Nesten | del 1 | Sølve Salte

«Nesten» høres uskyldig ut, men kan holde oss fast i kompromiss. Sølve utfordrer til å slippe tak i det som bremser, og velge et rent, helt og sant disippelliv – der tro ikke bare er intensjon, men lydighet og retning.

Episode fra 2. februar 2026

Logos samles på Ebeneser Ganddal mandager i partallsuker kl. 19
Alle episodene finner du med bilder på YouTube
@logosoffisiell
@logossandnes
FB-Logossandnes
FB-Logospodden

Transcript

0:00

Da skal vi starte med å lese en tekst fra Apostelgjerningene, kapittel 26, vers 19-29.«Og de for kong Agrippa har jeg ikke vært ulydig mot det himmelske synet. Tvertom har jeg forkjønt først i Damaskus og Jerusalem, siden i heilige Judea og for heidningefolket, at de må skifte sin og vende om til Gud og gjøre gjerninger som svarer til omvendinga. De forvarde at noen jøder greit meg i tempelet og ville drepe meg. Men til denne dag har Gud hjelpt meg, og nå står jeg her og vittner for høg og låg og sier ikke noe annet enn det som profeterne og Moses sa skulle hende, at Messias skulle lide, at han skulle være den første som sto opp for de døde, og at hans siden skulle forkynne lyse både for vårt folk og for heidningefolket. Da han kom til disse ordene i forsvarstalen, ropte Festus høyt,«Du er fra sans og samling, Paulus. Den store lærdommen din fører deg fra forstanden.» Men Paulus svarede,«Jeg er ikke fra forstanden, vørde Festus. Alt det jeg sier er sant og vel gjennomtenkt. Kongen kjenner til disse tingene. De fortaler jeg så frimodig til han. Jeg kan ikke tro at noe av dette er ukjent for han. Det har da ikke gått fører seg i en avkrok. Tror du profeterne, kong Agrippa? Jeg vet at du tror.» Da sa Agrippa til Paulus,«Det er like før du får overtalt meg til å bli en kristen.» I dag skal jeg tale over et ord.«Nesten». Ikke som «din neste», men som vi har sagt på gersk, «mesten». Dette ordet kan noen ganger mest bli som en forbannelse i livet vårt. Tenk over hvor tidlig vi kan bli, men jeg bruker dette ordet. Han fullførte «mesten»-løpet. Han vant «nesten». Hun var nesten god nok for laget. Dei vart nesten gift. Han klarte «nesten» å ta lappen. Hun kom «nesten» videre i studiet. Han slutta «nesten» å rygge. Bryne halt seg «nesten» i eliteserien. Og så videre. Har dere hørt om han som, som ville komme i form, og så betalte han en personlig trener for å sette opp et treningsprogram. Og etter noen veier så traff treneren han og spørde «hvordan går det med treninger?»«Jo, det går fantastisk», sa han.«Jeg trener nesten hver dag. Jeg trente nesten på mandag og nesten på tirsdag», og så videre. Og jeg kan fortelle for min egen del at jeg har hatt et sånn «mesten-forhold til tanntråd» i sikkert minst 15 år. For hver gang jeg ligger i tannleggestolen, så sier tannlegen til meg,«Sølve, hvis du hadde begynt å bruke tanntråd, så hadde ikke du fått så mye hål i møtletenden der langt bak?»«Ja, jeg er helt enig i det. På vei ut kjøper jeg en av tanntrådene innom programmet tusen å kjøpe, og jeg kan ha tanntråd liggende i sæde i bilen, jeg kan ha det i skuffer på badet, men tror du jeg bruker det? Jeg bare «nesten» bruker det. Så det må skje noe enda mer alvorlig med tannhelse før jeg begynner å bruke det. Er vi ærlige, så har vi alle en del sånn«nesten» i vår liv. Men mange av disse «nesten» er ikke så farlige. Det betyr ikke så mye om du bare «nesten» har vært mettet til frokost, eller du «nesten» fikk kluppt planen før regnene kom, og så videre. Men det er noen sånne «nesten» i ditt og mitt liv, som vi for all del må unngå. Det er de store tingene, og det er Guds vilje, hans plan, hans hensikt. Der må man ikke bare «nesten» komme inn i det, men der vil man bare komme inn med fullt og helt leve i det. Og i Bibelen møter vi en del mennesker som bare «nesten» kom inn i det som Gud