Følg meg | del 1 | Sølve Salte

Et åk i det gamle Israel koblet en ung okse sammen med en erfaren okse for å dra plogen i lag. Slik beskrives invitasjonen når Jesus sier «Følg meg» og ber lytteren ta hans åk på seg. Etterfølgelse er å gå i tospann med mesteren, heller enn å streve i egen kraft. Matteus 4 viser hvordan de unge fiskerne ved Galileasjøen forlot alt for å gå i hans skole, der målet var å formes til hans likhet i hverdagen.

Opptak fra 8. desember 2025

Logos samles på Ebeneser Ganddal mandager i partallsuker kl. 19
 Alle episodene finner du med bilder på YouTube
 @logosoffisiell
 @logossandnes
 FB-Logossandnes
 FB-Logospodden

Transcript

Copy Transcript Copied

0:00

Godt å være her med dere på Logos. Jeg gleder meg til i kveld. Og i kveld skal jeg snakke om to ord. Og det er to ord som har forandret mitt liv. Ordet er korte, men de bærer i seg en enorme kraft. Fordi det er Jesus som sier det. Ordet er «Følg meg». I Matthaus 4 kan man lese om at Jesus en dag gikk langs Galileasjøen. Og da fikk han se noen unge menn som holdt på å skylle av gaten hos henne. Og han gikk opp langs siden på dem, og så sa han det i snor.«Følg meg!» Og så står det straks forlot i alt. Både gaten, yrket, og så fulgte de Jesus.«Følg meg!» Det er en invitasjon ifra Jesus til å sadle. Det er en invitasjon til et liv sammen med Jesus. Det er han som er mesteren, og vi er læresveinene. Det er vi som får gå i skole, sier Jesus. For når Jesus kom opp langs denne unge fiskeren, eller langs Galileasjøen, når han sa «Følg meg», da forstod de intuitivt at det var Jesus som rabbi, som læremester, som kalte deg til å gå i skole, sier jeg, til å bli elev av Jesus. Og målet for en elev til en rabbi, det var å bli lik mesteren. Til å se, observere, høre, lære av mesteren, for selv så begynner å gjøre som mesteren. Og Jesus sier i Mattes 11, 28-30,«Følg meg!»«Kom til meg, alle de som sliter og har tungt å bære. Jeg vil gi deg kvile. Ta mitt åk på deg og lær av meg, for jeg er mild og mjuk i hjerte. Så skal du finne kvile for ditt kjel. For mitt åk er godt, og min bør er lett.» Noen helt enkle, grunnleggende ting, sier Jesus her.«Ta mitt åk på.» Det er Jesus som mester, som rabbi, og også Jesus, vil at vi skal gå inn under. Det er ikke et åk som trekker en plo eller en vogn, men det er læreåket. Ta mitt åk på.«Gå inn under min autoritet som lærer.» Det vil si, gå inn under mitt ord.«Lær av meg», sier han videre. Så skal dere finne kvile. Det er med andre ord en invitasjon, som Jesus heter i hvert menneske, når han sier «Følg meg!»«Bli min elev!»«Gå inn under autoriteten av mitt ord!»«Gå inn under mitt læreåk!»«Skjå og observer!»«Skjå hvordan jeg lever!»«Skjå hva jeg gjør!»«Lær av meg!» Og så kommer et løfte.«Så skal du finne kvile for ditt kjel!» Den eneste plassen et menneske kan finne kvile for sitt kjel, den eneste plassen et menneske kan få lov å få Guds fred over livet, det er i Gud. Det er under Jesus sitt også. Det er i ytterfølgelse av Jesus, når han takker ja til invitasjonen om å bli en læresvein, en elev i Jesus sin skole. Sann kristendom er aldri bare teori. Mange snakker om at det eneste vi som kristne må gjøre, er å tro. Forstått rett, så kan det være riktig, men det kan også ledes svært galt av gårde, dersom man ikke definerer hva tro er. En som tror på Jesus, det er et menneske som har forlatt sitt gamle liv, akkurat som med disse disiplene. De bravde opp ifra båten og yrket. En som tror på Jesus, det er en som har blitt en etterfølger av Jesus, en læresvein. En som har forlatt sitt gamle liv, og en som har begynt å gå en ny vei. Mesterens vei. Jesus sin vei. Den veien som hans ord viser, den veien som hans fotspår viser. Den veien vi går, hvor vi ser på han, lærer av han, og etter hvert gjør som han. Det er til å leve i tro. Men jeg er redd for at mange av oss, tenker at kristendom bare er noe vi tror på, i