Anskaffelsespodden episode 46: Lønns- og arbeidsvilkår

1. januar 2024 ble reglene om krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter endret. I årets første episode av Anskaffelsespodden gjennomgår arbeidsrettsekspert Lill Egeland og Olav E Haukeli hvordan oppdragsgivere bør gå frem for å overholde disse kravene i sine anskaffelser.  

Et sentralt og viktig spørsmål er hvordan man kan identifisere hvilke lønns- og arbeidsvilkår det må stilles krav til for en konkret kontrakt. Mens de anbefalte standardklausulene ikke legger opp til at oppdragsgiver i forkant skal definere lønns- og arbeidsvilkårene, har oppdragsgiver en kontrollplikt. I denne episoden ser Lill og Olav også nærmere på innholdet i kontrollplikten på ulike områder. 

Få med deg nyeste episode av Anskaffelsespodden! 

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig og Mercell presenterer Anskaffelsespodden - podkasten for deg som jobber med offentlige anskaffelser, eller har interesse for aktuelle og spennende temaer innen anskaffelsesretten.

Transcript

[00:00:00] Intro 

[00:00:19] Olav: Hei og hjertelig velkommen til ny episode av Anskaffelsespodden, en podcast fra Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig og Mercell, markedsplassen for innkjøpere og leverandører. Vi tar for oss aktuelle temaer for å gi deg en faglig oppdatering innenfor offentlige anskaffelser. Mitt navn er Olav Haukeli, og jeg jobber som advokat her i Simonsen Vogt Wiig.

[00:00:39] Olav: I dag har jeg med meg min kollega Lill Egeland. Velkommen Lill! 

[00:00:44] Lill: Tusen takk veldig hyggelig å få være med.

[00:00:45] Olav: Du har jo vært med tidligere og du jobber jo da med arbeidsrett, men du kan jo kanskje gi en kort introduksjon av deg selv igjen likevel. 

[00:00:53] Lill: Ja, jeg heter Lill Egland, og du har rett jeg jobber med arbeidsrett, alle mulige slags former for det, inkludert det tema vi skal snakke om i dag, så det blir gøy.

[00:01:04] Olav: Det tema er lønns og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Den forrige episoden vi hadde om innleieforbudet var veldig populær, så vi på lyttertallene. Det henger kanskje sammen med at arbeidsrett ofte kan være et utfordrende tema for folk som jobber med offentlige anskaffelser. Så har det kommet noen endringer i disse reglene om lønns og arbeidsvilkår som gjør at dette er et aktuelt tema å gå nærmere inn på.

[00:01:36] Olav: Hvis vi først begynner med formålet bak reglene, hvorfor har vi regler om lønns og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter? 

[00:01:44] Lill: Det er utslag av en lovgivervilje, og det er en bra lovgivervilje. Det lovgiver sier er at vi ønsker at det offentlige skal bidra til anstendige lønns og arbeidsvilkår i kontraktskjeden, så det er et virkemiddel for å øke seriøsiteten i arbeidsmiljøet og redusere arbeidslivskriminalitet, og vi ser det i formålsbestemmelsen i forskriften. For det står rett frem i paragraf 1 at forskriftens formål er å bidra til at offentlige oppdragsgivere skal velge seriøse virksomheter til å utføre tjenester og bygg og anleggs arbeider, og at de som arbeider i eller for disse virksomhetene har anstendige arbeidsforhold.

[00:02:29] Lill: Så det er rett og slett en slags kontroll- og politivirksomhet som pålegges de offentlige myndighetene for å sikre at det er et seriøst arbeidsliv. 

[00:02:39] Olav: Det er rent sosiale hensyn. Det handler egentlig ikke om at det er viktigere i offentlige kontrakter at lønnsarbeidsvilkårene er gode enn i andre kontrakter?

[00:02:50] Lill: Nei absolutt ikke. Men her har man nettopp verktøyene for å kunne gjøre det, gitt at man har offentlige anskaffelser og så videre. 

[00:02:57] Olav: Ja, på samme måte som at man skal stille miljøkrav i offentlige anskaffelser ikke fordi miljøet er ekstra viktig der, men fordi det offentlige har det som et virkemiddel når de inngår kontrakter.

[00:03:06] Lill: Det stemmer. 

