38: Hva er Ubuntu med Synneva Erland

Synneva Erland er foredragsholder og kommunikasjonsrådgiver, og leies bl.a. inn av ledergrupper. I foredragene sine snakker hun ofte om Ubuntu. Men hva er det? Og hvordan kan vi som ledere benytte oss av denne filosofien for å bygge et sterkere lag?

Synneva Erland

Transcript

Copy Transcript Copied

SPEAKER_01 0:00

Velkommen til en ny episode av LederTips. Med meg har jeg fordragsholder og kommunikasjonsrådgiver Synneva Erland. Velkommen til LederTips.

SPEAKER_00 0:15

Hjertelig takk.

SPEAKER_01 0:17

Jeg har sett en video med deg på nett. Ubunte. Hva er det for noe?

SPEAKER_00 0:22

Åh, det er noe fint nå. Det er rett og slett en sørafrikansk livsfilosofi, som blant annet Desmond Tutu har formidlet ut til verden ved hjelp av en nydelig historie. Har du lyst til å høre den? Ja. Det handler om en sosialantropolog som for mange år siden gjorde en studie rundt stammekulturer i Sør-Afrika. Og reiste rundt, og så var han ved slutten av sitt feltstudie, og så hadde han lyst til å gi... ungene i den landsbyen han var i en gave før han skulle dra hjem. Og da hadde han kjøpt en sånn fin korg med masse fint godt oppi, frukt og diverse. Og så samlet han alle ungene på torget, og på det torget så var det et stort tre. Og så et godt stykke fra det treet så ba han ungene om å stille seg opp på en lang rekke. Så sa han, har dere lyst til å bli med på en lek? Ja, det hadde de selvfølgelig. Og så forklarte den legen, og det var sånn at når jeg teller til tre, så skal dere springe alt det dere kan bort til den korga, og den første som får korga, den første som kommer frem, den får korga. Klassisk konkurranse som vi med vestlig tankegang liker veldig godt, de fleste av oss i alle fall. Ungene stilte seg opp og hadde spenning i øynene sine, og sosialantropologen talte «En, to, tre!». Og så ble han veldig overrasket når han så hva ungene gjorde. For i stedet for å springe alt de kunne frem til Kargo, så tok de hverandre i hendene, og så sprang de sammen bort til Kargo og satte seg i en stor sirkel rundt, og så delte de innholdet broderlig og søsterlig med hverandre. Og så var jo han litt sånn overrasket. Og med sin vestlige tankegang så spurte han, men hvorfor gjorde dere sånn? Det skulle jo være en konkurranse. Og så var det jo en kloke jente som så opp på han og sa, men hvordan kan en av oss være lykkelig når resten er ulykkelig? Og den historien fortalte altså Desmond Tutu ut i verden for å beskrive hva Ubuntu er. Og det handler om raushed, det handler om inkludering, og det handler om å løfte andre, og dermed løfte seg selv. Og det som er litt kult i denne sammenhengen her, jeg satt og studerte dette her og leste ganske mye om det, og så plutselig oppdaget jeg en artikkel om Ubuntu. Jeg bare søkte på Ubuntu, og der kom det norske herrelandslaget håndball opp. Jeg er ikke veldig opptatt av håndball, men da begynte jeg jo å lese om hvorfor i all verden står det Ubuntu som overskrift der. Så viser det seg jo som veldig mange vet at de har en, to, tre... begynte som sitt kamprop. Og det betyr jo at de har skjønt noe. De har skjønt hva som skal til for å skape denne fellesskapsfølelsen, og at det faktisk er et konkurransefortrinn. Så den bruker jeg ofte i mine foredrag når jeg snakker om det å bygge fellesskap, det å bygge en kultur der en samen blir et vinnerlag.

SPEAKER_01 4:10

Har du sett en sånn transformasjon skje, fra et selskap som ikke har hatt den følelsen til at det implementerte Ubuntu, hvilke resultater det har gitt?

