Ledertips med Alexander Haneng
Ledertips med Alexander Haneng
104: Jazz, ledelse og kreativitet med Ole Fredrik Norbye
Hva betyr egentlig kreativitet i en ledelseskontekst? Er det noe alle kan lære, eller må man være født med det? I denne episoden av Ledertips, utforsker vi kreativitetens rolle i moderne ledelse med Ole Fredrik Norbye - en unik stemme som kombinerer ekspertise fra både kunstens og næringslivets verden.
Norbye, som selv er jazzpianist, MBA-utdannet og en av Norges fremste kreativitetseksperter, tar oss med på en fascinerende reise gjennom hva kreativitet faktisk innebærer for ledere. Han avliver myten om at kreativitet bare handler om form og farge, og redefinerer konseptet som evnen til å "kartlegge et problem og finne løsninger som enda ikke eksisterer."
Gjennom en dramatisk historie om en skogbrann i Montana i 1949, demonstrerer Fredrik hvordan ekte kreativitet ofte oppstår i krisesituasjoner, og hvordan det ikke bare handler om å tenke utenfor boksen, men noen ganger om å "brenne hele boksen opp." Han deler konkrete, forskningsbaserte strategier for hvordan ledere kan fremme kreativitet hos sine ansatte – fra betydningen av hviletilstander til verdien av kompetansemangfold i team.
Et av de mest overraskende perspektivene Norbye bringer til bordet er hvordan kritisk tenkning er like viktig som idégenerering i kreative prosesser. Som han elegant uttrykker det gjennom et sitat fra komponisten Johannes Brahms: "Hvis du skal bedømme et geni, så skal du se på papirkurven." Hvilke ideer er verdt å forfølge, og hvilke bør forkastes? Dette er en essensiell ferdighet for kreative ledere.
Uansett om du leder et team i privat eller offentlig sektor, om du identifiserer deg som kreativ eller ikke – denne episoden vil gi deg nye perspektiver på hvordan du kan utvikle din egen og ditt teams kreative potensiale. Lytt nå for å oppdage hvordan jazzens improvisasjonskunst kan inspirere ditt lederskap.
Hei og velkommen til en ny episode av podkasten Ledertips, podkasten som gjør deg til en bedre leder. Med meg har jeg Ole Fredrik Norby. Han er foredragsholder, jazzpianist i klasse, han har en MBA i ledelse og underviser på NLA Høyskolen og i tillegg er en av Norges fremste eksperter på kreativitet. Velkommen, ole, tusen takk, veldig hyggelig å være her. Ja, men altså, hvis du snakker ledelse på denne podcasten, kreativitet, da snakker vi formfarge, maling. Hva sitter?
Speaker 2:du her egentlig Tidens feilbuking? Nei, det synes jeg ikke. Nei, altså, kreativitet har jo vært. Altså det var jo en stund så var det veldig sånn hype på innovasjon. Alle skulle snakke om innovasjon og du måtte skrive på alle nettsidene at du drev med innovasjon og så videre. Og så har nok det begrepet blitt littere, var veldig knyttet til de estetiske fagene og sånn, fått mer innplass både i akademia og i næringsliv og sånn, og det toppet seg jo. Det har liksom vært noen sånne hyper opp igjennom. Det toppet seg kanskje, når World Economic Forum løftet frem, der har kreativitet klatret oppover på lista er fremtidens arbeidsliv, så var kreativiteten nå på topp, oi, og det er klart. Det viser jo, at det begrepet har begynt å få et litt annet innhold enn at det handler om form og farge og kunstfagene. Og det er jo veldig fint for oss som brenner for kreativitet. Da Nå står alle ved åpne armer og har lyst til å lære mer om det.
Speaker 1:Men når du snakker om kreativitet i ledig perspektiv, da hva snakker vi om? da Snakker vi bare. Er det et annet ord for innovasjon?
