Gud i det gamle testamentet | del 1 | Lars Kristian Heggebø

Lars Kristian viser hvordan Gud i GT søker relasjon, ikke fjern deisme: han skaper, stiger ned, taler og kaller mennesker venner. Gjennom Abraham, Moses, David og Hosea tegnes en rød tråd mot Jesus – en invitasjon til vennskap fremfor prestasjon.

Episode fra 29. september 2025

Logos samles på Ebeneser Ganddal mandager i partallsuker kl. 19
Alle episodene finner du med bilder på YouTube
@logosoffisiell
@logossandnes
FB-Logossandnes
FB-Logospodden

Transcript

0:00

Det er så kjekt å få lov til å komme til låget oss. Velkommen her på huset. Jeg heter altså Lars Christian, og får lov til å være pastor på Ebenezerverket i tre år. Det er jeg veldig takknemlig for. Temaet i dag som vi skal snakke litt om, det handler om Gud i det gamle testamentet. En del folk kommer med forskjellige sitater fra det gamle testamentet, hvor de snakker om at Gud er en krigers Gud, og Gud er en Gud som på en måte får det ene folket mot det andre folket. Hvordan skal vi på en måte forholde oss til alle disse tekstene i det gamle testamentet? Jeg vet ikke om noen av dere har tenkt på det, men noen av tekstene i det gamle testamentet kan være litt utfordrende. For meg har det betytt noen ting å få lov til å lese det gamle testamentet for å fordype dem i Jesus. For å forstå mer av hvem Jesus er. Så jeg er blitt veldig glad i det gamle testamentet, og tenkte at vi kan få lov til å snakke litt om det i dag. Menelik spurte meg om jeg kunne komme, og sa at jeg kunne velge temaet selv. Nei, det var Menelik som spurte. Og da ble det Gud i det gamle testamentet. Bakgrunnen min er at når jeg var 20, så flyttet jeg fra verdens fineste by ned til Rogaland, for jeg gikk på misjonsøkskolen. Tatt fem og et halvt år med teologi, og så gikk jeg rett inn i pastor-tjeneste, så jeg jobbet ti år som pastor i frikirken her i området, før jeg begynte her på Ebenezer for fire år siden. Så det er min bakgrunn. Det gamle testamentet. Hvordan ser Gud ut i det gamle testamentet? Hva slags bilder har det av ham? Er dette han så karismatisk? Gjenger at vi kan spørre, og så høre om det kommer noe sånn håndsopprekning? Nei. Det er viktig å passe på karismatikken, har jeg skjønt. Ok, er dere klare til å være med på en vandring? Da tenkte jeg vi skal begynne i 1. Mosebok 1, 26. 1. Mosebok 1, 26. Til 31. Jeg så at mange av dere, alle med bibler, det er jo fantastisk, for da kan vi slå opp og lese sammen. Jeg vet ikke hva du tenker om skapelsen. Jeg synes skapelsen er fascinerende, hvordan Gud står der og taler liv til noen ting som er helt dødt. Og så står det om hvordan han skaper planetene, hvordan han skaper dag og natt, hvordan han skaper dyrene, og hvordan han skaper alle ting. Og så ser du liksom i skapelsesberetningen i 1. Mosebok kapittel 2, hvordan Gud ikke bare står der og snakker, sånn som han gjør gjennom hele skapelsesberetningen, men hvor han fysisk kommer ned og gjør noe. Og så står det i 1. Mosebok 1, 26. til 31. Gud sa, La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss. De skal råde over fisken i havet, og fullene under himmelen, og over feet, og alle ville dyr, og alt krype som det kryper av på jorden. Og Gud skapte mennesker i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han det. Gud vil signe til dem og sa til dem, Vær fruktbare og bli mange. Fyll jorden og legg den under dere. Dere skal råde over fisken i havet, og over fullene under himmelen, og over alle dyr som det kryrer av på jorden. Og Gud sa, Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, alle som finnes på hele jorden, alle trær som bærer frukt med frø i, det skal dere ha å spise. Og til alle dyr på jorden, og til alle fugler under himmelen, og til alt som kryper på jorden, alt som har livsånd i seg, gir alle grønne planter å spise. Og det ble slik. Og Gud så på alt det som han hadde