Luftfartens rolle i kampen mot menneskehandel

Hvordan kan kabinpersonell bli frontlinjen i kampen mot menneskehandel? I denne episoden av Parats debattpodd utforsker vi luftfartssektorens rolle i å avdekke og rapportere tilfeller av menneskehandel. Med ekspert innspill fra Sissel Vian, leder av Parat Kabinforbund, og Carl Gilbert Rego fra Pilotforbundet, dykker vi dypt inn i hvordan internasjonale retningslinjer og tverrfaglig samarbeid kan gi kabinansatte de nødvendige verktøyene til å oppdage skjult kriminalitet.

Vi ser nærmere på hvordan norske aktører som Norse-samarbeider med initiativ for å øke bevisstheten og kompetansen blant flypersonell. Wenche Bjørngaard deler innsikt i politiets utfordringer og strategier i møte med menneskehandel, og understreker viktigheten av ikke å gi opp, til tross for denne kriminalitetens komplekse natur. Sammen diskuterer vi Norges internasjonale forpliktelser og hvordan vi alle kan bidra til å beskytte sårbare individer ved å være årvåkne og handle raskt.

Til slutt tar vi opp regjeringens kommende strategi mot menneskehandel og hvordan inkludering av flere etater og frivillige organisasjoner kan styrke arbeidet. David Moldskred fra Luftfartstilsynet understreker behovet for klare krav, og økt kompetanse innen luftfartssektoren. Vi fremhever også verdien av praktisk opplæring og solide rapporteringslinjer, slik at varsler kan håndteres riktig. Bli med oss i denne viktige diskusjonen om hvordan effektiv opplæring, samarbeid og politiets engasjement kan spille en avgjørende rolle i kampen mot menneskehandel.

Medvirkende
Sissel Vian, Leder, Parat Kabinforbund
David Moldskred, Flyoperativ inspektør, Luftfartstilsynet
Christoffer Svenning, Security coordinator, Norse
Wenche Bjørngaard, Forbundssekretær, Norges Politilederlag og Parat Politiet
Carl Rego, Leder, Pilotforbundet i Parat

Chapters

• 0:00 Tverrfaglighet I Møte Med Menneskehandel
• 15:16 Kamp Mot Menneskehandel I Norge
• 25:53 Strategi Mot Menneskehandel Og Samarbeid
• 34:01 Samarbeid Og Kompetanse Mot Menneskehandel
• 46:06 Samarbeid Mot Menneskehandel Med Politietaten

Transcript

Speaker 1: 0:00

Velkommen til Parats debattpodd. Her kan du oppdatere deg på aktuelle samfunnsspørsmål, debatter og utfordringer i norsk arbeidsliv.

Speaker 2: 0:10

Da er det en glede for meg å kunne ønske velkommen til vårt første arrangement på Andalsuka 2024. I dag skal vi snakke om tverrfaglighet i møte med menneskehandel. I dag skal vi snakke om tverrfaglighet i møte med menneskehandel. Og med oss på dette har vi fått et panel bestående av Carl Rego, som er leder for Pilotforbundet i Parat. Sissel Wian, som er leder for Parat Kabinforbund. Benke Bjørngård, som er forbundssekretær i Paratpolitiet og Norges politilederlag i Parat. David Målskred, som er flyoperativ inspektør i luftfartstilsynet. Og Kristoffer Svenning, som er security coordinator i Norsk Atlantik, som er et internasjonalt flyselskap med hovedsete i Arendal. Vel moro. Det er sånn at vi skal snakke om menneskehandel. For en arbeidstakerorganisasjon som Parat så ligger arbeidet mot utnyttelse av sårbare mennesker helt sånn i kjernen av hva vi holder på med. Parat organiserer bredt, både innenfor luftfart, reiseliv, politi, sikkerhetsbransjen og store deler av offentlig sektor. Og så er det noe med at når vi klarer å jobbe sammen, spille hverandre gode, så står vi kanskje sterkere i møte med eller for å avsløre menneskerandler og utnyttelser av sårbare mennesker. Cecil Vian, som leder av Parat Kabinforbund har du i en årekke vært opptatt av å jobbe med disse problemstillingene. Vi kan kanskje starte med noe så enkelt som, hva er menneskehandel og trafficking? Og hvorfor har du som leder av

