vi er litt sånn at vi prøver ut nye ting, og i hvert fall for min del så er det veldig gøy, veldig spennende, og har veldig troa på at det er fremtiden. 

Kathinka: 

En sånn utprøving eller endring av praksis, det kommer jo ikke. Hvordan starter det egentlig? Hvor oppstår behovet? Hvorfor har dere gjort det? 

Arne 

Ja. Det er vel både den fagfornyelsen som har kommet, også er det et ønske hos oss lærere om å bare videreutvikle oss, lære nye ting, teste ut ting som kan være bedre for elevenes læring. At vi har læringen til elevene i fokus, og ikke nødvendigvis en dokumentasjon av læring, men faktiske læreprosesser som skjer underveis i skoleløpet. Og som Lars sa, at vi prøver å komme litt bort fra det å bare vurdere et sluttprodukt, men også, det er mye informasjon om hvordan vi kan veilede elevene underveis i prosessen. Mye mer informasjon der kanskje enn det er i et sluttprodukt som de leverer. 

Kathinka: 

Ja, nå er vi egentlig inne i kjernen av det, for dere har hatt vurdering som overskrift over mange år på denne skolen. Altså hvordan jobber vi, hvordan er vurderingspraksisen vår, og det opplever jeg når jeg er ute og besøker mange skoler, at det er nøkkelen egentlig til ganske mange endringsprosesser. Og dette her er jo, det er langsomme prosesser, det er ting som tar tid, og dere har jo jobbet med dette i mange år nå, har dere ikke det? 

Lars Tore 

Jeg har jobbet her i tre, det blir fire år nå da, og jeg opplevde at det allerede var litt sånn jeg kom hit til, at det å ha en prøve, det var liksom sånn der, hæ, skal du ha prøve? Hvorfor skal du det? Og det gjør jo at man tvinges til å tenke annerledes enn tidligere. Da tror jeg egentlig det er mange lærere som vil bort fra den ideen der, men kanskje ikke vet helt hva man skal gjøre i stedet for. Og da trenger man kollegaer, og man trenger ledere som hjelper til med det, og som drar litt i den samme retningen. 

Kathinka: 

Men hva er galt med å ha en prøve da? Det var det jeg hørte nå at du sa, prøver, hva skal man med det? Hva er det et uttrykk for egentlig? 

Lars Tore: 

Det er kanskje ikke den beste måten å finne ut hva elevene har lært, eller hva de er i ferd med å lære. Man kan jo kontrollere et slags læringsutbytte, og prøver har mange funksjoner, men det er … Både ny læreplan, som Arne sier, krever litt en endring i det. Det er så mye mer å hente av elevenes kompetanse ved å se på hele prosessen, i stedet for å se bort ifra prosessen og se på et sluttprodukt og se hvordan det ble. Det er ikke sikkert at eleven lærer av det. 

Kathinka: 

Da er fokuset på det å vise at man har lært noe, eller sluttprodukt i stedet for læringen? 

Arne 

Jeg tenker at før, tidligere, da jeg har vært lærer i mange år, da har det ofte vært sånn at ikke hensikten direkte, men kanskje indirekte har vært å dokumentere hva elevene kan og ikke kan. Jeg synes det skiftet vi ser nå er et større fokus på hva elevene trenger veiledning på, hva de trenger å øve på, hva de kan, hvor langt de har kommet. Og det skjer enda lettere og enklere underveis i en prosess enn når du sitter der med et sluttprodukt, for det er på en måte for mange elever og for lærere også, dq er på en måte arbeidet ferdig, da går vi videre, vi starter på et nytt tema. Det er vanskelig for mange også lærere å trekke med seg den eventuelle vurderingen av et sluttprodukt inn i neste oppgave. Det er på en måte mye enklere å vurdere integrert eller underveis i prosessen nå, for da er du rett og slett bare en lærer som går og veileder elevene der de er og på det de trenger, og du får masse informasjon også underveis i den læringsprosessen på hva eleven kan, hva det de trenger, hva det de får til, hva det de trenger råd for å komme videre med. 

Kathinka: 

Ja, du var inne på det, Lars. Du sa at vi har en ledelse som støtter oss i dette, vi prøver og feiler, vi utforsker praksisene sammen, men er det sånn at vurdering er enda vanskeligere, å endre den vurderingskulturen, enn andre ting i skolen? Det er i hvert fall min antakelse. Fordi det sitter så mange vi har så mange assosiasjoner til det ordet, vi har noen forventninger. Så jeg lurer litt på, for det har helt sikkert også vært forventninger fra foreldre. Jeg vet at en av de tingene dere har gjort er å kutte karakterer også underveis, har dere ikke det? 

