Ledertips med Alexander Haneng
Praktiske tips for å bli en bedre leder. Er du en leder eller toppleder i dag? Eller kanskje du aspirerer til å bli det? I denne podcasten intervjuer Alexander Haneng ledere og eksperter og gir deg praktiske tips til hvordan bli en bedre leder.
Ledertips med Alexander Haneng
17: Hvordan kommunisere bedre skriftlig som leder med Christine Calvert
Use Left/Right to seek, Home/End to jump to start or end. Hold shift to jump forward or backward.
Dette er en spesialepisode som ble strømmet live via Facebook Live og LinkedIn Live. Om du ønsker å se videoutgaven kan du gå her. Tema er hvordan vi som ledere kan kommunisere bedre skriftlig, og med meg har jeg Norges eneste tekstdoktor. Christine Calvert.
I denne episoden:
- Hvordan kan vi kommuniserer bedre?
- Er rettskrivning så nøye da?
- Skal man alltid bruke deg/du?
- Hva er AIDA modellen, og hvordan bruker vi den?
- Må vi kommunisere mer nå under pandemien?
- Hvorfor feiler 95% av hjemmesider?
- Hvorfor er "løsning" et dårlig ord?
- Bilens kjennetegn eller registreringsnummer?
Du finner Christine Calvert på Tekstdoktor.no
Hei og velkommen til Ledertips. Dette er en spesialepisode som ble spilt inn live på Facebook Live og LinkedIn Live med Christine Kalvert, også kjent som tekstdoktor. Tema er hvordan kommunisere bedre skriftlig som leder. Hei og velkommen til Ledertips med Alexander Haneng. I denne podcastserien vil vi intervjue kjente eksperter og ledere for å lære deres tips til hvordan du kan bli en bedre leder. Følg med.
UNKNOWNMusikk
SPEAKER_01Da skal vi være live, Kristine.
SPEAKER_00Ja!
SPEAKER_01Så håper jeg vi får noen kommentarer som kommer opp her, så vi ser at det er noen som ser på. Det var
SPEAKER_00tydelig. Da er vi klare å litt produktplassere. Ja, vi har sponset. Tina er
SPEAKER_01veldig glad i meg, så det er bare å kola. Jeg sier ikke nei takk til meg, kola. Men, velkommen til LederTips. Tusen takk. Du er jo Norges første eneste tekstdoktor. Hva er en tekstdoktor? Jeg synes det er så koselig å si første,
SPEAKER_00men jeg vet ikke
SPEAKER_01om
SPEAKER_00jeg er første tekstdoktor, er det er jo firmanavnet mitt, og jeg har mye skrivekurs og kurs om kommunikasjon og førstintrykk, alt egentlig innenfor kommunikasjon. For næringslivet, privat, offentlig og studenter og egentlig alt som orker å høre på meg, tror
SPEAKER_01jeg. Ja, du har i hvert fall nok jobb. Det er jo ganske mye dårlig språk og forvirrende meldinger og dårlig budskap. Ja, det
SPEAKER_00er sant. Jeg blir ikke arbeidsledig med det første. Og vi er faktisk ikke så mange i Norge som har akkurat den type kurs. Så hvis som holder på med skrivekurs, pleier å sende litt sånn business frem og tilbake til hverandre. Har du mulighet til å ta den her?
UNKNOWNJa, ja, det høres ut.
SPEAKER_00Ove Dahl, Nino Furu, og aller mye andre hyggelige mennesker.
SPEAKER_01Høres ut med en hyggelig klubb.
SPEAKER_00Det er en veldig hyggelig klubb.
SPEAKER_01Bare nøye på hva du skriver for tekstmeldingen, da. Så ikke slurve med språk.
SPEAKER_00Ja, og message. Og faktisk holder jeg på å skrive bok. Det tenkte jeg ikke på å skrive bok sammen med Ove Dahl, akkurat nå. Som heter Skriv godt blir forstått. Og da sitter vi og skriver i harver over hverandres tekst i samme Google-dokument Så det er første gang jeg virkelig sitter og samskriver med noen. Og da handler det jo om god skriving, komme i gang, skrivprosessen, ja, den type ting.
SPEAKER_01Så vi kan konkludere med at du er veldig opptatt av skriftlig kommunikasjon.
SPEAKER_00Ja, og muntlig. Jeg er ikke like flink muntlig som skriftlig, men jeg synes jo kommunikasjonen i det, helt tatt. Og ord, ord er jo så gøy.
SPEAKER_01Det er det.
SPEAKER_00Og komma, komma er kjempegøy. Jeg har en bok på nattbordet som heter Komma, og det er sånn folk mener, er du vilt gæren, men det er jo å komme er veldig vanskelig, så vi kan alle... Vi får
SPEAKER_01en egen episode
SPEAKER_00om å komme. Ja, da tror jeg ikke jeg er rett person. Jeg
SPEAKER_01er ikke god nok der, men jeg kan namedroppe noen som kan være på å komme i episoden.
SPEAKER_00Komma for ledere, faktisk. Det kan bli en bok. Det kan
SPEAKER_01bli en slager. Men vi skal på tema. Hvordan kommuniserer bedre skriftlig som leder? Ja, hvordan gjør jeg det da? Har du noen tips til oss, de lederne som hører på?
SPEAKER_00Jeg kan i hvert fall begynne med å si at det veldig mange ledere gjør feil. Det er to ting som jeg ser på. Det ene er at de kommuniserer for mye. De skriver for mye. Og veldig ofte så får vi underskotter hvis vi er ansatt. Følelse av at noen prøver å skjule noe hvis det kommer veldig, veldig, veldig mye tekst. Om noe som egentlig er ganske enkelt. Det er det ene og det andre. Det andre er egentlig slekt. Det er det her med hovedbudskapet. Hold deg til hovedbudskapet. Ikke pakk inn ting for mye. Vi er voksne. Så med en gang må man begynne å pakke inn og legge masse bomull og silke og ting rundt. ordene, så det er ikke alltid så lurt. For det som skjer er hvis du er uklar, så går jo alle rundt og prater i gangene. Hva var det han egentlig mente, eller hun egentlig mente, og så du hvordan han sa det og det, og hun gjorde det, og hun sitter der, og så sa hun det, men mente hun egentlig det, og så blir det gromling og mobling og kos med misnøye. Så jeg har veldig tro på tydelighet. Tydelig kroppsspråk, tydelig muntlig språk, tydelig skriftlig
SPEAKER_01språk. Men når man sender ut en e-post med en viktig beskjed, så ønsker man jo å forklare så mye som mulig. Hvis man er veldig kort og konsist, så føles det veldig hardt, gjør det ikke det? Og kan oppleves feil.
