For slik en tid som denne | del 2 | Magne Vatland

Esters bok er unik: Gud er ikke nevnt, og ingen får skrifta på veggen. Magne bruker dette som inngang til å utforske hvordan Ester og Mordekai handler uten direkte guddommelig veiledning, og hva det betyr å velge rett i en tid der alt står på spill. 

Episode fra 30. mars 2026

Logos samles på Ebeneser Ganddal mandager i partallsuker kl. 19
 Alle episodene finner du med bilder på YouTube
 @logosoffisiell
 @logossandnes
 FB-Logossandnes
 FB-Logospodden

Transcript

0:00

Tusen takk for god mat. Jeg tenkte på det da vi satt nede... De skulle bare visst det, alle de som sitter hjemme og hører podkast. De forlok oss. Hvor mye god mat det er i pausen her. Nå har jeg sagt det. Kanskje det kommer en masse sultne folk neste gang. Godt. Vi snakker om Esters bok. I denne boka er det noen viktige konflikter. Det er først konflikten mellom Haman og Mordekai... Den er på en måte konflikten mellom Haman og Mordekai, men samtidig er det noe mer. For at Haman blir kalt for en agagit, en etterkommer etter agag. Og Mordekai, får vi vite, er Benjamins stamme. Da er det to sånne hint du får om en gammel konflikt. Konflikten mellom jødene og amalekittene. Det folket som stammer fra en som heter Amalek. I Det gamle testamentet leser du om krigen mot Amalek, eller krigen mot amalekittene. En sånn krig leser du om i 1. Samuel, kapittel 15. Den første kongen i Israel. Han heter Saul. Han får beskjed av Gud om å samle hæren og gå til krig mot Amalek. Amalek var jødene sine erkefiender. De var prega av vondskap og feighet, tror jeg vi kan si. Og Saul samler hæren, han går til krig mot Amalek, han vinner. Han har fått beskjed om å ikke spare noen ting. Men han sparer det beste av buskapen, altså dyrene, tar han med. Og så sparer han kongen, Agag. Kong Agag av Amalek. Så når vi kommer til Esters bok, så møter vi en Agagit. En tilsynelatende etterkommer etter kong Agag, altså en Amalekitt. Og vi møter en av Benjamins stammer, den samme stammen som kong Saul, så du lever opp igjen den gamle konflikten mellom Saul og kong Agag. Så er det mulig at Harman blir kalt for en agagitt, som et slags symbol. Også de siste årene har det vært snakk i Israel om krig imot Amalek. Når de slåss imot Hamas, så kaller de det å slåss imot Amalek. Ikke fordi det er Amalekita som folk, men de representerer noe av det samme. De blir på en måte en slags erkefiende. Så det kan være at det er et symbolsk navn. Og så har du en annen konflikt her, som er konflikten mellom vanlige folk og makteliten. Og jeg tror de har skjønt noe av det, at når du har ledere som oppfører seg så hensynsløst og så tankeløst... Og de bestemmer lover halvveis i fylla... Helt hensynsløst. Tankeløst. Og de bestemmer at et folk skal utslettes. De bestemmer at ei dronning skal avsettes. Hun skal aldri mer vise seg for kongen. At du skal samle damer fra hele riket, og at kongen skal få 150 nye koner... Du har ledere som bruker makt. De har utrolig mye makt, og de bruker den makta på en utrolig hensynsløs måte. Det gjør at det ikke er et godt samfunn å leve i. Du blir gående litt sånn i spenning. Hva finner de på i dag, liksom? Så får du en konflikt mellom vanlige folk og makteliten. I tillegg leser du om at disse lovene er uforanderlige. Hvis kongen har vedtatt en lov, så er det sånn. Du kan ikke trekke tilbake den loven. Hvis du trekker tilbake loven, så viser du at kongen ikke hadde tenkt seg nøye nok rundt, og så mister kongen ansikt hvis han må trekke tilbake en lov. Henger det med på den? Hvis kongen vedtar en lov og så gjør om på loven, så betyr det at loven var idiotisk. Og kongen innser at loven var idiotisk, så han trekker den tilbake. Men kongen kan ikke innrømme at en lov er idiotisk. Så hvis han finner ut at en lov er idiotisk, så må det bare være sånn. For du kan ikke miste ansikt. Og så får du et samfunn der det er farlig å være vanlige folk. Og så er du i en moralsk konflikt. Hvordan skal en leve i eksil? Og det handler om jøder... Skal en... Skal en vise hvem en er? Skal en avsløre sin tilhørighet? Skal en gli inn i mengden? Eller skal en være annerledes? Det var et spørsmål som jødene måtte ta stilling til. Og når Esther ble dronning, så st�år det at hun ikke sa til noen at hun var jøde. Mordekai hadde sagt