Steinene roper | del 1 | Magne Vatland

Magne Vatland viser hvordan «steinene roper»: arkeologiske funn og innskrifter fra Midtøsten bekrefter personer, steder og hendelser i Bibelen – fra konger og landshøvdinger til byer som Jeriko og Lakish. Poenget er tillit til Guds ord og frimodig vitnesbyrd.

Episode fra 19. januar 2026

Logos samles på Ebeneser Ganddal mandager i partallsuker kl. 19
Alle episodene finner du med bilder på YouTube
@logosoffisiell
@logossandnes
FB-Logossandnes
FB-Logospodden

Transcript

0:00

God kveld. Kjekt å være tilbake på Logos. Det var faktisk noen som svarte når jeg sa god kveld. Vi har et tema for denne samlingen. Jeg vet ikke om det kom på grunn av tema, eller om det kom av gammel vane. Men kjekt å se dere. Jeg synes det er et utrolig spennende tema. Og jeg skal prøve å være så kort og konsist at det blir tid til slutt til å ta for seg spørsmål. Kanskje er det noen av dere som har spørsmål om dette temaet. Det handler om steinernes robe. Skjønner du hva jeg snakker om da? Steiner som robe. Uttrykket jeg henter fra Lukas kapittel 19, det er historien om Norge. Jesus rir inn i Jerusalem på Edesel. Og folkemengden stender langs etter veien og hyller han. Og så er det jødiske ledere som irriterer seg over at Jesus let seg hylle på denne måten. Og de klager til han. Lukas kapittel 19, vers 28-40. I slutten. I slutten. I slutten av det avsnittet så ser vi at noen fariserer i folkemengden sa til ham. Mester, tal disiplene dine til rette. Altså, få de til å tida. Ikke la de fortsette å robe på denne måten og hylle deg. De sier velsignet er han, kongen, som kommer i Herrens navn. Få disiplene dine til å tida, sier de. Men han svarte, jeg sier dere, det er som de tider. Skal steinene rope? Hva i all verden mener han med det? Og så er det et uttrykk som, på en måte, hvis det skal bety noen ting, så er det billedlig talt. Steiner som roper. Steiner kan ikke rope. Men steiner kan tale. Det finnes eksempler på det. Det finnes eksempler på det. Ikke med stemme, men med ord. Som har blitt skrevet inn på de for mange, mange år siden, kanskje. Og når Jesus sier at steinene skal rope, så hva er et rope for noen ting? Det kan være på en måte å lage masse lyd, men det kan også bety å si noe så høyt og så tydelig at du virkelig må lukke øynene. For å ikke høre det. Var du med på den? Så Jesus snakker om steiner som skal tale så tydelig og så høyt at folk virkelig må bestemme seg og gå innfor og ikke høre det. Steinerne skal rope, sier han. Og vi snakker om arkeologi. Vi snakker om funn som folk finner når de grever rundt forbi. I Israel og nabolandet. Steiner og andre ting som er med å understrege det som Bibelen sier og som roper om at Bibelen er til stoler på. Og det jeg skal si i dag, det er veldig, veldig mye av det det stammer fra en som heter Joel Cranes. En amerikansk arkeolog. Han bor i Amman i Jordan. Og han har en YouTube-kanal som heter Expedition Bible som lager fantastisk gode program om arkeologiske funn i den bibelske verden. Altså i de landene der de bibelske hendelsene finner sted. Anbefaler virkelig at det, hvis de kan forstå engelsk, anbefaler jeg dere at de sveiber innom Expedition Bible og ser på de filmene som han lager. De er overkommelig lengde, pedagogisk lagt og veldig spennende. En av de steinene som Joel Cranes tegner fram, det er Mesia-steinen. Eller Moabit-steinen. Det er en stein som er blitt, det er en innskrift på den steinen ifra, jeg tror han er tidfester til 841 f.Kr. Han blir kalt for Mesia-steinen og han blir kalt for