SPEAKER_00Samtidig, hvis du tenker på hvor innmari dårlig tid vi har på jobben, og hvor mange e-poster vi får i løpet av en dag. Jeg har av og til sånne skrekk e-poster som jeg sparer på, og blant annet en e-post som, da skal jeg ikke si fra hvor det var, men et sted, det er noen steder hvor jeg jobber en del, jeg er innom som rådgiver og underviser og holder foredrag og sånt noe. og det var en kjempelang, altså jeg tuller ikke, for de som kan se dette her, her har vi 20 samtid med tettskrevende e-post, og der var det masse, masse, masse, masse tekst, og hvis jeg skulle redigert den e-posten, så hadde jeg slettet nesten alt. For jeg tenker ofte, hvor lite kan du si, og likevel få ved budskapet ditt. Det betyr ikke at du skal være hyggelig, og at det skal ikke bli helt sånn rått, men noen ganger så er det faktisk bedre å få tydelig budskap, utskap, det trenger ikke nødvendigvis være hardt, selv om det er tydelig. Og det spørs litt på bedriftskultur, og litt hva slags mennesker som jobber for deg, selvfølgelig. Men det her må være veldig tydelig, sånn at ikke du kan tolkes. For jeg tror det verste en leder kanskje kan gjøre skriftlig, er å lage og skrive et eller annet som er åpen for tolking. Fordi når folk ikke vet hva de har å forholde seg til, for eksempel hvis det er snakk om omorganisering, eller nedbemanning, eller så finner man masse Det finnes jo mange fine ord man kan bruke for... akkurat nå husker jeg ikke det ordet, men du har en del ord man kan bruke, eller de kan bruke for å pakke din litt. Og det er ikke nødvendigvis bra.
SPEAKER_01Folk er voksne og skjønner
SPEAKER_00å lese mellom linjene. Ja, de leser mellom linjene, og da er det faktisk bedre å si det som det er
SPEAKER_01folkens. Men som leder er det jo veldig mye skriftlig kommunikasjon. Og grunnen til at jeg er leder er jo at vi skal påvirke andre til å gjøre ting annerledes enn hva du ville gjort hvis vi ikke var der som en leder. Så vi må jo overbevise med det vi skriver. Enten det er en e-post til de ansatte, hvis det er til konsernledelsen, styret, kanskje du skal overbevise en kunde om å kjøpe. Hva er det største feil man gjør utover det å skrive langt og utydelig?
SPEAKER_00Hvis du skal overbevise og ikke...
SPEAKER_01For man får lyst til å putte inn alle mulige argumenter for hvorfor man skal kjøpe produktet eller fatte beslutningen. Vi har hørt hvertfall at det er på Amazon. så er det i konsernledelsen der, så er det en halvs side tekst. Ikke noen powerpoint, ikke noen bilder, som er det som er, hvis man har kommet med en sak, så er det det. Ingen leser på forhånd, alle tar det opp samtidig, leser det, bruker tiden på å lese den teksten, og så diskuterer man saken.
SPEAKER_00Ja, det er
SPEAKER_01spennende. I stedet for da å ha masse powerpoints, pre-reads, masse dokumenter med coverletter og så videre.
SPEAKER_00Ja, for jeg har jobbet en del med revisorer, faktisk, og hatt en lk kurs for revisorer, og da var det en statsautorisert revisor som reiste seg opp i et kurs, spurte om han fikk lov å ta ordet, og han sa at min leder forlanger at vi leverer syv slides. Så i stedet for 40 skrevne sider, så skulle han ha syv slides med hovedpunktene. Han vil ikke ha de 40 sidene. Og veldig ofte når du har en type stilling som revisor, og da har du veldig, veldig, veldig mye på hjertet hvis du har kvalitetsrevisor, og når jeg snakker med dem, så peker jeg på ting og sier til dem at veldig ofte kan du legge alle tilleggene nederst. og så kan du ha en executive summary, eller hva man skal kalle oppsummering i starten, og så kan du ha de viktigste funnene, og så kan du ha litt om metode, og så kan du ha alle detaljene, men de aller fleste tenker det er politikere og styrere, alle som får ting fra kvalitetsrevisorer, de leser kanskje bare den oppsummeringen. Og jeg husker første gang jeg, jeg sitter i litt forskjellige styrer, og jeg husker første gang jeg skulle sitte i et styremøte for et nytt selskap, og jeg fikk altså ti centimeter med papir, som jeg skulle lese gjennom, og jeg husker jeg fikk så vondt i magen, og da vi endte, da vi møttes til styremøtet, jeg hadde virkelig lest alt og gulet ut, og så så jeg at folk kan du ikke lese det, for de ville heller bare de bare sa til økonomidirektør ja, ta en kjapp oppsummering så det var noe jeg lærte at du skal faktisk ikke sitte og nilese alt så igjen så er det å tenke på hva er det som er viktig, fordi vi kan ikke forvente at folk leser absolutt alt hvis vi skriver veldig mye, så det å ha for eksempel en type oppsummering er en god idé hvis det passer.
SPEAKER_01Å bruke energien sin en god oppsummering, kontra masse underpunkter.
SPEAKER_00Ja, for de som er interessert, de kan lese hele hvis de vil, hvis de ønsker å grave seg ned i hvorfor de beslutningene er tatt. Men veldig ofte så har jo for eksempel et styre tillit til kanskje, tillit til nedelse, så det holder ofte for dem å se den oppsummeringen, og så skannere litt over alt andre. Uten at jeg skal si masse, masse om å sitte i styrer, for jeg har ikke så mye erfaring som for eksempel Bente Solist og jeg, som har vært hos deg tidligere. Så Men jeg har litt tro på at less is more, og den lessen skal være akkurat de ordene du trenger.