[00:03:08] Olav: Hvis vi ser litt på virkeområdet her først da, du var jo så vidt inne på det, men det er jo begrenset i noen henseende, ifølge forskriften selv, altså den gjelder jo for alle typer av oppdragsgivere, og så er jo forskriften lagt opp sånn at det er oppdragsgiverne som i hovedsak er pliktsubjekter etter forskriften, og ikke arbeidsgiverne da, eller leverandørene, med det som ser ut til kanskje å være et unntak i den nye bestemmelsen som vi skal komme litt tilbake til senere.

[00:03:37] Olav: Men så er det noen terskelverdier her også, og de er da ikke helt sammenfallende med EØS-terskelverdiene, men det er satt en terskel på 1,3 millioner kroner for statlige virksomheter og 2,05 millioner for andre. Så under disse terskelverdiene så gjelder altså ikke forskriften. Og så gjelder forskriften kun for bestemte typer av kontrakter som du nevnte, altså bygg og anleggs arbeider og tjenestekontrakter, og det handler vel om at når man kjøper inn varer så er det ikke nødvendigvis noen lønns- og arbeidsvilkår i det som skal leveres altså det som skal ytes til det offentlige.

[00:04:18] Olav: I tillegg til at det er noen begrensninger som vi skal komme tilbake til for de ulike bestemmelsene. Men hvis vi da går inn på hva forskriften sånn helt konkret har da, vi kan begynne med den bestemmelsen som sier at man skal ha kontraktsvilkår om lønns og arbeidsvilkår, og det er 5a i forskriften, og så er det først da et ledd som gjelder der hvor det finnes allmenngjorte tariffavtaler, hva er det? 

[00:04:45] Lill: Almengjorte tariffavtaler er egentlig forskrifter om minstelønn på visse områder, og historien bak dette med almengjøring er at da Norge inngikk EØS-avtalen så åpnet vi jo også for fri flyt av arbeidskraft fra land i EU, inkludert land som hadde vesentlig lavere lønns- og arbeidsvilkår for sine arbeidstakere enn det vi hadde i Norge.

[00:05:09] Lill: Og det man så da, det var jo at du fikk mange utenlandske arbeidstakere som kom og jobbet i Norge med en lønn som var vesentlig lavere enn det norske arbeidsgivere tilbød sine arbeidstakere. Og denne loven om allmenngjøring ble til for å kunne nettopp gjøre gjeldende tariffavtaler i de bransjene hvor det var mange utenlandske arbeidstakere som kom inn, så ta for eksempel bygg og anlegg, der så man jo at entreprenører kunne vinne kontrakter med veldig lav lønn til sine arbeidstakere og det var helt umulig for norske oppdragsgivere å konkurrere, så da fikk man en såkalt allmenngjøring av en tariffavtale i den bransjen og det som i realiteten skjer da, det er at da får man om en landsomfattende tariffavtale som tas opp og ses på av tariffnemnda og så får man en forskrift som sier at nå gjelder denne tariffavtalen og alle lønns og arbeidsvilkårene som står i den må man forholde seg til, og du kan ikke betale dine arbeidstakere lavere enn det som står i denne forskriften hvis du skal drive virksomhet i denne bransjen.

[00:06:22] Lill: Og det er jo da 5A i forskriften om offentlige anskaffelser sier det at, ok, hvis vi kjøper tjenester eller bygg- og anleggsarbeid på disse områdene som er dekket av en almenngjort tariffavtale, ja da må du forholde deg til den forskriften. Det litt smør på flesk for det måtte du gjort uansett, men det er greit å presisere det.

[00:06:42] Olav: Ja, og det henger vel kanskje sammen med at her skal de inn i kontrakten og så videre. Men hvordan finner man ut av det? Hvordan vet man om dette området er gjort til en gjenstand for allmenngjorte tariffavtaler? 

[00:06:53] Lill: Den aller mest praktiske måten å gjøre det på, det er Google. Det er å skrive Arbeidstilsynet og allmenngjort.

[00:07:01] Lill: Da vil du komme rett inn på den siden som arbeidstilsynet har, hvor de til enhver tid viser deg hvilke bransjer som har allmenngjorte tariffavtaler. 

[00:07:09] Olav: Ja, ok, nettopp. For siden det er gitt forskrifter så er jo det da en fullstendig oversikt vil jeg tro. 