Speaker 2:bare, eller er det noe mer? Ja altså, jeg pleier å tenke Altså, at man har det, man kan gi de flotte amerikanske navn og man kan finne opp sine egne prosesser, mens kreativitet, det er mer en evne som man kan utvikle og ta med seg inn i en innovasjonsprosess. Og veldig mange jobber med kreativitet uten å være i en sånn formell innovasjonsprosess, og dessverre er det nok kanskje mange som også jobber i sånne formelle innovasjonsprosesser uten å ha med seg så mye kreativitet, sånn at det er mer den her evnen, og jeg pleier å si at det handler om å kartlegge et problem og finne løsninger som enda ikke eksisterer, enten som ikke eksisterer i det hele tatt, enten som ikke eksisterer i det hele tatt eller som ikke har eksistert i din virksomhet eller ditt liv. Det kan være andre som har funnet på samme løsninger før, men i hvert fall å klare å se for seg nye løsninger som kan passe inn akkurat i den settingen man er i.
Speaker 1:Men mange ledere står jo i endringsprosesser, spesielt nå.
Speaker 2:så er det litt utfordringer internasjonalt, dyr tid, alle disse tingene, noen oppemanner, noen skjærer ned med mye endringsledelse, for at ledere i dag Ja, og det er jo nettopp dette her med endring, fordi hvis ting er stort sett sånn som det alltid har vært, så er det ikke så mye problemer som må løses. Men det er jo når endringer inntrer at man skjønner ok, nå må vi nødt til å ha en ny løsning. Nå har det vært forsket mye på kreativitet, og det begynte egentlig i 1950, for da gikk lederen for den amerikanske psykologforeningen, han gikk på talerstolen og sa det, at det hadde vært mye forskning på fantasi og forestillingseven og sånt. Nå må vi begynne å forske på kreativitet.
Speaker 2:Og da var det en sånn historie som en del akademikere tok tak i og prøvde å forstå. Og det var en skogbrand i 1949 i Mangulch i Montana. Da var det 15 sånne røykhoppere. Det er en rar greie, men det hadde folk som kom med fly, hvis det var en skogbrand, og så hoppet de ut i farskjerm med spade og tau og litt sånne ting, og så skulle de ned der og stoppe dem, så ikke de sprette seg. Og da var det en kar som hadde en skikkelig westernland Wag Dodge.
Speaker 2:Han ledet et team med 15 røykhopper som skulle lande der. Dette her var litt sånn standard rutinoppdrag. Det var ikke en veldig stor brand, men når de kommer ned der, så er det en stor skråning som de lander i, og så nede der, så ulmer det. Så begynner de å gå ned mot denne her branden. Men så ser de det, at plutselig så snur vinden og det bare reiser seg en sånn vegg av ill som kommer oppover den skråningen mot de, og de tenker sånn hva gjør vi nå? Og de får jo panikk, for de skjønner, at dette her blir skikkelig farlig, for det er tørt og fælt, og veggen kommer opp mot de, og Wagdodge sier nå må de bare løpe mot toppen for å komme seg unna. Og han gir de beskjed om å slippppe alt de har av utstyr, spader og sånne ting. Men disse her er så opplært i, at de skal alltid ha med seg utstyret. De fleste gjør ikke det. Og de beiner oppover der.
Speaker 2:Og etter hvert, så prøver Wagdodge han får et innfall at det her kommer vi aldri til å klare å springe fra. Så han prøver å rope, at de må stoppe, men de bare springer vid. Men det han gjør, han har kastet fra seg alt eneste han har igjen i fyrstikk-eska si. Så tar han opp en fyrstikk og så starter han en brann der han står, som begynner å spre seg utover. Så legger han seg midt i det askehavet, så legger han seg ned der og lager en sånn sikkerhetszone rundt seg Av aske.
