Hverdagsmisjonær | del 2 | Arnt Magne Granberg

Arnt Magne utfordrer til å ta misjonskallet på alvor i hverdagen. Med Lukas 10 som ramme, Gehasi som advarsel og bymisjonserfaringer som eksempel, tegner han et bilde av en disippel som er tilgjengelig, bønnefast og villig til å si: «Her er jeg – send meg.»

 Episode fra 16. mars 2026 

Logos samles på Ebeneser Ganddal mandager i partallsuker kl. 19
 Alle episodene finner du med bilder på YouTube
 @logosoffisiell
 @logossandnes
 FB-Logossandnes
 FB-Logospodden

Transcript

0:00

Nå er vi halvveis i undervisningen til Jesus. Husk at det er hans instruks til disiplene til de 70 som han sendte ut. Jeg er sikker på at det står i Bibelen fordi det er noe relevant for oss. Dere har sett at det er en del ting som vi kan ta med oss i hverdagen. Nå kommer vi videre til at disiplene har nådd fram til en landsby i Jerusalem.

Så gir han instruks til dem, der det stå rettere står: 0:29

" Men i hvert hus dere kommer inn i, og hvis... Det står om det er et fredens barn der, de skal hilse med fred. Gå til hus og hils dem med fred. Hvis det er et fredens barn, så vil de ta imot det. Jesus påpeker at de skal undersøke. Hvis dere finner noen som vil ta imot dere... Jeg forutser at da har de gått og lett litt. Hvis dere finner, da har de lett. Da har de undersøkt. Jeg regner med, sånn som Paulus har sagt dette her... Be òg for oss at Gud må åpne en dør for ordet, så vi kan forkynne kristig mysterium, det som nå er fengsel for. Hvordan kan vi anvende det til oss, hvis dere kommer inn i et hus, hvis dere finner noen... Jeg tror at der du bor, i ditt nettverk, i ditt liv, så er det noen som er åpne for å ha en prat om Jesus. Det er så enkelt som det. Det er noen i ditt nettverk som er åpna. For Jesus mener at de skal inn i dette huset. Hvis de er mottakelige for dere, hvis de vil ta imot dere, skal dere bli i det huset. De skulle altså ikke gå inn i huset til noen som bare ville kverulere med dem, som ikke ville høre på dem. Det er jo logisk, det går bare ikke an. Finn en base, finn en plass å begynne. Som bymisjonær så tenker jeg i disse banene her. Jeg tenker - hvor er muligheten? Hvor får jeg en inngang? Hvem har lyst til å høre på meg? Men det tar litt tid å be. Jeg ber jevnt og trutt, og så er det ikke alltid jeg føler det skjer noe. Som bymisjonær ba jeg lenge uten at det skjedde noe, og jeg ga opp. Jeg tenkte at Gud hadde gått tom for ferdelagte gjerninger. Dette funker ikke. Så gikk jeg ned til bibelbutikken. Jeg var på vei ned til bibelbutikken i Sandnes fordi jeg skulle kjøpe den boka. Hvordan gjenopplive evangeliet? Så gikk jeg ned til bibelbutikken. Jeg var på vei ned til Sandnes fordi jeg skulle kjøpe den boka. 'Hvordan gjenopplive evangelisering'? Jeg tenkte jeg måtte ned der og kjøpe den boka, for det er et eller annet jeg har misforstått her. På vei ned setter jeg meg på en benk og har en ærlig bønn til Gud. Jeg syns det er vanskelig og utfordrende. Og så er det en fyr som kommer bort til meg og spør om jeg kan få sette meg ved siden av ham. Og så kom vi i samtale. Og til slutt kommer vi inn på dette med tro. Det viser seg at han er veldig positiv til kristendommen. Han har levd et tøft liv. Så han har vært på Evangeliesenteret på Østlandet. Så han kjenner godt til kristendommen. Han har levd et tøft liv. Har vært på Evangeliesenteret på Østlandet. Kjenner godt til kristendommen. Har vært inne i menighetsarbeid, men har kommet på avstand. Han fortalte at han er full av angst. Sleit med angst klinisk. Ikke bare sånn på overflaten, men dypt sleit med det. Så spurte jeg ham om han hadde en bibel. Han hadde ikke bibel lenger. Jeg sa at jeg kunne gi deg en bibel hvis du vil. Så avtalte vi at jeg skulle besøke han hjemme hos ham. Det gikk et par dager, jeg besøkte han. Og så sa han til meg at i dag er det første gang på mange år at angsten er vekke. Det så han på som et tegn fra Gud, at han møtte meg, han skulle få en Bibel.

