
Ledertips med Alexander Haneng
Ledertips med Alexander Haneng
106: Din stemme: det skjulte lederskapsverktøyet med Gry Sandland
Har du noen gang opplevd at løsningen eller idèen din ikke vant fram, mens noen med et mindre overbevisende argument fikk gjennomslag? Hemmeligheten kan ligge hvordan du bruker stemmen! I denne episoden avslører logoped og stemmecoach Gry Sandland hvordan ledere kan styrke sin autoritet og troverdighet gjennom bevisst stemmebruk.
Forskning viser at hele 88% av oppmerksomheten vi får når vi kommuniserer, rettes mot vårt nonverbale språk – stemmebruken og kroppsspråket vårt.
Studier fra Yale og Harvard Business Review bekrefter at vi gjør umiddelbare vurderinger av en persons troverdighet, pålitelighet og kompetanse basert på stemmen alene. Med andre ord: Din stemme kan påvirke bunnlinjen!
Gjennom praktiske eksempler og virkelige historier illustrerer Gry hvordan de vanligste stemmefeilene hos ledere – monoton stemme, for lavt volum, høyt stemmeleie eller hurtig taletempo – kan sabotere ditt budskap, uansett hvor godt forberedt du er.
Hun deler konkrete teknikker for å utvikle en stemme som signaliserer trygghet, engasjement og autoritet. Særlig interessant er diskusjonen om hvordan riktig bruk av pauser kan styrke din gjennomslagskraft, og hvordan fyllord som "eh" og "ikke sant" undergraver din posisjon.
Lytt til denne episoden for å lære hvordan du kan ta enkle grep for å bli en tydeligere, mer overbevisende leder, enten du skal holde presentasjoner, lede møter eller ha krevende samtaler med medarbeidere. Stemmen din er et kraftig lederverktøy – er du klar til å bruke det bevisst?
Abonner på bedre stemme med Gry Sandland her
Hei og velkommen til en ny episode av podcasten Ledertips, med meg Alexander Haning. Med meg har jeg Gry Sandland, som er stemmecoach for ledere. Velkommen. Tusen takk, alexander. Hyggelig å være her. Men seriøst, gry, hvorfor trenger en leder en stemmecoach?
Gry:Fordi kommunikasjon er en viktig del av hans yrke eller hennes. Og en viktig del av kommunikasjon det er mer enn ord, det er også stemme. Ord er viktig, men hvis ikke du har med deg stemmen din, så får du ikke gjennomslagskraft. Så stemmen er med på å styrke din gjennomslagskraft. Åpne opp for at det blir bedre dialoger på jobben. Det blir lettere å spørre deg som leder om kanskje sårbare ting og vanskelige ting i arbeidet når vi har en leder å lene oss til, som virker trygg i stemmen, rolig og tilstedeværende.
Alexander:Har du en historie du kan dele med oss?
Gry:Ja visst, jeg har mange historier. Jeg har lyst til å ta en fra Arndalsuka For noen år tilbake. Så kom en venninde løpende til meg. Hun rente meg ned i butikken og så sier hun «Gri, du burde vært på Arndalsuka». «ja vel, hvorfor det»? «Jo, for der var det en kvinnelig leder som snakker sånn lyst, sånn som du gjør når du skal beskrive ulike stemmekvaliteter», sa min veninne Ane og var veldig fornøyd med hvordan hun laget stemmen sin. «ja vel, sånn å forstå», sa jeg da. «men hva var det hun snakket om, da, ane».
Gry:Da ble Ane helt stille. Så så jeg. Hun tenkte så det knaket, og så sier hun nei, hva har hun snakket om? Nei, jeg vet ikke, jeg hørte bare den lyse stemmen. Og Ane var ikke den eneste som hørte den lyse stemmen, for under hele den uka i Arndal så gikk denne kvinnelige lederen under navnet Hun med en lyse stemme. Og det er jo litt trist når du har forberedt deg godt for å være med på denne uka, holder et innlegg, har et budskap og det fotavtrykket du avleverer, det er Hun med en lyse stemme og ikke hva du snakker om.
Alexander:Og det kunne like gjerne vært en mann med en monoton stemme. Altså, det er jo kanskje et feil, som jeg ser.