hadde for dem. Lodds, kone Lodds, hun ble bare «nesten» berget. Hun berget nesten livet sitt ut av Sodoma Gomorra. Men hun ble en saltstøtte for hun snudde seg om. Israelsfolket, en hel generasjon, de fikk «nesten» komme inn i det landet som flaut med melk og honning, liksom den velsingelsen som Gud hadde loft i. En hel generasjon. De sto på kanten til landet, men de fikk aldri komme inn. De kom bare «nesten» inn. Kong Saul, første kongen i Israel, han gjorde nesten alt det som Gud sa. Han var bare bittelitt ulydige, men det kostet han alt. Livet og kongedømmet ble øyelagt for ham, for han var bare nesten lydige mot Guds kall. Det var en rik, ung mann som da kom til Jesus. Han hadde gjort utrolig mye av det som sto i Bibelen, buter. Men det var en ting som han ikke ville gi slipp på, og det var rikdommen. Så han ble bare nesten en kristen, eller nesten begynte han å fylle Jesus. Tenk på hvordan annerledes verden hadde vært om noe bare «nesten» begynte å bygge og fullføre. Eller Abraham bare «nesten» bra ut opp og trodde Guds og begynte på en vandring som førte til et nytt land. Eller tenk om Daniel i løvehålet bare «nesten» overlevde. Eller Moses bare «nesten» gikk til fara og ba om frihet for folket. Det hadde vært noen helt andre historier. Og sånn er det for ditt og mitt liv også. Hvis vi ikke kommer inn i det Gud har for oss, hvis vi bare «nesten», så blir din historie, ditt liv, noe helt annet enn det det kunne ha vært. Vi har alle en del viktige«nesten» i vår liv. Og det vil jeg våge påstå kan være forskjellig fra person til person, hva det gjelder. Men jeg tror for mange av oss så kan det ene bare være den ene tingen som Gud, kanskje for deg er det noe Gud ber deg om å begynne med. For andre er det noe Gud kaller deg til å slutte med. Eller for andre av oss er det noe som Gud kaller oss til å gi et slett på. Liksom bare «la det ligge».«La det være i fortiden». Det er bare den ene tingen. Men så er mange av oss bare nesten lydige mot den ene tingen som Gud ser er så viktig for oss å gi respons på. Og det er kanskje forklaringen på hvorfor mange av oss bare står sånn i stampen. Vi kommer liksom ikke av flekken i vandring og livet med Gud. Kanskje det er forklaringen på hvorfor mange av oss mangler glede og frimodighet i truner, kraft, liv. Kanskje det er forklaringen på hvorfor mange av oss ikke får den åpenbaring og ledelse som er så desperat i behov av. Jeg skal gi noen eksempler på sånne nesten som vi kan stå og stampe i. Hun kom nesten i gang med sin tjeneste. Det var så mange ganger. Hun var så nødvendig til bunna. Det takket jeg av. Han begynte nesten å bruke den nådegaven som Gud hadde gitt han. Han ble nesten fri fra sin avhengighet. Hun ventet nesten om fra sin uvane med baktallet. Han ba nesten om unnskyldning for det gallene han hadde gjort. Han ble nesten forsonet med farsen før faren døde. Jeg tror det er så mange rundt omkring i vår mening er det som nesten bare nesten blir fri for sin pornoavhengighet. Det er så mange unge kjæreste par i kristne miljø som nesten lever rent. De ligger bare sammen en sjelden gang. Eller det er mange av oss som nesten begynner med fastgivert tjeneste. Som nesten blir fulgt av den hellige om. Som nesten begynner daglig å lese i Bibelen. Som nesten heter levende bønneliv. Som nesten blir fri for sin pornoavhengighet. Som nesten blir fri for sin pornoavhengighet. Som nesten blir fri for sin pornoavhengighet. Setter Jesus på førsteplass. Hvorfor er det så mange viktige nesten i vår liv? For andre så er det en av sånne at de er helt lamme av noe som gikk galt i fortid. De klarer bare nesten å fylle Gud inn i den fremtiden som han har for dem. Fordi de bare nesten klarer å gi slepp på sår, synd, nederlag, eller hva det måtte være som ligger bak. Hvorfor har vi det sånn? Det jeg nå