SPEAKER_01Men har du andre konkrete tips? Altså man skal holde det kort, konsist, oppsummert. Du
SPEAKER_00kan for eksempel tenke sånn, hvis jeg kan få trekke frem en gammel modell, AIDA-modellen. Attention, Interest, Desire, Action. Jeg elsker den modellen, og jeg vet at mange syns den er gammeldags, for den er jo faktisk fra slutten av 1800-tallet. Men tenk deg, la oss si du skal sende en e-post til meg, og spør meg om jeg har lyst til å være med på podcast. Attention er jo det du skriver i emnefeltet. Bare det at du har er avsender i seg selv, er jo faktisk en veldig god ting. Det står et eller annet i emnefeltet, jeg husker faktisk at du skrev et eller annet, klar for å podde, skrev du? Det var emnefeltet, men jeg husker ikke engang om jeg fikk det på message, eller e-post, eller hva det var. Og så er det interest, at jeg ser med en gang at dette er noe jeg har lyst til å gjøre. Desire, at jeg virkelig får lyst til å gjøre det, og action, og da svarte jeg ja til deg. Og da har du overbevist meg med veldig, veldig få ord, og det er klart, da har du beredet grunnen, vi kjenner hverandre litt fra før, jeg synes du er en grei fyr, du synes kanskje jeg er en halvgreid dame, og
SPEAKER_01så... Det er skoene som gjør det,
SPEAKER_00Kristine. Det er skoene som gjør det. Men det er noe med selvfølgelig som leder, så uansett... Din ledergjerning er det viktigste, hvordan du er som leder og hvilket tillit, hvis vi snakker ethos fra retorikken, hvilke forhold har folk til deg? Og det du skriver skal jo understøtte det. Jeg ble veldig overrasket om du for eksempel, som virker som en veldig grei type, plutselig skrev et eller annet litt sånn hardt til meg, fordi jeg er vant til din måte å være på. Og nå hører jeg at jeg snakker litt mot meg selv, fordi vi snakket jo i stedet om å være tydelig, men det behøver ikke bety hard og tøff, det kan bety bare tydelig, enkelt, jeg vet hva jeg har å forholde meg til, og særlig i situasjoner som er, det er noen som sier det finnes ikke endringsledere lenger, alt endrer seg jo hele tiden, så særlig den type situasjoner, hvor det er viktig for folk å føle trygghet, av og til, særlig ved en omorganisering at mange må søke på sine egne jobber, for eksempel, at det er veldig tydelig hva de skal gjøre, og at all kommunikasjon, både muntlig og skriftlig, er veldig tydelig.
SPEAKER_01Og alt med en gang, for det opplever jeg i noen sånne prosesser, at man liksom gjør litt sånn, og så om to måneder, da tar de en litt annen type kategori, der de reduserer antallet, og så noen måneder etterpå til det andre, og så alle vet jo den seipinningen kommer, så de får bare si at dette er de som overflødige, dette er kriteriene, nå starter dette, og det skjer det, og den da og da er vi ferdig. Så jeg setter både riktig og feil måte ut på, men det å kommunisere alt med en gang,
SPEAKER_00det må
SPEAKER_01kanskje være viktig.
SPEAKER_00Det spørs, fordi det er også noe med hvor mye klare folk å ta inn, så det er jo kjempevanskelig. Jeg tror aldri det kan bli helt 100% perfekt, men det er klart, nå snakker vi egentlig ikke om skriftlig kommunikasjon, nå har vi mer rolig strategi, men det å legge et skikkelig løp, selvfølgelig et kommunikasjonsløp, på når er det folk skal få vite hva, og når er det de forskjellige elementene skjer, for eksempel i en endringsprosess, er jo kjempeviktig. Så det å ha folk som er gode på kommunikasjon, og faktisk, man trekker en pedagogikk her, og det er jo, hva er det noen trenger å vite først, før du kan fortelle noe annet? hvordan skal du legge en ramme rundt det som skjer og det ser jeg til når jeg underviser så legger jeg jo en ramme rundt undervisningen først og det er rett og slett en innsalg faktisk hvorfor skal du lære dette av meg i dag hvorfor har du de tre timene skal være annerledes når du er ferdig med meg til tre timer så skal du gå ut og så skal livet være litt annerledes enn det var før du kom inn det er hvertfall målet mitt med undervisning det er jo derfor jeg underviser og på samme måte det å tenke litt gjennom hva er det folk må vite først før du kan fortelle noe annet, er også lurt.
SPEAKER_01Men er du på den modellen der man skal fortelle deg hva jeg skal fortelle deg, så forteller jeg deg det, og så skal jeg oppsummere hva jeg har fortalt deg? Nei,
SPEAKER_00jeg synes det er litt kjedelig. Jeg synes det er
SPEAKER_01fryktelig kjedelig, for som tredje gangen, ja, jeg vet du har lært meg å komme av reglene
SPEAKER_00nå. Og særlig hvis du jobber med kunnskapsarbeid. Ja, vi har skjønt det. Så det å være overtydelig er jo også faktisk, vil jeg si, feil. Det er utrolig kjedelig. Ja, vi har skjønt det der, vi trenger ikke det eller lange forklaringer. Vi kan faktisk spørre hvis det er noe vi lurer på. Så, ja. Men tenk litt på Ida. Altså, den er utrolig kul. Attention, interest, desire, action. Hva står i emnefeltet, eller hva står først? Vekk interesse, vis at du er relevant. Gi meg på en eller annen måte lyst til å handle, og action på slutten. Ja, for du er litt
SPEAKER_01på en del til med å pire ned kjærligheten, da. For hvis jeg skal prøve å overbevise deg, så er det som jeg har alle disse ti argumentene for hvorfor du bør gjøre dette. Men kanskje ikke det, heller bare ha pirren i kjærheten på hvorfor dette kan være interessant for deg? Er det de greie modellene?
SPEAKER_00Ikke nødvendigvis, for det spør seg jo igjen på hvor travelt har folk det på jobben, og veldig mange har det ekstremt travelt, så spørsmålet er jo hvor mye kan du pirre inn i kjærheten før du bare blir irriterende? Du blir den der lederen som aldri, oi ja, så, men jeg tror attention er rett og slett, altså det trenger ikke stå noe annet enn melde deg på årets julebord, eller noe sånt, så det trenger ikke være voldsomt som er piring og clickbait og alt mulig, men rett og slett at, yep, jeg er oppmerksom på det jeg ser at dette er viktig, interest jeg melder meg på møte, eller melder inn et eller annet i agendaen, eller hva som helst og klikker selv, for eksempel veldig enkelt
SPEAKER_01Ikke det er greit. Nå vet jeg at vi har flere som sitter og ser på oss, så hvis dere har lyst, så er det bare å skrive en kommentar under, så dukker det opp her, så kan dere stille spørsmål til Kristine. Eller meg. Vi er jo to. Jeg tror du er flinkere på dette temaet. Nei, det er derfor du har gjøst den. Nå, som du sa, vi var litt over på strategi, men hvis vi går tilbake igjen til det skriftlige, da. Skrivefeil. Er det så nøye?