Speaker 2:Det er 13 av disse røykopperne omkommer den dagen, de som sprang videre, bagdodge er to til, som fant det litt av sånn fjellkløft. De overlevde. Og dette viser jo, at dette her ble en sånn standardgreie på hvordan skal vi opptre i skogbrann, det å lage seg sånne sikkerhetssoner. Det var ingen som hadde tenkt på disse tingene her før, og så lurte de på, hva var det Wegdorj gjorde, som gjorde at han kom på dette her. Så hadde de kjørt en masse intervjuer på han og så videre. Men det viser jo en sånn, der det her er en mote til å tørre å tenke annerled nettopp i en endring.
Speaker 2:Altså, det er jo sjelden det er så ille som en skogbrann som kommer da, men det er, når plutselig ting endrer seg og spillereglene, du kan ikke følge disse vanlige tingene. Hva gjør du da? Og det er da du av og til får sånne kreative innfall, at folk som har masse erfaring, men tør å gi slipp på den, kaster fra seg spadene og tauene og alt dette her og tenk nå må vi tenke nytt. Det er jo da man får disse her kreative ideene, som ofte oppstår i enkeltpersoner. Og så er det jo igjen da, etter dette her, så begynte man jo liksom å høste lærdom av det og systematisere det og gjøre det til en del av rutinene. Men det er rett og slett å stå i sånne ekstreme situasjoner og klare å tenke kan vi finne på noe nytt nå? Og det er jo sånn. Ofte snakker man om kreativitet som at man må tenke utenfor boksen. Men hvis du som har tenkt på Wagdodge, så handler det av og til at du må brenne hele boksen opp, rett og slett, for å komme opp med nye ideer.
Speaker 1:Ja, for det er ganske ekstremt når du er trent i å slokke brannet og så starter du en brann.
Speaker 2:Ja, sånn at du må tenke helt motsatt av det du egentlig skal gjøre, fordi man kan tenke ja, nå må vi springe ned og prøve å få slukka det her, slik at det ikke sprer seg. Men du starter rett og slett en brand, Og så har det vært gjort masse metaforer og avgrensninger på dette her. Men en ting er jo det, at når vi skal tenke nytt, så må vi av og til få vekk en del ting. Altså, du må kanskje starte en liten sånn brand. Altså i disse dager er det veldig mange som leser om landet som ble forrikt og så videre, at man har gjort seg så avhengig av en del kan være ressurser eller kompetanse eller måter man har gjort ting på Og av og til så må man ta en sånn bråtebrand kanskje og se hva skjer. Og man trenger jo ikke å brenne det opp sånn, men bare se, hvis vi ikke har disse tingene her, hva kan vi gjøre da?
Speaker 1:og da tror jeg, det kan skje veldig masse spennende, både i endringsledelse og så videre, når man tør å oppsøke en del utfordringer sånn helt bevisst så med leder da, så kan jeg bare si til folkene, jeg leder nå må dere være kreative, og så blir de kreative, og så får vi til dette, eller så kommer du til å komme inn, og så sitter alle og tegner og maler og så har de visst forstått det hele ja, altså kreativitet på oppfordring.
Speaker 2:Det har jo vært gjort masse forskning på sånn yttre og indre motivasjon, og hovedfunnet er som regel at hvis ikke man har en indre motivasjon, så det er klart, mike Dodge, han hadde en veldig indre motivasjon, for han måtte overleve.
Speaker 2:Og det er jo det her med nødlærer, naken kvinner og spinner, det gjelder jo veldig. Men man kan gi en del insentiver for at folk skal klare å tenke kreativt, og et av det viktigste er jo egentlig det, å investere i kompetanseutvikling, det å gi folk muligheten og ressurser og tid til å sette seg inn i nye ting. Fordi vi ser jo det, at når, hvis man har et kompetanseområde, så lærer man nye ting, så er vi skrudd sammen sånn at vi liker å liksom sette sånne connected dots mellom ting, og det er jo nettopp disse kombinasjonene her, at det skjer masse nye ting som kan få det fram. Og så handler det også om å la folk få lov til å få litt tid, for kreativitet tar ofte litt tid. Det er en del koblinger som skal gjøres, og så er det en del informasjon som skal utveksles. Så ja, man kan godt si, at man kan gjøre det litt sånn på kommando, men likevel så kan man ikke tvinge det frem heller.