skal si, det er ikke en unnskyldning, men det er en forklaring utenfor Bibelen. Hvorfor så mange av oss har et sånn delt forhold til Guds vilje. Vi er både ja og nei. Vi er både vil det, men vil det ikke. Grunnen til det sier Bibelen at vi kristne har både en ny og en gammel natur. Vi har både et nytt menneske. For er du en kristen, så er du blitt en ny skapning. Du er født på ny. Du har fått et nytt liv. Du har fått en ny identitet. Du har fått guddommelig natur plantet inn i deg med den hellige ånd. Du er et nytt menneske. Du er en ny mann. Du er en ny dame. Det vil si at det ligger nye muligheter for dette nye livet. Men samtidig sier Bibelen at vi er et gammelt menneske. Gamle Adam i oss. Vår gamle natur. Vår syndenaturen. Og derfor er det dessverre sånn det er en borgerkrig i en hver kristen. Det er derfor vi kan kjenne at vi er delte. For det er jo sånn at hvis vi er heilhjertet, hvis vi er giret på noe, da bare gjør vi det. Vi gønner på. Vi får det gjort. Vi rydder plass. Vi rydder vei. Vi gjør det. Hvis vi virkelig har lidenskap, hjertet med oss i det. Men så er det så mange ganger at vi ikke er heilhjertet. I det som gjelder Guds vilje. Det nye livet. Det er fordi vi har begge deler i oss. Både et nytt og et gammelt menneske. Det er god nyhet for oss. For Gud ønsker å gjøre oss heilhjertet. Gud ønsker å gjøre oss heile. Og Gud ønsker å skape reine hjerte i oss. Og det er kjempegode nyheter for alle oss som kjemper med et eller annet viktig sånn nesten i livet. Gud vil skape et rent hjerte i deg. Vi kan få lov å be med salme 51 Gud, skap i meg et rent hjerte og gi meg en ny og stødig ånd. Altså, får Gud gjort de og min ånd stødig, da blir det ikke noe sånn både ja og nei. Da er det bare ja. Ja. Og hjertet, hjertet i Bibelen, det er sentrum i mennesket. Det er der lidenskapen, forstanden og følelsene møtes. Og derfor er det sånn at hvis Gud skal kunne styre og lede, og om du vil ha kontroll på et menneske, så må han få lov å eie hjertet til det mennesket. Og derfor står det som sant det er i ordspråk 4.23 Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer for livet går uti for deg. Så viktig, sier Bibelen, at hjertet livet går ut ifra hjertet. Det som bestemmer hvilken frukte ditt liv skal bære, det er det som fyller hjertet ditt og som flyder ut av hjertet ditt. Og derfor sier Gud i ordspråk 23.26 Sønn, gi meg ditt hjerte. Og det kan man si dotter. Min dotter, gi meg ditt hjerte. Gud ønsker å ha hjertene våre. Hjertet bestemmer livet. Sånn hjertet er, sånn blir livet. Det er sånn som Jesus sier i Lukas 6.45 Et godt tre bærer god frukt. Og skal Gud kunne gi oss seier i våre viktige nesten så må han få lov å forandre ditt og mitt hjerte. For det er jo der livet blir bestemt. Men jeg tror ikke, ja, men jeg gjorde det bare. Nei, men det var for ikke det at du var sånn i hjertet ditt. Det er som verkelig å få lov å fylle, for livet går uti for hjertet. Ja. Ja. Ja. Ja. Ja. Ja. Ja. Ja. Ja. Ja. Ja. Ja. Ja. Ja. Ja. Ja. Ja. Ja. Ja. Ja. Ja. Ja. Ja. Ja. Ja. Ja. Ja. Ja. Ja. Ja. Ja. Ja. Ja. Ja. Hvordan kan Gud få lov til å forandre hjertene våre? Da er det to punkter jeg har på dette. Hjerteforandringen, det skjer ved Guds ånd og ved Guds ord. Det nytter ikke for Gud å bruke det gamle mennesket i oss. Det gamle hjertet. Det er for seg i Bibelen at når Gud skaper oss til nye menn og kvinner så teger han faktisk å bytte ut hele innmaden hjertet. Han teger ut det gamle hjertet. Det kan vi lese om i Esekiel 36. Det er jo det som skidde når du var født på ny og vært en kristen. Du fikk et nytt hjerte. Det var et nytt hjerte som begynte å slå i livet ditt. Et hjerte som elsker Gud. Som vil leve for Gud. Som vil gjøre Guds vilje. Som brenner for Gud. I Esekiel 36 lovte Gud at den dagen skal komme jeg vil rense dere for all uregnhet