Kvinners og menns tjeneste | del 1 | Kari-Anne Vatland

Kari-Anne våger seg inn i et tema mange unngår: hva Bibelen faktisk sier om menns og kvinners tjeneste. Hun viser til kvinner som Prisca, Føbe og Filips døtre, går gjennom de vanskelige tekstene, og konkluderer med at Gud har skapt mann og kvinne forskjellige – begge uunnværlige.

Episode fra 14. april 2026

Logos samles på Ebeneser Ganddal mandager i partallsuker kl. 19
 Alle episodene finner du med bilder på YouTube
 @logosoffisiell
 @logossandnes
 FB-Logossandnes
 FB-Logospodden

Transcript

0:00

Jeg skal snakke om et tema som jeg syns er viktig og vanskelig. Og temaet er kvinners og menns tjeneste. Jeg kan ikke huske at jeg har vært på en bibeltime eller et møte der dette har vært tema. Og på en måte så er det forståelig at det ikke blir snakket om så ofte. For dette handler ikke om kjernen i troa vår. I tillegg så er det en del bibelvars som omhandler dette temaet, som kan oppleves provoserende eller vanskelig for mange. Derfor så blir dette temaet her litt det de på engelsk kaller...... hot potato, noe som ingen vil ta i. Derfor blir dette temaet her litt det de på engelsk kaller 'hot potato'. Noe som ingen vil ta i. For det kan være vondt og vanskelig. Vi står i fare for å såre hverandre når vi snakker om menns og kvinners tjeneste. Og så lar vi det heller ligge. Likevel... Det står noe i Bibelen om dette. Kvinners og menns tjeneste, det angår alle kristne. Og som kristne, så har vi et ansvar for å finne ut hva Bibelen lærer oss. Òg når det gjelder dette temaet. Et hovedspørsmål i denne sammenhengen det er... Sier Bibelen at kvinner og menn skal ha forskjellige roller eller tjenester i familien og i den kristne forsamlingen?

Her er ikke jøde eller greker�r i Galaterbrevet 3.28.: 2:30

Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Det er alle én i Kristus. Altså forskjellene på menn og kvinner når det gjelder kristen tjeneste og roller, er utjevna. Som mange òg mener i dag. Før jeg går inn på de konkrete bibeltekstene, så har jeg lyst til å ta fram to grunnleggende ting. Som egentlig ikke bare er knyttet til dette temaet. Men det er viktig å tenke gjennom uansett. Det ene e, hva baserer vi meningene våre på? Og det andre e, hvordan leser vi Bibelen? For Bibelen er ikke ei smågodtfugl. Dere kan gå og plukke med dere det dere liker best. Bibelen er ikke ei vanlig bok. Hva sier Bibelen om seg sjøl? Den sier bl.a. følgend. Hver bok i Skrifta er innanda av Gud. Og til nytte i opplæring, formaning, rettleiing og oppseding i rettferd. Andre Timoteus 3,16.