til hennes at hun ikke skulle fortelle at hun var jøde. Dvs. Mordekai og Ester glei inn i mengden. De ble det vi kaller assimilert. Mens andre jøder var såpass annerledes at Harman kunne saie at det lever et folk spredt rundt forbi som er annerledes. Hvis du ser bilder av jøder, ser du at det er noen som er veldig annerledes. De går kledd i noen enorme hatter og har noen svære krøller nedover kinnskjegget. Du ser på en kilometers avstand at her er det en jøde. Mens andre er helt normale. Det glir inn i mengden. Det er det samme gamle spørsmålet - assimilering eller ikke? Det er det samme spørsmålet for kristne. Skal vi gli inn i mengden? Hvis vi glir inn i mengden, så kommer det det minste motstands vei, og så kan du nyte alle de tingene som verden kan tilby. Eller skal du være veldig annerledes? Det er ikke så enkelt å finne den der balansegangen. Hva kan jeg si ja til, hva skal jeg si nei til? Og så er det en bok full av humor og satire. Og jødene har en evne til å le av det som er vanskelig. Det er på en måte deres måte å hanskes med vanskeligheter på, tror jeg. Det er mange jødiske komikere. Jeg tror det er påfallende mange. De vitser med det som er vanskelig. Og Esters bok er full av humor. Jeg har nevnt kong Hodepine... Skildringer av rikdommen og makten hans. Han er jo ikke så veldig mektig. Han tenker aldri en selvstendig tanke. Han er avhengig av et supperåd av rådgivere som halvveis i fylla forteller han hva han skal gjøre. Ordene og lovene hans er uforanderlige, ugjenkallelige, men de er idiotiske. Harman må lage en lov om at folk skal bøye seg for ham. Hvor respektabel og viktig er du hvis du må ha en lov som på...? Om at folk skal bøye seg for ham? Jeg mener... Hvor respektabel og viktig er du hvis du må ha en lov som pålegger folk å bøye seg for deg? Hvis du må ha... Hvis det må bestemmes ved lov at folk skal vise deg respekt, hvor mye respekt er du verdig da? Skildring av rikdom og makt, og så veit vi at mannen tapte. Nyheten om det som skjedde med dronning Vashti, ble kringkasta i hele verden. En mann som er opptatt av mat og drikke, men som aldri tenker en selvstendig tanke. En mann som etter hvert, dronning Esther, tvinner rundt lillefingeren. Haman og kongen lager en lov om at jødene skal utstøtes. Og så setter de seg ned for å drikke. Det er noe kaldt og hensynsløst. Vi snakker om ondskap her. Og det Harman gjør når han bestemmer å utrydde et helt folk fordi en mann nekter å bøye seg foran det på en måte en demonisk ondskap. Det går over alle støvleskaft. Det sprenger alle grenser for... For... proporsjoner. Ei dronning som velges ut ifra en sengeprestasjon... Så boka er full av humor. Og jeg tror at når jødene leser denne boka høyt på det som heter Purimfesten, så kan jeg tenke meg at de sitter og gapskratter og ler høyt av det de hører. Og de syns det er urkomisk. Og i det så ligger det et viktig budskap. Se om dere får med dere dette budskapet. Der og da var ikke dette noe komisk, var det vel? Der og da var dette dødsens alvor. Den mektigste mannen i verden og hans nestkommanderende planla et totalt folkemord, og de hadde alle ressurser tilgjengelig til å gjennomføre et totalt folkemord. Dette er dødsens alvor. Så kommer du til et punkt der det blir gjenstand for vitsing, og folk sitter og gapskratter når de leser om det. I det ligger det et budskap om hvordan Gud kan snu opp ned på ting. Og at det som i dag fortoner seg fryktelig skremmende, skal vi en dag le av. Fikk dere den med dere? Det som i dag kan fortone seg utrolig skremmende, skal vi en dag le av. Det gjelder ikke bare Esters bok, men det gjelder i dag. For Bibelen sier - hvorfor er folkeslag i opprør? Hvorfor grunner folkene på det som er forgjeves? Jordens konge reiser seg, fyrstene slår seg sammen mot herrene og mot hans salvede. La oss slite i stykker lenkene og kaste reipene deres av oss. Han som troner i himmelen, ler. Når de mektigste mann, mennene og damene i verden legger planer imot Gud, så sitter Gud i himmelen og ler. Herren spotter dem. Han ler ikke fordi han syns det er komisk. Eller rart... Hva skal vi bruke ordet med? Det er ikke morsomt, men det er latterlig. Ser du forskjellen på morsomt og latterlig? Det er latterlig at et menneske legger planer imot Gud. Og Gud ler. Han spotter dem, salme 2.