Speaker 3: 1:54

Kabinforbundet vært opptatt av dette? Jo, Karl. Menneskehandel, ILO har en statistikk hvor de sier at det er ca. 30 millioner mennesker i verden som blir utsatt for denne kriminelle virksomheten. Det er også en virksomhet som er den øker mest, og det er også den andre største kriminelle virksomheten som finnes i verden. Og det at mennesker, det er både barn, det er kvinner, det er menn som blir utnyttet hvor de er i en veldig sårbar situasjon, under tvang må utføre forskjellige typer arbeid. Og det er veldig vanskelig å si nei til å engasjere seg til å prøve å utgjøre en forskjell for disse menneskene. Og i 2018 var jeg så heldig å få være i Genev, hvor IKAO i samarbeid med FN, de lanserte retningslinjer for kabinansatte. For hvordan kan vi gi kabinansatte opplæring? Hvordan kan vi gi de noen verktøy som kan være med på å prøve å bekjempe denne type kriminelle virksomheten? Og denne veiledningen er utarbeidet, og den finnes tilgjengelig for luftfart. Og så er det jo sånn at når ting er bare tilgjengelig, man kan bruke, man kan velge å se på dette. Man kan velge å bruke det. Så er det ikke alltid at det er sånn at noen tar tak i det. Det er som regel noen ganger at vi må, noen må breng for det her. Noen må kjempe litt ekstra for det her. Og så er det også sånn at når IKAO i samarbeid med FN sine menneskerettet utarbeider denne veiledningen, så var det med tanke, bare for kabinansatte, så var det fordi at kabinansatte, vi kan være de ekstra øyene som vi kan bruke for å avdekke denne type kriminelle virksomhet. Vi er i en unik posisjon, kabinansatte, i kontakt med mennesker. Vi har de med oss ombord over en tid. Vi har de med oss ombord over en tid, og sånn sett er luftfarten generelt også har en unik mulighet å få lov å være den som har disse ekstra sette øyene. Men, før vi kan gjøre dette, så er det kanskje ikke bare nok at vi kaller det litt sånn frivillig, det finnes en retningslinje, vi må kanskje få noen ting som blir pålagt. Og da er det også sånn at 26. til 28. november, så nå til høsten, så møtes IKAO sin arbeidsgruppe i Montreal. Der har IKAO sitt hovedkontor, og der skal man nå, nå er det kommet til forslag om at vi skal jobbe for det at i stedet for at den veiledningen skal være noe man kan velge, så skal dette bli noe som er en lovpålatt opplæring i luftfarten. Og det er jo dette som kan gi oss, som er tilknyttet luftfart, dette er muligheten vi har nå for at vi kan finne en felles arena. Vi kan finne en felles plattform som vi kan jobbe på. Vi må samle oss, og det er jo som jeg sa, det er veldig vanskelig å være imot menneskehandel og jobbe for å avdekke det. Og jeg tror jo her med disse aktørene som jeg står her sammen med i dag, så har jeg alle sammen med meg. Og vi står her sammen med i dag, så har jeg alle sammen med meg, og vi ønsker å få til noe. Så det å sette her på agendaen, det å fokusere på det, det å ta tak i det, fordi det er så komplekst dette temaet, at vi trenger alle aktører, vi trenger alle sammen for å kunne dele informasjon, vi trenger å kunne dele den opplæringen. Det finnes masse bra opplæring. Jeg vet politiet har masse god opplæring. Jeg vet også den veiledningen som vi har for kabinansatte. Men vi må løfte det opp på et nivå som gjør at vi alle sammen kan være med å bidra. Og det tror jeg vi kan ha.

Speaker 2: 6:25

Men dette med mennesker, det er lett å tenke seg at dette er noe som bare skjer der ute i verden et sted. Er dette noe vi også ser noe av? Er dette noe som også kan være her i Norge?

