Gud i det gamle testamentet | del 2 | Lars Kristian Heggebø

Lars Kristian viser hvordan Gud i GT søker relasjon, ikke fjern deisme: han skaper, stiger ned, taler og kaller mennesker venner. Gjennom Abraham, Moses, David og Hosea tegnes en rød tråd mot Jesus – en invitasjon til vennskap fremfor prestasjon.

Episode fra 29. september 2025

Logos samles på Ebeneser Ganddal mandager i partallsuker kl. 19
Alle episodene finner du med bilder på YouTube
@logosoffisiell
@logossandnes
FB-Logossandnes
FB-Logospodden

Transcript

0:00

Når jeg skulle jobbe med relasjonsbyten, så fortalte jeg jo litt i forrige runde om denne hendelsen. Jeg stod i tjeneste i et kristendomdomsarbeid, og hadde det kjempesjekt. Arbeidet raste sammen, og jeg fikk denne identitetskrisen. Jeg måtte gå sammen med det at dette her handler om relasjon. Det handler ikke om at jeg skal prestere eller være en god tjener, men det handler om vennskapet med Jesus. I den forbindelse skrev jeg masseoppgaven min om relasjon med Jesus. Hva er vi mennesker invitert inn i, og hvordan kan vi få skynde om det, slik at andre mennesker kan få lov til å leve det? Anvendelse. Derfor tenkte jeg at jeg skulle gå litt grunderet gjennom hvordan dette her ser ut. Hvilke bilder er det Gud bruker når han skal invitere oss inn i en relasjon? Jeg har en tendens til at vi kan snakke og snakke om dette, men når Gud prøver å snakke om det, så prøver han å vise oss noen bilder, eller illustrasjoner på hvordan dette her kan se ut. Så det var det jeg tenkte jeg skulle ta litt nå. Da ser vi mange eksempler på hvordan Gud inviterer oss inn i en relasjon. For eksempel når Gud er skaper. Han muliggjør den relasjonen med oss. Så var det det vi ikke ville være i den relasjonen, men Gud har åpnet opp gjennom sin sønn og lot oss få lov til å komme til ham. Ingen kan komme til Gud uten gjennom Jesus. Så ser vi at Gud er initiativtakeren. Det er han som starter. Disse relasjonene handler ikke om at vi skal skjerpe oss eller komme inn foran troen hans, fordi vi skal spørre ham om vi får lov til å være sammen med ham. Dette er noe han har startet. Så ser vi også at Gud viser mange forskjellige bilder av hvem han er. For eksempel det at han er mektig og fryktinnytene. Den relasjonen. Han er ikke bare den koseklumpen som kommer i noen settinger, men han inviterer oss inn i en relasjon hvor han er den største som på en måte har kontrollen. Så ser vi også om Gud som inviterer oss inn i en relasjon med han som herre. Noen ganger synes vi det er mest ideelt eller fint å kunne få lov til å være herre i vårt eget liv. Men Gud inviterer oss inn i en relasjon hvor han får lov til å si, vet du hva? Jeg vet faktisk hva som er best, for jeg kjenner dagen i går, jeg kjenner dagen i dag, jeg kjenner dagen i morgen, jeg kjenner frem. Og det er en måte Gud inviterer oss inn i en relasjon på. Vi ser også at Gud inviterer oss inn i en relasjon som far. Hvor det står i Johannes 1, 12, Alle dem som tok imot han, den gav rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. Gud inviterer oss inn i en relasjon hvor han er en far, og vi er barn. Den relasjonen kan være litt vanskelig, for det er en del folk som har opplevd en dårlig opplevelse av sin jordiske far, og da er det fort gjort å smitte den bildet over på Gud. Men Gud er den som er opphavet til alt som kalles far og barn i himmelen på jord, så det er i fesene kapittel 3. Gud er den perfekte far som offrer alt han kan for barna sine. Uten noen baktanker eller uten å gjøre ting, vondt og vanskelig. Og det er litt viktig å huske på hvis du har hatt en opplevelse av en far som ikke har vært sånn som du skulle ønske. At Gud nødvendigvis ikke er far på den måten, men han er far sånn som det står om i Bibelen. Så sier Jesus også at han er broren vår. Han inviterer oss inn i en relasjon, ikke bare ovenfra ned, men ved siden av. Jesus er mellommann. Det står at Jesus er hyrde. Johannes 15, 15, Jesus som venn. Jeg kaller ikke det lenger for tjenere, for tjenere vet ikke hva Herren hans vil. Jeg kaller