#129 Musikkfaget basert på musikkens grunnelementer

Musikkfaget er et relativt lite fag i ungdomsskolen (83 timer). Samtidig er det et praktisk fag der elevene skal få opplevelser og muligheter til å utforske musikk på ulike måter. Både timetallet og tilgang på instrumenter kan derfor oppleves som utfordrende ved mange skoler.

Musikklærer Erik Toth ved Norges Realfagsungdomsskole forteller i denne episoden om hvordan han har lagt opp musikkundervisningen rundt musikkens grunnelementer, blant annet gjennom instrumentene Boomwhackers og digitale minikeyboards. Du møter han i samtale med Kjell Evensen fra Universitetet i Innlandet. 

Dette er episode 3 av 3 i en miniserie av podcaster spilt inn på Norges Realfagsungdomsskole.

Tekstet utgave av denne episoden finner du HER (kommer) ved å trykke på fanen Transcript. 

Podkasten er produsert av Senter for livslang læring (SELL), Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Innlandet

Transcript

Du lytter til Sellpodden, en podkast fra Senter for livslang læring. 

Deltagere: Kjell Evensen, Erik Toth 

Kjell: 
Jeg er fortsatt på Norges realfagsungdomsskole, og i denne episoden skal vi få høre fra musikklærer Erik hvordan han har jobba med faget her på skolen. Gjennom partnerskapet med INN så har jeg fulgt skolen ganske tett det siste året, og da er jo du en av de jeg har blitt kjent med, Erik. Vil du fortelle litt hvem du er? 

Erik: 
Det kan jeg godt gjøre. Jeg heter da Erik. Har jobba her på skolen i ja, fire år kanskje, og som lærer i ti år nå. Så har jeg hatt musikk gjennom hele det løpet med tiårsundervisning. Først på barneskolen, og så nå på ungdomsskolen. 

Kjell: 
Og denne episoden tenkte jeg skulle handle om musikkundervisningen, da. Hva er det aller viktigste med musikken, tenker du? 

Erik:  
For meg så er det aller viktigste at elevene får oppleve musikk på ulike måter. Altså, én ting er jo opplevelsen av musikk gjennom å lytte til, men det å eksperimentere, utforske, spille sammen, skape, komponere, er for meg det viktigste, da. 

Og det er jo typisk sånn at hvis de skal få til det, så er det en del verktøy de trenger. Både rene spilleferdigheter, men også en viss forståelse av hva musikk er. Og hva ulike former for musikk kan være, da. 

Kjell: 
Så det er ikke snakk om å bare gå rett på og utforske noe hele tida, da? 

Erik: 
Det er vanskelig å utforske noe hvis du ikke vet hva du leter etter. Her på skolen har vi gjort et ekstra fokus i tre sjangere, som er pop, blues og hiphop. 

Og da snakker vi jo ... Vi må jo snakke en del om hva de tre sjangerne innebærer. Hvor det kommer fra kulturen rundt, for at de skal ha en forståelse for det, da. For det er jo først da de kan begynne å utforske hva det egentlig betyr. Sett en gruppe på fem elever til å begynne å spille blues uten at de har noen forståelse for det på forhånd, så blir det ikke blues, da. 

Kjell:  
Kan du beskrive hvordan musikkopplæringen er organisert her, hvordan ser det ut? 

Erik: 
Vi har fulle klasser, for det første. Nå er vi på en skole med relativt pliktoppfyllende elever, skal sies, så det går i utgangspunktet ganske greit. 

Vi har ett musikkrom, men veldig begrensa arealer ellers. Så jeg plager livet ut av alle andre lærere på skolen her, med f.eks. kroppsrytmer og stomp og ditt og datt, elektriske instrumenter. 

Vi har et relativt godt utgangspunkt med hvilke instrumenter vi har. Vi har bl.a. klassesett med digitale pianoer, midi-keyboards. Vi har et halvt klassesett på gitarer. Vi har drøssevis med Boomwackers. Og så har vi jo ... Eller elevene har PC, så da har vi mulighet til å drive med en del digital musikkproduksjon i tillegg, da. Men de gitarene og pianoene, de er gull verdt for meg, da. 

