Hellig krig | del 1 | Menelik Bekele

Menelik forkynner at «hellig krig» er den usynlige kampen hver kristen står i – ikke mot mennesker, men mot krefter som vil rive oss fra Kristus. Han kaller til å stå fast, leve sant og rett, avvise kompromisser, be utholdende og kjempe sammen i menigheten – med visshet om at seieren allerede er vunnet.

Episode fra 15. september 2025

Logos samles på Ebeneser Ganddal mandager i partallsuker kl. 19
Alle episodene finner du med bilder på YouTube
@logosoffisiell
@logossandnes
FB-Logossandnes
FB-Logospodden

Transcript

0:00

Ok, heldig krig. Det er sikkert en del spørsmål å tenke, hva er heldig krig? Noen har kanskje en liten annelse på det. Men teksten jeg skal hovedsakelig være på er Efeser 6, 10-17. Jeg skal bla litt med verser, men hvis dere har lyst til å ha en tekst oppe på mobilen eller Bibelen, så anbefaler jeg Efeser 6, 10-17. Det var litt sånn rask bakgrunnsinfo. Efeserne, det er Paulus som skriver, det er menigheten i Efesus, dagens styrke. De er ikke helt sikre på om de tenker at han var i fangenskap. Det som er spesielt med dette brevet, de kaller det etterkirkebrev, er at det er ganske universalt. Det er en tekst, det er et brev som gjelder for alle. Det er ikke et brev du sier at dette er ment for denne menigheten, men den er ment for alle. Og da mener jeg den store menigheten, den som teller for alle oss kristne. Efesus er en hovedstad i Asia. Det er romerikens største by, det er masse liv, det er masse handel som går forbi. Og før disse kapitlene så sier Paulus mye om hvordan det skal være i familien. Hvordan det skal være mellom forholdet mellom foreldre og barn. Mellom ektefeller, og hvordan vi skal forholde oss til kjerken der Jesus er over hodet. Og det siste kapittlet her er på en måte hvordan vi skal bevare dette her. Når jeg sier heldig krig, så tenker jeg, er det en synlig krig? Ja, det er synlig til en viss grad, men for mestre så er det usynlig. Gud er heldig, men jeg kan ikke se Gud. Og på samme måte så er det en krig som vi ikke kan se. Men det er en skikkelig stor krig. Og jeg kan starte med å si at vi alle er i krig. Alle som tror på Jesus, vi er i krig. Kanskje du ikke kjenner det, kanskje du ikke ser det, eller ikke har innsett det. Og så før jeg går inn litt i dybden, og nå skal vi snakke litt om litt sånn mørke temaer, litt som er litt sånn, ikke så veldig oppmuntrende, men jeg vil bare si nå at vi allerede har en seier i Kristus. Så det første jeg tenker med er, jeg kan lese teksten først. I Jesu navn. For øvrig, bli sterk i Herren og i hans veldige kraft. Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep. For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket. Mot ondskapets onde her i himmelrommet. Ta derfor Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag, og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da ombunnet med sannheten spelt om livet, og vær iført rettferdig. Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. Grip fremfor alt troens skjold, som dere kan slukke alle den ondes brennende piler med. Ta frelsens hjelm og åndens sverd som er Guds ord. Og dere kan legge merke til at det er en rustning. Paulus forklarer sin rustning, og på den tiden der var soldatene romerske, så dere kan se for dere en romersk soldat. Men før vi skal ta på oss denne rustningen som vi har fått med Guds ord, så må vi se hva med motstanderne. Hva er det vi er i krig mot? Paulus nevner noe, og jeg skal nevne noe som andre også. Men først det jeg vil nevne er, vi har Satan. Og dette er et navn som vi ikke ofte bruker. Et navn som kanskje ikke associeres med for mye. Men Satan, han er en fallen engel, som gjør alt i sin makt for å ta noe fra oss. Her står det,«Vær edre og våk deres motstander, og djevelen går omkring som en brødende løve og søker noen han kan oppsluke.» Så jeg tenkte,«Vet du at djevelen står oss imot? Han har lyst til å ødelegge alt det som er godt, det som Gud har gitt oss. Og kan vi da tenke oss at djevelen står ikke meg imot? Står han ikke alle imot?» Dette er en av de største fiendene, og han har jo vært det siden, den første tid. Dette er også en motstander som vi ikke har mulighet til å slåss mot på egen hånd. Man må ikke tro at man kan gå imot djevelen på egen vilje, på egen styrke. Se hva Jesus sier til Simon.