Soling og helserisiko - Hvorfor er det så viktig å beskytte seg i sola?

Hva er det egentlig som skjer med huden når vi er i sola? Hva er den beste måten å beskytte seg på? Og hvorfor skal vi bruke solkrem med faktor 30? 

Vår egen UV-ekspert Lill Tove Nilsen i DSA og forsker Trude Eid Robsahm fra Kreftregisteret forklarer det du lurer på om sol, UV-stråling og helserisiko. Vet du for eksempel hvor i Norge det er høyest forekomst av hudkreft?

Transcript

Copy Transcript Copied

Intro

Bakgrunnslyd: Barn på stranda.

TER: Å bli brun i seg selv er ikke farlig, men veien til brunfargen er kanskje den som er skummel for de aller fleste av oss.

LTN: Så det er akkurat den balansen, at vi må ikke få for mye, for da blir vi solbrent. Og det skader oss. Men vi trenger å være ute. 

Jingle

HS: Hei! Velkommen til den aller første episoden av SIKRE KILDER, en podkast fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. I denne podkastserien skal vi ta opp ulike tema som har med stråling å gjøre, både den som er naturlig og den vi mennesker selv skaper. Vi skal også snakke om atomsikkerhet, og alt som har med radioaktivitet å gjøre.

I innledningen til denne episoden hørte vi barn som lekte og koste seg på stranda en fin sommerdag. Det er fordi vi skal snakke om sola.

Og med meg i dag for å snakke om det, har jeg Lill Tove Nilsen som jobber her i DSA, som er kortversjonen av navnet vårt, og Trude Eid Robsahm, som er forsker hos Kreftregisteret. Velkommen begge to!

LTN: Tusen takk!

TER: Tusen takk!

Vi skal høre mer om hva du driver med senere, Trude, men vi starter med deg, Lill Tove. Du er fungerende seksjonssjef på seksjon for miljøovervåkning og radon- og UV-forvaltning her i DSA, og du kan mye om sol og UV-stråling, og hva den gjør med oss. Så da tenker jeg at vi går rett på sak. Kan ikke du fortelle – hva er det som skjer med huden vår når vi er ute i sola?

LTN: Når solstrålene treffer huden så skjer det flere ting på en gang. Det setter i gang både en prosess hvor pigment som finnes i huden, som er der allerede da, de blir brun, og det skjer ganske raskt. Samtidig så trykker det på en måte på noen knapper inne i huden, sånn at det begynner å skje noe liksom med celledeling og sånn, over lang tid, for eksempel over en sommer så får vi rett og slett tykkere hud, fordi at sola har satt i gang noe der. OG den bruningen, det er både sånn som skjer med en gang men som forsvinner ganske fort, men så også er den noe pigment som starter å produsere mer pigment inni huden, som er den brunfargen vi får når vi har vært en del i sola.

HS: Men er det farlig å bli brun? Vi hopper litt på det. Det hadde du et veldig fint innspill på, Trude?

TER: Å bli brun i seg selv er ikke farlig, men veien til brunfargen er kanskje den som er skummel for de aller fleste av oss.

HS: Hvordan da?

TER: At vi ønsker å bli brun veldig fort, det er veldig viktig å utnytte den sola som er her, for den er jo ikke akkurat hver dag, ofte i hvert fall. Så da vil vi bli brun så fort vi klarer da. OG får med oss en rødfarge på veien.

HS: Ja, for det… å blir solbrent er jo, de fleste har jo blitt det på et eller annet tidspunkt. Kanskje bare en eller to ganger, det er ikke sikkert man har blitt det så mange ganger. Men er det farlig, hvis man blir solbrent? En eller to ganger?

LTN: Det er det vi ikke helt vet. Når vi på veien til brunfarge blir solbrent, men også det at det er solstråling, så kan det føre til at det skjer noen endringer, celleendringer i huden, og også endringer i DNAet i cellene. Og heldigvis, de skadene som skjer der, de repareres som regel raskt, men ikke alle. Og noen av de skaden kan ligge i huden, i årevis kanskje. Og så kan senere soling, eller solstråling, sette i gang at disse begynner å dele seg, og bli til hudkreft. Og akkurat når det skjer, og vi vet, ja…

TER: Nei, vi vet ikke akkurat hvordan det skjer, men jeg tenker at vi får flere og flere skader dess flere ganger vi blir solbrent kanskje. Det er litt lettere å tenke at det er sånn, uten at jeg er helt sikker på at det er sånn. Men, hvis vi får én skade så er det kanskje ikke så farlig, og får vi to, og tre og fire og fem, så blir det verre og verre. Og så har vi så mange skader i en celle at den ikke blir reparert, og så deler den seg, og så har vi ukontrollert deling av en syk celle da.