gjort, og se, og der skiftet han ord, fra å si at det var godt, til at det var overmåte godt. Det står det om når Gud skapte menneskene. Og det ble kveld, og det ble morgen kjøttedag. Gud skaper menneskene. Og det er så viktig for ham, at dette skal bli gjort skikkelig. Menneskene er på en måte kron på verket. Og opp igjennom hele skapelsesberetningen, så ser du at menneskene betyr noe spesielt. Gud han skapte oss ikke bare fordi han måtte, men han skapte oss fordi han ville. Det er en forskjell her på måten Gud tenker på. Og jeg synes det er fascinerende. Hvis vi spoler, et par hundre år frem, til grekerne, og til jødene som akkurat hadde møtt Jesus, og så skulle disse her kristne prøve å forklare hvordan funket det med Jesus inni den kulturen som var, så var det helt fremmed for dem. Fordi at grekerne var preget av en deisme. De var preget av en Gud som skapte verden, eller gudene som skapte verden. Og så trakk de seg tilbake igjen, og så satt de oppe i himmelen, og så så de på menneskene. Og plutselig så kommer det historier om en Gud som aktivt kommer ned og gjør noen ting med menneskene. Så er det en forskjell fra deisme, hvor Gud bare sitter og ser på, til at han faktisk er interessert og har lyst til å bygge relasjoner med menneskene. Og så ser vi gjennom 1. Mosebok kapittel 1 og 2, hvordan Gud går sammen med Adam og Eva i hagen. Fordi at han er interessert i en relasjon. Han lengter etter å få lov til å være sammen med dem. Og så kommer kapittel 3. Og det er jo en trist historie med mennesker som velger å prøve seg selv. De får tilbud om å plukke med seg eple. Og da får de lov til å prøve seg selv. Og da får de lov til å prøve seg selv. Og da får de lov til å prøve seg selv. Og da får de lov til å prøve seg selv. Og da får de lov til å prøve seg selv. Den er sjansen til å velge mellom å bli som Gud eller ikke. Og så står det liksom i 1. Mosebok 3.15 at Gud skal forsynne dommen. Han har oppdaget de. Han har funnet ut at de går nakne. Så står det i 1. Mosebok 3.15 Jeg vil sette finskap mellom deg og kvinnen, mellom din ett og hennes ett. Den skal ramme ditt hode, men du skal ramme den selv. I en gammel oversettelse, jeg tror det er 1930-oversettelsen, så står det at kvinnen, hennes sed skal knuse slangens hode. Og da ser vi 1500 år før Jesus, 12-1500 år, så har Gud allerede laget en plan om at Jesus skal komme. Så gjennom hele det gamle testamentet så vet de at det skal komme en løsning på de problemene som de opplever. Gud, han har ikke gjort det tilfeldig. Så ser du historien om Abraham, vi spoler frem til, 1. Mosebok, kapittel 18. Alle bibelversene som jeg leser, de står opp på skjermen nå, hvis du synes det er vanskelig å henge med på skriftreferansene. Og da ser du på nytt igjen en Gud som ikke bare sitter der oppe i himmelen og ser på, det er Ismen, men en Gud som kommer ned. 1. Mosebok 18, 1-15 Herren viste seg for Abraham i Mamres eikelønn, en gang han satt i teltåpningen da dagen var på det varmeste. Han så opp og fikk øye på tre menn som sto foran ham. Da han så dem, sprang han dem i møte fra teltåpningen, bøyde seg til jorden og sa, Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, så ikke gå forbi din tjener. La meg hente litt vann så dere kan vaske føttene og hvile dere her under treet. Og la meg hente litt mat så dere kan styrke dere før dere drar videre, siden dere nå har lagt veien forbi deres tjener. De svarte, ja, gjør som du sier. Tenk deg i denne tiden her å få lov å oppleve at Gud kommer på besøk. Sette seg i teltet ditt. Abraham, han skjønner hvem dette er, for dette har han vært sammen med Gud mange ganger. Det er en Gud som er opptatt av relasjoner, en Gud som er opptatt av et vennskap, en Gud som kommer ned, og ikke bare sitter oppe i himmelen og skal høre på. Og liksom se, hmm, jeg lurer på hva de velger i dag. Det er en helt annen måte å tenke på