Lars Tore 

Der kommer den foreldreforventningen, hvordan skal de vite hvordan de ligger an, hvis de ikke får karakterer annenhver måned, minst. Den må ledelsen være med på, for det kan ikke hver enkelt lærer stå i. Det hadde jeg syntes hadde vært tungt i hvert fall, å forsvare meg overfor foresatte som jo har sin opplevelse av hva skole er, men som er utdatert. Den er jo for gammel, og de har fortalt barna sine om hvordan det kommer til å bli på ungdomsskolen bare vent til da, da blir det karakterer og så får de ikke det og så står alle og lurer på hva er dette for noe. Det er viktig at, jeg tror det er en nøkkel der at hele skolen fra topp til bunn er med på den den endringen der da hvis det er en endring. 

Arne 

Jeg kan bare skyte inn at, som Lars sier, det må en endring fra topp til bunn, og det er ofte vanskelig å få lærere... Jeg har også gått i en skole hvor det var så og så mange prøver i året, og det var nærmest et gjennomsnitt av de karakterene du fikk på prøven som ble sluttvurderingen, hele karakteren til slutt. Både å endre egen tankegang og foreldres tankegang og elevers forventninger, krever jo en sånn, at hele strukturen, at hele skolen jobber sammen i samme retning og da er det viktig å ha med seg ledelsen sånn som vi har her synes jeg. At alle jobber i samme retning og det setter seg tid til å snakke sammen og gjøre hverandre trygge faglig trygge da, på at dette er en bra måte å jobbe på. 

Kathinka: 

Ja, for hvorfor er det en bra måte å jobbe på? Hvorfor er det lurt å slutte med karakterer eller prøver, som dere også sa at dere har fått et annet syn på det? Hva er begrunnelsen egentlig? 

Arne 

Jeg tenker at når det dukker opp en karakter, da er eleven ferdig med det. Da nytter det ikke å komme med eventuelle tilbakemeldinger og vurderinger og gode råd, for da er det karakteren som trumfer tilbakemeldingen. Nå når vi jobber uten karakterer, så hører vi jo at samtalen mellom elevene er mer hvilken tilbakemelding fikk du, enn hvilken karakter fikk du, så da fortsetter jo på en måte samtalen mellom elevene også, og det er lettere å ha en samtale med elevene når det gjelder hva de skal eller bør jobbe videre med. 

Lars Tore 

Ja, så er det en stor forskjell i stressnivå, synes jeg. Altså, Jeg opplevde at elevene hadde mye høyere skuldre i større deler av året, da vi hadde masse prøver. Nå føler jeg at elevene møter lærestoffet og møter timer, og for så vidt det å jobbe mot et produkt også, med mye lavere skuldre. Det er lettere å få en sånn indre motivasjon, spille på den da. Hva har du lyst til å gjøre, hvorfor vil du gjøre det sånn her? Og da er ikke svaret at det kommer til å komme en prøve til slutt.  

Kathinka: Hva er svaret?  

Lars Tore: Det kan jo være litt forskjellig da, men det er gjerne hvis du har klart å motivere deg skikkelig, så er det jo fordi at det er gøy. Og at det er gøy å mestre ting, at det er gøy å lære ting. Og at de ser det kanskje bedre når de ikke sikter mot en karakter. At de ser at dette lærestoffet her, det ser interessant ut. Det er ikke fordi jeg må lære det, fordi jeg må øve på det til prøve, men dette ser ganske kult ut å jobbe med, og hvis vi skal lage en film om det, ja, det blir jeg med på. Det er kult. 

Arne 

Bare for å skyte inn at det er også enklere å få elever til å tørre å utfordre seg selv hvis de ikke får en karakter i enden av hvert eneste produkt. Og at det i en sånn vurderingsform som vi holder på med, at vi setter en karakter til hvert semester, for det er vi pålagt til å gjøre, da blir det mer en helhetlig vurdering av hva elevene kan eller hvor de står. Da er det også enklere å plukke opp kompetanse underveis. Det må ikke nødvendigvis være et produkt som beskriver hva elevene kan og ikke kan. Det kan også være kompetanse som dukker opp underveis i arbeidet. Noen av oss på skolen har vært på et vurderingsnettverk. Og der var det en lærer som sa at han sier til elevene sine at jeg vurderer deg hele tiden, men bare når du er god. Og det gjør at elevene tør å satse litt mer og strekke seg litt. Så er jo en del av læring det å våge å feile også. At vi ser at de tør det er en god opplevelse. 

