Hverdagsmisjonær | del 1 | Arnt Magne Granberg

Arnt Magne utfordrer til å ta misjonskallet på alvor i hverdagen. Med Lukas 10 som ramme, Gehasi som advarsel og bymisjonserfaringer som eksempel, tegner han et bilde av en disippel som er tilgjengelig, bønnefast og villig til å si: «Her er jeg – send meg.»

 Episode fra 16. mars 2026

Logos samles på Ebeneser Ganddal mandager i partallsuker kl. 19
 Alle episodene finner du med bilder på YouTube
 @logosoffisiell
 @logossandnes
 FB-Logossandnes
 FB-Logospodden

Transcript

0:00

Dere vet temaet. Følger dere med på alt, eller kommer dere av gammel vane? Dere har sett hva vi skal snakke om? Ja, så bra. Hverdagsmisjonær. Finn én feil på det bildet der. Klarer du ikke det? Jeg håper dere reagerer på at jeg har skrevet 'first class disciple'. At dette er aktuelt for deg som en førsteklasses disippel som alltid får alt rett og har orden på alle ting. Enten er du disippel, eller så er du ikke disippel. Det er ingenting som heter i Guds rike, første klasse, annenrangs og tredjerangs. Enten er du en etterfølger på opplæring underveis, så klart... Jeg la inn den som en liten Leif, altså. Dette skal være for alle. Hvis du ønsker å følge Jesus, så er dette nok for deg. Jeg skal bare si litt om meg sjøl. Jeg har i mange år jobbet i NLM, eller Misjonssambandet. Hatt erfaring både med leirarbeid og i Salem, som ungdomsleder der i Stavanger. Jobbet i åtte år i ledelse. Var med og ansatte folk og styrte og holdt på. Og så ble jeg lei av å sitte på styremøte og snakke om verden der ute. Vi må drive misjon, vi må få til ting, vi må starte ungdomsarbeid. Så sa jeg at nå må jeg ut. Så fikk jeg lov av Region Sør-Vest og starta som bymisjonær. Jeg har vært mange år i... To-tre år har jeg vært på Ruten i Sandnes. Hver uke og delt ut til kaffe, tvist og traktater. Det var veldig kleint i starten. Jeg føuet meg sånn. Følte meg som en dust. Men det var en fyr som heter Lindtjørn. Han er en MAF-pilot. Så han sa til meg på bergensk... 'Vi er dårer for Kristus'. Du vet det? Så jeg bare skjønte at ja, vi er dårer for Kristus. I verdens øyne, når jeg tror på Jesus, er det mange som tenker at han er ute og kjører litt uansett. Uansett hva jeg gjør, er det mange som tenker at han der er litt sånn løyen. Så jeg tenkte bare at jeg er en dåre for Jesus. Det er ingenting å gjøre for. Jeg går også ut og taler en del, og og så jeg på gjenbruken i Stavanger. Sitter og snakker i en krok der. Det er faktisk veldig spennende. Det kommer masse muslimer der. Av og til sitter det tre-fire muslimer som jeg snakker med. Av og til folk fra Ukraina, av og til nordmenn. Greia er at jeg bare blir kjent med dem. Av og til snakker jeg om ting de ikke syns er interessant. Om katter og hunder. Målet er til slutt å snakke med dem om de evige ting, de viktigste tinga. Eller så bor jeg kjempelangt... Nei, jeg bor rett på Sandve. Fem minutter å kjøre, maks. Så nå har jeg blitt spurt om å komme her og fortelle litt. Jeg har familie og tre barn. Jeg er fra en plass etter Ølensvåg. Hvis dere vet hvor Lundanes er. Er dere litt sånn i Tryggheimsgata? Ja. Der jobber kona mi, Randa. Muligens tok hun noen av dere i kveld for å ha tilsyn i natt. Nei da, bare tulla. Skal ikke snakke om det nå. Vi går løs på teksten. Jeg har én tekst som vi skal gå igjennom. Jesus kalte noen mennesker, og så ga han dem instruksen. De skulle ut og tjene og dele evangeliet, så var dette instruksen. Det er interessant å ta denne teksten som gjaldt for 2000 år siden, og se hvordan vi kan lære av den i dag. Kan de ordene bety noe for oss i dag, i 2026? Veldig fin lyd, forresten. Og den lyden her... Å, det er en fin lyd. Så bare ta med Biblene. Det er veldig bra. Siden utpekte Herren 72 andre og sendte dem ut foran seg. To og to, til hver by og hvert sted som han selv skulle besøke.