Ordspråkene 21.: 13:36

Kongens hjerte er rennende vann i Herrens hånd. En annen oversettelse sier at kongens hjerte er som en bekk i ødemarka. En halv time, så er du ledet et nytt løp for bekken. Gud kan på en måte sånn, og så kan han endre... Endre kongens hjerte. Og i denne boka er det veldig tydelig. Så selv om ikke Gud er nevnt i Esters bok, så er Gud høyst til stede. Og det er én plass der det kommer veldig tydelig fram. For du får et vendepunkt i denne boka. Du får et veldig markant vendepunkt. Ikke et dramatisk punkt, men det er et punkt i denne boka. Du får et veldig markant vendepunkt. Ikke et dramatisk punkt, men et vendepunkt der ting snur seg totalt. Det snur seg totalt, og det skjer om natta når kongen ligger og ikke får sove. Da snur ting seg. Ester har gått fram til kongen. Hun har risikert livet. Han retter gullstaven imot henne, og hun spør henne hva hun vil. Han vet nå har du risikert livet for å komme fram. Og hun sie. vil du og Harman komme i et lite selskap de skal ha i dag. Og kongen og Harman kommer på besøk til dronninga. Harman går ut fra selskapet skyhøye på seg sjøl. Tenk, jeg og kongen var de eneste som var invitert i selskap hos dronninga. Jeg er utrolig viktig. Så går han ut ifra slottet, og så stårår Mordekai der og vil ikke bøye seg for ham. Og så får han ei ribbe i lakken og ei ribbe i sitt hovmod. Herman er hovmodig, og vi har et uttrykk på norsk... Hovmod står for fall, eller på engelsk - pride. Pride before fall. Jeg husker ikke akkurat hvordan det var. Hovmod står for fall. Hovmod fører til fall. Og Harman er en hovmodig mann. Så Esther sier, når de sitter der til bords,

det første selskapet, kongen spør igjen.: 16:18

Hva var det du hadde på hjertet? Og hun sie. Hvis jeg har funnet velvilje hos deg, herre konge, så ber jeg om at du og Harman må komme i et gjestebud hos meg i morgen òg. Og da skal jeg si det. Harman går hjem, skryter til kona og til familien over hvor mektig han er, og rikene. Han sier at alt dette betyr ingenting for meg, så lenge Mordekai står der. Kona sier at du kan lage en galge og henge Mordekai i galgen. Harman setter i gang med å bygge galge. En 50 alen høy galge. 50 alen er 30 meter. Mulig denne galgen er en høy stong som man setter opp på taket. Så alle skal kunne se det. Der skal en henge Mordekai. De lagde ikke galge for å drepe folk, men de lagde galge for å stille ut folk som var drept. Herman er opptatt av å bygge galge. Kongen får ikke sove. Han kaller til seg tjenere for at de skal lese fra krønikebøkene. Så kommer de til et avsnitt som handler om at Mordekai avverget et attentat mot kongen. Husker du den? Kongen spør hvor belønning fikk han. Nei, det står ingenting om belønning. Så grytidlig om morgenen kommer Harman til kongen for å få tillatelse til å henge eller til å drepe Mordekai, mens kongen tenke. Og kongen, før Harman kommer til ordet, spør kong. Hva skal jeg gjøre med en som jeg vil gjøre ære på. Harman tenker at det er sikkert meg. Han foreslår å la den mannen ri på kongen sin hest gjennom byen. Med å ha på seg en kledning som kongen sjøl har brukt. La hesten ha på seg ei kongelig krone, et slags hodepryd. Og la en mann gå før og rope u. Sånn gjør vi menen som kongen vil hedre. Det er helt sikkert meg. Kongen sier kjempe i det, gjør sånn med Mordegai. Og så Mohammed går gjennom byen og roper ut. Sånn gjør vi menen som kongen vil hedre. Går rundt på torget i byen og roper u. Sånn gjør vi menn som kongen vil hedre. Går rundt på torget i byen og roper ut hedersordet Mordekai, som han hadde tenkt å drepe i dag. Så går han hjem. Mørkt til sinn, som er hodet tedekt, og blir henta i huu og hast