Dommerne | del 2 | Tore Tjora

Menneskets grunnproblem er uforandret: når en generasjon mister kjennskapet til Herren, følger åndelig forfall og «alle gjør det som er rett i egne øyne». Gud kaller derfor sitt folk til omvendelse som begynner hjemme—rydde bort avguder—og lære av Gideon at Gud bruker svake redskaper, slik at æren blir hans alene.

Episode fra 13. oktober 2025 

Logos samles på Ebeneser Ganddal mandager i partallsuker kl. 19
Alle episodene finner du med bilder på YouTube
@logosoffisiell
@logossandnes
FB-Logossandnes
FB-Logospodden

Transcript

0:00

Ja, Gideons første gjerning var å få orden i eget hus. Og vi leser videre om når han blir kallet til å fri Israel fra Midianitten og andre, og da er vi altså kommet til vers 33. Gideon ber om et tegn i overskriften der. Nå hadde alle Midianittene, Amalekitten og andre stammer i Øst samlet seg. De satt over Jordan og leiret seg ved Israel-sletten. Da kom Herrens ånd over Gideon. Han blåste i horn, og Abishear-ekten fulket seg og fulgte ham. Så sendte han bud omkring i hele Manasseh. De fulget seg der også og fulgte ham. Videre sendte han bud til Asher, Sebulon og Naftali, og de kom og sluttet seg til de andre. Da sa Gideon til Gideon, Er det så at du vil bruke meg til å berge Israel, som du har sagt? Så legger jeg denne ullen jeg nylig har klippt her på treskeplassen. Hvis det faller dykk bare på ullen, men det er tørt på hele marken, da vet jeg at du vil bruke meg til å berge Israel, som du har sagt. Og slik gikk det. Da Gideon sto opp neste morgen og klemte ullen sammen, presset han ut så mye dykk ut av den at det ble, en skål full av vann. Da sa han til Gud, Bli ikke vred på meg når jeg taler enda en gang. Jeg vil gjerne gjøre en prøve til med ullen. La nå ullen være tørr, mens dykken faller på hele marken. Og den natten gjorde Gud det slik. Ullen var tørr, men ut over hele marken lå det dog. Dette er en historie som mange av oss kjenner, enten fra sundagsskolen, eller fra en barnebibel, eller fra andre plasser. Men Gideon ber om tegn. Forståelig nok. Men salig er den som ikke ser og likevel tror, som Jesus sier til Thomas. Vi leser videre om Gideons store slag i kapittel 7, da vi får vers 1. Jerubabel, det er Gideon, dro tidlig en morgen avsted med alle de menn han hadde. Han slo leier ved Harodkilden slik at han hadde Midianittenes herr nå for morahauen nede på sletten. Da sa herren til Gideon, du har for mye folk med deg. Jeg vil ikke gi Midianitten i hendene på så mange. Ellers kunne Israel briske seg mot meg og si, jeg har berget meg med min egen hånd. Legg merke til vers 2. Hvis Gideon hadde tatt med, hvis jeg for mye folk, ville de tog ære og sjøl. Det er skummelt, tenker jeg, å åndelig gjøre motstand og prøvelser på generelt grunnlag. Men jeg tenker også det kan være uheldig hvis du ikke tør å ha den muligheten åpen i det hele tatt. Det er vel også mulig at Gud og i dag velger å la seg gå i strid med litt mindre styrke enn vi skulle ønske, nettopp for at ikke heller vi skal ta ære for det som skjer. Vi kan lese i Avis og Dagen fra tid til annen at det skrives om vekkelse og hva som kjennetegner vekkelse. En av de tingene som kjennetegner vekkelse er generelt lite system. Lite menneskelig system i alle fall. En ting som ser ut til å gå igjen er at det ofte er ganske ulogisk menneskelig sett hva personer som Gud kaller til å lede en vekkelse. Her er det en av de yngste i Manasse sin stamme som kalles. En som gjemmesøgner. Han skal treske sitt korn i vinpresser. En som må gå i krigen med kun 300 stryk. Vi leser videre om hvordan det gikk til i fraverstri. Rop nå ut så folket hører det. Den som er redd og engstelig kan snu og dra hjem til Gileadfjellet. Da var det 22.000 mann som ventet tilbake. 