den forstand at det er noen sannheder som er heller for sanne. Det er de rette meningerne om Gud, verden, menneske og evigheden. Og ikke et liv vi lever, en vei vi går. I Johannes 13 sier Jesus, det er når han vasker fødene på disiplene. Det er et eksempel jeg har gitt dere, som jeg har gjort mot dere, skal det avgjøres. Det er et eksempel jeg har gitt dere, som jeg har gjort mot dere, skal det avgjøres. Det er et eksempel jeg har gitt dere, som jeg har gjort mot dere, skal det avgjøres. Det er for det menneske som ser Jesus et eksempel, og som følger det. Eksempelet som Jesus har vist, det er et liv som han levde i tjeneste for andre, i ydmyghet, i selvfornektelse. Og det er noe vi som disipler skal ytterliggne. Salig er dere hvis dere gjør, ikke det. Jeg vil våge meg med en liten påstand, at vi som lever i kristendom, og nå snakker jeg veldig generelt, men vi lever i en slags bobla, eller en type kristendom, der vi er livredde for å snakke om gjerninger, og ting vi som kristne må gjøre, i frykt for at noe skal bli lovisk. Og så er det som å ha i øveskrift, over hele vårt liv som kristne, og det er at Jesus har gjort alt. Det er liksom den eneste øveskrift over hele kristendom. Jesus har gjort alt. Alt er ferdigt. Og igjen, ikke misforstå meg, dette er sant om noe. Det er fullstendig sant hvis vi snakker om at Jesus har gjort alt, når det handler om å betale for vår synd, sone, og forsone vårt forhold til Gud, til å stille Guds vrede mot vår synd og mot oss. Der har Jesus gjort alt. Alt er fullbrakt og ferdig på korset. Men Jesus har ikke gjort alt når det gjelder ditt og mitt liv som etterfølgere. Han kaller oss til å fylle hans eksempel, og gjør sånn som han har gjort og vist oss. Fyll meg er en invitasjon til å leve et liv i etterfølgelse og etterfølgelse. I etterfølgelse av Jesus. Ta mitt åk på. Lær av meg. Gjør som meg. Og i 1. Peters brev, kapittel 2, vers 21, så står det For Kristus leid for dykk, og gav dykk et førebild til dette, så det skulle følge i hans fotspor. Altså, Jesus har gitt oss et eksempel, et forbilde med det liv han levde, med den dø han døde, for at vi skulle fylle etter ham, i å leve et sånt liv, i tjeneste, i lydighet mot Guds vilje, i kjærlighet til Gud og menneske. Og det står i Titus brev, nå vil jeg bare bygge litt opp om dette, at det er Bibelens budskap at vi som kristne skal være etterfølgere. At det er mange ting i ditt og mitt liv som Gud kaller oss til å gjøre. Ikke bare til å se og observere, men selv gjøre. Det er det vi gjør i våre liv. For det er det en læresvein prøver å lære seg opp i, til å gjøre som mesteren. Og i Titus kapittel 2, vers 11-12, så står det, for Guds nåde er åpenbare til frelse for alle mennesker, og hans nåde oppdrager oss til å si nei til alt ugudelig og til vatslige lyster, og leve et liv i kjøltykt, rettferd og Guds frykt, i den været som nå er. Altså, her står det om to grunnleggende ting som Guds nåde er å oppdrage oss til å si nei til alt ugudelig, og Guds nåde er åpenbart for oss for. For det første er det åpenbart til frelse for alle mennesker. Det er jo der det må begynne. Gud åpenbare viser betydningen av Jesu liv og død, hva korset betyr. Jo, det er en åpenbarelse både av Guds kjærlighet til hvert menneske, men har jo hans vrede over synd. Og det forteller hvert menneske, du må vende om, du må få din sag i orden med Gud, han elsker deg, men du er på vei mot om. Så Guds nåde, det er åpenbart til frelse. Men så fortsetter dette verset. Og den, altså Guds nåde, oppdrager oss til å si nei til de verdslige lystene, til uregnhet, til å leve i Guds frykt og rettferdighet i den verden som nå er. Det vil si at Guds nåde er jo noe som blir gitt oss som kristne for å leve et nytt og annerledes liv. Et liv i regnhet, i rettferdighet, et liv i etterfølgelse av Jesus. Igjen så tror jeg i vår tradisjon som er betont, ikke misforståelig, men vi