Speaker 3: 6:36

Ja, det er litt interessant at du sier det. Jeg snakket akkurat med Shalam Women. De har kontor her i Arndal. De er en frivillig organisasjon som jobber med å ta vare på mennesker som har vært utsatt for menneskehøyende. Og hun fortalte meg en historie om en dame som i sitt hjemland ble hun møtt med moras sida som representant, som ble sagt at vi har jobb til deg, du skal få lov å tjene penger, du skal få deg en utdanning, bli med oss. Og det er klart for mennesker som er i en sårbar situasjon som ikke, det er jo i fattige land, det høres jo kjempefristende ut. Det er jo en unik mulighet for dem, og de blir med. Og så er det jo dette at de skjønner ikke at de blir gjerne lurt til noen ting. De vet ikke at de er fanget inn i noen ting som er vanskelig å komme seg ut av. Og da er det jo, ofte ser vi jo det at det er damer og kvinner som er utsatt for seksuelle tjenester, om det er bordell eller massasjeinstitutt eller hva de kaller disse tingene så er det der de er fanget men hun har kommet seg ut av det hun klarte å rømme ifra det hun overnatte på en togstasjon i flere dager, og så var det noen som forbarmet seg over henne og hjalppe og videre. Og det er jo det vi ønsker å være, disse ekstra øyene, disse som kan spotte sånne, og så må vi få på plass en varslingsmulighet. Vi må få på plass noe som gjør at vi vet hvor skal vi varsle, at det er synlig. Det å få kampanjer fra offentlige myndigheter, og jeg vet at Kristoffer er en del av Blue Lightning Initiative som er i USA. Og det er jo, vi kan se til de og se at det finnes muligheter. Og det har vi i Norge. Jeg vet at Venke skal fortelle oss litt om de nye strategiene som er lagt. Og her har vi den unike muligheten. Og så er jeg veldig glad for at da har vi det med, som er den her plassen og den myndigheten som luftfarten det å finne disse felles plattformene og renene for å gå videre.

Speaker 2: 8:56

Vi kan jo kanskje spørre Kristoffer, Nors flyr jo primært til omhold. Hvordan jobber dere med disse problemstillingene? Sissel nevnte blodlightning.

Speaker 4: 9:09

Først vil jeg bare si at det er hyggelig å komme hit og prate om et ikke fullt så hyggelig tema. Jeg skulle jo ønske at vi faktisk måtte gjøre noe med det. Vi har valgt å sette det på agendaen, selv om det kanskje hadde vært hvis noen hadde sagt at dere skal gjøre det. Så dette er noe som vi i Norse har brukt mye tid på det siste året, hvor vi startet et prosjekt for å finne ut hvordan kan vi angrepe dette? Hva kan vi gjøre for å sørge for at hvis det forekommer menneskehandel på våre fly. Hvordan skal vi håndtere det? Hva kan vi gjøre? Så er det klart, det er fint å høre at det finnes materiell og det finnes opplæring, men det var en jungel å manøvrere seg inn i. Vi måtte se til utlandet for å se hva som ligger der, hva finnes, hva kan vi bruke for å lage en pakke, altså lage instrukser, hvordan kan vi gjøre det hos oss i Norse, og ha oss samarbeidet med andre, for eksempel Delta i USA, for å finne ut om det er noe vi kan adoptere derfra. Er det noe som finnes som vi kan bruke slik at vi slipper å gjøre alt på nytt? Så det har vi nå brukt det siste året på å utvikle, og målet har jo vært å lage noe som er forståelig for våre ansatte, spesielt da, som du nevner, vi har øynene i lufta. Vi har mennesker som jobber for oss på disse flyene, som er trente til å observere, trente til å se til ting, og da synes jeg det er en selvfølge i mitt hode av disse å få litt trening på å spotte human trafficking. Så det vi har nå, det er for det første en policy for selskapet som gjelder for North Atlantic hvor vi forplikter oss til en del ting. Hvor vi forplikter oss til å drive opplæring. Vi forplikter oss til å fortsette opplæringen. Vi skal ikke bare kjøre ut et opplegg og si ferdig, stryk, altså human trafficking kompletet ditt, altså nå trenger vi ikke gjøre mer. Vi skal fortsette, det ligger inn under det som heter recurrent training, slik at våre ansatte får denne trainingen andre hvert år, hvor det blir påfyllt det blir oppdatert, slik at det henger med i tida. Denne policyen, den tenker jeg at bør være minstekrav for de fleste selskaper som driver inn i reisliv, å ha den for å forplikte seg til å jobbe mot det, sørge for at det ikke skjer, som det ble nevnt her i stad. Nei, det skjer jo ikke i Norge, vi har ikke noe menneskehand, og derfor så bør man prioritere det. Så denne trainingen er hovedsakelig til de som er i kontakt med kundene våre, med passasjerene, med de som reiser med Norse, altså da crew, Kevin Crew, pilotet, CX, altså kundeservice. Og så er jo målet at vi skal kunne tilby opplæring til de som driver med ground handling for oss. De som møter passasjerene først på flyplassen, slik at de også skal vite hva de skal se etter, og hvordan det skal rapporteres, og så videre. Det er klart at det er jo ikke våre ansatte. Vi har jo third party providers som står på flyplassene og tar imot kundene våre der, og da kan vi ikke pålegge dem det. Men vi har tilbudt at hvis dere ønsker det så kan dere få det, og det gjelder ikke bare i Norge, det gjelder overalt der vi flyr, både i USA, der er de jo bedre på det enn her. Eksempelvis Jamaica, Barbados, de rutene som vi har da. Så hvis de ønsker den trainingen, så får de det. Og det gjelder jo alle andre. Hvis noen i Norge tenker at nå må vi nødt til å gjøre noe med human trafficking, så deler vi gledelig. Vi har ingen hemmeligheter. Og det er en selvfølgelig at vi skal kunne samarbeide med andre også,