som skapte veldig store utfordringer når de skal prøve å forklare det. For det er så annerledes det andre mennesker er vant til. Så tar vi en sånn der lite avbrekk inn i Isaiah kapittel 41 vers 8 kapittel 41 vers 8 hvor akkurat dette blir omtalt. Hvor Gud sier, Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, etter Abraham, min venn, sier Gud om Abraham. Gud, som er i stand til å skape himmel og jord, som kan holde alle planetene og stjerne i sin hånd, for vi er på en måte støve for ham, og så sier han til Abraham, min venn, min venn. 2. Mosebok, kapittel 3 vers 7 der jeg kjenner historien om Moses. Moses som opplever at Gud kommer inn i en busk. Og så står det, Herren sa, altså Gud selv sa, Jeg har sett mitt folks nød i Egypt, og jeg har hørt skrikene deres, under slavetrivene. Jeg kjenner deres smerte. Gud som sitter der i himmelen, og kunne sagt, Vet du hva? Det blir spennende å se hva disse folkene finner ut av. Men Gud, han sier dette, jeg har hørt, jeg kjenner skrikene, jeg vet smerten, jeg vet hvordan dere har hatt det. Jeg synes det er helt vanvittig fint. Og så ser vi at Moses går sammen med Gud, og får lov å være sammen med Gud på fjellet. Og da spoler vi til 2. Mosebok, kapittel 24, vers 12-18. Siden så Herren til Moses, Kom opp til meg på fjellet og bli der, så skal jeg gi deg steintavlene, loven og budene som jeg har skrevet ned for å veilede dem. Da dro Moses avsted sammen med Josva, tjeneren sin. Og Moses gikk opp på Guds fjell. Til de eldste sa han, Vent her på oss til vi kommer tilbake igjen. Dere har Aron og hur hos dere. Er det noen som har en sak, kan han gå til dem. Så gikk Moses opp på fjellet, og skyen dekket fjellet. Herrens herlighet hvilte over sine fjellet, og skyen dekket i seks dager. Den syvende dagen ropte Herren på Moses fra skyen. Israelitene så Herrens herlighet som en fortærrende ild på fjelltoppen. Så gikk Moses inn i skyen og opp på fjellet, og Moses ble på fjellet i 40 dager og 40 netter. Igen ser vi denne her på en måte, at mange av oss som er kristne, vi er så vant til å høre disse historiene, at vi kanskje ikke reagerer på det igjen. Men vi har en Gud som er så vanvittig stor, som har tid til å være sammen med Moses på et fjell i 40 dager og 40 netter. En Gud som lengter etter relasjonen, han lengter etter vennskap, han lengter etter kjærlighet, han lengter etter kjærlighet, han lengter etter kjærlighet, han lengter etter kjærlighet, ikke fordi han må, men fordi han vil. Salm 8, vers 5. Hva er da et menneske? Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, månen og stjerne som du har satt deg, hva er da et menneske at du husker på det? Et menneskebarn at du tar deg av det. Du satt dem lite lavere enn Gud, og kronet dem med herlighet og ære. Du gjorde han til Herre over dine henders verk. Alt la du under hans føtter, små fe og stor fe i samlet flokk, de vilde dyrene på marken, fuglene under himmelen og fisken i havet, alt som ferdes på havet sier, Herre, vår Herre, hvor herlig er ditt navn over hele jorden. Hva er da et menneske? Hvorfor er det sånn at vi mennesker får lov å ha en direkte relasjon med Gud? Hvordan skal han på en måte, når han er så stor og så mektig, vi som støv, vi som sandkorn i håndene, tiden vår er forbipasserende, men Gud har faktisk tid til menneskene. Han prioriterer det, det er viktig for ham. Jeg synes det er fascinerende. Og Abraham, og Adam og Eva og Moses, som vi har snakket om nå, de er ikke de eneste. De er ikke de eneste. Apostelgjeningen 13, 22 forteller om en mann til. Da så det Gud avsatte han, altså Saul, og oppreiste David til kongen over dem. Han fikk dette vittnesbyrdet av Gud. Jeg har funnet David, Isaias sønn, en mann etter mitt hjerte, som skal utføre alt det jeg vil. Kong David, sant? Vi har lest historien om kong David, og det er ikke alltid den historien om kong David, som vi tenker