Så sa han for første gang på mange år: 4:20

" Jeg har ikke angst i dag. Det er litt rart at du skal komme til meg. Egentlig skal jeg ha litt angst og stress, men her er det ingenting. Da tror jeg på en måte Gud... Viste meg litt at jo, det er jeg som leder og styrer dette her. Men husk at når vi ber, så er det han luringen oppe i kontrollverden som gir en motstand. Det er en motstand konstant. Men vi skal ikke gi opp. Det er jo oppfordring i Bibelen hele tida - ikke gi opp. En annen erfaring har vi dette her. Vi undersøker mulighetene. Da jeg flytta til Haugesund by og jobbet i Misjon, så begynte jeg å se på byen. Hva er det som er her? Hva slags menigheter fins det? Hva slags tilbud fins det? Og hva er det ikke? Jeg brukte litt tid og fant ut at det er jo ingenting for kristne studenter. Sånn i 18 og opptil 30 år, typisk. Jeg fant ut at det må vi jo ha. De hadde et studentlag som bare var åpent av og til. Et kristent lag. Men jeg tenkte at hallo, vi må ha en menighet, da. Der det... ja. Jeg fikk innredet et bedehus. Kjelleren. Lagde det om til en kafé. En ungdomsplass. Men vokste fort til ca. 40 stykker. Det satt studenter der, én student der, én kristen der. Jeg brukte masse tid på å fortelle dem at de måtte være med på dette. Veldig spennende, egentlig. Jeg fikk bare se hvordan Gud åpna en dør. Hvordan Gud la ting til rette. En gang ba jeg faktisk... Det var en periode vi aldri var mer enn 13 personer på møte. Jeg ble litt irritert, skuffa. Uansett hvor bra det var, hvor kule quizer jeg lagde, hvor gode kaker og god pizza, så var det bare aldri mer enn 13! Og så ba jeg til Gud... Kom igjen, Gud. Dette er såpass bra at vi sender oss flere. Og så drømte jeg en natt om at det kom... Jeg tror det var 23 stykker skulle komme. Jeg drømte, våkna jeg opp så bare... Å, det var 23 stykker som skulle komme. Jeg drømte, våkna jeg opp så bare... Å, det var en drøm! Og så ba jeg til Gud. Lå i senga der. Kom igjen, Gud, det var bare en drøm. 24 stykker kom på Iktus, dette ungdomsarbeidet. Men la det nå skje, da. Og så sa jeg dette til en kompis. Jeg drømte at det skulle komme 23 personer på neste møte. Så sa jeg at jeg sa det til deg fordi ingen kom til å tro meg. Bare følg med på neste møte, sa jeg. Og så kom neste møte, og så satt jeg der og... Jeg glemte å telle, for jeg syntes det var litt mange. Og med taleren, da, så var det 23, akkurat det jeg hadde drømt. Da tenkte vi bare at dette er det Gud som styrer, dette er det Gud som leder. Derfor er det så viktig at vi ber til ham, er kobla på ham, connecta til ham. For det er han som vil dette. Det er han som bygger sitt rike med bare redskap for ham. Her ser dere første møte vi har. Du som sitter her, kanskje en av dere skal få kall i kveld. Et eller annet. Starte en ungdomsklubb, starte en barneklubb, starte en bibelgruppe. Hvis du er ledig... Hvis du er sånn som jeg var, en kristen på bibelskole... Jeg hadde ingen tjeneste, jeg var ledig, så hørte jeg plutselig bibelundervisning om. Kanskje skal du få et kall til tjeneste i kveld. Til å gå inn i ei oppgave og være med og lage nye eventyr. Det var veldig kjekt å starte ungdomsarbeidet i Haugesund. Det har betydd så mye for så mange. Og jeg var bare ei brikke. Jeg kom etterpå til Salem Ung i Stavanger. Flere av dere går i Salem? Da jeg var ungdomsleder der i 4-5 år, hadde jeg én visjon som jeg maste på. Jeg hadde den visjonen fra Bibelen. De som kommer fra dem, altså Salem Ung, skal bygge opp igjen de gamle, ødelagte stedene der det ikke er noe kristent arbeid. Jesaja 59,12. Så sa jeg til dem... Vi må ikke være sånne kristne som bare sitter og tar imot og tenker... Yes, nå har jeg Jesus, jeg skal til himmelen. Vi må være sånne kristne som tenker... Yes, alt det der. Men jeg vil gi dette videre òg. Så sa jeg nåår dere er ferdig i salen... Når dere flytter vekk herfra... Der dere kommer, byggets rike. Så fikk jeg en telefon en gang fra en som heter Håkon. Så sa ha.'Nå har jeg gjort det du sa! Jeg har starta nytt ungdomsarbeid!' Så jeg bare tenkte 'yes!' Det bar frykt å mase på dem og sei. Kom igjen, når dere reiser herfra, så bygg noe for Gud. Og jeg sier til dere ò. Der du enn er, bygg noe for Gud. Bare si... Her er jeg. Bruk meg. Gi meg nådegaver. Gi meg utstyr til å gjøre det, så skal jeg gjøre det. 60-70 og et eller annet. 50-60-60-70. Uansett. Men igjen... Igjen, det begynner inni deg. Paule skriver en annen plass. Gå fram med visdom blant dem som står utenfor, altså de hedningene.