det for venner. Og så bruker Jesus det bildet som ekte mann. Og det så vi jo gjennom Hosea, sant? Akkurat den samme tendensen får vi i fesene 5. Matthaus 9, 15, oppenbaringen 19, 7, hvor Gud bruker bildet fra ekteskapet, sant? Det er jo så vanvittig intimt. Og det som er så spesielt, sant, er når du går inn i et ekteskap, så har du pakten, sant? Du har lovet at du skal stå ved partnerens side i gode og onde dager inntil døden skylder deg, sant? Og den pakten som Gud inviterer oss inn i, i dette ekteskapet, det er jo han som tar det. Han tar initiativet, sånn som det stod i Hosea, sant? Jeg vil binde meg til deg for alltid. Jeg synes det er vanvittig rått. Og så, om ikke det er nok, sant, så har du liksom yndlingsuttrykket til Paulus i Jesus, en Jesu, som det står på gresk, som er brukt 76 ganger i det nye testamentet, hvor vi ikke bare er liksom to forskjellige relasjoner, men vi har Jesus inni oss. Hvordan ser det ut når Jesus er? I oss snakker Paulus masse om, sant? Og der har vi en Gud som bare drar det enda lenger, fordi at han lengter så sykt etter å få lov til å være sammen med oss, at han også er villig til å være inni oss. Og det samme ser vi med en hellig ånd, sant? At Gud bruker oss som et tempel, 1. ko 3, 16. Jeg synes det er rått at Gud har så tette relasjoner som han inviterer oss inn i. Hvordan ser det ut i ditt liv? Hvordan opplever du vennskapet med Gud? Hvordan opplever du liksom at Gud kaller deg? Hvordan opplever du at han lengter etter deg? For dette kan bli en vanvittig fintale, sant? Vanvittig mange fine ord og teologisk korrekt og alt sammen, men det ligger en invitering. Det ligger en invitasjon her. Det ligger noe dypere, noe mer fundamentalt. Ikke bare ord, men det ligger en sånn lengse. Hvordan ser det ut hos deg? Hvordan ser det ut hos deg? Er du villig til å si det samme? Som det står i Salme 73, 25. Gud, min Gud, jeg søker, og når jeg funner deg, så trenger jeg ikke noe annet på jorden. Jeg brukte noen år på det. Fordi det er ingen problem å si det med hodet, men hva sier jeg i hjertet? Hvordan ser det ut i hjertet mitt? Den lengste avstanden i hele universet, det er mellom hodet og hjertet. Jeg kan si det med hodet, men kan jeg si det med hjertet? Gud, min Gud, jeg søker, og når jeg funner deg, så trenger jeg ikke noe annet på jorden. Hva annet er det vi egentlig trenger som Gud ikke kan gi oss? Jeg synes det er rått hvordan dette her står, og samtidig hvordan vi ser stadig gjennom hele Bibelen disse historiene om hvordan folk står i tøffe situasjoner. Bibelen er jo så full av historier om hvordan folk står i tøffe situasjoner, og så opplever de det at Gud kommer der og hjelper dem. Har vi det sånn, tør vi å ta Gud inn i de vanskelige situasjonene? Et eksempel er Gideon i dommerne 6, som fascinerer meg. Han som har opplevd hvordan det er å være unna kuta med dianittene. Med dianittene, de stjal all maten de fant. Og så står det om Gideon det at han tresket korn i den truepressen, eller vinpressen. Hvorfor gjør Gideon det? Han gjør det fordi han vil skjule det han holder på med. Han er en som er feik, egentlig. Som ikke tør å gå i konfrontasjon, som er redd. Og så står han der og tresker korn i vinpressen for han vet at hvis han gjør det på ekte, så kommer middelen dianitten og tar maten. Så han er sulten, sint og lei. Og så opplever han at det kommer en engel til ham og så sier herren er med deg, du kjervekriger. Det er jo det totalt motsatte av det Gideon må ha følt. Og så ser vi hvordan det står videre i dommerne 6, hvordan Gideon begynner å kangle med Gud, ikke sant? Hvis jeg hadde fått en engel foran meg på 6 meter, så står det jo i Jesaja at en engel kan vinne over 185 000 mann. En engel. Hvis jeg hadde fått en sånn engel foran meg, så vet jeg ikke om jeg hadde begynt å diskutere med engelen om dette her var rett eller galt, hvorfor har ikke Gud gjort noen ting, og så videre. Men Gud står der, kaller Gideon, tørrer han samtalen med Gideon og tørrer å gå sammen med han igjennom det som han skal gjøre. Ikke sånn at