kan ikke betone nåden for sterkt. Men vi har gjort det så ensidig at vi tenker at vi er håblause syndere som aldri kan komme oss av flekken, som aldri kan vinne over en syndig vane. Vi blir liksom bare kjørt fast der vi er. Men det er ikke det bibelske budskapet. En gang levde dere sånn, men nå, dere som har ført deg fra mørket til lys, før levde dere i uregnhet, nå lever dere i lys og regnhet. Og kraften til dette nye livet, det er Jesu fotspor. Det er det fulle av han. For når vi er villige til å gå i hans fotspor, så ligger det nåde til et nytt liv. For Guds nåde er åpenbart for å gi oss kristne kraft til å leve et nytt liv. Ikke fullkomment, men et liv der vi seier over syndevane, der vi bryter dårlige vaner, der vi blir gjort i kraft av Guds nåde, ved Guds ånd, en ny og annerledes menneske i etterfølgelse av Jesus. Og et ord som vi langt på vei har glemt i Norge i dag, det er ordet omvendelse. For når Jesus gikk og kalte disiplane«Full meg!», så kalte han de samtidig til omvendelse. Til vennene om ifra sitt eget liv, til vennene om ifra sitt eget synd. Det snur seg 180 grader rundt og begynner å gå en ny vei. I Norge i dag forkjønner vi bare å si eneste gitt «Tru, tru, tru». Kristendom er kun til tru.«Tru, tru, tru, tru, tru, tru». Og så kutter vi ut hele det bibliske budskapet om vennelse. Og hvis vi ikke forkjønner det bibliske budskapet om at vi skal bryte opp, vi skal si nei til oss selv, vi skal fornekte vår synd, vi skal leve i lyse, vi skal leve et nytt liv, da blir kristendommen bare en sånn vandring der vi går i særkler rundt oss selv. Der ingenting blir forvandlet. Der Guds kraft og Guds nåde til et nytt liv ikke blir togen i bruk. For vi har ikke noe nytt liv vi skal leve hvis budskapet om omvendelse ikke blir forkjønt. Og så en liten ting til er jo dette med tospann. Altså, «Ta mitt år på dere», sier Jesus. I det gamle Israel, hvis de skulle sette en ung okse til pløya, så sette de han i tospann sammen med en sterke og erfaren okse slik at de dro ploen i lag. Jeg vet ikke om dere ser for dere et åg. Det er jo noe som blir lagt over nakken. Og det er jo for å gjøre det lettere med kraftøverføring. Det er en effektiv måte å utføre en oppgave på enten å dra en plo eller et vannåg der du bærer vatten. Der får du dele vektet på en god måte. Men når du setter en ung okse i tospann med en sterk erfaren, så var det for at de skulle dra ploen i lag. Og når Jesus sier til deg og meg,«Ta mitt år på deg», så er det en invitasjon fra Jesus til å gå i tospann sammen med han som er den sterke og kloke, der vi går inn under hans lære og der vi går sammen med hans. Det er så viktig til seg. Etterfølgelse blir lovisk og hardt. Hvis du tenker det er noe du skal få til i egen kraft, jeg må få til å leve sånn som Jesus. Men utgangspunktet og der vi hele veien lever er at vi går i tospann med han. Der vi dreier noe sammen, det nye livet, det er noe som Jesus dreier oss inn i og vi går sammen med han i gjønnå.«Ta mitt år på, gå i tospann med meg». Dette fikk jeg selv oppdaget når jeg tror det var for første gang jeg var 21 år gammel. Jeg hadde vokst opp i en kristen familie der mor var synderskolelærer og far var yngresformann. Det var i lid og bygd. Jeg var den eneste kristen i klassen og det var ikke særlig populært å være kristen. Det var ikke da du kom først i køen. Jeg var så lei av at Adle sa«Sølve, han er det ikke noe tull med for han er sånn til Tora og Lars». Så trodde de de visste alt om meg. Så jeg gjorde opprør imot mor og far når jeg var 13 år gammel. Det ble et opprør imot Gud. Frem til jeg var 21 år så levde jeg på mange måter med ryggen til Gud. Jeg lengta tilbake etter hvor trygt jeg hadde hatt det med Jesus og med fellesskapet. Men samtidig var veien bare stengt for meg. Da jeg var 21 år gammel så fikk jeg et nytt møte med Jesus. Det var et alfakurs som var et innføringskurs i kristentru. Jeg