SPEAKER_00Ja, det er det. Og det er klart at det som skjer hvis vi har mye mye skrivefeil, er at det blir som et filter for andre. Og jeg vet jo at jeg klarer jo ikke egentlig, eller jeg klarer selvfølgelig å lese en tekst med mye skrivefeil, men da stopper jeg jo opp hver gang det er noe som er feil, og det ødelegger jo flyten min. Så jeg kan godt akseptere at det er en del skrivefeil, og jeg har jo studenter og kolleger og sånne som for eksempel har dysleksi, og jeg har en forståelse for det. Men mitt budskap er at det ødelegger lesingen for meg. Så hvis du vil nå frem til meg, så er det jo bedre at din borgil for eksempel leser korrektur på det først, før jeg får det. Og det koster så lite av og til som er forundret over hvor lite folk gidder å kvalitetssikre når de skriver et eller annet, i hvert fall hvis det er noe viktig. La ett eller annet menneske bare kaste et blikk på det. Veldig ofte så ser de noe du ikke ser, eller kanskje det har vært litt utydelig der. Så i en perfekt verden, når vi skriver viktige tekster, så vil det alltid ha vært en annen person som vi tester den teksten på. I en perfekt verden.
SPEAKER_01Og så er det tilbake til det første punktet med å skrive kortere. Det er jo lettere å sjekke for å skrive for andre til å lese gjennom, hvis det er kortere.
SPEAKER_00Ja. Et annet tips, forresten, det er også å lese høyt. Altså, øret er den beste leseren. Så igjen, hvis du skal skrive noe viktig, skikkelig viktig, og du leser høyt, og hvis du hører at du snubler i ord, for eksempel, fordi det ble litt mange kommer, og du fikk problem å komme gjennom, at du måtte puste midt i en setning, for eksempel, det er jo ganske bra tips på at her bør du korte inn. Jeg er veldig glad i punktum. Bare så jeg får skuttet ned.
SPEAKER_01Ja, for du snakket om komma bort Asta, jeg trodde du var veldig glad i å komme her.
SPEAKER_00Ja, jeg er veldig glad i å komme, men jeg er enda mer glad i punktum. Vi kan se at alle kan sette punktum oftere, og du får mer autoritet enn hvis du har lange setninger med masse kommer og innskutt og ditt og datt og sånt. Det er bedre å sette punktum oftere. Som Hemingway gjorde, for eksempel.
SPEAKER_01Men jeg merker selv når jeg skriver faglige tekster, altså jobbtekster, at språkene blir veldig kjedelige veldig fort. Jeg bruker de samme ordene og samme setningsstrukturen hele tiden.
SPEAKER_00Det er morsomt, for det det er jo håndverket. En ting er at det du skriver er sikkert bra og akseptabelt, men hvis du virkelig ønsker å utvikle skrivingen din, og det mener jeg at absolutt alle kan gjøre, så er det å se gjennom teksten, og det er det som er så fint med å lese høyt, for da hører du, åja, da brukte jeg ordet variabelt tre ganger i samme avsnitt. Og tenk gjennom, bruk synonymordboka, eller tenk gjennom hvordan kan jeg få mest mulig variert tekst. Jeg blogget her om dagen tekstbettereglene. Jeg ble så overrasket over at ingen, og jeg googlet ingen som skrev tekstvetteregler, så tenkte jeg, da må jeg gjøre det. Da hadde jeg akkurat spist en quicklunch, og så lå quicklunchen åpen, og så sa jeg fjellvetteregler. Så tenkte jeg, oi, da skal jeg jammen gjøre det. Og så skrev jeg tekstvetteregler, og det tar faktisk ganske lang tid for meg å skrive. For jeg går jo inn og flikker og mekker, og så skulle det helst ligne på de ni reglene som finnes. Og da jeg leste gjennom før jeg publiserte, så sjekket jeg nettopp at jeg ikke har brukt samme ord flere ganger. Så jeg tror ikke folk tenker over at jeg jobber mye med variasjon i språket jeg tror de bare legger merke til at av en eller annen grunn så er dette en overleit tekst for eksempel, eller en dårlig tekst hvis de ikke liker måten jeg skriver på så jeg jobber mye med å ikke bruke de samme ordene så lenge det ikke er en eller annen krav til presisjon et eller annet heter det et eller annet krav til presisjon som gjør at du må bruke et visst ord for å treffe akkurat det
SPEAKER_01juridisk språk
SPEAKER_00eller utvikler det økonomisk det kan være visse ting som man ikke kan endre på men ofte skal man jobbe bittelitt med setningslengde kortere setninger lengre setninger kortere igjen jobbe med ned på ordnivå passe på ikke å bruke adjektiv som fantastisk og spennende har det utrolig kjedelig adjektiv Ja, jeg
SPEAKER_01merker det blir ofte de samme ordene, adjektivene og gjennomvendene også.
SPEAKER_00Ja, og det er så fort gjort. Jeg har sånne uvane skjeld, ikke sant? Av en eller annen grunn så har jeg fått det for meg at utrolig, det er så utrolig fint å skrive, og det er så utrolig bra, og så blir det sånn, nei! Men alle, altså alle som driver med skriving lærer jo nye ting hver dag, ikke sant? Jeg kan alltid bli bedre i det jeg gjør, og jeg tror den der liksom hungeren etter å bli flinkere og bli bedre som skriven er kanskje fordi lederne som føler seg truffet av dette her, så skal det ikke så mye til før man blir litt bedre. Litt mer variert tekst, litt mer variasjon på kortere setninger og lange setninger. Hvis du er en leder som skriver veldig mange lange setninger, så er min melding til deg at folk blir slitne av mange lange setninger. og jeg kunne vist e-poster som jeg ser, hvor jeg, sånn visuelt sett, så ser du en tekst, og så tenker du bare
UNKNOWN...
