Denne episoden er hentet opp fra arkivet. Her hører du Ayse Koca i samtale med Ane Aamodt fra Redd Barna, først publisert høsten 2023. De snakker om hvordan fattigdom i dagens Norge kommer til uttrykk, i virkeligheten og i barnelitteraturen. Hva betyr det for et barn å vokse opp i en familie med dårlig råd?

Når vi trekker fram denne episoden nå, er det i en tid hvor stadig flere fortellinger om hva det vil si å være fattig i Norge, tar større plass i offentligheten. Det ser vi i bøker som Vi fattigfolk av Anna-Sabina Soggiu, Oss mot verden – en historie om å være fattig av Kaisa Hansen-Suckow og Gater jeg har levd av Nicolai Torgersen. Og vi ser det på skjerm, i NRKs dokumentarserie Seltzer: Den norske fattigdommen.

Ane Aamodt er kampanjeleder i Redd Barna, som jobber med å sette familiefattigdom på dagsorden.

Ayse Koca er leder for Bærekraftsbiblioteket på Norsk barnebokinstitutt, et litteraturopplegg som inviterer barn og unge i alderen 6-15 år til gode og varierte leseopplevelser og en konstruktiv forståelse av FNs bærekraftsmål. 

 Bøkene vi nevner i episoden: 

• Amahl Pellegrino: Fotballproff mot alle odds av Karianne Braathen
• Blå flaggermus av Harald Nortun
• Sangen om en brukket nese av Arne Svingen
• Vinden og kattane av Rønnaug Kleiva 

I episoden nevnes også en reklamefilm om fotballdrømmen, laget av Redd Barna. Den finner du på Redd Barnas nettsider. Også brosjyren «Familieattigdom i Norge – utfordringer og politiske tiltak» er gratis og tilgjengelig i PDF-format på deres nettsider. 

---
Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

Litteraturen kan invitere oss inn i andres liv og gi oss muligheten til være noen andre enn den vi er. Vi kan kjenne på frykten hos en dragedreper, eller den intense gleden hos en sjørøver som klargjør kanoner og border et skip. Som lesere kan vi drømme oss bort – men hva med den som skriver?

I denne episoden av Barnebokprat møter Steffen Sørum, fagleder for forfatterstudiet ved Norsk barnebokinstitutt, forfatterne Neda Alaei og Harald Maximillian Stoltenberg. I ungdomsromanen På én betingelse skildrer Alaei livet til en 16 år gammel gutt fra Oslo øst, mens Stoltenberg – sammen med tvillingbroren Robert – har laget bokserien Turbotvillingene, basert på deres egen oppvekst. Finnes det likheter i hvordan Alaei og Stoltenberg skaper karakterer, til tross for at de skriver fra ulike perspektiver? Og hvilke hovedperson(er) kunne de aldri ha skrevet?

Debatten om «hvem som kan skrive hva» kan virke oppbrukt, men i barnelitteraturen får den en ny dimensjon. Nettopp fordi barnebokforfattere skriver som regel fra et aldersperspektiv de selv ikke lenger har. Men har det egentlig noe å si, når vi alle en gang har vært tolv år?

Om gjestene:

Neda Alaei (f. 1991) er ungdomsbokforfatter, fra Moss og bosatt i Oslo. Hun er utdannet barnevernspedagog og arbeider til daglig med ungdom. Alaei fullførte forfatterutdanningen ved Norsk Barnebokinstitutt i perioden 2015–2017. For debutromanen Dette er ikke oss (Gyldendal, 2019) fikk hun Kulturdepartementets debutantpris, Bokbloggerprisen og Uprisen. Hennes seneste bok På én betingelse (Gyldendal, 2023) vant også Uprisen i 2024.

Harald Maximillian Stoltenberg (f. 1965) er utdannet diakon og psykoterapeut. Han startet i NRK som tenåring sammen med tvillingbroren Robert Stoltenberg og har siden skrevet hørespill, TV-serier, bøker og læremidler for barn. Hans første barnebok var Hester danser ikke ballett (Cappelen, 1996). Turbotvillingene og ordførerens onde plan (Cappelen Damm, 2025) er den andre boken i serien han har skrevet sammen med broren.

---
Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne episoden av Barnebokprat møter Magnus Harding forfatter og dramatiker Hanne Ramsdal til en samtale om skriving som en kroppslig praksis. De snakker om skriverommet som et sted utenfor virkeligheten, forskjellen på å lede skrivegrupper for ungdom og voksne, og hvordan skriving kan åpne en vei inn til underbevisstheten. Hvordan kan fysiske handlinger ved skriving fremkalle minner og autentiske følelser? 

De diskuterer også betydningen av trygge rom for deling og skapelse av tekster uten selvsensur – særlig for ungdom.