LTN: Så vet vi også at det er noen som flere skader enn andre. En ting er hvor mange episoder vi blir utsatt for, men også hvordan huden er. Noen tåler det dårligere enn andre. De som har veldig lys hud blir lettere solbrent, og de tåler sola dårligere. OG mer utsatt for å få hudkreft. De som har mange føflekker og de med rødt hår, eller rødlig hårr…

TER: Ja, alle vi i Norge har egentlig lys, eller utsatt hud da, vi er jo i risikogruppen nesten alle sammen.

LTN: Ja.

TER: Vi har ulike nivå av å ha lys hud. Men det å ha rødt hår er forbundet med å ha særlig sensitiv hud, og liten evne til å bli brun. Sånn at da blir man rød da isteden.

HS: Men nå er vi litt inne på det med hudkreft, og det skal vi snakke mer om, for det er litt av bakgrunnen for at vi har lyst til å snakke om soling og den type ting, det er en sammenheng der. Men er det sånn at hvis man har solt seg veldig mye, så er man mer utsatt for skade eller hudkreft, enn hvis man ikke har solt seg så mye men likevel har blitt litt brent? Skjønner du hva jeg spør om?

TER: JA, det er på en måte to ting men litt samme sak. Det å totalt ha hatt mye soleksponering, er jo en risikofaktor i seg selv, og det å bli brent er en risikofaktor i seg selv. SÅ det er jo ikke sånn at vi ikke skal være i sola, men måtehold… Det at vi bor her vi bor da, med en kort sommer, og at vi har et veldig behov for å blir brun, fort, fordi vi har så få dager å gjøre det på, gjør nok oss litt spesiell. 

HS: Ja, det skal vi også komme litt tilbake til, når vi skal snakke mer om temaet som går mer direkte på hudkreft og statistikken på det i Norge. Litt tilbake til hva sola gjør, hvor sterk den er og… er det noen forskjell på hvor og når den er sterkest, og når man bør beskytte seg mest, Lill Tove, fordi, altså, nå har det ikke vært så aktuelt å reise utenlands i det siste, men mange syns det er fint å ta seg en ferie om sommeren til varmere strøk, eller man reiser på fjellet eller er ved sjøen. Kan du si litt om hvordan strålinga er fra det ene til det andre?

LTN: Ja, ja, ja. Sola, jo høyere den kommer opp på himmelen, jo sterkere er den. OG den står høyest på himmelen i nærheten av ekvator, og også midt på dagen, og midt på sommeren, eller rund St. Hans-tider da. Da vil sola være sterkest. Hvis vi tenker oss Norge, så betyr det at den er sterkest om sommeren. Midt på vinteren så er UV-strålene fra sola, de som kan gjøre oss solbrent, de er helt fraværende. For det stoppes, det har så lang vei gjennom hele atmosfæren før det kommer til oss. Jo kortere vei, jo mer kommer av disse UV-strålene. Så da betyr det at vi har sterkest stråling på sommeren og også midt på dagen. Og lengst sør i landet, så lengst nord er det mindre stråling enn det er på Sørlandet. Det neste som betyr noe for hvor sterk sola er det er hvor mye skyer det er. For er det tjukke skyer så kommer ikke UV-strålene gjennom de tjukke skyene. Regner det kraftig så kommer det heller ikke noe UV-stråling. Men er det helt tynne skyer, eller kanskje noen sånne skyformasjoner rundt omkring, så kan det nesten forsterkes litt også. Så det gir ikke noen dempning av strålingen. OG så snakker vi om fjellet. Og mange opplever at er du på fjellet i påsketider så er det veldig sterkt. Og det stemmer, den er mye sterkere, av to grunner. Det ene er at snøen reflekterer strålene veldig, veldig godt. Hvis du tenker deg at det vi får på oss av strålingen, så er det ca. halvparten vi får direkte fra sola, og ca. halvparten som er spredt i fra lufta og fra alt som befinner seg rundt oss. Men mer hvis det er mer som reflekterer. Og snøen reflekterer veldig mye, så da får vi veldig mye inn fra alle kanter. Og hvis vi tenker oss sjøen – mange opplever også at det er mye sterkere hvis du er på stranda, eller kanskje enda mer ute på sjøen. Da er det akkurat den effekten. Det er ikke nødvendigvis så mye som reflekteres. Et stille vann reflekterer ikke UV-strålingen. Men hvis du får krusninger på vannet så vil det bidra til at det gir refleksjon. Og så har du litt fra sanda, veldig lite fra…eller absolutt veldig mye mindre fra gress eller fra svart asfalt. Men det at vi har så åpne områder, at vi da får inn fra alle kanter, det er med på at det er sterkere der enn inne i bygater.