Speaker 2: 13:08

og dele det vi har utarbeidet. Men skal jeg forstå deg sånn at bransjen i hvert fall i deler av andre deler av verden, så er de kanskje lenger fremme i skoene?

Speaker 4: 13:14

Det er nok min opplevelse av det. I USA er de pålagt. I UK er det også strengere hva man skal ha noen tanker om der. Vi er jo partner i det som heter Blue Lightning Initiative, som ble nevnt her i stad, som gjør at vi må ha noen tanker om human trafficking. Vi er nødt til å sette det på agendaen, og det har vi jo også gjort, og kommer til å fortsette å gjøre det. Og så skulle man jo ønske at det fantes mer materiell på det her i Norge, at det ideelle hadde vært hvis det for et år siden kunne gå inn på en nettside eller ta en telefon og så får jeg tilsendt en full training package og alt jeg trenger for å drive forebyggende human trafficking arbeid.

Speaker 2: 13:52

David, hva tenker du er tilsynets rolle oppi dette og hva tenker du om det hører Kristoffer?

Speaker 5: 13:59

Først så er jeg veldig glad at vi er såpass mange ulike parter som står her og har satt tematikken på agendaen, og står og har en samtale og en diskusjon rundt, og ikke minst hva vi kan gjøre i fellesskap for eller mot mennesker. Og som Kristoffer nevner, det arbeidet vi har gjort i Norsk har vi presentert rett før jul under vårt kabin seminar som vi hadde for all kabinledelse og treningsledelse hos Operatøren i Norge for å sette human trafficking og smuggling, menneskesmuggling på agendaen. Slik at jeg tenker at vi som myndighet, vi kan være med på selvfølgelig regelverksutvikling. Du nevnte Sissel i KAO sitt Cabin Safety Group som holdes i november nå i år. Jeg er så heldig at jeg er en del av den gruppen. Da kan vi ta med den erfaringen og den kunnskapen og ikke minst dele her hjemme. erfaringen og den kunnskapen, og ikke minst dele her hjemme. Og så kan vi skape forum, og vi kan skape et godt samarbeidsklima som et myndighetsorgan ved at vi samler alle partene. At vi har en felles agenda for å se på hva vi i Norge kan gjøre innenfor luftfartssektoren, og kanskje egentlig også hele transportsektoren etter hvert, og se på hvilke muligheter som finnes, hva som ligger der, lære av det som allerede har blitt gjort, og det gode arbeidet som har blitt gjort i Norse, og ikke minst den linken de har til Blue Lightning. Så jeg tenker at noe av det som jeg kan være med på er å hjelpe til med den kompetansehevingen som trengs. Det ligger mye gode dokument ute, både fra IKAO og IATA, men det trengs også mer kjøtt på beinet. Rett og slett mer kunnskap og kompetanse rundt tematikken, slik at de som skal videreformidle og lære opp andre, faktisk har den nødvendige kunnskapen de trenger for å faktisk kunne lære bort. Og der tenker jeg at vi som luftfartsmyndighet kan være med en viktig bidragsykter til å faktisk gi den kompetansen og skape noen forum hvor det også er på agendaen.