I 2024 mottok Harding NBI-stipendet for et prosjekt som blant annet undersøker hvordan skriving kan skape tilhørighet og fellesskap blant unge. Som del av prosjektet ledet han en kreativ skrivegruppe for ungdom i Bergen. Erfaringene har han bearbeidet i to podkastepisoder – denne er andre og siste del. Del én var en samtale med forfatter og psykiatrisk sykepleier Synne Sun Løes.

Magnus Harding er utdannet antropolog og forfatter. Han arbeider som litteraturformidler og skrivelærer. I 2024 mottok han NBI-stipendet fra Kari Skjønbergs fond til sitt forskningsprosjekt, som utforsker hvordan man kan skape trygge rom der ungdom kan skrive, dele og snakke om tekstene sine. Du kan lese mer om stipendprosjektet hans her.

Hanne Ramsdal er utdannet litteraturviter og har en master i teater fra KHiO. Hun debuterte som forfatter i 2006 med romanen Jeg lukket døren bak ham da han gikk. Hun arbeider også med tekst og iscenesettelse innenfor film, teater og billedkunst. For scenen har hun bl.a. skrevet Svømmerne, vist ved Dramatikkfestivalen i Oslo i 2017.

---
Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

Finnes det homofile reindriftssamer? Det er spørsmålet Ánte stiller seg selv i Moa Backe Åstots Himlabrand, en av få bøker som følger en skeiv samisk ungdom. 

I denne episoden snakker Ingeborg Sivertsen Landfald med Saia Stueng og Moa Backe Åstot om deres to ungdomsbøker som utforsker skeiv samisk identitet: Hamburgerprinsessa: Skjebnetid og Himlabrand. I samtalen snakker vi om hva det vil si å være både samisk og skeiv, om utviklingen av en skeiv samisk aktivisme, om hva det koster å leve åpent i et lite miljø, og om å sprenge rammene for hva det vil si å være samisk på "rett vis". Vi snakker om hvorfor forfatterne ville skrive nettopp disse bøkene, og om valget mellom å la karakteren reise ut, eller bli værende i nærmiljøet.  

Samtalen er et opptak av panelsamtalen "Siste sjanse i Sapmi?" som ble arrangert som en del av Pegasus under Norsk litteraturfestival i Lillehammer, 4. juni i år. Denne episoden er produsert som et samarbeid mellom Pegasus og Norsk barnebokinstitutt.

---
Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne episoden av Barnebokprat møter Magnus Harding forfatter og psykiatrisk sykepleier Synne Sun Løes til en samtale. Sammen utforsker de skriving som terapi, lesegrupper og hvordan man kan gjøre skriving mer tilgjengelig for ungdom.

I 2024 ble Harding tildelt NBI-stipendet for et prosjekt som blant annet undersøker følgende spørsmål: Hvordan kan skriving bli en praksis der unge opplever tilhørighet og fellesskap? Som en del av forskningen ledet Harding en kreativ skrivegruppe for ungdom i Bergen. Erfaringene fra dette prosjektet har han bearbeidet i to podkastepisoder - samtalen med Synne Sun Løes er første episode.

Magnus Harding er utdannet antropolog og forfatter. Han arbeider som litteraturformidler og skrivelærer. I 2024 mottok han NBI-stipendet fra Kari Skjønbergs fond til sitt forskningsprosjekt, som utforsker hvordan man kan skape trygge rom der ungdom kan skrive, dele og snakke om tekstene sine. Du kan lese mer om stipendprosjektet hans her.

Synne Sun Løes jobber som samtale- og gruppeterapeut ved Vinderen voksenpsykiatriske avdeling i Oslo. Hun er en prisbelønt forfatter, og har blant annet skrevet ungdomsromanen Å spise blomster til frokost (Cappelen Damm, 2002), som hun mottok Brageprisen for.

---
Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne episoden snakker Ingeborg Sivertsen Landfald med Kjersti Lersbryggen Mørk om hennes doktorgradsavhandling "Vitnesbyrd om ondskap - barnelitteratur for vår tid?". Mørk har undersøkt hvordan ondskap framstilles i The boy in the striped pajamas, Sinna mann og Hunger Games-triologien.

Har barnelitteraturen gått fra å skulle beskytte barn fra vanskelige tema, til å nettopp eksponere dem for ondskap? Og hva slags idé om barn og barndom finnes i disse verkene? I samtalen går vi også i dybden på hvordan Holocaust skildres i bøker for barn, og Kjersti deler sin analyse av Gutten i den stripete pysjamasen.