Moabit-steinen. For han ble funnet i et område som de tidligere Moabitene bodde. Et folk som, et folk som eksisterte på bibelsk tid. Og han er lagt på ordre ifra kongen i Moab som heter Mesia. Og han forteller om en krig imot Israel. Som han vant. Så han skriver denne steinen for å feire og for å hylle seg selv. Og gi seg selv ære for et slag som han har vunnet i krig imot Israel. Og han nevner Israels konge Omri. Og hans son. Han nevner at han er tatt hellige kar eller et eller annet ifra Yahweh. Han, det ser ut til at steinen nevner Davids hus. Og plassen og personen og gudene, hendelsene stemmer fullstendig overens med det du leser i 2. kongebok kapittel 3. Der står det om den krigen. Dette er bare Mesias versjon av det. I 2. kongebok kapittel 3 så leser du bibelens versjon av det som skjedde. Du leser om Omri og sonen hans Ahab. Du leser om Mesia og Kamosh. Og om det som skjedde. Så steinen kan tale. Dette er en av de. En av de mest kjente. Og det ser at han er sprukken og ødelagt. For når folk er interessert i å betale for å få tag i denne steinen, så tenker de kanskje vi får mer penger hvis vi ødelegger den. Og da kan vi selge den stykkevis. Så de hevde den på bålet og tømte kaldt vatten over hans hans brakk. Kan du tenke deg? Men bederen ble samlet. Og noen hadde tatt et avtrykk av steinen med papirmasjé. Sånn bløtt papir som de trykte inn i alle bokstavene. Så de visste hvordan steinen så ut. Og så fikk de samlet bederen og sett den i hovedet igjen. Mesias steinen. En annen stein som taler den forteller om Pontius Pilatus. Den er funnet i en by som heter Caesarea. Ved havet. Folk hadde lurt på om det var virkelig Pontius Pilatus landshøvding i Judea noen ganger. Så er det noen som snur en stein. På 1960 tror jeg. 1961. En stein som Pontius Pilatus har reist for å fortelle at her har han bygd et bygg. Og han dedikerer det til. Til keiseren på den tiden. Tiberius. Og han skriver til. Den gudomlige Augustus. Jeg har reist til Tiberium. Jeg Pontius Pilatus. Prefekt i Judea. Så var det ikke lenger noe tvil om hva Pontius Pilatus hadde vært landshøvding i Judea. For der står det. En stein han selv har gitt befaling om å få reise. Et tredje eksempel på at steiner kan tale. Her er kileskrifttavler. Alle dere har vært på butikken og så har det handlet og så har det fått en kvittering. Dette er en kvittering fra 2600 år siden. Dette er en kvittering fra 2600 år siden. I fra kongen i Babylon. Som deler ut rasjoner. Til folk som han tar seg av. En av de folka som kongen i Babylon har ansvar for det er kongen fra Jerusalem som er bortført til Babylon. Han har sittet i fengselet en stund. Men så er han blitt tatt ut av fengselet. Han er blitt sett fri. Og så får han alt det han trenger fra kongen, forteller Bibelen. Og her er kvitteringene på at han skal få så og så mye olje hver måned. Ungene hans skal få så og så mye, og andre folk som er i hans tjeneste skal få så og så mye. Kong Joiakin av juda er kvittering ifra 2600 år siden. Kvittering bekrefter det som Bibelen sier om kong Joiakin, som ble bortført til Babylon, og som fikk sitt underhold av kongen i Babylon. Steiner tale. Et annet eksempel, jeg vet ikke om dette er så godt å se, men det er et kart her. Du kan nesten ikke se det. Men sånn omtrent midt på kartet, så er det en... en plass. Nå er det vel antakelig bare ruiner igjen, men det er en plass i Egypt, langs Nilen, som på et tidspunkt var hovedstaden til en fara og en konge. Og når fara og en flyttet hovedstaden sin til denne byen, som i dag heide Amarna, så