«Simon, Simon, se! Satan krevde å få deg i sin makt for å sikte deg som vete, men jeg bar for deg at din tro ikke måtte svikte, og når du en gang vender om, da styrk dine brødre.» Hør hva Jesus sier. Djevelen hadde lyst til å sikte han som vete, men Jesus bar for han for at troen ikke skulle svikte. Dette er den type motstander vi står imot i denne krigen her. Å tenke at du kan gjøre noe som helst på egen hånd, det er ikke så lurt. Og så har han visse triks. Djevelen, det han vil gjøre, det gjør at slaget virker så stort og så åbløst, at man har lyst til å gi opp, selv om vi vet at vi har vunnet krigen. For ingen her kan prøve å si at det er alltid lett i troen. Men vi må innse at det er en krig at djevelen står oss imot. Vi har også falske lærere, folk som virker for djevelen, som har lyst til å lure oss. Jeg skal gå litt mer inn til det senere. Djevelen, og så har vi en til motstander, det er synd. Så jeg tenker, hva er synd? Hvordan skal jeg unnovere synd i denne krigen her? Det er ikke sånn at når vi blir frelst, så synder vi ikke mer. Her står det at vi blir ikke døpt for at synden skal forsvinne. Men det er en pakt vi har gjort med Jesus, som sier at, vet du hva? Hvis du har sett hva du har gjort, så skal du komme til himmelen i dag. Sånn har vi vunnet over synden. Men det betyr ikke at synden er vekke. Djevelen har ikke makt over oss, men det betyr ikke at djevelen er vekke. Det betyr ikke at synden er vekke. Dette er paunestebrerende. Jeg skal bare lese det siste her, så står det. Dere har enda ikke gjort motstand helt til blodet i kampen mot synden. Jeg kjenner på det selv, kanskje dere har kjent på det selv. Kampen mot synden er så stor at det kan gå til blod. Det er ingen som har kjempet så mye, sier han. Dere har ikke kjempet enda til den kampen at dere må blø for å stå imot synden. Og så minner han oss på om de vittne før oss, de som har levd før oss, de som har kjempet denne kampen, de som har offret sitt eget blod i denne krigen her. For Bibelen er full av de som gikk inn i døden uredd. Det var motstand nummer to. Så har vi motstand nummer tre, det er verden. I verden, men vi er ikke av verden. Jeg vil si at verden er et system som vi trenger ting i verden, vi trenger en jobb, vi trenger et hus, vi trenger utdannelse for å få en jobb. Men ser dere visse ting i verden som vil ha så mye merksomhet? At skolen blir så viktig at du glemmer alt. At jobben blir så viktig at du glemmer alt. Ingen kan benekte at de ting som er i verden, de kan oppslukke oss så sterkt at vi har lyst på alt det som er i verden. At vi glemmer det som venter oss. Om det er penger, om det er berømmelse, anerkjennelse. Verden er imot oss egentlig når vi tenker på det. Fordi verden heter de som gjør det best mulig og ser best mulig. Se på TV. Det er ikke de kristne som blir hyldet. Det er ikke de som kjemper en hellig krig som blir hyldet. Nei, det er de som følger etter verdens lyster som blir hyldet. Og så har vi en siste motstander, og dette er døden. Det siste fienden som blir tilintgjort er døden. Og så er det kanskje den mest demotiverende motstanderen også. For man får ikke smakt den jeg sier om før man er død og står opp igjen med Jesus. Jo, man har død og stått opp inni her, det har man. Men det betyr ikke at døden er helt overvånet, nei, det er ikke sånn at jeg går med glede inn i døden. Det er jo alltid noe som skremmer meg. Hvis det kommer noe sterkt imot meg så blir jeg redd, så klart. Men vi ser Jesus som for en kort tid for å ha satt lavere enn englene, kronet med en herlighet og en ære fordi han led døden for at han vil Gud, snår det skulle smake døden for alle. Bare en liten oppmuntring på at krigen er allerede vonde. Jesus har smakt døden