Parats Debattpod
Følg Parats debattbod om aktuelle samfunnsspørsmål, arbeidsliv og arbeidslivspolitikk.
Parats Debattpod
Hvordan sikre Norges forsvar i en usikker verden?
Hva skal til for å sikre Norges forsvarsevne i en stadig mer usikker verden? I denne episoden av Parats debattpodd setter vi fokus på den nye langtidsplanen for Forsvaret og de personellutfordringene vi står overfor. Sammen med forsvarsminister Bjørn Arild Gram, leder for Befallets felles organisasjon Dag Stutlien, leder for Parat forsvar Johan Hovde, og forsvarssjef Eirik Kristoffersen, diskuterer vi betydningen av den politiske enigheten på Stortinget og hvordan vi skal forvalte de ekstra midlene og ressursene som bevilges i tiden fremover. Vi ser på hvordan planen gir et solid grunnlag, men også det store ansvaret som følger med.
Hvordan kan vi beholde de flinkeste folkene i Forsvaret? Vi ser nærmere på faktorer som forutsigbarhet og pensjon, og hvorfor disse er avgjørende for å gjøre det attraktivt for personell å bli værende. Vi tar også opp viktigheten av å anerkjenne innsatsen til de som forlater Forsvaret, og ser på mulige løsninger som boplikt og tilrettelegging for pendling. Forsvaret står overfor store kompetanseutfordringer, spesielt med behovet for cyberteknikere og cyberingeniører i en stadig mer digitalisert sektor.
Til slutt dykker vi ned i rekrutterings- og pensjonsutfordringene som skaper frustrasjon blant de ansatte. Vi utforsker nødvendigheten av raske og effektive rekrutteringsprosesser og hvordan vi kan gjøre overgangene mellom sivil og militær sektor mer sømløse. Forsvarets utdanningssystem og omleggingen til en ny modell er også et viktig tema, og vi reflekterer over hvordan dette påvirker kompetanseutveksling og rekruttering. Bli med oss når vi tar opp disse viktige spørsmålene og ser på hvordan vi kan sikre en sterk og effektiv forsvarssektor for fremtiden.
Medvirkende
Bjørn Arild Gram, Forsvarsminister, Senterpartiet
Eirik Kristoffersen, Forsvarssjef, Forsvaret
Johan Hovde, Forbundsleder, Parat Forsvar
Dag Stutlien, Leder, BFO
Velkommen til Parats debattpodd. Her kan du oppdatere deg på aktuelle samfunnsspørsmål, debatter og utfordringer i norsk arbeidsliv.
Speaker 2:Da er det en glede for meg å kunne ønske velkommen til nok en debatt her hos Randi Løvda Blomster. Titlen for dagens, vi skal ikke kalle det debatt, dagens samtale er en langtidsplan for forsvaret, men hva med personell? Og så må jeg si, når jeg ser på dere som står her nå, så er jo også, man snakker om Arendalsuka som demokratiets dansegulv. Men jeg må også si, når jeg ser på dere her, altså her har vi statsråden, her har vi fagforeningene, og så har vi embedsverorge, det vil jeg egentlig si så det synes jeg kanskje skal klappe for alle først De vi har vært så heldige å få med oss her, det er jo da Bjørn Areld Gram som er forsvarsminister det er Dag Stutlien som er leder for Befallets felles organisasjon. Det er Johan Hovde som er leder for Parat Forsvar. Og så er det Eirik Kristoffersen som er sjef for alt som skjer i forsvaret. Forsvarssjef. Det vi skal snakke om her er altså personelt. Men jeg må jo starte med å si at Bjørn Havel, for første gang på så lenge jeg kan huske, tror jeg, så står nå alle partiene på Stortinget samlet om en langtidsplan. Og når regjeringen la frem sitt forslag, så skrev jeg at forsvaret fikk alt i ban, og deretter så plisset Stortinget på litt til. Jeg husker at jeg spurte deg i fjor om hva som holdt deg våker om natta, og du sa det så godt. Så hva gjør ansvaret for 1624 milliarder med nattesøvn?
Speaker 3:1635 nå etter forlykket i Stortinget.
Speaker 2:Ja,
Speaker 3:det
Speaker 4:er klart.
Speaker 3:Nei, det er bare for å ta tråden. En ting er nå at vi nå har fått lagt fram og fått vete at den planen som er representert med et tydelig forsvarsløft det heter jo det forsvarsløftet for Norges trygge, det er vi skal nok så langt tilbake i tid for at vi har noe tilsvarende med antallet til årene etter krigen, vil jeg tro. For et såpass kraftig løft. Men at de i tillegg nå har fått enstemmet i Stortinget, det vil jeg si er det er litt politisk historie det. Og det er det mange, vi har jobbet for det, vi har lagt opp en prosess, men alle partier, alle som har bidratt her har jo bidratt til at det ble enighet og med innstilling på 50 sider eller noe sånt hvor man er enig om kvartet ord og alle har strekt seg for å få til det det er veldig bra men det er jo et uttrykk for først det så er det litt den politiske kulturen i Norge at vi kommer i lag når det er viktige ting som står på spill for nasjonen, og forsvar- og sikkerhetspolitikken i et sånt område. Og det sier noe om det alvore vi står i også, at man søker det, og jeg tror du synes det er ekstra viktig, det er en 12-årsplan, en ambisjøs plan, det krever mye av hele politiske Norge over tid gjennom mange valg, og det er det årlige budsjettene som teller, men det at vi da har en sånn samling om det, det gir også så god forutsetning som mulig for at vi faktisk skal få til det her. Men så er det jo da, få det til, og jeg søer fortsatt godt om natta, men er forsvarssektoren, forsvarssjefen, alle i sektoren har fått et betydelig ansvar? Fordi at nå skal mer av samfunnets ressurser brukes på forsvarsformål, betydelig sum. Det er veldig mye som er bra i våre sektorer, men vi har jo også noen utfordringer, også på gjennomføring av en del ting, selv om mye går bra. Så det ansvaret ligger på oss alle, og det må vi ta. Og vi driver og forbereder oss godt nå lagen gjennomfører innspillant, forsvarssjefen leder jo det arbeidet men så er jeg også da glad for at du åpner jo med parts samarbeid det betyr mye for meg og jeg er helt sikker på at det må til stert fremover for at vi skal lykkes mer i at vi snakker godt i lag og samarbeider vi vil jo det samme og da er partsamarbeid og tillit mellom oss utrolig viktig
Speaker 2:Da må jeg følge opp en liten ting, fordi at når dette blir lagt frem så er det en av de ting regjeringen trekker frem er jo å satse på folk i forsvaret det skal fremover er jo å satse på folk i forsvaret. I perioden skal vi ha inn 4.500 flere vernepliktige, vi skal ha på plass nesten 14.000 flere reservister, vi skal ha på plass i overkant 4.500 flere ansatte, og vi skal ha på plass et stort kompetanseløft. I tillegg skal vi øke heimevernet. Kan du si noe mer om dette kompetanseløftet, Bjørn Areld? Hvordan bygger du ved likehold og bevarer kompetanse i forsvaret? Jeg skjønner at ikke du skal gjøre alt dette sånn alene og på egen hånd, men.