Kjell: 
Ja, og da har du full klasse i musikk hver gang, da. 

Erik: 
Ja, stemmer. Så hos oss så har vi all musikken på åttende trinn. Så det vil si to timer i uka. 

Vi har eksperimentert med litt andre typer måter å gjøre det på tidligere, da. For eksempel åttende og niende trinn med én time i uka hvert av årene. Men opplevelsen ble at én time, det er så vidt tid til å finne gitaren før du må pakke ned igjen. Så da gikk vi for en løsning med to timer i uka på åttende. 

Som kan så klart være litt utfordrende, de er unge, og det må jeg jo ta høyde for når jeg skal for eksempel sette standpunkt på dem, da. For det blir jo standpunktsfag i åttende klasse. Da må jeg ta modningsgraden deres litt, jeg må ta høyde for modningsgraden deres da. 

Kjell: 
Ja, for hvis de ville fått to år på seg, så ville de jo hatt det ... Selv om de kanskje ikke hadde undervisning, så ville de på en måte hatt en bedre modning uansett. 

Erik:  
Ja, altså ... Det er litt sånn sett fra to sider. Hvis de hadde hatt to år på seg, så hadde de hatt den modningen. Litt mer, i hvert fall. Men samtidig så hadde de fått en mindre tett oppfølging fra meg. Vi kunne gjort mindre dyptgående aktiviteter, og jeg tror at ... Det vi hadde jobba med i åttende klasse, hadde vi måttet reparere til niende klasse likevel. Så jeg tenker den komprimerte tiden kanskje er positivt. 

Det beste hadde så klart vært å ha to timer i uka på tiende klasse. Men da er det mye annet som skal være standpunktfokus, for å si det sånn. 

Kjell: 
Så er det vel en tendens til at alle fag gjerne skulle hatt flere timer, da. 

Erik: 
Absolutt. 

Kjell: 
Men hvis du skal fortelle litt om hvordan musikkundervisningen er organisert, da. Hvordan prioriterer du progresjon i timene dine og opplegget ditt? 

Erik: 
Det jeg har hatt hovedfokus på de siste årene, det er å organisere musikkundervisningen gjennom musikalske grunnelementer. 

Og jeg har ikke noen definitiv liste på hva de musikalske grunnelementene er, men ting som puls, rytme, form, tempo, harmoni, melodi og dynamikk er de jeg har fokusert på disse to siste årene. Og så prøver jeg da å lage en rød tråd gjennom fra starten av åttende klasse, der vi starter med puls og rytme. 

Da gjør vi ofte f.eks. kroppsrytmer, enten bare med kroppen, eller introduserer instrumenter som boomwackers og kopper, f.eks. med The Cup Song, som ble populær gjennom filmen Pitch Perfect. Så vi starter der. Da snakker vi ofte mye om ulike funksjoner med musikk. Videre til at vi jobber f.eks. med akkorder, harmonisering og melodier gjennom popmusikkprosjekt, der vi ofte bruker gitar og piano. 

Videre over til samspill og form, der vi jobber i blues. Så skal de spille sammen og komponere sin egen blues ut fra gitt sjangertrekk og kriterier. Og så avslutter vi med en relativt fri komposisjonsoppgave innenfor hiphop. Der målet er at de skal greie å bruke flest mulig av de musikalske grunnelementene inn i sin egen komposisjon. Så det er på en måte ... Ja. Forenklet fortalt hvordan årsplanen kanskje ser ut, da. 

Kjell: 
Så da bygger du opp mot den frie oppgaven til slutt, da? 

Erik: 
Stemmer. Så det er på en måte ... Hvis man skulle introdusert alle disse musikalske grunnelementene samtidig, så er det sikkert noen som hadde greid det, gitt at man har noe spillebakgrunn fra før, enten fra korps eller andre instrumenter. Men for de fleste så ville det vært å spise en elefant i en bit. Så man må stykke det litt opp, og så underveis jobbe med hvordan disse elementene henger sammen, og til slutt ha muligheten til å prøve å sette sammen alle de ulike bitene til en hel greie. 