Gry:enda oftere er den monotone stemmen Den monotone stemmen, ja, Hvor du bare går i et kampende kjør her på en tone. Det er som å spille piano på en tone. Dette er veldig likegyldig. Hvis du ønsker å skape entusiasme, engasjement, lidenskap for jobben din, så må du selv fremstå som den lederen som har engasjement. Og det engasjementet ligger i jordene, det ligger i din stemme, Tyngden din, engasjementet ditt, som sagt, selvtilliten din og tydeligheten din, da ligger i stemmebruken din.
Alexander:Det var et interessant kryff, for før du kom til studio i dag, så var det en hyggelig mann som jobber her, som heter Philip, som viste meg inn på studio. Og så spørte jeg han hva skal episoden handle om i dag, da, alexander? Han sier, jo, den skal handle om stemmebruk som leder. Han sier ja, ja, det vet jeg, Fordi jeg har vært i militæret, og jeg visste jo det, når rekruttene var dritslite, og da måtte jeg først ta litt tak i de, og så måtte jeg ut av jorda. Hadde han da stått, sånn kunne dere kanskje gå bort der og sett om dere kunne flytte de tømmerstokkene.
Alexander:Det funker jo ikke Og det er jo så tydelig i militærledelse og i andre. Men som ledere i næringslivet eller offentlige virksomheter så gjør vi. Denne feilen gang er ikke tydelige, vi bruker ikke stemmen, vi er ikke overbevisende.
Gry:Nei, vi er ikke overbevisende. Og det er kanskje ikke så rart, for vi har jo ikke så lært så mye om stemmebruk på skolen, så at vi kommer litt i kort. Det, tenker jeg, er ganske naturlig. Men den lederen som blir bevisst sin stemmebruk vil ha mye større gjennomslagskraft. I et studie fra Yale Universitet i 2017, så tok forskerne og spilte av ordet hello for en gruppe med lyttere Og umiddelbart så dannet disse seg et inntrykk av hvor tillitsfull, pålitelig, empatisk og troverdig denne personen mest sannsynligvis var. Altså et helt første inntrykk på bare ett sekund. Og det er masse studier. I Harvard Business Review fra 2016, så fremgår det at ledere som har et bevisst forhold til tydelig stemmebruk, med god klang, rolig, vil fremstå med større karisma, troverdighet og kompetanse, nesten uansett hva den sier.
Alexander:Ja, for som leder så er vi jo veldig opptatt av ordene. Vi sitter og flikker på disse ordene lenge, lenge før vi skal ha det store innlegget på. Enten det er styremøte, ledermøte, allmøte, og vi sitter og jobber med ordene hvordan vi skal ordlegge oss. Og så hører man etterpå hva var det han egentlig sa. Jeg hørte ikke helt. Han snakket så lavt eller han mumlet for det er jo det vi gjør.
Gry:Det er nok mange som tror, at de snakker høyt nok til et publikum, enten det er 500 eller 20 eller 10 eller 3. Men vi kan ikke ha med den samme stemmen vi bruker overfor en kollega ved kaffemaskinen som vi har overfor et publikum når vi skal formidle.
Alexander:Fortell mer om det. Hva er det vi trenger å endre?
Gry:Vi trenger mange ting. Vi trenger å bli en litt større utgave av oss selv. Det er ikke snakk om å gjøre seg til, men vi må bli like store som det rommet vi er i, og det gjør vi med stemmen vår. Vi kan ha kompetanse på ti av ti, en kjempegod kompetanse, på 10 av 10. En kjempegod kompetanse. Men hvis ikke du formidler med 10 av 10, hvis du bare formidler på 3 av 10, så vil ingen få med seg kompetansen. Slik du nevnte eksempel på nettopp nå Hvis du mumler, snakker for lavt på den scenen, vi må skru opp volumeknappen. Og så må vi passe på at vi har god energi når vi går ut for å møte kunder eller medarbeidere eller et publikum. Så da er det viktig.