[00:07:15] Lill: Ja, det stemmer. Du kan jo selvfølgelig også, sånn som vi gjør da, for vi går jo ikke inn på arbeidstilsynet, vi går rett og slett inn i allmenngjøringsloven og så sjekker vi hvilke forskrifter som faktisk til enhver tid er allmenngjort.

[00:07:27] Lill: Men i praksis hvis ikke du er advokat, så funker det fint å bare gå inn på arbeidstilsynet. 

[00:07:32] Olav: Ja. 

[00:07:32] Lill: Det er jo liksom type bygg, renhold, overnatting, service, servering og catering, skips og verft, altså en rekke bransjer da. Så den har blitt utvidet i forhold til slik den var opprinnelig. 

[00:07:46] Olav: Ja, inne på det området, der hvor det er allmenngjorte tariffavtaler, så har jeg forstått som at man da også har en egen sånn påseplikt etter en egen forskrift om det, som oppdragsgiver altså så har man da en plikt etter den forskriften til å passe på at vilkårene i de almenngjorte tariffavtalene overholdes. 

[00:08:08] Lill: Ja, det stemmer. Da skal man ha gode rutiner og oppfølging av leverandørene sine for å sikre at de faktisk betaler slik de skal.

[00:08:18] Lill: Og det har vi jo sett eksempler på, at man følger jo de, og så er det av og til at man likevel møter leverandører som forsøker å lure deg i form av å levere inn falske lønnsslipper og så videre. Men det er jo selvfølgelig unntaket da. Man må i hvert fall begynne med å oppfylle påseplikten sin på dette området her.

[00:08:40] Olav: Ja, jeg skal jo komme litt tilbake til kontroll etterpå. Så dette er jo den første delen av bestemmelsen. Altså der hvor det finnes en almenngjort tariffavtale så er det den som skal følges. Høres jo ganske greit ut. Og så er det andre ledd som gjelder der hvor det ikke finnes almenngjorte tariffavtaler, så står det at man skal følge gjeldende landsomfattende tariffavtaler for den aktuelle bransje.

[00:09:03] Olav: Og det er vel kanskje her man gjerne møter på litt utfordringer. Vi kan jo begynne med det grunnleggende hva er tariffavtaler? 

[00:09:09] Lill: Ja, en tariffavtale det er en avtale som jeg har sagt med litt sånn ikke-juridiske ord da, typisk en avtale som er inngått med en arbeidsgiverorganisasjon og en arbeidstakerorganisasjon.

[00:09:24] Lill: For eksempel LO og NHO har en hovedavtale seg imellom som egentlig er kalt arbeidslivets grunnlov. Det var der det hele begynte, det var før vi fikk arbeidsmiljøloven, så var det hovedavtalen som regulerte arbeidslivet i Norge, så alt har egentlig sprunget ut fra den. Så er det da sånn at tariffavtaler har ofte flere nivåer så når jeg snakker om LO og NHO, så er det en hovedavtale som regulerer sånne overordnede ting som at man skal snakke sammen og drøfte og så videre. I de hovedavtalene ligger det som regel aldri noen bestemmelser om lønns og arbeidsvilkår.

[00:10:02] Lill: Så når vi snakker lønns og arbeidsvilkår i forskriftens forstand, så skal vi ned på neste nivå som typisk kalles overenskomster. Så hvis du har LO- og NHO-avtalen på toppen, så kan du under der finne overenskomster, som er inngått typisk mellom forbundene som ligger under LO på den ene siden og NHO på den andre siden, og det er der vi skal lete.

[00:10:27] Lill: Når vi skal se etter landsdekkende tariffavtale. Og så er det også sånn at hvis vi befinner oss inne i dette hierarkiet med arbeidstaker, arbeidsgiver og organisasjoner. Så vil nesten alle tariffavtaler der være landsdekkende. Altså med landsdekkende menes at det gjelder for hele Norge, og at man ikke har en tariffavtale om lønns og arbeidsvilkår for Sør-Norge og for Nord-Norge.

[00:10:49] Lill: Det er ikke noe som eksisterer i det systemet der. 

