Guds barn | del 2 | Menelik Bekele

Menelik utforsker hva det vil si å være Guds barn – ikke bare i tittel, men i karakter. Med den bortkomne sønnens bror som speil viser han faren ved å bli i hjemmet uten å vokse opp. Han utfordrer til å gå fra melk til fast føde: fra passiv tro til lydighet og modenhet som barn av Gud.

Episode fra 11. mai 2026

Logos samles på Ebeneser Ganddal mandager i partallsuker kl. 19
 Alle episodene finner du med bilder på YouTube
 @logosoffisiell
 @logossandnes
 FB-Logossandnes
 FB-Logospodden

Transcript

0:00

Da fortsetter vi i Jesu navn. Jeg avslutter med å se i Johannes 1. Vi ser at troen er en aktiv tro. At vi så tror det er noe vi alltid gjør. Det er ikke det at vi har trodd eller har trodd det, men vi tror. Vi tror på det Jesus har gjort. Det er noe pågående, noe som alltid er med oss. Jeg skal prøve å gå gjennom dem med forskjellige avsnitt i Bibelen. Men vi begynner med overbevist. Det er ikke i hodet eller noe annet. Mange er overbevist om at Jesus var en person som levde. Men de er ikke overbevist om at han døde og sto opp og tok på seg våre synder. Det er folk som er overbevist om at masse i Bibelen er sant, men ikke alt. Det er ikke den type overbevisning jeg prøver å snakke om. Men en overbevisning som kommer gjennom ånden. Jeg leste dette tidligere.

Det står i Galaterne 4.6-7.: 1:02

Og fordi dere fordi dere er sønner, har Gud sendt Sønns ånd inn i våre hjerter, som roper 'Abba, Far'. Jeg vet ikke om det er et bilde som du bruker, men vi sier det i Fader vår. Men at vi roper på Gud som far ... Det er noe spesielt å rope far.

Har dere tenkt på et lite barn som roper: 1:27

"Far, hjelp meg!" Hva type far er det som hadde sprunget til barnets sarkede? Hva trenger du? Jeg tror dette er et bilde som vi dytter vekk. At Gud er en far som bryr seg om oss. For et lite barn går til far med alt. Når det er problemer med å kutte skoene, har det tøft på skolen, trenger mat eller ... Absolutt alt går et barn til far med. Se hva jeg har gjort. Jeg får det ikke til. Jeg tror en kjærlig far, uansett hvilken alder du er eller hva jeg har gjort. Jeg får det ikke til. Jeg tror en kjærlig far, uansett hvilken alder du er eller hva dur far er, stoler på far og hjelper meg, så vil han hjelpe deg. Det er det bildet vi ser med den bortkomne sønnen. Han var redd for at faren ikke skulle ta ham imot, men han sprang ham i møte. Sånn er det med Gud òg, med oss. Men vi må være barn for å gjøre dette. For vi blir alle litt eldre, så er det ikke så like kult å kalle Rova vår pappa eller far eller mor. Vi gjør det fortsatt, men vi blir litt sånn voksne som slutter å gå til Gud, som er en far, og at vi er et lite barn som trenger hjelp til alt. Det er denne ånden som overbeviser oss om dette. Vi har fått en ånd inni vårt hjerte som roper 'Abba, far'. Du er ikke lenger trell, men du er en sønn. Jeg tror dere skal tenke på dette og rope på Gud som far. Når jeg er så heldig å ha en god far, og han er sånn som gjør alt for meg ... Av og til tenker jeg at jeg bruker ham ikke nok. Jeg bruker ikke Gud nok. Jeg har ikke et stort nok farsbilde av og til. Hvorfor gikk jeg ikke til Gud med det? Har han ikke tid til meg? Jeg har ikke et stort nok farsbilde av og til, tenker jeg. Har han ikke tid til meg? Han er ikke en sånn jordiske far som må på jobb, eller som av og til ikke har telefonen på, eller som ikke vil gi deg penger.