Lars Tore 

Når man går vekk fra det å skulle vurdere et sluttprodukt, så kan man heller bruke tiden på å vurdere mer underveis, føler jeg. Jeg føler at jeg har mer tid til å gå inn og kommentere ting de holder på med. Hvis jeg skulle lage et eller annet, så er det da jeg ville hatt veiledning, mens jeg holder på å lage det. Ikke når jeg tenker at den filmen ble skikkelig bra, nå har jeg sendt den. Det er jo ikke da jeg vil ha vurderingen. 

Kathinka: 

Jeg blir veldig nysgjerrig på hva dere har i hodet når dere sier ordet vurdering, for nå har jeg mange lærere jeg har snakket med det siste med meg i hodet, og jeg vet at noen av dem er redde for å miste oversikten over elevene sine når de ikke har den dokumentasjonen eller den prøven eller det skriftlige arbeidet som de sitter inne med og skal vurdere og gi tilbakemeldinger på, og lurer på hva gjør man i stedet. Når dere snakker om vurdering nå, så lurer jeg på om dere har noe annet i hodet. Det høres ut sånn. Fordi det er så mange der ute som har så mange ulike koblinger til ordet vurdering, så jeg har lyst til å høre litt mer hva dere forbinder med det ordet, hva dere legger i det. 

Arne 

Først og fremst så tenker jeg veiledning, så jeg bruker heller ordet veiledning. Det er nesten sånn at jeg sier veiledning for læring i stedet for vurdering for læring, fordi for mange, også hos meg, så ligger det så mange konnotasjoner eller oppfatninger eller forbindelser knyttet til ordet vurdering, og det dukker nesten uten videre et mentalt bilde av en bokstavelig karakter oppi hodet mitt. Men hvis jeg tenker hele tiden veiledning, at det er hovedmålet, at læring og veiledning er mitt hovedoppdrag, så er det det jeg prøver å forstå vurdering som. 

Lars Tore 

Og jeg også synes at det der er nyttig å skille mellom veiledning og en slags dom over noe. Men så må vi jo til syvende og sist, og egentlig en gang i halvåret, gjøre en sånn dom. Jeg skjønner at lærere synes at det, for det har jeg synes har vært vanskelig. Hvordan skal jeg egentlig samle inn og dokumentere kompetanse, sånn at jeg kan sette en karakter som er ekte og rettferdig og så videre? Hvis jeg ikke skal ha et sånn system på at jeg samler inn noe fra alle som er likt for alle, og at alle hadde det på samme dagen og alle hadde den samme prøven, det er litt vanskeligere. Man trenger kanskje noen nye systemer for det.  

Kathinka: 

Kan du forklare litt hvordan du gjør det? Har du et eksempel fra praksis på hvordan disse prosessene ser ut hos deg? 

Lars Tore 

Vi bruker OneNote mye, og det som jeg har endt med, eller nå, ikke endt med, men der jeg er nå, så tenker jeg at OneNote er en slags samling av, der elevene gjør noe bra. På slutten av året, da vi er omtrent nå, så ser jeg gjennom for det første mange egenvurderinger som de har gjort, og veiledninger som jeg har gitt tilbakemeldinger underveis på ting, og for så vidt også på slutten av ting. De forventer å få en slags kommentar når de er ferdige med noe. Det ville være litt kjipt å ikke kommentere det hele tatt ett sluttprodukt på en måte. Så jeg ser gjennom ,har et slags system på det og ser gjennom det og det gir meg jo et veldig stort bilde av hvordan en elev har vist kompetanse gjennom et halvt år. Så jeg synes egentlig ikke det er så vanskelig. 

Kathinka: 

Altså det blir dokumentasjonen din på en måte, men jeg regner med at det er jo når du går rundt og snakker med elevene at du lærer aller mest om dem, eller i timene, men dette måten du liksom, og ja, hvordan var det igjen, så går du tilbake i OneNote og ser. 