Speaker 3:Nei, det er vi har beskrevet som et personell og kompetanseløft. Når jeg var med og presenterte og la frem langtidsplanforslaget fra regjeringen, så løfter jeg jo nettopp fram det som er det viktigste for å lykkes. Det er jo folkene. Vi skal greie å kjøpe utstyr, og vi skal greie å bygge bygg, men det er folkene. Og vi trenger flere folk, og vi trenger rett kompetanse. Og det er ikke uten utfordringer. Det er mye som fungerer bra på dette området. Vi rekrutterer godt til forsvaret og nå skal vi rekruttere mye mer. Derfor øker vi utdanningskapasiteten. Det er nærmest en dobling nå på krigsskolerne. Hvertfall for en periode fremover. Litt varer i høyere nivå. Og på andre grep der. Og så må vi over og inn og beholde folk, og det samtalen. Det er jo en kamp om kompetanse og arbeidskraft i samfunnet i dag. De fleste sektorer som er representert her på Arenalsuka kan beskrive utfordringer på de områdene, og særlig på en del områder så er det krevende. Da må vi være attraktive, vi må være konkurransedyktige, vi må arbeide systematisk, og det er nok et, som jeg tror samtalen vil vise, at det er et bredt sett av tiltak som må til for å lykkes, men det er også helt nødvendig for å lykkes med gjennomføringsplanen, at vi har folken og kompetansen på plass.
Speaker 2:Eirik, jeg leste en kronikk du hadde skrevet i Forsvaretsforum under overskriften jeg kan fint snakke om problemer men jeg er opptatt av å snakke om løsninger og noe av dette tok utgangspunkt i at de flinkeste slutter men det jeg lurer på, det er hvem er egentlig de flinkeste og er det det vi skal snakke om eller skal vi heller snakke om å få de rette folka
Speaker 4:ja, det var jo poenget i denne artikkelen. Det er en avsporing å si at de flinkeste slutter, og så spør folk hvem er de flinkeste. Så er Forsvaret en av de få arbeidsgiverne som har data på folk, fra de var på sesjon, til de var på befalskole, til de var på krigsskole, til de gikk på utenlandske skoler, hvordan de har skålt på forskjellige tester opp gjennom tida, de dataene har vi. Og da vil jeg bare slå fast med en gang at det er ikke utenfor de målene der som man måler folk på som jeg egentlig ikke er så veldig glad i, så er det ingenting som tyder på at de flinkeste slutter. først. Men det er ikke det det handler om. Det det handler om er at vi har veldig flinke folk i forsvaret, og vi har flinke folk som forlater forsvaret, og vi har flinke folk som er inne i forsvaret. Vi har veldig mye flinke folk. Vi har en veldig attraktiv arbeidsgruppe med mennesker i forsvaret som er attraktiv både i og utenfor forsvaret vi da gjøre for å beholde dem? Da har vi forsket på Forsvarets forskningsinstitutt har forsket på sluttårsaker i forsvaret. Og de er mange. Og de er sammensatt. Så jeg mener at noe av det viktigste vi gjør nå, det er også å se fremover. Og finne de her løsningene. Og det var poenget mitt med denne artikkelen. Som gjør at folk kan bli enda lengre. Og det som går igjen, ofte er jo forutsigbarhet. Det er avklaring på den største verkebylden, som jeg har kalt det, som er pensjonssaken, som vi ikke har funnet en løsning på, som gjør at folk er veldig usikre, og det er det vi møter overalt, alltid, for å bruke hemmevernet sitt ord. Får vi løsning på den, så får vi forutsigbarhet, og da blir det enklere. Og så er det selvfølgelig mange andre årsaker også. Og vi må også være så røysta at de folkene som velger å gjøre noe annet etter et år, to år, fem år, femten år i forsvaret, de takker vi for tjenesten. De har gjort en innsats, og de fortsetter å gjøre en innsats for Norge, men ikke i forsvaret. Så vi må også ha den rødsheten, sånn at det ikke blir belagt med noe som helst slags, kan du si, misfornøydhet med folk som slutter i forsvaret. For det er et valg som en enkelt må ta. Og jeg mener også at en enkelt må få lov til å ta sine personlige valg i livet, valg i livet, også der de skal bo. Det er en diskusjon som gikk om boplikt i sommer, det er ikke løsningen. Løsningen er å se fremover, og så finne ut hva vi må gjøre, og der har vi gode årsaker, og så finner vi den løsningen som gjør at folk faktisk blir og trives i forsvaret, og noen vil komme til å velge andre arbeidsgiver også i tida fremover. Uansett hvor mye penger vi putter inn i forskjellet.
Speaker 2:Bjørn Aril, her kom det opp to ting. Jeg hadde tenkt å spare disse godbytene til litt senere, men vi kan bare forlatt. Prøver å ta de. Denne boplikten. Det var en diskusjon her tidligere i sommer,
Speaker 5:i augustia.
Speaker 2:Kan vi kvittere ut den elefanten i
Speaker 3:rommet? Ja, det tror jeg vi kan. Vi har ikke hatt noe oppmerksomhet på det hele tatt. Vi har ikke et spor vi har jobbet med. Tvert imot har vi de siste to-tre årene hatt et felles prosjekt, departementet med organisasjonene, lønns- og insentivprosjektet, hvor de her problemstillingene er opp, prosjektet hvor de her problemstillingene er opp, hvor vi jobber med positive virkemidler, både å legge til rette for nødvendig pendling, men også for å se på hvordan vi kan ha bedre ordninger for å legge til rette for at flere kan budsette seg ned etter arbeidsplassen. Begge de to sporene er viktige, og der har vi skissert en rekke tiltak på, som vi det er det som er svaret på den diskusjonen.