Jesus ba til sin far for oss, og da sa han bl.a.: 4:23

Hellige deg i sannheten. Ditt ord er sannhet. Det er Gud som til sjuende og sist er forfatteren bak Bibelen og dens innhold, sjøl om det er mange forfattere, vanlige mennesker, som Gud brukte. Og vi kan jo sjølsagt stille det samme spørsmålet som slangen stilte i Edens hage. Har Gud virkelig sagt dette? Men jeg tror jeg viser og spør... Hva mente Gud med dette? Hvorfor sa han det? Hvis vi vil ha Gud som herre i livet, så kan vi ikke gå utenom Bibelen når vi skal begrunne meningene våre. Men vi må være obs på at det kan være fristende å gjøre det likevel. Å gå utenom Bibelen, altså. For vi er voldsomt prega av den tida og den kulturen som vi lever i. Det er kjempestort press på at vi må ha de samme meningene, som dominerer i kulturen vår, og hvem liker å bli hengt ut på sosiale medier som mørke mann eller et gufs fra fortida? Vi må bestemme oss for hva vi vil. Vil vi være politisk korrekte, eller bare korrekte? Det er lettere å stå på Bibelens ord hvis vi vet hva Gud har sagt, og hva han mente med det. Så jeg tenker at alle kristne må jobbe med tekstene, prøve å forstå og be om visdom, hvis det er noe vi syns er vanskelig å forstå eller vanskelig å akseptere. Hvordan leser vi Bibelen? Vi kan vel ikke si at det er galt å bare lese enkeltvers i Bibelen. Men jeg tror bøkene var ment til å leses i sin helhet. Vi sender jo ikke et brev til noen og håper at de bare leser den første linja, eller et avsnitt i midten? Det er vist å lese Bibelen som helhet. For helheten gir oss et helt annet inntrykk enn bare enkeltvars. Hvis det er enkeltvars som er vanskelige å forstå, så må vi lese dem i lys av det som står andreplasser i Bibelen. Vi må lese vars i den sammenhengen de står i. Kanskje varsene før og etterpå kan gi oss en pekepinn på hva det ene uklare verset egentlig handler om. Vi skal se på et eksempel. Sett at noen slenger ut disse versene ifra 1. Korinterbrev 14, vers 33-34. Der det står sånn... Som i alle de helliges menigheter skal kvinnene tie når menigheten samles. Det er ikke tillatt for dem å tale. De skal underordne seg, som også loven sier. Altså - kvinner skal ikke tale eller forkynne, ferdig snakke. Det står jo der, svart på hvitt i Bibelen, skrevet av apostelen Paulus, og innånda av Gud. Hvis vi tar det enkelte verset, helt så det står og ut av sin sammenheng, så kan iallfall jeg gå og sette meg. Men jeg har lyst til å peke på noe som gir meg frimodighet allikevel. Frimodighet til å snakke. Frimodighet til å fortelle hva Bibelen handler om. I det samme brevet, et par vers tidligere, skriver Paulus. Første korinterne, 1426. Hva mener jeg da, søsken? Jeg skal lese det på nynorsk. Hva innebærer så dette, søsken? Når dere kommer sammen, har hver av dere noe å gjøre. Den ene har en salme, den andre et ord til lærdom. En har en åpenbaring, en har tungetale, og en annen har tydinger. Mellom alt tjener til oppbygging. Når dere kommer sammen, har hver av dere noe å gi. Her skiller ikke Paulus mellom damer og menn. Et par kapitler tidligere så skriver den samme Paulus til den samme menigheten. I 1. Korinterbrev, 11, vers 5. Men ei kvinne som ber eller taler profetisk uten å dekke til hovedet, vanærer hovedet sitt. Nå skal ikke jeg gå inn på dette med utildekka hode? Men hvis Paulus mener at damer som ber og taler profetisk, er den mest naturlige ting... Så kan han ikke samtidig mene at damer skal tie i forsamlingen? Og overskriften for disse kapitlene er nemligt når forsamlingen kommer sammen. Å slå folk i hodet med det første bibelverset, det er voldsomt uklokt å gjøre. Særlig hvis det er noe en sjøl ikke har forstått. Vi tror at Guds ord er konsistent. Det er som han sjøl, hele ved. Og så tror vi at Paulus var ikke