Kvinners og menns tjeneste | del 2 | Kari-Anne Vatland

Kari-Anne våger seg inn i et tema mange unngår: hva Bibelen faktisk sier om menns og kvinners tjeneste. Hun viser til kvinner som Prisca, Føbe og Filips døtre, går gjennom de vanskelige tekstene, og konkluderer med at Gud har skapt mann og kvinne forskjellige – begge uunnværlige.

Episode fra 14. april 2026

Logos samles på Ebeneser Ganddal mandager i partallsuker kl. 19
 Alle episodene finner du med bilder på YouTube
 @logosoffisiell
 @logossandnes
 FB-Logossandnes
 FB-Logospodden

Transcript

0:00

Temaet er kvinners og menns tjeneste. Det er jo begrensa hva vi rekker å gå gjennom på disse to samlingene, men jeg har prøvd å legge et grunnlag i den første samlingen. I denne andre delen så skal vi se på noen eksempler. Hva gjorde damer på bibelsk tid? Hva kunne de bidra med i forsamlingene? Så skal vi ta fram noen vanskelige vers til slutt. Men først - hva gjorde damer i forsamlingene på bibelsk tid? For det var nemlig ikke sånn at de bare satt stilt og lytta når mennene snakket. Nå skal jeg lese noen vers, og jeg vil du skal legge merke til hvilke roller damene hadde. Det første fra Apostelgjerningene 18, vers 25 og 26. Apollos, som altså var en medarbeider av Paulus, hadde fått opplæring om Herrens veg. Han forkynte med stor glød og underviste nøye om Jesus, enda han bare kjente Johannesdåpen. Han tok til å tale med frimod i synagogen. Der fikk Priscilla og Akvilas høre ham. De tok seg av ham og gav ham grundigere kjennskap til Guds veg. I Romerne 16.3 sender Paulus sin hilsen."... hels Prisca og Akvilas, medarbeiderne mine i Kristus Jesus." Det er mange som har kommentert at Prisca er nevnt før Aquilas. Prisca og Aquilas var et ektepar. Og at Prisca blir nevnt først, det kan bety noe. Hvis vi ser f.eks. på apostlene, så blir alltid Peter nevnt først. Når apostlene, disiplene til Jesus, er oppe på Ramsa, så er det alltid Peter som kommer først. Han var lederen. Og her blir altså Prisca nevnt før mannen sin. Det er interessant. I apostelgjerningene 21 vers 8-9 så står de. Dagen etter drog vi derifra og kom til Cesarea. Der tok vi inn hos evangelisten Philip, en av kapittel 16, og vars 1 og 2. Der skriver Paulus igjen. Jeg vil legge inn et godt ord hos dere for Føbe, søster vår. Hun er en diakon fra forsamlinga i Krentkré. Ta imot henne i Herren som det sømmer seg for de hellige. Stå til tjeneste for henne i alle oppgaver der hun kan trenge hjelp av dere. For sjøl har hun vært til hjelp for mange, også for meg. Og så til slutt Filipperbrevet fire vers to til tre. Det er fremdeles Paulus som skriver. Jeg påminner Evodia og Syntyke lik ens. Det må bli samde i Herren. Og jeg ber deg, du som med rettigheter syns i oss, Jeg syns alle disse varsene...... viser oss at damer i den første kirka hadde et spekter av tjenester. Undervisning, profetisk tale, bønn, diakoni, som jo er en hjelpetjeneste... De var Paulus' medarbeidere, som har kjempa sammen med ham for evangeliet. Paulus var ikke kvinnefiendlige, som mange påstår. I