Men Gud er en far som er der alltid. Og du har lov til å rope: 3:37

"Hjelp meg." Alltid. Dette er en overbevisning som kommer gjennom ånd. Vi overbeviste om at Gud er vår far, som er oss til hjelp når som helst og hvor som helst. Så er det andre punkt. Vi er fulle av gledelig tillit til at Jesus er Messias, den utvalgte opphavsmannen til evig frelse i Guds rike. Da går vi til Galaterne 5. Her står det nok plukket ut litt vers. Men det stå... Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke legge igjen under trelldommens åk. Dere er skilt fra Kristus, dere som vil bli rettferdiggjort ved loven. Dere har falt ut av Nåden. For i Ånden venter vi ved tro. Vi har full tillit til det Jesus har gjort. Virk som ved kjærlighet. Men hvis dere blir drevet av Ånden, da er dere ikke under loven. Vi har full tillit til det Jesus har gjort. Det gjelder meg òg. Nå begynner jeg å gjøre ting for å fortjene en ære til Jesus. Men da faller vi unna den samme dommen som alle andre. Derfor står han fast. Han går så langt som til å si at dere er skilt fra Kristus. Dere som prøver å bli rettferdiggjort. Ikke ta det sånn at dere må skilles, for da snakker jeg til meg sjøl òg. Men det er en sånn følelse som kommer til oss. Men hvis vi blir drevet av Ånden, så er misjonen loven. Da tenker jeg igjen på loven en tuktemester på, som sier at vi aldri er gode nok. Men gjennom Ånden vet vi at vi er gode nok fordi Jesus døde for oss. Siste forente med lydighet mot Kristus. Da går vi til Hebraene 5 først. Der står de. For enhver ypperste prest blir tatt ut blant mennesker og innsatt for menneskene til tjeneste for Gud for å bære fram gaver og ofre for synder. Han kan være medlidende med de uvitende og villfarne, siden også han selv er underlagt skrøpelighet, og derfor må bære fram syndoffer, ikke bare for folket, men også for seg selv. Og ingen tiltar seg den æren, men han blir kalt av Gud, like som Aren. Slik har heller ikke Kristus seg selv den ære å bli yppersteprest.

Men han som sa til ham: 6:27

" Du er min sønn, jeg har født deg i dag."