HS: Men mange tenker jo at, de drar til Syden, som det heter, så tenker de på beskyttelse. Men det betyr ikke at man ikke skal tenke på det når man er her i Norge?

LTN: Nei, absolutt ikke. Og først da, glemte jo å si et sted at «syden-sola», drar vi til Spania, så er UV-strålingen omtrent dobbelt så sterk som i Sør-Norge, og da enda sterkere enn det du opplever i Nord-Norge. Så den er sterkere i Syden, og behovet for å beskytte seg er også mye større. Men vi har absolutt mer enn nok av sola på våren og sommeren i Norge til å måtte beskytte oss. Ogs om Trude sa, med den lyse huden vi har, så blir vi ort solbrent, og rundt St.Hans-tider, en lys hud vil kunne blir rød etter kanskje bare en halvtime. Men kraftig brent i løpet av en time eller to. 

HS: Det har vi vel alle kanskje kommet borti en gang i løpet av livet. Men bør vi unngå sola helt da, eller?

LTN: Nei, absolutt ikke, vi har jo bruk for både sol og lys og ikke minst for å være utendørs. Så vi er jo skapt for å være ute. Så det er akkurat den balansen at vi må ikke få for mye, for da blir vi solbrente, og det skader oss. Men vi trenger å være ute.

Jingle

HS: Vi skal gå litt videre og snakke mer konkret om hvilke solingsvaner vi har, for det vet vi litt om etter hvert l. Blant annet så har Kreftforeningen gjennomført en solvaneundersøkelse, i samarbeid med oss i DSA, vi er også involvert i den. Nå vet ikke jeg hva du husker sånn her i farta, men hva vet vi om våre solvaner?

LTN: Vi vet ganske mye, blant annet fra disse solvaneundersøkelser som er gjennomført annethvert, og det er også andre undersøkelser som har blitt gjort. Som Trude var inne på her tidligere, så er vi nordmenn veldig glad i å være ute, og da særlig når sola skinner. Og siden det er et litt sånn knapphetsgode, så er det om å gjøre å komme seg ut og nyte når den først er der. Fra den undersøkelsen så svarte vel folk at de var ute i gjennomsnitt fire timer på en helgedag på sommeren. 

HS: Hva vet vi om hvem som soler seg mest da, og blir mest solbrente, kan man skille på befolkningsgrupper der?

LTN: Det er vel ungdom som skiller seg helt klart ut til både på å sole seg mer. Hvis vi tar med solarium også så, kommer ungdommen ut med at de bruker solarium mer enn resten av befolkningen. Og reiser oftere til Syden også.

HS: Nå nevnte du et annet viktig tema her, solarium, det vet jeg at du er opptatt av, Lill Tove. Det er du ikke for at vi skal bruke så mye av – eller kanskje ikke i det hele tatt?

LTN: Solarium gir jo brunfarge på samme måten som sola gir brunfarge, men utover det er det ikke noen nytteeffekt av det, og så vet vi at solariebruk kan gi hudkreft. Jo mer du bruker jo større øker sjansen for å få hudkreft. Og starter du i ung alder så øker risikoen enda mer. Så solarium skulle vi ønske at ble redusert til et minimum, eller helst helt.

HS: Men er den sterkere den UV-strålinga du får fra solarium enn i sola, eller?