Bruk den dyrebare tiden godt. Po. Poenget mitt e.r.: 10:26

Ikke bare bruk tida på å nyte livet for deg sjøl, men tenk hvordan... Det gjelder jo livet for folk, dette her. Hvordan kan jeg spre evangeliet? La alt dere sier, være vennlig, og la det ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare. Jesus sier en plass å ha salt i dere selv. Dette handler bare om Guds kraft. Ha gudsånd i deg, la gudsånd forbu i deg, få plass i deg, ha salt i deg sjøl. Igjen... Ikke var sånn som Gehazi, som crava etter verdens rikdommer, men var sånn som Elisha, som ville følge Guds vilje. Det handler veldig mye om tid. Brukte den dyrebare tiden godt. Det skjedde noe trist her for et par dager siden. En i nabolaget som snakket med kona mi, så spurte spurte han hvor Arnt Magne var. Nei, han var ute på et møte og talte en eller annen plass. Så sa han det. Han er travel. Han er veldig travel. Jeg har tenkt på det at tjenesten min og livet mitt... Det må aldri bli sånn at andre ting er viktigere enn de som jeg bor og omgås med. En gang jobbet jeg på Lundaneset som ungdomsarbeider. En slags miljøarbeider, ungdomsarbeider, ungdomspastor. Jeg skulle aldri springe forbi elever og få dem til å føle at et eller annet annet er viktigere enn dem. Jeg gikk seint rundt omkring og stoppet og hadde tid. Jeg kom heller ti minutter for seint til et møte bare fordi de jeg snakket med, skulle få en feeling på at de var viktige og verdifulle. Når jeg hørte en nabo si at jeg er veldig travel, tenkte jeg at jeg må gjøre noe med livet mitt. For hvis folk blir kalt av Gud, og de må snakke med en kristen, så ville jeg være en av dem som folk sier at han der har tid. Og jeg var en sånn en, som har tid til folk. Som ikke bare springer, men folk vet de kan gå til deg. Det er stor sjanse, hvis du faktisk tenker sånn - at du vil ha tid til andre, at Gud kobler deg med noen. At det kommer en fyr en dag eller en jente til deg og sie.'Du, jeg må snakke med deg om noe.' De kommer aldri til deg hvis du ikke utstråler at det er en dud som har tid.... videre, og bor det et fredens menneske der, skal freden deres hvile over dem. Fredens menneske, det handler om mennesker som er kalt av Gud. Det handler om de ferdelagte gjerningene. Det handler om at Gud har gjort noe. han jobber. For det står nemlig... Dere har kanskje hørt om Iran, som har blitt bomba mye i det siste. Men det vi ikke hører så mye om, er at tusener av mennesker har fått syn, de har fått møte Jesus. Veldig mange har blitt kristne i Iran. Det er ikke så fryktelig mange misjonærer som har reist til Iran. Det er sikkert null misjonærer som har reist til Iran. Det er sikkert null som har fått lov å reise ned til Iran. Men Jesus sjøl møter dem i drømmer og syner. Og menigheten i Iran tror jeg har hatt den største kristne veksten i nyere historie i Iran. Det er helt enormt, det som har skjedd her. Jeg leser litt på åpne dører. Det skjer, det som står i Johannes 6,44. Ingen kan komme til meg uten at far, som har sendt meg, drar ham, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. Det å bli boende, som Jesus snakker om, ikke bare rushe videre, men ta deg tid til enkeltpersoner. For det er det det handler om nå. Da jeg jobbet på Lundaneset, jeg traff på ateisten, jeg traff på agnostikeren, og jeg traff på den nyfrelste. Hvem tror du, ut ifra Jesus' undervisning, at jeg skal bruke tid på? Jeg brukte tid på alle. Jeg sto og diskuterte med artisten. Jeg sto og hadde samtaler med agnostikeren. Men jeg brukte aller mest tid på den nyfrelste. Og jeg vet om han ene nyfrelste jeg brukte masse tid på. Han er sjøl ansatt i NLM. Han har vært misjonær i Sør-Amerika, han jobber i misjonen i dag, og han er en som leder andre til Jesus. Det er derfor det er viktig å ta seg tid til den enkelte, sånn at den enkelte, den du møter, kan få bli bygd opp, bli trygg i trua og sjøl bli en som går videre. Kanskje er du enig i det jeg sier nå? Men jeg ser òg at Paulus brukte tid på enkeltpersoner. Bygde opp enkeltpersoner, tok dem med seg, utrusta dem,

så de til slutt sto på egne bein. Og òg Galaterne 6.10.: 15:41

La oss gjøre godt med alle. La oss gjøre godt imot satanisten, imot hinduen, imot humanisten, imot alle mennesker! Så lenge det er tid, men mest av alt mot dem som er vår familietroen.