og for alle avgudene. Jeg gir dere et nytt hjerte og en ny ånd. Jeg gir dere inni dere. Jeg tegger steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet. Jeg gir dere mye ånd i dere og gir dere sånn at dere følger mine forskrifter og holder mine lover og lever etter dem. Gud lover at en dag skal hans folk leve etter Guds vilje. De skal ikke bare kjenne Guds ord men de skal leve ordet. Leve etter Guds vilje. Og hva er hemmelig i dette nye livet? Jo, det er å få et nytt hjerte. Det er at Gud tegger det gamle hjertet, det hare hjertet ut og så får vi et kjøtthjerte, et mjukt hjerte og det skjer ved at Guds ånd tegger bolig i oss. Det er derfor det er du sikkert kjent på at jeg sier ikke at dette er noe sånn konstant men det er naturlig for en kristen å kjenne på en sånn indre trång og lyst til å ære Gud til å elske Jesus til å leve for Gud. Ja, det er denne kampen og brydningen men det er bare et kjennetegn på at Gud virker i deg. Han lever i deg. Og så står det videre et løfte fra profeten Jeremia. Men dette er pakten. Jeg vil slutte med Israels hus i dager som kommer, sier Herren. Jeg vil legge min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerter. Jeg skal være deres Gud og de skal være mitt folk. Da skal ingen lenger undervise sin neste og sin bror og si kjenn Herren for de skal alle kjenne meg både små og store. Tenk for et løfte. Gud vil skrive sitt ord på hjertetavlene våre. Og han vil gjøre det sånn at vi kjenner og kjenner Gud. Det betyr å ha liv og fellesskap intimitet med Gud. Og det er jo dette som skitter en heligånd. Han kommer med sitt liv. Han skriver bud og Guds vilje på innsiden på hjertetavlene våre. Sånn det blir. Jeg vil og jeg vil ikke. Guds bud blir ikke lenger bare noe yttre men det blir noe av hjertet med seg. Jeg vil og jeg vil ikke. Jeg vil ære Gud. Jeg vil leve etter ditt ord. Jeg vil fylle deg. Og derfor er det så utrolig viktig for oss for at vi skal kunne leve dette nye livet. At Guds ånd får frihet i vår liv og at Guds ord får plass, rom i vår hjerte og vår liv. For Gud skal behelige hjertet i oss med sitt ord og med sin ånd. Og det er en fantastisk sannhet som vi skal bare strege under nå. Det er at alt, alt det Gud krever av deg, alt det Gud vil at du skal gjøre, alt det Gud kaller deg til, det gjør han ikke for at du skal føle deg misslykket. Jeg tror av og til noen kristne tenker litt sånn at alt det vi leser i Bibelen om at vi skal leve heldig, vi skal be for fiendene, vi skal være gavmilde, vi skal degne av det andre, vi skal elske kånene våre som oss selv, vi skal sette oss selv og åpne til andre. Alt dette skal Gud kalle oss til. Tenker vi liksom, ja, men det er bare for å vise at vi er misslykket, at vi er syndere, at vi ikke får det til. Så er det liksom sånn at Gud egentlig driver et sånn nærrespill at han bare sier alle disse store, flotte, gode ting og så vet han at vi aldri kan gjøre det og har sjans til det, så vi skal egentlig bare kjenne at vi duger ikke. Men det var tull. Alt Gud kaller oss til, det er noe Gud ønsker og gir oss både lyst og evne til å gjøre. Og dette er ikke bare noe jeg sier. Vi skal få et bibelvers på dette. I Filippane 2, 13 så står det,«For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.» Hør på den en gang til.«For det er Gud som er virksom i deg.» I deg Benjamin, i deg John eller Anna eller hvem det måtte være. Det er Gud som er virksom. Gud har noe på gang. Han gjør noe i deg. Og hva er det han gjør? Jo, han virker først en vilje i deg, at du ønsker at du vil. Det som er etter hans gode vilje. Og så gjør han det sånn at du kan gjøre, at du kan gjøre hans vilje i ditt liv. Og dette er ikke lovisk, men dette er Guds verk i en kristen. Men her trenger han vårt samarbeid, at vi ikke er stritt imot, at vi virkelig får lov til å se dette. Ja, sånn er det. Og få lov til å bli med på det Gud vil i oss. Og et annet bibelvers som understreker noe av det samme. