Nesten | del 2 | Sølve Salte

«Nesten» høres uskyldig ut, men kan holde oss fast i kompromiss. Sølve utfordrer til å slippe tak i det som bremser, og velge et rent, helt og sant disippelliv – der tro ikke bare er intensjon, men lydighet og retning.

Episode fra 2. februar 2026

Logos samles på Ebeneser Ganddal mandager i partallsuker kl. 19
Alle episodene finner du med bilder på YouTube
@logosoffisiell
@logossandnes
FB-Logossandnes
FB-Logospodden

Transcript

0:00

Da bare for å ta opp trådene litt fra første bolk, jeg har avsluttet med å si at tru er enkelt. Alle kan tru. Og tru er et valg og en bestemmelse. Tru er å velge å ha et fokus der det ser på Jesus. Men samtidig er også tru en gave fra Gud, et mysterium. Noe som setter oss i forbindelse med Gud og den kommende verdens krefte. Og tru er som et lite frø som har potensial i seg til å skape et nytt liv, som er stort i Guds øye. Jeg kjenner meg ganske sintet på djevelen. Han er en tjuv og en løgner, og han forsøker å stjele truene ifra oss. Og i plassen for at vi skal få ha den sanne og ekte truene, så gir han oss løgntanke om tru, og reduserer den til noe mindre betydning, meningsfullt og kraftfullt enn det det er. Djevelen vet at i tru så kan Guds folk seire over verden. I tru så kan Guds folk innta befesta byer. I tru så kan mennesker bli befredt ifra mørket og djevelens makt. Og evangeliet, det er Guds frelse til alle som trur. Alt dette vet djevelen, og derfor så prøver han å begrense for å vri våre tanker om hva tru er. Gud vil noe i ditt liv. I Filippan 1,6 står det«Han som begynte en god gjerning i dere, han vil fullføre han.» Gud vil noe. Gud har begynt noe, og Gud ønsker å fullføre det. Og derfor er det så utrolig at djevelen kan klare å lure oss med sine løgner, slik at vi begynner å rette blikket inn i oss selv, i plassen for å fokusere på Gud, hvor stor han er, og hva som er mulig for oss som tror på ham. For det ligger i vår natur å være veldig selvopptatt, i vår gamle natur. Da kan vi begynne å være fokusert på alt som gikk galt, alle begrensninger, alt vi ikke får til, alt vi har gjort dumt, i plassen for å løfte blikket vekk fra oss selv, på Gud, på løftet, på de nye menneskene som er i ham. Og skal vi bryte med de viktige nesten i vår liv, så må vi leve i tro. Vi trenger å aktivere troen vår. Og jeg har lyst til å minne dere om noen viktige sannheter i Bibelen, som kan være med å gi mod til de tro. Den første sannheten som jeg vil trekke frem, det er at Gud er stor. Det er viktig med seg til oss hver dag. Gud er uendelig stor. Gud har ingen begrensninger. Det er ingen som er hans likemann. Gud sier selv i Bibelen,«Jeg er Herren, den Gud, for uten meg finnes det ingen annen Gud.» Det vil si at Gud er så uendelig mye større enn dine og mine problemer. Våre begrensninger. Det vi sitter fast i, det du er støkk i, det er du for ente gang fellig. Gud er over dette. Han er så uendelig mye større. Det er så lett for ham å hjelpe deg, hvis du i tro vil ta imot den hjelpen som han har for deg. Så Gud er stor. Det trenger vi å stoppe for hver dag. Vi er ganske små, men Gud er stor. Den andre sannheten for Bibelen, som jeg vil gi deg, det er at du er et nytt menneske. Det har vi allerede hørt nå i kveld. Han har skapt oss på ny i Jesus. Med et verk av han. Du som tror på Jesus, er blitt skapt på ny. Det gamle har vekket seg i Bibelen. Se noe nytt det kom til. Du er født på ny. Det er et