Speaker 2:Så må vi også innvåne dette med pensjon. Det hadde jeg også spart som en god bits designere, men siden den nå ble lagt på bordet, så tror jeg vi bare må ta den. Hvilke utfordringer ser du knester til pensjon, og kan det være konkret på hvordan regjeringen vil komme de ansatte i møte? De ansatte i møte. De ansatte i forsvar i møte på dette
Speaker 3:med pensjon. Vi setter jo mye utfordringer. Vi er det problemet som har kommet opp det senere årene etter endringen av pensjonssystemet. Dette var ikke temaverket for organisasjoner, for departementet i stor grad tidligere, for da var det andre ting enn det er det nå. Nå er det inntektet gjennom yrkeslivet som avgjør pensjonen din, og ikke bare det du hadde da du slutta. Nå er det en alleårsregel, blant annet. Og derfor har det vært et problemstilling som nå har fått utslag i forsvarssektoren, som skaper det trøbbelet og gjør den en verkebyl, som forsvarssjefen nå har sagt. Vi er enige om den analysen, og vi er enige om at vi må løse det. Og vi har også hatt mye dialog om det indirekte, så toucher jo det lønns- og innsiktprosjektet oss borti det, fordi det handler jo blant annet om å se på hvordan ulike tillegg kan kvalifisere for pensjonsoppkjening, og bare om å gi forutsigbarhet. Jeg tror vi skal greie å løse det her, for det er våres felles interesse. Også blir det liksom influert nå at det juridiske prosessene går parallelt. Det må vi forholde oss til. Men jeg ønsker å ta vare på den gode dialogen som har vært på det her, at vi får en så rask løsning som mulig for oss. Dag? Ja, la oss være innom at folk
Speaker 1:i forsvaret er flinke, så det er bra å høre alle er det. Det som vi har hatt, som har vært sagt som prier, nå er jo å få det vi har til å virke. Og da må vi sørge for at vi ikke har så mange som slutter i forsvaret. Vi snakker om 7-800 som i tilfeldig avgang i de to-tre siste årene. Det er alt for mye. Og med den veksten som ligger nå i den kommende langtidsplanen, det er cirka 800 i år i det. Og da går dette her i null hvis vi ikke klarer å stoppe den personelle, ikke personell flukt, for det
Speaker 5:er
Speaker 1:det ikke, men kompetanseflukten. Det er det ene. Og så skal vi huske på at det er mange tiltak nå som egentlig er på plass. Vi må bare sette fart på de. Vi må sette ressurser på de. Det er mye bra som er i gang. Men vi har et enormt hastverk på å få dette til å virke. Og da er vi nødt til å prioritere hardt og kjøre på med ressurser. Så det tror jeg er noe av det viktigste vi gjør nå i tiden som kommer.
Speaker 5:Jo. Støtte Dag helt og fullt i det, og så må vi vi har ikke snakket om kompetanse enda. Altså har vi nok, noen sier vi har nok personell, men vi har feilt kompetanse. og vi må bygge her og det er liksom vi har veldig mye unge folk som står ute og leder og de har ikke kompetanse og vi må få tak i kompetansen og bygge kompetanse er ikke god rast man kan bygge kompetanse men så er spørsmålet, er vi nok folk? hvis vi leser medarbeidersøksten for 2023 så er det 43% som rapporterer at de er sliten eller utslitt etter arbeidsdagen. Og så er det 14% som føler seg utbrent. Vi vet at arbeidsbelastningen er stor, spesielt på den som går i uniform, men også på den som er sivilt tilsatt i forsvaret. Og så rapporterer en av fire at de vil slutte i løpet av de neste to årene. Så det er noe. Forsvaret er en fantastisk arbeidsplass, en attraktiv arbeidsplass. Du får gjøre veldig mye spennende ting, men så er det noe systemfeil en plass her i forhold til belastningene som går. Og så er jeg enig med Dag. Vi må ta noen lavsengelige frukter og vise at vi ønsker satsen løse problemet, Erik. Ja, det er bra. Det her viser
Speaker 4:jo hvor fantastiske folk vi har. Husk at denne langtidsplanen legger opp til å dekke et gap på 70 milliarder kroner i eksisterende struktur. Det er uten en eneste ny ting. Der har vi levd med noe i årevis. Et stort gap mellom struktur og økonomi. Og der har vi levd med nå i årevis et stort gap mellom struktur og økonomi. Og det har folkene våre stått i. Det er ikke rart at de er attraktive i det sivile. Det er folk som har fått det her til å gå rundt på tross av og ikke på grunn av. Så det gapet har jo vært voksende, så voksende er det jo mer vi har dukket inn i det og sett på tallene. Så derfor var jo den første stortingsmeldingen som kom etter langtidsplanen, stortingsmelding 10, hintet jo på det her. Og så viste forskjellsanalysene fra FFI et stadig større gap. Og det gjorde at jeg som forskjellsjef begynte å foreslå kutt i strukturen for å prøve å skape en balanse. Men sånn har folk stått i da. I tillegg til en uavklart pensjonssak siden 2020. Så jeg sier litt om de folkene vi har, som føler seg utbrent, og som likevel står i det. Så det er all kredibilitet til folkene våre, og nå har vi faktisk fått ressursene til å begynne å løse de her utfordringene, begynne å løse de her utfordringene, for det har handlet om det. Det går ikke an å trylle frem 70 milliarder uansett hvor mye vi moderniserer og effektiviserer. Men den her kjennelse om at vi nå må lukke gapene er jo kanskje det aller viktigste i langtidsplanen, og den vil jeg gi både Bjørn Ariel og alle politikere av stor kredibilitet for. at det blir ikke så mye nytt de første årene. Det blir å lukke og få det vi har. Det virker enda bedre. Slik at ikke folk opplever det som Johan peker på her.
Speaker 2:Jeg tenker i hvert fall sånn sett fra utsida for en sånn lekmann som meg, så tenker jeg at det å være forsvarssjef i disse dager må være spennende. Igjen, hvis jeg skal stole på VG, så hadde du fått alt du bedre om og litt til. Men en ting, i går så hadde vi tolvdirektørene som fortalte det at å kjøpe en scanner som tollerne trenger, det koster 40 millioner. Men han trenger mellom 40 og 50 mann for å kunne drive den effektivt gjennom døgnet. Du har fått penger til masse nytt utstyr og materiell, og mye av dette vil jeg tro vi har ikke, de folka vi har kan antagelig ikke bruke det i dag. Vi har kanskje ikke folka på plass enda. Det er jo en voldsom kompetansebygging du skal ha i gang med.