Og han sa til dem.: 4:51

Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøten hans. Gå av sted, jeg sender dere som lam blant ulver. Ta ikke med dere pengepung, ikke væske og ikke sko. Stans ikke på veien for å hilse på folk. Men når dere kommer inn i et hus, skal dere først si fred, være med i dette hjemmet. Og bor det et fredens menneske der, skal freden deres hvile over ham. Hvis ikke skal den vende tilbake til dere selv. Bli boende der i huset og spis og drikk det de byr dere, for en arbeider er sin lønn verd sin lønn. Flytt ikke fra hus til hus. Og når dere kommer inn i en by og de tar imot dere, så spis det de setter fram for dere. Helbrede syke og si Guds rike er kommet nær til dere. Jeg vil egentlig bare gå gjennom de versene med dere nå. Vi begynner i starten. Dette er superviktig for deg òg og for meg. Siden utpekte Herren 72 andre. Jeg har bare lyst til å be litt mer før vi går videre. Jesus, jeg bare ber om at du må gjøre noe med våre hjerter. Ikke la dette være mine ord, men la det være et budskap fra deg. Og så bare ber jeg om at mennesker her må bli kalt av deg. At de skal få kjenne at du er nær, og at de må få høre din stemme, Herre. Det kan være litt skummelt, men du vil oss det beste, og du er en god herre. Amen. Først var de tolv, disse disiplene. Og nå driver egentlig Jesus og mobiliserer. Han bare øker innsatsen. Høynene, rett og slett. Og så er det Jesus som kaller. Det er superviktig for deg å tenke at på samme måte som Jesus kalte de tolv, og kaller de 70, så vil han også kalle deg. Han vil snakke med deg, ha en dialog med deg. Han vil lede deg hvis du er en kristen etterfølgertro på Jesus. Først og fremst vil han dette. Du må ikke blande kortene. Men det er dette han aller først vil med deg. Han vil ikke ha din tjeneste eller din kollekte, men han vil ha dette fra deg. Gud er trofast. Han som har kalt dere til fellesskap med sin sønn, Jesus Kristus, vår Herre. Det er ditt hovedkall. Var i fellesskap med Jesus. Det er kall nummer én. Det er det aller viktigste. Og kall nummer to - eller en befaling. Når du først er i fellesskap med Jesus, har han lyst til å utruste deg til å gå ut. Da snakker vi om nådegaver, vitnetjeneste, tjeneste og bosted. Det er ikke helt likegyldig hvor du bor. Det kan faktisk være at Gud vil ha deg til Kautokeino eller Kaijasjok. Jeg vet ikke. Men det kan faktisk være. Still spørsmålet om hvor du vil at de skal bo. Kanskje noen av dere skal bli misjonær. Det er ikke lite å flytte vekk fra hjemplass og alt, men noen av dere skal kanskje gå ut der. Men still spørsmål til Gudud om hvorfor du bor her eller der. Hva trenger du meg til her? Konsekvensene av en vellykka mobilisering... For nå er Jesus sendt ut av seg 70 eller 72... Det står litt forskjellig i forskjellige oversettelser.

Men de kom tilbake igjen, står det etterpå. Litt seinere, i vers 17 av Lukas' tid, står det: 8:39

"

De 72 kom glade tilbake og sa: 8:45

" Herre, til og med de onde åndene er lydige når vi nevner ditt navn.