helt nytt liv som er startet. Og derfor skal du også ha identitet i hvem du er. Du er denne nye mannen eller kvinnen. Du er oppreist. Du er oppreist med Jesus. For å leve et nytt liv. Et oppstandelsesliv. Et liv der vi ikke lenger stiller oss til disposisjon for djevelen, for mørket. Men et liv der vi stiller oss til Guds disposisjon. For å tjene han. Så du er et nytt menneske. Aldri glem deg. Det er det for hvert brev omtrent i Bibelen starter med til de hellige. Du er hellig. Det er en del av din nye identitet. Du er rettferdig. Du er oppreist. Du står støtt. En tredjeste, en tredje sannhet som jeg vil gi deg er at Gud bor i deg. Det står i 1. Korinther 3,16«Vet dere ikke at dere er et tempel for den hellige ånd, og at Guds ånd bor i dere?» Du er et tempel. Du er et vandrende tempel for Guds ånd. Og denne sannheten forteller deg at Gud alltid er nær. Gud er aldri langt vekke for deg. For Gud bor i sitt tempel. 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Så du trenger ikke reise langt av gårde for å få kontakt med Gud. Du kan be i ærlige bønn der du er. Du kan bøye deg på kne, eller legge deg flate for Gud, eller sette deg ned for Gud, eller stå for Gud. Der du er. På vei til jobb i bilen, på jobb i bilen, så kan du få lov å sukke til Gud. Så vet du at han hører deg, og han er nimmer deg enn din egen pust. Gud er nær. Og som om man aldri glemmer den kraft som ligger i Jesus sitt blod. Det er en helt enorme kraft i Jesus sitt blod. Det er frelsende kraft. Det er rensende kraft. Så har man ikke hvor mye galt og dumt du har gjort, hvor mye dårlige minner fra fortiden, så ber man at det skal bli renset vekk med kraften av Jesus blod. Det står til meg i Hebreaene at Jesus blod kan rensa samvittigheten vår i for døde gjerninger. For det er jo en annen ting som vi mennesker fort gjør, at vi blir så preget av enten dårlige ting vi har gjort i fortid, eller feil tanker om Gud, at man på en måte skal vinne hans kjærlighet, eller gjørs fortjent til å bli elsket. Og alle sånne tanker og gjerninger som gjør det, noe Bibelen kaller for døde gjerninger, det fører til ingenting godt. Det er bare for å prøve å tilfredsstille kjøtt og blod. Det er ikke noe som ærer Gud. Men hva som kan rensa dessen vekk, jo det er Jesus blod. Det han har gjort, det er fullkommen offeret, seieren han vant. Vi går ikke ut liksom, og er usikre på kan dette gå til seier, vi går med utgangspunkt i hans seier. Vi renser. Du trenger ikke gjøre det for å tjene til Guds kjærlighet, du er elsket. Alt det galne du har gjort, det er tilgitt, det strøker vekk i Jesus blod. Så er du fri til å leve med Gud, tjene Gud i kraft av det Jesus har gjort. Dere kjenner sikkert historien om Israels folke. Når de var i ørken, når de sto på tarskelen til det lov av land, så sendte de ut tolv speidere som skulle gå inn og se hvordan landet var. Og så kommer alle tolv tilbake, ti av de. Alle sitter sammen. Ti av de sier at riktig nok så er det fantastisk fruktbart og alt sånt, og ja, sikkert melk og honning, men folk og dere er som kjempe. Murene er så høye, vi klarer aldri å ta dem. Det er liksom så de bare sier uff, uff, uff, dette går aldri godt. Men så er det to speidere, Josve og Kaleb, de sitter sammen, men fritt øverst sier de dette går bra. Vi kan ta dem, vi kan innta landet for Gud er med oss. Og så tror jeg fort at vi kristne kan befinne oss i liksom en liten samergrøft, og så er det en