Speaker 4:Ja, tilbake igjen til det, så rekrutterer vi veldig bra. Vi har jo de folka vi har. Hvis du ser på tallene på hva jeg har fått bevilget av penger til antall ansatte i forsvaret, så har jeg i alle disse årene logget over det tallet i antall ansatte. Så det har vært litt sånn paradoks i det her. På ene siden sier jeg at jeg mangler folk, på andre siden så har jeg ansatt flere enn det jeg har fått bevilgning til jeg har ikke fått lov til å kjøpe flere univansbåter enn det vi fikk bevilgning til, men jeg har fått lov til å ansette flere folk så det spørsmålet er er kompetansen på rett sted til kalt vann i blod, holdt jeg på å si. Fordi at igjen så handler det om å lukke de gata og de instrukturer vi har. Og noe handler også om å kjøpe mer av det vi allerede har bestemt. Så det er ikke sånn sett ekstremt mye nytt i de første årene. Så vi har faktisk litt tid da. Og det som har sted er nettopp å få det forsvaret vi har nå til å virke bedre. Forsyningsberedskap, uniformet til hjemmeværende, personlig våpen, årlig trening, personell relatert inn- og bygg- og anlegg som har vært veldig høyt prioritert på Indetroms og andre steder der vi har leirer våre. Det er ikke det her som krever den enorme kompetanseløftet på nye systemer. Men det kommer. Det kommer som en konsekvens av erfaringen fra krigen i Ukraina. Det kommer i overgangen mellom ny og gammel undervannsbåt. Det kommer i det digitale omstillingen vi står i, så kommer alt der også. Så jeg vil bare at vi ikke snakker ned våre evne til å gjennomføre en langtidsplan før vi har kommet i gang. For da tror jeg vi er ute og kjører da. Men det er klart vi må ha en veldig god plan for hvordan vi skal ha personell med rett kompetanse på rett sted, sammen med en å bygge anlegg, sammen med materiell og sammen med digital understøttelse. På hver eneste nye strukturelement vi skal bygge i forsvaret. Det blir viktig.
Speaker 3:Jeg er veldig enig med forsvarsskjepene her, og så ser vi at det er jo på noen områder at kompetanseutfordringene er større en klart, vi skulle gjerne ha enda mer tilgang på cyberteknikere og cyberingeniører og hele IKT-området og også nesten en kvar bransje vil si at vi mangler folk og forsvaret blir jo mer enda mer, det blir jo digitale plattformer, våpensystemer, det blir mer og mer digitalt, så få det her på. Vi prøver å utdanne flere selv til det her. Det veldig viktig. Det er klart, andre eksempel når vi bruker 90 miljarder på å kjøpe nye kampfly, det er jo den største investeringen i forsvaret i moderne tid frem til nå, så er det klart det er jo at vi da ikke har troffet helt med å ha flyteknikere på plass som gjør at vi kan få den operative evnen ut av de her bra men dyre plattformer er jo ikke, nå har vi jo mange grep for det da både midlertid og kortsiktig, langsiktig grep for å få til det, og det skjer og betydelige forbedringer nå, men det tar tid å produsere kompetanse også, og så vil jeg bare legge til når det gjelder arbeidsplass, jeg tror du er rett i det som Eirik inntil, nemlig at man må håndtere ubalansene, det er slitt på personelle, finner løsninger, selvsagt, men det er krevende, men så tar vi en rekke, jeg vil si, konkrete grep i langtidsplan som på ulikt vis når ut. For eksempel når vi kjøper simulatorer til P8, Det betyr at de to månedene du skal i simulator, kan du ta på evenhets nederhjemme i Skottland, når du har doble besetninger på hava gående fartøy, så gjør det at du kan ha en annen plan for arbeidet, og få en bedre balanse forhåpentligvis mellom jobb og fritid og familie. Når herren trykket det så kraftig på lagførerutdanninga, og i større grad ferdigutdannet, har folk med full kompetanse de skal gjøre ut der, så gjør det at vi kan få redusert funksjonelt fravær som tar ned belastningen på dem som da ellers hadde stått igjen ut i avdelingene, mens kollegaene er på kurs eller utdanning.
Speaker 4:Det er mange ting som skal
Speaker 3:bidra til at vi blir en enda mer
Speaker 4:attraktiv arbeidsgiver. Forsvarsministeren har også vært tydelig på det. Og jeg er helt enig i at det ansvaret, eller den ansvarsfragmenteringen som er til forsvarssektoren, må vi også gjøre noe med. Så hvem er egentlig arbeidsgiveren? Jeg så en artikkel der man skrev om at arbeidsgiveren og så spurte jeg hvem var det du skrev? Var det til forsvarssjefen eller var det til departementet? Det var litt uklart. Også for våre egne ansatte. Hvem som faktisk er arbeidsgiver? Det er jeg som er arbeidsgiver. ansvarsfordeling i forsksektoren. Det gjør også at vi ikke har hatt en tradisjon heller for å utfordre forutsetningen i investeringen vi har gjort. Så man har egentlig følt investeringsplan, for eksempel på F35, med et antall teknikere som var forutsatt for mange, mange, mange år siden. Og så viser det seg ikke å stemme. Da må vi justere det. Derfor er jeg også veldig glad for fleksibiliteten i denne langtidsplanen, til at vi kan gjøre endringer basert på erfaringer, forskning, utvikling eller andre ting som gjør at vi må også endre planen. Der tror jeg vi må sammen finne løsningen når vi ser at her har vi feilberegnet. Og så må vi da prioritere det på bekostning av noen andre. Så det helhetlige ansvaret jeg har fått nå, både jeg som arbeidsgiver og arbeidstagerorganisasjonen, betyr jo at med denne rammen som er gitt da, så må vi finne løsning innenfor rammen. Den situasjonen har vi heller aldri vært i. Vi har alltid blitt levd på et lite håp om at neste på en måte nok da. Så eksempelvis skal noe inn, så må noe annet ut. Eller finner vi billed og løsning, så får vi mer penger til noe annet. Og det her må vi jo gjøre, og det skal vi rapportere årlig til Stortinget. Så fremdriften i denne langtidsplanen blir viktig da.