så et kveld etter kveld og hørte på sannheter fra Bibelen. Jeg forsto at Jesus elsket meg. At det han gjorde på korset var ikke bare for Adle og andre men det var for selve salte. Så forsto jeg at han lengta etter fellesskapet med meg. Etter å få meg nimme og tilbake. Ikke for at han først og fremst skulle kjefte på meg selv og hvorfor jeg hadde vast så mye og gjort alle disse dumme ting. Men det var for han var oppriktig interessert og ville ha fellesskap med meg. Så forsto jeg en ting til. At Jesus hadde en plan med livet mitt. At for meg til å være en kristen var det ikke bare å sitte fint og oppføre meg men det var å begynne å gå sammen med Jesus. Det tente noe inn i meg. Det skapte en lengsel. Ja, Jesus, jeg vil leve dette livet med deg. Det var som når jeg var 21 så hørte jeg for første gang at Jesus sa«Full meg, sølve! Etterfølgelse er like på ekte i dag som det var den gangen i Galilea. Reis deg og begynn å full meg. Begynn å leve med meg. Jeg har ting for livet ditt. Jeg har en plan. Jeg har ting jeg vil lære deg. Se på meg. Hør på meg. Lære meg. Og det samme sier Jesus til hvert eneste menneske. Full meg. Han vil ha deg nimme. Han vil ha fellesskap. Han elsker deg. Han ønsker å forandre ditt liv. Så skal jeg gjøre deg. Til en menneskefisker. Til et annet menneske. Til en annen mann og en annen dame. Jeg bruker litt tid på dette i starten. Det er bare så viktig for meg å få si i dag at kristendom er ikke en teori. Det er ikke en død teori om hvordan den skal oppføre seg eller hvem Gud er eller hva som skjer etter døden om himmel og helvete. Men kristendom er liv. Det er fellesskap med Gud. Det er etterfølgelse av Jesus. Det er å få lov å gå i tospann med han. Det er å få lov å se på han. Lære av han. Høre på han. Bli forvandlet av hans nåde og kraft. Det høres igjen ut som store ord, men det er faktisk det å få begynne å gjøre som han. Lær av meg. Særlig er du hvis du begynner å gjøre som meg, sier Jesus. Særlig er du hvis du begynner å leve sånn som meg. Få sånne holdninger som jeg har. Møte hat og fiendskap på samme måte. Elsker sånn som meg. Tilgjer sånn som meg. Og så videre. Det er et liv der vi får Jesus som mester og herren. Nå skal jeg si noen punkter om hvordan du og jeg kan fylle Jesus som vår mester, vår læremester og herren. Det var mye jeg kunne sagt om dette, men jeg skal gi tre enkle punkter. Når du går inn under Jesus sitt og vil ha han som din læremester og herren, søg Guds rike først i ditt liv. Få det som et ønske og et kvær som en vane at du søger hans rike først. I Mattes 6, 33 sier Jesus Søg først Guds rike og hans rettferdighet, så skal du få alt det andre i tillegg. Det er helt grunnleggende for disippellivet, for livet med Jesus, for livet i etterfølgelse, at han må få lov å ha førsteplassen i vårt liv. Liksom en god andreplass, en solid treplass. Det er heller ikke for han som er himmelens og jordens skaber og herre. Den eneste plassen han får tjene i ditt og mitt liv, det er på å tro nå. Det er å ha førsteplassen. For vet du hva, det er kun plass til en i ditt og mitt liv som er tilbedt, det er ikke plass til flere guder i livet ditt, det er bare plass til en gud. Vi kan fort lage oss av guder, men det er bare plass til en gud, og den guden trives ikke sammen med av guder. Jesus må få ha førsteplassen. Så kommer dette løftet, søg først Guds rike og hans rettferdighet. Søg Gud først, så skal du få det andre i tillegg. Det er en velsignelse, det er en fred, for bruger kananspråk, det er en salighet med å søge av Guds rike først, og det er en velsignelse, for bruger kananspråk, det er en velsignelse, og det er en velsignelse, og det er en velsignelse, og vet du hva, jeg selv har gjort denne feilen så mange ganger, men vi kristne kan være flinke til å planlegge. Vi planlegger for dagen i dag, for VEGO, for månen, for semester, og for året, uten å for alvor ha