Speaker 2:Det har vært gjort masse forskning på disse her aha-øyeblikkene plutselig så ser man lyset, og de kommer jo veldig ofte når man ikke sitter og tenker på det. De kommer i dusjen. De kommer i dusjen. Og de kommer når man er på joggetur og når man løfter bikkja og sånt. Og det er fordi at når hjernen vår jobber intensivt med et problem på jobb, så blir egentlig hjernen programmert og tenker videre på det. Men den tenker aller best på det når det som heter det her default-nettverket hjernen, når som heter det her default nettverk i hjernen, når du kommer inn i denne hvile tilstanden.
Speaker 2:Derfor er det, hvis man tenker at man har lyst til å fremme kreativitet hos sin ansatte, det er å rett og slett gi de ansatte også rom til å få sånne pustepauser i livet. Og det kan være helt enkelt at man ikke sender e-post etter arbeidstid Eller at man klarer å skille mellom jobb og fritid på en god måte Og tenke at tidligere var det jo sånn at du måtte stemple inn på jobb og stemple ut av jobb. Da var du på jobb. Men i dag er vi på jobb fordi at veldig mye av jobben har blitt flyttet opp hit. Det er blitt flyttet opp hit. Nå er det kunnskap som er det viktige, og nettopp det da, å vite om det, at de store kreative gjennombrødene kommer, hvis folk også får koblet ordentlig av, så man egentlig investerer ganske mye i kompetanse hos ansatte ved å gi de ordentlig fri.
Speaker 1:Det var et veldig godt tips da. Ja, vi ansatte, da blir de glad.
Speaker 2:Da kommer de til å sende på trassepersonen til sin sjef men så er vi litt rare, fordi vi er jo litt støkk i denne tanken at vi jobber når vi sitter og skriver og trykker på Excel-arken våre. Og det må vi gjøre også. Det er ikke sånn, at vi skal omfavne alle kunstnermutene med, at vi bare skal gå rundt og lukte på blomster og kose oss. Men nettopp den der kombinasjonen mellom intens jobbing og problemløsning og det å få koblet av hjernen med å gjøre helt andre ting, Jeg opplevde det selv på jobb.
Speaker 1:Jeg var programmerer i mange år og satt bare sånn, jeg fikk ikke det programmet til å fungere, jeg fikk ikke det programmeret, og da bare, i stedet for å sitte foran PC-en og hamre løs på staturer. Da tok jeg på mytejakka og gikk med en tur, og i løpet av den turen her så løste jeg veldig ofte det problemet, kom tilbake igjen og rett på med løsning?
Speaker 2:Ja, og det er jo nettopp det, albert Einstein. Det er jo masse myter og sitater om. Hver gang han var støkk med et eller annet, så gikk han bort, og så spilte han litt fiolin, fordi da visste han at han koblet hjernen hans ut, og i løpet av den øvelses tiden gikk han tilbake og da plutselig hadde han løsningen. Det funker nok ikke hver gang, men det er i h pauser. Det er veldig viktig, hvis man vil bli mer kreativ.
Speaker 1:Men på arbeidsplassene. I tillegg til at lederen åpner opp for dette, gir du hvilepauser og så videre. Stereotypen er jo, at man må ha sånn beanbag chairs, man må ha fysballbord, vegge, man kan skrive på veggen. Er det det som skal til for å få mer kreativ arbeidsplass?
