Hellig | del 2 | Magne Vatland

Gud er kjærlig, men han er også hellig og tåler ikke synd, og dermed blir helligheten fort opplevd som det problematiske ved Gud. En far som er glad i barna sine, godtar likevel ikke løgn og tyveri; kjærlighet og hellighet står ikke mot hverandre. Å bli kjent med Gud gjennom dem som elsker ham, endrer bildet fra en sint bestefar til en god far. Hellighet er ikke bare å holde seg unna det gale, men å elske Gud og bli lik Jesus.

 Opptak fra 31. august 2026 

Logos samles på Ebeneser Ganddal mandager i partallsuker kl. 19
 Alle episodene finner du med bilder på YouTube
 @logosoffisiell
 @logossandnes
 FB-Logossandnes
 FB-Logospodden

Transcript

Copy Transcript Copied

0:00

Vi skal inn i tre veldig sentrale begrep i kristen teologi. Dette er ting som jeg egentlig ikke visste så mye om før jeg ... Før jeg reiste til Oslo som 18-åring og begynte på misjonsskolen på Fjellhaug. Da lærte vi om noen sentrale begrep. Ett av dem heter 'rettferdiggjørelse'. Er det et begrep de kjenner til? Rettferdiggjørelse. Det høres litt sånn voldsomt ut. Her er det et sitat fra Romerne, kapittel tre. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men ufortjente og av Hans nåde blir de kjent rettferdige. Hang du med på den? Så du er en synder. Du mangler Guds herlighet, men du blir kjent rettferdig. Du blir gjort rettferdig. Derav ordet'rettferdiggjøpt i Kristus Jesus. Han og Gud stilte synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet, for han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for syndene. Men i vår tid, altså Paulus tid, ville han vise sin rettferdighet. Både at han selv er rettferdig, og at han kjenner dem rettferdige. Hva har vi da å være stolte av? Ingenting. Så den rettferdigheten vi har framfor Gud, er ikke noe vi har fått til sjøl. Henger det med på dette? Dette er fryktelig sentralt. Den rettferdigheten vi har framfor Gud, er ikke en rettferdigheten vi har fremfor Gud, er ikke en rettferdighet vi har fått til sjøl. Det er noe vi får som gave. Med syndere som blir kjent rettferdige. Det er på en måte en slags domsavsigelse. Eller for å si det sånn som dette ... Jeg fikk et spørsmål en dag fra en muslim fra Algerie. Hvor mange prosent kristen er det du har spurt ham? Er det det du pleier å få det spørsmålet? Hvor mange prosent kristen er du? Og jeg forsto at denne muslimen, en veldig trivelig kar fra Algerie ... Han er prega av den muslimske tanken om at du skal prøve å ha en overvekt av gode gjerninger i forhold til de vonde. At hvis du er over 50 % med godt, så blir du kanskje frelst. Men hvis det er motsatt, så ligger du tynt an. Så han spør meg hvor mange prosent kristen er du. Og så tror jeg jeg fikk en åpenbaring fra himmelen. Jeg sa til han 100 %. Nei, kom igjen. det er ingen som er 100 %. Og så forklarer jeg til denne karen at min kristendom er noe som Jesus har gjort. Det er ikke noe jeg har gjort sjøl, og dermed er det 100 %. Hang du med på den? Så hva er det vi skal møte Gud med i himmelen en dag? Noe vi har gjort sjøl? Det er noe han har gjort sjøl. Fordi han har gjort det sjøl og veit hva som er kravene. Og veit når det er godt nok. Så er det 100 %. Og så får vi ta imot det, og så blir vi erklært rettferdige. Sånn som romerne tre sier. Et annet viktig begrep, som er noe litt annet, heter helliggjørelse. Og det er tre sider ved det. Jeg vet ikke om dere klarer å lese dette. Jeg klarer ikke å lese det sjøl. Så helliggjørelse er på en måte tre forskjellige ting. På den ene sida har vi fått en fullkommen hellighet da vi blei kristne. Det er den ene sida som som i Guds øyne heier med en fullkommen hellighet, men fått av Jesus. Og for det andre så er vi satt til sides og innvigd til Gud. Jeg tenkte på et bilde i dag ... Hvis