Så står det i denne teen: 16:05

"Helbred de syke. Der og si, Guds rike er kommet nær til dere." Men forsto dere det jeg sa nå om bruk av tid? Bygge hverandre opp? Finner du én person som sier at de er nysgjerrig på dette med tro, bruk masse tid på den personen til den får et gjennombrudd, blir frelst. Gi den opplæring, ta med i bibelgruppa. Så vil den til slutt gå videre. Det er sånn disippelskap fungerer. Helbrede syke, sier Guds rike kom nær. Helbredelse og forkynnelse. Gud ga to gaver, kom nær. Helbredelse og forkynnelse. Gud ga to gaver eller tre gaver. Helbredelse, forkynnelse. Og han ga dem makt over onde ånder til de 70 som gikk ut. Men nå ved pinsedag har vi troen ikke bare fått de tre gavene, vi har fått masse flere gaver. Kanskje har du hatt undervisning om det? Vi har ikke tid til nåning om nådegaver nå? Og så sendte han dem ut to og to. Please, gjør sånn som Jesus sa. Ikke gjør ting helt alene. Husker du Iktus? Jeg nevnte ungdomsarbeidet i Haugesund. De første møtene gjorde jeg alt alene. Jeg lagde quizen. Jeg lagde mat. Jeg hadde andakten. Jeg låste opp. Jeg tente på lys. Jeg sto i døra. Jeg sa ha det til dem. Jeg inviterte dem med hjem etter møtet og sa heng hos meg. Og jeg gjorde det mange kvelder. Til slutt ble jeg kjempesliten. Jeg satte meg ned og ba til Gud. Jeg er lei av å lage de dumme quizene og finne mat. Det går ikke. Og så plutselig kjente jeg bare på at... Nå skal du spørre folk. Akkurat som Gud talte til meg. Gå og snakk med folk. Den kvelden hadde jeg seks personer som sa til me...'Vi blir med deg nå og er med og hjelper.' Jeg fikk starta et styre, og jeg slapp å lage mer quiz. Men igjen - bønn. Jeg fikk med meg folk. Det var helt fantastisk. Og Gud har sendt to og to ut. Jeg tror ikke jeg har nådegave til å helbrede. Jeg har kanskje noen andre gaver. Men hvis noen er virkelig syk, sånn som der er min stemor... Mor mi døde i 2014. Faren min gifta seg med Kathleen fra Filippinene. Hun var ei kristen dame. Hun fikk kreft i bukspyttkjertelen. Jeg ba jo for henne, men jeg fikk med meg min nyfrelste kamerat fra Ølen, Ove. Han var med meg, for han har helbredelsens nådegave. Så ba han for henne. Heldigvis, eller uheldigvis, så døde hun et halvt år seinere. Men hun satt der med tårer og med en fred når vi ba for henne. Og noe har skjedd med henne. Hun fikk, gjennom Ove og gjennom bønn, et møte med Gud. Ove er en som jeg ringer til hvis jeg har venner som er virkelig syke. Så er han en som jeg tar med meg. Nådegavene. Vi trenger hverandre. Finn ut hvilken nådegave du har, du har, og hva kompisen din har. Samarbeid om å bygge Guds rike. Det er forferdelig spennende når vi tenker slik. Slipper å tenke at jeg skal gjøre alt, og lage