spurt Jesus, hva vil du med denne dagen? Hva vil du med denne VEGO? Hva vil du med mitt liv? Når vi har lagt våre planer, kobler vi inn fromheten og faller hendene, og så ber vi om himmelens ressurser, om Guds velsignelse, for å gjøneføre våre planer. Og hvis det er sånn vi lever med Jesus, er det ikke løg om kristenlivet blir et liv i frustrasjon og mye stengte dører. For Jesus lar seg ikke bruke som en ressursbank for mine og dine planer. Han har en plan for ditt liv. Han har en vei, og veien inn i planen for at hans plan skal skje, det er når du er villig til å begynne å gå i hans fotspor. Gå etter han. La hans vilje skje, og legge faktisk våre egne drømmer, ømmer, planer ned og spør«Gud, hva vil du?» Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, så griper han inn. Dette med å ha å søge Guds rige først, det er ikke noe vi bare kan bestemme oss for. Men det skal vi også. Det må være en sånn, som disippel, som etterfølger. Jeg vil at du, Jesus, og ditt rige skal være det viktigste i livet mitt. Men samtidig må vi være ærlige med hjertene våre, at de spriger i så mange retninger, med så mange ønsker. Og da skal man få lov å be det. Jesus, bli du Herre i mitt liv. Jesus, må du være den tingen jeg søger først og øver alt andre. Jesus, må du rense mitt hjerte. Må du med de hellige ånd fornye viljen og skjevslivet min. Må du legge din vilje ned i meg. Og så vil han svare på sånne bønner. Så det er det søger hans rige først. Det er en blanding av en fast bestemmelse. Det vil jeg for mitt liv. Du, Jesus, skal ha førsteplass. Hva vil du, Jesus? Og så spør man konkret om valg, om det er utdanning eller hvem vi skal velge, et ektefelle, jobb eller kompensasjon. Vi legger det over hans hendene. Og så skal vi stole på at han har åpnet og stengt døra. Men samtidig er det en bønn i forhjertet. Jesus, bli det viktigste. Vær det viktigste. Avslør av Gudene i livet mitt. Forny meg. Og hvis vi lever sånn, så tror jeg det er der Jesus vil ha oss. Med ydmygd, for vi forstår vi klarer ikke å søge hans rigge fullkomment, først i vår egen kraft. Vi trenger hjelp. Men samtidig så heiser vi flagg det er dette jeg vil. For det andre, du som vil ha Jesus som læremester og Herre, høyr og gjær etter Guds ord. Det er jo det Jesus inviterer oss til. Ta mitt åg på dere. La mitt åg få bestemme kurs og retning i livet. La mitt ord få vise seg vei. La mitt ord få avgjøre rett og galt. Og kraften i Guds ord, den er så enormt stor. Jesus sier i Mattes 4,4 at mennesket lever ikke av brød og leine, men av hvert ord som kommer fra Guds munn. Det er det unike med Bibelen at den gir oss ikke bare kunnskapen om hva Jesus vil ha oss til å gå, hva livet han kaller oss til å leve, men den gir oss av kraft. Det er kraft i Guds ord til å leve etter Jesus sin vilje. En gang jeg skulle forkjønne over kraften i Guds ord, så hadde jeg en sånn indre syn og jeg tror det var i forbindelse med at jeg jobbet med dette Bibelverset som Jesus har sagt i Mattes 4,4. Da så jeg for meg forsamlinger jeg skulle tale til. De kom kjørende i flotte biler til Guds tjeneste, men når de gikk ut av bilerne så var de radmakere. De var helt sultefora. De var helt uten kraft. Så bare det å gå over parkeringsplassen og inn i kjørket, det var en sånn kraft av strengelse at de var helt anpustende utmattet når de sankt ned i kjørkestolen for å liksom det var gynne. For meg så har det vært en liten sånn vekkere åpenbaring. Er det et tilstand for mange av oss kristne i Norge i dag? Vi mangler den åndelige kraft og vitalitet som vi skulle hatt som Guds folk og Jesus sin etterfølgere. For de er sultefora på Guds ord. For de er ikke med lenger å leve av dette ordet, spise dette ordet, drøvtygge. Skrumme på det. Og det er jo akkurat for Jesus bruker vi en parallell til det fysiske. Hvis du skal kunne ha fysisk kraft, hvis mine åtte unger skulle vekse opp til å bli de sterke