Gry:Energien må også vare gjennom hele presentasjonen, for det er veldig vanlig å høre folk gå frist på når de begynner å prate, og så dabber vi av og så blir vi pratende her til slutt og så prater vi sånn som vi gjør foran kjøkkenmaskinen. Dette blir veldig kjedelig å høre på, men hodet forteller hele tiden til oss selv at dette er bra nok. For det er jo ikke. Vi går jo ikke. Den foredagsholder eller den leder, den som snakker til et publikum, minner ikke seg selv på, at nå må du passe på å snakke høyt nok. Men det er ofte en i salen som roper kan du snakke litt høyere? Kan du ta det en gang til? Kan du gjenta? Det er ikke hodet vårt som ber oss om å snakke høyt, men vi får gjerne den meldingen fra noen utenifra.
Alexander:En annen feil jeg ser da er jo, hvis man får tilbud om en mikrofon, så ser jeg mange foredragsholdere og ledere si nei, jeg tar det bare uten Kjempemistakel. Altså kjempefeil, fordi de baker seg, sånn hører deg ikke. Jeg skjønner, at det er mange som ikke er komfortabele med å bruke mikrofon, en bøyelig mikrofon eller håndholdt mikrofon, men de bak seg hører deg ikke uten.
Gry:De hører ingenting, og det skaper irritasjon. Du sørger for, at folk blir litt irriterte av å høre på deg. Og en annen ting hvis du ønsker at andre skal høre den, så må du kunne tåle å høre den selv.
Alexander:Ja, for det er jo en ting, meg selv inkludert. Jeg er jo ikke så veldig glad i å høre min egen stemme. Hvorfor ikke det, Greg? Det er ganske merkelig.
Gry:Ja, vi er liksom ikke vant til det, og vi har en oppfatning inni hodet om at det er høyt nok, stert nok, tydelig nok, og så hører vi plutselig kanskje noe annet når vi sitter og hører på, selv fra et opptak. men du verden, hvor mye læring det er i det, det er jo fantastisk.
Alexander:Man må stå i det ubehagelige av å høre sin egen stemme. Opptak av sin egen stemme Ja, man må stå i det ubehagelige.
Gry:Hvis det skal være noe personlig vekst, som dette er, så er det å tåle å stå i det ubehagelige og bli litt mer nysgjerrig på det, Fordi at det er ikke så vanskelig å justere, og vi ønsker jo, at de som lytter på nå Gry, ja, alle har jo en opptaksfunksjon på telefonen.
Alexander:Sin taleopptak heter det i hvert fall på iPhone min. Ta opp, den hold en del av en tale du skal ha, eller foredrag eller noe du skal ha, og så lytt tilbake på det opptaket, og hva er det de skal høre etter da?
Gry:Da hadde jeg. Hvis de bare tar lydopptak, da hadde jeg lyttet på følgende Snakker du høyt nok? Du må se for deg det rommet dette opptaket er tatt fra. Er det? snakker du for to? Snakker du for hundre? Hvordan er stemmeleiet ditt? Snakker du avspent? Er det passe for deg? Og så, litteraturen sier, du skal ha en stemme hvor stemmeleiet og stemmestyrke er behagelig og hørbart for lytteren. Så du skal bare høre. Er jeg behagelig å høre på? Har jeg en stemmestyrke som passer her? Har jeg et stemmeleie som er meg? Hva med taletempo? Snakker jeg for fort? Snakker jeg for sakte? Det er veldig sjelden. Det skal veldig mye til for at man snakker for sakte. Og hvordan er det med pauser? Hvordan er det med pauser?
Gry:La jeg mitt publikum få tid til å absorbere hva jeg sier. Legg inn pauser med intensjon. Hør på opptaket ditt. Har du gjort det? Når du forteller noe som er veldig viktig, som kanskje dine lyttere ikke har hørt før, så må du gi dem tid til å absorbere. Hvis ikke du legger inn pauser, så vil lytteren selv legge inn en pause. Og hva skjer da? Du fortsetter å prate? lytteren sitter og tenker på hva du sa i sted, og da blir det jo en avstand mellom hvor du er verbalt og hvor lytteren er mentalt. Sånn kan vi gå glipp av veldig mye viktig kunnskap.
Alexander:Pauser er utrolig viktig. De fleste fyller jo de pausene. De tar pauser, men de fyller dem med «eh» Skal vi se. men hvordan kan? vi kvitte disse «eh» Skal vi se, men hvordan kan vi?