Lars Tore 

Ja, også for at jeg ikke skal være for preget av sist uke. Ikke sant? Det er noe med at vi må passe på at ikke trynefaktoren er den viktigste for å sette karakter. Det er jo noe med at man skal være profesjonell oppi dette her, og det kan gjøre at jeg går glipp av ting som jeg ikke ser, og da er det trygt å ha noen sånne verktøy som har samlet opp noe skriftlig.  

Arne 

Jeg tenker også at det gjør noe med min undervisning, fordi hvis jeg skal vurdere elevene integrert som en integrert del av undervisningen, så må jeg ha elevaktive timer. De må være aktive mesteparten av tiden. Det er på en måte for min del slutt på Powerpoint-showet hvor jeg står og øser av min kunnskap, og de noterer flittig, og så testes de i det etter noen uker. Så lenge jeg for eksempel har en sånn 80-20% i hodet mitt, at jeg snakker 20% av tiden, og de er aktive og jobber sammen 80% av tiden, da frigjør jeg masse tid i klasserommet, hvor jeg kan gå rundt og snakke med elevene, og veilede, få tips om hva de plundrer med, og hjelpe dem videre. Hvis jeg får med foreldre og elever på den tankegangen og gjør dem trygge på at det fører til en mer helhetlig og mer rettferdig vurdering, så tror jeg at de synes det kan være positivt at ikke alt står og faller på dagsformen den ene dagen du har den oppsummerende ti-spørsmålsprøve i samfunnsfag. 

Kathinka: 

Du sa, Arne, at noen lærere sa at jeg vurderer deg hele tiden, men hører du med dokumentasjon, karakter, rangeringslogikken, så kan jo det føre til veldig høye skuldre. Men sier du jeg veileder deg hele tiden, jeg er ute etter å finne ut av hvor du er hele tiden, sånn at jeg kan målrette min veiledning av deg, så får det helt andre konnotasjoner. Og hvordan endrer den logikken, hvordan får elevene med på da? Hvordan tar de imot en beskjed som heter, jeg vurderer deg hele tiden. Hvordan jobber dere med elevene i det da? 

Arne 

Når det gjelder den, jeg vurderer det hele tiden, men bare når du er god, så har jeg snakket litt med klassen om det, og så prøver jeg å vise med eksempler. Da er det elevene selv som sørger for de eksemplene. I en reell undervisningssituasjon, så stopper jeg plutselig opp kanskje klassen og sier nærmest stopp, stopp, stopp, her sa denne eleven noe fantastisk, bare si det igjen, og så gjentar eleven det, og så bare, dette er jo helt, ikke sant, her bruker du det og det og det, og liksom dyrker de kommentarene, og så viser jeg da i praksis at du gir rom for feil da, så man bare liksom virkelig setter søkelyset da, virkelig sette søkelyset på de elevene som svarer godt. 

Kathinka: 

Ja, og modellere litt hva det er du ser etter å bruke det som en læringssituasjon, på en måte. Så at de skjønner hva det er jeg er ute etter, eller hva det er vi jobber mot. 

Sist jeg var her, så fikk jeg høre om noen eksempler fra timene deres, hvordan dere jobber med nettopp å få til de gode læringsprosessene der fokuset ikke nødvendigvis er produkt, men det å lære, og lære sammen. At dere har endret, noe av det som har endret seg mest i deres praksis, kan ikke du fortelle meg, Lars, har du et eksempel på hva du har gjort av endringer? Altså hvor du tar deg selv i å tenke at, oi, nå gjør jeg det på en annen måte enn før. 

Lars Tore 

Ja, i vår så hadde vi en periode hvor vi hadde om rusmidler i naturfag. Jeg ville gjerne at elevene skulle bruke det temaet for å øve på å skrive fagtekster. De fikk riktignok valget mellom å skrive tekst eller være med på en fagsamtale, fordi jeg tenker at det er ikke alle som profiterer så mye ved å bare skrive. Men veldig mange valgte å skrive en tekst. Kan skyte inn også at jeg hadde en liten økt om chat GPT i samme slengen, for å vise de hva det kan brukes til, og hva vi skal være obs på, hvordan vi eventuelt kan bruke dette på en positiv måte. Så det synes de var veldig gøy, å få lov til å jukse, som de sa. Så vi hadde litt om det, og så skulle de skrive en tekst. For meg var det viktig at jeg ikke skulle kommentere sluttproduktet. Vi ble enige om at jeg gir en veiledning underveis, rett inn i teksten i OneNote, så etter en stund skriver jeg ting. Det var ikke noen frist på det, det var sånn at nå jobber vi med dette i noen timer og så kommer du til å få kommentarer fra meg. Så jeg kunne gjøre det litt sånn når jeg hadde tid til det, og litt og litt da, kan du si. 