alle disse versene og flere til framsnakker han dem. Han berømmer dem for den tjenesten som de har vært med på. Det er flere eksempler fra Det nye testamentet jeg kunne trukket fram. I tillegg er det viktige eksempler fra Det gamle testamentet. For der står det om noen damer som hadde spesielle tjenester. Vi kan lese om Miriam, søsteren til Moses og Aren, som var en profet. Vi kan også lese om Hulda, som var en profet, og Debora, som var dommer. For meg personlig er det særlig to eksempler fra evangeliene som gleder hjertet mitt. Det ene er Maria som sitter ved Jesus sine føtter og blir undervist av ham. Det å sitte ved noen sine føtter, det er et uttrykk i Bibelen. Det antyder at hun var en disippel. Jesus hadde jo flere disipler enn de tolv nærmeste. Maria sitter på læreplassen. Marta, søsteren hennes, var opptatt med en annen viktig tjeneste, å servere mat. Men Jesus sier om Maria at hun har valgt 'det ene som er nødvendig'. Han kaller det 'den gode del'. Jeg tror denne fortellingen viser oss at vi damer òg skal lytte og lære av Jesus så mye som vi kan. Sånn at vi kan kjenne han. Sånn at vi kan kjenne Han. Sånn at vi kan kjenne dybdene i Gud, som det står i 1. Korinterbrev 2.10. Teologi er ikke bare for menn, hvis du trodde det. Det andre eksempelet jeg syns er fantastisk, er kvinnene ved grava. De var de første som fikk gå og fortelle at Jesus er stått opp ifra de døde. Selv om de faktisk var der ved grava, så kunne jo Jesus valgt å gå rett til disiplene og åpenbare seg for dem først. Men det gjorde han altså ikke. Disse damene fikk gå med tidenes mest sensasjonelle nyhet. Oppstandelsen. 'Gå og fortell', sa Jesus til dem. Det må gi oss òg frim, sa Jesus til dem. Det må gi oss òg frimodighet til å gjøre det samme. Men så er vi kommet til de vanskelige versene. Og jeg rekker ikke å snakke om alle de, som sagt, men det er noen vers som antyder at noen roller er forbeholdt menn, og at menn har en høyere autoritet enn damer i familien og i forsamlingen. Jeg kaller det 'forsamlingen'. Kanskje du sier menigheten, kirka, det kristne fellesskapet? Eller bruker andre ord. Dette er, som jeg nettopp sa, ikke politisk korrekt å hevde i vårt samfunn i dag. Er det sånn at denne forskjellen i autoritet som det virker som Bibelen formidler, er et resultat av syndefallet? Det ble bare sånn, for syndndefallet førte til kamp mellom kjønnene. Han skal harske over deg, var jo dommen Eva fikk. Ikke du hadde tatt av den forbudte frukta. Mange hevder at det er sånn det er. Forskjellene er et resultat av syndefall. Er det sant? Eller går linjene helt tilbake til skapelsen når det gjelder dette? Er det forskjell i autoritet i skapelsesordningen? Det er et viktig spørsmål. Så la oss hoppe i det. Vi skal begynne med noen vers der det står noe så provoserende at mannen er kvinna sitt hode. Første korinterbrev, 11.3. Der står det følgende... Nå har jeg lyst til først å gjøre dere oppmerksomme på sammenhengen, som vi jo har snakket så fint om. I min bibel står det en overskrift for kapittel 11-14.