[00:10:52] Lill: Men motsatt, det som ikke er en landsdekkende tariffavtale, Det er typisk sånne lokale husavtaler, så hvis man er en leverandør for eksempel som ikke har en avtale innen LO / NHO-systemet eller andre hovedsammenslutninger, men man har en tariffavtale med klubben på hjørnet om lønns og arbeidsvilkår, så er det en typisk lokal avtale som ikke er landsdekkende så den vil man ikke kunne si at man skal forholde seg til.

[00:11:23] Olav: Så står det jo i den bestemmelsen at hva som er lønns og arbeidsvilkår er jo definert da om å gjelde minste arbeidstid, lønn, overtidstillegg skift og turnestillegg ulempetillegg, dekning av utgifter til reisekost og logi i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen men det vil jeg tro da er ting som normalt reguleres i slike landsomfattende tariffavtaler.

[00:11:45] Lill: Ja, det vil det typisk være. 

[00:11:47] Olav: Ikke sant. Og da er det jo et spørsmål om å identifisere hvilken eller hvilke landsomfattende tariffavtaler finnes for den bransjen som man enten skal gjennomføre en anskaffelse i eller man skal levere tilbud innenfor. Hva er det man må forholde seg til her? Kan vi bare kanskje se litt på bransjebegrepet?

[00:12:10] Olav: Det er kanskje ikke noe sånn veldig umiddelbart lett å gi en tydelig definisjon av hva en bransje er. 

[00:12:15] Lill: Nei det er jo ikke det. Det jeg pleier å si når klienter kommer og spør hvilken tariffavtale gjelder her, så sier jeg at nå må vi, fordi dette er en utfordring, i utgangspunktet så har jo hele den kollektive arbeidsretten som dreier seg om forholdet mellom arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner og alle deres tariffavtaler, det har jo tradisjonelt vært et litt sånn svartboksområde for de av oss som ikke sitter i arbeidstaker eller arbeidsgiverorganisasjonen i seg selv. Sånn at går man inn i og er advokat i NHO eller LO eller noen av sammenslutningene, så vil man typisk i hvert fall ha full kontroll på sine tariffavtaler i det området man jobber, og mest sannsynlig kjenne godt til tariffavtaler i andre områder også.

[00:13:08] Lill: Så tradisjonelt sett så har dette vært et litt lukket område, og det bærer jo også alle andres kunnskap om dette preg om. Nå skjer det flere ting som gjør at dette blir litt lettere. For det første så har jo lovdata begynt å publisere tariffavtaler, så der kommer vi til å få mye større innsikt. Og ikke måtte sitte og google oss frem til alle forskjellige typer områder hvor det finnes tariffavtale på.

[00:13:32] Lill: Så det er en ting som vil hjelpe oss også i relasjon til dette. Men til spørsmålet ditt om bransje så er det sånn, det finnes det jo ikke noe definisjon på fra et mer arbeidsrettslig perspektiv. Så når det kommer klienter og spør hva skal vi gjøre her, så pleier jeg å si at jo, det vi skal gjøre her er det første å ha et bevisst forhold til hva vi mener med bransje og hvorfor vi mener det.

[00:13:52] Lill: Og av og til er det ganske lett. Ikke sant, for eksempel, vi skal kjøpe advokattjenester, så tror jeg man trygt kan si at advokatbransjen er en bransje. Og så kan vi jo snakke etterpå om hva som gjelder da med tariffavtaler, men at man rett slett bare viser ved å skrive et par setninger at ok, med bransje så legger vi her til grunn x ikke sant? Så tror jeg man, da kommer man veldig, veldig langt på vei. Man vil ikke bryte denne forskriften da hvis man har tatt bevisst stilling til det. 

[00:14:20] Olav: Ja, ikke sant? Og da har man identifisert bransjen og så er neste spørsmål da, finnes det en landsomfattende tariffavtale for for eksempel advokatbransjen da?

[00:14:29] Lill: Ja. Nei og der er jo det er der mange river seg håret og tenker, hva skal vi gjøre nå? Fordi det jeg kan begynne med å si at det finnes jo dessverre ikke noe sånn ... Det finnes ikke en nettside som viser her er den gjeldende landsoppfattende tariffavtalen for følgende bransje. Det vi har gjort er å lage en sånn oversikt som viser tariffavtaler som gjelder i de ulike bransjer hvor det er offentlige typisk kjøper tjenester, så det er jo sånn som vi rådgir våre klienter på.