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har gjort ferdige, for at vi skulle vandre i det. Altså, håp på dette. Et nytt verk. Du er et verk av Gud, skapt på nytt i Kristus Jesus, med en hensikt for at du skal gjøre noe. Du skal gjøre gode gjerninger. Du skal gjøre Guds vilje. Og hva står det om de gode gjerningene? Jo, det er noe som han har forberedt. Han har gjort det færekt. Han har lagt det færekt, for at du skulle vandre, for at du skulle vandre i det. Tenk på det. Gud kjenner deg. Han er sitt deg. Han har en vei, en retning for livet. Han har en fotspår du skal fylle, så han gir forberedt noe. Det kan Anne gjøre. Det kan Per gjøre. Og så skal du gå inn i det. Så skal du gi deg selv til det. Så skal Gud virke ha lyst i deg til å gjøre det. Og så skal du bare få det fullført. Vandre i det. Leve i det. Jeg tror kanskje noen blir litt sånn nedholdt av det jeg sier. Derfor skal jeg stoppe med en ting som jeg tror vi snakker alt for lite om i våre sammenhenger. Og det er tru. Tru er nøkkelen til dette nye livet som jeg snakker om nå. Uten at du griper dette livet, eller jeg griper dette livet i tru, at vi virkelig tror at Gud har dette for oss, så tror jeg at det vil være ganske dødt og stengt. For jeg tror at noen av dere som hører på meg nå kanskje bare blir detterte, deprimert av det som jeg sier. Enda en ting vi må gjøre. Enda en ting vi må tru. For tenk alt det fantastiske som vi nå bare har sitt bittelitt av, som Bibelen sier, om hva Gud vil virke i oss. Med å si ånd og sitt ord. Dette nye livet som skal leve i oss og gjøre oss. Dette kan bli bare enda en sånn tunge ting som vi må bære med oss. Hvis budskapet ikke blir grepen i tru. Det er hele nøkkelen til dette. Jeg skal prøve å ikke bare påstå det. Jeg skal prøve å vise dere. Tru er nøkkelen til seier over ditt eller dine viktige nesten. Hvis du skal komme videre, så kan du kun gå videre i tru. Skal Guds løfte bli oppfylt i ditt liv, så skjer det ved at du går og griper løftene i tru. Tru er utrulikt underkommunisert i våre sammenhenger. Vi har vært gjerne så redde for å gjøre det til en lovgjerning. Liksom noen av meg som kristne skal bidra tennene sammen, og prestere og få frem. Men hvis vi leser i Bibelen, så forstår vi fort at alt står og faller på tru. Når et menneske tror på Gud, så skjer det noe i det menneskets hjerte, som forplantet seg ned i fødene og resten av livet. Abraham trodde Gud. Derfor tok han og braud opp, forlot slekt og heimby og hus og sikkerhet og alt. Og så ble han en vandringsmann. Abraham forstod at han ikke skulle gå videre i tru. Han forteller oss at tru er en livslange vandring. Det er til å være underveis mot noe ukjent. Men vi går med Gud. Og tru kan avstaves risiko. Det er ikke full sikkerhet om alt. Tru er til å ta en sjans på Gud. Noah trodde på Gud. Det var derfor han fant frem hammeren og sager, og begynte å bygge på arken. Fordi han trodde på Gud. Jericho sine murer, står det i Hebrea 11, i tru så falt de. Og hvis murer skal falle i ditt og mitt liv, ja, så må vi også gå rundt i tru. Vi må angripe problemer i tru. Vi må seire ved vår tru. Og det står til meg så sterkt i Bibelen, at uten tru kan ikke et menneske være til glede for Gud. Og Jesus sier at alt er mulig for den som trur. Det er ganske sprøtt sagt av Jesus, for Bibelen sier jo at alt er mulig for Gud. Og det forstår vi jo er sant, for han er Gud. Men så går Bibelen videre og sier at alt er mulig for den som trur. Og hemmeligheten med det er jo at truene våre kobler oss på Gud. For den Gud som ikke har begrensninger. For den Gud som kan rive ned alle murer. For den Gud som er så endelig mye større enn alle dine og mine problemer og begrensninger. Truene