Likeså sier han også på et annet sted: 6:31

" Du er prest til evig tid." Han har i sitt kjøds dager med sterkt skrik og tårer båret fram bønner og nødrop til ham som kunne frelse andre i døden. Og han ble bønnhørt for sin Guds frykt. Så Jesus er et forbilde på alt som vi ikke klarer å gjøre. Han ble av Gud kalt yppersteprest etter Melkesedeks vis. Så Jesus er et forbilde på alt som vi ikke klarer å gjøre. Han ble bønnhørt for sin gudsfrykt, en gudsfrykt som vi ikke klarer å oppnå. Ennå han var sønn, så lærte han lydighet gjennom alt det han måtte lide. Og så ble han en opphavsmann til evig frelse for alle dem som er lydige mot ham. Og igjen er det ikke sånn at vi skal være lydige for å bli frelst. Vi har allerede barn, vi er sønn av Gud, datter av Gud. Men vi skal være lydige mot Jesus. Evig frelse for alle dem som er lydige mot ham. Det første Jesus sier til deg, er 'jeg har dødd for deg'. Men det stopper ikke der. Det er den eneste tingen vi skal være lydige mot. Vi skal kun være lydige til frelsen, at vi er frelst, og så stopper vi der. Men vi skal være lydige mot Ham. Jeg Jeg leste en bok av John Piper. Han skrev en bok som heter 'All that Jesus Commands'. Jeg begynte å lese den, og det var ikke noe nytt. Du blir litt sjokkert på alt det du ikke gjør. På alt jeg ikke er lydig mot. Det Jesus har sagt, det skal du gjøre. Men så tenker vi at hvis jeg gjør det,, da gjør jeg det for å bli frelst. Vi dytter vekk så mye i Bibelen som vi er plikta til å være lydige mot. Ikke at vi oppnår det, men vi skal jage det. Så er det denne syklusen at vi blir frelst, såste og prøver å gjøre oss lydige. Så feiler vi, og så tror vi ikke godt. Det er ikke den veien der. Det er heller den veien at vi er frelste og prøver å være lydige, og så feiler vi, og så ser vi hvor høyt Jesus elsker oss. Loven gir bare større kjærlighet til Jesus, så vi vet hvor langt vekk vi er. Hvis du er en som ikke bryter noen bud bortsett fra én - bra for deg, sunt, du er sterk. Vi kjenner større kjærlighet til Jesus så vi vet hvor langt vekk vi er. Hvis du ikke bryter noen bud, bortsett fra én - bra for deg, sunt, du er sterk. Men det ene budet gjør deg like skyldig som alle de andre. Jeg holder alle buda, men for meg har du ikke gjort noen ting. Denne gudsfrykten som Jesus sa, den skal vi gå litt inn på. En gudsfrykt som vi ikke klarer, men vi kan få i nærheten av Jesus. At vi frykter konsekvensene av å være ulydige. Ikke fordi vi skal falle bort, men det er så alvorlig for oss. Det er ting vi skal ta like alvorlig som at han har dødd for oss. Du trenger ikke å gjøre noe annet. Men det andre budet er ikke noe vi skal dytte det vekk fra deg. Videre ser han at om dette har vi mye å si som er vanskelig å forklare, fordi dere er blitt sløve til å høre. For skjønt dere etter tiden burde vært lærere, trenger dere igjen at noen lærer dere de første, grunnleggende ting i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger melk, ikke fastføde. For den som ennå får melk, er uskyndig i rettferdsord. Han er jo et barn. Men fastføde er for de voksne, for den som ved bruk har øvd sine sanser opp til å skille mellom godt og ondt ... Igjen, vi skal forbli barn, men vi skal bli voksne på et vis. Så er det å være voksen og barn samtidig, det ligger stor ydmykhet i det. Det å være voksen, men fortsatt sette deg ned som et barn ... Fordi du er voksen, betyr det ikke at du ikke trenger å følge loven lenger. Et barn trenger lydighet. Så står det at "... Dere burde vært lærere nå. Nå snakker jeg ikke til deg personlig, men det er mange som burde vært lærere nå. De har fulgt Jesus et helt liv. Men de har ingenting å lære vekk. De har holdt seg til denne melken hele veien. Og så har de ikke mer å gi. De holder seg til de grunnleggende tingene, og det er nok. Jesus er nok. Det står at skjødets gjerninger er åpenbare. Det er slikt som utfukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avsinnssyke, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier, misunnelse, mord, drukkenskap, svirrelakk og annet slikt. Om dette sier dere på forhånd, som også før har sagt dere. De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike. Men åndens frykt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet. Ydmykhet, avholdenhet. Mot slike er loven ikke. De som hører Kristus til, har korsfestet kjøttet med dets lidenskaper og lyster. Jeg tror det er vanskelig å se at du ikke blir truffet av en av de syndene. Du har aldri vært misunnelse, aldri blitt sint eller ... Skamløshet eller ... Men de som gjør sånn, de arver ikke Guds rike. Det er ikke riktig måte å lese det på. Den ene sønnen som kom tilbake, hadde sløst vekk formuen sin. Drevet med hor. Sikkert brukt masse penger på prostituerte og gjort alt han