til neste gjestebud hos dronninga. Og kongen spø. Ester, hva vil du jeg skal gjøre for deg? Og dronninga spør. Jeg vil at du skal berge folket mitt. Med seg selv til undergang. Og kongen spø. Hvem er han? Hvem er den onde mannen som har gjort noe sånt? Og Ester peker. Det er den onde mannen der har man. Og kongen fer opp og ut på gangen. Dronninga hans og jødene er solgt til å bli utrydda. Og kongen har et problem, for hvem var det som hadde godkjent loven? Kongen, sant? Kongen har godkjent den loven. Hvordan kan kongen straffe Harman for en lov som kongen sjøl har godkjent? Han kan ikke det. Hvordan kan kongen straffe Harman for en lov som kongen sjøl er godkjent? Kongen vandrer rundt på gangen. Harman kaster seg over benken der dronning Ester sitter, og trygler henne om å spare. Han... Kongen kommer inn igjen, og så ser han at Harman ligger over benken der dronninga sitter. Du hadde ikke lov til å nærme deg dronninga nærmere enn sju steg. Og ingen mann hadde lov å være alene i lag med dronninga. Så Haman burde sprunget på dør med en gang kongen forlot rommet. Nå ligger han over benken der dronninga sitter, og kongen kommer inn. Og så anklager han i sinne Haman for voldtektsforsøk på dronninga. Og Haman blir drept for voldtektsforsøk. Og det er ganske ironisk, for det hadde han ikke gjort. Men i og med at han blir drept for voldtektsforsøk, så går kongen fri. Da handler det ikke lenger om det planlagte folkemordet på jødene. Den loven som kongen har vedtatt eller godkjent. I og med at Harman er dømt for voldtektsforsøk på dronninga, så er han en forræder. Og så var det en lov som sier at hvis det er noen som blir dømt for forræderi, så tilfaller all formue kongen. Så kongen beslaglegger huset til Haman og gir det til Ester. Ringen som Haman hadde hatt, den får Mordekai. Mordekai får Haman sin posisjon. Mordekai blir nummer to i riket. Og så sender de ut et nytt bud, en ny lov om at jødene skal ha lov til å forsvare seg på den fastsatte dagen. Og så blir det glede i hele riket, fra Pakistan til Tyrkia og Egypt. Og ting snur seg. Og ting snudde seg en natt mens kongen ikke fikk sove. Det var ikke det at Mordekai var så skrekkelig lur, eller at Esther var så flink til å manøvrere kongen. Det skjer om natta mens kongen ikke får sove. Dermed blir det veldig tydelig at det er Gud som gjør det. Og ting snur seg. Og boka er skrevet sånn at... De samme tingene gjentar seg, men med motsatt fortegn. Kongen gir Haman ringen sin. Samme ringen blir gitt til Mordekai. Mordekai innkaller kongen sine skrivere. Den ene forlager en lov om drap, den andre forelager en lov om sjølforsvar. Brev blir skrevet, signert og sendt. Jødene skal drepes på én dag. Jødenes fiender skal drepes på én dag. Susa er i opprør og sjokk. Susa er gledesrus. Mordekai går kledd i sekkeosker. Mordekai går kledd i kongelig skrud. Mordekai går grinende gjennom byen. Mordekai blir ført gjennom byen i ære. Seresh, Haman sin kone, gir råd om at Mordekai skal drepes. Seresj spår at Haman vil gå unna. Han kan ikke få makt over jøden Mordekai. Så denne boka er skrevet på en veldig gjennomtenkt måte. At ting... Det er paralleller her eller kontraster her mellom som peker mot dette vendepunktet, mens kongen ligger der og ikke får sove. Og så blir det... Når dagen kommer, så forsvarer jødene seg. Nå er det ikke et helt folk som stårår imot jødene. De har skjønt at Jøden Mordekai har en høy stilling i riket. Så... Saken er vel den at i riket var det noen få, sterke antisemitter. Og hvis de er mektige nok, så får de folket med seg. Men hvis de som setter kursen i hovedstaden, har en annen innstilling, så er det de som får folket