tidbar i. Jeg kaller det for den der uff, uff, uff-grøft. Det er vi som er fokuserte på så alle store problemkjempene, og murene, begrensning i seg selv, og så er det bare sånn det blir mest en fromp for en kristen til mer du uffer deg over deg selv, og alt som er elendig til å bære helheten med Gud. Det er liksom bare sånn, jeg er så uregn, jeg kan aldri bli regn, jeg kan aldri gjøre noe godt, for alt er bare synd tvers i øynene, så blir det bare sånn uff, uff, uff, uff, uff. Og så er det noe dypt sant i dette, vi er syndere. Vi kan aldri selv rettferdiggjere oss for Gud. Så det er sant, og det er nettopp i erkjennelsen og bekjennelsen av synd, at den djupe lovsangen til bedelsen av lammet for blodet, takken stiger opp ifra en kristen. Men vet du hva, akkurat så uff, uff, nå prøver jeg å være litt morsom her, på engelsk er det uff, uff. Hvis vi lever bare i dette uff, uff, så blir det uff, vi skrur av for Gud og det nye livet, og det er alt det han ønsker å gjøre. Så vi må ikke være i denne uff, uff-grøfter. Andre er i motsatt grøfter, jeg er i den der eg, eg, eg-grøfter. Eg er så fantastisk, og Guds rike hadde mest ikke gått fram, på jo, hvis det ikke hadde vært for meg. Eg er så utrolig glad for alle evne eg har fått, og Gud er heldig å se meg på laget. Og så står det jo i Bibelen at Gud står den stolte imot. Så hvis vi blir oppblåst og tror at det er kraften ligger i oss, og mine evne, og alt eg skal få til, så blir det jo av, av, av. Vi stopper. Gud heller kraft, velsignelse, åbenbaring, tilbake, for Gud står i stolte imot. Så vi må hverken leve i uff, uff-grøfter, eller i eg, eg-grøfter. Men vi skal leve på den små halve vei som vi blant annet kan få høre i Filipperne 4, 13. Alt makter deg i han som gjør deg sterk. Vet du hva? Det er en som alltid kan gjøre deg sterk, og det er Jesus Kristus. Du skal ha din identitet i den nye menneske du er i han. Og sa man hva hindringer, problemer du møter, hva du står i, så kan du makte deg i han. For han gjør deg sterk. Og det er han truen å koble oss på. For alt er mulig for Gud, og det er for alt mulig for den som tror. For gjennom truset blir vi ett med han vi tror på. Og det er Gud. Gud kaller oss til heilhjertet og overgivelse, heter mitt neste punkt. Jeg skal gi dere noen bibelvers på det. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, og av hele din sjel, av all din forstand. Dette er det første og største budet. Så står det i Feseren 6, 6. Vær ikke bare øyentjenere, som bare gjør mennesker til lags, men kristi tjenere, som heilhjertet gjør Guds vilje. Dette er gode nyheter for alle oss som kan kjenne at vi er halvhjertet og av og til sitter fast i et viktig nesten. For når Gud ber oss om å være heilhjertet, om å elske han med hele vårt hjerte, om ikke å være øyentjenere, men å være kristi tjenere, som heilhjertet gjør Guds vilje. Når Gud ber oss om dette, så vet han at vi ikke klarer dette begge noen. Men da er det nettopp noe han ønsker å virke i oss, og gjøne oss. For husk det som er sagt, for det er Gud som virker i dere, i oss, både å ville og kunne gjøre etter hans vilje. Så Gud vil at du og jeg skal være heilhjertet, at det skal være lidenskap i livet med Jesus, at vi skal elske Gud, at vi ikke skal være slappe og lunkne i tjenesten, men at vi skal tjene Gud ivrig med passion i kraft. Så la oss tro på Guds ord. Når Gud krever noe av oss, så vil han ha virket å gi oss det. La oss gripe