Salighet | del 2 | Menelik Bekele

Menelik utfordrer verdens bilde av lykke og viser at sann salighet handler om nærhet til Gud. Han løfter frem tilgivelse, oppriktighet og hvile i Guds løfter, og peker på at prøvelser og tukt kan forme oss. Lykken bæres av håpet og livet med Gud.

Episode fra 16. februar 2026 

Logos samles på Ebeneser Ganddal mandager i partallsuker kl. 19
Alle episodene finner du med bilder på YouTube
@logosoffisiell
@logossandnes
FB-Logossandnes
FB-Logospodden

Transcript

0:00

Vi ber før vi fortsetter. Kjære himmelske far, takk for at vi fortsatt kan samles. La oss be om at gjennom dine ånden at du må gi oss den gleden og den saligheten som du sier vi har i deg, Jesus. Må vi få lov til å kjenne det. Må vi få lov til å kjenne det gjennom den hele jorden. I ditt dyr, barn av Jesus. Amen. Så for å oppsummere litt. Det å være salig, det å være lykkelig, det er om å ha nærhet til Gud. Og ikke alt det som verden sier. Når vi sier hva vi er takknemlige for, så er det ofte sånn at vi sier takknemlig for at vi er friske. Men hva hvis du er frisk og har skikkelig økonomiske problemer? Tenk hvis du har et veldig bra økonomisk tilstand, men du ligger for senge og hoster og skader hele kroppen. Eller alt er vel, men barnet ditt er sykt, eller vennene er psykisk syke. Altså det hålet som er i mennesker, det kan aldri bli fullt av det som er på denne jorden. Det går alltid an å klage, det går alltid an å trenge noe mer. Og for de som har alt, de som har absolutt alt, de er ulykkelige for de vet at de skal dø. Men salighet, det er noe som betyr nærhet til Gud. Og du har fått et nytt hjerte, at du ber til Gud. At du kaller på far, at du kjenner Jesus Kristus. Det er saligheten, og det er det vi skal basere vår lykke på. Og ikke alt det som verden prøver å si du mangler. Men en, jeg sa at det var ikke nok med at dette er det som Jesus har gjort for oss. Men hvordan skal vi få mer av salighet? Hvordan skal vi jage denne nærheten? Hvordan skal vi jage denne nærheten til Gud? Og da skal vi gå til bergprekken. Og vi skal bevise på at salighet er nærhet til Gud. Dere kjenner til bergprekken de fleste av dere. Og så begynner det. Salighet er de fattige i ånden, for himmelens rike er deres. Salighet er de fattige i ånden. Hva vil det si å være fattig i ånden? Har dere kjent å gå fattig i ånden? Har dere kjent at dere ønsker mer fra Gud? Ønsker å forstå mer, mer nærhet til Gud? Hvor er du, Gud? Hva kan jeg gjøre? Han sier at du er lykkelig hvis du er fattig i ånden. Hvis du føler deg fattig, så er du lykkelig. Hvorfor? For du ønsker mer av Gud, vår far. Har dere tenkt på det på den måten der? At du leser Bibelen dag og natt, at du ber og du ønsker mer nærhet til Gud. Det er salighet det. For hvor mange er det som gjør det? Hvor mange er det som gjør det? Hvor mange er det som gjør det? Hvor mange er det som gjør det? Hvor mange er det som gjør det? Hvor mange er det som gjør det? Hvor mange er det som har den gleden? Hvis du tenker at du ikke forstår alt, og du ønsker å forstå mer, så er du salig. Salig de som sørger, for de skal trøstes. Hvem er det som sørger? Da forstår jeg at jeg tenker når jeg leser dette verset, at det er misjonerer som sørger for alle de som ikke klarer å redde, eller alle de som ikke tar imot Guds nåde. Er du en av de som sørger for alle de som går vekk og går for tapt? Jeg tør å si at jeg ikke alltid er den personen der, men av og til så sørger jeg over venner og bekjente som ikke har Jesus, så tenker jeg, skal du gå for tapt i evighet? Skal du tilbringe hele evigheten en plass der Gud ikke er? Det er sorg. Det er ikke den sorgen som du tenker, at det er dine frelste venner som skal gå bort og tilbringe evigheten i himmelen. Men det er en sorg når du tenker på at folk du klarer