Da sa han til dem: 8:53

" Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn. Ja, jeg har gitt dere makt til å tråkke på slanger og skorpioner og makt over alt fiendens velde. Ingenting skal skade dere. Og likevel gleder ikke over at åndene lyder dere, men gleder over at navnene deres har blitt innskrevet i himmelen. Ser dere at det samme poenget kommer igjen? Hva er det Jesus vil du skal være opptatt av? Jo, ditt første kall. At du er kalt til fellesskap med ham. Det er bra å bli vellykka i tjenesten, at ting fungerer, du har fått en nådegave, du bruker den, folk får hjelp av deg. Kjempebra. Det er bra, alle de tinga der. Men først av alt vil jeg at du skal være glad for at du bare er frelst. Eller så syns jeg... Et av mine favorittbibelvers i Bibelen er akkurat dette, at Satan faller ned fra himmelen. Det er så deilig å se at tullebukken der ødelegger så mye for meg og for alle andre. Endelig fikk han en på trynet! Det står faktisk at... Djevelen har tilholdssted i himmelrommet. Vi har jo tegnet bilde av en djevel som går rundt med en høygaffel og tafser rundt. Men det står at herskeren er i himmelrommet, og det står at mot ondskapens hær i himmelrommet. Jeg klarer ikke helt å forklare det i detalj. Men jeg tror det er ganske åpenbart at himmelrommet må være et eller annet rundt jordkloden vår. Er dere enig i det? En plass mellom vår verden og den tredje himmelsen er Guds paradis, Guds tilholdssted. En plass imellom der holder djevelen til. Det var så digg at djevelen trodde han skulle ha en vanlig dag på jobb. Han holdt på med sitt og dro i spakene i himmelrommet. Og plutselig driver Jesus og mobiliserer at de går fra å være tolv disipler til 70. Og Jesus bare gir dem makt over onde ånder sånn at det går helt i ball for djevelen. Han mister rett og slett kontrollen og går på trynet. Noen har malt et bilde der djevelen bare... Jihoho! Det var rett og slett et sjakktrekk djevelen ikke regna med. Og Jesus så at jeg så han gikk på trynet. Og jeg ønskerkk djevelen ikke regna med. Og Jesus sa det. Jeg så han gikk på trynet. Og jeg ønsker at djevelen skal igjen gå på trynet. At i kveld var det en gjeng med unge mennesker som faktisk igjen valgte å følge Jesus, igjen valgte å ta imot nådegaver, igjen valgte å ta imot nådegaver... De ble farlige for djevelen, gikk ut og var effektive redskap for ham. Jeg håper at hver dag skal djevelen gå på en smell, gå på trynet, og miste kontrollen, fordi vi som tror på ham følger Han og er lydige mot Han. Her er jeg for mange år siden. Jeg sitter der til høyre for dere. Det har skjedd noe på 20 år, er det det? Men jeg satt der på bibelskolen, Fjelltun, og den er nedlagt dessverre, da. Jeg var der for å bli grunnfesta. Jeg var bare sånn... Jeg var en så dårlig kristen at jeg var kristen en dag og var av og på hele tida. Jeg var lei av det, og så går jeg på bibelskole for å bli grunnfesta. Så sitter jeg på bibelskolen og ler dette bibelåset. Høsten er stor, men arbeiderne få. Mens jeg har fått Guds ord, begynner Guds ord å jobbe i meg. Det har kommet en brann inni meg. Jeg er lei meg for alle mine ikke-kristne venner som ikke tror. Jeg sitter og sender SMS. Vi har ikke noen apper, vi hadde bare SMS på den tida. Jeg sendte SMS til mine venner og begynte å sende meldinger til dem litt om Jesus. Og så forklarte en av lærerne meg om dette Bibelet. Så ba jeg... Jesus, jeg er ledig. Du kan sende meg hvis du trenger meg.' Så forsto jeg at det er aldri i høsten det er menneskene ute i verden som er problemet vårt. Problemet er at det er for få kristne som går. Når skal vi våkne opp og se ansvaret vårt? Jeg våkna på Fjelltun, som sagt, for liden. Og etter at jeg ba den bønnen... For jeg opplevde at Gud kalte meg. Han ville noe med meg. Så ba jeg... 