SPEAKER_00 4:19

Jeg har sett utvikling, og sier det så tydelig som du sier, implementerte Ubuntu, det er kanskje litt utopisk å få til på, det skjer i alle fall ikke på kort tid, men jeg har jo vært inne i fusjonsprosesser, vært innleid som rådgiver i forkant av en fusjon, kan kanskje en litt mindre selskap som skal inn i et mye større selskap. Og da er en jo opptatt av at en skal ta med seg litt av den gode kulturen, en er kanskje litt nervøs for hvordan blir den nye kulturen, hvordan skal man ha det? Og der har jeg opplevd at det å snakke om disse tingene, å få ting opp på bordet, ting som kan være utfordrende, ting som en er redd for, eller ting som en synes er veldig bra som en vil ta med seg det å få det opp og fram og ha snakket om det og diskutert det ser jeg resultater av i høyeste grad og på medarbeiderundersøkelser så har jeg jo sett store forskjeller ifra jeg startet et sånt langt løp sammen med selskap til på en måte avslutningen at det har skjedd noe

SPEAKER_01 5:37

For å få full effekt ut av Ubuntu, er det da viktig å sette et felles mål, eventuelt ha en felles fiende i hermetegn? Eller er ikke det nødvendig for å lykkes med Ubuntu?

SPEAKER_00 5:50

Jeg tenker felles mål er viktig uansett hvor skal vi hen. En må vite hvor en skal hen, hvilken visjon en har for et selskap, det tror jeg er ekstremt viktig. For hvis den ikke har noen sånne tydelige mål foran seg, så kan den lett bli litt spriket litt i alle retninger. Og der tenker jeg jo jeg er med på å bygge den fellesskapsfølelsen også, at vi har et felles mål, vi har en vei som vi skal gå sammen.

SPEAKER_01 6:23

Og så er det litt nysgjerrig på da, du har jo vært rådgiver til veldig mange ledere og ledergrupper i mange år. Har du opplevd det motsatte? Altså ikke at du aktivt har gått inn og ødelagt det, men har du sett at det ikke er kul å ha blitt forverret, at du har fått den motsatte effekten av at folk har blitt mer egoistiske realistisk opptatt av sin egen karriere.

SPEAKER_00 6:40

Jeg har vel ikke opplevd at det at jeg har kommet inn har

SPEAKER_01 6:47

virket imot sin egen sikt. Nei, men kanskje man har at man oftest er med inn og gjør en jobb, og så holder man litt sånn kontakten med det over tid, og så kan jo ting endre seg etter at du er ute. Ja,

SPEAKER_00 6:58

sånn ja. Jeg kan ta et lite eksempel fra mange, mange år siden der jeg skjønte etter hvert at jeg gikk litt for fort fram. Og at jeg kanskje åpnet opp noen skuffer som de ikke var helt klar for å åpne. For det er jo ikke bare enkelt det der å legge opp på bordet hvem er med, hvordan jobber vi sammen, hvordan kommuniserer vi sammen. Og kanskje spesielt i litt sånn halvstore selskap, gjerne litt sånn familiebasert eller to kompiser som har startet et selskap og så har de bare gønnet på og litt sånn kobber i virksomhet så har jeg opplevd at jeg kanskje har vært litt for kjappe med å snakke og jeg får veldig fort tillit hos folk, sånn at en til en så forteller folk veldig fort hvordan de har det på godt og vondt og så hvis jeg da har en der folk har gjort det, og så sier jeg, ok, nå har jeg hatt gode samtaler med dere alle sammen, la oss få litt opp på bordet. Og det er en prosess som må forberedes. Så det har jeg lært av.

SPEAKER_01 8:19

Var det bare stille der ute på bordet? Ja,

SPEAKER_00 8:22

for å si det sånn, det ble stille, og etter hvert så skjønte jeg at de er ikke klar for dette. Her må vi gå frem på en litt annen måte. Her må vi være litt

UNKNOWN 0:00

...

SPEAKER_00 8:35

Litt mer nensom.

SPEAKER_01 8:38

For den lederen som hører på nå, er det et lite bunt utriks du kan dele med dem, som de kan implementere i morgen?

SPEAKER_00 8:46

Snakk om hvordan dere har det. Men det krever jo at dere har en kultur allerede, som er åpen og transparent, der en klarer å snakke om hvordan en har det. Så da må lederen tenke litt gjennom det selv. Hvordan oppfører jeg meg med mine kollegaers vekke? tillit, skaper jeg deg de gode relasjonene som gjør at folk får lyst til å snakke sammen om hvordan de har det. Mitt slagord er jo alt handler om kommunikasjon, og det står jeg ved.

SPEAKER_01 9:20

Veldig bra. Takk for at du var med på ledertips nok en gang, Sineva.

SPEAKER_00 9:23

Veldig kjekt å være her.

SPEAKER_01 9:25

Takk for at du lyttet på ledertips. Husk å abonner på ledertips i din podcast-app, og legg veldig gjerne en review også. Følg oss på Instagram at ledertips, og Søk oss opp på Facebook. Vi har gruppen Ledertips hvis du har en kommentar eller et forslag til fremtidige episoder. Tusen takk!