tok han med seg faren sin, sitt arkiv. Og faren hette Amenhotep den treie. Så har folk gravt her, og så har de funnet hundrevis av leiertavler som ble skrevet en gang for lenge, lenge siden. For 3400 år siden ble en del av disse tavlene skrevet til fara og Amenhotep den treie. Og sånen tok de med når han flyttet, flyttet hovedstaden. Og så går han og går inn og leser disse sånn 3400 år gamle tavlene de har skrevet, men nå sier de kileskrift. Vet du hva det er for noe? Kileskrift. Det er en pinne som er på en måte formet som en kile, eller som en trikant i enden. Så kan du bruke den til å lage ulike typer merker i en leiertavle, og så brenner du eller torker den leiertavlen, og så er det på en måte forsteinet, og så er det på en måte forsteinet skrift. Og så sender du den. Sånn sa de, og så skrev de med en trekile, eller en trepinne, trykte inn merker i en leiertavle, torka det, og sendte det til et brev til fara i Egypt. Og en del av disse brevene kommer fra kongen i Kanaan, med bønn om hjelp. Kom og hjelp dere, for vi blir angrepne av et folk som de kaller Habiro. Habiro. Habiro. Du må komme, du må sende bueskyttere, du må sende soldater, du må sende hjelp, ellers er bukket med ondene, og hele landet blir tatt av Habiro, sier de til fara i Egypt. En av de, noen av tavlene kommer fra den haugen her, nå ser det ut som en haug, men sånn ser det ut i Israel og omegn, gamle byer, i dag ser det ut som en haug. Og det handler om at folk bygger en by av stein eller murstein, og så blir byen ødelagt, husen blir revnet, eller brent kanskje. Byen ligger i ruiner, og når krigen er stillende, så kommer der folk tilbake, og så bygger de byen opp igjen. Og så bygger de igjen opp av den gamle byen, og så har byen blitt kanskje en eller to meter, for de bygger på ruinen av den forrige byen. Og så går det hundre år, kanskje, og så blir byen ødelagt en gang til. Og så bygger folk opp igjen, byen, opp av den gamle, og så har de blitt to meter høyere. Og sånn holder de på, kanskje ti ganger, eller tjue ganger, og til slutt så får du en svær haug. I Midtøsten blir de kalt for en tell, en tell, det er en gammel by som har blitt ødelagt og gjennombygd mange ganger. Og det vi ser på dette bildet, er tell Lachish. Det er en by som heter Lachish. Og i Egypt så fant de brev ifra kongen av Lachish, kom og hjelp dere. Og kongen heter Simredi. Så kommer vi til en annen tavle, der forteller de at Habiru har drept kong Simredi av Lachish. Så kommer vi til en ny tavle, og der er det kommet en ny konge på banene til Siptibalu. Han har jo sendt bud til fara og kommet hjelp imot Habiru. Og hvis du bler om til Bibelen, til Joshua kapittel 10, så leser du om Israel som har vandret inn i Karakal, og som har slåst imot kongen av Lachish. Og de dreper han. Kongen av Lachish har samlet en herre i lag med fire andre konger for å slåst imot Israel. Men de tar av i den kampen, og kongen av Lachish blir drept. Og selv om Bibelen ikke sier det, så skjønner vi at det har kommet en ny konge i Lachish. Og senere slåst Israel imot byen, og de teger Lachish. Og sånn kan vi fortsette. Det er sånn tavlen de forteller om Israel som vandrer inn i Kanan. Og kongen i Kanan, rundt forbi de ulike byene, er alldeles vetskremt og sender bud til fara og kommer hjelp. Kommer hjelp. Og de kaller de som kommer inn i landet, de kaller de for Habiru, som betyr innvandrere eller de fremmede. Og vi skjønner det handler om Israels folke. En annen av de som sender brev til fara og han heter Abdiheba ifrå Jerusalem. Budskap ifrå