med seg. Så det handler ikke om at hele folket er veldig antisemittiske, men det handler om at de følger det som er kursen som blir satt i hovedstaden. Og når dagen kommer, så er det jødiske fiender som går til angrep på dem, men de taper. Jødene klarer å stå seg imot fiendene sine. Så lager jødene en fest der de feirer hvordan de ble redda fra et planlagt folkemord. Så kaller de festen for Purim-festen. Det kom av at Harman i sin tid hadde kasta lodd for å finne en god dato. Og lodd heter pur. Oget flertall heide Purim. Så de hadde kasta lodd for å finne datoen, og derfor ble festen heidende Purim-festen. Jødene feirde den festen nå i starten av mars. Så er det noen budskap her. Et budskap er at Gud rår. Når den mektigste mann i verden og hans nestkommanderende legger sine planer, så kan Gud sånn endre alt i hop. Han snur det på hodet. Det som i dag kan virke skremmende, skal en dag være vitsing og satire. Vi skal en dag le av det som i dag skremte. Og om ikke før, så skal det bli avkledd i all sin latterlighet i himmelen. En dag skal vi ha et ganske annet perspektiv. Og sin latterlighet i himmelen. En dag skal vi ha et ganske annet perspektiv på det som i dag er skremmende. Bibelen forteller om en virkelig stor vending som skjedde en dag. Hva snakker vi om da? Det så ut som et nederlag. Det så ut som alt håp var ute. Og så - sånn. Så snudde det seg. Hva snakker vi om da? Vi snakker om korset. Det så ut som et nederlag. Her har vi Jesus, som disiplene trodde var Messias, og så dør han på et kors. Som en forbryter. Mister livet, blir lagt i en grav. Håpet deres er knust. De tror at alt håp er ute, alt er tapt. De stenger seg inne bak låste dø, i sorg og fortvilelse. Og så kommer påskemorgen, og så er ting snudd fullstendig på hodet. Det som så ut som et nederlag, var den største seieren. Når du trodde at Guds fiende hadde fått trukket det lengste strået og fått makt over Jesus... Så var det akkurat gjennom det at han vant seier. For ved å dø så soner Han Sønnen og åpner vei til himmelen for mennesker. Det så ut som et nederlag. Disiplene trodde det var et nederlag. Jesufinen da trodde de hadde vunnet seier over ham. Kanskje djevelen også trodde han hadde vunnet seier. Og så snur det seg totalt. Bibelen ser fram mot ei endelig vending på den siste dag. Bibelen forteller at hele verden skal gå imot Israel. Bibelen forteller om en stor trengsel. Og så virker det som du kommer til et punkt der fiendene tror at nå har vi dem. Og så - sånn. Så kommer Jesus igjen for å holde dom. Så skal han dømme de fiendene som trodde at... Nå har vi dem. Et annet budskap, det er Guds troskap. Jeg pleier å si at jeg ikke kan hebraisk, men jeg har lært ett ord. Hvis du skal lære deg ett ord på hebraisk, eller kanskje to... Du kan lære deg selv om den kan du kanskje fra før av. Men lær deg et ord til, og det er resed. Som i Bibelen blir oversatt med miskunn. Og miskunn er et norsk ord som vi ikke forstår. Hvis jeg hadde bedt dere om å forklare hvor miskunn er for noe, vet jeg ikke om dere hadde klart å forklare det. Hadde dere det? Men når det står miskunn i Bibelene våre, så er det en oversettelse av resed. Og resed er Guds ufattelige troskap imot de menneskene som han er bundet til. Det er Guds ufattelige troskap imot de menneskene som han har bundet seg til. Og i denne boka ser vi Guds troskap. Og det er ikke avhengig av at folk har gjort alt rett. Om Ester og Mordekai gjorde alt rett. Gjorde de alt rett? For å si det sånn... Ester og Mordechai, da jeg tidde med at de var jøder, var det rett? Andre folk var såpass annerledes at det gikk an å se på dem at de var jøder. Var det rett? Andre folk