[00:15:01] Lill: Men det er jo ikke noe som, det finnes ingen nettside som gjør dette. Så det man kan gjøre er jo enten å spørre advokaten sin, eller hvis man skal gjøre det selv. Så ville jeg begynt med å gå inn på, altså jeg ville rett og slett googlet hovedsammenslutninger på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, og da vil du finne at det finnes fire hovedsammenslutninger på arbeidstakersiden, og så finnes det tre på arbeidsgiversiden.

[00:15:26] Lill: Og her finnes det faktisk en ganske god side som man kan begynne på, som heter fagforeningsguiden, og der vil man kunne få oversikt over alle forbundene også. Og i de oversiktene så vil man kunne dedusere seg frem til den aktuelle tariffavtalen. Det er en måte å gjøre det på. Du hører jo at dette er jo ikke bare sånn, ding, og så er du der. Men det er en måte å gjøre det på. En annen måte, kanskje enklere, det er når du først har funnet ut hovedsammenslutningene, for eksempel LO eller akademikerne, så går det an å ta opp telefonen og ringe til det kontoret og si: Hva er en gjeldende landsomfattende tariffavtale i denne bransjen, i deres tariffområde?

[00:16:10] Lill: Og så får du et svar der. Så det er en måte å gjøre på. Men det følger jo av det jeg nå sier indirekte, at du vil faktisk kunne få flere svar avhengig av hvilken hovedsammenslutning du ringer. Det kan være flere landsdekkende tariffavtaler i ulike bransjer. 

[00:16:25] Lill: Det kan vi kanskje snakke litt om etterpå. 

[00:16:27] Olav: Ja, ikke sant?

[00:16:27] Olav: Hvis vi tar noen eksempler da, du nevnte jo advokatbransjen, der finnes det jo ikke noen landsomfattende tariffavtale, men... En vanlig tjeneste man kjøper inn er jo konsulenttjenester, for eksempel IT-konsulenter. 

[00:16:39] Lill: Ja. 

[00:16:40] Olav: Hvordan vil du konkret gått frem da, hvis det var det som var spørsmålet en klient kom med til deg?

[00:16:44] Lill: Ja, da vil jeg sjekke av tabellen vi har da. Men hvis jeg skulle begynne på nytt så ville jeg begynt med å avdekke hvilke fagforeninger befinner seg innenfor dette området, og da vil man se at en av de største fagforeningene er EL og IT. Og hvis man går videre da på nettsider og så videre så vil man se at EL og IT blant annet har en overenskomst som heter IKT-overenskomsten.

[00:17:09] Lill: Og da må man faktisk så langt som til inn i formåls eller virkeområdet til overenskomsten. Så den har jeg funnet frem til her mens vi snakker sammen og ser at overenskomsten i paragraf 1.1 sier at ja, denne kan gjøres gjeldende for medlemmer av EL og IT-forbundet som er ansatt i NHOs medlemsbedrifter hvor hovedvirksomheten er IKT-relatert.

[00:17:32] Lill: Og IKT høres ut som det kommer fra ca. 1940, eller kanskje ikke 1940, men si 1990, men uansett. Da tenker jeg at da har man kommet frem til en tariffavtale som er landstekkende. Så da har man en. Så blir jo spørsmålet, skal man nå liksom grave seg frem til alle som finnes? For det kan finnes flere også. 

[00:17:53] Olav: Ja, ikke sant?

[00:17:54] Olav: Og hva gjør man hvis man ser at det er flere? Er det sånn at man må da ta en av dem, ta den beste, eller ta den med lavest terskel, eller, ja, kan man definere det? 

[00:18:05] Lill: Ja, altså forskriften stiller jo ikke noe vilkår knyttet til hva man, altså sier jo ingenting om hva skal gjøre hvis det er flere. Og hvis man leser ordlyden i forskriften, Så holder det, slik jeg mener, at man har én landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransjen.

[00:18:23] Lill: Og igjen så vil rådet være at hvis man finner den man ønsker å forholde seg til, så begrunner man det med å si at vi har identifisert en landstekende tariffavtale som gjelder for IKT, og den velger vi å forholde oss til. Så kunne man jo tenke seg at hvis man ønsket å bevege seg veldig på den nedre delen av hva man skulle lønne.

