Norges Røde Kors søker beredskapssjef

Har du erfaring fra strategisk og operasjonelt beredskapsarbeid, og trives du i skjæringspunktet mellom mennesker, organisasjon og samfunnsoppdrag? Norges Røde Kors har store ambisjoner for beredskapsfeltet fremover, og vi står foran en periode med viktig strategisk videreutvikling. Vi søker en beredskapssjef som vil lede, forme og styrke vårt nasjonale arbeid innen samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering.

Hør Stillingspodden fra HAMNØY hvor generalsekretær Grete Herlofson og stabssjef Simen Saxebøl forteller om stillingens ansvarsområder og plassering i samfunnsberedskapen her.

Transcript

0:24

velkommen til Stillingspodden. I dag skal vi til en av bærebjelkene i norsk samfunnssikkerhet, nemlig Norges Røde Kors. De søker nå en nye beredskapssjef. En lederstilling med stor påvirkningskraft og betydelige utviklingsmuligheter. Og med meg i studio i dag har vi generalsekretær Grete Herlofsen og stabssjef Simen Saxebøl. Velkommen til dere begge! Tusen takk! Takk for det! Ja, Grete. La oss starte med det store bildet her. Altså, vi står i et risikobilde preget av klimaendringer, geopolitisk uro og sårbarhet i kritisk infrastruktur. Hvordan påvirker dette hverdagen til Røde Kors sitt oppdrag i dag? Ja, vi står jo i en helt annen tid som Norges største humanitære organisasjon nå i dag enn det vi har gjort tidligere. Og det er veldig spesielt å operere i en kontekst hvor Norge og krig nevnes i samme setning. Det har vi ikke opplevd siden andre verdenskrig. Og så vet vi som organisasjon hvor store forventninger det er i samfunnet rundt oss, men også til oss selv på hva vi skal være i en annen sikkerhetspolitisk situasjon. Så det vi jobber masse med i Røde Kors nå, er å sørge for at vi er så godt forberedt som vi kan som organisasjon, og at vi bidrar til at folk er så godt forberedt som de kan. Så vi jobber både med beredskapen internt i egen organisasjon, men også med å spre kunnskap om egen beredskap, for vi vet at det gjør folk tryggere. Det gjør lokalsamfunn tryggere og det gjør landet tryggere jo bedre forberedt de er. Simen, du sitter jo tettest på organiseringen av dette. Når risikobildet endrer seg, betyr det jo at dere må rigge dere annerledes. Og jeg vet at dere står ovenfor en perioden nå med viktig strategisk videreutvikling og en ny strategi som skal vedtas nå til høsten. Hva slags ambisjoner har dere for beredskapsfeltet fremover? Ja, altså, vi er jo en beredskapsorganisasjon allerede, der har vi et veldig godt grunnlag. Vi ser jo det ut fra det som Grete akkurat sa at vi trenger å styrke oss vi også innenfor dette feltet. Eh, og vi har nå et landsmøte. Det er toppmøtet vårt i organisasjonsdemokrati vårt nå på høsten, hvor, hvor beredskap løftes frem som en av de fire strategiske målområdene som løftes, spesielt i den nye strategien, det vi kaller hovedprogrammet da. Og der er det jo helt klart en ambisjon om å øke vår egen beredskapsevne, bygge en mer samordnet beredskapsstruktur. Vi skal intensivere opplæring, vi skal øke kompetansen vår, og vi skal øve mer så vi står trygt når det er situasjoner i virkeligheten der vi må trå til da. og, så er vi jo støtteaktør, for det norske samfunnet, i krise og krig, som det heter, og det å stå klare til å bistå raskt og effektivt ved hendelser både lokalt eller regionalt eller nasjonalt. Det, det skal vi også videreutvikle, og det krever et godt samarbeid på alle nivåer egentlig da. Og så er det som Grete at vi også ønsker å bidra til at befolkningen som sådan er bedre forberedt, sånn at ikke bare vi bygger beredskapen internt, men at vi også bidrar til å bygge samfunnsberedskapen i Norge egentlig. Mhm. Det er noe som du har vært litt opptatt av, er ikke det, Grete? Jo, det er det. Fordi at vi vet at jo bedre forberedt vi er, jo mindre er sannsynligheten for at noe vanskelig skjer