Bøker vi nevner i episoden:

The boy in the striped pajamas (Gutten i den stripete pysjamasen) av John Boyne
Sinna mann av Gro Dahle og Svein Nyhus
Hunger Games-triologien (Dødslekene) av Suzanne Collins
Vi nevner også bildebok-biografien om Anne Frank av María Isabel Sánchez Vegara og Sveta Dorosheva, utgitt på norsk i serien "Små folk, store drømmer".

---
Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne episoden tar vi en liten prat med noen av årets vinnere av Kultur og likestillingsdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur, for bøker utgitt i 2024. Ingvild H. Rishøi og Bendik Kaltenborn vant Bildebokprisen for Borti natta, og i denne episoden forteller de om sitt samarbeid, om det å skrive for barn og voksne samtidig, om politiske dikt - og om forholdet mellom hester og psykopater. 

Vi snakker også med Cathrine Sandmæl, som vant Tegneserieprisen for boka Jenter. Hun forteller om arbeidet med debutboka, hvorfor hun ville skrive om skeiv identitet, og om hvordan boka har blitt mottatt: Boka har fått gode omtaler og vunnet flere priser, men har også blitt kritisert for å skildre jenter som kysser for barneskole-barn. 

I tillegg snakker vi med juryleder Cecilie Dyrkorn Fodstad, som forteller litt om hvilke trender og tendenser juryen har merket seg fra bokåret 2024. Samtalene er ledet av Ingeborg Sivertsen Landfald og episoden er produsert av Bassa Dulo - begge formidlingskonsulenter ved Norsk barnebokinstitutt.

Bøker vi nevner i episoden:

• Jenter av Cathrine Sandmæl
• Pling i bollen av Ingvild H. Rishøi og Bendik Kaltenborn
• Borti natta av Ingvild H. Rishøi og Bendik Kaltenborn 
• Alt for flokken Kathrine Nedrejord
• Sover du, Eanat? Av Linda Trast Lillevik
• Korpset som tok av til høyre i stedet for venstre av Fridtjof Stensæth Josefsen
• De står i kø av Per Dybvig
• Tone av Ane Barmen og Skinkeape
• Myk av Anne Aanesen Randøy og Mari Kanstad Johnsen
• Kråka - smartest i klassen? av Elisabeth Moseng
• Edelmot-serien av Victor Sotberg og Odin Helgheim
• Livet er livsfarlig! av Reidar Müller og Sigbjørn Lilleeng 
• Buffy By av Ingeborg Arvola
• Billie og Bo av Kristine Rui Slettebakken
• Gutta-serien av Jan Tore Noreng
• Jenter som meg av Bibi Fatima Musavi

Tegneserier:

• Spirit, Lucky Luke og Witch-serien 
• Blankets av Craig Thompson  
• Laura Dean driver og dumper meg av Mariko Tamaki 
• Ti kniver i hjertet av Nora Dåsnes 
• Gender queer av Maia Kobabe

---
Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

Hvorfor leser gutter mindre enn jenter, og hva kan vi gjøre for å øke leselysten deres? I denne episoden av Barnebokprat har vi invitert tidligere kultur- og likestillingsminister, Trine Skei Grande, og skolebibliotekar ved Fjell skole, Jørgen Gromstad, til en prat om hvilke utfordringer leselysten står overfor. Finnes virkelig «gutteproblemet»?

I episoden presenterer Gromstad sitt prosjekt Gutta leser, der han har samlet en eksklusiv gruppe på åtte gutter fra 6. klasse for å øke deres lesemotivasjon. Trine Skei Grande mener på sin side at politiske tiltak som styrking av skolebibliotek og bedre innkjøpsordninger kan være et avgjørende tiltak for å løfte leselysten blant barn og unge.

Samtalen ledes av Steffen Sørum, fagleder ved Forfatterutdanningen på Norsk barnebokinstitutt. Episoden er produsert og klippet av Bassa Dulo, formidlingskonsulent ved Norsk barnebokinstitutt.

---
Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

Formidling og opphavsrett - hva har du lov til å bruke når?

Mange formidlere lurer på hvor grensen går: Når kan du fritt bruke bøker i formidling, og når må du betale honorar for å lese høyt, vise fram illustrasjoner eller gjenfortelle en historie? Reglene kan virke uoversiktlige, og mange er usikre på hva som faktisk gjelder. I denne episoden graver Nina Aalstad og Ingvild Christine Herzog litt i temaet, for å finne klare svar på spørsmålene som mange lurer på.

En podkast med Ingvild Christine Herzog fra Norsk Forfattersentrum og Nina Aalstad, høyskolelektor på Nettstudiet i samtidslitteratur ved Norsk Barnebokinstitutt.

Episoden er produsert og redigert av Bassa Dulo, formidlingskonsulent ved Norsk barnebokinstitutt.