Kjell: 
Er det sånn at elevene vet om den fra start, og hvordan prosessen skal gå fram til det siste prosjektet? 

Erik: 
Ikke den totale prosessen, for det vil for mange virke litt avskremmende. Men de blir fort innforstått med at disse musikalske grunnelementene og dette med kulturen rundt musikken har en sammenheng. Det at vi prøver å kombinere ulike ting vi lærer, og prøve på nye ting gjennom å kombinere to kjente for å få en ukjent. 

Eksempel på det kan være at de får først en oppgave i å lage en enkel kroppsrytme i grupper på f.eks. fire til fem, og så møtes vi felles. Alle gruppene viser hverandre sine kroppsrytmer, og så får de en muntlig tilbakemelding av meg eller av medelever. Og så får de en ny ting de må implementere oppå det. Skal de legge til f.eks. et nytt grunnelement, eller noe som skaper mer variasjon i det de har lagd? Da får de på en måte den følelsen av at her er det noe som bygger videre på noe som har vært fra før. 

Kjell: 
Det er på en måte ikke sånn at temaene avsluttes, da? 

Erik:  
Ikke egentlig. Vi starter jo med veldig stort fokus på puls og rytme gjennom kroppsrytmer. Litt notelære osv. Og for noen så er det hovedfokus for øving gjennom hele løpet. Det er ikke gitt at alle på en måte opplever total mestring gjennom det. Mens andre får det til fort og trenger ytterligere utfordringer, da. 

Så har jeg litt inntrykk av at i musikkundervisningen på en del skoler så kreves det nesten at du kan spille instrument fra før for å kunne oppnå en god karakter, da. Jeg tenker at musikk og gym, eller kroppsøving, har litt i felles der. Kan du løpe fort, så får du god karakter. Kan du spille fotball, så får du god karakter. Kan du spille gitar. Men det er jo strengt tatt ikke det som er kompetansen som letes etter gjennom læreplanen, spør du meg. 

Jeg tenker heller at kompetansen som ses etter, er evnen til å utforske og eksperimentere og bruke de forutsetningene du har, da. Men man skal jo heller ikke stikke under en stol at det er lettere å eksperimentere hvis du har litt erfaring fra før. 

Men det gjelder jo for så vidt alle fag. Hvis du er veldig interessert i matte, og jobber mye med matte hjemme, så vil du ha en fordel når du kommer på skolen. Men hvis man korter ned musikkfaget bare til å handle om hvor flink du er på instrumenter, så har du etter min mening kanskje ikke oppfylt det læreplanen spør om. Det er på en måte det ene målet som sier noe om at du skal kunne spille musikk ... Et variert repertoar av musikk. 

Kjell: 
Da beskrives det jo ikke hvilken kvalitet du skal spille det med heller, da, og det vil jo kanskje være urimelig at en 13-åring skal lære seg flere instrumenter flytende i løpet av den tida? 

Erik: 
Absolutt. Det er relativt urimelig å tenke at de skal. Så jeg kan jo involvere andre ting enn instrumenter så klart også. Men for noen så har de et utgangspunkt der de kan en del fra før. For andre så starter de på null når de kommer på ungdomsskolen. De kommer hit med veldig varierende grunnlag, da. 

Kjell: 
Da høres det ut som en utfordring hvis de på en måte begynner å utforske for tidlig i prosessen, da? 

Erik: 
De må holde seg ... Altså, man trenger en del faste rammer når man skal gjøre det. Å si til en gruppe med elever at nå skal du lage en kroppsrytme, så er det veldig mange ukjente faktorer som de ikke nødvendigvis greier å ta stilling til. 

Hvor lenge f.eks. skal den vare? Og skal jeg gi svaret mitt i takter eller sekunder? Det er en del begreper, en del språk, det er en del ting som må jobbes med. For at når vi skal komme oss til slutten av året, der de skal uttrykke sin totale kompetanse, så ... Ja. Det er viktig å passe på at man har med alle fra starten. 

Kjell: 
Jeg lurer litt på det med elevmedvirkning òg. Hvordan får dine elever medvirke i undervisninga og vurderinga, da? 