Speaker 5:Johan? Vi hadde en debatt tidligere i dag med Parat og Og den beskriver jo en tilsvarende situasjon som du snakker om, Bjørn. Altså, det mangler kompetanse ute i sivil, altså sivile flymer kan ikke det også. Og så er det jo litt sånn, en som fagforeningsmann skal stå og snakke om strategisk samarbeidspartner her, men også bruk av reservister som har den type, altså reservister skal vi jo på markedet på en måte. Vi må ha noen faste, vi må tørre å tenke, jeg tenker som fagforening vi må tørre å tenke den tanken, hvordan kan vi få det her til, på en smidig måte. Og jeg opplevde pilotforbundet i Parat ekstremt høy forsvarsvilje. De vil være med. De vil bidra. Så det ligger noe potensiale ute her, spesielt på det servissiden, tenker jeg. Men så må vi nødd ha faste stillinger, både militære og sivile, i forsvaret. Og så har vi to andre etater også, som jeg vet har slitt med høy turnover. Og det er spesielt på de unge. Hva er det somt høyt utdannet, kommer inn der i to-tre år, forsvinner en butikken. Så det er liksom det hele sektoren her da, som er, FMA må vi ha kompetans i, de skal anskaffe greiene, men det er høy gjennomtrekk av personell der også, og vi forsøker ikke det samme. Så det er liksom, det er noe Vi har kanskje verdens beste arbeidsplass, så vi må knesette og komme med noen løsninger nå, som viser at vi tar det på alvor. Så jeg sa det når langtidsbarn kom, at la oss sette oss i bordet nå. Så finner vi en løsning.
Speaker 1:Takk. Jeg er helt enig. Vi har det fryktelig travelt. Og vi må i nødt til å beholde folk. Fordi at når vi blør så mye kompetanse som vi gjør nå, som jeg var inne på med tilfeldig avgang, de tallene er stygge, og så rekrutterer vi godt i bånd, men vi står også foran en stor pensjonsbølge. Det er noe gap her som kan være ganske store etter hvert. Og så løser vi mye av dette her med den rekrutteringen av bånd, men de har et lavere kompetansenivå, sånn er det. Og så driver vi med noe som jeg ikke liker i forsvaret, vi drøfter ned stillinger. Vi tar en majorkapteinstilling, får ikke søkere, drøfter den ned kanskje en grad eller to, får ikke søkere over i OR og så går vi til slutt, så er det der plutselig en helt annen stilling. Og det her er veldig skummelt. Vi må ha et bevisst forhold til den kompetansebeholdningen vi har i forsvaret. Og så må vi ikke lulle oss inn i å si at vi rekrutterer veldig bra. Ja, flott. Det er ikke rart vi gjør det, for det er som du sier, og vi er enige om, det er verdens beste arbeidsplass. Men nå er vi nødt til å få på plass tiltak som stopper, som vi skrur i en krana. Og her mener jeg at vi bør kanskje begynne å se på en strategi på dette her. En overbyggende strategi som tenker kanskje helt umiddelbare tiltak for å å vise, nå har det snudd, nå blir det bedre, folk lar være å slutte, pensjonen kommer vi inn om etterpå, sikkert, det er det største trollet her, og så nå på midlere sikt, og så på lang sikt. 15-20 år. Vi må starte i dag, og utdanne bataljonssjefen, som skal være klar om 15-20 år. Fregat sjefen sammen.
Speaker 3:Det var bare et tilleggsmoment, en diskusjon om at det er for mange unge som slutter, og det er vi jo enige om. Vi ønsker å beholde flere lenger. Vi har investert mye i dem. Så det er det ingen som helst tvil om. Samtidig så må vi også ta inn over oss at arbeidslivet er antallet nå inn tidligere. Det er generelt mer turnover i arbeidslivet, tror jeg. Unge folk blir ikke nødvendigvis de samme på samme arbeidsplass hele karrieren gjennom heller. Det er ikke et argument for at vi ikke skal jobbe for å beholde folk lenger, men det er et argument for at vi også må bli bedt til å re-rekruttere. Vi må kanskje akseptere at noen for en periode er ut i sivil sektor da, men som kanskje ønsker seg på rette premisser tilbake i forsvarssektoren. Nå skjer det at det faktisk går en mann som banker på døra for nettopp fordi det da må vi passe på at vi har ordninger og systemer og formaliteter på plass som gjør det mulig å foreta den vekslingen og at du kan ha en videre karriere på rett nivå så det er jo noe som ikke trenger å ligge der på årsvis vi driver å akkreditere fag- og funksjonutdanning så at den kompetansen du utdanner og tar i forsvaret har en verdi, så du ikke nødvendigvis trenger å gå ut og ta en sivil utdanning, for at du får uttelling for den kompetansen du faktisk har bygd i forsvarssektoren. Så få den sammenhengen mellom sivil og militær sektor til å bli mer sømløs, gjennom det å styrke attraktiviteten til forsvaret, mener jeg, er en bit av det
Speaker 2:her arbeidet.
Speaker 5:Johan og sånn dag. Helt enig med deg i forhold til rekrutteringsprosesser. Altså transpolang, hurtighet, sikkerhetsløringen på plass, at liksom den som banker på døra ikke står og venter, for da mister vi dem. Jeg vet at vi styrker den biten knyttet til sikkerhetsleiring, tilsetningsråd, alt det her. Vi må trimme denne organisasjonen så at vi tar tak i den som kommer. Her tror
Speaker 4:jeg det ligger et
Speaker 5:potensial. Jeg tror kanskje vi mister forbaner som du banker ikke to ganger på døra. Tror jeg ikke. Og så er det nye. Så og så er det nye så det her kan vi helt sikker på, hvis vi setter oss ned ved bordet ganske kjapt, så kan vi gå gjennom her og si at dette kan vi gjøre sånn og sånn for å vise helt tydelig vi må komme nå på bordet helt tydelig dette gjør vi, re-rekrytering sånn og sånn, nytilsetting sånn og sånn, raske prosesser
Speaker 1:Dag? Dag? og da må vi rigge oss til å håndtere det da må vi faktisk være tøffe nok til å anerkjenne den kompetansen folk har tilegnet seg ute og belønne når de kommer tilbake til forsvaret i dag er det sånn at når de kommer tilbake kanskje du får tilbudet om stillingen du gikk fra ting er egentlig ikke blitt bedre siden sist og da det skjer det ikke. Men klarer vi å på en måte innrette oss i den tiden her, sånn er det, og skru på det, til å få flyten til å gå, da kan vi lykkes med re-rekrytering. For det er en veldig, det er veldig mye penger å hente der. Vi har brukt utrolig mye penger på å utdanne folk og ressurser, og re-rekrutterer vi tilbake. Det er kjempebutikk. Du lytter til Parats debattpodd. En podcast om arbeidsliv.