Overskriften er: 12:23

" Når forsamlinga kjem saman." Så disse kapitlene handler altså om livet og ordningene i forsamlinga.

Og det står følgende i vers 3.: 12:39

Men jeg vil dere skal vite at Kristus er hovedet for hver mann. Mannen er hovedet for kvinna, og Gud er hovedet for Kristus. Så står det et lignende vers i Efeserbrevet, men der er overskriften Heim og familie. Som under Herren sjøl. For mannen er hovedet for kvinna. Liksom Kristus er hovedet for kirka. Han er frelser for kroppen sin. Ai, ai, ai... hva skal vi si til dette? Hva betyr HV i denne sammenheng? Det er litt viktig å finne ut av. Har HV noe med autoritet å gjøre? Noen av de som mener at 'nei, det har det ikke', de sier at... At mannen er hodet, betyr bare at mannen er kilden. Eva ble jo forma av et ribbein fra Adam. Adam er kilden. Det er der hun kom ifra. Det betyr ikke noe mer enn det. Dette ville den amerikanske pastoren Mike Winger se litt nærmere på. Så han gikk gjennom 15 gresk-engelske leksikon. Det Nye Testamentet er jo skrevet på gresk. Alle de utgavene viser at ordet HV blir brukt i betydningen å ha makt, autoritet, å være leder eller sjef. Men hva innebærer det, da? Gud er HV for Kristus, står det. Betyr det at Jesus var mindre Gud enn far sin? Nei, det betyr ikke det. Men det er tydelig at Jesus underordna seg sin fars vilje. Dette ser vi f.eks. når han ba i Getsemane og sa... Men ikke som jeg vil, bare som du vil. Faderen og Sønnen har forskjellige roller. Det betyr ikke at Jesus er mindre Gud. På samme måte er damer heller ikke mindre menneskelige eller mindre verdt eller mindre begava enn menn. Vi er bare sett til å ha en annen rolle i familien og i forsamlingen. Dette høres likevel urettferdig ut. Men hva var det der sto mer? Kristus er hodet for hver mann. Du, mann som vil følge Jesus, vet du at det å være disippel på Jesus' tid, det innebar at du skulle prøve å bli like din mester i alt. Du skulle lære å tenke og snakke og oppføre deg som mesteren din. Du skulle ha de samme verdiene. Du skulle til og med lære deg å gå sånn som han gikk, og ete sånn som han gikk. Sånn som han åt, mente jeg. Jesus kom til oss og ble en tjener. Det er eksempelet han gav oss. Og sjøl om Han er Gud, så var det tydeligvis ikke nedverdigende for Ham å tjene oss. Så hvorfor skal det være nedverdigende for oss å tjene hverandre? Filippa-brevet 2 minner oss om at fordi Jesus var villig til å være en tjener og dø for oss, så har han fått navnet over alle navn. Det er en storhet i å tjene andre. For et forbilde dere mannfolk har i Jesus. Med damer òg. Men i denne teksten så stod det spesifis. Kristus er HV for hver mann. I denne teksten stod det spesifis. Kristus er HV for hver mann. Så hvis du har fått i oppgave å være leder, så skal det være det sånnermann som leder, lurer jeg på. Vi skal gå tilbake til en av de første tekstene som jeg nevnte. Første korinterbrev, 14. Og det handler fremdeles om hvordan det skal være i forsamlingen. Fra vers 29 til 38 så er det et eget tema som handler om profetier. Og om å prøve eller vurdere profetiene. Og midt i dette avsnittet om profetier, så finner vi følgende vers.