SPEAKER_00Ok, og så må du liksom sette deg ned og prøve å lese hele teksten, og så blir du kanskje forstyrret, og så kommer det en eller annen notification eller telefon, og så må du liksom bare lese teksten på nytt. Og så ender det ofte med at man legger dem i en eller annen mappe, og så orker man liksom ikke å forholde seg til det. Kortere er bedre. Kortere er ofte bedre. Kulepunkter? Kjempebra, og kulepunkter er helt topp, så lenge du ikke har for mange, og det er også forsket på at rundt fem er greit, altså de sier fem pluss minus to, og er det vi klarer å forholde oss til med kulepunkter. Hver gang, det var veldig kult at du sa, hver gang jeg skriver en setning som er en lang setning med mange kommer, og jeg ramser opp mange ting, så bygger jeg dem til kulepunkter med en gang. Det er et bra tips. Og det gjorde jeg masse som redaktør også, ikke sant? Webredaktør. Så fikk vi en tekst fra overalt, og det var fra kinesisk-engelsk, altså det kom jo fra hele verden, og folk skriver engelsk på forskjellige måter også. Så det å tenke på, bygge om, omstrukturere putte ting i punkter, mellom titler, bum, publisere. Så det å gjøre tekst skannbart, i hvert fall for de ledere som skriver mye for skjerm, også det å tenke på hvordan vi skanner over, vi gjør livet lettere for leserne våre hvis vi har mange avsnitt, vi har noen kule punkter, vi har noen mellom titler, kanskje vi fremhever noen få ord som er viktige. Og et tips til ledere også, er hvis de har lyst til å fremheve viktige ord, og så ser du at de fremhever veldig mange ord i bunn av det den teksten, så kan det hende at det burde løftes opp. Fordi, i tillegg til Aida, så har vi omvendt pyramide. Sånn ser pyramiden ut. Hva er det viktigste? Og så er det mindre og mindre viktig jo lenger ned du kommer. Så det er ikke helt det samme som Aida. Jeg ser at det er ganske mange som blander det også. Så tenk i hvert fall viktigste først. Og hvis du ikke leser hele, og da er det snakk om informasjon, hvis du ikke leser hele, så har du i hvert fall fått med seg noe. Og jeg ser at jeg har blitt en skikkelig dårlig leser når Jeg leser dagens næringsliv i dag, ekspress. Jeg leser bare ett avsnitt, ja, per avisartikkel. Det er jo forferdelig. Det er egentlig ganske dårlig. Jeg vet liksom lite og mye. Det er sjeldent jeg går i dybden, for det er sjeldent jeg er så interessert at jeg faktisk leser en hel avisartikkel.
SPEAKER_01Og det er det som slår veldig feil ut ofte, hvis det er en missvisende titel. Ja! Så ser man et bilde av titelen, og husker, ja, men det var en skandale der, eller hva, og så leser du saken, så var det ikke en skandale. Nei. Det er ganske irriterende. Ja, og så klager man kanskje, da. Ja, men teksten vil si at det ikke var en skandale. Så det er ja, vi får jo kortere attention span.
SPEAKER_00Og det er klart som leder så vil jo folk legge merke til det du skriver på en annen måte enn kollega på samme nivå. Så det kan jo være vi legger kanskje som medarbeidere da som har en leder, så legger vi kanskje mer i de ordene vi ser enn det som egentlig var meningen. Så det å tenke gjennom at det skal ikke være for mye rom for tolkning, i hvert fall i en usikker situasjon. Det skal ikke være at folk går rundt og tolker og lurer på hva dette egentlig betyr.
SPEAKER_01Veldig konkret og tydelig.
SPEAKER_00På samme måte som hvis jeg har en medarbeidersamtale, så ønsker jeg hvis du er sjefen min og jeg har en samtale med deg, så ønsker jeg å vite veldig tydelig hva jeg er god til og hva jeg er ikke så god til. Uten at det blir pakket inn så veldig. Men igjen, så spørs det jo hva slags menneske du snakker til. Jeg liker veldig godt å å få veldig, veldig direkte tilbakemeldinger. Og det er fordi jeg selvfølgelig er en viss alder, og jeg har en viss erfaring, men hadde det vært, hvis jeg hadde vært lederen til en som var mye yngre for eksempel, og kanskje til og med har første jobben, så må jeg selvfølgelig kommunisere på en annen måte. Sånn at de går ut fra møtet og føler seg oppløftet, selv om de kanskje har fått en konstruktiv tilbakemelding, altså med andre ord kritikk.
SPEAKER_01Jo, men hvis det gjøres på en god måte, så føles det jo godt, og da vet jeg at jeg kan jobbe mer med det, da har man en retning på veien vi går. Men når du snakket om dette med å sende budskap, det viktigste først, men oftest er det en call to action. Du vil ha en handling. AIDAN, ikke sant? Siste A i AIDAN. Hvordan gjør man det? Hvis det er en lang e-post, den er sendt til veldig mange, og så har det skjedd meg i hvert fall, sikkert skjedde det for dere, at man får en purring etter en uke eller to, ja, men du svarte ikke. Og så langt ned i teksten så står det en eller annen oppgave som noen skulle gjøre,
SPEAKER_00ikke sant? Jeg har en konkret tips der også, og det er å bruke du og deg i e-poster. La oss si at jeg sender ut en e-post til 500 mennesker. Ikke skriv dere. Ikke skriv kunden. Skriv du og deg. Dette er noe jeg ønsker at du tar tak i. Så selv om det går ut til mange, og dette er også forsket på, at bruker du du og deg, så er det mer effektivt enn for eksempel dere. Det eneste unntaket, det er fordi det spurte jeg studenten min om, det er i Facebook-grupper. Og da har jeg studentene meldt tilbake, for jeg har forsket på Facebook-grupper faktisk, da jeg tok masteren min på BEI. Da melder de tilbake at nei, i Facebook-grupper CC, som de kaller meg, da foretrekker vi at du bruker dere. Vi skjønner at vi er en dere-gruppe. Vi vet at du ikke kan skrive du og deg, men skriv, da kan du skrive dere. Så det er unntaket. Ja, det er unntaket. Og til og med når jeg underviser, så synes jeg, jeg har blitt så du og deg er så innbakt hos meg, at jeg synes det er nesten vanskelig å si dere. Jeg har lyst til å si du, og at sitter det 67 for dem jeg synes kanskje er litt teit. Så da vil det også være naturlig å si dere. Men i skriftlig kommunikasjon, hvis du skal oppnå noe, og få noen til å gjøre et eller annet, få den oppgaven veldig tydelig frem, og skriv, jeg forventer dette av deg, ikke dere.
SPEAKER_01Og kanskje tidsfrist.
SPEAKER_00Og selvfølgelig tidsfrist. Men det er, kan dere hjelpe meg? Det er helt klart, for da vil jeg få igjen en sånn e-post, så tenker jeg at det er noen andre som ordner det, for jeg har fryktelig mye å gjøre.
SPEAKER_01Ja, det er et godt poeng. Vi har ikke fått inn noen spørsmål, Det er fortsatt mulig å sende et spørsmål som en kommentar, enten på LinkedIn eller på Facebook. Så håper noen gjør det. Vi ser at det funker. Yes, du har skrevet noen bøker om dette evne også, og en av dem heter
SPEAKER_00Skriv
SPEAKER_01så det selger.
SPEAKER_00Ja, som første jeg skrev var Skriv for nettet, kort og godt, og da snakker jeg masse om det her med formatering for eksempel, med avsnitt og kulepunkter, det skal være lett å lese, pluss en del andre ting selvfølgelig, og Skriv så det selger er liksom hjerteboka mi, som går på personer, retorikk, historiefortelling, ja, det er mer sånn salgs eller, ikke nødvendigvis selgende, men hvis du skal skrive for å overtale og overbevise.