Speaker 2:Nei, Rik. Du skal jo ha folk. Og de skal ha kompetanse. Masse kompetanse. Men det er veldig forskjellig kompetanse. Du skal ha leger, ingeniører, analytikere. Du skal ha leger, ingeniører, analytikere, du skal ha grensejegere. Det er et bredt spekter du skal ha tak i. Kan du si noe mer om hvordan du som forsvarssjef jobber strategisk med å få på plass, rekruttere, beholde, bygge kompetanse? Det er kanskje ikke så lett å si noe om i en sånn.
Speaker 4:Det er jo ikke et enkelt tiltak. Det er jo summen av tiltak, ikke sant? Så det ene vi har gjort da, og det er jo en diskusjon også i forsvaret, den endringen som skjedde i utdanningssystemet, der forsvarets høyskole fikk et helhetlig ansvar for nivådannende utdanning. Også fra befalskole, der man blir sersjanta, til sjefskurset på høyskolen. Så fikk forsvarets høyskole ansvar for det. i sjefskurset på høyskolen. Så fikk Forsvarshøyskolen ansvar for det. Jeg tror det var en rett avgjørelse, men måten det ble gjort på kan vi diskutere mye om. Det er jeg ikke enig i. Men det er der vi er. Og det betyr at den høyskolen da også jobber noe med å få akkreditert de her utdanningene som da er nivådannet. Og så har vi bestemt oss da de siste årene for at det viktigste nå fremover er jo den fagutdanningen som skjer. Så det har blitt mer fagutdanning inn på krigsskolen for eksempel enn det var når utdanningsreformen skjedde. Den er utviklet, sånn at folk får den utdanningen de trenger, og i tillegg får den sivile godkjenningen som noketsystemet legger opp til. Og så jobber vi nå med fagutdanninger. Og der har vi også bestemt at vi går for tre, egentlig fem, våpenskoler. Altså her, sjø og luft, er ansvarlig for fagutdanning innenfor et fellessystem. De har laget det de kaller en treskolemodell, der de tar ansvar for det, og sørger for at de lærer hverandre, og at når mindre drikkene blir akkreditert, så kan erfaringen med den prosessen flytte over til teknisk personell i hern, eller hvordan utdanningen måtte være. Innenfor IKT er det jo cyber, og innenfor IKT så er det jo cyber, og innenfor det vi gjør på Rom så er det e-tjenesten. Så vi har på en måte domenevis organisert kompetansen også i forsvaret. Og så vil jeg bare si at de løsningene som Johan skisserte her med bruk av reservister, det er viktig for meg. For jeg tror det er en løsning for å dekke både samfunnet og forsvaret sitt kompetansebehov men det må være sånn at forsvaret må ha egen evne til å velikeholde materiell og så må man kunne snu seg til en partner og enten kalle inn reservister eller få forsterkning ved behovet så vi kaller det for forsterkningsprinsippet da. Og det er klart, her finnes det eksempler da på løsninger der folk jobber for eksempel en dag i uka og skrur militære fly for å holde kontakten og gjøre jobben sin, og fire dager i uka skrur man sivile fly. Og så kan man jo snu på det her i en øvelse eller basert på prioriteter. Så ikke bare den innen og uten forsvaret, men også i det
Speaker 2:daglige.
Speaker 4:Være tilknyttelse for både forsvaret og til en sivil arbeidsgiver.
Speaker 2:Men så var Dag inne på noe som jeg også har lyst til å følge opp. Han snakket om å drøfte stillingen ned.
Speaker 4:Jeg vet ikke om du har lyst til å knytte noe. Det skjer hele tiden. Jeg vet veldig godt hva Dag snakker om. For eksempel på Madla så har vi 24 rekruttroppe.
Speaker 2:Jeg har
Speaker 4:vært her på Madla. Datteren min har vært her. Veldig fornøyd. Folk gjør en kjempeinsats. Det er også ikke en offiser i noen av de troppen. De er drøftet om til å være spesialister. Jeg kan godt tenke at det er rett på sikt, men tanken var jo at offisere skulle lede troppen, og spesialister skulle legge utdanning. Det er en ond sirkel da, for da de som da velger å være spesialister og befal, de gjør det jo først lede da og da begynner jeg å mikse det her, så kan det også gjøre at noen av de som hadde egentlig signert opp for en annen karriere ikke fikk det de av de som først hadde så det er en ond sirkel, og det er rett og slett mangel på utdanning av folk over mange, mange år. Så det ikke bare står for en pensjonsbølge. Det står for å overføre utfordringer med særdeles små tull på krigsskolen for 10-15 år siden. Og de folkene her er de vi trenger nå. Det er derfor det er så kritisk mangel på folk på akkurat det skiktet som Dag snakket om.
Speaker 2:Kapteiner, majorer, oberslutninger og sånt i alderen 35-45.
Speaker 4:Og de blir du ikke flere av? Ja, de kan det. Og så hvis de klarer å re-rekrutere, hvis de klarer å lage ordninger der du har en sivil grad i å få en rask omskolering til en militær grad, som vi for eksempel har prøvd med det vi kalte den ettårige krig kriksskolen, der du har en spesial fra før, eller master, så går det an å gjøre grep der. Men det er litt et stort potensial i rekruttering, og der må vi gjøre det som veiene på RM, og det må skje raskere. Ja,
Speaker 3:og så har vi jo trykket til, det burde jo startet før, det må jo være så, men vi har i hvert fall trykket til med å ta en play kvart, så fort det ikke kommer i gang fortere kommer det jo folk ut som kan kvalifisere til deres tilgang etter kvart så vi tok jo inn hva kapasiteten kunne være i fjor jeg
Speaker 4:husker ikke at tallene gjør det det øker ytterligere i høst
Speaker 3:nå, hvor vi tar jo bruker provisorer for å få tatt inn folk, men vi må ha kompetanse og folk til å utdanne dem på krigsskolen. Så her er det jo, her er det, må vi få sammen, må det være gode sammenhenger da, og kapasiteten skal jo bortimot fordobles nå. På krigsskolen også betydelig på befalsutdanning, altså det men det tar litt tid da men vi har prøvd å komme igjennom så fort som mulig og vi venter jo ikke på plan til vi har gjort det vi kunne så fort som mulig
Speaker 4:Så det vi også ser på nå, det er jo nettopp det tallet som Dag også kom opp med i 2028, det står i fagmiljøet råd hva vi risikerer å mangle på offisers og befalsida og der måler vi ganske nø Nå gjennom, følg opp, hva klarer vi å rekruttere? Hva klarer vi å utdanne, og hvordan ser det tallet ut fremover? Og da har vi også regnet ut hvor mange vi må rekruttere per måned, og det er ganske mange. Så det er målprosessen å øke.