ei jente er forlova ... Er det noe som styrer livet hennes? Hva gjør hun når hun kommer til helga? Kan ei jente som er forlova, gå på byen og se seg om etter noen kjekke mannfolk? Kan hun det? Nei, hun kan ikke det. Hvis hun gjør det, så har hun ikke skjønt hva det betyr at hun har sagt ja og blitt forlova med en kar. For hun er utskilt, hun er satt til sides for å tilhøre en annen. Og det er føringer for livet. Jeg tilhører han. Jeg er ikke gift ennå, men jeg har lovt at jeg vil tilhøre han. Og det får konsekvenser her og nå. Og Bibelen sier det. Paulus sier det til de kristne.:'Jeg har trolova dere med Kristus.' Dere er satt til side for å tilhøre Jesus. Og dere er ikke lenger hvem som helst. Dere er mennesker som er sett til sides for å tilhøre Jesus. Med andre ord - dere er hellige. For hellig betyr å være utskilt og innvigd. Å være kristen er å være forlova med Jesus. Det er kanskje en litt vanskelig tanke å vri hodet rundt for en mann, men det er bildet som Bibelen bruker. Guds menighet er trulova med Kristus, og vi ser fram imot en bryllupsdag. Da vi ikke lenger skal skilles ifra ham. Da vi ikke lenger skal leve på hver sin kant. Og så, for det tredje, helliggjørelse handler om at det er en prosess i oss der vi ligner mer og mer på Jesus. Og så er det en oppfordring i Bibelen om å rense seg sjøl fra all urenhet på kjød og ånd, og fullende vår helliggjørelse i Guds frykt. Må Han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom. Og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige, ved vår Herre Jesu Kristi komme. Så rettferdiggjørelsen er noe som ... Skjer for oss, noe Gud gjør for oss. Helliggjørelsen er til dels noe han gjør i oss. Det er et nytt liv. Et nytt bilde. Jeg er to gutter. Han ene har arva føttene mine. Han bruker sånn 48-49-50 i sko, sant? Ingen trenger å lure på hvor han har det ifra. Det har han ifra meg. Han andre digger sånn mikroskrift. Det var ikke jeg som lærte han det. Jeg bare så han en dag. Han satt der med blyanten og skrev sånn mikroskrift. Sånn fire millimeter på å skrive navnet sitt. Og sånn drev jeg også på da jeg var på hans alder. Eneste er at han er bedre enn meg. Det måtte jeg motvillig innrømme. Og så er det andre ting òg. Jeg ser det på guttene mine. At de arver ting ifra meg. Jeg finner igjen ting. Interesser, reaksjoner. De som ser dem, ser gjerne trekk i ansiktet og kroppsholdning òg. Men saken er at jeg er to gutter, og de har arva ting fra meg. Jeg har gitt dem min natur. Note og unote, dessverre. Hvis jeg hadde funnet en gutt og adoptert ham og gjort ham til min gutt, kunne jeg gitt min natur til ham? Nei, jeg kunne ikke det. Men det er det Gud gjør. Det Gud gjør, er at han gjør oss til sine barn, og så gir han oss sin natur. Vi sier at han gir oss Den hellige ånd. Og så bor han i oss. Og så har vi noe av Han i oss, og det hjelper oss til å tenke sånn som Han tenker, og føle sånn som Han føler. Og så er det om å gjøre at denne naturen som Han har gitt oss, skal få større og større rom i oss. At vi skal lign ligne mer og mer på Han. Og det betyr ikke at vi blir mindre oss sjøl. Vi blir mer oss sjøl når vi blir mer like Jesus. Hang du med på den? Vi blir på en måte mer oss sjøl når vi blir mer lik Jesus. Forstår det den som kan. Men jeg sitter og står for det. Så helliggjørelsen, er det oss eller er det Gud? Er det noe vi skal gjøre, eller er det noe Gud gjør? Og Paulus skriver det. Fullfører deres egen frelse med frykt og beven, sier han til Filippa og Ranne for det Gud som virker i dere. Og Paulus skriver det.'Fullfør deres egen frelse med frykt og beven', sier han til Filipp og Ranne, 'for det er Gud som virker i dere'. Les de to setningene og se om det får det til å henge i hop.'Fullfør eller arbeid på deres frelse med