ville. Men denne fikk jo komme tilbake, ikke sant? Men de som gjør slikt ... For den sønnen som var borte ... Han var ikke bare borte fra Gud, han var langt vekke. Men når han kommer tilbake, er det ikke en plass der du driver med hor. Hvis dere finner en plass der dere holder på med dette, må dere komme tilbake. De som fortsetter å gjøre sånn, de skal ikke arve Guds rike. Hvis jeg leser bare en av disse syndene og så treffer jeg de fleste av dem. Men vi som hører Jesus Kristus-systemet, har korsfesta vårt skjøds lyster og lidenskaper. Senest i går snakket jeg med kona mi, og så viste hun meg et klipp om en ... Jeg vet ikke om han var pastor eller ikke. Jeg vet ikke navnet, men han snakke med kona mi, og hun viste meg et klipp om en pastor ... Jeg vet ikke navnet, men han snakket om det bildet vi har til film, og alt det som blir vist, og som vi ser på. Det er så sterkt bilde. Han sa at hvis du på en søndag hadde tatt på en film der det er masse sex og stoff og alt det som er galt ... Hva hadde forsamlingen tenkt? Hvorfor tar du på sånt? Dette er jo hedenskap. Dette er jo fra djevelen, ikke sant? Jeg tror vi alle er enige der. Men dagen før, på lørdagen, betalte vi billett på kinobillettene, for dette er underholdning. Har dere tenkt på det? Da er det greit, for da er det underholdning. Men hadde det vært på søndagen tolv timer seinere, da er det hedenskap. Dere skal ikke få en dårlig følelse, for jeg fikk en dårlig følelse sjøl. Men det er så mye vi fôrer oss med som vi tenker at dette er jo greit. For det er jo bare film. Men vi gir penger til det for at vi skal ... Vi vet at det gir oss noe innvendig. Hvis vi ser på filmer som trigger kroppen vår, da flyr fra det. Og jeg snakker til meg sjøl òg nå. Dette er ting når vi prøver å jobbe og jage helliggjørelse, for vi vet at sånne ting ikke er godt for oss. Vi skal tilbake til Gralaterne 4, 3-5, til dette barnekåret. Vi er barn, vi er ikke under loven lenger. Men vi er under foreldrene våre. Om loven ikke dømmer deg ... Du er under 15 år, du gjør noe galt, du stjeler i butikken. Politiet tar deg og sier at vi kanskje kaster deg i fengsel, men vi ringer foreldrene dine. Så får de ta hånd om deg, og så blir kanskje barnevernet innblanda. Men når du kommer hjem, vet jeg ikke om alle hadde gjort det, men ungene fortjener en viss form for straff. Du får sykehuslønn på tre uker eller husarrest i uka, ikke sant? Foreldrene forsyner samme lov som den loven som voksne folk er under. Sånn er det for oss òg. Gud sier ikke at vi skal bryte loven. Det er det Paul sier. Skal vi bryte loven for at nåden skal bli enda større? Langt ifra. Men foreldrene våre gir oss samme lov som den norske lov, ikke sant? Men hvem straffer oss? Jo, det er Gud. Og Gud kan straffe oss gjennom den vanlige loven hvis vi føler at vi er voksne og jeg kan gjøre ting på egen hånd. Så er det ikke sånn at vi følger loven for å få belønnelse. Men vi følger loven for at foreldrene våre ønsker seg et godt liv. Vi vet at hvis foreldrene våre sier 'ikke gjør sånn' og 'gjør sånn', og når vi gjør de tingene som foreldrene våre sier vi ikke skal gjøre, så skjer det som regelvis noe dårlig. Han sier 'ikke stjel', og så stjeler du, så blir du tatt av politiet, så griner du, og så får du husarrest. Det er bare et dumt og enkelt bilde. Sånn er det med oss òg. Gud ønsker oss et godt liv. Men det er ikke at vi skal få belønnelse. Men han ønsker oss fred. Paulus i Hiberianas 12.4, så står de. Ennå har dere ikke gjort motstand like til blodet i deres kamp mot synden, og dere har glemt den formaningen som taler til dere som til barn. Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når det blir refset av ham. For den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar seg av. Det er for tuktens skyld dere tåler lidelser. Gud handler med dere som med sønner. For hvem er vel den sønn som hans far ikke tukter? Men hvis dere er uten tykt, som alle har fått sin del av, da er dere uekte barn og ikke sønner. Dessuten, vi hadde våre jordiske fedre til å tukte oss, og vi hadde æresfrykt for dem. Skal vi da ikke mye mer bøye oss for åndens far, så vi kan få leve? For de tuktet oss jo bare for en kort tid, slik som de fant det rett og riktig. Men han tuktet oss til vårt gagn for at vi skal fordele hans hellighet. All tukt synes vel mens den står på, ikke til å være til glede, men til sorg. Men siden gir den som ved dette er blitt opphevd, rettferdighetens salige frykt. Rettferdighetens salige frykt, det er fred. Så står det at hvis vi ikke blir straffa, så er vi uekte barn. Er det noe i hverd�r som vi egentlig blir straffa for? Sier vi at Gud ikke skal straffe oss når vi gjør noe galt, for å lede oss riktig vei? Dette er noe jeg tenker ofte på. Nå gjør jeg noe