10.000 ble igjen. I en liten parentes vil jeg meddele at jeg mest sannsynlig var togist, det var turen akkurat da. Det var ikke en spøk. Jeg hadde sannsynligvis, hvis jeg kjenner meg selv, rett, takt og godt blant de 22.000 og ikke våre blant de 10.000 som ble igjen. Men Herren sa til Gideon, enda er det for mye folk. La dem gå ned til vannet, så jeg kan skylle ut noen fra deg der. Vær den som jeg sier du skal ta med deg, han skal gå med deg. Og den jeg sier du ikke skal ta med deg, han skal ikke gå med deg. Så førte Gideon Herren ned til vannet, og Herren sa til ham, alle de som leppgjør vannet i seg med tungen, liksom en hund, skal du skylle for seg. Og liksom alle som legger seg på kne for å drikke. Tallet på dem som førte vannet til munnen med hånden når de leppgjørt var 300. Alle de andre la seg på kne og drakk av vannet. Da sa Herren til Gideon, med de 300 mann som leppgjør, ut vil jeg berge dere, og jeg vil gi Midianitten i din hånd. Alle de andre kan dra hjem igjen. De tok med seg den matforsyning folket hadde og håndene. Så lot Gideon alle de andre israelitene dra hjem, bare de 300 mann beholdte. Midianittenes leir lå lengre nede i dalen. Den natten, da vi kom til vers 9, den natten sa Herren til Gideon, gjør deg klar og dra ned i leiren. Jeg gir den i dine hender. Er du redd for å dra ned, så gå først til leiren sammen med din tjenerpura. Hør på hva de sier, og du vil få mot til å angripe leiren. Da gikk han og hans tjenerpura ned til forposten utenfor leiren. Midianittene, Amalekitten, alle som tilhørte stammen i Østlo, nede i dalen så tett som gresshopper. Og kamelene deres var det ikke tall på så mange. Det var så mange. Det var så mange av dem som det var sandkorn på havet strand. Med det samme Gideon kom, var det en som fortalte kameraten sin om en drøm. Han sa, Nå skal du høre hva jeg har drømt. Et byggbrød kom trillende ned mot Midianittenes leir. Da det kom til et telt, støttet det mot teltet og veltet det over enden så det ble liggende. Da svarte kameraten hans, Det kan ikke være noe annet enn sverdet til Israelitten Gideon, sønn av Joash. Gud har gitt Amalekittene og hele leiren i hans hånd. Da Gideon hørte drømmen som ble fortalt og tydningen på den, bøyte han seg og tilba Gud. Så ventet han tilbake til Israelittenes leir og sa, Stå opp! Herren har gitt Midianittenes her i hendene på dere. Så delte han de tre hundre mannene i tre flokker. Han gav dem horn og tomme krokker i hendene og fakla det her inne i krokkenet. Han sa til dem, Se på meg og gjør like dem. Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre det samme som jeg gjør. Når jeg og alle de som er med meg blåser i horn, skal dere også blåse i hornene rundt hele leiren og rope for Herren og for Gideon. Gideon og de hundre mann som fulgte han kom til utkanten av leiren da midnattsvakten begynte og vaktpostene nettopp var satt. Da blåste de i hornene og knuste krokkenet som de hadde med seg. Alle de tre flokkene blåste i horn og knuste krokkenet sine. Faklene holdt de i venstre hånd og i den høyre hånden hadde de hornene, så de blåste de og så ropte de, Dra sverdet for Herren og for Gideon. De ble stående hver på sin plass rundt leiren. Da begynte alle som var i leiren å løpe rundt. De ble stående hver på sin plass rundt leiren. De løp og ropet og de rømte. Mens de tre hundre blåste i hornene gjorde Herren det så at den ene rette sverdet mot den andre i hele leiren. Herren flyktet til Bet-Hash-Jeta bort fra Serana til kanten av Abel-Mehola nær Tabat. Da samlet de