LTN: Styrken på et solarium som er tillatt i Norge er omtrent som sola ved middelhavet. Men du soler jo hele kroppen på en gang, så du får på en måte dobbelt opp. Men de regulerer man gjerne med tiden man er der, så kanskje man er der kortere tid for å få den brunfargen, men fordi det er såpass sterkt så kan det være litt mer hårfin balanse før du blir brent også. Men alt i alt så er det det at det er klassifisert som kreftfremkallende å ta solarium, så det er en unødvendig ting å gjøre.

HS: Noen tar jo solarium… tradisjonelt vært litt sånn at man vet man skal sørover, og så tar man solarium for å «forberede», i anførselstegn, huden på at man skal sole seg. Er det en fornuftig ting å gjøre?

LTN: Jeg syns absolutt ikke det, og veldig mange med meg er enige i det. Grunnen til det er først og fremst at du utsetter huden for intens UV-stråling på veien til å liksom herde huden. Og det å «herde» huden, som man kaller det…

TER: Det er jo en veldig liten herding man er i stand til å gjøre på så lys hud som vi har. Så effekten av det er jo veldig liten. Samtidig så øker det jo mengden man er i sola, ved å være i solarium. Og i tillegg skal være i syden. Og så tenker man at da trenger jeg ikke være så forsiktig når jeg kommer på ferie, for da har jeg allerede blitt litt brun. Men man må jo fortsatt være like forsiktig.

 HS: Men hvordan er det; minsker sjansen for å bli solbrent hvis du allerede har blitt litt brun? Er sjansen den samme uansett? Man trenger like mye beskyttelse uansett hvor brun huda har blitt på forhånd eller?

TER: Det gir en liten beskyttelse å ha blitt så brun man kan, men vi er såpass lyse at beskyttelsen ser veldig, veldig liten. 

HS: Mm.

LTN: Det er en ting til som skjer når man soler seg, og det er at huden blir tykkere. Og det er en beskyttelsesmekanisme som huden har, for rett og slett å beskytte de cellene som ligger dypest i huden. Den fortykkingen tar litt tid. Så hvis man tar solarium rett før en sydentur og tenker at dette skal bygge opp huden, så skjer ikke det, det tar litt lenger tid. 

HS: Men denne fortykkelsen da, vil den bygge på seg år for år, eller går den tilbake til start? Altså, hvis du er 60 så har du tykkere hud enn hvis du er 40 osv, eller?

TER: Jeg tenker at det spiller en rolle hva du gjør resten av året. Hvis man kler på seg igjen og ikke eksponerer seg for sol resten av året, etter ferien, som vi vanligvis gjør, så vil det går tilbake. Men hvis man ser på huden på eldre mennesker som bor i sydlige strøk, så har jo de en lærhud, så det kommer an på hvordan man eksponerer seg resten av året.

HS: Nå er vi allerede inne på det med beskyttelse, for det er kanskje det viktigste her. Hva skal man gjøre når man er i sola, hvis man vil ha glede av den i mange år? Mange godt opp i åra mener jo at, jammen jeg har solt meg så mye og jeg tåler alt, så jeg trenger vel ikke smøre meg med solkrem. Er det noe sannhet i det?

LTN: Jeg tror litt sånn at, de har fått tykkere hud da, hvis de føler at de tåler sola bedre, så har de nok fått en tykkere hud, men det er jo igjen det at huden glemmer ikke den eksponeringen den har fått tidligere. Så dessverre så er det sånn at de tåler nok ikke nødvendigvis sola så mye bedre. OG tidligere skader de ligger der og kan begynne å vekkes til live, og de får enda flere skader, og til slutt så kan det bli for mye da.

HS: Så du har ikke mindre risiko for å utvikle hudkreft hvis du er oppi åra, enn om du er yngre?

TER: Tvert imot tenker jeg, for da har du rukket å erverve deg mange skader. Og det er jo i de eldste aldersgruppene vi ser fleste tilfeller av hudkreft, alle typer hudkreft.

HS: For å snakke litt om beskyttelse; det er jo mulig å beskytte seg mot sola. Og solkrem er noe de fleste av oss har et forhold til og på et eller annet tidspunkt vil de fleste velge å smøre seg. Noen gjør det med en gang før de skal ut, og noen er kanskje mindre opptatt av det. Men solkrem i seg selv, hvis man smører seg med det, på hele kroppen, kan man da bare slenge seg ut, kose seg i timesvis og tenke at «nå er jeg beskytta»?