SPEAKER_01Ja, for jeg tenker, når jeg leste titlen, så tenkte jeg at dette er for selgere, tenkte
SPEAKER_00jeg. Gjorde
SPEAKER_01det? Ja. Men jeg har jo skjønt etterpå at det er jo ikke det.
SPEAKER_00Nei.
SPEAKER_01Alle har jo ønsket å selge innen i
SPEAKER_00det. Jeg har vært hos Stortinget, de selger vi også. Og i dag, jeg har fortalt om det, i dag har jeg vært hos et politisk parti, som innser at de kan bli flinkere til å i anførselstegn, selge budskapet. Det er ikke gærent å selge, hvis det du i anførselstegn, hvis det du selger er bra for folk. Hvis du virkelig mener, la oss si du og jeg startet et bittelite parti som skal hete Otium. Du og jeg startet Otium, og vi mener virkelig at dette er det beste bittelille partiet Norge har, så er det viktig at vi får dette frem til andre, og da kan du ikke pakke inn, da må du faktisk jobbe litt med å over overvise, fortelle andre hvorfor dette er bra.
SPEAKER_01Men det er vel kanskje eksempel nummer en på en En gruppe mennesker som ikke er veldig tydelige å klare, det er jo politikere. De liker jo å snakke veldig ullen for ikke å bli tatt.
SPEAKER_00Og så ser du med en gang du har noen som snakker veldig tydelig, som vår venn Trygve, Slagsvold Vedum. Folk elsker jo, altså endelig kommer det en som snakker som oss, og som skjønner oss. Og vi ser at de partiene som er veldig tydelige, nå er det noen som har slitt litt i det siste, med å være tydelig nok. Vi trenger litt overskrifter og litt overtydelig budskap, og vi trenger å høre samme budskap flere ganger. Og du ser hvor flinke en del politikere er til å få frem budskap på en charmerende måte, og så er det en del som ikke er så flinke.
SPEAKER_01Og så er det spisse å ikke ha veldig mange budskap du skal ut med. Det er også litt vanskelig, for man har ofte en langt partiprogram med ting man ønsker å gjennomføre og fortelle om, og så forteller man om hele partiprogrammet, og folk husker
SPEAKER_00ingenting. Nettopp, nettopp. Og da kan vi trekke deg tilbake til ledere, når du får styr altså dokumenter hvor du skal beslutte et eller annet utfra et dokument, hvis det er fryktelig mange detaljer, så er det også vanskelig som styrmedlem å forstå, ja, men hva er det jeg faktisk skal forholde meg til? Så tilbake igjen til executive summary på styret, og det kunne kanskje politikere tenkt litt mer, nå bare reflekterer jeg høyt mens jeg prater, kanskje politikere skulle tenkt litt mer på sånn type oppsummering eller hovedbudskap, altså vært litt tydeligere på det.
SPEAKER_01Bompengerpartiet har det veldig tydelig tydelig på hva de mener.
SPEAKER_00Ja, for jeg satt og tenkte på at det heter Bompingpartiet. Da er du veldig tydelig på
SPEAKER_01saken derfor, men da er det kanskje bare en sak vi har kommunisert, som man lurer på hva de mener i andre sammenhenger. Så det er kanskje litt for langt,
SPEAKER_00eller? Ja, det gjør det nok det, for det er vanskelig å vite hva med barn og unge, og hva med skole, og hva med helse og miljø.
SPEAKER_01For MDG er jo også veldig tydelig på saker, men de har Det er jo et større, bredere program jeg oppleves det som.
SPEAKER_00Men du har denne følelsen av hvem MDG er, og du har den følelsen av hvem FRP er. Men jeg synes det er... Jeg tror ikke vi skal nevne partier som nevner noen, men det er noen som sliter mer enn andre, og det synes jeg er synd, fordi det er veldig mye bra i... Kanskje alle partier har selvfølgelig noe bra ved seg, og en oppriktig intensjon om å nå frem med et eller annet. Og da synes jeg det er så leit å se hvis de ikke klarer å få frem. En ting er at jeg kan være enig eller uenig, men jeg ikke skjønner bæret. Da er det vanskelig å nå frem til meg.
SPEAKER_01Jeg føler litt det samme problemet gjelder veldig mange selskaper, når du går på nettsidene deres. Hvis det er lite renseri, så er det veldig obvious hva det gjør, men de fleste selskaper i dag, som er litt størrelse, de har jo veldig mange produkter veldig mange tjenester og kan tilby deg veldig mange løsninger. Og så går du på nettsidene og så lurer du på hva holder disse på med egentlig?
SPEAKER_00Og det som ofte skjer da, fordi det kan jeg jo si siden jeg har vært webredaktør selv, er jo at det er jo en politisk kamp. Alle vil være på forsiden. Og derfor får du sånne skrekkelige ting fortsatt som karuseller. Disse greiene som snurrer og går. Alle hater det. Alle undersøkelser viser at det ikke funker. Men da kan jeg som webredaktør si til mine ledere av forskjellige forretningsområder, ja, men du er på forsiden,
SPEAKER_01vet
SPEAKER_00du. Og det er fryktelig
SPEAKER_01synd. Jeg har egentlig ikke noe problem med at alt er på forsiden, men jeg føler ofte at de som jobber i selskapet vet så åpenbart hva de jobber med. Og de tenker ikke at en person som kommer og besøker sine vet ikke nødvendigvis hva den selskapet leverer.
SPEAKER_00Og da savner man den der forklaringen tydelig. Hva er det ikke dere holder på
SPEAKER_01med? For de som ansatte er det så obvious at de tenker ikke engang på å publisere det.
SPEAKER_00Og veldig ofte så må du inn og lete på om oss, og så må du grave deg litt ned der. Og så
SPEAKER_01er det ofte løsninger for et eller annet bransje. Og det kan tolkes, er det kloakpumpa i løsningen, eller er det software-systemer?
SPEAKER_00Og løsninger er et kjipt ord. Løsninger, og jeg husker da jeg jobbet i Beck, og dette er jo mange år siden, da brukte vi, altså, når vi snakket om nettsider, så kallet vi det løsninger. Det var sånn, ah, nettløsning. På samme måte, hvis jeg bare skal si som Pet Piv, det er når folk snakker om mat, og så sier de produkter. Det er så, æsj, jeg har ikke lyst til å spise en produkt. Du kan jo ikke kalle det mat, drikke eller noe saft, altså finne noe annet enn produkt. Ja, men
SPEAKER_01det er litt sånn bransjeord, jeg er jo selv i en egen bransje, og man har jo sitt stammespråk, som make perfect sense. Jeg har hørt eksempelet med biltilsynet, der folk søkte på registreringsnummer. Det heter jo ikke det i biltilsynetspråk, det heter jo bilens kjennetegn.