'Jeg har lyst til å bli brukt av deg, Herre'. Etterpå kom det en mann i 30-40-åra og spurte meg om jeg ville være barne- og ungdomsarbeider for NLM i Haugesund. Så kom det ei annen jente som var litt yngre enn meg. Hun jobbet der oppe. Hun ville komme opp til oss. Så kom det tre forskjellige som ikke hadde noe med hverandre å gjøre. De lurte på om jeg ikke skulle tenkt på den stillingen der oppe. Så ble jeg til slutt spurt om hun ville ha den stillingen. Jeg tenkte at jeg hadde bedt den bønnen at jeg kan bli brukt. Tre uker etterpå hadde jeg en stilling. Det var da jeg begynte å jobbe i NLM. Jeg har jobbet der helt siden 2005. Hvis du ber ei bønn nånn nå i dag... 'Her er Jesus, send meg.' Så er det ei bønn som Gud hører og tar på alvor. Hvis du holder fast med den bønnen du har bedt, vil det skje noe med deg innen kort tid. Det kan være kort tid, det kan være ett år, det kan være ei uke, en dag. Men jeg er sikker på at ber du den bønnen ærlig til Gud, at det her er jeg, så skjer det noe med deg. Jeg har tatt den bønna med meg. Vet dere hvor dette er? Noen som har vokst opp på Malmheim. Er det noen fra Malmö her? Ingen? Det er ei bygd, en plass over haugen her. Vi har et bedehus og et veldig bra barne- og ungdomsarbeid. Grunnen til at det er veldig bra, er at 50 % av barna i bygda går der. Det er ikke så veldig stor bygd, så det skal ikke så mye til. Men ca. halvparten av 60-70 % går der på barnemøter. Så kom det en fyr og sa til meg..."... nå sliter vi." Jeg sa det. Vi mangler ledere. Vi er jo sånne bønder der de snakker sånn. 'Vi sliter.' Jo, de mangla folk. Så gikk jeg til misjonssalen i Sandnes. Kjempemange kristne samla der. Så sa jeg til sa jeg til de med lederne at de kunne be for Malmö, men de manglet ledere. Så ba vi, og så traff jeg de etterpå noen måneder senere og spurte. Så sa de at de hadde fått to ledere og kunne fortsette å drive arbeidet. Så de hadde fått et par damer. Fordi jeg ba av dem, men noen andre iallfall. For hva skjedde? En hel menighet ba den bønna. Og så gikk jeg til den gamle fyren som sa vi ba for dere. Da begynte han å grine. En gammel mann på 80 år.'Det der er bønnesvar!' På den måten hadde det aldri skjedd før at folk bare meldte seg med meg som leder. Henger dere med? Yes. Vi går litt videre. Jeg sender dere som lam blant ulver. Når du er en kristen, så er det faktisk sånn det er at du er et lam. I deg sjøl er du svak, og s� faktisk sånn det er at du er et lam. I deg sjøl er du svak, og så går du ut i en verden som egentlig er imot deg. Hvis du tror på Jesus, så er det en verden som egentlig er imot deg. Spør de kristne i Nord-Korea, spør de kristne hvor som helst i verden. De opplever masse sånt. Jeg har kjent på frykt og ensomhet, usikkerhet. Da jeg begynte med dette og jobba enelem, kunne jeg ingenting. Jeg skulle være leirsjef på leir, jeg skulle være taler på leir. Jeg skulle på barnelag, prøve å starte nye ting. starte nye ting. Jeg var livredd. Jeg følte meg virkelig som et lam iblant ulver. Men det som er bra, da... Her kommer det som har forfulgt meg. Men hemmeligheten er at når jeg er et lam, så har jeg en hyrde. Er du et lam, så er det ikke du som skal være sterk, men du har med deg en som er sterk. Det er så bra bilde her. En ulv som kommer, skal glefse lammet, og så ser du gjeteren Jesus komme bak til unnsetning. Sånn har jeg opplevd gang etter gang at Jesus er med meg. Selv om jeg er svak, så er han sterk. Og er Herren min hyrde, så mangler jeg faktisk ingen verdens ting. Jeg husker da jeg begynte i tjenesten, så var jeg med på en leir på Solgri. Har dere vært på Solgri? Noen her? Ja? Et par? To? Tre? Sikkert på en sammenristningstur eller noe sånt. Komf, ja. Her var jeg på min første kurs i NLM. 100 andre ansatte fra hele landet. Jeg var en av de ferskeste ansatte. Og jeg skjønte ikke engang humoren deres. Hvorfor ler dere nå? Og så var de så flinke, dyktige, morsomme, velduftende folk. Så kommer jeg, en knøl ifra