Speaker 1: 16:21

Du lytter til Parats debattpodd, en podcast om arbeidsliv.

Speaker 2: 16:27

Jeg har lyst til å spørre deg, Karl, som er pilot og leder av Pilotforbundet. Føler du deg trygg på at de som jobber i bransjen har denne kompetansen? Er det noe som mangler?

Speaker 6: 16:40

Det er definitivt noe som mangler, men vi er på god vei. Vi vil berømme Norskantik for det arbeidet som de har startet. Videre som Sisse Lærendela og Videre Kabin har jo hatt fokus på dette lenge. Og det er viktig at vi for det første har fått det på agendaen. Og det andre er at vi må få en form for opplæring. Er det en jævnlig en del av recurrent-treningen. Nå er det jo slik at før så kom jo de som er mest sårbare og utnyttet, de kom jo med buss, tog og båt, altså danske båten og annet. Men de kommer også med fly, og det er derfor vi er her. Fordi det er ikke lenge siden en gruppe mennesker som ble lønnet 35 kroner timen, det ble avdekket for ikke så lenge siden, og de hadde jo kommet til landet med fly. til landet med fly. Så sitter jo vi som flyr selvfølgelig foran, men det er jo et samarbeid med kabinen, som alltid er veldig bra, som er det viktige. Klarer man å avdekke dette på et så tidlig tidspunkt eller stadie som mulig, så er det helt fantastisk. Bakkepersonell, alle andre, vil jo kunne se dette. Og vi bor i et veldig langt land med mange flyplasser. Det er mange flyplasser i Norge. Folk reiser mye. Og hvis vi får dette inn i vårt område, så vil vi jo definitivt kunne være med å gjøre en forskjell.

Speaker 2: 18:28

Venke, du jobber i dag som forbundssekretær, men du har jo jobbet en åreke i Kripos, du har jobbet i politidirektoratet, du har jobbet i justisdepartementet, du har jobbet i Interpol, og du har jobbet på nasjonalt ID-senter. Så jeg tenker du har en ganske brei bakgrunn. Så det første spørsmålet til deg er jo egentlig, hvor ser du politiets rolle opp i dette? Hva gjør politiet?