Speaker 2:Ja, er det det som skal til for å få mer kreativ arbeidsplass? Ja, det var jo sånn her. Det har jo vært forskjellig. Siste var jo kreativitetens hus oppe i Narvik, som det ble mye skriverier om, der de hadde investert masse i disse stereotype kreative virkemidlene, og det er nok forskningsgrunnlaget for å hevde at det fremmer det veldig sterkt. Det skader det nok ikke. Men det viktigste er nok å la folk få lov til å jobbe litt ut fra denne indre motivasjonen, Få jobbe med ting de er interessert i, fordi vi mennesker er jo ganske nysgjerrige i utgangspunktet, og hvis vi får jobbe med noe som vi er litt nerdete, interessert i og få litt opplæring i nye ting, så blir vi litt nysgjerrig og får lyst til å teste ut nye ting og sånt. Så det er jo et veldig viktig greie da å finne ut om ok, hvis du har lederansvar for hundre jøsefolk, så kan du ikke, i hvert fall i en sånn nærmeste krets rundt deg som leder, det å vite litt om.
Speaker 2:Hva er det hver enkelt brenner for, hva er det de liker å jobbe med, og så prøve å delegere litt oppgaver utifra det, fordi at det er noen som synes det er helt topp å sitte med Excelark, også er det noen som hater det, og så er det noen som synes det er topp å lede brainstorming-møter og sånne ting. Noen er ikke så glad i det. Prøv å kartlegge litt hva folk liker å holde på med og la dem få lov til å utvikle det litt selv. Da skjer det ofte veldig mye bra.
Speaker 1:Det er et annet aspekt av innovasjonen. det er en kombinatorisk innovasjon eller et verre f en person forløste, så han er redd på en ting han er interessert i. Det andre er at du kombinerer to helt forskjellige kompetanser sammen, og et veldig berømt eksempel er jo, når Steve Jobs bygde ny kontoret til Pixar filmselskapet, så plasserte han toalettene helt sentralt for alle ansatte, så alle måtte gå ned til første etasje og gå til sam toalettet, og på den veien så møtte de på andre fra andre deler som jobbet med andre filmer, som jobbet med andre kompetanser, og da kom ideene. Det er litt sånn jeg har opplevd på jobb, noen ganger over lunsjsporet. Vi lurer på dette her, hva tenker du om det?
Speaker 1:Og så snakker du med noen på et helt annet sted i bedriften som jobber logene, sånn at det blir gode ideer når det kommer.
Speaker 2:Ja, og det begynner vi å se, at den der pendelen altså det var jo pandemien og hjemmekontoret, at alle fikk jobbe så konsentrert der, og det var fint, og det har vi lært. Men så tror jeg også vi begynner å se nå viktigheten av at vi møtes fysisk. Og det er klart fra min, min bransje, når jeg driver musikk, så er jo den der tiden vi sitter i studio og drodler og tester ut ting og kaster ut ideer som vi utgangspunktet tror ikke kommer til å funke, og så funker det kanskje, og så leker vi oss rundt på sånne ting og har god tid på å holde på med det. Det er jo det som pusher frem nye ting i musikk og i kunst og så videre. Og jeg tror det er ganske mye å hente der også på med ledelse og næringslivsutvikling og innovasjon. Det å rett og slett tilbringe tid sammen i fysisk samme rom, det har vi jo alle erfart. Det er noe annet å sitte der og drikke kaffe og ha sjokoladepause og så videre enn å sitte på disse teamsmøtene og gjøre noe helt annet enn det man egentlig holder på med.
Speaker 2:Så det å rett og slett kombinere, og når vi også prater om denne kombinasjonen av kompetanse, det er jo veldig denne mangfoldshypen som også har kommet. Der er det jo også litt sånn dystre tall når man ser på en del forskning da, fordi der er det ikke så rosenrødt som man ofte ser på sånne mangfoldsrapporter og sånne ting. Det som egentlig er den eneste som virkelig store mangfoldstrikse, det er nettopp kompetanse og fagbakgrunn, kjønn og etnisitet og så videre. Der er det ofte mye sånn, at da kan det bli litt uenigheter og diskusjoner og sånne ting. Men akkurat det med kompetanse og det å kombinere ulike kompetanse, det er sånn, den er ganske sikker.