Erik: 
Ja, til en viss grad. Litt avhengig av hvordan man definerer medvirkning. Jeg har en relativt åpen ... Altså jeg fokuserer på veldig åpne oppgaver. Og de får stor medvirkning i hvordan de ønsker å jobbe med oppgavene. 

Hva slags type løsninger de ønsker å finne, og hva slags type verktøy de ønsker å bruke for å gi en besvarelse. Så f.eks. kan en oppgave være at de får fri tilgang til alle de instrumentene vi har på skolen. Og så får de f.eks. noen akkorder, noe tekst, noe rytmenoter, noe Boomwacker-instruksjoner. Og så velger de selv hvilke instrumenter de ønsker å bruke og ikke bruke. Da pleier jeg å sette færre elever på gruppa enn det jeg har instrumenter til. Så hvis jeg har mulighet til å gi dem seks forskjellige instrumenter, så setter jeg gjerne fire på gruppa, for da må de ta et aktivt valg. 

Men medvirkning i form av hva rammeverket skal være, det er det mindre av. Det kunne jeg kanskje gjort mer av gitt at elevene var litt eldre. Men i 8. klasse så er det fortsatt på en måte de færreste som er helt modne nok til å se spillerommet, da. Og erfaringsmessig så er noen ganger forslagene som kommer da, blitt litt for snevre. Men det er klart at det kan variere stort fra klasse til klasse. 

Kjell: 
Ja, men du må jo også ha, eller du har jo oversikt over hva elevene skal kunne til slutt, og det er jo ikke lett for en elev å ha den forståelsen, verken for hva du skal kunne til slutt, eller hvordan det er hensiktsmessig å komme seg dit? 

Erik: 
Ja, absolutt, og spesielt i et fag som, la oss si, er litt diffust i hvordan læreplanen uttrykker hva kompetanse er, da. Det er liksom ikke helt gitt at lærere leser læreplanen helt likt, og i hvert fall ikke da at elevene skal få en læreplanforståelse som skal til for å se hvordan man kan jobbe med kompetanse. Da hadde du gjort det, hadde du vært på høy måloppnåelse uansett. Da er du høyt der oppe i forståelsen. 

Kjell: 
Det jeg hører på når du forteller og når jeg har fulgt med litt, er at du har en god forståelse for hvilken slutt kompetanse elevene skal utvikle. Og som du sier, så kan læreplanen ikke gi svarene på hvordan den kompetansen ser ut. Men her har du jo gjort en jobb med å tenke sjøl på hva det kan være? 

Erik: 
Min subjektive måte å gjøre det på kan være veldig forskjellig fra en annen musikklærers måte å gjøre det på. Så betyr ikke det at min måte er bedre eller dårligere, men annerledes. For den kompetansen uttrykt er ... Det finnes et tolkningsrom her, da. 

Og jeg tenker at jeg har valgt å gjøre det på en gitt måte som passer min stil som lærer, og hvilke kompetanser jeg sitter med, og hva jeg er komfortabel med å undervise i. Og så vil nok andre gjøre det på en helt annen måte, og det er helt greit, tenker jeg da. Hvis ikke det er et såpass bredt fag at det er vanskelig å krympe det inn til noe helt eksakt. 

Kjell: 
Så det ville vært problematisk å si at alle må spille gitar, for eksempel? 

Erik: 
Ja. Det er klønete. Det er som den klassiske tegneserien av fem dyr som skal ha siste eksamen sin, og så er det å klatre opp et tre, så ligger det en fisk i bolla der, liksom. Det er ikke gitt at det er en god vurderingsform for alle. 

Kjell: 
Du får liksom ikke tilgang til elevens kompetanse, da? 

Erik:  
Nei, ikke i det hele tatt. Altså gitt ... Eller eksempelet fra i år, da, så hadde jeg en elev som sliter en del med fingerstilling, stive fingre. Det er ikke så viktig for meg hvorfor det er tilfellet, men det gjorde en ekstra utfordring med å spille gitar, da. 