Abdiheba. Landet til kongen, og når han sier kongen, så mener han fara. Han uttrykker seg i utmyghet. Landet til kongen er tapt. Jeg er i krig, skriver han. Jeg befinner meg som et skip midt på havet. Habiru har tatt de andre byene til kongen. Ikke en eneste bykong gjenster. Adler er tapt. Kongen gjør ingenting, klager han. Kommer bueskytter av kongen. Hvis det ikke kommer noen bueskytter av dette nåret, vil hele landet bli møstet. Dette står på en steintavle sendt for kongen av Jerusalem for 3400 år siden. Adressert til fara av Amenhotep III i Egypt. Kom og hjelp oss. Og han legger til. Skal vi gjøre sånn som Lebayu som ga landet sitt sikem til Habiru. Og når jeg sa det laste, så var det noen ting som dette litt på plass. Se om det kan være med på denne. Når Josua vandret inn i Kanaan, så begynte han å slås til mot de ulike byene. Han slås til mot Jericho, han slås til mot Ai, han slås til mot Lakish. De andre byene. Men så gjorde han en merkelig ting som Moses hadde sagt at han skulle gjøre. Han samler folket i en plass som heter Sikem. Og så hadde de en seremoni. Hele folket hadde en seremoni i Sikem. Men i Sikem, der ligger det en by. Hvordan kan folket samles i Sikem? Når det er en fientlige by der. Og der står ingenting i Bibelen om at Israel slås til mot Sikem. Der står ingenting om at de vant over kongen i Sikem. Men her i denne breven fra 3400 år siden, så forteller kongen av Jerusalem at kongen i Sikem overgav seg uten kamp til Israel. Og da skjønner vi hvorfor Josua kan samle folket i Sikem. For det er ingen fiender i Sikem. Det er ingen som de trenger å være redde for i Sikem. For kongen har overgjett seg uten kamp. Noen steiner taler. Mange er helt stomme. Og så må vi prøve å forstå det vi ser. Folk har reist til Jericho. Det er en av de virkelig godt kjende byene. Alle vet hvor Jericho er. Det er ingen som er i tvil om hvor Jericho er av de som driver med arkeologi. Alle vet hvor Jericho er. Og når de reiser til Jericho for å grave, så finner de ut at Jericho var en mektige by med dobbelt mur. Og prøv å forestille dere at israelsfolket har vandret i 40 år i Ødemarko. De har vært slavet i Egypt i hundrevis av år. Og nå skal de inn i Kana og de skal slås til mot Jericho. Og når de kommer til Jericho så er det først en ca. 6 meter høy steinmur. Og oppå den en 6 meter høy mur av murstein. Og bak den en skråning som skrå lenger opp. Og på toppen av skråningen en ny mursteinsmur på 6 meter. Klarer det på en måte strekker fantasien og tenker hvordan skal vi komme inn i denne byen? Vi har ingen tanks, vi har ingen bombe, vi eier ikke dynamitt, vi har ingen krigsmaskiner. Snøtt nok spyd og sverd. Og nå skal vi slås til mot den byen. Vi må opp. Vi må opp 12 meter for å komme over den første muren. Og muren er kanskje 3 meter tjukke. Du skal opp 12 meter eller du skal prøve å ødelegge en mur som er 3 meter tjukke. Hvordan gjør du det? Og folk gikk rundt Jericho gang etter gang og så på denne muren. Nederst var det en steinmur og på toppen av den en mursteinsmur. Og når forskerne og arkeologene begynner å grave i Jericho så ser de mursteinsmuren rast ned. Og det er det Bibelen sier. Folket gikk rundt Jericho og på den tjuende dagen så setter de jo i et høyt rop. Og muren raste og folk gikk rett inn i byen. Så det de finner når de grever Jericho, der er en steinmur der, den står intakt men mursteinsmuren som stod oppå har rast ut og dannet en rampa som folk har bare kunnet gå rett oppå. Og når de grever inne i kjølvebyen så ser de at byen er blitt brent. Du har et