Charles Darwin, den siste ekte vitenskapelige eksperten, visste på midten av 1800-tallet alt som var å vite om sitt felt innen biologi. Siden den gang har mengden av vitenskapelige studier som blir produsert hvert år nærmest eksplodert, noe som medfører at både forskere og klinikere (innenfor ethvert felt) bortimot “drukner” i mengden av kunnskap. Er denne veksten ene og alene bra? Og hvor høy kvalitet har all denne forskningen?
Har vitenskapens institusjoner forvillet seg inn på en lite hensiktsmessig sti, og gått seg fullstendig vill? Og hvis så, hva er eventuelt konsekvensene av dette?
I denne episoden snakker vi med fysioterapeut og PhD Ida Svege om hvilke utfordringer som finnes ved den forskningsbaserte kunnskapen som genereres, og hva som eventuelt kan gjøres med dette. Vi snakker om alt fra de ekstreme tilfellene med bevisst juksing og svindel, til mer subtile handlinger som “pynter” på funn og fører til en forvrengt framstilling av sannheten. Og som i ytterste konsekvens kan ha destruktive konsekvenser for troverdigheten til vitenskapen.
En bevisstgjøring av styrkene og svakhetene ved vårt fundament, den vitenskapelige metode, gjør oss også rustet til å ta bedre valg - både for klinikere i deres møte med pasienter, og for forskere i deres arbeid med å forbedre måtene vi genererer kunnskap på.
Charles Darwin, den siste ekte vitenskapelige eksperten, visste på midten av 1800-tallet alt som var å vite om sitt felt innen biologi. Siden den gang har mengden av vitenskapelige studier som blir produsert hvert år nærmest eksplodert, noe som medfører at både forskere og klinikere (innenfor ethvert felt) bortimot “drukner” i mengden av kunnskap. Er denne veksten ene og alene bra? Og hvor høy kvalitet har all denne forskningen?
Har vitenskapens institusjoner forvillet seg inn på en lite hensiktsmessig sti, og gått seg fullstendig vill? Og hvis så, hva er eventuelt konsekvensene av dette?
I denne episoden snakker vi med fysioterapeut og PhD Ida Svege om hvilke utfordringer som finnes ved den forskningsbaserte kunnskapen som genereres, og hva som eventuelt kan gjøres med dette. Vi snakker om alt fra de ekstreme tilfellene med bevisst juksing og svindel, til mer subtile handlinger som “pynter” på funn og fører til en forvrengt framstilling av sannheten. Og som i ytterste konsekvens kan ha destruktive konsekvenser for troverdigheten til vitenskapen.
En bevisstgjøring av styrkene og svakhetene ved vårt fundament, den vitenskapelige metode, gjør oss også rustet til å ta bedre valg - både for klinikere i deres møte med pasienter, og for forskere i deres arbeid med å forbedre måtene vi genererer kunnskap på.