frykt og beven', står det gjennom en oversettelse. For det er Gud som virker i dere. Ser dere at det på en måte står i motsetning? Arbeid på å frelse dere med frykt og beven for det er Gud som virker i dere. Og så står det ikke i motsetning. Begge deler er sant. Det er Gud som gjør det. Men la han gjøre det. La han gjøre det. Begge deler i samme setning. Men la han gjøre det. La han gjøre det. Begge deler i samme setning. Fullfør. Strev. Ta ansvar. La det ikke bare skure og samtidig det er Gud som virker. Han gir både viljen og evnen. Du arbeider, men det er hans kraft som driver verket. Helliggjørelsen sitt mysterium. Og så er det ett ord til. Henger det med nå? Tre viktige ord. Rettferdiggjørelse. Du blir erklært rettferdig hos Guds domstol i himmelen. For Jesus skyld - helliggjørelse. Gud vil arbeide i deg for å gjøre deg mer lik Han. Herliggjørelse, det skjer i himmelen. Denne verket skal fullendes, og vi skal bli som Han. Nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når Han åpenbarer seg, skal vi bli Ham lik. Og vi skal se Ham som Han er. Enhver som har dette håp til Ham, renser seg slik Kristus er ren. Så vi er i en livslang prosess med å bli mer og mer lik Jesus. Vi må stoppe her. Vi er i en prosess der å bli mer og mer lik Jesus. Vi er i en prosess der vi skal bli mer og mer lik Jesus. Betyr det at du blir mer og mer fornøyd med deg sjøl? Kanskje snarere tvert imot. Kanskje er det sånn at jo mer lik Jesus vi blir, dess mer smertelig klar blir vi over vår egen tilkortkommenhet. Men ... En som ikke kjenner Jesus, og som virkelig går på trynet, er gjerne redd for at ... En gang til. En som ikke kjenner Jesus, og som går skikkelig på trynet, er gjerne redd for at nå vil ikke Gud lenger ha noe med meg å gjøre. En som kjenner Jesus og går på trynet, sørger over at noe har kommet mellom meg og Jesus. Sånn er det med meg og kona. Hvis jeg gjør noe dumt en dag, glemmer oppvasken eller ... Sier noen ting som jeg ikke burde sagt eller ... Er jeg da redd at hun skal gå ifra meg? Må jeg? Ingen bekymring for det. Men jeg sørger for at noe er kommet mellom oss. Og så blir det om å gjøre å få rydda det vekk og finne tilbake til den gode, nære tonen. Sønnen er ikke noe som skaper frykt hos meg, men det skaper sorg hos meg. For noe er kommet imellom meg og den som jeg elsker. Sånn er det for den kristne som er blitt kjent med Jesus. Sønnen blir noe som kommer mellom oss. Det ødelegger på en måte den gode tonen, freden. Og så må vi få rydda det opp og få det vekk. Og prøve å lære av det. At ikke det skal skje igjen. For jeg ønsker å leve nær deg, Jesus. Akkurat som jeg ønsker å leve nær kona mi. At ikke noen ting vondt kommer imellom oss. Voldende sorg. Ja ... Ja ... Sorry. Nå har jeg spart noen litt djupe ting til slutt. Jeg vet ikke om dere klarer det. Synd, er det å gjøre gale ting? Er det bare det? Nei, det kan òg være å tenke gale ting. Hvis du gjør det rette, men tenker galt, hva har du gjort da? Nei, altfor teoretisk. Jeg skal gi dere et eksempel. Det var en mann hjemme som var flink til å gå på besøk til de gamle. Var det en fin ting? Er det en god mann? Ja, tenker jeg det er en god mann. Han likte å gå på besøk til de gamle. Viste omsorg for de som satt alene. Han gikk særlig på besøk til de gamle som ikke hadde arvinger. Skjønner du dette? Hva betyr det hvis du går på besøk til de gamle som ikke har arvinger? Det betyr at du sleiker dem opp etter ryggen og håper å bli arvingen deres. Er du en god mann da? Nei. Så på en måte er det en god ting å besøke de gamle. Men hvis du gjør det for pengene deres, er det ikke en god ting lenger. Å si ja til å tale på logoen LocoCen er en god ting. Ja. Hvordan å gjøre det med feil motiv? Ja. Er det bra da? Bør jeg si nei, da? Hvis