---
Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne episoden snakker Ingeborg Sivertsen Landfald med forfatter Åshild Moldeskred om å skrive om funksjonsnedsettelser i bøker for barn. Moldeskred har skrevet boka Berre hopp! (2021), som handler om elleve år gamle Ingeborg, som i likhet med forfatteren bruker høreapparat. I denne samtalen snakker vi om Moldeskreds egen skriveprosess og om hvordan hennes egen erfaring påvirket arbeidet. For hvem kan egentlig skrive om hva, og kan en levd erfaring gjøre at man kan gå enda lenger i skrivinga?

Bøker vi nevner i denne episoden:
Berre hopp! av Åshild Moldeskred
Unike Edgar av Arne Svingen
Birgit Skarstein av Kristin Grue og Maren Tjelta Thu
HERMAN av Erlend Loe og Herman Flesvig og Bård Torkildsen
ADHD av Øystein Runde
Hører du den blå fargen? av Eivor Bergum
Kikki blir sint av Marianne Løvsletten Tuflåt og Borghild Fallberg

Hvis du vil lese mer om nyere barnebøker med ulik funksjonsvariasjon, kan du lese Ingeborgs tekst fra 2024, publisert som et samarbeid mellom Norsk barnebokinstitutt og Periskop. 

Episoden er produsert og redigert av Bassa Dulo, formidlingskonsulent ved Norsk barnebokinstitutt.

---
Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne jule-episoden forteller Ingeborg Sivertsen Landfald om Ferdinand, den milde oksen som heller vil lukte på blomster enn å slåss mot Madrids matadorer. Du kjenner kanskje oksen best fra Disneys kortfilm fra 1938, som NRK sender i sin julekavalkade på julaften. Det er en versjon av barneboka "Historien om Ferdinand", skrevet av Munro Leaf og illustrert av Robert Lawson i 1936.

Men lenge før Ferdinand ble en juletradisjon her hjemme, havnet oksen midt i sin tids kulturkamp - da boka ble lest politisk og tatt til inntekt for alle slags ismer. Reisen tar oss også helt til Taiwan, der litteraturprofessor Andrea Mei-Ying Wu viser at Munro Leaf og bøkene hans var med på å forme barnelitteraturen i landet - og samtidig visket illustratør Robert Lawson ut av historien. Ferdinand fyller snart 90 år, og så langt har barneboka blitt brent av Hitler, forbudt av Franco, parodiert av Hemingway og omfavnet av Gandhi.   

Andrea Mei-Ying Wu er professor i litteratur ved Cheng Kung Universitet i Taiwan. Hennes forelesning om Munro Leaf ble holdt under IRSCL-konferansen i Stockholm i 2019, der hun var en av hovedtalerne.

Nevnt i episoden:

• "Historien om Ferdinand" (1936), skrevet av Munro Leaf og illustrert av Robert Lawson.
• Du kan lese mer om Wus forskning her.
• Bruce Handys tekst i The New Yorker kan du lese her.
• Philip Nels blogg-innlegg kan du lese her. 

Denne episoden er basert på en tekst publisert i Klassekampen i 2020, skrevet av Ingeborg Sivertsen Landfald. Episoden er produsert og redigert av Bassa Dulo, formidlingskonsulent ved Norsk barnebokinstitutt.

---
Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I nyeste episode av Barnebokprat, møtes forfatter og formidler Veronica Salinas, og forfatter og tidligere leder for forfatterutdanningen, Dag Larsen til en samtale om veiledning og skriveprosess.

På Norsk barnebokinstitutt er veiledning og skriveprosess en sentral del av dialogen mellom studenter og veiledere på forfatterutdanningen og masterprogrammet i skrivekunst. Veilederne arbeider daglig med spørsmål som: Hvordan skriver du? Hva setter deg i gang, og hva stopper deg- og hvorfor? I podkasten diskuterer Dag Larsen og Veronica Salinas denne prosessen, hvor de også åpent deler tanker om det å veilede, skrive og motta veiledning.

Under samtalen siterer Dag Larsen den danske forfatteren Kim Fupz Aakeson, som i sine ti bud til en barnebokforfatter sier: ”En forfatters arbeidsværelse er ikke et demokratisk forum”. Dette påpeker at det for en veileder er vanskelig å sette opp en felles standard for veiledning. Salinas spør også om hvor mye man egentlig skal skrive og om hvordan man kan blokkere den indre, strenge redaktøren som mange har. Dag understreker at det viktigste er å holde skriveprosessen i gang, ikke presse frem et umiddelbart resultat, men heller bygge et rikholdig tekstgrunnlag.