for oss alle. Hvis vi klarer å ha det håpet det er håpet han har gitt oss gjennom det hellige året. Hvis vi klarer å ta fatt på det så klarer vi å se på døden med smil. Og verden sier ikke at du skal se på døden med et smil. En fint hus, en fin bil sier ikke at du skal se på himmelen med glede. Anerkjennelse, berømmelse, jeg har sett masse intervjuer med de rige folkene og det de frykter mest er at det skal ta slutt. Det liv de lever i, det skal ta slutt. Nå vet vi hva motstanden vår er. Vi har djevelen, vi har synden, vi har verden og vi har døden. Så hvordan skal vi gå inn i dette her? Fordi du klær deg etter været, ikke sant? Hvis det regner så tar du bare en hjerke. Hvis det er verden så klær du deg lett. Og nå vet vi motstanderen vår. Det er motstanderen som ikke ser. Og da vil vi ha på oss klær som vi ikke ser også egentlig. Ta derfor Guds fullhåstning på. Jeg vet ikke hva dere tenker på en romers trakt. Hvis dere ser på dere en romers soldat som har noe på brustet her, ikke sant? Noen kobber eller noe sånt. Han har en hjelm, sverd, sko. Og hvis dere ser på leset på teksten så er det første tinget hva han tar på det er sannhetens belte. Så tenker dere hva er så viktig med sannhet? Hva betyr det? Betyr det bare noe for at man skal legge det inn? Nei, for før du tar på din røstning så må du ta på den røde kappen hvis du kan se for dere. Det er noe underlag. Det er ikke paradis i Roma. Det blir iskaldt. Du må ha noe under. Du tar ikke på hjernen rett på huden. Det er ikke behagelig. Har du fått til å spille fotball uten fotballsokker? Det er ikke godt. Da river du av huden. Og sånn er det med oss. Før vi tar på seg rettferdigheten og frelsen om vi skal ha Guds og fredens evangelium, så må vi ha sannheten først. Og dette er Jesus. Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til faderen uten meg. Så når vi skal ut i krigen, når vi skal kle på oss så kan det første vi gjør, det er å ta på sannheten. For sannheten er at vi ikke er noen ting uten Jesus. Sannheten er at resten av røstningen funker ikke uten Jesus. Alt hviler på denne sannhetens belte. Sannheten belte er det som gjør alt det andre komfortabelt. Jeg tenker, hvis du skal ut i krig, hva er det beste du kunne hørt? Hva er det beste du kunne hørt hvis du skal ut i krig? Jo, du kommer ikke til å dø. Jesus sa til henne, jeg er oppstandelse og livet. Den som tror på meg skal leve, men den dør. Og hver den som lever og tror på meg skal aldri i evigheten dø. Tror du dette? Ja, tror du dette? Hvis du tror dette, så får du en annen innfallsvinkel på krigen. Hvis du tror dette her, så er ikke krigen det samme. Dere har sikkert sett på film når de springer ut på krig mot to fonter, så skriger de, og så tenker du de her må være litt galne, vet du. Sverd mot sverd, ansikt mot ansikt. Det samme er det med dette her også. Når vi skal gå mot våre motstandere, så trenger du noe som gjør deg litt galen. Du må være en radikal kristen på det. Paulus er veldig glad i å si, ikle dere. Men her sier han, men ikle dere, Herren Jesus Kristus, og ha ikke slik omsorg for skjødet at det ikke vekker begjær. Ikle dere, Jesus. Ikle oss. Vi er ofte veldig vant med å si, Jesus bor i oss, men ikle på oss, Jesus. Og ikle dere, det er nye mennesker som har skapt oss, som har lett etter Gud til et liv i sann rettferdighet og hellighet. Nå har vi beltet på oss. Nå skal vi ta på oss brystet. Og jeg tenker, i en krig, det hjelper jo mot det meste av slag. Altså, jeg tenkte, rettferdigheten, hva er vår rettferdighet uten Jesus? Paulus går så langt og skriver, det finnes ikke en rettferdig, ikke en eneste. For Jesus er det ganske tydelig. I Lukas 5, 32, så sier han, jeg har ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse. For hadde han kommet for å kalle oss rettferdige, så hadde han ikke funnet noen. Men han kom for å kalle oss syndere til omvendelse. Så hva vil dette si for denne røstningen? Jeg tenker, det å ha brystet og stå med moten, ikke å stå frem og ikke være redde, så kreves en