kobler oss på Gud. Og derfor er det ingenting som er umulig for den som trur. Ja, men hva vil det si å tru? Vet du hva? Av og til prøver vi å gi et så enkelt svar på hva det er tru å være. At vi liksom degraderer tru nå. Men min påstand er at tru er både utrolig enkelt, men samtidig er det noe mystisk med tru. Jeg skal prøve å forklare det. Hva vil det si å tru? Jo, leser vi evangeliet så ser vi jo at det er det tru på Jesus. Det kan byttes ut med det det kommer til Jesus. Mennesket kommer til Jesus. Og mennesket som trur på Jesus går til Jesus. Så vi kan tenke på det som mennesket sa. Å tru på Jesus, det er det det kommer til Jesus. Det er det det lever i tru, det er det det stadig kommer til Jesus. Det er en retning for et liv i tru mot Jesus. Vi går til Jesus. Vi går til Jesus med det som er i livet vårt. Problem eller glede eller hva det måtte være. Vi går til Jesus. Tru er å gå til Jesus. Men tru viser Bibelen også det det holder fast på Guds ord. For Bibelen sier jo at tru når romerne 10-17 kommer av det ordet vi hører. Og det er kristig ord. Guds ord skaper tru. Og tru når vi lever av ordet fra Guds munn. Jesus sier i Mattes 4,4 Mennesket lever ikke av brød og leina, men av hvert ord fra Guds munn. Skal vi leve av tru, så må vi leve av Bibelen. Så tru når vi planter oss i ordet, heller oss i ordet, bevender oss tilbake i ordet, og tru når vi blir skapt av Guds ord. Bibelen viser jo at tru er til å være lydig. Det er heller ikke så populært å si noe. Tru er til å være lydig mot Gud. Abraham, i lydighet så braut han opp mot det Gud hadde kalt i tru. Og gang på gang, Saul han falt ut av truene, for han valgte ulydighet. Skal vi leve et liv i tru, så må vi velge lydighet mot Gud. Lydighet mot Guds kall, mot Guds ord. Så tru er også lydighet. Og vi kan legge til at tru er lydhør, og være var for Guds ord og Guds stemme. Noen vil gjerne med gode hensikter redusere tru til bare gjelder det Jesus gjorde på korset. Det er det eneste vi skal tru på, og hans oppstandelse. Så er jo det helt sant at det er utrolig sentralt med Jesus døde oppstandelse. Det er jo her liv i tru starter, det er jo her det nye livet blir født. Korset er den trange port som vi går inn i, og vi kommer til å starte et nytt liv som skal være en vandring i tru. Det er med å komme inn i Guds rike, det er med å vandre i Guds rike. Så korset er ikke tru, det er ikke bare tru på korset, men tru på korset, det starter et nytt liv som er en vandring. Det er med som Abraham vandret i tru, på vei mot noe. Hebreerne 12, les igjen av det kapittlet, det kommer etter et forhold, et forhold, et forhold, et forhold, i kapittel 11, som løfte frem mennesket som levde i tru. Vi får høre om at i tru så Moses, i tru så Abraham, Jerikos mura, Samson, Jefta, og så videre. Vi får høre om alle de menneskene. I tru så tok noen mennesker og inntok bya. I tru så ble noen sagt i tru, for de vil ikke fornekte. Så Hebreerne 11 viser oss hva et liv i tru, hva en vandring i tru, kan lede til. Og etter vi har fått alle disse gode eksempler, så sier Hebreerne 12, de første versene, La oss legge av alt som tynge, og synden som så lett henger seg fast ved oss, og halde ut i det løpet som ligger fremfor oss, med blikket festet på Jesus, tru og sin opphavsmann, og full ender. Her får vi noen andre nyggler og oppsummeringer. Hva vil det si å leve i tru? Etter vi har hørt alle disse fantastiske eksempler på menn og kvinner som levde liv i tru, så har vi beskjed om å leve i tru, det er til å legge av alt det som tynger. Å leve i tru er til å legge av synd som så lett fanger seg inn. For det som skjer når vi bærer på noe tungt, eller tenk deg på synd som noe som fanger deg som en klump på foden, det er etter vi slår blikket ned. Vi slæber på noe tungt, vi kommer oss til så vanskelig av