menn og damer som de kan bli, så må de ete av mat i forkjøleskap og brødstofskoffer. For de trenger det for at kroppen skal vekse, utvikle seg, beinbygningen skal bli sterk, musklene skal kunne respondere på hardt arbeid, på trening og så videre. De trenger mat og næring. Hvis vi hadde konsekvent nekta de, aldri nok puppen, aldri nok melk, aldri nok rød, aldri nok mat, aldri nok middag, så hadde vi aldri blitt dessen sterke menn og damer som vi kan bli. Og det samme gjelder for det åndelige livet, for livet med Jesus, livet i etterfølgelse. Hvis du skal ha kraft som kristen, hvis du skal vekse av moden som kristen, hvis du skal nå til det mål av tru og modenhet og Jesu likhet i etterfølgelsen, så trenger du å ede ordet i fra Guds munn. Du trenger å ha en disippelvane av å ede Bibelen daglig, for mennesket lever ikke av brødlegne, men av etterfært ordet i fra Guds munn. Så skal du fylle av Jesus sitt eksempel, og etterfært gjør som Jesus, edd ordet i fra Guds munn. Djevelen, han er ikke redd for alle våre gode forsett og intensjon og aktiviteter, for han vet hvor kraften i det nye livet, kraften i kristendommen ligger. Jo, den ligger i Guds ord og lydigheten og etterfølgelsen av Guds ord. Når Jesus skulle fortelle noe av hemmeligheten med hvordan Gud opprever og virker i verden, så velte han lignelsen om såmann. Såmann sår ut såkornet. Og Jesus forklarer at såkornet er Guds ord. Og det ordet for dette i god jord, altså det tog en vare på hjertet og får rom og en flydelse i livet, det skaper det et nytt liv. Det skaper det 30, 60 og 100 folk. Gud har bestemt seg for å forandre verden med sitt ord. Og Gud har bestemt seg for å forandre ditt og mitt liv med sitt ord. Gi ordet plass, så gir du Gud plass, skal det nye livet avvinne skikkelse i deg og meg. For Gud forandrer oss med sitt ord der det får plass i liv og hjerte. Og så er det jo en benviktig ting å si. Vi må ikke bare høre og lese ordet, vi må gjøre etter det. Jakobs brev i kapittel 1 vers 22, så sier Jakob, det må gjøre det ordet sier, ikke bare høyre det. Ellers lurer det deg selv. Selvbedrag, det er noe av det skumleste. For hvis du er selvbedratt, så er du ikke klar over det selv, selvsagt. Og en sikker vei, Bibelen kan ikke lyge, en sikker vei for en kristen inn i selvbedrag, det er det høyre ordet. Høyre, høyre, høyre, men ikke gjør etter det. Det er en vei inn i selvbedrag. Og det er det samme Jesus sa i lignelsen om de to husbyggerne. Klok er den mann som hører min ord, og gjør etter de. I møte med stormen, sett bildet på Guds storm, så en dag skal testa hvert discipleskap. Om det er ekte, om det er sant, så blir det huset stående for han som hørte og gjorde etter Jesus sin ord. Men den som bare hørte og ikke gjorde etter, huset datt helt i sammen. Han leder i selvbedrag. Det er så viktig at vi som disipler hører og gjør etter Guds ord. Og for det trettie, hvis vi vil fylle Jesus sine fotspår, hvis vi vil ha han som eksempel og forbilde i livet, hvis vi vil ha han som læremester og herre, så må vi leve i lyse. Vi må som kristne leve i lyse med våre liv. Jeg skal våge nye påstander. Jeg tror mange kristne, som en gang var kristne, slutta etter hvert. Og det tror jeg er en gradvis prosess for mange. De slutta å fylle Jesus. Fordi de begynte å leve i skomring, i skygge, i gråsonene, og etter hvert så gitt de mørke rom i livet sitt. De ble til slutt tråkne mot mørket. Og hva er det de blir tråkne mot mørket? Jo, det er jo til å leve i synd. Til ikke bekjenne. Til å bekjenne seg i synd, det er til å leve i lyse. Salmene sier at Gud ønsker sannhet i menneskets indre. Gud ønsker at vi skal tale sant om livet vårt. At vi ikke liksom skal dekke over og skjule vår synd. Men at vi skal bekjenne de tingene som vi har gjort galt i livet vårt til Gud. Og hvis det er nødvendig til mennesket, så langt det står til oss, til å gjøre opp for oss. Vi