at, yes, dette skal vi kopiere, for dette var bra, sant? Da vil du bare se, for eksempel. Og så står Gud der, mange hundre år etterpå, og så sier David, han er en mann etter mitt hjerte. Hvorfor gjør han det? Hvorfor gjør han det? Kanskje det har skjedd noe, i vennskapet mellom David og Gud, som viser at Gud faktisk setter pris på å være sammen med David. Jeg synes det er vanvittig fint at Gud kan si om David at han er en mann etter mitt hjerte. Gud går fra å være den Guden som bare sitter der oppe, til å være den Guden som har tid til oss, som bryr seg om hvert eneste sankorn han har i hånden, klarer å se forskjell på sankornene, klarer å se hva han setter pris på, og klarer å bygge den relasjonen med oss. I det gamle testamentet er det jo vanvittig mange historier om hvordan israelsfolket beveger seg, sant? For eksempel Dommernes bok, hvor vi ser at israelsfolket følger Gud, og så verden, velger de å tjene andre guder, og så velger Gud da å trekke tilbake sin beskyttelse. Fordi at han beskytter de jo fordi at de vil beskyttes. Men når de ikke vil beskyttes lenger, så respekterer han det, sant? Frivillig og alt sammen. Så Dommernes bok, det er jo en sånn sirkel om Gud som vil beskytte dem, de velger ham vekk, det går skikkelig gale, de går og roper til Gud igjen, Gud kommer og beskytter dem og redder dem på nytt, så har de det fint, så kommer neste generasjon, og så har du denne sirkelen hele tiden, om folket som velger Gud vekk. Og så kommer det en bok som begynner å forklare litt om hvordan Gud har det på andre siden, sant? Vi er jo vant til denne vår side av historien, men Gud han kommer og forklarer hvordan det er på andre siden. Og det er Hoseas bok. Jeg vet ikke om mange av dere har, vært borte i denne boken. Den er fascinerende. Hosea, han var en profet som fikk det ærefulle oppdraget å gifte seg med en prostituert. Og hvorfor? For gjennom hele boken så viser Gud at dette er bildet på israelsfolket og på forholdet med han. For han opplever at israelsfolket er akkurat som en prostituert. De skifter hvem de vil være sammen med. Gud, han står der som den ekte mannen, som er trofast og som bare lengter etter å være sammen med sin kone. Og så opplever han at konen i israelsfolket skifter med han hele tiden. Boken, den oser av nydkjærhet. Altså, en mann som brenner etter etter konesyn, etter relasjonen, etter forelskelsen, etter kjærligheten. Og så føler han seg stadig sviktet. Fordi at ektefellen prøver å søke elskerne. Israelsfolket ønsker at de andre folkene skal sørge for dem. Men så skjønner de ikke at det er Gud som faktisk sørger for dem. Og jeg synes det er helt sprøtt igjen. Gud, som har skapt sol og måne og stjerner, han lengter etter å være sammen med et folk så mye at han bruker ekteskapsmetaforen. Gud, han kunne suttet opp i himmelen, og så kunne han tvunnet tommeltåtter, og så kunne han sett på folkene. Men det er ikke det han vil gjøre. Han lengter etter å være sammen med mennesker. Og vi ser denne relasjonen, den går som en rød tråd gjennom hele Bibelen. Ville Gud gjort dette her for liksom å ha hatt en høy med tjenere, eller? Liksom hatt noen folk som kunne tilfredsstille han, eller liksom syns han var kul, eller sånne type ting? Eller bruker han sånne bilder for det at han har lyst til ikke bare tenke på som tjenere, men han har lyst til å tenke på som venner. Han har lyst til å komme dypt. I hebraisk så er navn veldig viktig. Og derfor er det ekstra interessant hvor navnet til Jose og Goma, eller barnet til Jose og Goma blir kalt. For Gud sier til, til, Jose og hva han skal kalle barna sine. Og da står det at den første datteren skal hete Loh, Rohama, og den andre søn skal hete Loh, Amni. Og Loh, det er den sterkeste nektingen på hebraisk. Du finner ikke en sterkere nekting. Og det betyr sånn, absolutt ikke, på ingen måte, det er ikke snakk om, sant? Det er bare helt