lag med osker som er nesten en meter tjukt. Hele byen er blitt brent. Og de finner store krokker med kodden som er blitt brent. Og de klør seg i horve. Hvorfor er maden blitt brent? For mat var verdifullt. Hvorfor har de brent maden? De som kom for å slåss dem mot Jericho. Hvorfor har de brent maden? Store krokker med kodden. Krokken er mest en fodle. Og det forteller to ting. Det forteller denne byen ble tatt for. Denne byen ble tatt rett etter Kornhøsten. For lagrene er fodlet. Det er ikke tatt mange måneder etter Kornhøsten når folk nesten hadde gitt opp maden sin. Denne byen er tatt rett etter Kornhøsten. Og byen har ikke vært beleiret. Det var det de pleite gjør på den tiden. De la seg i leir rundt en by. Ingen slapp inn, ingen slapp ut. Matforsyninger kom ikke inn. Og så sultet de ut en by. De lå der i leir i et nærje årevis. Og ventet på at folk skulle bli desperate av sult. Men Jericho har ikke vært beleiret. Og han ble angrepet rett etter at kodden hadde kommet i hus. Og Bibelen forteller at Israel angrep Jericho i høsttiden. Da Jordan gikk over alle sine bredde. Og de vandret rundt Jericho i syv dager. Og så tok de han. Og Gud hadde gitt befaling om at ingen skulle ta noen ting ifra Jericho. Det skulle være som et førstegrøde. Et offer til Gud. Han skulle ha Jericho. Gull og sølvs og sånne ting tok de og ga til tempel eller til tabernakle. Men de fikk ikke lov til å ta noen ting av det de fant i Jericho. Alt skulle brennes. Og når de grev i Jericho så finner de disse tingene. Muren er rast. Det eneste plassen de finner er en mur som er rast. Byen er blitt brent. Maden er blitt brent. Og byen er blitt liggende øde i lengre tid. For over dette oskelaget så finner de støv som viser at byen har ligget øde. Og byen har blitt liggende øde. Og Gud hadde gitt befaling om at ingen skal gjenreise Jericho. Og det skjedde. Så det du ser når du grever Jericho er akkurat det som Bibelen sier. Muren er rast. Byen er brent. Maden er blitt rast. Og byen er blitt liggende øde i lengre tid. Og så går det an å tilføye. Det er en liten del av denne mursteinsmuren som står igjen. Jeg tror det er den nordlige på den nordlige siden av byen. Og det er de som lurer på om dette er resten av Rahab sitt hus. Hvis du husker det var en dame i Jericho hun bytte inn til muren og huset henne ble spart. Og tankevekkende nok en liten del av muren rundt Jericho står ennå. Og så tenker vi dette bekrefter jo det Bibelen sier. Men hvis du leser om Jericho så vil du finne mange som sier nei det var ikke Israel som gjorde dette. Og det handler om at det var en dame som heter Kathleen Kenyon som var grov i Jericho og hun var en dame og sa at ødeleggelsen av Jericho skjedde 170 år etter at Israels folke angivelig skulle ha kommet der til. Og grunnen til å si det er at det var noen lærker hun hadde ventet å funne i Jericho, men hun fant ikke. Noen lærker som var på moden akkurat i den tiden, men hun fant ikke i Jericho. Og så gjorde hun noe som egentlig en arkeolog ikke skal gjøre. Hun tidfester ødeleggelsen av Jericho på grunnlag av noe som hun ikke fant i plassen for på grunnlag av noe som hun fant. Var du med på det? En arkeolog skal ikke tidfeste på grunnlag av noe du ikke finner. For kanskje finnes det en annen plass. Du må tidfeste på grunnlag av det som finnes. Og andre som grev i Jericho og som har spesialisert seg på det sånn lærkrukken, de sier det. Det er ingen tvil. Dette er jo fra den tiden i Bibelen sier at Israels folke vann regn i Jericho. Hvordan tidfeste med ting og hendelser? Jeg