oss. Jo bedre, jo mer robuste ethvert lokalsamfunn, ethvert individ, ethvert samfunn er, jo mindre lagelig er vi til for hugst, fordi det er vanskeligere å på en måte knekke et folk som vet hvordan de skal stå sammen. Og derfor er vi opptatt av å bygge mennesker som føler tilhørighet og trygghet, som har en plass i samfunnet. Og så er det jo, som humanitær organisasjon så er vi jo en unik posisjon fordi vi har tillit og tilgang til hele befolkningen. Så de som ikke nødvendigvis går inn på Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sine hjemmesider og ser hvor mye vann og batterier og radio de skal ha i kjelleren eller i skapet. De når vi fram til og kan få sjekke hva egen beredskap er, og det er vi veldig opptatt av. Bra. Men hva betyr dette da for den som takker ja til denne jobben, Grete? Altså, kommer en til dekket bord her, eller vil en være med og bygge og utvikle den biten? Så vi snakker jo om at vi er i en veldig spesiell situasjon som samfunn, og det er klart at vi må bygge og forberede oss på noe annet nå enn hva vi måtte for tre år siden og for to år siden. Så man skal definitivt være med på å bygge. Men det er utrolig viktig å huske at du kommer til et solid fundament. Vi er nesten førtientusen frivillige i Norge som har i Norges Røde Kors og Røde Kors i Norge som har jobbet med beredskap som en del av vårt samfunnsoppdrag helt siden Røde Kors ble etablert i Norge for over hundreogseksti år siden. Eh, og det er fundamentet i hva vi er som nasjonalforening. Og så er man en del av en stor global bevegelse som expert kompetanse på beredskap. Vi er en av hundreognittién nasjonalforeninger som er bygget rundt det samme over hele verden. Men det er jo alltid potensiale for å gjøre ting både bedre og større og mer presist i forhold til samfunnskonteksten. Det vil for dem som skal gå inn i denne jobben både være en mulighet for å bygge, men også en privilegert posisjon til å bli en del av noe veldig stort som er der fra før. Mhm. Simen la oss snakke om selve enheten denne personen skal inn i. Altså, beredskapssjefen får jo personal og fagansvar for enheten for samfunnssikkerhet og beredskap. Vil du si litt hva som ligger i denne porteføljen i dag, og hvem er teamet av ansatte som skal ledes? Ja, jeg har lyst til å starte med det siste. Ja, det er jo en veldig fin gjeng, et godt arbeidsmiljø og et team der det er høyt kompetente fagpersoner. Så man er heldig sånn sett med det teamet hvis man får den jobben her da. og så har vi snakket litt allerede nå om ambisjoner for videreutvikling av beredskapsarbeidet vårt, så jeg har lyst til å starte med det. Det er jo en kjempespennende oppgave som man vil måtte ta tak i, og som da ligger muligheter fremover tenker jeg for videreutvikling, også i årene som kommer. og så har jeg lyst til å starte litt i helt andre enden egentlig, og si at det er en viktig oppgave er jo det med krisehåndtering, og hvis vi bestemmer oss for iverksette kriseledelse, så er det jo da, og det kommer vi litt tilbake til senere, så ligger jo det til denne enheten her. Eh, og også da å bistå i hele organisasjonen egentlig, hvis det er behov for bistand i å sette opp mer lokal krisehåndtering. Så er det jo alt det planverket, all dokumentasjonen rundt det med krisehåndtering, og varsling av kriser og hendelser som ligger til denne enheten her. Planverk, opplæring, øvelser for at vi skal bli bedre og læring i etterkant, av, av hendelser. Her kommer også dette elementet inn med å distriktene våre. Fordi vi jobber jo med beredskap på alle nivåer i organisasjonen, og denne enheten har da ansvaret for det som er det felles, det som er koordinert fra nasjonalt hold da. Eh, og så har vi noen, andre temaer knyttet inn i enheten som går på for det første dette med beskyttelsesarbeid, eh, som i korte trekk handler om at alle skal være trygge i Røde Kors, enten man er