ut av kontekst. Og så sier Gud at datteren skal hete Loh, Rohama. Rohama, det betyr barmhjertighet. Så Gud han sier, på grunn av måten dere har oppført dere på, israelsfolket, så vil jeg på ingen måte vise barmhjertighet. For dere har sviktet meg gang på gang på gang på gang på gang på gang. Og så sier han at søn skal hete Loh, Amni. Amni, det betyr folk. Så han sier, på ingen måte, det er mitt folk. Det går ikke an. Dere har bare sviktet meg gang på gang på gang. Dere hadde så mange muligheter til å stille opp og gjøre det dere skulle. Men dere sviktet meg igjen og igjen. Og Gud kommer ut med frustrasjonen sin i kapittel 1. Og så plutselig så skjer det noen ting i kapittel 2. Jeg vet ikke om dere har lagt merke til dette. Nå leser jeg fra kapittel 2, vers 14. Derfor vil jeg lage en løsning til dere. Derfor vil jeg lage en løsning til dere. Derfor vil jeg lage en løsning til dere. Derfor vil jeg lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale til hennes hjerte. Der vil jeg gi henne vingården tilbake og Akodalen. Det skal bli en håpets port. Der skal hun svare som i ungdomsdagene da hun dro opp fra Egypt. Og den dagen, sier Herren, skal hun kalle meg min mann. Hun skal ikke lenger kalle meg min bal. Jeg vil fjerne balen av henne fra hennes munn og de skal ikke nevnes med navn mer. Den dagen, sier Herren, vil jeg slutte en pakt med dem. Med vilddyrene på marken, fuglene under himmelen og kryper på jorden. Buesverd og krigsvåpen vil jeg bryte i stykker og utrydde landet. Og jeg vil la dem bo trygt. Og så sier Gud dette. Legg merke til. Det er Gud som sier dette. Jeg vil binde meg til deg for alltid. Jeg vil binde meg til deg i rettferd og rett. I kjærlighet og barmertighet. Jeg vil binde meg til deg i troskap. Og du skal kjenne Herren. Den dagen vil jeg svare, sier Herren. Jeg vil svare himmelen og den skal svare jorden. Jorden skal svare kornet, den nye vinen og den fine oljen. De skal svare Israel. Jeg vil så henne ut i landet mitt og vise barmertighet mot lov og hama. La deg merke til hva som stod der. Gud skal vise barmertighet mot den som han ikke skulle vise barmertighet. Ser dere at han har skiftet mening? Eller ikke skiftet mening, men at han sier det at dette var det dere har gjort. Det er feil, men det kommer en tid hvor noen ting skal være annerledes. Og da skifter han fra å si at han skal gi barmertighet mot den som ikke skulle få barmertighet. Og så skifter han til lov og amni. Altså på ingen måte mitt folk. Så sier han, du er mitt folk. Og han skal svare, min Gud. For meg så viser dette noen ting om den Gud som lengter etter oss. Som har lyst til å være sammen med oss. Som blir sint og frustrert når vi velger andre veier. Og så vil han ikke gjøre det fordi han skal dømme oss. Men han har lyst til å gjøre det fordi han lengter etter oss. Og han lengter etter å kunne gi oss nåde. Så ser vi gang på gang på gang på gang gjennom hele gamle testamentet at den nåden, den kommer vanvittig fort når vi vender tilbake til han. Hører du at han roper etter deg? Gud er ikke en Gud som bare hører når vi ber, for det gjør han. Men jeg tror også han ønsker å snakke til oss. Jeg tror han ønsker å snakke til oss i dag. Og da tror jeg vi noen ganger trenger å stoppe opp og lytte. Sånn at vi kan få lov å få med oss det som han vil si. Og jeg tror at det krever øvelse. Men det gir liv og glede. Og det å få lov å komme enda nærmere av Jesus, det gjør oss noe annet. Så jeg tror at den relasjonen som vi ser i det nye testamentet som er så nydelig med Jesus som sier liksom helt selv at ingen har større kjærlighet enn han som gir sitt liv for sine venner. Velger han å gi sitt liv for sine venner? Ikke for sin tjenere, men han velger å gi sitt liv for sine venner. Hvis du ser i gresken i det verset i Johannes 15, 13 så bruker han ordet for venner som er nært intimt vennskap. Kongens