Speaker 2:Så det å sikre også bare at de som man jobber sammen med kommer fra litt forskjellig type utdanning, altså økonomer, bare hvis alle har gått på samme skole, så er de opplært og hatt de samme skolebøkene. Men å finne litt er det ulike økonomi utdannelser for eksempel, som har kanskje litt ulik tilnærming til ting, og er det ingeniører finner litt ingeniører med litt forskjell i fagbakgrunnen som kan være med, fordi hvis alle kommer litt fra den samme greia, så har man egentlig lyst å ivareta den virkeligheten man har bygget opp. Og det er også veldig en sånn fare med kompetanse også, at man blir så glad i den kompetansen man har, den ekspertisen man har utviklet. Men det er jo de største kreative ene av grunnen. De kommer jo fra folk som er skikkelig fagneide, men som er villige til å kaste vekk alt de kan for å lære noe nytt.
Speaker 2:Så når du kommer da inn på en arbeidsplass og skal holde et foredrag eller snakke med ledelsen og kan du se om det er en kreativ arbeidsplass eller ikke, Ja, altså det er klart, det er jo jeg pleier å si sånn, at det er en sånn indikator, som jeg pleier å si, og den er ikke veldig vitenskapelig, men den funker veldig ofte. Og det er å se på latterindeksen har folk det gøy på jobb. Det er ofte en veldig god indikasjon, fordi den viser at man vil hverandre vel, og hvis man ler med seg sammen og har det hyggelig, så er det ofte trygghet for å dele nye ideer og ta litt risikoer og så videre. Så det er i hvert fall en sånn liten indikator, men den er ikke veldig vitenskapelig, den er tøft altså. Men det er klart, det å ha en sånn god tone der man tør å dele ting.
Speaker 2:Men jeg lar meg ikke blende av hverken post-it-lappa eller sakkosekka. Jeg har vært og snakket for veldig tørre, kjedelige ingeniører som ved nærmere samtale viser seg å være superkreative innenfor sitt fagfelt, og matematikere som er kjempekreative. Så fagfelt og matematikere som er kjempekreative. Så har jeg jo dessverre også møtt veldig mange musikere og kunstnere som er ganske lite kreative.
Speaker 1:Ok, Men betyr det, at alle kan være kreative? Hvis de vil, men jeg har også sier til de musikere som ikke er så kreative men er det noe man kan lære seg? noe man kan lære seg, noe man kan bli, eller?
Speaker 2:er man født sånn. Ja altså, det er jo noen biologiske faktorer som man har kartlagt litt, hvordan hjernen er koblet, om man kan kjøre sånne big five-tester og se på, hvor åpen er det for nye erfaringer og så videre. Men også er det jo den her læreskoletanken om at alle er så kreative og flotte, Og da snakker man ofte om epler og perrer. Det er litt forskjellige ting da, Men hovedpoenget er at uansett hvor du måtte ligge på skalaen, så har du et potensiale til å bli mer kreativ, Og det er klart. Hvis man tenker liksom, at ikke de mest kreative er det Elon Musk eller Steve Jobs, du vil jo ikke ha en arbeidsplass der alle er Elon Musk eller Steve Jobs, fordi da er det ikke sikkert så mange har lyst til å jobbe der på et par uker. Men det, å kunne da kombinere litt forskjellige type personligheter og kompetanse, som vi var inne på, det er viktig, og så er det nok det, at alle har muligheten til å utvikle seg og rett og slett bli litt mer nysgjerrig, lære seg litt mer, avlære en del ting.