LTN: Tror nok ikke det er helt sånn nei. Det mest effektive du kan gjør for å beskytte deg, er å tenke på hvor lenge, eller begrense den tiden du er ute. Så når vi gir solråd så starter vi med det; begrens tiden du er i sterk sol. Det er det viktigste. Deretter er det å kle på seg, ha på noe på hodet, klær, solbriller, og da helst også noen som dekker på siden. Og bruk skygge aktivt. Og så, når vi snakker om solråd, så er det nede på tredjeplass av rådene vi gir, så kommer solkrem, og det er nettopp fordi enkelte områder kan ikke beskyttes med klær og må da ha på solkrem. Og solkrem virker, men det er ikke sånn at det stopper nødvendigvis all stråling. Og det kanskje de fleste gjør, er at de smører på littegrann og tenker at nå er jeg beskyttet. Men det blir for tynt, og kanskje har vi ikke klart å smøre på alle steder heller.

TER: Og ikke repeterer vi smøringa underveis, i løpet av dagen.

LTN: Nei. Og jeg har tenkt at alle må da være vannfast, så det er vel på plass, men de er ikke det heller. Så du svetter bort, tørker bort…

TER: Bader bort og.

LTN: Ja. Og hvis du smører om igjen etter en stund, så kanskje du i hvert fall klarer å dekke de områdene du glemte i første omgang. Men det man også skal huske på er at den faktoren som står på en solkrem, den er laget på et laboratorium, og der må de ha konstante målebetingelser. Og det er et veldig tykt lag med solkrem. Og i de studiene som har blitt gjort, så har det blitt vist at man kanskje smører en tredjedel eller en fjerdedel av den tykkelsen. Så faktor 30 vil jo tilsvare kanskje bare 7!

HS: Ja, for da lurer jeg på, hvorfor skal jeg smøre meg med faktor 30 og ikke faktor 15, hva er det som er forskjellen på det egentlig? Er den dobbelt så effektiv? Det høres jo sånn ut, 30 er dobbelt så mye som 15?

LTN: Det er nok ikke helt dobbelt, for det er noe avflatning, så jo høyere faktor, jo mer flater det ut med hvor mye ekstra beskyttelse du egentlig får.

HS: Du så ut som du hadde noen meninger her, Trude?

TER: Ja, jeg tenker at faktor 15, hvis man smører sånn man skal gjøre i forhold til det som står på pakken, så skal det ta veldig mye av UV-strålene. Men fordi vi ikke smører oss sånn det står på pakken, så regner vi med at beskyttelsen blir bedre hvis man anbefaler en høyere faktor.

Jingle

HS: Vi skal gå videre. Og det er jo ikke så hyggelig å snakke om kreft og sykdom, når temaet ellers er ganske hyggelig – sol og fint vær. Vi er jo ikke bortskjemte med så lange, solrike somre heller her i landet, det føles av og til som om sommeren bare regner bort. Men det er likevel et faktum at Norge er ett av landene i verden med høyest forekomst og dødelighet av føflekkreft, som er den alvorligste formen for hudkreft. Og hudkreft er blant kreftformene som har økt mest i Norge de siste ti årene. Til å snakke om dette litt dystre temaet, så har vi da med oss deg, Trude Eid Robsahm. Du har allerede vært med oss ei stund nå, men nå skal jeg også si at du er seniorforsker i Kreftregisteret. Kreftregisteret samler inn data og utarbeider statistikk om kreftforekomsten i Norge, og driver også med forskning, som du gjør da, du har hudkreft som ditt spesialfelt. Hva kan du si om oss her i Norge, og forekomsten av hudkreft?

TER: Egentlig så er det litt rart at vi har så høy forekomst, og føflekkreft, eller melanom da, som vi nå sier, er den kreftformen som har økt mest siden år 2000. OG økt egentlig ganske mye før det også. Vi er jo plassert geografisk langt mot nord, og på statistikken så har vi land over oss som Australia og New Zealand. Og også nå etter hvert andre land i Europa, men vi har jo lite sol, og det er ikke noen tvil om at sol er risikofaktor nummer en. Så egentlig er det rart at vi har så høy forekomst. Og dødelighet, ikke minst. 