rådslagere. Det er folk som han har lyst til å høre på som han har lyst til å være sammen med. Det er jo akkurat den samme relasjonen vi ser i det gamle testamentet som ligger der i det nye testamentet. Så jeg tror noen ganger at vi har laget det der kunstige skille som gjør at vi ikke klarer alltid å se at det gamle testamentet er sånn og det nye er sånn, men de henger sammen. Og det å kunne ha det gamle testamentet som kan få lov til å gi en dybde av hvem Gud er. Så står det jo i sier jeg tror det er 59 at i det høye og hellige bordet sier Gud og hos den som er knust og nedbødt i ånden. Tenk å ha en Gud som er sånn at han bor i det høye og hellige selvfølgelig får han lov til det det er jo Gud men så velger han også å bo hos de som er knust og nedbødt i ånden de som ikke har det godt der er Gud liksom. Det er fascinerende han måtte ikke men han valgte det. Første kor 1,21 så står det på gresk Evdokasen og det betyr at Gud så på det som sin glede å redde menneskene han gjorde ikke det fordi han måtte eller fordi han skjønte at menneskene hadde på en måte rotet det til så han ville være grei men han så på det som sin glede det ligger kjærlighet der det ligger en sånn agape kjærlighet som handler om at Gud er villig til å offre det kjærest han hadde fordi at den relasjonen med mennesker betyr så vanvittig mye. Tenk at det er to personer i det gamle testamentet som ble kalt for Guds venn. Skal vi tippe? Se hvor godt det har fulgt med. Er det noen som vet hvem som ble kalt for Guds venn? Abraham? Yes! Det er noen som følger med. Det er fantastisk. Og så står det også om Moses han ble også kalt for Guds venn. Vi ser det at det var mange personer i det gamle testamentet som også fikk den hellige ånden. Moses, de 70 eldste står det i 4. mosebok 11.25 ledere, profeter så Gud er til stede der men det er noe som mangler i det gamle testamentet og det kommer når Jesus er på plass. Og jeg tror disse tingene her er viktig fordi at den relasjonen som Gud inviterer oss inn i som vi ser i det gamle testamentet og det nye testamentet den handler ikke om at vi bare skal være tjenere men det handler om at vi skal få lov til å være venner. Litt av min historie jeg vokste opp i en kristen familie og ble veldig aktiv i ungdomsarbeid når jeg var 12-13 år. Jeg ble tekniker når jeg var 12 og jeg var så sykt yes! Jeg var så sykt opptatt av å få lov til å være med som leder og få lov til å gjøre de kjekke tingene og hjelpe mennesker og liksom lage det kult alle de tingene der. Men så plutselig gikk jeg på en skikkelig smell fordi at jeg ble mer opptatt av tingene og det å gjøre en tjeneste enn Gud. Så skjedde det diverse ting som gjorde at jeg måtte gå ut av den tjenesten og så fikk jeg lov til å oppleve det at kristendom det handler mer enn om å bare være en tjener som skal gjøre de rette tingene. Men så er jeg jo dårlig å lære så jeg flyttet ned til Stavanger for å begynne på misjonshøyskolen og ble veldig aktivt i et ungdomsarbeid i Stavanger og på en måte ville gi gjerne og det var liksom en kjempedrøm. Og så var det 90 stykker som var der hver fredag på det ungdomsarbeidet så gøy, så fint, så kult og jeg var så på rett plass. I løpet av det neste året så gikk det fra 90 til 10 hver fredag. Hele ungdomsarbeidet ble fullstendig kollapset og det er mye å si om det men reaksjonen min var det at nå må jeg jobbe enda hardere for å prøve å redde det som er igjen. Og jeg fikk dårlig samvittighet for jeg tenkte at dette handler jo om at jeg ikke har gjort en god nok jobb som frivillig leder i dette ungdomsarbeidet. Men det var jo ikke det. Så opplevde jeg liksom at Gud pekte på at nå skal du ta deg et års pause. Så fikk jeg lov å gå et år sammen med Gud og jobbe med at det var ikke prestasjonen og tjenesten som var det viktigste. Gud han hadde lyst til å være med meg bare for å være med meg i seg selv. Ikke for at jeg