SPEAKER_00Kjennetegn, ja. Som ingen
SPEAKER_01finner når de søker på registreringsnummer, så finner de ikke bilens kjennetegn, men alle som jobber der vet jo at det heter kjennetegn.
SPEAKER_00Og det den berømte EU-kontrollen, som egentlig heter periodisk kjøretøykontroll. Ingen skjønte jo hva det var.
SPEAKER_01Så det er jo, ja, det er mer riktig å si bilens kjennetegn. Det er det det offentlige heter, men det er ingen som søker på det, eller klikker på det, eller så det er da å kunne sette seg i kunnsperspektiv da, når man skal besøke nettsidet.
SPEAKER_00Eller NAV, som da brukte fedrekvote, og så sa alle pappa-perm, og det endret de jo på. Ja, de endret sånn at de, altså det var politisk besluttet at de måtte kalle det fedrekvote, da ble det Hedrekote, parantes, pappapermisjon. Ja, de fikk
SPEAKER_01løst det så de kunne søke det frem. Og
SPEAKER_00så elsker jeg sånne ting som at Gardermo-banen byttet navn til flytoget. Hva er det alle går og sier? Alle sier flytoget.
SPEAKER_01Det
SPEAKER_00het Gardermo-banen før, hvis jeg ikke husker helt feil. Og vi hadde også en skobutikk der jeg bor på Valer, som egentlig het jeg husker ikke hva det het en gang, men alle kalte skomanen. Så til slutt tok han og byttet selvfølgelig til særstillingsfeil skomanen. Men han har i hvert fall tatt
SPEAKER_01noen signaler. Jeg er veldig fan av Marte Klaumann. Hun har jo denne huleboertesten. Ok. Og det greier at da skal du ta nettsidene dine på mobil, det selskapet du jobber i, og så skal du vise det til en person i fem sekunder, eller tre sekunder, og så skal du ta den bort. Du skal ikke skrolle, du skal ikke zoome, du skal ikke klikke deg rundt, og så skal du fortelle meg hva er det vi holder på med. Og jeg tror 95% feil i huleboertesten. Det
SPEAKER_00er en veldig god test. Den bruker jeg altså ganske mye faktisk, og en annen interessant test, det er å holde hånden over logoen, og se, skjønner folk, klarer folk faktisk å forstå ut fra det som står der, og stil og stemme. For eksempel Colonial synes jeg er ganske flinke, eller det er mange flinke selskaper, IKEA er
SPEAKER_01kjempeflinke. Det er jo, de er jo et utrolig kjent brand, og de færreste har jo den brand poweren da, som IKEA har.
SPEAKER_00Men de har en måte å skrive på, så selv om, og det kan gå til henne at ja, man kjenner igjen, og med en gang står du bra på nøkkel, så skjønner du hva det men det er noen firmaer som klarer å få over en personlighet selv om de heller ikke er så store. Og så har du sånne klassiske eksempler som MailChimp og sånn, hvor du kjenner igjen. Så alt som handler om kultur, stil, stemme, det å tenke på hvilken personer du snakker til, det ville jeg også gjort hvis jeg var leder og skulle skrive en e-post til 500 ansatte, så ville jeg valgt meg en ansatt i hodet mitt som en persona, skrevet til den personen, fordi det er ditt verktøy. Det betyr ikke at det du skriver er til PR på tre og så at Martha på 54 ikke kan lese det. Det er ditt verktøy for å skrive så ordentlig og skikkelig som mulig. Så det er å velge deg en god person da. På samme måte når jeg underviser så velger jeg en student, og jeg velger den flinkeste studenten i klassen når jeg lager foredrag, for jeg vil heller at andre må strekke seg litt enn at alle skal sitte og kjede seg. Det er
SPEAKER_01interessant. Da skulle jeg ofte tenkt om at man skal ha med alle skal med. Ja, alle skal
SPEAKER_00med, og jeg er absolutt enig i det, men alle skal ikke altså, og jeg kan godt forklare klare ting ekstra, men når jeg forbereder meg og lager selve slidesene og opplegget mitt, så tenker jeg på den ene som er skikkelig sulten og ønsker mer og ambisjøs, for det er jo ikke alle studenter som er det. Og jeg vil treffe de som virkelig brenner for å bli journalist eller digital markedsfører eller AD eller tekstforfatter, alt det som ordet her i systemet.
SPEAKER_01Kristine, vi har fått inn et spørsmål her på streamen. Det er en vi kjenner begge to, Astrid Valen
SPEAKER_00Utvik. Hei! Så hyggelig.
SPEAKER_01Og hun skriver, hva tenker du, Calvert, om de ekstra utfordringene ledere nå har med å kommunisere skriftlig i denne perioden hvor mange har lite sosialt felleskontakt på kontoret og mye på hjemmekontoret? Har du noen ekstra
SPEAKER_00tips? Ekstra tips? Når vi ikke ser hverandre så mye, og selvfølgelig så er jo første tips å møtes på Teams eller Zoom eller hva man bruker. Det var et vanskelig spørsmål, Astrid. Ekstra tips. Vet du hva, jeg merket at det stoppet litt opp i hodet mitt. Vet du hva, jeg vil i hvert fall si noe om, selv om det kanskje høres litt som blaut ut, noe om omsorg, noe om å anerkjenne den situasjonen folk er i. Så man starter med
SPEAKER_01å si, i denne pandemien,
SPEAKER_00som vi alle er under, er det tipset ditt? Vi fleiter med det, det forteller lytterne og stjernerne våre om. Nei, vi trenger ikke disse innledningene med. Nå i disse koronatidene hvor alle sitter alene og alt er blitt så vanskelig, vi trenger ikke det. Det kan du hoppe over. Folk vet det. Men å gi det der lille ekstra og heie litt på folk og gi denne, i hvert fall som leder, gi denne lille boosten og fortelle enten fortell eller la folk forstå at du har tillit til dem. Jeg vet at du gjør en god jobb, kan vi diskutere, altså man trenger ikke nødvendigvis å si at jeg vet at du gjør en god jobb, men at det lyser gjennom i det man skriver, at deg har jeg tillit til, jeg stoler på deg, si fra til meg, døra mi, min skriftlige dør er alltid åpen. Jeg tror ledere må være mer klare for å ta disse enten skriftlige eller muntlige samtalene, de må være mer til stede for sine ansatte. Fordi når vi ikke har kolleger rundt oss, alle disse folka vi pleier å platte med og gromme litt med og spise lunsj med, når vi savner det, så tror jeg både kontakten selvfølgelig kolleger mellom, men kontakten til vår nærmeste leder blir viktigere. Ja, godt tips. Det er mer avhengig av det. Så selv om det ble litt sånn rundt grøten, Astrid, så håper jeg jeg klarte å si noe fornuftig til slutt.