håper det henger med. Jeg tror det henger med. Jeg tror det henger med. Jeg tror jo at disse tingene er viktige, men det kan være litt torrt. Men det er viktig. Hvordan skal vi, hvis vi finner noen ting i et hål, hvordan skal vi finne ut hvor gammelt det er? Det er ulike måter å gjøre det på. Hvis det er metall, så kan du ikke si hvilken slags metall det er. Og før i tid og for lenge siden så brukte de stein og så etter hvert så utviklet de kunsten og laget bronse. Det var high-tech. For for 3500 år siden. For du må ha kobber, og så må du ha tinn, og så må du smelte det og blande det, og dermed så får du bronse. Og kobberen finner du kanskje i sørlige Israel, men tinn må du gjerne få i for Spanien eller i for England. Det var fryktelig komplisert å få til dette her. Å få til å lage bronse. Men bronse var så mye bedre enn stein. Og folk sette mye inn på å få til å lage disse metallene. Lage seg våben av bronse, redskap av bronse. Senere så opptakte de hvordan de kunne lage jern. Og det var enda bedre. Så fikk du jernhalderen. En annen ting folk kan gjøre, det er at de kan kjøpe potteskår. Det som skjedde, det er ikke mer så spennende, men potteskår er akkurat som biler noe. Hvis du ser bilder av en bil, så vil du kunne si hva tid den bilen ble lagd. Var den lagd på 1930-tallet? Eller var den lagd på 1960-tallet? Eller var den lagd for fem år siden? Du vil kunne si det. For bilen har forandret seg. Og på samme måte forandrer potte lærkaren seg. Sånn at arkeologene vet hvis de ser et potteskår, de vet hvor gammelt det er. De ser det ut i form og teknikk. Eller hva det er for noen ting. Og så kan de grave seg inn i en lagvise kage sånn som byen fra den tiden er. Og så finner de lærkare i de ulike lagene, så vet de på en måte hva tid de er i. Hvis de finner et lærkare en helt annen plass, så kan de tidfeste, for det er det samme som er i det laget der, i den byen der. Og så er det en ting til de kan gjøre. Skriftlige nedtegnelser. Og dette synes jeg er kult. Jeg vet ikke om det synes det er kult, men jeg synes det er litt kult. Og så skal jeg si dette nå, så tror jeg det blir kaffe etterpå. Det er historien om en solformørkelse. En grusom, viktig solformørkelse. Det var noen som grov i konge Assurbanipal sitt palass i Ninive, i Assyria. Og de fant i et hav av lærertavle med kileskreft. Og så fant de ut at noen av disse tavlene her er på en måte kalendere. Og når de øvesette disse kalenderene, så fant de ut at i Assyria så hadde de ikke nummer på talene, men de hadde navn. De hadde ikke nummer på årene, men de hadde navn på år. Så hvert år hadde et navn. Og navnet, det var navnet til en person, en viktig person i riket. Det var liksom hans navn som ble navnet for det året. Så i denne listen så finner du navnet på denne personen, og i neste kolonne så finner du hva slags titel han hadde, og i den tredje kolonnen finner du en viktig hendelse det året. Og så finner du lange sånne lister med navn på år, titel, hendelse, navn på år, titel, hendelse. Og så drev de og studerte dessen kalenderene. Og så kom de over i tavla som forteller at i det året som fikk navnet Estus Harabe, oppkalt etter guvernøren av Gåsan, skjedde det en solformørkelse. Aha! For saken er at solen og månen og stjernen oppfører seg som en klokke. Du kan gå til NASA og så kan du finne tabeller hva tid var det solformørkelse? Da finnes tabeller for det. Og de fant ut at den 15. juni i år 762 f.Kr. så var det solformørkelse inni. Det var solformørkelse inni. Så er det bare å føye til årstall i kalenderen fra