jeg ikke har det rette motivet, hva skal jeg gjøre? For spørsmålet må tale på logos, men jeg føler jeg ikke har rett motiv. Jo, da sier jeg ja, og så ber jeg Gud om å arbeide med hjertet mitt. Du vil aldri få det rette motivet. Ikke sitt der og vent på det rette motivet. Gjør det som er rett, men be Gud arbeide med hjertet ditt. Han vil ha de rette tankene. Han vil arbeide med tankene dine. Han ønsker å eie hjertet ditt. Han vil at du skal elske ham. Men hvordan kan jeg elske ham? Saken er den ... Hvis jeg prøver å gi penger til de fattige ... Og ikke arbeider på søndagen, og ikke lyver, ikke stjeler og ikke ... Ja, så videre ... Fordi de ikke har lyst til å komme til himmelen. Blir ikke det litt som å gå på besøk til de gamle for å bli arvingen deres da? Skjønner du det? Hvis jeg gjør det gode for å komme til himmelen, så er det på en måte ... Hvem tjener jeg da? Tjener jeg Gud eller meg sjøl? Skulle ikke spart denne til så seint. Hvis jeg gjør det gode for å komme til himmelen, tjener jeg Gud? Eller tjener jeg meg sjøl, da? Skjønner du spørsmålet? Hvis jeg går på besøk til hun gamle dama for at hun skal gjøre megeg til arvingen sin, tjener jeg henne, eller tjener jeg meg sjøl da? Jubaset tjener meg sjøl, ikke sant? Muslimen som bøyer seg fem ganger til dagen for å få det notert oppi Allahs bok i himmelen ... Tjener han Gud, eller tjener han seg sjøl da? Tjener seg sjøl? Og når han sprenger seg i lufta, for å kunne gå rett til himmelen ... Tjener han Gud, eller tjener han seg sjøl? Tjener seg sjøl. Og derfor, når du ser islam si lære om himmelen, så flyter det med alkohol og sex. Mens når du leser Bibelen, så sier det. Vi skal få se Gud. Forskjellen - i islam tjener en seg sjøl, i kristendommen tjener en Gud. Og fordi en tjener Gud, så er belønninga at du skal få se Gud. Men hvordan kan jeg tjene Gud? Jo, Jesus har gjort noe genialt. Han kom ned, og så dør han på korset. Og så gjør han alt ferdig, og så sier han 'Sjå her, skal du få alt i hop'. Hvis jeg da gjør noe fint tilbake, er det for å få noe fra Gud? Henger det med? I og med at jeg har fått alt, så kan jeg ikke gjøre noe for å få noe. Og dermed har Gud satt meg fri til å tjene Han i kjærlighet. Jeg skjønte dette for to uker siden. Jeg har ikke skjønt det før. I og med at Gud har gitt meg alt i hop, så vil min respons være ut av kjærlighet og takknemlighet. Jeg kan ikke tjene meg sjøl, for jeg har allerede fått alt. Og dermed blir min respons å tjene Gud. Gud har på en genial måte befridd meg fra meg sjøl og satt meg i stand til å tjene Han. Og dermed får jeg anledning til å være den jeg var ment å være. Et menneske som elsker Gud. Jeg føler dette nøye ut, enten det er det eller det er jeg som er dum. Jeg har ikke skjønt det før nå. I og med at Gud har gjort alt ferdig, så kan du ikke gjøre noe for å få noe fra Gud. Du har allerede fått alt. Dermed er du fri til å tjene den i kjærlighet. Å tjene medmenneskene dine i kjærlighet ... Du får ikke ekstrapoeng. Du har allerede fått det alt. Det er genialt. Det er et guddommelig mirakel. Vi er befridd ifra oss sjøl til å tjene Gud. I starten sa vi noen ting om ... Jesaja møtte Gud i tempelet. Og Serafa sang om tempelet som rista. Og så er det nærliggende å tenke at kunne ikke Gud gjort sånn med alle? Fått det til å riste skikkelig og vist seg i 4 km høye på himmelen? Alle hadde sett det, og ingen hadde vært i tvil. Hadde det løst alle problemene? Hvis Gud bare hadde vist seg? Nei, det hadde ikke det. Og der òg er det noe jeg ikke ... Gikk og tenkte litt på de siste dagene. For jeg la seg et intervju med han som nå er Håkon den åttende. Vet du hva han sa da han var ...? Nei, jeg vet ikke når han sa det ... Søstera fortalte at da han var liten, hadde han sag.... Jeg skulle ønske jeg