av disse ordene, disse befalingene i tro. La oss gripe av at Gud sier, ja, du sier det. Du må virke av det i meg. Du må leve av det gjennom meg. Takk at du er loft, at du vil virke i meg denne viljen. Og så vil du også gi meg evnen. Du vil gjøre meg i stand til å leve etter din gode vilje. Så vi må tro Guds ord, og så må vi gi Guds ånd, frihet og makt i vår liv, slik at vi i Guds kraft kan bryde med de viktige nesten i vår liv. La oss bli heilhjertet i vår kjærlighet til Jesus. La oss ikke bare nesten søge en daglikt i Bibel og bønn. La oss ikke bare nesten bruke våre nådegave, men la oss være brennende i vår tjeneste. La oss ikke bare nesten bryte med våre syndige vaner, men la oss heilhjertet søge av lyset og bli renset i Jesu blod. La oss ikke bare nesten søge av forsoning og tilgivelse når det står i vår makt, men la oss være blant deg som stifter fred. Og husk, det Gud kaller deg til, det Gud ber deg om, det vil han også virke i deg. Gi deg vilje til å gjøre, et ønske om å gjøre, og så vil han gi deg kraft og evne til å gjøneføre det. For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje. Nå skal jeg gå litt av manuskriften, men jeg kjenner jeg har lyst til å si dette. For noen som hører på meg på podcasten, og kanskje noen som sitter her en ny kveld, så er det jo et sånn viktig nesten i ditt liv som handler om at du bare nesten har blitt gift. For veldig mange mennesker i møtel av 20, 50 eller 60 år, de har aldri erfart det til å gifte seg. Og de lurer igjen på, vil jeg noen gang bli gift? Og så er det blitt litt sånn, ja, ja, det er ikke skitt, så det er ikke sikkert det skjer i livet mitt. Men vet du hva, jeg har lyst til at du skal aktivere truen litt når det gjelder dette med å bli gift. Jeg skal ikke være noen sånn herlighetspredikant her, men hør på dette. Det er Guds generelle vilje for et menneske at det skal få lov å gifte seg hvis omstendigheten ligger rettet for det. For Gud så for den første Adam at det ikke var godt for han å være alene. Derfor skapte han Eva og ga hun til Adam. Derfor står det i første mors bok, derfor skal mannen forlade sin far og sin mor og halde seg til sin hustru, og de to skal være ett. Og det står også i ordspråket at en god kone er en gavi for Gud. Det vil jeg jo si, en god mann er en gavi for Gud. Så Guds generelle vilje for et menneske, hvis du ikke har fått en spesiell gave til å leve som enslig, det er at du skal få gifte deg. At det er en velsignelse, en gavi for Gud. Så derfor vil jeg at du skal aktivere truen ditt og kunne si, Gud, jeg vil ha denne gode gaven, hvis du er enslig. Jeg ønsker å finne ei eller en som jeg kan dele livet med. Og så skal du ikke bare sånn gjennom, og jeg mistenker ikke at mange gjør det, men jeg er veldig tru på, som gjelder på mange områder av livet, tru og arbeid. Vi skal tru Gud for det. Vi skal be Gud om det. Vi skal våge å kjempe med Gud om det. Vi skal søke av løften i ordet. Jeg likte veldig godt, før jeg var gift, når jeg var litt personlig her, jeg elsket å lese Rødts bok. For jeg så for meg at jeg skulle være som Boas, han som bare lå på Kornhavnen sin, og så kom Rødt og la seg med føden, og så var det herlig, vet du hva? Men vi skal ikke bare være pass, Ive. Hvis du vil ha denne gode gaven, hvis du vil tru Gud for en ektefelle, så må du være der ektefellet er. Du må gå i miljø, sammenhenge, oppsøke, der du finner den som du kan gifte deg med. Du må gjøre