var såpass annerledes at det gikk an å se på dem at de var jøder. Esther og Mordekai gled inn i mengden og skjulte sin identitet. Var det rett? Hadassah ble henta til slottet for å gifte seg med kongen. Var det rett? Når jødiske rabbinere skriver om dette, så sier d... Hvorfor tok ikke Mordekai med seg Ester og flytta langt av sted for å være sikker på at hun ikke ble dratt med i dette dragsuget? Hvorfor tok ikke heller Esther sjølmord enn å bli gift med en hedning? De tingene som skjer her, er ikke... Det er liksom ikke... Jødene stiller spørsmål ved disse tingene. Mens disse tingene skjer, holder Esra og Nehemja på borti Jerusalem i en innbitt kamp mot blanda ekteskap, der jøder gifter seg med hedninger. Men Esther gifter seg med kongen. Det er ikke uproblematisk. Men Guds troskap holder. Også når vi har gjort ting som ikke er som de skulle. Et budskap handler om de virkelig uforanderlige ordene. Et spørsmål er - hva gjør du når du ikke har skrifta på veggen? Ester og Mordekai hadde ikke skrifta på veggen, men de forsto.'Ester, du er dronning. Du har en mulighet nå.''En helt unik mulighet til å berge ditt folk.' Og så går hun fram til kongen. Og så blir hun et menneske. Sett litt på spissen, men Men Esther blir et menneske. For fram til nå så er hun bare et skjønnhetssymbol. Og hvis en skal være litt... Hvis en skal sette litt på spissen... Fram til nå så har Esther vår en kropp. Men hun velger å gjøre det som er rett. Så går hun fram til kongen, og så trer det fram en personlighet. Ei intelligent, handlekraftig dame med ryggrad. Og måten hun klarer å holde seg litt sånn tilbake, og ikke bare buse rett ut med ærendet sitt, men hun holder seg litt sånn tilbake. Og så fører hun omhyggelig kongen inn i en posisjon der hun kan be ham, og det ville være vanskelig for ham å nekte. Det er intelligente damer med handlekraft og ryggrad. Hun framstår som et menneske, mens før var hun bare et skjønnhetssymbol. Et sexsymbol. Hun blir et menneske. Vi blir mennesker gjennom de valgene vi tar. Gjennom å gjøre det som vi vet er rett. Blir vi mennesker. Ja... Jeg nevnte disse moralske spørsmålene. Giftermål med en hedning, tida med sin identitet, eller at mordet kan nekte å bøye seg for Haman... Det får enorme konsekvenser. Var det rett? Eller iallfall i etterpåklokskapens lys burde han ha bøyd seg for Haman når det fikk sånne konsekvenser? Vi vet ikke. Som jeg sa tidligere, det er ingen profet i denne boka. Vi får ikke vite at dette var bra, dette var feil. Sånn burde han gjort. Det bare står der, og så må vi på en måte tenke oss til om det er rett, eller hva som er feil. Når dagen er kommet, og de slåss mot fiendene, spør Esther om de kan få slåss en dag til. Var det rett? I loven som blir sendt ut, står dett ut, står det at jødene har lov til å slåss mot både menn, kvinner og barn. Er det rett? Og så står det ikke at de gjorde det. Det står òg i loven at de har rett til å beslaglegge eiendelene til de som slåss mot dem. Og det står tydelig... Det gjorde de ikke. Og det står heller ikke at de sloss mot kvinner og barn. Og kanskje står det der for å spegle den andre loven, der det sto tydelig at både jødiske menn, kvinner og barn skulle drepes. Ingen guddommelig kommentar. Ingen pekepinn på hvordan vi skal tenke om det som skjer. Vi må grunne over det sjøl og komme fram til et svar. I en tid som denne... Hvem er du? Det var valget Ester måtte ta. Det som er tankevekkende i denne boka, er at Ester har to navn. Ester er skjønnhetsdronninga Ester. Og jødejenta Hadassah. Så blir hun ført inn i en situasjon der hun må velge en av dem. Mange mennesker lever med to identiteter. En identitet