feil i livet mitt. Fordi dette går ikke veien. Det er ikke alltid sånn det er. Men jeg har tenkt at noen ganger har jeg gjort noe galt galt. Jeg tenker at jeg må straffe meg, men ... Noen ganger har jeg opplevd straffen også og tatt det imot og sorget over det. Og så har jeg tenkt at dette er ikke noe jeg gjør igjen. Det er fordi det er noe imot Guds heie. Og etterpå sier det frukt. Hva type frukt? Ble jeg rikere? Nei. Fikk jeg et bedre hus? Nei. Jeg fikk fred. Jeg trengte ikke å bekymre meg om dette lenger. Lydighet gir et godt liv. Og hva er et godt liv? Fint hus, fin bil, god helse, gode venner? Nei, fint liv er fred i Jesus. Lydighet er å jage helliggjørelse. At vi jager med alt vi har. Paulus sier at 'det er ikke sånn at jeg har nådd det', men når jeg jager det, så er det akkurat som jeg har nådd det. Han snakker om idrettsutøvere som når de skal konkurrere, så holder de seg fra alt. De spiser ikke usunne ting. De legger seg til riktig tid. De er fullt fokusert, for de har en pris å vinne. Det samme bildet skal vi òg ha. Ikke for å fortjene Guds frelse, men vi vil jage helliggjørelse, for det er det vi er kalt til. Og så en dag i himmelen skal vi node det. Ikke forvent at du gjør alt perfekt i Bibelen. Da kan du bare oppsummere alle budene som Jesus har gitt. Så feiler du ganske fort. Det er kanskje fint å ha det på veggen, så ser du hvor mye du trenger den frelsen som Jesus har lagt til rette for oss. At vi ikke går på egen kraft, men skal få lov til å gjøre alt vi kan med vårt hjerte, sinn, tanker og vilje. At vi skal jage helliggjørelse. Jeg skal gå videre fra de tre punktene til forskjellige punkter. Jeg har skrevet som spørsmål at flere barn er samme far og er med søsken. Har du samme far, så er du søsken, ikke sant? Da leser vi Markus 31-35. Han så på dem som satt omkring ham og satt og sien. Se, her er min mor, og her er mine brødre. De som gjør Guds vilje, han er min bror og søster og mor. At vi er forent i at vi som gjør Guds vilje, vi er søsken. Hva er Guds vilje? Jo, at vi tror på Han som Han har sendt for oss. At vi tror på det Han har gjort for oss. Men òg at Hans vilje skjer på jord, som i himmelen. Og hva er Hans vilje? Hva gjør vi i himmelen? Jo, vi priser Gud for det Han har gjort. Og det er Guds vilje å være lydig mot Jesus. Han vil være lydig mot Jesus. Han vil at vi skal være lydige mot Jesus. Hvor ofte ser vi på hverandre som søstre og brødre? Vi kan ta denne parallellen ganske langt og si at jo, jeg har en søster som er ganske nære. Nå trenger ikke dere alle være så nære som hun er til meg. Men vi kan ha en mye større nærhet i fellesskapet. Jeg sier ikke at alle skal være så veldig close, men du trenger noen veldig nære. Og så trenger du flere som ikke er så nære. Men at vi tør å dele ting med hverandre som brødre og søstre. Dette er et bud som Jesus sier til oss, at Han som gjør min vilje, er min bror og søster. At vi ser på hverandre òg. At du er min bror og du min søster. Den kjærligheten du gir til din søster og din bror, skal du gi til andre òg. Det er den kjærligheten som gjør at vi sender folk, at vi støtter folk som er forfulgt. Og så ser du på andre folk? Når vi ser på hverandre som søstre, bør vi ha større tålmodighet. Vi har større av alt. Vi har større kjærlighet. Vi har større lyst til å irettesette. Og da går vi videre til misjon. I 2. Timotees 4, 2-5, sier je. Forskynd ordet, vær rede i tide og utide, overbevis, irettesett og trøst med all tålmodighet og lære. Hvis vi bare stopper der. Forskynd ordet. Vi skal forsyne til alle. Vi forsyner i andre land, til naboer. Så skal vi være klare i tide og utide. Og så står det 'overvis, irettesett og trøst'. Vi overviser hverandre om ting som er galt, vi irettesetter folk. Vi tør ikke irettesttesette folk fordi ... Jeg kjenner jo ikke den personen så godt. Vi skal være litt forsiktige. Vi skal ikke irettesette folk som vi ikke kjenner. Men vi skal få lov til å irettesette våre brødre og søstre. Du må si det. Dette er ikke godt, altså. Noen vet at jeg har gjort noe galt, eller har vært på en dårlig sti. Men de sier ingenting. De bare tenker at det ikke var det. De tenker seg sjøl at de ikke kan gå til andre og si at de vet hva han gjør. Men hadde det vært en søster som hadde gjort noe galt, eller du så hun gjør noe galt, så hadde du sagt at ikke gjør det. Av og til har vi glemt misjonen som vi må gjøre innad i menigheten. For dette er ikke bra for deg. Og så tenker jeg at vi skal overbevise om ting som er galt, irettesette og trøste. Hvis jeg hadde hørt at min søster er nedfor, hadde hun ringt den. Hva kan jeg gjøre for deg? Jeg vil trøste deg, jeg vil hjelpe deg. Eller må du få en direkte ordre fra pastoen eller forsamlingslederen? Du vet at en person går noe