Jeg trenger ikke ta alle 58 elevene den torsdagen. Så det gjorde jo arbeidet for det første litt morsommere for meg og lettere for meg å gjøre, og lettere å involvere meg skikkelig i det veiledningsarbeidet. Og så ble vi enige om at elevene skulle gi medelevvurdering på sluttproduktet. Altså de skulle få en veiledning underveis, underveisvurdering av meg midt i omtrent. en eller to ganger, litt ettersom hvordan de gjorde det. Og så skulle de vurdere hverandres tekster til slutt. Jeg anonymiserte tekstene og delte de ut til motsatte klasser, sånn at de var sikre på at de ikke kunne kjenne igjen noen sine tekster. Og så fikk de et vurderingsskjema. Veldig enkelt, sånn innhold, struktur, kildebruk, andre ting. Og så jobbet de med det i en time. Leste, virkelig nærleste teksten til en medelev og skrev vurderingsskjema på en måte, skrev vurdering. 

Og det de produserte der, det visste jo ikke de på forhånd, og det visste ikke jeg heller, men når jeg så det så jeg at her er det gull. Her får de vist mye kompetanse. 

Kathinka: 

I tilbakemeldingen til de andre? 

Lars Tore 

Ja. Så når eleven skrev en tilbakemelding, så fikk den vist at jeg har skjønt hva struktur er for noe, jeg har skjønt hvordan du bør ha innledning, hvordan avslutning bør se ut, jeg har skjønt hvordan du bør vise til kilder. Her tror jeg kanskje han har brukt chat-gpt, burde ha sagt noe om det. 

Veldig mange fikk da en liten kommentar helt til slutt av meg om at medelevvurderingen din viser mer kompetanse enn teksten din selv. 

Det å skrive teksten blir en slags trening, og så ble medelevvurderingen en virkelig test på at de har fått det til, og lært noen nye ting. Det var litt overraskende for meg gjennom prosessen, at det ble sånn til slutt. Og så fikk de veldig gode tilbakemeldinger til slutt. 

Elevene skrev og skrev og skrev, så de fikk så mye tilbakemelding på tekstene sine. Jeg hadde aldri hatt tid til å skrive så mye. Det er en måte å gjøre det på. 

Kathinka: 

Da hører jeg at du sa du ble litt overrasket, og når jeg nå lytter med fagfornyelsen i ryggen, så hører jeg også, det er jo en del lærere som diskuterer nå, hvordan skal vi finne ut dette med refleksjon, hvor mye skal det være lagt vekt på produkter, fremfor det å drive kritisk refleksjon, hvor kommer det fram, og nå sier du at egentlig arbeidet med produkter, hvor de egentlig hjelper hverandre i hverandres læringsprosess og ble litt sånn medlærere for hverandre. At det ga deg et helt annet innblikk i den delen av kompetansebegrepet, hvis vi skal se hva det er vi leter etter. 

Lars Tore 

For meg var det en overraskelse over hvor mye innsikt jeg fikk i hva de faktisk hadde lært og hvordan de reflekterte over det de hadde lært når de fikk en sånn oppgave og skulle skrive en skikkelig vurdering til en medelev. Det skal jeg gjøre igjen. 

Arne 

Jeg har også god opplevelse med å bruke medelevvurdering, og det gir jo et inntrykk av hvilket metablikk elevene klarer å ha på faget. Så det gir mye god innsikt og kunnskap til oss lærere om hva de elevene trenger å øve på, hva de kan. Jeg tenkte på det med elevmedvirkning, jeg kan si noe om det. For det er jo et ord som vi bruker en del og som noen ganger jeg synes kan være litt vanskelig å få grep om det også for det er jo mye de kan medvirke til og være med på å avgjøre og bestemme. Og sånn jeg liker å jobbe med det, er at vi starter litt sånn smått og enkelt kanskje på åttende trinn, og så utvider vi det sånn gradvis i løpet av åttende, niende, og på slutten av tiende så kan vi gå helt bananas med full medvirkning på alle plan, og det tenker jeg at fagfornyelsen også gir rom for, for det er jo ikke mange læringsmål der som er så spesifikke at vi må jobbe med bestemte temaer eller på bestemte måter. Det er mye snakk om å reflektere og refleksjon kan man jo vise på mange måter for eksempel. Det kan også å reflektere rundt hvilken måte å jobbe på vil være mest gunstig for meg, hvis jeg ønsker å vise kompetanse. På mange nivåer kan elevene reflektere rundt temaet de jobber med, eller arbeidsmåtene. 