rettferdighet. Og for dette så er det å vandre på Guds vei. Det første du gjør etter at du har tatt på deg beltet, er å føle deg litt rettferdig. Du føler deg rettferdig, ikke på grunn av hva du har gjort, men hva du har unna. Det er det som gir deg mot og styrke, at du tør å stå frem med brystet opp. Doren sier i sitt hjerte, det er ingen Gud unna å skylle av deres ferd. Det finnes ingen som gjør det gode. Herren skur ned fra himmelen og menneskets barn for å se om det er noen som er forstandige, som søker Gud. De er alle veket av, alle sammen er fordøvet. Det finnes ingen som gjør det gode. Ikke en eneste. Så tenk på det. Det er ikke det vi gjør som gjør at vi er rettferdige. Vi er ikke frelst av gjerninger. Og ingen av de gjerningene det. Men det er på grunn av det som er unna. Det er Jesus. Det er Jesus. Og så har vi fredens evangelium sko og den beredskap som den gir. Og igjen så er det Jesus som er sentralt her. Hva slags evangelium er det du skal gi uten Jesus? Hva er det du skal ut og formidle? Hvis ikke Jesus er sentralt i evangeliet, men hva er det du snakker om? Hva er det jeg snakker om her hvis jeg ikke snakker om Jesus? På samme måte så du ser Jesus i begynnelsen. Og så tenker du, du har ikke kappen under skoene. Jo, men da har du sokker. Da må du ikke tro filmen at du ikke hadde sokker på den tiden der. Og så den beredskap som fredens evangelium gir. Du vet, i krig så må du alltid være forberedt. Du er beredt til å springe. Du er beredt til å forlade alt. Hvis noe skjer så må du være ut. Hvis det blir krig, du tar ikke med datamaskinen eller fotoalbum. Du har ikke tid til det. Du må ut. Heldigvis så klarer vi ikke å være sånn beredt hele veien. Klarer vi det? Vi klarer ikke å være på tålen hele veien. Og det er igjen så hviler vi på hva Jesus har gjort for oss. Og så tenker jeg, er vi klar? Har vi de her skoene på oss som er klar for å dele ut evangelium av og til? For når du skal ut med evangelium så krever det en type beredskap. Det krever nærhet med Jesus. Hva er det du gir uten Jesus når du skal ut med fred? Hva er det du gir ut? Hva er det du gir ut? Dette er ordet vi er så veldig glad i. Troen, ikke sant? Vi tror. Vi kommer seg gjennom hele livet vårt med tro. Vi kommer seg gjennom hele krigen med den tro vi har. Noen ganger så tror man vi har et lite tro, og noen ganger har vi en stor tro. Så kan du se for deg at skjold er like stor som troet din. Det er greit å ha stor tro, da har du en enda større skjold, tenker jeg da. For alt som er født av Gud, seier over verden, og dette er den seier som vi har seiret over verden, vår tro. Hvem er vel den som seier over verden uten den som tror at Jesus er Guds sønn? Så vi klarer ikke å tro, vi klarer ikke å beskytte oss uten noen at vi tror at Jesus er Guds sønn. Dette er et sitat som er veldig aktuelt i vårt vanlige liv. Og det å si at Jesus er Guds sønn til folk, at han lever, bare kjenn på angrepet som kommer ut. Ikke i din kristne omkrets, men ut i andre plasser. Kjenn hvor mange piler som kommer imot deg. Brenner de piler? Det å stå frem og si hva du tror på, det er ikke så lett. Du tenker at jeg gjør det hele veien, men gjør med det. Vi ser kanskje avdeles av gaterpredikanter, gaterpredikanter, det er jo litt radikalt. Er det det? Da skal du få smage å se hva folk tenker, hva folk skyder mot deg da. Kjenn på hva som skjer når du ønsker å planlegge noe, og har lyst til å formidle det til folk som ikke tror. Kjenn på motstanden som finnes i denne verden her. Det er ikke bare med hva mennesker ser, men hva de evne ønsker å gjøre. Tror du han har lyst til at du skal gå ut og formidle fred til alle folk? Tror du han har lyst til å formidle at Jesus er frelsen? Nei. Han gjør alt han kan i sin makt for å forstøre dette. Men hvordan kan vi kjempe imot det hvis vi ikke ser det? At vi planlegger å gjøre noe, og så gjør djevelen noe som forstører oss, og bare gir meg opp. Ja, det passer ikke. Har du kanskje tenkt at det er noen som prøver å ødelegge for deg? Har du kanskje