kong Assurbanipal sitt bibliotek i Ninive. Og de veide at det året det var år 763 f.Kr. Og så var de når de hadde fått det året på plass så kunne de bare fylle inn for året før det var års 764. Og så videre og så videre og så videre oppe ved og nede ved. Og så kom de til år 705. I 705 f.Kr. kom det en kong til makt i Ninive som hette Sankerib. Og i 701 f.Kr. reiste Sankerib på tokt og krigte imot Israel. Her er det med palestiner for det var det ordet eller det navnet som var brukt på den tiden når dette ble oversett på siste halvdelen av 1800-tallet. Men jeg tror det står juda i originalen. Så i 701 var det et feltog imot Israel imot juda, imot Jerusalem. Og så ble du over så kommer du til 2.Kongebok 18, vers 13 I det 14-året Hiskia var konge dro Asir og kongen Sankerib opp mot alle de befestede byene juda og tok dem. Ok. Det var ikke jorden regn for Kristus. Og det var i det 14-året Hiskia var konge. Og vi vet hvor lenge Hiskia var konge. Og vi vet hvor lenge han som var før han var konge, og han som var før han igjen og han som var før han igjen. Og på den måten kan du rekne deg fram helt til Salomo og David og Saul. Og dermed så vet du hva til Salomo ble konge. Og så ble du til 1.Kongebok kapittel 6 og der står det i det 481-året etter at israelitene var dratt ut av Egypt i måneden Siv, som er den andre måneden, begynte Salomo å bygge Herrens hus. Salomo var da kong i Israel på 4. året. Og vi vet at at Salomo ble konge i Israel i 900. 470 før Kristus. Så 480 år før det er 1446 før Kristus. Det er det året når Israel var dratt ut av Egypt. Er ikke det kult? Jeg synes det er dritkult. Og så kan du gå til Egypt og så kan du spørre hvem var far av i Egypt i 1446 før Kristus? Ja, han heter Amenhotep den andre. Og så går de til gravet til Amenhotep den andre og hva finner de der? Jo, de finner en mumie av en mann og kroppen hans er full av bølle. For i andre mosebok så leser du om landeplageren som kommer i Egypt og den sjette av deg er bølle på kroppen. Og far av Amenhotep den andre er den eneste far av der kroppen er full av bølle. I den samme grav så finner du mumien av en gutt som heter Vibenseno. Og det er en prins og det ser du på hårsveisen hans for prinsene de hadde noe som de kalde nei, det skal ikke jeg si forresten. Men det var en helt spesiell frisyre prinsen. De hadde bare hår på høyre side av hovedet. En sånn en lokk som gikk ut. En lange flette. Ellers var de barbert på hovedet. Og Vibenseno sin hårfrisyre forteller at han er prins. Han er blitt mumifisert og lagt i Amenhotep den andre sin grav. Han er blitt lagt i farens grav og det betyr han er død før far sin. For du åpner ikke en far hos sin grav for å legge inn ungeren der. Så han er dødt og han er blitt begravet før far sin. Og han dødde mens han enda var en unge gutt på tolv år kanskje. Og den tiende landeplagen i Egypt forteller om den førsteføtte i hver familie som dødde når dødsengelen gikk gjennom landet. Helt ifra de fattigaste i landet til fara som satt på truner. Fara sin kronprins dødte i den tiende landeplagen og det ser ut til at han heter Vibenseno. Så begynner vi å kunne nøstre i ting på grunn av at det sto noe om en solformerkelse på kong Sankarib sitt tid. Cirka 200 år før Kristus nevnt i en kalender i kong Assurbanipal sitt palass i Ninive i Assyria. Og du kunne samkjøre det med historien i Bibelen og ifra Egypt. Så begynner vi å forstå mer og mer. Det er akkurat som en kabal som plutselig går opp for det du fikk det ene kortet du manglet. Og så er det en annen vi må stoppe der.