seg til strid, israelittene av Naftali, Asher og hele Manasseh sette etter midjanittene. Så sendte Gideon bud over hele Efraim-fjellet, gå ned og møte midjanittene og stengte dem ute fra Elvebretten, helt ned til Bet-Bara ved Jordan. Hver eneste mann i Efraim ble utkommandert til de stengte veien til Elvebretten helt ned til Bet-Bara ved Jordan. De fangte to av midjanittenes høvdinger, Oreb og Seheb. Oreb drepte de på Orebsberget og Seheb drepte de ved Seheb. Sehebs press kom, og så sette de etter midjanittene. Hodene av Oreb og Seheb brakte de til Gideon på den andre siden av Jordan. Her brukes det ganske enkelt krigslist. Og det brukes noe som med moderne termologi kan kalles for guerillakrig. I tillegg er det, i tillegg til at Herren selv får de ulike motstanderne til å kjempe seg i Middelå. Kongene blir drepne og hovene deres blir brakt til Gideon. Så kan vi mene hva vi vil om det. Det er nå en gang det som står her. At de ble drepte, både kongene og en del av dem som fulgte. Og sånn fortsetter damernes bok ut i Jønå. Med den ene dameren som fyller Herren på den ene måten, og den andre dameren som prøver å gjøre det som er rett i etter som Gud kaller det. Noen damere gjør det som er rett, sånn som en har lest om Gideon. Han gjorde mye rett. Noen damere gjør ikke det Gud befaler. Samsung er en kjent skikkelse. Kanskje mange av dem har hørt om han. Han kan en også lese om i ulike barnebibler. Kanskje, i alle fall mener jeg det, kanskje blir Samsung fremstilt litt for sympatisk i et par av barnebiblene. Hos oss voksne tales det kanskje heller lite om Samsung, og det er muligens enda verre. For Samsung gjorde mildt sagt en hel del som ikke var etter Guds plan. I alle fall så langt jeg kan forstå. Og mye av rodet som Samsung kom opp i begynte med at han forelsket seg i feil jente. Han forelsket seg i en jente som var en kjent. Som var filister. Selv om jødene hadde fått et trykkelig beskjed av Gud om å ikke blande seg med de folker og de folkers religioner som var i landet. Det er et vanskelig tema synes jeg, i damernes bok for så vidt også i andre bøger. Hvorfor Gud forbyr Israels folke å omgås andre folk? Hvorfor Gud forbyr de å gifte seg med en annen? Hvorfor Gud forbyr de å ha andre guder? Det forstår jeg. Men dette er et vanskelig tema. Et tema som vel er like brennhet i dag. Gjelder Guds løfte om land og folk ennå? Sånn som det blir beskrevet, sånn som det blir gitt til Abraham? Eller har Gud kastet sitt folk? Akkurat i dag har vi sett i nyhetssendingene fra Israel at dette er et tema som er hett og brennaktuelt også i dag. Jeg skal ikke gå så veldig mye inn på det. Jeg vil bare påpeke det som gjenner er åpenbart. Tema om Guds folk. Om Guds folk. Sine rettigheter eller løfter knyttet til land er aktuelt og i dag. På like linge, kanskje, som når Gideon kastet ut sine fiender i det kapittlet som vi nettopp leste. Tema i fordommernes bok er, og med andre ord, i en stor politisk sammenheng relevant i dag. Enten vi liker det eller ikke. Enten vi forholder oss til det eller ikke, så er det relevant. Tilbake igjen til dommernes bok. Hva skjer videre ut i Jønå? Det er mange kapittler igjen. Totalt er det 21 kapittler. Jeg har lest ganske mye fra ett kapittel i dag, altså kapittel 6. Det er mange flere kapittler som jeg ikke skal gå inn på like grunnleggt. Så hva skjer ute i Jønå? Det kan den enkelte leser hver for seg. Og det dere vil se, hvis dere leser det, er det som jeg allerede har sagt. At det forfaller fortsett og fortsetter, og at det går ut over de svake i samfunnet. Det mener jeg er likt og i dag. Det er ikke de rike, de mektige, de vellykka som