HS: Men vet vi noe om hvorfor vi ligger så høyt?

TER: Nei, det er jo ikke noen tvil om at sola er risikofaktor nummer en, så måten vi eksponerer oss for sol på, spiller jo en stor rolle. Som vi har snakka om før, og Lill Tove har nevnt flere ganger også, så er det knapphet på solressursen som gjør at vi har kort tid på oss til å utnytte sola, det er veldig viktig for oss å bli brun. Og vi utnytter den sola vi har i Norge, og vi reiser til utlandet for å få mer sol. Og totalen er nok det som gjør at det er skadelig for oss. OG ikke minst har vi hatt en veldig stor endring i hva slags atferd.. altså, risikoen for å få kreft øker med økende alder. Og de aller fleste som får hudkreft er over 50 år. Og endringer i atferd for den eldste aldersgruppa spiller nok en stor rolle, i forhold til at økningen har vært så stor som den har vært.

HS: Hva tenker du på da, når du snakker om endring i atferd?

TER: Sånn som besteforeldregenerasjonen min da, var aldri i Syden. Jeg tror ikke jeg kan huske at mine besteforeldre var på stranda. Det er dagens besteforeldregenerasjon, og det er jo kjempefint. Men de har heller ikke vokst opp med solbeskyttelse. Så de får masse sol, og ja.

HS: Ja, de har den akkumulerte effekten kanskje, som vi har snakket om?

TER: Mm.

HS: Man kan jo tenke at det er håp for de neste generasjonene da, som har vokst opp med litt mer solkrem i hvert fall?

LTN: Du ser vel en endring i hudkreftforekomst blant yngre?

TER: Ja, hos yngre har det egentlig ikke vært noen stor økning. Det har vært en forsiktig økning, men nå er det en avflatning og kanskje tendens til nedgang. Melanom er også den nest vanligste kreftformen hos aldersgruppa 25-49, altså under 50. Det er ikke fordi det er veldig hyppig, men det er veldig sjelden å få kreft før 50-årsalderen. Så derfor ligger den høyt oppe på lista der. Men det er ikke noen sterk økning for de yngste, det er helt riktig. Økninga er hovedsakelig for de over 50, og særlig etter 70.

LTN: Jeg syns det viser litt at hudkreft ikke bare er en gammelmanns sykdom, men at det også kan opptre før, men at det da også er de eldste som er veldig utsatt, så igjen, få inn det med å beskytte seg og ikke overeksponere seg, det er viktig hele veien fra du er barn til du er veldig godt voksen.

TER: Mm. Og det med barn var jo diskutert i veldig mange år. At det å bli solbrent som barn var liksom det verste. Vi tror egentlig ikke det å bli solbrent som barn er verre enn det å blir solbrent som voksen. Det du gjør til enhver tid spiller en rolle. 

HS: Men er det sånn at føflekkreft, eller melanom da, som det heter, og hudkreft generelt – har det alltid en sammenheng med soling?

TER: Det er selvfølgelig en liten andel som har en arvelig disposisjon, og så spiller det en rolle hva slags fenotype du har. Det betyr hva slags hårfarge, hudfarge, øyenfarge du har. Og så er det selvfølgelig sola. I tillegg prøver vi å snu på mange andre steiner for å se om det er andre ting som også har en betydning, kanskje sammen med sol. Vi har studert betydningen av overvekt for eksempel, som er en risikofaktor for veldig mange andre kreftformer. Uten at vi finner noen helt tydelig og klar sammenheng. Og vi har sett på bruk av legemidler. Enkelte legemidler gjør at vi har en økt følsomhet for solstråling, så vi lettere blir brent. Så det kan være andre faktorer også, sammen med sol, som spiller en rolle selvfølgelig. Og vi blir eldre og eldre, og flere og flere bruker legemidler for eksempel. Det kan være en sammenheng det også.

HS: Men har du inntrykk av at nordmenn generelt vet nok om sammenhengen mellom soling og hudkreft, og melanom da, spesielt? 