[00:18:49] Lill: Så kunne man gjøre en analyse, man kunne gå inn og finne alle landsdekkende tariffavtaler hvis det er flere, og så kunne man, mener jeg, kunne man velge å forholde seg til den som hadde det laveste nivået. Da vil det typisk ikke være sånn superforskjell i Norge på det nivået som man ser i de forskjellige avtalene, men hvis man vil regne på krona, så mener jeg at man kunne ha gjort det også.

[00:19:18] Olav: Nå har vi jo snakket om å identifisere disse tariffavtalene, og så står det jo i forskriften at man skal ha kontraktsvilkår om lønns og arbeidsvilkår i samsvar med gjeldende landsomfattende tariffavtaler for den aktuelle bransje. Men det står ikke at man skal definere det som oppdragsgiver, eller at man skal ta det konkret inn i kontrakten.

[00:19:39] Olav: Og så har jeg også sett på de standardbestemmelsene som kommer fra DFØ og det som ligger inne i statens standardavtaler, og der også er det jo sånne helt generelle klausuler som egentlig bare sier at man skal stille kontraktsvilkår om lønns og arbeidsvilkår i samsvar med gjeldende landsoppfattende tariffavtale uten peke på hvilken det er da.

[00:19:58] Olav: Men på et eller annet tidspunkt, som vi skal komme litt tilbake til når vi snakker om kontroll, så må man jo faktisk definere det da. Man kan jo ikke kontrollere overholdelsen av en tariffavtale uten å vite hvilken det er snakk om. Det er kommet inn noen nye krav i forskriften, noen nye bestemmelser og de gjelder obligatorisk tjenestepensjon, HMS-kort, informasjonsplikt og språkelige ferdigheter.

[00:20:24] Olav: Så er det jo definert litt ulikt virkeområde for disse. Kravet til obligatorisk tjenestepensjon det gjelder jo da bare for bygg- og anleggsarbeider og renholdskontrakter. Det er kanskje ikke helt sånn umiddelbart enkelt å forstå hvorfor det er lagt opp sånn. 

[00:20:41] Lill: Nei, jeg skjønner ikke det egentlig, fordi at obligatorisk tjenestepensjon ligger jo i navnet, det gjelder jo for alle arbeidsgivere, så det kunne man jo tenke seg var at når man først skulle stille krav, kunne man like gjerne gjøre det til alle, men du har rett. Det er jo bare til bygg- og anlegg og renholdstjenester, så da må jo oppdragsgiver ta inn det som et kontraktsvilkår, og så vil jo på den andre siden leverandøren ha dette kravet offentligrettslig også, for det er jo nettopp et krav om at man skal ha obligatorisk tjenestepensjon.

[00:21:11] Olav: Ja, så da handler det kanskje om kontroll da, at her må oppdragsgiver også passe på dette. HMS-kort, det er jo regulert andre steder også for så vidt, og gjelder jo bygg- og anlegg og renhold etter de forskriftene som regulerer det. Og så er det da informasjonsplikt og språkferdigheter på bygg og anleggsplasser.

[00:21:31] Olav: Hvis vi da snakker litt om ivaretakelsen av disse kravene så er det jo i paragraf 6 og 7 noen sånne håndhevingskrav.. Sånn at man som oppdragsgiver har en plikt til å ivareta dette. For det første skal man ha et kontraktskrav om at man har som leverandør plikt til å dokumentere at disse kravene er oppfylt.

[00:21:54] Olav: Det skal være kontraktskrav slik at det er sanksjoner ved brudd. Og så fremgår det at de sanksjonene også skal være egnet til å påvirke leverandøren. Hvis man skal for eksempel ha en dagbotbestemmelse, så kan ikke den være helt ubetydelig men det må være noe som svir litt, slik jeg leser det i hvert fall.

[00:22:14] Olav: Og så er det et krav om at man skal opplyse om at disse kontraktskravene finnes. I kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget, det ligger jo også litt i sakens natur kanskje at hvis man skal ha kontraktskrav så må jo det følge av en kontrakt og kontraktsvilkårene skal jo også uansett fremgå av kunngjøringen av en konkurranse.

[00:22:32] Olav: Og så har vi i paragraf 7, der er det først en del som gjelder oppdragsgivers plikt til å gjennomføre nødvendig kontroll av overholdelse av kontraktskravene basert på hvordan behovet er i bransjen og i det geografiske området. Her begynner vi å snakke om mer av de pliktene oppdragsgiver har til og aktivt kontrollere dette.