deg selv attraktiv. Du må kunne være den mann eller dame som noen skal gifte seg og dele livet med. Og så skal du aldri tenke på den løgntanken at det er for sent. Ikke at jeg tror det gjelder noen som er her inne, men en kamerat til mofferen min, jeg tror han var fem og seks, han hadde aldri vært gift, han hadde vært onker og småbrukere og gårdseier. Og så sa han til mofferen min en dag, hva tror du om jeg skulle funne meg i kona? Nei, det er for sent nå, sier mofferen. Da hadde han allerede funnet meg, ikke lenge etterpå så han gifte. Vet du hva? Tru Gud for dette. Ikke våk sånn som Jakob, og kjemp med Gud om ting. Han sa, jeg slipper deg ikke før du vil signe meg. Så en ting til, så jeg vil gå litt av manuskriften, det er at kanskje noen her inne, eller som lytter på podkasten, nesten lever i et godt ekteskap. Du hadde et godt ekteskap, men så av ulike grunner, dere har kommet i fork for andre, dere har syndet imot hverandre, dere har misforstått, dere har nedprioriteret for andre. Hva enn det er, det vet jeg, men det er ikke lenger den flammen, den gnisten, den nærheten, den kontakten, så du lever bare nesten i et godt ekteskap. Vet du hva jeg vil legge igjen? Jeg vil at du skal tru Gud for, at du i hvert fall skal kunne være den mannen som gjør, eller den kvinne som kan gjøre ekteskapet godt. Når det gjelder et ekteskap, så skal det to til for å gjøre det godt. Men tru Gud for at du skal kunne være den mannen som skal kunne gjøre dette ekteskapet godt, eller kvinnen hvis du er kvinne som hører på meg. Det står i Bibelen til en mann at du skal alltid glede deg ved din hustrusbrust. Og det står mange advarsler i Bibelen om at vi ikke skal gi vår lidenskap til andre kvinner, altså i betydning som vi ikke er gift med. Men Gud har, det er behagelig at en mann elsker sin kone med lidenskap. Og det er fra en bønn som vi som menn kan be for våre ekteskaper. Gud, la meg elske min kone lidenskapelig. La meg alltid få glede meg ved hennes brust. La meg gi meg lidenskapelig til hun. Dette kan du få lov til å be Gud om. Nå skal du arbeide, du skal vertene på ditt ekteskap. Du skal kjempe for det. Du skal be Gud om å velsigne det. Så må vi ikke bare bli sånn passiv etter at vi tenker, å, nå har det blitt sånn. Kjempe for det du kan kjempe for. Og kjempe i tru. Grib Gud. Grib fattig Gud. Be om velsignelse. Be om hjelp. Be om å få være den mannen eller den kone som din ektefelle trenger. Jeg tror at flere her i kveld, eller dere som hører på, kanskje er plaget av missmod. Missmodighet. Kanskje du har kjøpt den løgn at livet ditt alltid må være sånn som det er nå. At du alltid skal føle deg sånn som du har det nå. Ha det sånn som du har det nå. At du alltid skal sitte fast i de samme problemer, eller bære på de samme synder som du alltid bærer på nå. Vet du hva? Missmod er i åndsmakt ifra avgrunnen. Missmod er aldri ifra Gud. Men missmod er heller ifra djevelen som fører vantru og håblausted inn i våre liv. Hør, Gud har ikke gitt deg missmodighetsånd, men det står i Timotees brev at Gud har ikke gitt oss missmodighetsånd, men kraft, syndighet og kjærlighetsånd. Gud har gitt deg kraft, kjærlighet og syndighet og syndighetsånd, for at du i Guds kraft skal kunne bryte med dine nesten. For at du i Guds kraft skal kunne forandre omstendighet i livet ditt, der du sitter fast i. For at du med Guds kraft skal kunne være en annen mann eller dame. For at du i Guds