Speaker 3:Forsvarssjefen skrev sitt fagmilitær,
Speaker 2:jeg tror på fem punktplasser så står det i fagmilitær
Speaker 1:det vi har gjort for å forlåte det går det fort nok, Dag og Johan? altså det tar jo tid å bygge kompetanse grepene er tatt om de er kraftige nok det skal ikke jeg mene så mye om man skal alltid gjøre mer men det er litt som jeg var inne på i sted det er veldig mange grep som er tatt det er mye bra som nå er på plass, og så må det bare for noe virke litt. Og så kan vi ikke slippe det her å synere i hele tatt, og henge på som hauker, fordi vi burde ha startet for lenge siden.
Speaker 5:Det har vært noe med stor omstilling på HR også. Vi må få den organisasjonen som vi har, det må virke, det må begynne å virke vi må få resultater ut av det så man kan sikkert spide opp noen prosesser innenfor HR og rekrutteringsprosesser hvordan gjør man det her vi er gode men kan vi bli enda bedre på det re-rekrutteringsprosesser det er sånn at jeg kjenner en karl og så ringer vi det er nesten sånn, det går fra, jeg vet det er flere i lokalet her som burde vært kommet tilbake, jeg skal ikke nevne navnet her, men det er sett folk i salen her. Men det er jo nesten sånn vi rekrutterer. Vi kjenner noen som har sluttet, så spør vi, kan du tenke deg å komme tilbake? Og så sier de, nei, vet ikke. Så vi kan gjøre noe rekruttering og re-rekrutering, både på militær og sivil side, ikke minst. Vi står jo om for det samme pensjonsutfordringen på sivilt ansatte i forsvaret. Vi har en veldig høy alder, på min alder da, som begynner å nærme seg tid for, ikke sant? Så det er liksom. Og så har det FMA og forsvarsbyggetilsvarende, jeg synes er aldri sammensetning av de to etatene også. Men det er en annen greie, for der er jo hovedvekten av sivile, men samme der, vi må rekruttere god kompetanse som klarer å gjennomføre alt det en forsvarsbygg og forsvarsmateriel skal levere. Hvis vi ikke klarer det, så setter jo forsvaret her og kjører noen ting.
Speaker 2:Men Arvek jeg skal plage deg med en ting hva er din største bekymring når det gjelder påfnellssituasjon og kompetanse i forsvaret fremover du har jo skrevet at du håper at det er løsninger, men du har helt sikkert noen bekymringer
Speaker 4:handler det om volym? nei, det handler om den største bekymringen min er at det tar tid før vi finner løsning på pensjonssaken. Folk slutter nå fordi de er irritert for at vi ikke har funnet løsning. Og det er jo vi enige om. Og vi skal jo finne
Speaker 2:løsninger.
Speaker 4:Men det her kommer til å ta litt tid. Så av forskjellige grunner så vil det ta litt tid. Så av forskjellige grunner så vil det ta litt tid. Men jeg er med at løsningen kommer der. Så hvis det tar den største bekymringen, så er det orker folkene mine å stå i en uavklart situasjon litt lengre til å finne løsningen. Hvis de orker det, så blir jeg enda gladere. Så da blir jeg veldig takknemlig. Fordi det er det vi trenger nå. Vi trenger å miste folk akkurat nå. Og nå får jeg henvendelser fra pensjonerte på de generaladmiraler som skulle ønske de var unge igjen. For nå blir det en historisk satsning på forsvaret. Og så må vi huske på det, at det er faktisk det som skjer. Men det er klart, når du sitter der og må ta de her valgene med et jobbtilbud, og en uavklart situasjon, og en geografi, og tusen andre grunner som gjør at folk slutter, så skjer det. Og det er min største bekymring, at man gir opp eller synes det er godt fortrekt.
Speaker 5:Da kan vi lage en pensjonsbonus som blir klar til pensjonen er avklart. Nei, men det har vært veldig mange
Speaker 4:hendelser også på re-rekrutering. Hvis dere løser denne saken, så kommer jeg til å begynne i forsvar igjen.
Speaker 2:Det er
Speaker 4:folk som i utgangspunktet ikke har tenkt å bli re-rekrutert, men som ser at dette er tersken som de må tråkke over og hvis den tersken er borte så
Speaker 2:da må jeg tilbake til deg da Bjørn Avel da kalte det etterpensjonen for det største trollet nå har forsvarssjefen vært innom det en gang til jeg skjønner at dette er ikke noe du bestemmer på egen hånd og det skal drøftes og alt
Speaker 4:mulig rått,
Speaker 2:men kan du gi et tidsperspektiv?