Dag Larsen har vært forfatter siden 1977. Han har skrevet diktsamlinger, barnebøker, romaner for voksne og scenetekster. Han var konsulent for barne- og ungdomsbøker i Aschehoug fra 1984 til 1998, leder av Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere fra 1998 – 2004, og fra 2006 arbeidet han som utdanningsleder i Norsk barnebokinstitutt, også med ansvar for forfatterutdanningen, inkludert veiledning av studenter. I år er han aktuell med ny barnebok, «Giftig fisk», illustrert av Marius Renberg og utgitt av Solum Bokvennen.

Veronica Salinas gikk på Forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt fra 2009 til 2011. Hun er en allsidig kunstner, dedikert til arbeidet med å formidle. Salinas ønsker at litteratur skal oppleves relevant for alle barn og unge, også de som ikke kjenner seg hjemme i litteraturen.

Bøker og litteratur som blir nevnt i podkasten:

• Reisen, Veronica Salinas og Camilla Engman, Magikon Forlag, 2012
• Og, Veronica Salinas, Cappelen Damm, 2016
• Kim Fupz Aakeson: Børnebogsforfatterens 10 bud

Forestillinger som blir nevnt i podkasten:

• Reisen (2013) figurteaterproduksjon av Oslo Nye Teater. Av og med Veronica Salinas og Espen Dekko.
• Vinduer (2017) en teaterproduksjon av Veronica Salinas i samabeid med Hålogaland Teater og Det samiske nasjonalteatret Beaivváš. Regi: Jon Tombre. Produksjonen hadde urpremiere på Det Norske Teatrets Scene 3 under Heddadagene 2017.

Episoden er produsert og redigert av Bassa Dulo, formidlingskonsulent ved Norsk barnebokinstitutt.

---
Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

Veronica Salinas og Jennifer Drummond Johansen møtes til en samtale om hvordan estetikk kan støtte barn som har opplevd krig, konflikt og tvungen migrasjon. I episoden diskuterer de begreper, deler sine personlige opplevelser og erfaringer rundt migrasjon og litteratur. Hva kan estetiske fag bidra med i møte med barn og unge som er nye i Norge? 

Jennifer Drummond Johansen snakker blant annet om begrepet «selvbiografisk brudd», for å beskrive de drastiske livsendringene flyktninger opplever, og påpeker betydningen av å skape et trygt og inkluderende miljø for barn i eksil. Veronica Salinas deler sine erfaringer med høytlesing og formidling til barn og unge. Hun trekker frem at de ulike kompetansene blir satt i spill og utfyller hverandre, ved å samle forskjellige fagkompetanser og erfaringer.  

Samtalen har et tverrfaglig blikk over estetiske opplevelser og barn som er nye i Norge, og viser samtidig eksempler på hvordan kunst og estetikk kan bidra til å støtte barn på flukt og hjelpe dem med å tilpasse seg nye livssituasjoner.  

Jennifer Drummond Johansen er førsteamanuensis ved OsloMet på institutt for sosialfag med forskning og undervisning. Forskningsfeltet hennes er migrasjon og psykisk helse.
Veronica Salinas er leder for Formidlingslaboratoriet på Norsk barnebokinstitutt. Hun har utviklet en høytlesingsmetode for formidling av litteratur for barn og unge som er nye i Norge og har også hatt barn på flukt som tema i et kunstnerisk utviklingsarbeid.  

Episoden er produsert og klippet av Bassa Dulo, formidlingskonsulent ved Norsk barnebokinstitutt.

Bøker som nevnes i podkasten:  

• De står i kø av Per Dybvig (2024) Aschehoug  
• Vannlilje på havet av Veronica Salinas og Narges Mohammadi. (2024) Magikon Forlag  
• Kyss fra årstidene av Veronica Salinas og Nat Nuez (2021) Tanta Ceniza Editora  

---
Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

Hva er samisk ved den samiske barnelitteraturen?  Det spør vi både en barnebok-kunstner og en universitetslektor om. Sissel Horndal og Lisa Monica Aslaksen utveksler synspunkter på språk, sjangrer, kultur og tenkemåte, samt ønsker for fremtiden.

Lisa Monica Aslaksen er universitetslektor i samisk litteraturvitenskap ved Universitet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Sissel Horndal er forfatter, illustratør og designer. Foruten arbeidet med barnebøker driver hun firmaet Alva, som lager bruksting med samisk design. Etter at opptaket ble gjort har Lisa Monica Aslaksen skiftet arbeidsted til Sametinget, mens Sissel Horndal har blitt student ved Norsk barnebokinstitutts masterutdanning i skrivekunst og formidling. Noen deler av episoden inneholder klipp som er lagt til i etterkant av det første opptaket.

Samtalen ledes av Kristin Ørjasæter, professor ved Norsk barnebokinstitutt. Episoden er produsert og redigert av Bassa Dulo, formidlingskonsulent ved Norsk barnebokinstitutt.