frivillig, deltaker eller ansatt. Eh, og da er det viktig at vi kjenner til, hvordan vi skal forebygge og håndtere rettighetsbrudd som mennesker vi møter gjennom vårt arbeid har opplevd på en eller annen måte da. Det kan være både vold og omsorgssvikt og overgrep og sånne ting. Så har vi også, et nasjonalt rammeverk i Røde Kors for psykososial beredskap, eh, og det inkluderer både opplæring og øvelser og koordinering og samvirke det også. Og der har vi også akkurat fått et stort prosjekt, som er finansiert gjennom Gjensidigestiftelsen, som det blir en prosjektledelse som skal lede i to år framover. og så må vi ikke glemme den oppgaven som handler om, dialog og avtale med relevante samvirkeaktører da. Eh, innenfor både det en krisehåndtering som vi kan være en del av nasjonalt. Men det handler også om relasjonsbygging og påvirkning for våre rammevilkår og videre. Der er det sånne typiske aktører som Forsvaret, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, politi og, eh, selvfølgelig politikere og politisk nivå. ja, så kan vi jo kanskje ta med også til slutt, det er viktig, nå som det er totalforsvarsåret vår rolle som støtteaktør. Totalforsvaret det er jo det gjensidige samarbeidet mellom sivile og militære ressurser som vi har her i Norge, hvor vi bruker det for å forebygge og håndtere kriser både i fred og når det er krise og krig da. i år er totalforsvaret, eh, forsvarsåret 2026, eh, som vi setter spesielt fokus på dette her. Og det har også vært en øvelse i å se på, hvordan vi kan klarere den støtteaktørrollen som vi har da, som er offentlig nedfelt i en sånn kongelig resolusjon. Ja, og så er det dette med egenberedskap som vi snakket om, jeg snakket om i stad. Det ligger også til dette med e-e-egenberedskap i folket. Mm. Men fint, altså stillingen beskrives jo både som strategisk og operasjonell her, men altså hvordan ser en typisk uke ut for denne lederen når det ikke er en så skarp krise? Ja, nei, jeg vil på en måte si at det er jo kanskje to hovedfunksjoner på en måte. Det ene er jo det å være leder for enheten som handler om å strukturere hverdagen, strukturere arbeidet i enheten, bistå i prioriteringer blant medarbeiderne, strukturere opp prosesser, delta i prosesser og prosjekter og sånn. av og til er man jo også en deltager i generalsekretærens ledergruppe når det er tilknyttet problemstillinger til samfunnssikkerhet og beredskap. Men så er det også en sånn, ja, en frontfigur rolle hvor det er helt naturlig at det er beredskapssjefen som representerer oss på en del type samarbeidsmøter og konferanser. Mm. Men når krisen først rammer nasjonalt, så hva skjer med denne rollen da i forhold til deg, Grete og den øverste ledelsen? Ja, altså Simen, jeg tenkte jeg først skulle si Simen har snakket litt om at Røde Kors er støtteaktør for myndighetene. Det kan høres litt sånn fjernt ut for de som ikke jobber med å være støtteaktør hver eneste dag. Men det det egentlig betyr er at Norges Røde Kors og Røde Kors i Norge har fått en spesiell rolle innenfor beredskapen hvor vi har lovt myndigheter, og de har lovet oss at vi skal kunne avhjelpe de i perioder hvor det er spesielle behov i samfunnet. Og det kan både være i fredstid og i krigstid. Hvis det blir en beredskapssituasjon, behøver det ikke å bety at det er krig. Det kan være en naturkatastrofe, det kan være en ulykke eller andre unormale hendelser hvor Røde Kors bestemmer seg for at nå har samfunnet blitt endret så mye på grunn av denne store hendelsen at vi setter det som heter krisestab, og da er det beredskapssjefen som leder den krisestaben på det operative nivået, altså koordinerer alt det som Røde Kors i Norge skal gjøre sammen med alle distrikter og lokalforeninger. Der har vi laget et veldig fint system for hvordan de samspiller, men også rapporterer til det som er strategisk kriseledelse, som ledes av øverste leder som er