flekken. Derfor sier Bibelen, å leve i tru er å legge dette av. Legg det av så Jesus bekjenner det. Bli kvitt synd. Legg av bekymringer. Men så sier det det som er verdt for noe mer av. Vis utholdenhet i deg løpet. Fullfør det løpet du er. Det vil si at du lever i tru. Skal du leve i tru, så trenger du utholdenhet. For å være en kristen, det er ikke en sprint, det er et maraton. Vi er på et langt trusløp i gjennom livet. Derfor, desto viktigere er det å kvitte oss med unødvendig bagasje. Springer du maraton eller ultra, så er du ikke med deg ti ekstra kilo unødvendig. Vi kan ikke bære rundt på bekymringer og synd. For det vil sakke oss ned. Det vil trekke oss tilbake. Få oss til å spore oss av. For vi er på langdistansløp. Fullfør det løpet som ligger foran. Det er langdistanse. Og så kommer vi nøkkel til med truen og blikket festet på Jesus Kristus. Truen og sin opphavsmann og fullender. Så her får vi en genial oppskrift på hva truen er. Legg av det som tyngde, for du er på en langdistanse. Fest blikket på Jesus og fullfør løpet ditt. Det er til leve i truen. Men så er truen enda en siden. Tru er på et vis enkelt. Det er et valg. Det er en bestemmelse for et menneske. Det er å velge fokus. Det er å fokusere på Jesus. Det er å se på ham mens vi går. Mens vi lever. Men så er det også i følge Bibelen truen og en gave for Gud. I djupassettet står det at troens ånd, den hellige ånd som skaper tru, det er et mysterie. Det er noe vi ikke helt kan sette på en formel. Det er noe som setter et menneske i forbindelse med Gud og den kommende verdens krefte. Det gjør at et menneske i tru, det er jo det for det mennesket ikke, du kan ikke helt ta kontroll på det. For det er koblet til den Gud som ikke lar seg, som ikke lar seg begrense. Men Bibelen er kompromissløs når det gjelder Guds krav om at vi menneske skal tru. Det står i Hebreerne 4, 2 men ordet, altså da ble det snakk om de gode nyheterne, evangelien, Bibelen kan man si, men ordet de hørte ble til ingen nytte for dem. Tenk på det, jeg hører Bibelen og så blir det ingen nytte. Hvorfor? Kjem hemmeligheten. Fordi det ikke ved troen, var smeltet sammen med dem som hørte det. Altså, Bibelen, det er jo ikke bare sånn informasjon kjekt og veda, så vet jeg det er om Gud og meg. Nei, den skal smelte sammen. Det er jo et mysterie i det. Gjennom tru, så smelter vi sammen med det budskapet vi hører. Det blir ikke bare fakta om Gud, men det blir min Gud. Det blir ikke bare et løfte, men det blir mitt løfte. Noe vi griper tag i. Noe som blir en del av oss. Hvor vil jeg hen med alt dette? Jo, tru er nøkkelen i ditt liv til å vinne seier over de viktige nesten, eller det viktige nesten som Gud kaller deg til å gjøre noe med. Tru er nøkkelen for å være i Guds vilje, for å vandre i Guds vilje og for å gjøre Guds vilje. For uten tru, så kan ikke noen menneske være til glede for Gud. Be Gud om tru. Men gjennom først og fremst for oss, la oss bruke den tru vi har fått. La oss aktivere den tru som er gitt oss i gave. Gå igjen og igjen og igjen til Jesus. Vær i bevegelse. Tru er å være i bevegelse. Tru er å være underveis med Gud. Tru er å bry deg. Tru er å bry deg opp. Tru er å ha et mål der fremme i det himmelen. Tru er å ha blikket festet på Jesus mens vi er underveis. Tru er å legge av seg bekymring av synd. Tru er å gå sammen med andre kristne for å fullføre ditt trusløp. Jeg tror, skal vi se, jeg tror, jeg tror, vi tar en pause, det er midt i noe, men jeg har lyst til å ta pause nå. Så jeg tenker bare kort i bønn. Kjære Jesus, du ser det vi nå snakket om, om tru, om deg nesten, om hvor lett vi bare ser begrensninger, ikke muligheter. Hjelp oss til å lufte av blikk og se på deg. Hjelp oss til å leve i tru. Hjelp oss til å se at nye ting er mulig, fordi vi tror på deg, fordi vi er koblet på deg. Amen.