---
Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne episoden snakker Ingeborg Sivertsen Landfald med forfatter og tidligere masterstudent ved NBI, Mariko Miyata-Jancey, om boka Mieko danser. Vi snakker om å skrive om kjønn og identitet for en ung målgruppe, om å ville utvide kategoriene og å skrive fram utopier. Vi snakker om behovet for en mangfoldig barnelitteratur, og å skrive om en komplisert tematikk fra barnets perspektiv.

Mariko deler også sin personlige opplevelse av en økt asiatisk representasjon i vestlig kultur de siste par årene, i bøker, film og TV, som da Michelle Yeoh (Everything Everywhere All at Once) vant Oscar for beste skuespiller i 2023 - som tidenes første asiatiske kvinne. Hva gjør muligheten for gjenkjennelse med oss, også som voksne?   
 

Mariko Miyata-Jancey og Marianne Gretteberg Engedal, alias Skinkeape, vant bildebokprisen da Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur ble delt ut tidligere i vår. Dette er sjette og siste episode i denne serien, der Ingeborg snakker med årets prisvinnere om bøkene de har skrevet og illustrert.

Bøker vi nevner i episoden:
Jeg er Leona og Vi skulle vært løver av Line Baugstø
Regnbuesommer av Camilla Otterlei og Tiril Valeur
Ollianna av Gro Dahle og Kaia Dahle Nyhus
Barbie-Nils og pistolproblemet av Kari Tinnen og Mari Kanstad Johnsen
Julian er en havfrue av Jessica Love
Kvit, norsk mann av Brynjulf Jung Tjønn
Mieko Kawakami
Sayaka Murata

Episodene er redigert av Eivind Rutle i Brillefilm.

Her kan du lese om prisvinnerne og juryens oppsummering av bokåret 2023.
https://barnebokinstituttet.no/kulturdepartementets-priser/vinnere-2023/
Her kan du lese juryleders tale.

---
Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne episoden snakker Ingeborg Sivertsen Landfald med Taran L. Bjørnstad om hennes bok Uke 40, om å være ung, forelska og plutselig skulle bli pappa. Vi snakker om å måtte ta umulige valg, og det å skrive om svangerskap, babyer og å velge å få et barn - sett fra mannens perspektiv. Taran forteller om skriveprosessen, om fortellerteknikk og å måtte gå inn i en annens blikk for å komme nær karakteren.

Taran L. Bjørnstad vant litteraturprisen da Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur ble delt ut tidligere i vår. Dette er femte episode i en serie på seks episoder, der Ingeborg snakker med årets prisvinnere om bøkene de har skrevet og illustrert.

Episodene er redigert av Eivind Rutle i Brillefilm.

Her kan du lese om prisvinnerne og juryens ophttps://barnebokinstituttet.no/kulturdepartementets-priser/vinnere-2023/psummering av bokåret 2023.

Her kan du lese juryleders tale.

---
Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne episoden snakker Ingeborg Sivertsen Landfald med Esther van Hulsen om hennes naturtro illustrasjoner av ville dyr og natur i boka Det ville Norge, skrevet av Ole Mathismoen.

Esther arbeider i krysningsfeltet mellom kunst og vitenskap, og som naturillustratør har hun både illustrert barnebøker, tegnet for tidsskrift som Nature og National Geographic, og blitt kjøpt inn til museumssamlinger i både Europa og USA. I denne samtalen forteller hun om arbeidet med boka Det ville Norge, om å tegne naturtro for å vekke engasjement for naturen, og om hvordan hun går fram for å tegne dyr – både levende og utdødde. For hvordan tegner man egentlig dinosaurer, når vi ikke vet hvordan de så ut eller hvilke farger de hadde?

I episoden nevner vi også barnebøkene Ida, Roar og Livsfarlig leksikon. Alle tre er illustrert av Esther, og  skrevet av paleontolog Jørn Hurum og forskningsformidler Torstein Helleve.
 
Esther van Hulsen vant illustrasjonsprisen da Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur ble delt ut tidligere i vår. Dette er fjerde episode i en serie på seks episoder, der Ingeborg snakker med årets prisvinnere om bøkene de har skrevet og illustrert.

Episodene er redigert av Eivind Rutle i Brillefilm.

Her kan du lese om prisvinnerne og juryens oppsummering av bokåret 2023.

Her kan du lese juryleders tale.