søndags formiddag, en annen identitet resten av egoet. Men hvis det virkelig teller, du må velge - hvem er jeg? Ja, hvem er du da? Når Esther må velge, så velger hun...'Jeg er jødejenta Addas'. Så går hun inn til kongen, og så vet hu. Med dette risikerer jeg livet, jeg risikerer å bli avsatt fra posisjonen som dronning, jeg risikerer å miste posisjon, rikdom, komfort, status - alt i hop. Men jeg må gjøre det som er rett, for jeg er jødejenta. Hvem er du? Og hvem er ditt folk? Heise med flagg og vise hvem vi er. Vil du risikere komfort eller popularitet eller inntekt eller sjanse til avansement, eller livet til og med, for å kunne heise flagg og fortelle hvem du er. Det er et høyst aktuelt spørsmål mange plasser i verden, der folk venner seg til islam og blir kristne, og så risikerer de alt. Så gjør de det. Det er til skam for oss i Vesten, som lever så komfortable liv og likevel skjuler hvem hun er. Så nevnte jeg disse valgene som Ester og Mordekai har tatt. Hun blir gift med en hedning, Hun tier med hvem hun er. Og så viser dere en viktig ting. Det handler ikke om hva du har gjort. Kallet kommer til deg i dag. I dag. Uavhengig av hvilke valg du har tatt i fortida. Uavhengig av hva som har ført deg fram til der du er i dag. Uavhengig av hvilke valg du har tatt i fortida, uavhengig av hva som har ført deg fram til der du er i dag. Glem det. I dag, her, nå. Vil du følge Jesus i dag? La fortid være fortid. Kallet står her. I dag vil du følge Jesus. De valgene som mester og Mordekai hadde tatt tidligere, er der. Men spørsmålet står der til i dag. Er du villig til å gå inn til kongen ogikere livet? For det er et folk som trenger deg. Det er en sang som sie. Jeg har valgt å gjøre selskap med Guds enkle vandringsmenn. Det får koste hva det vil, men jeg må hjem til himmelen. Det er lengselen hjem som driver meg. Jeg kan ei stanse her. For en fremmed her i verden jeg jo er. Eller Jesus sie. Hvis noen vil følge etter meg, så må han fornekte seg sjøl og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Hvis noen vil følge etter meg, må han fornekte seg sjøl og ta korset opp. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. Herre Jesus, vi takker deg for Ester, som... Risikerte alt det som hun hadde samla seg. Alt det som sikkert mange andre misunner. Hun risikerte det alltid, for hun så at i denne situasjonen er det noe som er rett. Og så gjorde hun det. Hun risikerte dermed alt. Men hun valgte å gjøre det som var rett. Vi ber om at vi må eie den samme besluttsomheten og det samme motet til å heise flagg og vise hvem vi er, og gjøre det som er rett, når vi ser tydelig hva som blir krevd av oss, eller hva som blir... Hva som er plikten vår i en bestemt situasjon. Så takker vi for din trooskap imot ditt folk, imot ditt folk Israel og imot ditt folk som følger Jesus. Vi takker deg at du er den som har allmakt i himmel og på jord. Og at det som i dag kan virke skremmende, skal en dag bli avkledd i all sin vannmakt og all sin latterlighet. Når du kommer og viser hvem du er, og holder dom over alt som har reist seg i opposisjon mot deg. Så leser vi Esters bok om hvordan Mordekai skrev en ny lov. Han ble sendt ut i hast. Det var ennå flere måneder til dagen kom da jødene skulle drepes. Men budet hadde hast for folk. Satt der i frykt for dagen som skulle komme. Og det hasta med å få gi beskjed om at de ikke trengte å være redde. Og så ber vi om at vi må gå i hast med budskapet om deg, Herre. En seier som er blitt vunnet, ei dør som er blitt åpna, en fred som er blitt sikra. La ikke gå i hast med budet om din seier, Jesus. Til deg som sitter i mørket i frykt for død og for den vonde. Amen.