Gry:bli kvitt disse. Stå stødere i oss selv, vær trygg på hva vi snakker om. Lokk, munnen. Når du kjenner det, e begynner å krype fra hodet og vil frem på leppene, lokk, munnen og pust Og vit at det er mye tyngde i stillhet, i disse pausene. Du styrker din gjennomslagskraft med dette. Du svekker gjennomslagskraften din med Ø, ø. Ikke sant. Særlig dette, ikke sant. Hvorfor sier folk det? Da blir jeg litt usikker. Trenger de min bekreftelse? da Er han ikke sikker på dette selv, eller hun? Så det er egentlig å puste dypt, ta det med ro og tåle stillheten.
Alexander:Og det er kanskje det jeg sliter mest med, er dette taletempo-gre. Jeg er jo en veldig ivrig fyr, mye på hjertet, føler. Jeg tenker raskt og så kommer det fort ut. Hva skal jeg tenke på da for å få det saktere?
Gry:Åh, da er det mange tilnærminger til det, vil man tro. Man tenker Åh, da må jeg begynne å prate roligere. Da har jeg bare lyst til å minne deg på Hva er det en buktaler for eksempel gjør? Vi ser ikke buktaleren, hun eller han bruker leppen i det hele tatt, men de heter buktalere av en grunn, for de snakker med buken og de er overtydelige. Er du ikke enig i det? De er kjempetydelige uten at vi ser noen bevegelser i leppene. Så vi løser hurtig taletempo ved å jobbe med den såkalte gode støtten vi har i kroppen. Stemmebruk er avhengig av en god støtte, og den støtten ligger i magen. Du har sikkert hørt folk snakke om vi snakker med mavepust, ikke sant? Så tempo går ned i det. Vi blir bevisst hvor vi skal hente støtten, at den må hentes i mellomgulvet og ikke i brystet, for da går tempo opp, for da bruker vi grunnpust til tale. Altså, stemmebruk er jo avhengig av pust for å produseres, og da er det viktig, at vi henter den dype pusten. Det senker taletempo eller normaliserer det. Den grunne pusten øker taletempo.
Alexander:Og så er det noe med det, at jeg merker selv, at når jeg føler at jeg reduserer tempomet, tar et lydopptak, hører på det igjen.
Gry:Så er det mye raskere enn jeg tror. Er ikke det rart? Det er veldig rart. Når du tar et opptak og gjør det litt saktere, så tror du etterpå at du skal høre noe som går veldig tregt. Ja, fordi du er vant til ditt tempo, du synes inni hodet ditt at det er normalt, og så hører du med andres ører, for det er jo det du egentlig gjør. Og så tenker du, når det går da rolig og tregt for deg, så er det faktisk normalt for omgivelsene. Så vi må sette oss i andres sko for å få en liten opplevelse av hvordan det står til med eget taltempo. Og du gjør det helt riktig, tar det med ro, lytter på deg selv og får bekreftet at dette er jo veldig bra. Får du ikke lyst til å gjøre det en gang til? Du blir litt mindre redd og prater roligere neste gang. Gjør du ikke det?
Alexander:Absolutt. Men dette er jo ikke noe man gjør en gang, dette er noe man må jobbe med over tid. Dette må jobbes med over tid, og jeg er jo så heldig at jeg holder mye foredrag der det blir tatt videoopptak. Jeg er gjest på podcaster, så jeg har jo tilgang, uten at jeg selv må sitte og ta opp, høre hvor briljant det var til å si noe, men bare høre på de fyllordene, pausene og ikke minst reaksjonen fra publikum. Landet den vitsen eller landet det poenget, det hører du litt, og så kan du også se ut over salen. Hva er andelen med folk som sitter med telefon?
Alexander:Det er en kjempegod indikasjon på hvor godt du treffer.
Gry:kjempegod indikasjon på hvor godt du treffer Absolutt, og det er kjempesmart å se hele sede som en ressurs og et veldig sånn god egen feedback, å ta det opptaket. Du kan også ta videoopptak, og da anbefaler jeg deg at du ser bare på videoen og tar vekk lyden og ser på gester. har du øyekontakt? hvordan er det med smil? er du til stedeværen i kroppen? hvordan er holdningen din? holdningen har jo også masse å si for å puste stemme. og så skrur du av det og så skrur du bare på lyden, du snur telefonen opp ned og bare lytter uten å se. Da får du, du lærer så mye, og du kommer til å bli kjempegod.