[00:22:57] Olav: Har du noen erfaring på hvordan dette praktiseres? Hvordan gjør oppdragsgivere dette når de skal kontrollere at leverandørene sine overholder slike kontraktskrav? 

[00:23:09] Lill: Ja det er jo litt varierende kan du si. Det avhenger jo også av størrelsen på organisasjonen og egentlig også profesjonaliteten til den organisasjonen til oppdragsgiver.

[00:23:18] Lill: Men her kan man lage gode rutiner som gir deg veiledning, og så du slipper å finne opp kruttet hver eneste gang du skal gjøre dette. Og da må man jo hente inspirasjon i ordlyden i paragraf 7, fordi nødvendig kontroll av at man overholder disse kontraktsvilkårene. Det må man se på i lyset av behovet i bransjen og det geografiske området som det står i annet ledd. Og det er jo sånn at, ta forskjellige bransjer da.

[00:23:52] Lill: Du snakket om advokatvirksomhet. Nå er det jo sånn at stort sett i advokatvirksomheten så vil lønns og arbeidsvilkår være på plass. Og det er rett og slett noe man vet ut fra erfaring, men også hvilke medieoppslag som er knyttet til lønns og arbeidsvilkår i advokatbransjen. Så hvis man spør seg hvor hyppig og hvor nøye skal vi gjennomføre kontrollene våre her, så kan man kanskje sette det i risikovurdering grønn, i denne bransjen.

[00:24:21] Olav: Det kan jo bli litt mye overtid for noen. 

[00:24:22] Lill: Det har du helt rett i, men da oppfyller man likevel lønns og arbeidsvilkårene i forhold til pengeutbetaling, så det er jo et spørsmål om plikter man faktisk å påse overholdelse av de offentligrettslige kravene 

[00:24:41] Lill: Men så advokatbransjen det kan man kanskje i en sånn risikovurdering sette på grønn.

[00:24:47] Lill: Motsatt så vet man at bygg- og anlegg er en høyrisikobransje knyttet til overholds og lønns og arbeidsvilkår. Så i en vurdering av hvor hyppig og hvor dypt skal vi inn og kontrollere, så kan man i en risikovurdering typisk sette en sånn bransje på rødt. Og så vil man jo ut fra en sånn risikovurdering kunne navigere hvor mye og hvor tett man skal gå på, og det bør man da ta stilling til i rutinene sine også.

[00:25:19] Lill: Og her kan man hente inspirasjon fra det som finnes av veiledning knyttet til påseplikten. DFØ har jo veiledere som sier noe om rutiner for å påseplikt. Her kan man gå inn og se hvordan vi kan bygge opp våre rutiner for å sørge for at vi også oppfyller denne kontrollplikten i forskriften om offentlige anskaffelser.

[00:25:41] Lill: Så det vil jeg ha gjort. Jeg vil gått inn der og sett på det og bygd meg noen egne rutiner. Typisk vil kontrollen bestå av en kombinasjon av egenerklæringsskjema, sånn at man sender ut for eksempel årlig en... "Kan du erklære at du faktisk oppfyller disse vilkårene". Men er man på rødt, altså risikorød, så kunne man tenke seg at man også ber om dokumentasjon på at det faktisk er oppfylt.

[00:26:07] Lill: At man ber om lønnsslipper, timelister, og at man gjennomfører en kontroll, stikkpøve-basert for eksempel. 

[00:26:15] Olav: Ganske omfattende. 

[00:26:15] Lill: Ja. 

[00:26:16] Olav: Det er ikke noe enkel jobb det for en oppdragsgiver som har andre oppgaver i utgangspunktet enn å sørge for at lønns og arbeidsvilkår overholdes. 

[00:26:26] Lill: Nei det stemmer det. Da er vi jo tilbake til det man kan kalle samfunnsoppdraget, i den forstand, som man ønsker å pålegge det offentlige gjennom denne forskriften. Nemlig å bidra til et seriøst arbeidsliv som skal motvike også arbeidslivskriminalitet.

[00:26:40] Lill: Men ja, det er omfattende. 

[00:26:42] Olav: Og så er det jo i paragraf 7 en ny del av den som kom 1. januar, hvor det står at leverandøren og eventuelle underleverandører da har den plikten til å utlevere informasjonen eller dokumentasjon til oppdragsgiver for å dokumentere at kontraktsvilkårene overholdes. Da er plutselig leverandørene som er pliktsubjektet her.