Og det er klart at hun var jo med på opplegget og øvde seg på gitar og jobba med det vi skulle gjøre allikevel, men at jeg skulle vekta, eller at jeg skulle bedømt hennes kompetanse alene basert på da hennes evne til å spille gitar, hadde vært veldig urettferdig, når det hun kan, det er jo å spille trompet kjempebra. Det får hun dritbra til, og det er jo like mye en ... Altså, like mye vist kompetanse gjennom å spille et annet instrument som gitar. Jeg tenker at man må ta høyde for elevenes utgangspunkt.  

Kjell: 
En del av kompetansen er jo å anvende det du har lært, i nye situasjoner. Eller i andre situasjoner. Også å tenke kritisk rundt hvordan du anvender det. Og det kan du jo gjøre uavhengig av instrument? 

Erik: 
Ja, absolutt. Og dette er jo en av grunnene til at jeg velger å fokusere mer på disse musikalske grunnelementene fremfor å fokusere på hvor gode de skal bli på gitar. 

Med de musikalske grunnelementene som bakteppe er det ikke gitt at jeg skal bruke det eller det eller det instrumentet. Eller at vi skal være innom denne eller denne sjangeren. De musikalske grunnelementene er ingrediensene til musikk. Og så kan man bruke dem og kombinere dem på ulike måter. Noen ganger baker noen bolle, andre ganger baker noen kake. Og begge to er bra. 

Kjell: 
Men opplever du da at det er vanskelig å gjøre en sluttvurdering i faget? 

Erik: 
Det er jo det. Det er ikke et lett fag å vurdere, fordi elevene har jo så klart et behov for tydelighet, trygghet, sikkerhet. Og underveis så har de jo et kjempestort behov for å vite eksakt hva skal jeg gjøre for å bli bedre i faget. Og med et praktisk-estetisk fag så er det ikke alltid gitt at jeg greier å få til det på best mulig måte. 

Kjell: 
Vanskelig å konkretisere hvordan kompetanse ser ut? 

Erik:  
Kjempevanskelig. Prøv å fortelle noen som ikke har noe rytmesans, om at du bommer på puls. Det er som å prøve å fortelle noen som ikke skjønner drøfting, hva drøfting er. Du trenger det for å forstå det. Og da er det jo vanskelig å gi en veldig pinpointa feedback, da. 

Kjell: 
Det er det. Det er krevende å pakke ut kompetansen for seg sjøl, selv om man er kompetent som lærer. Og så er det enda mer krevende for elever å forstå det, eller at man kommuniserer til elevene hvordan kvalitet ser ut. 

Erik:  
Ja, absolutt. Og her tror jeg er en av de tingene som ofte er en fallgruve i musikkfaget. 

Fordi ... Tidligere pleide jeg å kjøre litt mer sånn kanskje litt mer ortodoks musikkundervisning, der vi fokuserte mye mer på spilleferdigheter. Vi satt og pugga akkorder, og så øvde vi oss på sanger sammen, enten i små grupper eller som hel klasse, der jeg gikk rundt og ga veldig mye instrukser om spilling, om teknikk osv. Og det er jo ikke til å stikke under en stol at de ble flinkere på gitar av at jeg gjorde det. Men da har jeg på en måte begrensa musikkfaget inn til å bli flink på gitar, da. Og det blir jo heller ikke helt riktig, og det blir urettferdig for f.eks. den eleven jeg nevnte i stad, som ikke nødvendigvis har utgangspunktet som skal til for å bli flink på det, men kanskje et kjempebra utgangspunkt for å bli flink på noe annet. 

Og da har jo jeg som lærer gjort den feilen at jeg lar mitt utgangspunkt begrense elevene mine. Og det er jo ikke helt bra. Da tar jeg fra dem muligheten til å vise kompetanse. 

Kjell: 
Ja, og så blir det også en balansegang opp mot hvilke rammer du har. For du vil ikke begrense elevens mulighet til å uttrykke kompetansen sin. Men du har bare de instrumentene og de rommene og den klassestørrelsen du har som gjør at det er jo ikke fritt valg. 

Erik: 
Nei, det er absolutt ikke. 