bekjenner som kristne synd, men vender oss vekk ifra den, og så får vi tilgivelse. Det er til leve i lyse. Det er et fantastisk løfte i Bibelen om det til leve i lyse. Det står i 1.Johannes brev, kapittel 1, vers 7. Men dersom vi vandrer i lyse, slik han selv er i lyse, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans sån, renser oss for all synd. Det er helt fantastisk. Det løfte vi nå hørte. Hvis du er villig til å vandre og leve i lyse, leve sant og ærlig som kristne, ikke prøve å fyske og unnskylde bort forklaringen for Gud, være heil overfor mennesket, så skjer det to ulike ting. Det er to små under. For det første får vi som kristne et helt annet fellesskap med hverandre. Da har vi fellesskap med hverandre. Skal du ha djupt kristen fellesskap, skal vi kjenne opp denne her vi er brødre og søstre, vi elsker hverandre, vi strekker oss langt, vi bærer og øver, vi tegger opp ting i beste mening, vi støtter hverandre, vi verner hverandre, vi deler med hverandre. Det kan kun skje med et fellesskap som lever i lyse. Da har vi fellesskap med hverandre. Og det neste løftet for den kristen og det fellesskapet som lever i lyse, hans søns blod renser oss ifra all synd. Det skjer en stadig renselse i Jesu blod for den kristne som vil vandre i lyse. Ikke det er fantastisk? Selv de ting og det du ikke er klar over, som er liksom, for ofte er det sånn at synd kan feste seg på seg uten å være klar over det. Salmisten sier jo, hvem verker vel alle sine synder? Men det skjer en pågående renselse. Der synd mustes i makt over livet vårt når vi vandrer i lyse. Ja, selv den synden vi ikke er klar over. Det er helt fantastisk. I naturen så er vi noe som heter fotosyntesen. Det er jo en sånn livslov som Gud har lagt ned i skaberverket. Alt levende er avhengig av lys. Det er lyset som gjør at fotosyntesen driver livsprosessene i naturen som får alt grønt plantemasse til å vekse som igjen er grunnlaget for alt annet liv. Det skjer en sånn livsfornyelse i lyse i fotosyntesen. Og likt er det for en kristen livsprosessen, fornyelsen, veksten, livet, frimodigheten, gleden i herren, hele pakken, den er finnet i lyse. Det er når en kristen velger å leve i lys at han kan bli fornyet av Gud, vekse som kristen, få åpenbaring ifra Gud, og så videre. For livet er i lyse, og i lyse blir vi renset av hans blod. Helt til slutt, før vi skal ta pause. Det står i ordspråk 28 av 13 Den som skjuler sine synder, skal ikke lykkes. I en annen øversettelse står det skal det ikke gå vel. Men den som bekjenner sine synder og vender seg fra dem, han finner miskunn. Dette er en livslov som gjelder fortsatt i 2025. For det er Gud som har sagt det, og den gjelder for alle mennesker. Den som skjules i synd for Gud, han går ikke vel. Det er sant for hvert menneske. For Gud vil en dag kalle hvert menneske ansvarlig for all synd, skjult eller åpenbar. Dette gjelder for oss. Den som skjules i synd, går det ikke vel. Men den som bekjenner sin synd, og vender seg fra den, han finner miskunn. Den som bekjenner sin synd, og omvender seg, han får nåde. Han går det vel. Han blir stående i Gud, han blir stående i Guds dom. Han går fri. Ja, for han lever i lyset. Skal vi fylle av Jesus, skal vi ha Jesus som Herre og Mester, så må vi leve i lyset. Med teg i bønn. Kjære Jesus, takk at du gjorde alt for vår frelse på korset, at du sonet vår synd, du stillet Guds vrede, at du åpnet veien til paradis, og du felleskapet med Gud. Takk av at du gir oss, som du kaller ved navn til der etterfølgere, at du gir oss nåde til å gå i dine fotspor, til å lære av deg, at etter hvert, jeg gjør som deg, Jesus. Jeg ber om at vi må få være dine læresveiene, dine etterfølgere. At det ikke skal være noe strevsomt og lovisk, men at det skal være et liv med søge, et liv med bestemme oss for å ville leve, og et liv som vi får nå, både til å leve ut i dine fotspor. I Jesu navn. Amen.