---
Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne episoden snakker Ingeborg Sivertsen Landfald med Heidi Marie Vestrheim om debutboka hennes, Jenny Fender. Vi snakker om Heidi Maries vei inn til det å skrive, spille musikk og formidle for barn, og om veien fra NRK Super til barnebokdebuten. Vi snakker om vennskap, bestevenner som flytter, det å være annerledes på et lite sted - og om normaliserende skeivhet.  Heidi Marie forteller om hvordan hun ville skrive fram en skeiv karakter uten måtte problematisere Jennys legning, og vi tenker høyt om hvordan dagens unge lesere forholder seg til skeiv tematikk. 

Bøker vi nevner i episoden: 
De mange (barne)biografiene om Helen Keller
Heidi av Johanna Spyri
Oranges are not the only fruit av Jeanette Winterson
Egalias døtre og Opp alle jordens homofile av Gerd Brantenberg
Mea Culpa av Anne Holt
Tonje Glimmerdal og Vaffelhjarte av Maria Parr

Heidi Marie Vestrheim vant debutantprisen da Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur ble delt ut tidligere i vår. Dette er tredje episode i en serie på seks episoder, der Ingeborg snakker med årets prisvinnere om bøkene de har skrevet og illustrert.

Episodene er redigert av Eivind Rutle i Brillefilm.

Her kan du lese om prisvinnerne og juryens oppsummering av bokåret 2023.

Her kan du lese juryleders tale.

---
Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne episoden snakker Ingeborg Sivertsen Landfald med Ragnhild Holmås og Henriette T. Osnes, forfatter og illustratør av fagboka Ordenes hårreisende hemmeligheter.  Boka er ei etymologisk barnebok, som tar for seg  rare, morsomme, flaue og ekle ord - og hvordan de fikk sin betydning.

I episoden snakker Ragnhild og Henriette om å skrive og tegne sakprosa for barn, om å bruke humor som inngang til lærelyst og leselyst,  og om å ta humor på største alvor.

Ragnhild Holmås og Henriette T. Osnes vant Fagbokprisen da Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur ble delt ut tidligere i vår. Dette er andre episode i en serie på seks episoder, der Ingeborg snakker med årets prisvinnere om bøkene de har skrevet og illustrert.

Her kan du lese om prisvinnerne og juryens oppsummering av bokåret 2023.

Her kan du lese juryleders tale.

---
Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne episoden snakker Ingeborg Sivertsen Landfald med Kjersti Synneva Moen om arbeidet med hennes tegneserieroman Grip den føkkings dagen.  Vi snakker om Moens vei inn til tegneserier, om å skrive for barn og ungdom,  behovet for å kombinere det såre med det humoristiske, om å tegne fram typer - og om skissebokas betydning.

Kjersti Synneva Moen vant Tegneserieprisen da Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur ble delt ut tidligere i vår. Denne episoden er første i en serie på seks episoder, der Ingeborg snakker med årets prisvinnere om bøkene de har skrevet og illustrert.

Her kan du lese om prisvinnerne og juryens oppsummering av bokåret 2023:
https://barnebokinstituttet.no/kulturdepartementets-priser/vinnere-2023/

Her kan du lese juryleders tale: https://barnebokinstituttet.no/kulturdepartementets-priser/juryleders-tale-2023/

---
Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne episoden forteller Åse Ombustvedt og Hilde Hodnefjeld om hvordan det er å ta masterutdanning i voksen alder. De møttes på masterstudiet i skrivekunst for barn og unge ved Norsk barnebokinstitutt i 2020 og har sammen laget en bildebok om en elg, ikke i solnedgang, men i soloppgang. Det førte til terningkast 6 i VG og nominasjon til Kritikerprisen.

Men hva får to erfarne forfattere til å gå løs på en masterutdanning i voksen alder? Hadde de i det hele tatt noe å lære? Og hvordan har de jobba fram denne kritikerroste barneboka, "Elg i soloppgang"?

Åse Ombustvedt (f. 1963) er forfatter og lærer, og hadde utgitt fem bøker før hun ble masterstudent. Hun debuterte med «Maja og Mørket» i 1995. I 2019 kom en knyttneve av en bok, «Når er jeg gammel nok til å skyte faren min?». Et fortellende dikt, illustrert av Marianne Gretteberg Engedal, også kjent som Skinkeape. «Ring hvis det er noe» (2021) er i samme sjanger, illustrert av Inga Sætre.

Hilde Hodnefjeld (f. 1966) er utdanna illustratør og forfatter. Hun har illustrert en rekke bøker i tillegg til å skrive og illustrere egne. Blant dem «Bonsai» skrevet av Simon Stranger, som hun mottok Kulturdepartementets illustrasjonspris for i 2019. Hun fikk også Kritikerprisen for bildeboken «Uppsa», som kom i 2021. Hun har tidligere også gått på vår forfatterutdanning på bachelornivå, og debuterte i 2009 med barneboken "Kakesamleren".