generalsekretæren. Så der må man være på en måte tett på. Og så er det jo også sånn at innenfor Røde Kors så har vi i og for seg tre hovedområder vi jobber på. Vi jobber med søk og redning innenfor alle de som er frivillige i hjelpekorpset, og så jobber vi med sosiale aktiviteter for alle de som er, frivillig innenfor omsorgsarbeidet vårt. Og så har vi en aktiv ungdomsorganisasjon som både jobber med politisk påvirkningsarbeid, men også har aktiviteter som gjør at de har tilgang til ungdomsmiljøer. Og da er det jo kjempeviktig å skjønne hvordan disse tre ulike aktørene kan bruke sin kompetanse for å utløse mest mulig kapasitet innenfor beredskapsfeltet, og sørge for at det gjør avrop, som for eksempel under pandemien da. Da var det kjempeviktig at vi hadde frivillige som kjente til minoritetsmiljøer i Norge og visste hvordan man skulle nå fram til de med informasjon om hvordan man kunne unngå smitte. Hva isolasjon betydde, hva en kohort betydde som vi alle måtte lære oss hva for en hva for noe. Og på alle disse områdene så må vi til enhver tid monitorere og tenke hvordan kan vi bruke de? Så det er jo viktig at det er en leder som har et klart hode også under press, som er vant til å stå i litt sånn krevende situasjoner, ta raske beslutninger, kunne gjøre vurderinger. På hvilket nivå trenger jeg å sørge for at toppledelsen er orientert og satt retning, og på hvilket nivå kan jeg ta beslutninger selv på vegne av organisasjonen? Ja, å sørge for at vi greier å operere rolig i en urolig tid er kjempeviktig. Men bra. Vi skal gå litt over til profilen her. Hva vi ser etter i kompetanse og personlige egenskaper vi fokuserer på her. Og altså i utlysningsteksten så har dere formulert en setning som jeg bet meg merke i. Altså, for å lykkes i rollen så må du samarbeide godt, ivareta gode relasjoner og aktivt dele kompetanse på tvers av organisasjonen. Simen, hvorfor er akkurat denne relasjonelle biten så avgjørende for å lykkes? Nei, altså, det er jo fordi at vi er en sammensatt organisasjon med hundre og førti tusen medlemmer og førti tusen frivillige sånn cirka, som er ivrige og drevet av formålet vårt, og som da driver egentlig alt det humanitære arbeidet vårt her i Norge, eh, og som da også har en tillitsvalgtstruktur som vi kjenner igjen fra mange norske frivillige organisasjoner. Der vi har styrer på ulike nivåer som da har sitt ansvar for beredskapsarbeidet. Samtidig så har vi en kompetent ansattorganisasjon som også er drevet av det samme formålet. Det, det merker vi at folk legger vekt på det når de blir ansatt hos oss. Og, og derfor så har vi en gjeng som vil veldig mye og som skal samarbeide på tvers. Enten man da er frivillig og tillitsvalgt der, eller om man er ansatt med et ansvar for noe innenfor beredskapsarbeidet. Og potensielt så er jo som Grete har vært inne på alle i Røde Kors med og deltar i beredskapsarbeidet når det, enten det er innenfor hjelpekorps eller omsorgsaktiviteter i den det er ungdom. Men det blir jo mange ulike grupperinger kan du si som, som man må på en måte lære seg å forstå og trives godt med for å lykkes i denne rollen her. Fordi her trenger vi at alle drar i samme retning når, når, når det-- ja, både når vi forbereder oss, men også når det da smeller. Mm. Grete, du leder jo en medlemsstyrt organisasjon her med tusenvis av frivillige. Altså vil du si noe om hvordan det å lede beredskapsarbeidet i Røde Kors skiller seg fra eksempelvis Forsvaret, Politiet? Ja, altså, vi er jo en organisasjon som både har en administrativ linje og en frivillig linje. Så vi har en president på toppen som liksom er nummer en frivillig i Norge og er den fremste sjefen til de frivillige. Mens jeg leder tilrettelegger apparatet som skal sørge for at de frivillige kan gjøre jobben sin på best mulig måte. Og vi spiller sammen innforbi dette. Det er veldig viktig. Og så er det jo sånn at i