Speaker 2:Vi var inne på dette her med å kaste spadene og tøye litt vekk, og så er det også det her med det å ha litt mot og gi folk opplæring i det, fordi det å tørre å stoppe opp når det brenner på dass eller i skogen og teste ut noe helt nytt, i stedet for bare å løpe panisk, det krever jo også at det er ikke alltid nok å ha en idé, men du må også ha denne her gjennomføringsevnen. For det er jo fryktelig mange som går rundt med en eller annen fantastisk startup oppi hodet som de har tenkt på i 15 år. Men det å kunne ta den ideen fra i det stadiet til å sette det ut i livet, det krever jo også en sånn gjennomføringskompetanse som vi ofte kanskje ikke assosierer med kreativitet, for det handler mer om aha i øyeblikk og disse stereotype tankene. Og der er det jo igjen dette her med team, fordi noen er veldig flinke på dette vi kaller med sånn syntetisk tenkning, altså idegenerering, det å kombinere ting.
Speaker 2:Og så er det noen som er veldig flinke til å gjøre den analytiske biten og finne ut av hvilke ideer er det min bedrift eller vår bedrift har kompetanse til å gjøre noe med. Det kan være økonomiske ressurser, det kan være kunnskap hvilke samarbeidspartner har vi og kan finne ut av hvilke disse ideene her bør vi gå for? Og så er det noen som er veldig flinke på når vi har valgt ut de ideene. Det å få de gjmen, en team som kan der noen er veldig flinke på den ene tingen og ser den styrken at de som sitter og er veldig analytisk. De er ikke sånne party poopers som bare ødelegger, men det er en utrolig viktig rolle i en kreativ prosess. Det å velge ting bort.
Speaker 2:Johannes Brams Johannes Brams, en av mine favorittkomponister. Han sa at hvis du skal bedømme et geni, så skal du se på papirkurven. Hvilke musikalske ideer er han kastet? Hvis de ideene som ligger i søppelkurven er bra, da vet du at dette her er en bra komponist Og det er en av de. Altså, den evnen til å også velge ideer bort er utrolig viktig når vi snakker om kreativitet.
Speaker 1:Og da er det jo et lederansvar, da altså, når man som en leder setter sammen en team, og da passer på, at det ikke bare er disse idémakerne, men også de, som er litt kritisk tenkende, de som har litt erfaring med gjennomføringen i bedriften og så videre, ja, og det er jo faktisk, når World Economic Forum har laget denne kompetansehierarkiet sitt, så er jo nettopp kreativitet og kritisk tenkning på topp, fordi at kreativitet handler jo ikke.
Speaker 2:Altså man har ofte denne her, og det hører man jo, når man skal ha brainstorming, som skal alle ideene skal opp og alt skal være så positivt og sånt. Men du skal være ganske kynisk også for å klare å få realisert gode kreative ideer. Da må du velge bort en del ting og liksom skjalte ut det som ikke er bra, for liksom, det er jo liksom, når Michelangelo skal hogge ut en statue, det er mye møkk som skal vekk, før du står med en flott statue der. Og sånn er det i det arbeidet også, at evnen til å velge ting bort er vel så viktig.
Speaker 1:Ole, du snakker om noe du kaller byråkratiske pannekaker. Hva i huleste mener du med det?
Speaker 2:Ja, hva mener jeg med det? Jeg har jobbet mye med. Den gangen jeg tok min mastergrad, så skrev jeg om kreativitetsforvaltning hos ansatte i offentlig sektor. Så jeg har jobbet veldig masse med offentlig sektor og holdt kurs og foredrag for offentlig sektor. Og det som er byråkratiske pannekaker. Det handler om at når du lager pannekake, så er det jo sånn da, at den første pannekaken, den blir aldri bra, det er den du gir til bikkja eller spiser mens du står og stekker, for du kjeder deg litt. Og i offentlig sektor så er det jo sånn, at den første pannekaken den er betalt av skattebetalerne. I næringslivet så er man. Kanskje er man flinkere til å sette av midler til det private næringslivet, til å tenke at nå skal vi eksperimentere og forske og så videre, mens i offentlig sektor så er det en tendens til at man vil ok, du skal få uttelling for alle pengene.