galt. Men det som kanskje hindrer deg i å trøste denne personen, er at du ikke ser på dem som søster eller bror. Da jeg var liten, hjalp vi søsken hverandre når de trengte det. Hvis hun var redd, var jeg ved siden av henne. Spurte jeg om hjelp, hjalp hun meg. Hun trengte ikke å spørre, men hvis de klarte å se det, tegnet hun et taktiv. Og denne blir bare forsterket når vi ser på hverandre som barn, som søsken. Jeg tar dette litt ut av kontekst for å legge det til. Det skal komme en tid der de ikke skal tåle den sunne lære. Men etter sine egne lyster skal de ta på seg lærere i mengdevis. Ettersom det klør i øret på dem. De skal vende øret bort fra sannheten og vende seg til eventyr. Men vær du edru i alle ting, lid ondt, og gjør en evangelists gjerning. De skal vende øret bort fra sannheten. Hvem vender bort fra sannheten? Det er ikke Guds barn, for de er jo ikke sannheten. Men vi som er i sannheten, det er vi som kan bli vendt bort. Han sier å være klar i tide og overbevise, irettesette og trøste, sånn at folk ikke ender vekk. Jeg sier ikke at vi skal miste fokuset på å evangelisere, men for all del ikke miste fokuset på å bevare de som er ved siden av deg. Jeg tror det er noe som er galt i Norge òg, som en nasjon som var med mye mer gudsfryktig, som en kollektiv gjeng. Det var kanskje derfor misjonen sto enda sterkere da enn som den står nå. Nå har ikke jeg telt antall frelste, men det er noe som ikke er vanskelig å se. For noen tiår siden var vi sterke nede i Afrika og Sør-Amerika. Men nå sender de misjonærer over her. Har vi bevart menigheten vår? Har vi bevart våre venner? Tør vi å irettesette og forsyne ordet som det er? Dette oppsummerer tanker på det å være Guds barn. At vi ser på hverandre som et ... Vi har dette barneblikket av og til. At vi ser på Gud som far, vi ser på hverandre som søsken. Vi tar imot Absolutt alt. Og for hver ting vi tar imot, så er Jesus sentral i det. Og det er for meg fastfødte at vi tar imot alt, ikke bare en liten del, men absolutt alt. Og så et siste punkt. Nå sier jeg det for tredje gang. Jeg fikk barn for nøyaktig tre uker siden i dag. Og jeg skal ikke gå altfor mye i detaljene, men jeg var ved siden av kona mi da hun fødte. Så var det veldig lang fødsel. Så satt jeg der og tenkte, det var små pauser. Hun var utmatta. Hun sov noe hun kunne. Og mens, hvis dere ikke har farte sjøl, så kan dere ikke være farlig en dag, men du er ikke så veldig til bruk. Du føler degeg ganske ubryggelig når du er inne der. Det var et punkt i slutten der at jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, så jeg begynte å blåse på henne. Men jeg vet ikke om det iallfall ikke. Men det er så ubryggelig du føler deg inne der. Men hun sa jo at hun var takknemlig for at jeg var inne der. Men det er en fantastisk følelse. Det er etterpå, ja. Det er ikke et fint syn. Så tenkte jeg på den siste fødselen, da Jesus snakker om hans gjennomkomst. Dette er før han drar. Så sier ha... Sannelig, sannelig, sier jeg dere. Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal ha smerte, men deres smerte skal bli til glede. Når en kvinne skal føde, har hun smerte. Når Jesus sier at noen har smerte, så er det en intens smerte som jeg ikke skal prøve å forklare. Når hun har født barnet, minnes hun ikke sin trengsel mer i glede over at mennesket er født til verden. Med en gang barnet ble lagt på kona mi, så smilte hun. Merkelige greier, altså. Holdt på å skrike til døden. Jeg òg skrek ved siden av henne. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre heller. En så intens smerte som forsvinner på sekundet. Da er gleden stor, altså. Slik har også deres smerte nå, men jeg skal se dere igjen. Og deres hjerte skal glede seg, og ingen tar deres glede fra dere. Før jeg leser siste del ... Det er ikke så lett å snakke om endetida. Jeg er ikke så teologisk lært i dette. Men jorda venter som en fødende kvinne. De venter på at det skal komme tilbake. Og så er det noen som heter rier eller veer. Etter et par minutter kommer det noen som må kunne dytte. Sånn er det i denne verden òg. Av og til føler du at nå kommer Jesus. Hver gang det skjer noe galt eller noe stort skjer, noe stort, krig, jordskjelrig eller sult ... Nå kommer Jesus. Ikke tro på det. Når jeg kommer, så vet dere det. Jeg tenkte med kona mi at dette var ganske fint. Jeg så smertene hennes. Dette går fint. Hun er råsterk. Men så kom den siste delen. Oi, oi, oi. Hvis Gud bruker dette bildet på den tiden som skal komme rett før Jesus kommer, så skal du ikke fortvile at vi vet når Jesus kommer. Jeg vet ikke om det er et positivt bilde, men det er så ille at vi trenger ikke å bekymre oss for om Jesus kommer. Jeg tror heller det er et bedre bilde å være klar for at han kommer når som helst.