SPEAKER_01Takk for spørsmålet, skal vi se her. Vi har skrevet en kommentar. Ekstra tips med henhold til den skriftlige kommunikasjonen, mente jeg. Skal vi sende ekstra statusoppdateringer til hverandre, flere mailer, og så videre? Skal vi sende mer informasjon? Skriftlig?
SPEAKER_00Nei. Jeg tror ikke det. Det er vanskelig å si, for det spørs igjen på hvordan den enkelte, jeg tror hvis den enkelte lederen er veldig flink til å være kort og konsist, så kan det være helt fint med en oppdatering hver dag, men hvis den samme lederen, eller en annen leder skriver veldig mye lange forklaringer, så tror jeg kanskje vi blir litt lei av det. Så en kort, kjapp oppdatering, en ukes status, her er det vi har gått gjennom, her er det vi tenker på, er jo kjempefint. Men de lange forklaringene tror jeg ikke vi egentlig har tid til, fordi vi skal både jobbe hjemme samtidig som valpen tisser på gulvet, og mannen din eller kona di kommer hjem og er forbannet for et eller annet. Eller to stykker som sitter og jobber i samme lille leirighet, og jeg var med på teamsmøte her her om dagen, hvor hun, som jeg snakket med, var på kurs, sammen med de andre, og plutselig ropte mannen i bakgrunnen, Øy, skjerp deg! Hun sa, unnskyld, jeg ble litt ivrig. Så det er en liten konkurranse på hjemmebane også. Men jeg tror, så lenge vi, og samtidig, det er en ting jeg har lyst til å si, at vi som er medarbeidere, vi må også ta ansvar for at vi har det bra. Vi må også si fra når vi trenger mer av sjefen vår. Og det synes jeg, altså det her medarbeider at alt skal ikke ligge på lederen. Det er også vårt ansvar som ansatte å si fra hva vi trenger. Og for min del, så jeg husker faktisk at jeg hadde en leder, det var i Veritas, hvor jeg sa, jeg tror jeg gikk opp i lønnen, for jeg sa dette her, for jeg sa at jeg vet at du har veldig mye å gjøre. Jeg kommer ikke til å sende e-poster til deg hver gang jeg har løst noe eller tatt tak i et eller annet. Jeg sender en statusoppdatering hver fredag med fem kulepunkter. Han bare
UNKNOWN...
SPEAKER_00Ja, takk! Så han fikk den ene status jeg postet, jeg kopierte han aldri inn på noen ting, hvis ikke det var helt nødvendig, og det er veldig sjeldent nødvendig å kopiere inn folk. Jeg skrev bare til ham når jeg hadde løst et eller annet, eller når jeg ikke klarte å løse det. Så var det liksom de to. Dette har jeg løst, eller dette trenger jeg hjelp til. Ikke alle de der mellomgreiene som han går gjennom. Så jeg vil absolutt slå et slag for at medarbeidere, kolleger, er også ansvarlig for at de har det. De må også ta ansvar. Du kan ikke sitte som medarbeider og si sjefen min kommuniserer aldri med deg da må du si hva du vil ha veldig tydelig, og da er det mer sannsynlig at du får det, enn at du sitter og gromler litt, eller litt kos med misnøye sammen med en annen kollega.
SPEAKER_01Og det er jo ikke lettere nå som vi alle sitter og ikke ser hverandre så ofte på hjemmekontor.
SPEAKER_00Jo, men det er fort gjort å sende messages og hit og dit til folk. Men jeg tenker det er
SPEAKER_01lettere for folk å føle seg isolert fordi det er lettere hvis sjefen kommer inn og sier hvordan har du dag, eller ta en ting over lunsjen, så er det kanskje enda viktigere også at man tar som ansatt ansvar for å gi beskjed om hva man føler man trenger da. Trenger jeg mer oppfølging, mindre oppfølging? Kan jeg gjøre ting på en annen måte? Og så er jo hverdagen blitt mye mer må være mer fleksibel også. Ja, noen ganger må jeg jobbe mer på kvelden, for man må være mer tilgjengelig på dagtid. Jeg oppfordrer i hvert fall mine til å gå seg en tur i løpet av dagen. Ta det teamsmøtet, ta det på telefonen. Det er greit at du går mens du hører på teamsmøtet. Du må få litt sol i hans og bevege kroppen
SPEAKER_00ditt. Og da blir vi også mer kreative. Når vi beveger oss diagonalt, da skjer det ting i
SPEAKER_01hjernen. Og når du ikke pendler, eller ikke kjører den bilen, eller ikke sitter på en t-bane til jobb, bare sitter på hjemkontoret fra du står opp til det er ferdig. Men
SPEAKER_00du, for å oppsummere litt, så synes jeg i hvert fall det her med tydelighet, altså både fra lederens side, fra den ansatte side, hva er det vi trenger, hva er hovedbudskapet, hvor lite kan vi si, og likevel få sagt det vi skal, og det at vi er tydelige overfor hverandre, hva er det jeg trenger av deg, for å gjøre en så god jobb som mulig, lett og
SPEAKER_01slett. Kott oppsmørt. Skal vi se, da har vi fått elsket svaret ditt fra Astrid her. Fint prat med dere to. Ja, men så hyggelig, Astrid.
UNKNOWNSå hyggelig, Astrid.
SPEAKER_01Tusen takk. Men jeg tror vi skal gå inn for landingen, Kristine. Nå var det veldig mye oppsmørt, følte jeg.
SPEAKER_00Vi kan bare si tusen takk, vi
SPEAKER_01har oppsmørt. Takk for veldig mange gode tips til hvordan vi kan kommunisere bedre som ledere, skrift og også muntlig.
SPEAKER_00Og vi må også takke lytterne våre og seerne våre, for dette var jo et lite eksperiment. Dette må livestreames samtidig. Det var det. Det var
SPEAKER_01veldig hyggelig at folk var med og stilte noen spørsmål. Takk skal du ha, Astrid. Nei, Astrid. Takk skal du ha, Kristine. Vi må ta den på nytt. Takk skal du ha, Astrid.
SPEAKER_00Selv
SPEAKER_01takk. Takk skal du ha, Kristine.
SPEAKER_00Tusen takk for at jeg fikk komme.
SPEAKER_01Og så skal vi si ha det til alle dere som ser på. Ha det bra. Hei. Takk for at du så på!