Speaker 2:Da er kanskje ikke det så. Da er risikoviljen til å lage pannekake, den er kansk med salami og litt kjedeligere løsninger. Så det er i hvert fall det, som vi vil snakke om. Hvordan kan vi akseptere mer risiko når vi jobber med kreativitet, både i offentlig sektor og i privat? for så vidt, men det er i hvert fall bakgrunnen for at jeg har vært rundt og pratet mye om pannekaker i norsk offentlig sektor.
Speaker 1:Men får du forståelse da. Når du er ute og snakker om disse pannekakene i offentlig sektor, forstår du at det må være lov å feile i offentlig sektor for å få til innovasjon og kreativitet.
Speaker 2:Ja altså, offentlig sektor er jo veldig mytomspunnet, og byråkrater, den stemmer ganske dårlig, for det skjer veldig masse kult i offentlig sektor også, det er klart. De er nok mer påpasselige på at budsjettene skal gi de resultatene de ønsker, og i det så velges det kanskje litt løsninger som av og til blir litt kjedelige, at man kjører litt safe. Men likevel, de individene som jobber der, det er ikke sagt at de er noe mindre kreative enn de som jobber i mer privat virksomhet, for det er jo igjen tilbake på hvilke rammer man har, og jo trangere rammen er, jo mer pushet blir man på kreativiteten sin. Har du 20 milliarder å gjennomføre på, sant, da blir du nesten lammet, fordi du vet ikke hva du skal gjøre.
Speaker 2:Og derfor er det jo en sånn fin øvelse at man jobber med budsjett, rett og slett å begynne med. Hvis du har et budsjett på 20 millioner å begynner på, hvis du kun har 2 millioner, hva er de viktigste tingene, hvordan vil du brukt de pengene? og tvinge seg da til å se litt mer begrensning når man jobber med ideer. Så det kan være en sånn fin øvelse å jobbe med da, for å tvinge seg til å tenke nytt.
Speaker 1:Ole, nå skal vi gå inn for landing. Du er jo jazzpianist på høyt nivå og har MBA i ledelse og jobber med leder og lederutvikling. Hva er det viktigste du har lært som jazzpianist, som vi ledere kan bruke?
Speaker 2:Det viktigste jeg har lært som jazzpianist det tror jeg er det at når jeg kommer og skal spille jazzmusikk, så skal man jo improvisere da.
Speaker 2:Når jeg da kommer på, enten på en jam eller på en platenspilling, så er det viktigste ikke hva jeg kan, men det er å lytte og prøve å være oppmerksom på hva er det de andre bringer inn. Og det er jo en litt sånn klisjé, men i musikkverdenen så er det så utrolig tydelig, at kommer du inn med et ego, at du skal vise hva du får til, så er det ingen som gidder å høre på den musikken, fordi det skjer ikke så veldig masse spennende ting. Men med en gang man legger opp til ok, nå skal man lytte, nå skal det være en dialog her, da blir musikken veldig, veldig mye bedre. Og om det er improvisasjon eller man skal gjøre innspilling, så er den her evnen til å lytte, til å finne gull hos andre. Det er det viktigste.
Speaker 2:Og det er jo de største jazzmusikere liksom Miles Davis, john Coltrane og disse her virkelig store. Det de var flinke på, det var å få fram talenta. Altså, hvis du ser på Miles Davis og de han hadde med i bandet, som gikk videre og vant Grammys i bøtter og spann etterpå, så han var en sånn der lederskole nærmest, på hvordan det er ikke alt Miles Davis gjorde som norske næringslivsledere bør gjøre, men i hvert fall det her med det, å finne gull i de man jobber med og få fram det, det gjør at også lederen vil skinne mye mer.
Speaker 1:Så lederen vil skinne mye mer. Det var en kjempegod avslutning. Takk skal du ha, Ole, for å være med på podkasten. Veldig hyggelig å være her. Undertekster av Ai-Media.