Kathinka: 

Når du nå tenker på ordet medvirkning, du startet med å si at det kan vi forstå på mange måter, og det er vanskelig å forstå. Hvordan tenker vi rundt det nå? Det er vel litt i endring også, tenker jeg. Og det å få et kanskje litt mer presist språk rundt hva snakker vi om når vi snakker om medvirkning, ulike måter å medvirke på. Jeg synes dette er veldig interessant, og lurer litt på når du da sier at i tiende klasse kan vi gå bananas, i åttende trinn, så lærer vi det. Hva trenger elevene for å være med og medvirke? Har du noen. noen eksempler på prosesser der.. altså hva er det du bestemmer og hva får elevene lov til å være med på å påvirke? 

Arne 

I åttende klasse, når de kommer fra forskjellige barneskoler for vår del inn til oss, så har de jo litt ulike bakgrunner, litt ulike erfaringer med sånne ting, så da starter vi kanskje ganske enkelt med at de får velge måte å jobbe med et tema på. Kanskje noen har lyst til å lage noe skriftlig, kanskje noen har lyst til å lage noe muntlig, kanskje noen har lyst til å lage en video. Så øver vi på det, så gjør vi det veldig enkelt, og da er det mer presentasjonsformen kanskje. Og så kan vi utvide til å for eksempel si at nå har vi et læringsmål, det er ganske åpent, hvilket tema synes klassen eller dere at vi skal jobbe med for å komme i mål med det læringsmålet. Og så kan vi utvide enda mer når de kommer opp mot tiende klasse, og på et prosjekt vi har hatt nå på slutten av tiende, så har elevene selv måttet velge mål fra læreplanen, og så har de valgt hvilket tema de kan jobbe med for å dekke det målet. Det vil si at et mål, de skulle velge minst to mål fra læreplanen. Og så skulle de finne et tema som dekker de to læringsmålene, og så skulle de også bestemme selv hvordan de skulle presentere det temaet, hvordan de skulle jobbe med det. Og da har du egentlig på en måte overtatt den gamle lærerrollen, da er elevene sånn jeg var lærer for ti år siden, når jeg gjorde den jobben. 

Kathinka: 

Hva krever det av elevene, eller hvilken reise må de være på for å komme dit? Jeg regner med at du tar dem da, eller det her, nå har jeg jukset litt for jeg snakket med deg før, men det at de skjønner faget, at de vet noe om hva er for eksempel samfunnsfaglige metoder. Så det er jo mange skritt her hvor du som lærer bestemmer eller setter retning ganske tydelig på rammene. At de har muligheten til å skjønne. Så kan du si noe om hvordan jobber du med at elevene skal skjønne hva er det viktigste i samfunnsfag? 

Arne 

Det er jo en prosess, og vi starter i 8. klasse, da starter vi enkelt. Og da har jeg som fagperson, jeg som faglærer, har oversikt over faget og de metodene som skal brukes, de målene som står i læreplanen, og de overordnede kjerneelementene i faget, de tverrfaglige emnene. Så det har jeg greie på. Og så er det bare å ta de inn i de temaene sammen, på et litt sånn overordnet nivå, litt sånn få de til å forstå hensikten med faget. I samfunnsfag snakker vi mye om årsak-virkning, vi snakker om metoder man kan bruke, det å forstå disse kjerneelementene i faget. Og så jobber vi kanskje med det som hovedoverskrifter, Og så etter hvert så tar jeg de også med inn i kompetansemålene, selv om det på ingen måte er sånn som det var i kunnskapsløftet, at man brukte det som en sånn sjekkliste. Nå er det mer at vi forholder oss til kjerneelementene, de overordnede målene, og så kommer vi inn på kompetansemålene via dem. Men du må på en måte ta elevene inn i hva er hensikten med faget, hvorfor er vi her, hva er det jeg vet om faget, og ikke holde læreplanen skjult som en sånn hemmelig tekst som ingen skal ha innsikt i. Vi har en felles forståelse av hva målet for faget er. 