ikke skal til himmelen. Og det er nærheten som blir beskrevet i verset her. Du får ikke disse følelsene hvis du ikke har nærhet til Gud. Det er bare nærhet til Gud som sier at disse her menneskene har fått tapt i evigheten. Det er bare nærhet til Gud som sier at du ønsker mer. Men gjennom den hellige ånden så ønsker du å undersøke hva det er som er mer. Hva er det du har gjort for oss mennesker? I vers 5 så er det salig at de nedbøyde, for de skal erve jorden. Nedbøyde er de som er ondt og trygt. Av og til så har jeg opplevd det at det å være kristne er ikke alltid så kult, og så blir du ondt og trygt, og så får du ikke samme rettigheter. Og så ber du, og så ser du. Og hvordan Gud lager vei gjennom alt. Så tenker jeg, takk og lov at jeg nedbøyde meg der og da. Det er ikke det at jeg alltid gjør det, men du når ikke langt med egen styrke, men du når langt med å la Gud lede veien. Og det er det mange sliter med, at vi skal gjøre det selv. Det er jo ikke å gjøre hevn og prøve å heve det over andre. De fleste profeter ble nedbøyd, men så lot de Gud vise sin makt og sin styrke og sin storhet, så åpnet det vei. Og dette igjen snakker om en nære til Gud. At du har Guds nærvær. Den hellige ånden sier til deg at, vet du hva, dette går fint. Jeg, Gud, er med deg. I vers 6 sier det de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes. Jeg tenker så slitsomt det å prøve å gjøre verden rettferdig. Tenk så slitsomt. Du kan fikse en liten ting, og så neste dag er det noe helt annet som er ødelagt. Tenk på å fikse verdens problemer. For å ha det imot deg for å kunne stå på og fortsette å ønske rettferdighet, da trenger du Guds nærvær, altså. Ellers så gir du opp og så bare jager du din egen rettferdighet og gjør det som passer best for deg. Men igjen så er det den nære til Gud som er med deg. Og så er det den nære til Gud som er med deg. Og så er det den nære til Gud, og han lover deg at du skal bli mettet. Når vi spiser måltid, så blir vi mettet, og så blir vi sultne igjen. Og sånn er det når vi jager rettferdighet også. At vi blir lykkelig, at vi alltid blir mettet. Han har lovt oss. Vi skal bli lykkelig mettet. Dere har hørt folk si når de har spist et godt måltid, så sier de, nå er jeg salig, altså. Og det lover Jesus også oss. Igjen så er det denne nærheten til Gud. Salige er de barmhjertige, for de skal finne barmhjertighet. De som har medlidenhet med folk, de som hjelper folk uten at de fortjener det. Det å se på mennesker på den måten som Jesus så på oss, med barmhjertighet, det trenger til stedelse for oss av den hellige ånden. At vi skal se på folk på den samme måten som Jesus så på oss. At vi viser barmhjertighet, at vi ikke gjør igjen. I vers 8 så står det,«Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.» Nå skal ikke jeg påstå at jeg har et rent hjerte. Jeg har det hjertet som er omkjørt av den hellige ånden. Men så er det disse folka som jeg møter av, det som jeg ser at de har et rent hjerte. Og når de forteller meg hvordan livet de ser, så ser du at de ser Gud. Ikke på en annen måte, men de har en spesiell nære til Gud. Folk som ikke er så påvirket av denne verden. Folk som velger å leve veldig enkelt. Jeg merker det, jeg kjenner det på de, at de har et rent hjerte. For de skal se Gud. De som ikke er så opptatt av alt som verden forteller, ikke at de mangler, men er fornøyde med det de har. Er du den personen? Er jeg den personen? Bare tenk så vanskelig er det å gi fra seg ting som har tilknytning til deg, så du tenker, hvis jeg hadde gjort dette her, så hadde jeg hatt et bedre forhold til Gud. Sale er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn. Jeg vet ikke om dere har vært i ufred, holdt jeg på å si, men når jeg tenker, jeg var ikke vanlig, jeg var liten, så tenker jeg