beredskapsarbeid så trenger man å forstå en operativ struktur fordi tiden er liten. beskjedene må være presise, og folk må forstå sin rolle i en beredskapsstruktur. Så i så måte så kan man hente strukturen fra andre nødetater eller profesjonelle aktører innenfor dette området. Men hvis du skal få folk til å ønske å gjøre noe ekstra gratis for samfunnet, så må du heie og motivere, skape tillit, ha både autoritet, men også omsorg som gjør at folk ønsker å på en måte få det til å lykkes, ville gå bak der og se at de er en stor del av det hele puslespillet til syvende og sist. Så ja, du må både forstå den operative strukturen, men du må også ha de nødvendige lederegenskapene for å kunne samle frivillige i en sånn type funksjon. Mm. Ja, hvis vi ser på den formelle bakgrunnen til den ideelle kandidaten her, Simen, hva tenker du er ja, mest her? Nei, altså, vi har jo satt opp selvfølgelig et punkt med erfaring, og vi ønsker oss minimum fem års beredskapserfaring. Og da ikke bare, eh, på det rent operative, men også det med å kunne, eh, forstå behovet for god planlegging, gode styringsdokumenter, god, eh, koordinering i en sånn organisasjon som vi akkurat har snakket om. Og så har vi jo også satt opp at vi ønsker oss en mastergrad hos den aktuelle kandidaten i et innenfor et relevant område, da for eksempel samfunnsvitenskap, beredskap, krisehåndtering eller tilsvarende. Men det er klart at jo mer erfaring man har, hva skal jeg si, jo mindre viktig blir etter hvert utdannelsen. Men, så er det et absolutt krav som jeg må ta med, og det er dette med at man må kunne sikkerhetsklareres for hemmelig, så man kan ikke ha noe på samvittigheten som gjør at man eller på i historikken som gjør at man ikke kan få sikkerhetsklarering da. Men jeg har jo lyst til å si at noe av det som jeg vi også kommer til å legge stor vekt på, er jo å få tak i den rette lederen for denne jobben. Det må jo være en leder som både kan jobbe, hva skal jeg si opp og ut, eh, sitte sentralt plassert, må forstå at man er på et høyt nivå i organisasjonen, samtidig som man er den nærmeste lederen for, for et knippe med høyt kompetente og motiverte Mm. Ja, og hvis dere skal gi en siste kort oppfordring til de som vurderer å søke Grete, altså hvorfor akkurat dette tidspunktet for den rette for å bli beredskapssjef hos dere? Fordi vi står på et kritisk sted i historien hvor de som søker denne stillingen kan få lov til å være med å prege sitt lille vindu av den lange historien til Røde Kors i verdens viktigste humanitære bevegelse. Til det beste for enkeltindivid og til lokalsamfunnet for nasjonen. Så det er ikke noen liten jobb, men det er en ekstremt meningsfull jobb som gjør at du vil føle at du får lov til å bidra til noe større enn deg selv som er viktig for oss alle. Så det finnes ikke noe mer spennende jobb i Norge akkurat nå. Og Simen, for de som ble nysgjerrige på stillingen nå, hvordan ser den praktiske prosessen ut videre? Her skal folk få faktisk få sjansen til å til å tenke seg om i sommer. Så det er søknadsfristen er rett over sommeren i august. Men her er det også sånn at de som, blir topp motivert med en gang bare kan ta kontakt med dere i Hamnøy for en uforpliktende prat. Og så gjør vi fortløpende vurderinger vi. Og her går prosessen egentlig fra start og, og vi vil vurdere kandidater fortløpende. Og så selvfølgelig, alt blir jo behandlet konfidensielt. Til deg som hører på. Om du eller noen du kjenner synes dette virker interessant, så ta gjerne kontakt med meg eller en av mine kollegaer som jobber med denne rekrutteringen, og besøk oss gjerne på hamnøy dot no for mer informasjon om stillingen. Så da sier jeg tusen takk til generalsekretær Grethe Herlofson og stabssjef Simen Saxebøl. Det har vært veldig fint å få bli bedre kjent med dere, Norges Røde Kors og stillingen som beredskapssjef. Tusen takk! Selv takk. Takk for det!