Kathinka: 

Jeg møter noen elever som sier, ja, men læreren vet best, det er de som kan dette faget. Jeg kobler meg litt av å si at jeg stoler på læreren. Det tenker jeg er bra, at de har en tillit til at læreren er fagpersonen i rommet. Men hvordan får denne koblingen mellom elevens interesse og der de er i livet sitt? For jeg tenker, det er vel målet her. Er det ikke det å få økt denne motivasjonen, viljen, ønsket, nysgjerrigheten, koble det til eget liv? 

Arne 

Jeg tenker at... Jeg også er sånn, vi har jo samfunnsfag, så har vi våre temaer. Det er 1. og 2. verdenskrig, det er kald krig, og det er mange temaer som vi er vant til å være innom i faget. Hvis vi leser fagplanen, den nye fagplanen nøye, så er det to temaer i samfunnsfag som vi må innom, men resten er egentlig ganske åpent. Så det er mulig for elevene å medvirke i langt større grad, og det gjør det mer spennende for meg som lærer også, i det litt åpne prosjektet jeg fortalte om i stad. Der elevene kunne velge kompetansemål selv, og der de skulle velge framgangsmål og presentasjonsform og alt, Så fikk jeg spørsmål fra en elev om, kan jeg si litt om vikingtida, for jeg har lyst til å koble det til noen av disse læringsmålene. Og da er jeg vant til å tenke at vikingtida, det ble du ferdig med på barneskolen, så det kan vi ikke jobbe med på ungdomstrinnet. Men da er det mye mer interessant for meg som lærer å høre hvordan er det den eleven har tenkt å koble det sammen. Og da får jeg litt sånn som Lars nevnte i et annet eksempel at da ser jeg liksom den overordnede kompetansen eleven prøver å vise da. 

Kathinka: 

Og da tar du jo egentlig også med elevene inn i å planlegge sin egen læringsreise, eller det å vise, nå helt på slutten av tiende trinn, å vise kompetansen sin og oppsummere litt. Du snakket litt om det, det å ta med elevene på det å være med i læringsprosessen gjennom å gi hverandre tilbakemeldinger. Hvis vi kobler det, det handler jo om å medvirke i egen læringsprosess. Hvordan tenker du om det å planlegge, eller hva gjør du annerledes nå med tanke på medvirkning i den hele læringsprosessen og det å planlegge? Er det noe du har endret sånn tydelig? 

Lars Tore 

Ja, nå har ikke jeg gått så bananas som Arne her, men jeg blir veldig inspirert av å høre på det, og det sier meg noe om hvordan lærerrollen har endret seg og er i ferd med å endre seg. Vi er nødt til å tenke helt annerledes, helt frem til at du kan si til elevene at du kan velge kompetansemål. Det ville jo vært helt utenkelig for ti år siden. Og på veien der så er det på en måte mange steg, tror jeg, og mange ting man kan spørre elever om, og som man faktisk bør spørre dem om, og som de kan være med å bestemme. Og de trenger jo mye veiledning på de prosessene også. Sånn som Arne sier at man begynner forsiktig i åttende klasse. Og man bør kanskje ikke, hvis man ikke har gjort det i det hele tatt, bare hoppe rett til slutten. Men det å for eksempel lure på hvordan elevene har lyst til å bli vurdert, hvordan de har lyst til å jobbe, og faktisk lure på det, faktisk spørre de oppriktig og la de jobbe med det. Ikke bare spørre kjapt ut i klassen, men bruk en økt på det. Nå skal vi jobbe med, et eller annet tenker jeg at de skal jobbe med, og så faktisk lurer på hvordan er det dere vil jobbe med det, hvordan er det dere vil bli vurdert. Og det arbeidet i seg selv bereder grunnen for mye motivasjon og mye lærelyst hos elevene, når de har fått være med å bestemme litt fra starten. 

Kathinka: 

Men hva med alle de gode erfaringene du har i hodet som du har lyst til å ta med deg inn og gjennomføre med elevene? Jeg er helt sikker på at du har noen opplegg som du tenker at dette skal jeg gjøre når vi kommer halvveis ut i niende trinn, for det pleier å funke. 