Alexander:Men det er vondt, gry. Det er vondt å gjøre den øvelsen av de første gangene. Det har jeg opplevd selv. Men det er liksom å stå i den. Hva må si smerten jeg i det ubehaget, å stå i det ubehaget og tenke at, vet du?
Gry:hi, det er kjempesmertefullt, men jeg tenker det handler litt om den komfortzonen, at hvis du vil oppnå utvikling og vekst, så må du kjenne på det ubehaget og så må du bare hoppe i det.
Alexander:Men det tar meg tilbake til noe du pleier å si, Gry, og det er at stemmen kan påvirke bunnlinjen.
Gry:H, at stemmen kan påvirke bunnlinjen. Hva mener du da? Hvis vi tenker en bedrift, så er jeg helt sikker på at den lederen, som kommuniserer klart og tydelig og da mener jeg ikke bare med målet, som bedriften har, men også kommuniserer klart og tydelig med stemmen sin, som virker trygg i stemmen sin, som virker tilstedeværende, som virker engasjert, som virker varm, har varm autoritet i stemmen sin, det er faktisk lettere å henvende seg til en slik person, det er lettere at den gode energien vil spre seg på avdelingene. Når du gir god energi, så er det den energien du får tilbake, og den kulturen vil jo spre seg i bedriften. Så da tenker jeg, at det er medvirkende til bedre kundemøter, større salg.
Alexander:Til syvende og sist, Du har jo også vært coach for advokater. Ja, altså, hva skal advokater med stemmentredning?
Gry:Veldig mye. De skal ha økt gjennomslagskraft i retten. De ønsker å overvise dommer og de andre partene som er i rettssalen. Da er det veldig viktig med så mye som de har på hjertet, for det er mye at de får gjennomslagskraft, at de virkelig blir lyttet til. Jeg har vært i retten og tittet en del og det eridiske budskapet får en større gjennomslagskraft når du har bevisst stemmen din. Et juridisk budskap som sies med en veldig presset stemme eller veldig monoton og kjedelig. Dette kan bli veldig kjedelig en hel dag i retten å bare høre på dette. Det er kort og godt at du blir. Hvis du vil bli lyttet til og ikke bare hørt på, så er det viktig at advokaten er bevisst sin stemmebrukeretten, sin pust, sine pauser.
Alexander:Så her ser du klart forskjell fra før de tar kurs med deg til etterpå, at de faktisk får gjennomslag, juridisk gjennomslag, ikke ved å endre innholdet i de juridiske argumentene, men hvordan de bruker stemmen sin i retten.
Gry:Ja, det er veldig fascinerende. Men en annen bieffekt av dette som er litt morsomt er at når alle ved en bedrift har gjort dette her, så er at når alle ved en bedrift har gjort dette her, så går de og snakker med hverandre og så sier du du var veldig god i går, jeg var og hørte på deg i går, jeg hørte stemmen, din fikk veldig gjennomslagskraft og du hadde ikke noe fylloer i går. De begynner å snakke med hverandre om stemme og det verktøyet på en helt naturlig måte og de løfter hverandre opp da ved at de har blitt mer bevisste.
Alexander:De støtter hverandre videre i utviklingen av stemmen.
Alexander:Så, gry, vi har jo alle opplevd det, at det er en annen person som fikk den jobben man ønsket seg eller den rollen eller det prosjektet. Og så vet man jo selv at man er fagligere, dyktigere, man er en bedre leder enn den personen. Men likevel så er det de som får det, og så hører man ja, men han eller hun er så god til å snakke for seg. Så det er ikke bare å være best. Enten det er juridiske spissfindigheter eller argumenter, eller det er på jobben, eller det er argumenter for hvorfor du skal få lov å lede dette prosjektet. Det er hvordan vi snakker for oss. Og det som er veldig frustrerende for mange da er, at de som er gode på å snakke for seg, men faglig dårlige, slår de som er faglig dyktige, men dårlige snakker for seg.