Ølenså, bare sånn... Har ikke vært kristen så lenge, på en måte. Og så tenker jeg at dette går ikke. Gud har tatt feil. Han har tulla med papirene sine, Gud. Jeg burde ikke vært her. Så midt på natta går jeg ut klokka to. Jeg går denne ruta her. Skal vi se... Så er det en rød strek. Jeg gikk innover der. Lang vei. Så ba jeg denne bønna her. Jeg sa, 'Gud, du har rota. Dette går ikke mer.' Jeg kan ikke fortsette den misjonen sånn som jeg er. Så blir jeg lei av å gå der med mine følelser. Så blir jeg enig med meg sjøl. Jeg skal slutte å tenke. Skal jeg se... Kan Gud tale til meg nå? Redde meg ut fra denne situasjonen? At jeg føler meg helt lost nå? Så går jeg der. Og til slutt så hører jeg... Jeg er sikker på at det var Gud som talte. Det kommer bare noen tanker, men de tankene kom uten at jeg hadde klart å tenke dem, følte jeg. Skjønner du hva jeg mener? Disse tankene kom. 'Men du er frelst'. Så tenkte jeg med en gang at konsekvensen av at jeg er frelst, er at da har jeg en far i himmelen. Og da har jeg det jeg trenger. For han vil forsørge meg. Så det var hele konklusjonen. Når jeg gikk ut på natta klokka to, så skjønte jeg at jeg har en far i himmelen. Jeg kan føle meg som en dust, men det betyr ingenting så lenge jeg har en far. Det er den hurden som jeg snakker om. Lam er svakt,urd er med deg. Så gikk jeg til en kompis og sa... Jeg opplevde faktisk Gud tale til meg nå. Så deler han dette Bibelåret med meg, som bare utfyller det som jeg har opplevd. Gå av sted, står de dommerne 6.14. Gå av sted, så sterk som du er, fordi er det ikke jeg som sender deg. Og så skjer det faktisk ikke noe før du begynner å bevege deg. Jeg skulle ha min første åpning på Lundaneset, der jeg tok imot Jesus. Og jeg var så nervøs. Jeg satt sånn som menelek nå på første rad. Jeg var skitnervøs. Jeg skalv. Jeg var så redd. Da jeg var liten òg, hadde jeg Jeg skalv. Jeg var så redd. Da jeg var liten, hadde jeg sceneskrekk. Når jeg skulle si noe, sto jeg sånn. Jeg kunne ikke se folk. Og så skulle vi fram og ha åpning foran 120 elever og enda verre - 50 lærere. Det var grusomt. Og så sa de at nå skal Arnt igjen en åpning. Alle fikk sjokk. Skal han ha åpning? Men idet jeg reiser meg opp, skjer mirakler. All nervøsitet forsvinner. Så jeg må faktisk snu meg og se... Hva skjedde nå? Et mirakelgud fjerna frykten, nervøsiteten, i et blunk. Jeg gikk fram og delte det jeg skulle si. Gå av sted så sterk som du er, fordi det er jeg som sender deg. Så kommer noe merkelig, da. 'Stans ikke på veien for å hilse på folk.' Hva mener Jesus? Skal vi ikke være hyggelige og høflige i det minste? Jeg oppdaget en liten detalj i dette her. Er jeg den eneste som har tenkt at det er litt rart at jeg ikke hilser på noen? Dere leste jo det samme i lag, men jeg hilser ikke på noen langs veien. Det er en rar detalj. Men det står ordrett en annen plass i Bibelen. Hils ikke på noen langs veien. Vil dere se den historien? Jeg tror faktisk Jesus har lagt inn en kryptisk hilsen både til de 70 som fikk det, men òg til oss. At de leser den historien der det først blir sagt. I 2. kongebok 4.29. Dette er historien! Der Jesus har henta det sitatet. Ikke hils på noen. Dette er historien. Andre kongebok fire. Elisha var i Sjunem sør for Galilea... Dere ser at dette ikke er Rogaland lenger. Dette er Israel. Øker så mye mer om plassen enn det. Der var Elisha, og han traff på et ektepar som ikke hadde barn. Og så hadde de lagd et gjesterom til Elisha, profeten, og sie. Her kan du bo så mye du vil. Og som takknemlighet... De hadde ikke barn, så ba Elisha for dem at de skulle få barn. Kjempefin bønn. Og så kom bønnesvaret. De fikk faktisk barn. De fikk en liten gutt. Så skjer det at gutten dør. Jeg vet ikke hvor gammel gutten var om noen år. Elisha er nå på Karmel, noen timer tur fra Sjunem. Så kommer hun moro, og ved sida av seg, Elisha, står en som