Speaker 7: 18:57

Det er jo litt sånn som Sissel sier, at i et globalt perspektiv så anser FN at menneskehandel er en av verdens største kriminelle industrier sammen med narkotika og våpen. Og menneskehandelsfeltet det har noen særegenheter hvor de internasjonale forpliktelsene strekker seg lenger enn på mange andre fagområder. Forpliktelsene er omfattende nettopp fordi menneskehandel er en kompleks og skjult og alvorlig form for kriminalitet. Den kan være krevende å avdekke, men jeg skal si litt om at vi må ikke gi opp fordi det er krevende. Vi har noen domfelser i Norge også. Det er jo Palermo-protokollen og Europarådskonvensjonen som gir oss forpliktelser hvor vi skal forebygge menneskehandel, vi skal straffe, forfølge bakpersoner, vi skal beskytte antatte offre. Og vi har også sterke forpliktelser til å etablere samordningsfunksjoner, både på strategisk og operativt nivå. Og Riksadvokaten, han gir joert kriminalitet og herunder menneskehandel skal prioriteres. Fra 2018 ga Stortinget over statsbudsjettet øremerke midler til spesialiserte menneskehandelsgrupper i alle politidistrikt og i Kripos. Samtlige politidistrikt skal i dag ha menneskehandelsfunksjoner med fokus på etterretning, forebygging, tverretatlig samarbeid og etterforskning. Det vil jo si at det finnes ressurser i alle politidistriktene i dag som man kan kontakte dersom man har mistanke om at noen er utsatt for. Det er litt vanskelig å si at er du utsatt for menneskehandel, det vil ikke noen gjenkjenne, men utsatt for utnyttelse, tvang, som bruker gjenkjennelige begrep, så er det litt lettere å se det. KRIPOS har jo et nasjonalt ansvar for analyse på det området her. De gir bistand til politidistriktene, de er et kontaktpunkt for norsk politi og også det internasjonale samarbeidet som vi har. De leder også en nasjonal kompetansegruppe mot menneskehandel. Kompetansegruppa skal bidra til økt fenomenforståelse, som det kalles, og kunnskap om menneskehandel innenfor norsk politi. Og det skal fungere som en ressursgruppe både for distrikten men også veiledning til andre etater. Litt om det at det nøtte omfanget av domfelser når det gjelder menneskehandel i Norge. Siden 2003, altså de siste 20 årene så er det avsatt 54 fellende dommer innenfor det området. 15 av dommerne gjelder mindreårige, 42 av dommerne gjelder utnyttelse til prostitusjon eller andre seksuelle formål, og 11 av straffesakene gjelder utnyttelse til tvangsharbeid eller tvangstjenester. Det er jo flest kvinner som blir utsatt for det med prostitusjon eller andre seksuelle formål, og så er det en god del mindreårige som også hamner i den kategorien, og en del gutter som blir utnyttet til tyveri og tynging, for

Speaker 5: 22:24

eksempel.

Speaker 2: 22:27

Men Sissel, det har vært mye snakk om kompetanse her kanskje du kan først ta oss inn i kabinen når du er på jobb i kabinen og så ser du noe som du lurer litt på

Speaker 3: 22:42

Det er det vi en kabinansatte når dere kommer ombord i et fly så blir alle scannet vi scanner alle passasjerene like it og not men vi har den treningen og i ryggmargen ringer den refleksen der for vi prøver å ligge i forkant av ting og vi prøver å se etter ting, folk som kan hjelpe oss hvis noe skal oppstå, er det noen som har problemer, er det noen vi trenger å passe litt ekstra på, og det å da få gitt opplæring, en god opplæring til kabinansatte, som da også avdekker og kanskje mistenker det med menneskehandel, så har jo vi en veldig god samarbeidspartner og kollegaer som sitter fremme der. Og det er jo de vi kan bruke for å gi beskjed til de. Vi har mistanke om at det kanskje foregår noen menneskehandel eller et eller annet som er kriminellt som ikke passer. Det er noen ting som ikke stemmer her. Og da er det jo det å få varslet av våre kollegaer som sitter fremme i cockpit. For de har muligheten igjen og kan varsle videre

Speaker 7: 23:54

Ja, for det å identifisere offene det er jo det som er selve nøkkelen her og det er ikke så lett å gjøre det hva skal du se etter hvilke indikatorer finnes? Men koordineringsenheten mot menneskehandel har laget en god veileder som kom ut nå i år. Den er veldig omfattende, men den har også en liste over hva du kan se etter, og hvem du kan kontakte, og hvem som har ansvaret for å følge opp enten det er offrene eller straffeforfølgere, og så videre. Den er et godt hjelpemiddel å ha i bånd. Den er i regi av politidirektoratet.

Speaker 2: 24:40

Kristoffer?

Speaker 4: 24:40

Ja, og veilederen har jeg jo kikket på, og det er veldig bra at vi har det. Så er det jo dyktige folk. Jeg har jo selv erfaring fra politiet og Kripos, og hadde det ikke vært for den erfaringen at jeg fra før var kjent med Kripos, så hadde jeg liksom ikke visst helt hvem skal være kontakt til. Så jeg fikk god hjelp derfra, fra mennesker som kjenner godt til temaet. Du nevnte denne handlingsplanen mot menneskehandel den er vel fra 2016 og den gikk jeg gjennom med lupe for å finne et eller annet som kunne ansvarliggjøre oss i reislivsbransjen eller i flybransjen, men det er ikke et ord som gjør at jeg kan slå i bordet og si at dette er noe vi må gjøre, dette skal vi gjøre, og det må andre i bransjen være på banen på. Så det savner jeg. Men vi har mye god kompetanse. Det har vi.