trenger rettsverden. Det er de svake, de fattige, de syke, de farløse, enker og de gamle. Det er de døende eller barne i mors liv. Det er de som ikke har en stemme. Slik er det i dag, og slik var det da. Det er de svake som betaler prisen for det moralske forfallet. Det var det på dammernes tid. Det er det også i dag. Og som nevnt, det går nedover og nedover de ulike historiene og bondmålinger kommer faktisk etter at det er den siste dammeren som ble beskrevet i boken og er vekke. Bonden nås i kapittel 19-20-21 og det som kalles skjeldesdåten i Gibia og etterspillet er etter. Her er det mye som kan nevnes, så jeg vil trekke frem to ting. For det første, parallellen til Sodoma og Gomorra gjengitt i 1. Mosebok kapittel 18 bør være ganske påfallende. For det er snakk om noen som trulikt vil voldta og gjennomføre en homoseksuell gruppevoldtekt begge ganger. Det er også en annen likhet som er slående. I begge tilfeller tilbyste og offret noen uskyldige kvinner. I Lott sitt tilfelle i 1. Mosebok kapittel 18 hans egne døtre i dette tilfellet er medhustru og hans datter medhustruen dør av overgrep og datter og til han som offrer dem blir så langt jeg kan forstå spart men lite en forferdelige skjebne. Det er viktig å få med seg, tenker jeg at det å svare på på kravet om synd med å tilby en annen synd det er ikke riktig. Og jeg vil påstå det er ingen dekning for å hevde at det er en mann som tilbyr sitt datter og sitt hustru at det blir tilbytt etter Guds vilje. Så hvorfor gjør han det? Hvorfor står disse versene? Kanskje fordi han ikke kjenner Guds vilje. Kanskje er det med denne mann som gjør dette for å dempe gemytterne på samme måte som Mika som står i kapittelet før at han ikke kjente Guds vilje. Det vet jeg ikke. Men det er en vesentlig forskjell imot lovhistorien i Sodoma og Gomorra og den historien jeg leser her. Og forskjellen er sentral tenker jeg og det er at i denne historien i dommernes bok så er det folk av Benjamin sin stamme som står for ugjerningene. I Sodoma og Gomorra var det hedninger, altså ikke slekninger av Lott, ikke slekninger av Abraham men andre folk. Nå er det innad i Israel der en ser det like ille som i Lott's dager og skriker etter en gjenløser har etter mitt kjønn aldri vært høyere i Israel. Dette er etter mitt kjønn en av de verste bondmålinger i Israels historie. Ikke i makt og utbredelse men i moralsk forfall. Hvorfor skjer dette? Israelitterne kjente Herren så lenge Josua levde og så lenge de enda var i livet de gamle som levde lengre enn Josua og som kjente til alle de store gjerninger Herren hadde gjort mot Israel. Så dommernes bok plasserer seg da altså i mellom to tidsperioder i middel av teokratiet som en ser før gitt at en da tror at det er Moses og Josua faktisk handler på Guds ordre noe jeg mener Bibelen er ganske tydelig på altså mellom Moses og Josua som er før kongedømme før profeterne før profetrekkene som startet med profeten og dommeren Samuel og sluttet med profeten Johannes altså døybarn Johannes før kongsrekkene som startet med Saul som er innom kong David og skal enda med Jesus før dette kom dommernes bok og under dommeretiden var det stort sett anarki i Israel kanskje ikke hele tiden men mye av tiden og derfor tenker jeg at det er viktig å huske på dette er nøkkelverse til å forstå dommernes bok et vers som står to ganger i 17.6 og i 21.25 og jeg mener det letteste er å huske 21.25 for det er det siste verset i hele boka i de dager var det ingen kong i Israel hver mann gjorde som var rett i hans øyne ingen konge altså anarki det bar mye elendighet med seg da og jeg tror det kan forstre mye elendighet nå Amen