quiz... Hvis det er andre som har en gave til å gjøre sånne ting. Hvor er du nå? Ligger du godt i sofaen? Jeg syns det er et godt tegn at du er her. Det er et godt tegn å se deg her. Det er ganske mange andre som ligger på sofaen, men du er her nå. Troens brann, det er det det handler om. Har dere hørt om vekkelsen på Vigeland? At det ble kjempemange kristne der nede, og tusen som samla seg. De begynte i et lite bedehus. De måtte i en idrettshall til slutt. Det begynte med at én fyr spurte seg sjøl om 'Hvor er troens brann i meg?'. Han skjønte at han var blitt en lunken kristen. Så tenkte han at det var ikke sånn før. Da var jeg ute og talte. Jeg var brennende n. Nå taler jeg ingenting. Og så kom spørsmålet om hvor brannen min var. Så skjønte han at han hadde mistet den. Han måtte begynne på ny med Jesus. Og så var den gnisten, den spredte seg fra ham og videre til andre. Efeserane 6,15, der står de. Stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. Når evangeliet og det Jesus har gjort på korset... Når du skjønner at dette gjelder meg, dette tar jeg imot, da skjer det noe med beina dine. Du vil faktisk gjøre noe for Jesus når evangeliet får fotfeste her. En gang leste jeg i Bibelen, midt på natta, og Gud møtte meg, og jeg kjente at dette må jeg prosessere, jeg må ut og be til Gud nå. Jeg gikk ut i ett-tida på natta rundt på Sandve og ba og takket til Gud for det jeg hadde fått. Jeg hadde lest i Bibelen, jeg hadde lest om efeseren V6, om gudsfulle rustning. Jeg hadde sett noen nye ting jeg hadde lest om efeserne seks, om gudsfull rustning. Jeg hadde sett noen nye ting. Jeg bare måtte gå ut. Mens jeg gikk ute, tenkte på alt det vi har fått av Gud, en rustning. Vi har fått så mye bra. Djevelen har ikke sjanse imot deg. Så hørte jeg bare en pipelyd. Så ble det sterkere og sterkere. Det var litt sånn metalldetektor. Så gikk jeg og fant ut... Dette høres ut som brannalarm. Klokka var 1-2-1 på natta. Og så gikk jeg rundt og fant ut til dette huset. Og så så jeg liksom at... Oi, brannalarmen går inni dette huset her. Og jeg bare ringte til brannvesenet og bare sånn... Det er låst, jeg dinger på, det er ingen som tar telefonen. Så sa brannvesenet at... Ja, kan du gå rundt, kan du sjekke andre vinduer? Og så gikk jeg rundt og sjekka, og så sa jeg at ja, det er røyk inne i huset. Alarmen går. Jeg kom ikke inn. Heldigvis... Og brannvesenet sa de kom med en gang. Jeg ga dem adressa. De kom. Heldigvis var det ei dør som var åpen. Jeg kom inn på bakdøra med terrassedør, og den var åpen. Det var kjempemasse røyk. Det du ser, er litt røykaktig. Jeg holdt pusten, sprang rundt omkring og så. Jeg ville ikke puste inn den greia der. Ser masse tomflasker på bordet. En