Speaker 7: 25:32

Du har rett i det. Den er både gammel, og den har ikke noe som treffer dere direkte. Vi har også blitt kritisert internasjonalt for at vi ikke gjør nok. Jeg tror det gjøres ganske mye innenfor mange etater, men så blir det fragmentert, og så blir det ikke koordinert ordentlig, og da ser det ikke ut som at det virker godt nok. Så derfor kanskje noe vi skulle ta helt til slutt, det med at regjeringen nå har pekt på at de vil ha det kom nå i sommer, at de vil sette i gang en ny strategi mot menneskehandel, og det skal være klar til våren 2025. Så vi får jo håpe at den da også omfavner flere etater og frivillige organisasjoner, og at det kanskje kommer noen krav som jeg har opplevd at dere etterlyser.

Speaker 5: 26:20

David? Ja, det var egentlig det jeg skulle spille inn med strategien som kommer til våren fra regjeringens side. Vi har en viktig stemme å spille inn til den strategien, slik at man får fram de ønskene og synspunktene fra vårt stålsted, og at vi blir en delaktighet i det arbeid som skal gjøres, og ikke minst hva vi skal gjøre fremover. Så er det dette med menneskesmugling og immigrasjon, og vi vet jo også at hendelser ombord for en kru uttater seg, ikke alltid som man føler at det er at man er under tvang. Det kan være hendelser hvor man skaper situasjoner som vi skal diskutere litt senere i dag, dette med unruly events hvor vi har hendelser fra reisende med siste endestasjonen Norge i papirene sine hvor de flyr fra for eksempel Marokko og tvinger ned flyt for å lande i Madrid, hvor du har da 17 stykker som rett og slett løper ifra flyet, hvor det er snakk om da smuggling, immigrasjon og menneskehandel. Så det er ganske komplekst, og det er derfor det er dette med kompetanse og å skape mer kunnskap, og ikke minst slik at både det som blir gjort i Norse, men også i Vidre, i Norwegian, i SAS, at vi får skapt enda mer kompetanse til de som er førstehånd, altså krue og bakkepersonell, at vi tar med hele bransjen vår, slik at man har alle ledd. For det er dette med gode rapporteringslinjer hvor man skal både få informasjon men også observere, gi videre informasjon og være trygg på at man ikke gjør noe feil. For det er mange som også er kanskje bekymret for at hvis man sier ifra at man har gått over noen grenser mot andre mennesker. Men det er liksom det der å skape forståelse for at det gjør du da ikke. Det er bedre med et varsel for mye enn et for lite. Takk, Karl. Det

Speaker 6: 28:36

er jo viktig at at luftfarten er med i dette arbeidet. Utrolig viktig. Og det er viktig at luftthavnslesien er med. Tilsynet, de driver jo tilsyn. Det betyr også at det er et veldig godt samarbeid med de aller, aller fleste operatørene i Norge og Lufthavnslesien, som en samarbeidspartner, som også gir god råd og veileder operatørene. Så det samarbeidspartner som også gir god råd og veileder operatørene så er det klart at dette må jo bare bli bra, altså bedre mange har mye å lære av både Norsk Atlantic og videre kabin til å få dette med jeg har lært noe nytt i forberedelse til denne debatten. Jeg har tydeligvis levd et veldig trygt og rolig liv, for jeg har lært det internasjonale tegnet for at jeg trenger hjelp. Det visste jeg ikke, at det finnes utallige eksempler på nettet hvor folk har signalisert fra bilvinduer og når politiet har kommet på døren til at det var ikke klart over. Så det er klart sånn rent praktisk, det kunne kanskje komme inn i opplæringen til kabinen, for man kan jo ikke si, hallo, her har jeg problemer. Så jeg har lært mye i den prosessen. Men vi som sitter fremme har jo da, når man får beskjed om noe fra kabinen, for der er det jo veldig tett kontakt, vil jo varsle. Og så er man jo innestengt i et fly, så man kommer jo ingen vei. Så da må man jo sørge for at det er noen som tar imot,