[00:26:59] Olav: Så det er en ny vending i forskriften, men det er vel kanskje greit og det blir vel mest aktuelt der hvor man ikke har I varetatt det i kontraktsvilkårene, altså hvor man da ellers ikke ville hatt en kontraktsmessig adgang til å kreve det, så står det nå i forskriftene at man uansett skal få det da. 

[00:27:16] Olav: Så da har man kanskje dobbelt opp hvis det også står i kontrakten.

[00:27:29] Olav: Disse reglene har jo, i hvert fall tidligere, vært gjenstand for behandling av ESA, og det har vært stilt spørsmål om er dette i tråd med EØS-avtalen, men nå har jo disse reglene vært praktisert ganske lenge. Hvordan er erfaringen? Fungerer dette? Har det noe for seg å ha slike regler innenfor offentlige kontrakter?

[00:27:50] Lill: Min erfaring er at det nok er enda mer effektivt på områdene med almenngjøring. Der er systemet tydeligere, det er en påseplikt som er kanskje enda mer omfattende enn kontrollbestemmelsene i forskriften. Så personlig sitter jeg med et litt sånn ... En light inntrykk av hvordan dette virker i forhold til allmenngjøringsinstituttet som sådan.

[00:28:21] Lill: Når det sagt så mener jeg at det er helt riktig å ha denne type forskrift, men kanskje særlig på det som går på at man skal ha lønns og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende bransje. Det er sjelden det liksom kontrolleres eller at man får noen sanksjoner knyttet til det, men det er jo bare snakk om et forbedringspotensialet på den offentlige siden, fordi kanskje skal man gå litt tettere på også på det punktet der.

[00:28:47] Olav: Og fra et sånn anskaffelsestrettslig standpunkt, så kunne man jo kanskje tenkt seg at dette ble endret på fra å måtte være kontraktskrav til å være krav i selve anskaffelsen. For nå er det jo sånn at man kan jo ikke som leverandør angripe en annen leverandør i konkurransen og si at du har for dårlig lønns og arbeidsvilkår, for det er jo rene kontraktskrav, så da kan han bare svare at det er et krav jeg må oppfylle i kontrakten og ikke noe jeg trenger å dokumentere nå. Men hvis man hadde hatt det i konkurransefasen så kunne det stilt seg annerledes. Man måtte dokumentere at man hadde dette på forhånd, for da kommer jo disse, denne fordelen, som man kanskje kan kalle det, med privat håndheving innenfor anskaffelsesregelverket inn, at da vil jo leverandørene passe på hverandre og angripe der hvor man vet at her er det en som egentlig ikke har ting på stell.

[00:29:35] Lill: Ja, det er en spennende tanke, og liksom bare fra et mer som fugleperspektiv, man ser jo i lovgivningen stadig større fokus på å pålegge plikter til å sørge for at arbeidslivet fungerer bra, at man har denne forskriften om lønns og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser. Man har åpenhetsloven som du skal gå i kontraktskjeden og sikre at det står bra til.

[00:30:05] Lill: Det er en utvikling mot å pålegge virksomheter ansvar, i denne sammenhengen offentlige virksomheter. Men kanskje det er neste skritt da. Man får en endring i det offentlig anskaffelsesregelverket. 

[00:30:17] Olav: Ja, vi får se. Men da runder vi av her. Vi takker for din deltakelse i episoden Lill. 

[00:30:26] Lill: Tusen takk for at jeg fikk være med.

[00:30:27] Olav: Og takk til våre lyttere, som vi håper har fått et nyttig faglig påfyll innenfor dette grensområdet mellom offentlige anskaffelser og arbeidsrett. Du har nå hørt på Anskaffelsespodden, en podcast fra Mercell og Simonsen Vogt Wiig. Husk å følge oss enten på Spotify eller Apple Podcasts for å få med deg de siste episodene.

[00:30:46] Olav: Og har du noen spørsmål til Anskaffelsespodden eller temaforslag, så må du gjerne sende en e-post til podcast@svw.no. Da ønsker vi hjertelig velkommen til neste podcastepisode. Ha det bra! 

[00:30:58] Lill: Ha det bra!