heter Gehasi. En lærling, en profetlærling til Elisha, står der ved sida. Så prøver Gehasi å jage vekk mora, for hun hyler og skriker. Han prøver å dempe henne, ta henne vekk. Men Elisha sier nei, la henne få snakke. Så forteller hun at gutten som var et bønnesvar, er død nå. Så sier Elisha til Gehassi dette...'Spenn beltet om livet. Ta staven min i hånden og gå av sted.''Møter du noen på veien, så hils ikke på ham. Hilser noen på deg,''så svarer han ikke.' Ser du ikke at det er identisk med det Jesus sa? Du skal legge staven min på guttens ansikt. Gehersi gikk i forveien for dem, la staven over guttens ansikt. Men det var ikke en lyd å høre, og ikke noe tegn til liv. Så vendte han tilbake, og da han møtte Elisha, fortalte han at gutten ikke hadde våkna. Han var fortsatt død. Så tok Elisa saken. Elisha kom fram til huset, og da lå gutten død i sengen. Han gikk da inn og stengte døren. Så ble han alene med gutten. Han ba til Herren. Så steg han opp i sengen og la seg over gutten med munn mot hans munn, øynene mot hans øyne og hendene mot hans hender. Han bøyde seg nedover ham, og da ble guttens kropp varm. Ta-da! Et mirakel. Gutten var vekk til livet igjen. Jeg har jo lurt på hvorfor Elisha klarte det og ikke Gehazi. Det er ikke sant at Elisha klarte det uten Gehazi? Gutten nøs sju ganger og slo øynene opp. Ta-da! Et mirakel. Gutten var vekk til livet igjen. Jeg har jo lurt på hvorfor Elisha klarte det, og ikke Gehasi. Han gjorde akkurat det han fikk beskjed om. Vi skal se på hvem Gehasi var. Bare en l skjedd, er at Gehassi etterpå... Har du hørt om syreren Naman, som var spedalsk? Han kom fra Syria, så klart. Nå var jo han syrer. Og herfra rik mann. Så kom han spedalsk og ble helbreda. Han dukka seg sju ganger i Jordanelva. Så kom han til Elisha etterpå og sier at 'jeg vil gi deg belønning, jeg er frisk'. 'Jeg vil gi ham masse penger', gull og gods. Så sa Elisha 'nei, jeg tar ikke imot noen ting'. Det er jo et bilde på at Guds gave er gratis. Skal ikke ta betaling for det. Og så går Naharman vekk. OK, greit. Da går jeg, da. Og så er Gehasi der. Og Gehasi flipper jo helt ut. Og springer etter ham og sie. Vent litt! Så dikter Gehasi opp en historie. Det har kommet noen nye disipler nå. De trenger litt hjelp og litt klær og penger. Hvis jeg kan få litt penger og klær, så hadde det vært veldig bra. For det skjedde noe nytt siden sist. Så får Gehasi to enheter med sølv og får fine klær. Og går vekk med det og gjemmer det. Så spør Elisha etterpå hva Hassi har holdt på med. Så sier Hassi at hun ikke har gjort noe. Så sa Elisha at hun har vært med dem i ånden. Det var et mirakel som skjedde der òg. Jeg har sett alt. Du har stjålet og løyet. Og nå skal spedalskheten som var med Nehamen, komme over deg. Det som jeg tror, da, er at Gehassi, hans hjerte, var ikke helt med Gud. Elisha sa òg til Gehassi at du ville ha disse pengene, for du ønsker å bygge deg et hus. Du ønsker å få slaver og slavepiker. Du ønsker å bygge en eiendom. Elisha avslørte Gehas i sitt hjerte. Du vil egentlig bygge et rike her på jord. Du er ikke interessert i Guds rike. Her kommer alt jeg har sagt. Jeg har ikke vært noe sted. Hun vil bygge opp alt. Hjertet til Gahashi var ikke helt med Gud. Hun ville heller bygge sitt eget rike enn Guds rike. Så nå kommer hele greia. Hvorfor har Jesus nevnt denne detaljen som leder oss til historien om Gehasi, som ikke kunne bli brukt av Gud i tjeneste. Han gjorde det han skulle gjøre. Legg staven oppå gutten, så skal han bli frisk. Men ingenting skjedde. Så har jeg tenkt at av og til er det vår synd, av og til er det vår lunkenhet, som er til hinder for at Gud kan bruke deg i hans rike. Høres det logisk ut? Hvis du lever halvhjertet, er det ikke sikkert at Gud kan bruke deg sånn som han hadde tenkt og håpet. Hvis ikke Gud er på tronen og i ditt hjerte, kan ikke din tjeneste