Lars Tore 

Ja, men enten så må du bare tenke at det er en svunnen tid, eller så vil sånne muligheter åpne seg likevel. Elever tar ofte veldig riktige valg i forhold til læreplanen også. Jeg klarer å få det til å passe ganske ofte hvis jeg vet at det funker. Det har jeg prøvd før, og jeg vet det funker. Jeg kan gjøre litt med det for å få det til å passe. Men det må ikke være førsteprioritet. Min førsteprioritet må være hva lærer elevene av dette er, hvordan skal de lære det, og la de være med på den prosessen. Det er både spennende og givende for meg som lærer, men det er også, tror jeg, en viktig motivasjonsfaktor for elevene. 

Arne 

Bare tenkte på at i læreplanene så er det jo mange flere mål enn akkurat det som går på temaer, så det kan jo være et tilfelle hvor vi gir et tema, og da bruker jeg samfunnsfag igjen, og så skal elevene bruke samfunnsfaglige metoder, så er det det de velger og  finner ut av, ikke temaet. Så vi som lærer er jo vant til å ha litt oversikt og styring på alt, og det forstår jeg veldig godt, og det liker jo jeg også. Men i hvert fall noen ganger åpne opp for litt sånn kreative rom, så kan det bli spennende for alle. 

Kathinka: 

Og nå, jeg håper også at jeg får en prat med noen av elevene deres, for å høre litt hva de tenker om å gå på skolen her, og hvordan de, hvilke tanker de har om hvordan de lærer best, og hva som motiverer. Men når vi nå skal inn i et nytt skoleår, hvordan tenker dere rundt planlegging da, for å slippe elevstemmen til? Hva har endret seg i det store bildet på det å planlegge? For det er ganske vanlig, du nevnte temaer og metoder i hvert fall. Da jeg var lærer og da jeg var rektor, så hadde vi veldig sånn, dette skal inn i årsplanen, dette må være ferdig før sommeren eller når vi starter opp et nytt skoleår. Og så ble på en måte medvirkningen mer i enkelttimene rundt det som allerede var fastlagt. Men hvordan tenker dere, hva ønsker dere å få til nå i neste skoleår med tanke på planlegging? Hvor mye har dette å si for planlegging?  

Lars Tore 

Jeg tror vi får litt hjelp av læreplanen gjennom at det er kjerneelementer som bør styre i stedet for kompetansemål. Sånn som i matte, som jeg ikke har snakket så mye om nå, så har vi jobbet ganske systematisk med det, og hatt kjerneelementer som overskrifter for årene, eller for de tre forskjellige årene. Og så diskuterer vi nå om de trenger å bli litt bedre på kommunikasjon og argumentasjon. Da kanskje vi skal kjøre et opplegg om det. 

Kathinka: 

At dere setter de store linjene, og så er det rom for elevene til å medvirke inn under det, eller være aktive i egen læringsprosess i det. 

Lars Tore 

Under det igjen, på en måte. 

Arne 

Så tenker jeg at det er en prosess som tar tid, for det er jo fortsatt sånn at vi har, i hvert fall jeg, har disse temaene i bakhodet. Jeg har gjort det mange runder, og det sitter litt i ryggmargen. Men i hvert fall det å åpne opp for alternative muligheter og løsninger underveis, og så se mer på kjerneelementer. Prøve å åpne opp litt, og så er vi ganske gode på, synes jeg, her på huset til å dele med hverandre og jobbe i faggrupper og dele opplegg og ideer med hverandre og fortelle hva som har fungert godt. Det er viktig.  

Kathinka:  

Nydelig. Hvis noen hører på dette og tenker at oi, de tenker veldig annerledes enn oss rundt både det med medvirkning og det med vurdering, har dere noen tips til andre lærere i et nytt skoleår og tenker at ok, jeg skal utfordre praksisen min litt  

Lars Tore:  

Tørr å miste kontroll. Det er kanskje litt tungt og vanskelig, men du kommer til å se at det ikke gjør noe. 

Arne 

Tør å miste kontrollen og snakk med hverandre, del erfaringer og få med ledelsen hvis ikke ledelsen allerede er inne på det sporet her. 

Kathinka: 

Og i en annen episode av Sellpodden skal dere få høre hva ledelsen på Fagerborg skole tenker om det som har skjedd av utvikling de siste årene. Veldig gøy å snakke med dere. Jeg håper vi kan ta en prat igjen når det har gått enda litt lengre tid, og høre hvor dere er i både tanker om praksis og utviklingsprosessene deres. 

Arne 

Takk, det var hyggelig. 

Lars Tore Takk for det.