hadde vært en fattig gutt i Brasil. Sånn at jeg kunne bli tatt for den jeg er. Jeg vet ikke om du skjønner den tanken. Men hvis du er kronprins, så vil alle se på deg som en kronprins. Og hvis noen vil være venn med deg, hva gjør at de vil det? Er det fordi du er kronprins, eller er det fordi du er Håkon? Og Håkon ønsket å bli tatt for den han er, ikke for tittelen som han bærer. Samme med deg. Hvis du hadde fått beskjed i dag om at du har vunnet 50 mill. på Euro Jackpot, og så tikker venneforespørslene inn på Facebook. Hadde du blitt glad da? Da hadde du kjent på det.'Er det meg, eller er det pengene de vil ha?' Og da kongen studerte bort i Amerika, gikk han for Haakon, med etternavnet Magnus. De andre studentene på campus visste ikke at han var kronprins av Norge. De visste det ikke før han skulle få vitnemålet sitt og ble ropt opp som the crown prince of Norway, Haakon Magnus. Da fikk de hageslepp. Han er kronprins. Men inntil da hadde han fått lov å være seg sjøl og blitt akseptert eller avvist for den han er. Tror du Gud ønsker å bli tatt for den han er? Hvis han hadde vist seg sør på Jæren i en 4 km høy skikkelse, så hadde alle vært nødt til å bøye kne for ham. Men hadde de elsket ham for den han er? Jeg vet ikke om det skjønner tanken. I alle fall - Jesus kom, og så ble han et helt vanlig menneske. Og så vant han folk sin kjærlighet for den han er. Den dype sannhet. Han ønsker å være elska for den han er. Ikke for tittelen eller makta eller gavene sine, men den han er. Og Jesus er en som er verdt å elske for den han er. Jeg sier det en gang til. Jesus er en som er verdt å elske for den han er. Ikke bare for det han gir. Hvis du og kompisen din blir sjuke begge to, men han blir helbreda og ikke du ... Så kan du likevel elske Jesus for den han er. Han er verdt å elske for den han er. Og så er det at Jesus gikk iblant dere mennesker som en helt vanlig mann, og at han døde på korset, på en måte gjorde alt ferdig ... Han har sett dere i stand til å elske ham for den han er. Han har sett dere fri fra å tjene dere sjøl. Sette oss fri til å elske Han, tjene Han i kjærlighet og i takknemlighet. Og det var det vi var skapt for å være. Adam og Eva ble skapt og sett i Edens hage. De ble sett der for å elske Gud. Så gikk det sunt. Så er vi på en måte blitt flytta tilbake. Nå har du fått alt tilbake. Nå kan vi elske Gud for den han er. Og Gud er ensom på en måte. Skjuler seg. Det er ikke alle kristne som blir helbreda. Det hender at det er kristne som går konkurs. Det hender at det er ekteskap som går sunt. Kristne ekteskap går sunt. Og det henger i hop med at Gud skjuler seg. Livet blir ikke nødvendigvis problemfritt for dem du blir kristen. Og til en viss grad så skjuler Gud seg. Hvis alle kristne hadde blitt helbreda og blitt millionærer ... Og alle hadde blitt velsigna og blitt sjefa på hver sine arbeidsplasser ... Så hadde alle hatt lyst til å bli kristne. Men hvor før elska de Jesus? For den han er? Nei. Bare for å få ting. Og spørsmålet e... Elsker vi Jesus for den han er? Helliggjørelse handler om å elske Jesus og søke å bli mer lik ham. En dag skal han hente oss hjem, så skal han gjøre oss like med seg. Så skal han løse alle knutene og alle flogene, og så skal vi få være med Han. Jepp. Herre Jesus, vi takker deg for den du er, så ber vi om å få leve i etterfølgelse av deg, og at du må få god plass i livet vårt, hjertet vårt. Vi takker deg for det privilegiet og den æra det er at du vil ha oss med din side og ønsker at vi skal være mer like deg. For du driver og oppdrar oss for et liv på ditt slott i himmelen. Og du elsker oss så høyt at du vil at vi skal være like deg. Hjelpe oss til å se det som ei ære og et privilegium, Herre, og ikke som et problem. Ber i ditt navn. Amen.