kraft skal kunne gå videre og ikke sitte fast. Så i Jesu navn vil jeg bare bryte missmodighetsåndens kraft over oss som er her eller hører på. Gud har ikke gitt deg den åndsmakt, så i Jesu navn skal du være fri ifra den. En annen ting som jeg tror kanskje noen av oss er plaget av, det er at vi bærer på store sorg, eller store sorg på grunn av noen nesten som ligger bak i tid i livet vårt. Det kan være en forsoning du nesten fikk. Det kan være en skilsmisse du nesten unngikk. Det kan være alle mulighetene i fortid som du nesten benyttet deg av. Og da har jeg lyst til å si til deg at noen nesten som ligger bak, noen som gikk sunt, noen du ikke lyktes i, muligheter du gikk forbi, noen sånne nesten må man bare få lov å la ligge i fortid. For på denne siden av evigheten så er det ikke alt som blir lekt og helbredet. Det er ikke alt som blir gjenopprettet. Så jeg vil oppmuntre deg nå i kveld i denne stunden, legg det som gikk sunt i fortid, ned for Jesus, akkurat som vi har hørt i Hebreaene, det som tynger, legg det av deg. La deg ikke, sitt ikke fast i dine fortidsnesten. For det forhindrer deg å gå videre med Gud til å finne seier i nye nesten, til å innta deg Gud her for deg, nå, i dag, i fremtiden. Så av og til må du være villig til å gi slipp på det som tynger og binder oss i fortid. Så Jesus navn skal bare lyst til å si at du er fri til å gå videre med Jesus. Gud vil vise deg hva dette skal bety i ditt liv. Takk skal du ha. I Jesu navn så har jeg lyst til å formane deg. La i dag bli frelsens dag. Du kjenner ikke dagen i morgen. Du vet ikke når den siste dag kommer, eller når Gud slutter å kalle deg. Så la frelsens dag bli i dag. Jeg har fortsatt flere viktige nesten i mitt liv. Jeg ønsker å bære om at jeg på en mer heilhjertet måte kan gi meg selv i tjeneste for Jesus. Jeg er ofte bare nesten den faren som jeg ønsker å være. Nesten bare den ekte mannen. Men jeg tror på Guds kraft virksom i meg til å gjøre meg mer lik Jesus. Jeg tror at jeg i den hellige ånd og ved Guds nåde er en annen mann og kan enda mer bli en annen mann. Den nye mannen som Gud har skapt meg til å være. La oss reise oss og stå sammen i bønn til slutt. Takk Jesus at du ikke bare nesten ble et menneske. Takk Jesus at du ikke bare nesten var uten synd. Takk Jesus at du ikke bare nesten gikk i døden på korset for oss. Takk Jesus at du kom ned. At du ble et menneske. At du bar ditt kors. At du gikk hele veien til Golgata. Og Jesus la oss få likne mer på deg. La oss få leve i helgjærelse. La oss ikke bare nesten fullføre vår tjeneste, men la oss være helhjertet i det det gjør Guds vilje. Jesus, la oss få være et åndsfullt folk som helhjertet gjør din vilje. Jeg tror at Jesus har talt til noen av oss nå om viktige nesten i livet vårt som han ønsker å hjelpe oss ut av. Og hvis Gud tilminter deg om et nesten som han kaller deg til omvendelse for, eller til å gi slipp på, så skal du få mulighet til å gi en konkret respons. Det gjelder av du som hører på. Du kan be denne bønnen etter meg som jeg nå vil be høyt. Så dere som vil gjøre deg til de bønner som jeg gjentar etter meg. Du som ønsker at Gud skal hjelpe deg til seier over et viktig nesten, be denne bønnen med meg. Vi ber nå. Gud, skap i meg et rent hjerte. Gjør ditt verk i meg så jeg både vil og kan gjøre etter din gode vilje. Vi vil som Jakob gripe fatt i deg og dine løfte. Velsign oss, Gud. Så vi kan bli til velsignelse. Amen. Amen.