Programleder for episoden er Endre Lund Eriksen. Han er forfatter, regissør, dramatiker og fagleder for vår masterutdanning i skrivekunst.

Denne episoden er produsert av Bassa Dulo og redigert av Eivind Rutle i Brillefilm

---
Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

Anne-Cath. Vestly skrev bøker som har underholdt barn gjennom flere generasjoner, og gjorde et uutslettelig inntrykk på de som vokste opp med hennes karakteristiske fortellerstemme i Barnetimen for de minste på NRK radio. Men er Vestlys bøker fortsatt relevante for barn? Hva var hennes metode for å ta barnets perspektiv når hun skrev? Kan forfattere i dag lære noe av Anne-Cath. Vestly?

I denne episoden snakker Endre Lund Eriksen med Anne Helgesen, som har skrevet Anne-Cath. Vestly-biografien "Mye mer enn mormor".

Anne Helgesen har en doktorgrad i teatervitenskap og bakgrunn som forfatter, skuespiller, radiostemme og scenekunstner, hovedsakelig innen figurteater.

Endre Lund Eriksen er forfatter, regissør og dramatiker, og fagleder for vår masterutdanning i skrivekunst.

---
Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne episoden snakker Joudi Alhasan, Henok Cebreselasie, Janne Gravdal Tjåland og Veronica Salinas om tre bøker og det de har opplevd sammen dette året.

Ungdommene og lærerne har vært deltakere i forskningsprosjektet "Litteraturformidling for barn og ungdom med kort botid i Norge", hvor vi undersøker hva litteraturen kan gjøre for barn og ungdom som har kort botid i Norge. Hvordan opplever de kollektiv høytlesning og egen lesing av litteratur? Hva vet vi om denne målgruppen?

Vår samarbeidspartner for denne podkasten er Johannes Læringssenter i Stavanger.

Episoden er klippet av Per Einar Watle.

Bøkene vi nevner i episoden:  

• Kvit, norsk mann av Brynjulf Jung Tjønn, Cappelen Damm
• Kjære Grønland av Ida Frisch, Tiden
• OG av Veronica Salinas, Cappelen Damm
• Kyss fra årstidene av Veronica Salinas og Nat Nuez, Tanta Ceniza Editora

Janne Gravdal Tjåland er lektor og underviser minoritetsspråklige elever ved Johannes læringssenter i Stavanger kommune.

Veronica Salinas er formidler og forsker ved Norsk barnebokinstitutt, og leder Formidlingslaboratoriet, et nasjonalt prosjekt der vi utvikler og tester formidlings-metoder

Joudi Alhasan og Henok Cebreselasie er elever ved Johannes læringssenter, og har deltatt i prosjektet "Litteraturformidling for barn og ungdom med kort botid i Norge".

---
Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne episoden snakker Ayse Koca med Ane Aamodt om hvordan fattigdom i dagens Norge kommer til uttrykk, i virkeligheten og i barnelitteraturen. Hva betyr det for et barn å vokse opp i en familie med lite penger? Vi snakker om barnas hverdag og fremtid, og hva barnelitteraturen kan bidra med i fattigdomsbekjempelsen, med eksempler fra litteratur som inngår i Bærekraftsbiblioteket.

Ane Aamodt er kampanjeleder i Redd Barna som jobber med å sette familiefattigdom på dagsorden.

Ayse Koca er leder for Bærekraftsbiblioteket, et litteraturopplegg som inviterer barn og unge i alderen 6-15 år til gode og varierte leseopplevelser og en konstruktiv forståelse av FNs bærekraftsmål. 

 Bøkene vi nevner i episoden: 

• Amahl Pellegrino: Fotballproff mot alle odds av Karianne Braathen
• Blå flaggermus av Harald Nortun
• Sangen om en brukket nese av Arne Svingen
• Vinden og kattane av Rønnaug Kleiva 

I episoden nevner vi også en reklamefilm om fotballdrømmen, laget av Redd Barna. Den finner du deres nettsider, sammen med mer informasjon om noe av arbeidet de gjør. Brosjyren «Familieattigdom i Norge – utfordringer og politiske tiltak» er gratis og tilgjengelig i PDF-format på deres nettsider. 

---
Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne episoden møter vi Ingeborg Volan, direktør for Bokklubben, i samtale med Øystein Espe Bae, som er fagleder for nettstudiet i samtidslitteratur for barn og unge, og Steffen Sørum, som er fagleder for forfatterutdanningen på bachelornivå, begge fra Norsk barnebokinstitutt.

Mange etterlyser bedre kunnskapsgrunnlag rundt barn og unge, og deres lese- og medievaner. Hva vet vi egentlig fra før? Hva trenger vi å vite mer om for å skape leselyst i perioden framover? 

---
Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.