alltid ha evighetsbetydning. Fordi Jesus sier: 29:35

" Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg, og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingenting gjøre. Jeg tror at den kryptiske beskjeden ikke hilser på noen, leder oss til den historien. Som igjen viser at disipler som skal være utsendt av Jesus, må ha dette i minnet. Ha et rent hjerte, ha et helt hjerte. Det nytter ikke å gå på leir og være leder på leir når du egentlig bare vil være hjemme og mekke på mopeden. Klart hvor effektiv kan du være på leir når du egentlig vil være mekker. Det er jo nesten litt obvious. Men jeg trodde det Gud ville ha fram òg... Hva er viktigst? Er Jesus nummer én for deg eller ikke? Men det er én ting som er litt snodig. Hvis du har en andakt på en leir, og du er halvhjerta og lunken, eller du har en åpning på Trygghjemmet eller hvor du ennå er, så kan faktisk din andakt ha noe å bety. Paul skriver en plass... Men hva gjør det? Han skriver om de som er dårlige forkynnere, har dårlig motiv. Men hva gjør det? Kristus blir forkynt, iallfall. Enten det skjer med baktanker eller i oppriktighet. Og det er jeg glad for. Jeg skal glede meg over det. For Guds ord i Og det er jeg glad for. For Guds ord i seg sjøl er såkorn. Jesus Paulus sa at så lenge Guds ord blir spredt, er jeg fornøyd. Men jeg tror likevel at tjenesten din vil være veldig ueffektiv hvis du er en lunken kristen, en halvhjertet kristen, generelt sett.