Gry:Det er helt riktig. Det er jo egentlig veldig ve. Studier viser jo, at det er ditt nonverbale språk som får gjennomslagskraft. Det er en forsker som har gjort et studie blant flere tusen med sitt forskerteam, vanessa Fander Edwards, som fant ut, at 88 prosent av den oppmerksomheten du får, når du formidler eller kommuniserer, er rettet mot ditt nonverbale språk, altså stemmebruken din og kroppsspråket ditt. Tilbake står kompetansen din med 12%. Det høres jo helt forferdelig ut, og det er klart, at det skal jo være en kompetanse i bunnen her. Men som du sier, kommunikasjonsevnet dine får størst gehør. Hvis du er god på det fremfor kompetansen din, slik at det kan være, at de da velger en ny ansatt blir valgt på grunn av gode kommunikasjonsevner, kanskje ikke tilsvarende gode kompetanse i bunnen.
Alexander:Så, gry, hvis man hører på dette, man har tatt opptak av sin egen stemme, jobbet litt, men så ser man at jeg tror at jeg trenger litt hjelp fra en stemmekoach. Hva gjør jeg da?
Gry:Da tar man kontakt med en logoped og stemmekoach som meg for eksempel. Visste du, alexander, at du kan abonnere på stemmetrening?
Alexander:Abonnere.
Gry:Ja, du kan abonnere hos meg. Da får du én time i måneden, og så har du mulighet til å. Det er digitalt, og så har du mulighet til å bestille flere timer for en sterkt redusert pris, og så får du tilgang til massevis av lydfiler, videofiler, tekster, oppgaver i en portal som jeg har. En liten ressursbank jeg har, og så kan man melde seg ut akkurat når man vil, og jeg har funnet ut at det er et veldig godt tilbud for alle som har veldig mye å gjøre fra før, for det er jo det vi har ikke så mye tid. Så dette fungerer veldig, veldig bra i praksis.
Alexander:Og hvor lang tid tar det da fra man begynner med en sånn type stemmenterreng til man begynner å se noen resultater?
Gry:Det kommer an på hva du er ute etter. Man kan få resultatet med en gang. Det er lettere, for eksempel, å kanskje jobbe med fyllor enn det det er for en som har en sliten stemme, for det er mange ledere som er stressede. Jeg har veldig mange som sliter ut stemmen sin og høres som de har vondt når de prater. Jeg vet ikke om du har hørt det, at noen kan prate litt sånn. Det er fordi de har stress på stemmen og anspent muskulatur rundt struphodet hvor stemmen lages, og da bruker vi jo litt tid på å avlære en ugunstig stemmebruk til fordel for en hensiktsmessig stemmebruk. Så det er litt avhengig av hva er utfordringen din. Men jeg er veldig opptatt av at folk skal føle noe form for mestring i løpet av den første timen, at de får med seg noe, en bitteliten oppgave, og så må vi tenke de små trinnene og ikke det endelige målet. Man kan ta i bruk ting ganske fort.
Alexander:Og hvor går man for å få vite mer om dette? Gry?
Gry:Det kan man få vite på LinkedIn blant annet, hvor jeg har en profil, og så har jeg jo en hjemmeside som heter wwwgrysandlandno.
Alexander:Nå skal vi gå inn for landinggry. Er det et siste tips du har til ledere som lytter nå på, hvordan de kan få en bedre stemme på kontoret i dag eller i morgen?
Gry:Da sier jeg ha med deg din gode energi når du går ut og formidler eller skal ha et viktig møte med en kunde eller en ansatt. Og så må du holde trykket oppe. Du må ikke slippe energien din når du har sagt to setninger, for å vite at den energien du gir med smil, øyekontakt, tilstedeværelse, en trygg, rolig, god stemme med melodi, det skaper trygghet og engasjement i de du snakker med og de får lyst til å høre mer på deg, For det er jo litt sånn.
Alexander:hvis ikke engang du er engasjert i det produkt eller tjenesten du selger, hvorfor skal kunden din være interessert?
Gry:Sånn er det Energismitter. er den ikke god, så er det den dårlige energien du får tilbake. Har du god energi i kroppen, får du god energi tilbake.
Alexander:Det var en kjempefin avslutning. Gryt, Tusen takk for at du var gjest på Ledertips.
Gry:Tusen takk for at jeg ble invitert.