Gud kommer og løser alle problemene til Gideon sånn som vi egentlig gjerne skulle ønske i livene våre. Skulle ikke vi det? Men Gud kommer og går sammen med Gideon og sammen med Gideon så løser de problemene. Og det er fascinerende å se hvordan Gud legger til rette for Gideon i løpet av den historien. Det står jo at du skal ikke legge herning Gud på prøve, men likevel så legger Gideon ut en skinnfell og så ser om han blir våt. Så skal han bare bli våt, men det skal være tørt rundt. Og så når det har skjedd en natt det er jo et under, så sier Gideon ja, men dette er ikke godt nok. Vi må gjøre det motsatt da. Og så får du skinnfellen helt tørr og plenen den blir våt. Og så går Gud gjennom med Gideon denne historien slik at Gideon får lov å oppleve trygghet. Og så får han 30 000 mann som skal kjempe mot Midianitten og det står at Midianitten er talløst som sann. Så det betyr at Gideon har ikke sjans i havet med 30 000 mann. Og så sier Gud til ham at dette er for mange. Og så går de etter hvert ned til 300. Og så kommer den avgjørende dagen de skal kjempe. Og Gideon må ha vært livredd. Fordi at Gud sier til ham at hvis du er redd nå så tar du med deg tjenene i en pura og så går du og hører med soldatene om hva de går rundt. Og snakker med hverandre om. Og gjett en gang om Gideon gjør akkurat det. Ta med seg tjenene til en pura og gå ned og høre hva soldatene snakker om. Og få høre at soldatene er egentlig kjemperedd for han og gjengen hans på 300 når de er talløste som sann. Akkurat den samme greien med Gud som går sammen med folk ser du liksom med Gideon, du ser det jo med David og du ser det med så mange historier Daniels bok, sant? Alt handler om relasjon alt handler om det vennskapet Gud lengter etter alt handler om at Gud får lov å være sammen med mennesker. Han er ikke avhengig av det han trenger det ikke, men han har valgt det selv fordi han har lyst til det. Og så ser vi jo at Gideon gjennom Gud for dette var han litt under det med at de knuser krokker det kommer frem fakler og alle midjanittene forsvinner. Du ser det i Lya, sant? Under hele det gamle testamentet så handler det så mye om mennesker som får lov å gå sammen med Gud får lov å oppleve tøffe ting får lov å oppleve at ting ikke blir akkurat sånn som de skulle ønske men Gud tåler dem gjennom det vanskelige. Og da blir det jo det store spørsmålet hvordan ser det ut for oss i dag? Sant? Gud min Gud, jeg søker deg og når jeg har funnet deg så trenger jeg ikke noe annet på jorden. Hvordan er det når vi går igjennom disse tøffetakene i våre liv? For Gud er den samme. Det står i Hebreerne 13 at Jesus Kristus er den samme i går og i dag og til evig tid. Og så står det i verset før tenk på de lederne som gikk foran dere og ta deres tro til forbildet for Jesus Kristus er den samme i går og i dag og til evig tid. Men vi kan få lov å se på de som har gått foran oss som valgte å være sårbare med Gud valgte å si til Gud at dette her får ikke jeg til dette vansker deg og så opplever de gang på gang at Gud går med deg gjennom det. Applikasjon jeg tror det er så sykt viktig at vi får ta dette med oss inn i livet. Det var det jeg hadde på hjertet. Takk for at du er her Jesus jeg bare ber meg at du kommer inn takk for at du kjenner hver enkelt som er her takk for at du vet hvor mange hår vi har på hodet og takk for at uansett hva vi er stolte av og ikke stolte av uansett hva vi får til og hva vi ikke får til uansett hvordan livene våre ser ut så er du der. Og du lengter etter å ikke bare ha oss som tjener men du lengter etter å ha oss som venner du lengter etter å komme dypere med oss bare kom kom og gjør ditt verk kom du og ta over og la oss få lov til å se deg sånn som du er Jesus jeg ber meg at du kommer og taler til hver enkelt slik at de får lov til å se deg få lov til å høre deg få lov til å oppleve deg for du er der Jesus hvis du får å svømme deg mot oss kom og gjør ditt verk takk for at du kan tale til oss takk for at du er der Jesus takk for at du kan bringe lys inn i mørket kom du og ta over Amen