tenkt at noen prøver å ødelegge at du skal gå i kjerke, eller du skal gå til det møtet, eller du skal be? Eller er det bare fordi du er lade? Nei. Det er noen som jobber aktivt imot deg. Så er det dette. Vi ser ikke disse pilene. Og Jesus vil at vi skal stå i troen, og ikke vige til venstre eller til høyre. For så fort du går ut forbi troen, så blir du truffet. Så fort du går vekk fra Jesus, så er du enda mer sårbar. For Jesus kan la pilene komme så nærme han vil, men han vet at til slutt han kan beskytte deg. Men av og til så tviler vi oss og går vi ut. Men vi går i skuddlinjer. Og så har vi frelsenshjelm. Vi har siden vi var små, når vi begynte å lære å sykle, så tenker vi at hjelm er det viktigste vi tar på oss, ikke sant? Du må ha på hjelm. Skjer det en liten ting til hodet, så er du ute. Det skal ikke mye til. Håret vårt er sårbart. Det er den som styrer oss og gjør hva vi vil. Så har jeg tenkt på hvordan er det vi opererer med frelsen oppe i håret vårt. Vi er ikke frels. Vi er ikke frels med hvor smart vi er eller hva vi klarer å gjøre. Men det er mye som blir angrepet. Det er masse angrepet mot håret vårt. De sier at mobilen er et konstant angrepet mot håret vårt. Ja, det betyr ikke at det ikke fantes angrepet før. Det å kunne tenke, er jeg frelst eller ikke? Det er så mye tvil som kommer opp i håret. Hvis du hadde annars sett det som en krig, så hadde du vært skikkelig forsiktig med hvor du går og hva du gjør. Det handler om å skru av noen visse serier og noen visse filmer, fordi du vet at de trigger noe i håret ditt. Det handler om å holde seg vekke fra noen visse folk, fordi du vet hvordan det trigger deg. Du vet utfallet, hva som skjer når du går der. Så skaper det visse forvirrelser. Gud krever hjernen vår også. Vi er ikke frels med vår hjerne, men det er mye av hjernen han krever. Han ønsker det. Paul sier, la Kristus fange hver en eneste tanke. Hver en eneste tanke. Er du ute i krig og i skogen og krige, så tenker du ikke hva som går på TV. Fullt fokus. Fullt fokus på Jesus. Fokus på Jesus. I første testen står det at han døde for oss, for at vi skal leve sammen med han, enten vi våker eller sover. Enten vi sover eller er vågen. Og så, åndens verd. Det er ikke visst å gå i krig hvis du ikke har våben. Og det som Paulus prøver å minne oss på her, hva slags våben vi har, det må vi i oppenbaring se. I sin høyre, i sin høyre hånd hadde han sju stjerner, og ut av hans munn gikk et skarpt, tveget sverd. Ansiktet hans var som solen når han skinner i all sin kraft. Og dere har kanskje hørt når jeg sier tveget sverd, at ut av Jesus sin munn, når han jo andre ser Jesus, så går det et sverd ut. Dette sverdet her er det sverdet vi har fått. Jesus sine egne ord. Det er vårt sverd. Så hvordan svinger vi dette sverdet her da? Og det står i Hebreerne 4, 11-13. La oss da gjøre oss umak for å komme inn til denne hvilen, så ingen faller etter denne samulydighet-eksempel. For Guds ord er levende og virkkraftig, og skarper en noe tveget sverd. Det trenger gjennom til det kløver sjel, ånd, ledd og merg, og dømmer hjertets tanker og råd. Og ingen skapning er skjult for ham, men alt ligger nakent og bart på hans øyne, som vi skal stå til regnskap for. Altså at med Guds ord, så kan vi ikke bare kløver gjennom menneskers merg og bein og nå inn til sjel. Det er sånn vi frelser det. Ikke med vår egen gjerning, men det sverden som vi har fått fra Jesus. Jesus er redningen. Jesus er frelsen. Det er ikke så mye mer enn det vi kan gjøre. Det er sånn vi svinger med sverdet, og sier Jesus er frelseren vår. Har dere tenkt på at dette er et sverd nok til å skabe så mye ubalanse i denne verden? Hvis du har en motsann, hva hadde du ikke gjort for å ta vekk våbenet hans? Hva hadde du ikke gjort for å ta vekk våbenet hans? Jesus selv, igjen akkurat som sannhetens belte, han er hele rustningen vår. Jeg tenker, nå vet vi motstanden vår, og så har vi kledd oss til krig, og så tar vi en pause nå, og så hopper vi inn i krigen, hvis det høres frelsen ut.