fyr som ligger i sofaen, som er full. Og jeg ser at det er en pizza som er i ovnen, som er svidd. Jeg vet ikke hvordan jeg gjør det, men jeg får pusten igjen. Får tak i den pizzaen, hivende ut. Roper til han fyren som er full. Og får han ut. Og han våkner jo bare. Han har jo... Ja. Og så kommer brannvesenet, og så sk Han våkner jo bare... Han har jo... Ja. Og så kommer brannvesenet. Så skjønner jeg at det å sove i den røyken kan være ganske ille for deg. Og i visse tilfeller døden, på en måte. Så muligens, muligens... Jeg redda han duden. Jeg vet ikke. Jeg tror ikke det hadde vært bra å ligge hele natta i det der. Men det ble et bilde for meg. Jeg gikk ut den natta fordi Jesus hadde gitt meg noe. Og jeg bare kjente nummeret mitt ut og snakka med Gud i bønn. Og når jeg begynte å gå, så var det en dude som jeg fikk redda. Hvis du tar imot Guds ord, hvis du lar det få fotfeste i deg, så skjer det noe med deg. Du får en brann. Og den brannen får deg til å bevege deg, ta nye steg, ta nye utfordringer. Gjør nye ting for Jesus, og du redder mennesker. Så enkelt er det. Men allikevel... Hvorfor lever vi ikke mer i det? Den siste tida har jeg møtt mange behov. Arbeiderne er få. Det er en dødssyk mann på Sandve som trenger forbønn. Jeg ber for ham. Kanskje det er jeg som skal gå, kanskje noen andre. Noen må gå til han. Jeg venter på en kvinnelig leder til hinna, så vi kan starte nytt ungdomsarbeid. Det er masse jenter som vil ha et ungdomsarbeid. De er 12 år. De blir 13. De blir pensjonert for barneklubben. Jeg mangler én kvinnelig leder, så er vi i gang. Akkurat nå har vi ikke det. Jeg trenger hjelp på gjenbruk når jeg sitter med tre-fire muslimer. Og jeg har gått med en assistent som kunne bytte på å lage kaffe og snakke med dem. Jeg vet om folk som syns jeg er litt for travel, og de vil ha en prat med meg. Og prate om tro. Dette er det jeg står i har lyst til å ha en prat med meg. Dette er det jeg står i akkurat nå. Høsten er stor, men arbeiderne få. Det er bruk for deg. Og så er det ikke jeg som spør. Det er jeg som taler, men det er strengt tatt ikke jeg som taler. Det er faktisk Jesus som vil noe med deg. Jeg er bare et redskap nå. Sånn som jeg sier, opplevde jeg det. Så hørte jeg Herrens røst. Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa je. Se, her er jeg. Send meg. Så nå håper jeg jo i... Det hadde vært fint hvis dere hadde lyst, før vi gikk ifra Logos, at du var med og ba den bønna. Gud, driv ut arbeidere til din høst. For det er krise i Norge nå. Det blinker rødt overalt. Det er krise. Vi har ikke råd til å ha kristne som lever for seg sjøl. Kristne må vekkes opp og leve for Jesus og se at det er det beste vi kan gjøre. Den verden venter oss.