hvor mange komplikasjoner det er i familie og slektinger, og det å prøve å stifte av fred, det å prøve å se en person i øynene som har gjort deg noe galt, eller en som har skadet deg, noen som du er glad i, å prøve å stifte av fred, for å gjøre det, da trenger du en spesiell type kjærlighet i deg. Hvis du ikke har den hellige ånden der, kanskje dere har familie med dere, så dere ikke har snakket på mange år, foreldrene deres har sikkert familie med dere, så de ikke ser eller ønsker å snakke med dere. Og prøve å gjenforene, prøve å knytte sammen båndet igjen, vet du hvor vanskelig det er? Jeg har hørt historier om folk som ikke har snakket med fedrene sine, eller for mange år, fordi de ber en nag, men særlig de som stifter fred. Det er nærhet til Gud, det er nærhet til Gud som sier, det er nærhet til Gud som sier, det er nærhet til Gud som sier, det er nærhet til Gud som sier, Gud som sier, vet du hva? Hva slags fred har ikke jeg stiftet med deg? Med min sønn? Og så våger ikke du å gjøre det med din bror, eller søster, eller venn? Jeg har det bildet på at man har ikke lyst til å snakke med noen andre, kanskje en kristen, en troende, som du ikke har lyst til å snakke med, så skal du møte den i himmelen, så skal du si, jeg er ikke så glad i den personen der. Jeg er ikke helt fan av det forholdet vårt, og så er det vers 10-12, jeg skal ikke si at jeg kan relatere så mye til det, men Jeg vet ikke om dere har hørt vittnesbord om folk som har blitt forfulgt, men når jeg tenker og hører historien der, så tenker jeg, det er ikke fordi de er mentalt sterke, eller noe annet sånn, at de klarer å stå igjennom det de opplever. Hvis du klarer ikke å gjøre det uten Guds nærhet, som sier, vet du hva, jeg skal lede deg gjennom alt dette her, når du blir torturert, eller når de tar familiemedlemmer, eller brenner huset ditt. Det er ingen som har hørt en kjedelig historie om et vittnesbord der du blir forfulgt. Du blir helt satt ut. Du blir satt ut av hva folk har lyst til å gjøre med deg, men du blir mer satt ut av nærheten til Gud, hvordan han leder deg gjennom. Nå skal ikke jeg si at jeg ønsker å bli forfulgt, men hvis du gjør meg mer salig, så vær så god. Gled og fry dere for stor av den lønn dere har i himmelen, for slik forfulgte de profetene før dere. Så to ting. Den første er at vi skal fryde oss og glede oss på det Jesus har gjort for oss på korset. At det er fundamentet for vår lykke. Og det er å jage enda mer lykke, det er å bringe det videre. Og vise det gjennom disse saligprisningene. Og så vil jeg ikke påstå at all sorg og smerte er noe som vi gjør oss selv med, at vi har gjort noe feil, men det er en del av menneskeheten, at vi er født i elendighet. Men så er det en god trøst å tenke at all elendighet, all sorg, all smerte, den tilhører Herren. Gud sier, den er min. Ikke din. Det er derfor David alltid sier, salig den som tar sin tilflykt til Herren, den som springer til Gud, den er heldig. Og derfor skal vi med stor frimodighet springe til Gud uansett hvor vi er, eller hva vi gjør, eller hva situasjonen vi er i. Og det er derfor Jesus sier, kom til meg alle som strever, alle som har tungt å bære, på mitt åk, der det er nett. Jeg tror jeg stopper der. Kjære himmelske far, takk for at vi kan få lov til å komme til deg med alt. Takk for at vi skal få lov til å føle oss lykkelige, fordi du har hørt oss, og du har frelst oss, at du alltid er nær. Må vi alltid ha hjertet og øynene våre og vente mot det du har gjort for oss, og det som venter oss i neste himmel. At vi kan stå sterkt i alt det som skjer oss, og alt det som prøver å påvirke oss og ta vekk den lykkeligheten som vi har i deg. Må vi basere vår lykke på det du har gjort for oss, hver enkelt av oss. At det ber meg om i ditt dyr, bare navn Jesus. Amen.