helt på bærtur og glemte ut hva han hadde skrevet et par setninger eller avsnitt tidligere. Så hva er ment? Vi skal komme tilbake til tolkningen av første korinterbrev, 14, litt seinere. Men vi må passe på hvordan vi snakker til hverandre om disse tingene. En Guds mann og ei Guds dame skal holde seg for gode til å komme med nedlatende kommentarer til det andre kjønnet. Respekt for hverandre må ligge i bunnen. Dessverre så er det ikke alltid sånn. Det er ikke alltid respekt som preger samtalene våre. Og det er så mange jenter og damer som har mista frimodigheten på grunn av ukloke kommentarer. Men så kan vi òg falle i den andre grøfta, at vi ikke våger å snakke om temaet fordi vi er redde for å såre andre. Vi må prøve å holde oss midt på veien. Så for å oppsummere litt så langt... Som kristne så kan vi ikke gå utenom det Bibelen sier. For Bibelen er Guds ord, inspirert av Han, og den må være vår autoritet. Særlig hvis vi ville ha Han som herre i livet. Det er vist å lese Bibelen sine bøker i sin helhet. Og å lese enkeltvers i sin sammenheng. Det kan hjelpe oss til å forstå hva Gud mente med dette, og hvorfor Han sa det. Og husk å la respekt for Gud og for hans skaperverk prege oss når vi snakker om dette. Vi driver ikke med skyttergravskrig. Hva sier Bibelen om forskjell på menn og kvinner? Selv om samfunnet prøver å overbevise oss om noe annet, så er det forskjell på mann og dame. Vi er både like og forskjell på mann og dame. Vi er både like og forskjellige fordi Gud skapte oss sånn. Og hvis Gud skapte oss sånn fra begynnelsen, så må det faktisk være godt. I første Mosebok, 1.31, når Gud hadde gjort ferdig skaperverket sitt, så står det at Gud så på alt det han hadde gjort, og sjå. Det var svært godt. Det går mer og mer opp for meg hvor utrolig viktige skapelsesfortellingene er. Synda har ikke kommet inn i verden ennå. Her ser vi hvordan Gud ville at alt skulle vare. Her blir det gode livet beskrevet. Vi skal se på noen likheter og forskjeller i Første Mosebok, kapittel én og to. Det er noen viktige likheter mellom mann og dame som Gud ville skulle være der. Både mann og dame ble skapt i Guds bilde. Begge to lignet på Gud. Begge to er skapt til å ha fellesskap med Han. Begge skulle råde over plante- og dyreriket. De fikk et stort oppdrag. Og begge to ble velsigna. De skulle høre i lag. De skulle bli mange, og de skulle legge jorda under seg. Dette er grusomt viktige sannheter. Verdighet, oppdrag, velsignelse. Alt dette er godt. Og alt dette er likt for både mann og dame? Samtidig trer det fram noen forskjeller i første Mosebok, kapittel to. Og det virker som at mannen får en forrang. Mannen ble skapt først. Gud forma han av jord eller støv og gav han navn. Mannen ble sett til å dyrke og passe hagen. Mannen fikk budet. Du skal ikke ete av det ene treet. Mannen gav navn til dyra. Dama blei forma av et ribbein ifra mannen. For Gud ville lage en hjelper av samme slag. Og mannen gav navn til dama. Alt dette òg er godt. Hvorfor er dette så viktig? Jo, for det er skapelsesordninger. Det er ikke kultur. Av og til så møter vi det argumentet når folk diskuterer... Ja, men det var kulturen som var sånn på den tida. Alt dette som jeg har sagt nå, fra første Mosebok, kapittel 1 og 2, er fra skapelsen. Før det var kulturer, før mennesket hadde falt i sunden, mens alt fremdeles var godt... Vi ser i Det nye testamentet at når f.eks. Jesus eller Paulus begrunner forholdet mellom mann og dame, så trekker de linja helt tilbake til skapelsen. Til Guds skaperordning. F.eks. i Matteus 1904. Når Jesus får spørsmål om skilsmisse, så sier ha. Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen skapte deg som mann og kvinne? Og så fortsetter han. Vi ser at Paulus gjør det samme når han skal begrunne hvorfor menn og kvinner skal ha forskjellige roller. Likheter og forskjeller i skapelsen får konsekvenser for likheter og forskjeller i familien og i den kristne forsamlingen. Dette kommer vi tilbake til når vi skal se på konkrete bibelvers. Men før vi tar en pause, har jeg lyst til å si noe om at det er forskjellige leirer, hvis vi kan kalle det det, i denne debatten om menns og kvinners tjeneste. På den ene sida finner vi de som mener at damer skal ha en veldig begrensa rolle i den kristne forsamlingen. Damer skal ikke ha lederroller. De skal ikke være pastorer eller eldste. Diakoner. De skal helst ikke lede møter heller. De skal være stille, som det jo står i Første kor 14. og andreplasser. På den andre sida finner vi de som mener at det er ingen forskjell. Damer og menn kan ha akkurat de samme oppgavene. For som nevnt, det fins ikke mann og kvinne, vi er alle ett i Kristus. Galaterne 3,22. Dette synet kalles for det egalitære synet. Det er ingen forskjell. Hvis du har hørt godt etter, så har du gjerne skjønt at jeg personlig har landa pån mellomting. Vi må alle granske oss sjøl. Når vi skal komme fram til et standpunkt, får vi alle fare for å lese Bibelen i lys av kulturen som vi er oppvokst med. Eller vi leter etter bekreftelse på de meningene som vi hadde i utgangspunktet. Før vi leste Bibelen. Og det gjelder like mye for meg. Galaterne 328, som jeg allerede har sitert... Det har blitt kalt trumfkortet til de egalitære. Altså de som mener at det ikke er forskjell på mann og dame. De kan ha akkurat de samme rollene og tjenestene. Trumfkortet... Hvis en leser Galaterne tre... Og bråker det prinsippet at en skal forstå et vers ut ifra sammenhengen det står i... Så vil en se at Galaterne trer. Slett ikke handler om menns og kvinners tjeneste. Det handler om frelsen. Det handler om at ved tro på Jesus, så er vi alle arvinger til himmelen. Det er det det handler om når det stå. Her er ikke jøde eller greker. Her er ikke slave eller fri. Her er ikke mann og kvinne. Det er alle én i Kristus-Jesus. Jeg syns det trumfkortet ble litt svakere. En annen begrunnelse fra den samme sida... Det er det kongelige presteskapet. Peter skriver i 1. Peters brev 2,9. Men det er ei utvalgt ett. Et kongelig presteskap. Et hellig folk. Et folk som Gud har vunnet, så dere skal forkynne Hans storverk, Han som kaller dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys. Vi som tror på Jesus, er alle prester for Gud, ifølge dette verset. Et kongelig presteskap. Altså kan damer òg være prester. Pastorer, hurder, eldste... Kall det hva du vil. Er ikke det logisk? Men en prest i den gamle pakta, altså i Det gamle testamentet helt fram til Jesus' døp av korset, er ikke det samme som det vi kaller prest i Norge i dag. Når Paulus og medarbeiderne hans reiste rundt og starta nye menigheter, så innsatte de ikke prester. De kalte det noe annet. Tilsynsmenn, eldste eller hyrder. Og disse tre titlene virka til å være det samme i Bibelen. En prest var noe annet. Det var en mellommann mellom folket og Gud. En prest bar fram offer i tempelet på vegne av folket. Sånn at folkets synder kunne bli tilgitt. Dette trenger ikke vi lenger. For Jesus erstatta den ordningen der. Han sjøl er både offerlammet og ypperste presten. Og nå kan hver og en av oss komme rett inn i Guds nærhet. Ved trua på Jesus. Vi trenger ingen annen mellommann enn Han. Vi trenger ikke en prest. Dette er et eksempel som viser oss hvorfor det er så viktig å lese Bibelen i helhet. Vi skal ta en pause, men i den neste delen skal vi snakke om de følgende punktene. Hva ifølge Bibelen kan vi damer egentlig gjøre i forsamlingen? Og hvordan kan vi forstå noen av de vanskelige bibelversene som omhandler menns og kvinners tjeneste?