skulle produsere ting og fikse ting og på en måte gjøre noe. Ikke for å få alt sammen på plass. For hadde jeg vært i Guds hus hadde jeg gjort det riktige men likevel ble det feil. For tjenesten var viktigere enn relasjonen. Og Jesus han advarer om dette her i Matthaus 7 21-23 Ikke en vær som sier til meg Herre, Herre skal komme inn i himmelrike med den som gjør min himmelske fars vilje. Mange skal si til meg på den dagen Herre, Herre har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut ånder og ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn. Da skal jeg si til dem rett ut Jeg har aldri kjent dere, bort fra meg, dere som gjør urett. Og disse versene har jeg truffet meg mange ganger for jeg har ikke lyst til å havne i den fellen. Jeg har lyst til å være sammen med Gud for å være sammen med Gud i seg selv. Den tråden Gud startet med i første mosbok som ligger som en rød tråd gjennom hele Bibelen i en relasjon med Jesus. For det er et Gud han ikke er ute etter og bare redder en haug med tjenere. Han har lyst til å redde en haug med venner. Noen ganger snakker vi veldig mye om nåden og så glemmer vi at dette er en relasjon. Gud har kalt oss en overgivelse, en relasjon hvor vi kan få lov til å være sammen med han for å være sammen med han i seg selv. Og det er en overgivelse Og midt i denne prosessen hvor jeg skulle gi fra meg tjenesten min som jeg hadde drømt om så lenge det som betydde så mye for meg og så var det bare knuste stykker så fikk jeg lov til å være sammen med Jesus. Ikke sånn momentant at det kom en engel men jeg fikk lov til å være sammen med han litt og litt og litt og litt. Han begynte å lappe meg sammen igjen. Jeg fikk lov til å gå sammen med en mann som som var da i cirka 50-årene og som var villig til å ta mange samtaler med meg for å prøve å rette meg opp igjen sånn at jeg kom vekk fra det der tjeneste, tjeneste, tjeneste fokuset men fikk lov til å kjenne på at Gud han er en Gud som har omsorg for meg, omsorg for oss og som lengter etter bare å være sammen med oss for å være sammen med oss i seg selv. Og det ser vi som en rød tråd i det gamle testamentet og det nye testamentet. Så jeg gleder meg veldig mye til å se dere. Jeg er vanvittig til hvilke spørsmål dere har funnet ut av. Eivind Berggrav, han var biskop under krigen. Han sier at en vær har sin egen Jesus. Ikke det har han ingen Jesus. Tegningene vi ser av han fra vi er barn skaper forestilling om at det er et bestemt bilde av han. Og så tenker vi ikke på at en vær skal danne seg sitt eget. Vi hører også alt som blir sagt og lært om han og får til slutt en uniformert Jesus som skal være en annen kjente. På denne måten blir mange eiendomligheter strøket av han, og mange trekk blir borte. Det blir en viss avstand mellom han og oss. Og da blir det jo det store spørsmålet. Hvilke bilder sitter du igjen med? Hvilke bilder har du av Gud i det gamle testamentet, i det nye testamentet? For det bildet du har av Gud, det påvirker hvordan du tenker om han. Hvordan ser Jesus ut for deg? Et av mine yndlingsvers, det står i Jeremia 33.3 Rop på meg, så vil jeg svare deg og fortelle deg store, ufattelige ting. Ting som du ikke kjenner til. En Gud som sier at vi skal få lov å rope til han, og så vil han fortelle oss hemmeligheter. Han har lyst til å være sammen med oss, bare å være sammen med oss i seg selv, ikke fordi han bare skal bruke oss til prestasjon, eller se hvor mye nytte du kan få ut av oss. Men han har bare lyst til å være sammen med oss. Jeg synes det er fascinerende med filmer. Hvis du skal lage en standardmanus i en film, så er det typisk at du har de onde mot de gode. De gode, de er alltid opptatt av hvordan det går med de andre på laget sitt. Har dere lagt verke til det? De passer alltid på, har du det bra, og så videre. Helten holder alltid på å dø, eller i hvert fall nesten. Og så er det de andre