Speaker 3:Nei, jeg kan jo ikke, men jeg svarer litt på det her innledningsvis. Vi har egentlig et veldig godt utgangspunkt for å komme i mål med en løsning. Vi er enige om analysen, og vi er langt for enige om virkemidlene nå. Og så går det jo en rettsprosess litt parallelt her nå, som forstyrrer det her litt. Det er jo helt fair at det er tatt opp der, selvsagt. Og så er det jo også fair, etter mitt syn at at den domen fra lagmannsretten, at staten har behov for å få den til å reise en del nye uklareheter og har behov for å få det endelig konkludert i høyeste rett, så problemet er at dere tar litt tid da, det er det som er og jeg skjønner jo det at siden av det arbeidet vi har jobbet i lag om som i den fasen blir litt mer komplisert. Jeg skjønner jo det. Jeg håper likevel at vi greier å se på en dialog videre som kan bevege saken. Fordi at jeg følte egentlig at vi hadde kommet ganske langt. Men å tidsramme er vanskelig å gi da vi ønsker løsning så fort som mulig selvsagt fordi at det gjelder oppfatningen av at her er en viktig barriere nå for å både beholde og reagere til folk
Speaker 1:Dag? Ja, jeg følger opp litt med pensjon, det er jo flere aspekter med pensjon. Det vi snakker om nå er egentlig pensjon på de såkalte tilleggene. Og så har vi den andre delen av det som er den nye pensjonsavtalen, og den ligger jo mer på politisk side og får gjort noe med. Og der også er det et tidsløp. Jeg mener jo at man her skal være tøft nok til å foreslå å sette alt det her alt dette på vent i ti år. Det vil skape forutsigbarhet og ro i rekken nå nesten i hele den kommende langtidsplanperioden også. Det er det folk snakker om ute, uansett hvem jeg snakker med i alle aldre. Det er pensjon, pensjon, pensjon. Og løser vi ikke det, da går det her ikke bra. Så det er viktig å skille hvilke deler er det som bor hvor. Og det med variabelt tillegg, der har vi kommet et stykke på vei. Og hvis du skal si noe om tidsaspekter der, går dette til helst rett, ja, da tar det et år til, og så er vi i gang til å komme i gang, så går det enda et år.
Speaker 2:Det er det et stykke frem i tid. To år lenge å vente da, ikke?
Speaker 4:Ja, det er jo fattelig lenge å vente. Så derfor er det min største bekymring når du spør meg om det. Og det er nettopp det at det tar så lang tid. Og jeg tror vi må være enda mer faktaorientert i alle deler av forsvaret, på hva som er situasjonen, og hva som er uenigheten, og hva som er forslag til løsninger. Informasjonsbrudet er også enormt. Og det er jo ingen tvil nå, kjent om at både jeg, forsvarsministeren, til og med Stortinget, i langtidsplanen, vil ha en løsning på pensjonsspørsmålet for de forsvarsansatte. Og at en større del av den inntekten vi har skal være pensjonsgivende. Alle er enige om det. Og så står vi i de prosessene da, som vi skal ha respekt for, men som tar tid. Og det er min største bekymring. Jeg klarer ikke å løse det alene. Forsvarsministeren Forstår du at jeg har heller ikke løst det alene? Da må vi jo finne løsningen. Og så går det som dag sier, så tar det her. Så må jeg ha respekt for rettssystemet. Og sånn er det.
Speaker 2:Vi skal begynne å ta oss litt inn for landing. Johan, hvis du skal prøve å trekke noen tråder og oppsummere, det følte du deg ikke klar for
Speaker 5:å si. Takk for tilliten. Det er jo som jeg var på en debatt her tidligere i morges når jeg var til stede der, og det var applaus rundt LTP-en. Vi hylder også det arbeidet som vi har gjort her. Helt åpenbart. Det ligger bare muligheter, og så er det litt humper i veien. Og for vår del fra Parat Forsvar er vi veldig på løsning for å være med til å bidra til å finne gode, langsiktige løsninger for forsvarsansatte og våre medlemmer. Så vi må ha mer av dialog, mer av tett dialog med forsvarsledelsen, tror jeg vil bidra til konstruktive løsninger som står seg over tid. Så det er jo helt umulig å kritisere den hele TPN som kommer på bordet nå. Det er så mye bra. Og det er bare muligheter. Jeg ser når jeg besøker min gamle hjemkommune, jeg ser at det skjer noe helt fantastisk mye hele tiden, både på EBA-siden, du møter folk, det er det som gir. Og så opplever jeg også en forsvarsvilje som definitivt er til stede i andre yrkesgrupper som vi i Parat stort organiserer.
Speaker 2:Så det er et momentum her, tenker jeg, til å få til gode løsninger. Jeg synes jo det er, og jeg innleder jo med å si noe om trepasssamarbeidet og demokrati i dansk guld. Og da er det jo også litt rørende, mener jeg, når vi snakker om en av de største utfordringene som vi står for her, så er det egentlig enighet både om utfordringen, analysen og jeg vet ikke om dere er helt enige om hvordan resultatet skal se ut men at man i hvert fall snakker med innestemmer om det og vil ja,
Speaker 3:og jeg tenker og i arbeidet våre, vi har hatt med plan så har vi, vi har hatt forsvarskommisjon, vi har hatt fagmetallforhold fra forsvarssjefen, vi har hatt mange annen vi har også hatt dialog underveis i arbeid med organisasjonene let meg bare understreke det, og jeg tenker at vi må nå, og jeg startet også med å si at jeg vil legge vekt på partsamarbeid på alle nivåer, og det det kommer så til å bli en nøkkel nå på gjennomføring så har vi er det er spilleregler og det er drakampen i arbeidslivet arbeidsgiver og arbeidssaker så det er ikke noe mystisk eller noe problematisk med det men vi starter med det ansvaret vi nå sektoren har for å få til det her og det vi må bare fortsette den dialogen kan sikkert bli enda bedre noen ganger lykkes vi godt og noen ganger så bommer vi på innleveringer så bare få til det der det er helt nødvendig for at vi skal lykkes med gjennomføringen på personell sida og direkte, men egentlig hele etter i plan
Speaker 2:Men du er forberedt i en dag? Ja,
Speaker 1:det tror
Speaker 2:jeg
Speaker 1:vi gjør Jeg er glad du retta litt i starten på å ikke kalle det her for noe debatt. Det er mer en samtale, for det er jo som du sier, vi er jo enige, og det er et utrolig godt utgangspunkt. Jeg ser på det litt sånn at nå står vi nederst i bakken. Nå blir det bra fremover. Det blir mye jobbing og mye styr og mye greier, men det er positivitet nå, synes jeg. Det kommer penger, og vi må bare forvalte dette riktig, og vi må kjappe der vi nå, og så må vi gjøre det ordentlig og ryddig der det tar
Speaker 2:litt lenger tid. Det er ikke din drone, Erik. Det er ikke din drone som henger der og irriterer meg.
Speaker 4:Det er spioner. Det er klyre av spioner
Speaker 5:på Norsk Jukka.
Speaker 3:Men vi skal kjøpe mye dro da.
Speaker 2:Men jeg tror at vi skal runde av og si takk for nå. Det ble en hyggelig samtale. Tusen takk for oppmøtet. Tusen takk for at dere ville stille opp i året. Takk for nå.