Det er der kanskje fag som kroppsøving, musikk, kunst, håndverk, mat og helse skiller seg litt fra andre typer fag, med at vi har en del flere rammer ut fra hva slags utstyr man trenger og tilgjengelighet for rom. Og det kan variere så utrolig fra skole til skole. Bare budsjettet man får til å kjøpe inn musikkutstyr ... Det er sikkert skoler der ute som ikke har pussa opp gitarene siden 19 pil og bue. Og det er klart at det er litt fint å ha utstyr som funker. 

Kjell: 
Ja, de pianoene ... Du har de digitale pianoene? De vil du anbefale, da? 

Erik: 
Jeg tenker jo at det man trenger, er noe som ...Kan spilles på uten at instrumentet blir en hindring til utvikling. Det her er på ingen måte noen perfekte pianoer. Det er pianoer med 49 tangenter. De er ganske små. De har ikke innebygd høyttaler, så de må kobles inn til en PC. Og det er mye som skal være på plass for at de funker. Men når elevene har det på plass, så er de fryktelig anvendelige, da. Så ja, digitale pianoer er helt supert å ha. 

Kjell:  
Er kostnaden stor på de? 

Erik:  
Ja, vil du ha før eller etter moms? For en skole rundt 800-900 kroner per stykk. 

Kjell:  
Så et klassesett. Det er jo en del, da. Kunne man klart seg med halvt klasse? 

Erik: 
Man kan. Det går fint an å jobbe sammen. Ofte så gjør vi det. For det er en styrke å kunne sitte to og to og gi hverandre tilbakemeldinger og feedback. Fordrer så klart at man har elever som greier å la hverandre spille. Det er ikke alltid man har det. Men det er for så vidt en god idé. 

Litt utfordring her er at man trenger noen som tar vare på instrumentene. Instrumenter blir fort ødelagt hvis de ikke behandles riktig. Så her ... Man trenger på en måte litt sånn primusmotor som tar ansvar for musikkbasen, og som passer på utstyrer og holder i det.  

Kjell: 
Og en del av det du gjør på piano, det kan du også gjøre digitalt, da? 

Erik:  
Ja, man kan det. Så for eksempel, hvis du har en iPad, som mange skoler i f.eks. Bærum har, mange steder i landet, så har du Garageband. Og det er jo mulig å sitte og spille piano via det på skjermen. Ikke ideelt, men det er mulig. Men det åpner ganske mange flere muligheter hvis du faktisk har et fysisk instrument foran deg. Men som sagt i stad, da ... Så det at man ikke fokuserer så mye på instrumentferdighetene, men heller på de musikalske grunnelementene, gjør jo at man kan være mer kreativ med det. Man trenger ikke gitarer, pianoer osv. 

Jeg syns det er mye morsommere med, men man kan komme seg unna å få pakka ut all den kompetansen til musikkfaget med bare det du finner rundt deg. Læreplanene beskriver ikke instrumentene du skal bruke. 

Kjell: 
Det høres ut som at du har en veldig god grunnforståelse for hvilken kompetanse elevene skal utvikle. Dermed får du større handlingsrom sjøl, og elevene får også et større handlingsrom. 

Erik: 
Jeg håper i hvert fall det. Det blir jo alltid sånn, nå kommer vi til slutten av året. Over sommerferien kommer jeg sikkert til å få en liten a-ha-opplevelse med alt jeg ikke gjorde riktig dette året, og så begynner man ikke nødvendigvis på nytt, men man forkaster 20 % av de dårligste tankene man hadde, og så prøver man å supplere med noe friskt og nytt. 

Så vi får se ... Nå er jeg helt på slutten, akkurat satt standpunkt, føler meg egentlig veldig fornøyd med det, og så får vi se i løpet av sommeren om jeg er like fornøyd etter som jeg var før. 

Kjell: 
Og til høsten igjen så har du i hvert fall instrumentene fra starten av året, så det blir en forbedring. 

Erik: 
Det er veldig fint. 

Kjell: 
Tusen takk skal du ha, Eirik, for at du delte erfaringene dine med oss. 

Erik: 
Ja, takk for at jeg fikk komme.