på laget som passer på at helten overlever, slik at helten så vidt klarer å vinne til slutt. Men på det andre laget, hvordan er det de behandler hverandre da? Har dere sett forskjellen på det? På det andre laget, så er det en eller annen skurk, og den skurken beholder de andre på laget sitt, og er snill med dem, så lenge han kan få nytte ut av det. Med en gang det ikke er nytte lenger, så kaster han i. Uansett hvor snill og flinke og gode de har vært. Med en gang nyttene vekker, så er det historie. Hvordan tror vi egentlig Gud jobber? Jeg tror av og til så kan vi komme i den der felgen at vi tenker at Gud bare er interessert i oss så lenge vi er nytte. Men så ser vi at hele Bibelen forteller en annen historie. Hva gjør vi med det? Salme 73, 25 har fascinert meg. På svensk så står det, altså en svensk oversettelse til norsk, Gud min Gud, jeg søker deg, og når jeg funner deg, så trenger jeg ikke noe annet på jorden. Dette er Asaf som skriver. Gud min Gud, jeg søker deg, og når jeg funner deg, så trenger jeg ikke noe annet på jorden. Tenk deg å kunne ha en Gud som er så opptatt av alt det vi trenger, alt det vi har. At han sier det at når vi har funnet han, så trenger vi ikke noe annet. Akkurat det samme ser du i Matthew 6, 33. Da han søker først Guds rike og hans rettferdighet, så skal han få alt det andre i tillegg. Gud han sier det at, vet du hva? Søk først meg, og så skjer det noen ting med relasjonen hvor alt de andre tingene faller på plass. For Gud han lengter sånn at han får lov til å være sammen med oss. Henri Noven, han er også en held for meg. Jeg vet ikke om det er et navn som jeg kjenner til. Henri Noven, han var en prest på, han døde vel i 1995, tror jeg. Han var en katolsk prest, professor på Harvard University, en av de flinkeste teologene. Og så bestemte han seg for at en dag så skulle han slutte jobben, og så begynte han som prest blant psykisk utviklingshemmede i et bofellesskap. Du går fra liksom professor på Harvard til å være prest blant psykisk utviklingshemmede i et bofellesskap. Han har skrevet mange kjente bøker. Han er en av de mest leste oppbyggelsesforfatterne blant pastorer i USA. Og Henri Noven, han skriver, I flere år hadde jeg undervist studenter om de ulike aspektene ved et åndelig liv, og prøvde å vise dem hvor viktig det er å leve på den rette måten. Men hadde jeg selv noen gang virkelig tort å gå inn i sirkelen, knele ned, og bli omfavnet av en tilgivende Gud? Det hadde ganske visst vært mange timer i bønn, mange dager og måneder på retrit, og utallige samtaler med åndelige veiledere, men hadde aldri helt gitt opp rollen som tilskuer. Vi har en Gud som inviterer oss til ikke bare å være tilskuer til det som står i Bibelen, men han inviterer oss til å få lov å være med, få lov å komme inn i relasjon, få lov å være sammen med Jesus. Hvilken rolle velger vi? Velger vi å være en tjener, velger vi å være en tilskuer, eller velger vi å omfavne det som Gud snakker om her? Og så sier Henri Noven et annet sted, jeg begynner nå å ane hvor radikalt annerledes min åndelige reise vil se ut når jeg ikke lenger tenker på Gud som en som skjuler seg for meg, for å gjøre det så vanskelig som mulig å finne han, men i stedet for å tenke på ham som en som lengter etter meg, en sted som skjuler meg. Jeg tror Gud kaller på hjertet vårt, og jeg tror han jakter etter det. Vi har jo de 99 søvnene, og den ene som forsvinner. Gud som velger å søke den ene søvn i stedet for de 99. Fordi at han lengter etter mennesker. Og dette her ble så mindblowing for grekerne og roperne når de skulle begynne å prøve å forstå hvem Jesus var. Det var jo helt annerledes enn det de hadde blitt opplært til. Deismen, sant? Gud lengter etter oss. Hva gjør vi med det? Det begynte i begynnelsen rød tråd gjennom hele Bibelen. Og så gir han oss den invitasjonen. Jeg tror jeg stopper der på første runden.