Vers 33-35.: 20:19

Likesom i alle forsamlinger av de hellige skal kvinnene tede når forsamlinga kommer sammen. De har ikke lov å tale, de skal underordne seg, som òg lova sier. Men er det noe de vil lære, så la de spørre mennene sine hjemme. For det sømmer seg ikke for en kvinne å tale i forsamlinger. Vi har tidligere sett på at disse versene ikke betyr at kvinner aldri skal tale i forsamlinger. Dette med profetier og det å teste profetier opp mot apostlene sin lære, det er gjerne ikke noe vi er så vant med i dag. Men på Paulus' tid så var det tydeligvis vanlig. Og i noen forsamlinger i dag òg er det vanlig. Skal kvinner alltid tie i forsamlinger? Nei. Men i denne spesielle sammenhengen var det de mannlige lederne i forsamlingen som hadde ansvar for å vurdere og uttale seg om det som blei profittert. Det syns iallfall jeg er en logisk tolkning av disse versene og sammenhengen de står i. Så står det noe om å underordne seg. De skal underordne seg, som òg loven sier. Det er en setning som river litt. Skal vi damer for det første gå rundt og underordne oss alle menn? Nei, det skal vi ikke. Når Paulus og de hadde starta nye forsamlinger, satte de inn eldste eller tilsynsmenn til å lede forsamlingen. Disse hadde da en spesiell autoritet i forsamlingen. Hvis det f.eks. dukka opp spørsmål om hva som var rette læra, så var det disse ledernes ansvar å avgjøre. Men jeg kunne ikke bli eldste eller tilsynsmann. I dag kaller vi det gjerne prest eller pastor. Vi bruker også uttrykket eldste. En kunne altså ikke få denne stillingen bare fordi en var mann. Det er viktig å huske på. På denne stillingen bare fordi en var mann. Det er viktig å huske på. Det var skyhøye krav til disse lederstillingene. Krav til personlighet og gaver. Og gaver.... noen gjerne vil ha ei tilsynstjeneste? Er det ei verdifull oppgave han ønsker seg? Derfor må en tilsynsmann ikke kunne skyldes for noe. Han må være mann til ei kvinne, edruelig, forstandig, høflig, gjestfri, god til å undervise, ikke drikkfeldig eller hardhendt, men mild. Ikke stridslysten eller glad i penger. Han skal styre sitt eget hus, så barna hans alltid viser lydnad og respekt. For greier han ikke å styre sitt eget hus, hvordan kan han da ha omsorg for Guds forsamling? Han må ikke være nyomvendt, for da kunne han bli hovmodig og falle under samme dommen som djevelen. Han må òg ha godt ord på seg mellom de som står utenfor, så han ikke blir spotta og går i djevelens snare. Det er ikke for hvem som helst, som dere sikkert har sett. I djevelens snare. Det er ikke for hvem som helst, som dere sikkert forstår. Her står det altså at en eldste, en tilsynsmann, en pastor, må være mann til ei kvinne. Jeg tror ikke det betyr at han må være gift, men at han må være trofast i den livssituasjonen som han er i. Og det står altså at han må være mann. Jeg ser ikke helt hvordan det kan tolkes på en annen måte. Hvorfor må det være en mann? Kan ikke damer være like dyktige, like gode til å undervise, lede, vise omsorg, ikke minst, som en mann kan. Jeg tror det. Men hvis vi leser Bibelen helhetlig... Fra begynnelsen til slutt. Så trer det liksom fram et bilde. Og jeg tror den beste begrunnelsen vi finner for at det Bibelen sier det skal være en mann, det er at Gud har skapt oss forskjellige. Han ga mannen en forrang, et større ansvar allerede før suefallet? Jeg tenker at forholdet mellom mann og kvinne... Det har òg noe annet ved seg. Det er en skogge av noe større. Som òg Paulus skriver om i Efeserbrevet 5, der det stå.'For vi er lemer på hans', altså på Jesus sin, kropp.''For vi er lemer på hans kropp. Divers skal mannen forlate mor, far og mor, og holde fast ved kvinna si, og de to skal være én kropp. Dette er et stort mysterium. Jeg tenker på Kristus og kirka. Mann og kvinne er en skog av noe større. Klarer du å se at det er noe vakkert med det? Når eller hvis vi snakker om temaet menns og kvinners tjeneste, så blir fokuset lett på hva damer ikke kan gjøre. Menn kan liksom gjøre alt, men det er noe vi damer ikke kan gjøre. Men det tror jeg er feil. Det er noe menn ikke kan gjøre. Menn kan ikke stikke av fra ansvaret sitt. Gud har gitt dere et ansvar, mannfolk. Dere har fått i oppgave å beskytte og lede familien og forsamlingen. Er ikke det en velsignelse å ha mannfolk som tar det ansvaret. Som prøver å lede sånn som Jesus leder. Og tenk, dere som hører på, som er menn. Dere kan få bygge noe som varer. Noe solid. Noe trygt. Og tenk hvis neste generasjon ser tilbake på dere og tenke. Wow, de mannfolka der, de tok Gud på ordet. De levde opp til forbildet sitt. For en velsignelse det hadde vært. For alle. Både for menn og for kvinner.