TER: Jeg tror nok de fleste har fått med seg at det er en sammenheng. Det har vært ganske mye fokus på hudkreft og soling i Norge de siste ti årene i hvert fall. Men det er ikke sikkert folk tenker at det gjelder dem. De fleste tenker at «nei, men huden min er så bra, og jeg har alltid gjort sånn, og det har gått fint. Jeg blir jo brun.» Det er ikke sikkert at man tar inn over seg at det faktisk kan være en veldig alvorlig diagnose.

LTN: Er det også noe med forskjellen på menn og kvinner her?

TER: Det er helt klart en forskjell på menn og kvinner. Det er flere menn som får melanom med et alvorlig stadium. SÅ menn følger kanskje ikke så godt med på sin egen kropp, sjekker huden sin. Vi tenker nok at menn også er mindre flinke til å passe på huden sin med solbeskyttelse og solkrem. 

HS: Er det noen forskjell på geografi, og hvor vi er bosatt i Norge?

TER: Ja, absolutt. I alle tider så har det vært. I alle tider så har det vært vel dobbelt så høy forekomst i sør, sammenlignet med i nord. Og det handler om at UV-eksponeringa er høyere i sør enn i nord. Men i løpet av de siste ti-femten årene så ser vi at det er i ferd med å vaskes litt bort. Nord-Norge er fortsatt lav på forekomst, men sånn som Midt-Norge, Trøndelag spesielt, har nå like høy forekomst som vi ser i Sør-Norge. Og det er jo ikke fordi at været er forandra, det er ikke noe varmere sommer i Trøndelag, eller noe mer sol enn det har vært, men vi tror det kommer av økt reising til Syden da, som vi kaller det. 

HS: Hva er det som skal til da, tror dere, for å snu utviklingen? For det ser ikke ut som det går nedover, vi er stadig der opp på pallen, for å si det sånn. En toppnotering vi ikke har så lyst til å ha, når det gjelder antall hudkrefttilfeller. Hvordan skal vi komme oss ned fra den pallen?

TER: Jeg tenker jo at det er hvordan vi opptrer i sola som spiller en rolle. Det å ha gode vaner. Jeg tror at ungdom, og det ser man kanskje på de undersøkelsene dere har gjort også, at ungdom er flinkere, i større grad er oppmerksomme på ikke minst bruk av solkrem. 

HS: Ja, så du har troa på den oppvoksende slekt?

TER: Ja, jeg har troa på den oppvoksende slekt, jeg har troa på mer kunnskap i befolkningen generelt. 

TER: Personlig så venter jeg på at moten om å ikke være så brun kommer da! (ler).

HS: Ja, vi kan jo håpe at det snur snart!

TER: Ja.

HS: Og de unge bruker vel også litt mer andre måter å bli brun på?

TER: De spiser piller, suntan og brun-uten-sol og, ja.

HS: Ja, så det er en del der som virker å ha tatt innover seg at solingen ikke er så bra. Vi får bli brun på en annen måte.

TER: Ja, men de vil fortsatt bli brun.

HS: Ja.

TER: Og så tenker jeg, hvis vi er mindre opptatt av å være så brun, så tenker jeg at det med solbeskyttelse kommer høyere opp på lista. 

HS: Det var jo in å være blek og hvit for en god del år siden, så kanskje det er mulig?

TER: Ja, og jeg tenker jo at… Amerikanerne går alltid foran oss. De er jo ikke så opptatt av å være brun lenger.

HS: Nei.

TER: Så kanskje moten kommer til Norge?

HS: Jeg har spurt deg allerede, Lill Tove, men jeg må spørre deg også da, Trude; er det lov å nyte sola litt?

TER: Ja, selvfølgelig. Jeg tenker at det er ingen av oss som ønsker å si at vi ikke skal være i sola. Det er et must for alle. Men med måte, da. Og ha i bakhodet at man i hvert fall ikke blir brent. 

Jingle

HS: Hvis du sitter i sola mens du hører på dette, så kan du altså fortsette med det, må være konklusjonen, i hvert fall hvis du ikke har sittet der så lenge. Men ta gjerne noen pauser midt på dagen, sett deg litt i skyggen, eller dekk deg til.

Dagens episode av «Sikre kilder» er med det over. Jeg heter Hallfrid Simonsen og jobber i kommunikasjonsenheten i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Hvis du som lytter har innspill til hva vi bør snakke om – kontakt oss gjerne på Facebook, Instagram eller Twitter. Vi høres!

Outro