I Roman 8, 18-23 står det.: 32:14

For jeg er overbevist om at den nåværende tids lidelser ikke er for noe å regne mot den herligheten som skal åpenbare seg på oss. For skapningen venter og lengter et den herligheten som skal åpenbare seg på oss. For skapningen venter og lengter etter at Guds barn skal åpenbares. Skapningen ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og når fram til Guds barn. Frihet i herligheten. For vi vet at hele skapningen til denne stunden sukker sammen og stønner sammen som i veder. Ikke bare det, men også vi som har fått ånden som førstegrydde, også vi sukker med oss selv mens vi lengter etter vårt barnekår. Vår legemesforløsning. Han sier barnekår igjen. Ikke så mye å ha barnekår mer. Men i himmelen skal vi få det fullkomt barnekår, vår legemesforløsning. Han sier at vi ikke skal ha barnekår mer, men i himmelen skal vi få fullkomne barnekår. Da tenker jeg at et barn har så lite bekymringer. Det nærmeste vi kommer å se på dette bildet, er en femåring som ikke tenker på noe som helst. Han tenker ikke på hva han skal gjøre i morgen. Eller hva han skal spise. Ellergenting. Alt er bare kjekt. Det tristeste en femåring må gjøre, er å legge seg. Jeg vet ikke om vi sover vel, eller om vi får hvile, men vi skal iallfall danse og juble til Jesus. Et barnekår som vi av og til ønsker når vi ser ting fungere i verden. Det er dette barnekåret som ånden vår rover etter. Et barnekår som av og til ønsker, når vi ser ting fungere i verden ... "-Livet ditt er så dårlig at nå ønsker jeg Jesus kommer." Men så sier Paulus at denne lidelsen er ingenting til å måle seg med den gleden som kommer. Derfor vil jeg bruke dette med fødselen. Ingen ønsker å gå gjennom fødselen på den smertefulle måten. Men det som kommer etterpå, det er så verdt det. Vi har snakket om fødselen etterpå, men det er ikke noe hun har mareritt om. Det har kanskje gått litt galt, men vi vet at når Jesus kommer, går det ikke galt. Det er ikke en smertefri fødsel. Jeg vet ikke om jeg har lyst til å være der når Jesus kommer. Jeg henter meg nå, så jeg slipper den delen der. Hvis jeg skal bruke det samme bildet som var inni den fødestua, i verden, så blir det ikke et fint syn i verden. Det er derfor Jesus sier at hvis du er ute på orgaen og ikke springer hjem igjen ... Stakkars de som er gravide ... Det er ikke en god tid, men frykt ikke. Det som kommer etterpå, det gjør alt det verdte. Kjære himmelske far, takk for at vi har fått lov til å få barnekår hos deg. Takk for at vi kan få komme med alt til deg, som en kjærlig far som alltid har omsorg for oss, som alltid springer oss i møte med lite eller stort. Jeg ber om at du må gi oss fast føde, at vi går vekk fra melk. At vi ønsker noe mer. At vi ønsker å være lydige som deg, ikke for å bli frelst, men for å jage helliggjørelse, for å ære deg for det du har gjort for oss. Mot dine fremodigheter til å hjelpe sidemann og søster og bror. At vi kan stå sammen i dette som en familie. At vi ser hverandre for den vi er. At vi skal vite at vi skal tilverandre som den vi er. At vi skal vite at vi skal tilbringe evigheten i lag. Det ber vi om i ditt hellige navn, Jesus. Amen.