Speaker 3: 30:31

og at politimidigheter og andre er på plass når man kommer til gate. Det er jo den som Venke sier, denne strategien som nå er våren 2025, den kjenner jeg utrolig på å ha store forventninger til. Fordi at dette er jo egentlig kanskje den arenan og den plattformen som vi leter etter og trenger for å kan gå i lag. I Norge, vi er så gode på å treppe samme vei. Og her er jo en unik mulighet vi har for å gå i lag på kryss og på tvers og på konkurranse og forskjellige flyselskaper om vi er ansatt eller om vi er en arbeidstaker eller giver så det at vi nå kan varme inn her og kan få lov å spille inn, og hva er det vi trenger, hva er det vi skal bli bedre på hva er det den opplæringen som må gis, og drømmen er jo egentlig at, som vi sier du snakker om det sånn her, det er jo ikke bare luftfart. Men vi snakker om det med transport generelt i Norge. Hvis vi kan si klart ifra til de som driver på med denne type kriminelle virksomhet, vi er ikke interessert. Vi skal kjempe imot dere. Vi skal gjøre det vanskelig for dere. Vi skal ikke være en nasjon hvor det skal være enkelt å drive denne type kriminelle virksomhet. Vi ønsker å stikke kjappet i hjulene for de Vi ønsker også at dette skal det må ut. Vi må finne kampanjer. Det må være synlig at vi har gitt opplæring til ansatte i transportbransjen. Det må bli synlig sånn at det finnes klare plasser hvor vi kan varsle, sånn at de ser at dette er ikke så lett.

Speaker 4: 32:13

Kristoffer? Jeg er helt enig. Det er fint at man er i gang, og at man begynner å få med mer tanker rundt dette. Jeg nevnte Blue Lightning Initiative, som er Homeland Security i USA, som står bak i samarbeid med andre, hvor de har store kampanjer. Man har det på flyene sine, man har det på flyplassen, på skjermen, det er overalt, altså be aware, human trafficking, det kan skje overalt. Og jeg nevnte jo også at vi har samarbeidet litt med Delta, blant annet for å se litt på hva de gjør. De har også Blue Weeks, Blue Month, hvor de har en hel måned hvor de setter fokus på human trafficking, hvor man prøver å gjøre de reisen oppmerksom på hva man skal se etter, hva er tegnet på human trafficking, hvordan skal man rapportere, hvem skal man gå til. Så det er mye der ute vi kan hente til. hjem til oss uten at vi må gjøre alt for mye arbeid. Når vi startet på dette i Norsk, så føltes det litt uhåndterbart i starten, siden det var litt sånn at du må sette sammen noe på nytt, men samtidig kunne vi hente fra utlandet og bruke det. Men det hadde vært deilig å ha hatt en gruppe eller et samarbeid her hjemme, hvor vi kan drøfte ulike problemstillinger, for vi flyr til forskjellige steder, man treffer på forskjellige utfordringer, og hvordan kan man gjøre det sånn at det treffer, og at det er konkret, og jeg ser på oppleggene som vi driver også, det er fort gjort å lære noe som er høyt svevende, man sitter og tar en CBT, computer-based training, man går gjennom denne og tenker, hva har jeg vært gjennom nå? Dette har jeg lært meg ingenting, det var ikke konkret nok det må være spesifikt, altså hva skal man se etter? Hva kan man gjøre? Hvem skal man varsle? Hvordan kan vi gjøre det så konkret som mulig? Sånn at man faktisk sitter på slutten av denne trainingen og tenker ja, her har jeg faktisk lært for jeg vet jeg er jo relativt fersk i bransjen men har jo skjønt at det er mye training og CBTs og så videre og så videre for crew og piloter og det å da skulle lage noe som faktisk treffer og som man har noe igjen for det er ikke bare bare men det hadde jo lurt på å vært flere om det og samarbeidet og utvekslet erfaringer

Speaker 2: 34:29

David, det kan være at det er fordi jeg kan for lite eller forstår for lite, men er det en sånn samordningsrolle? Er

Speaker 5: 34:37

det Ja, tenker jeg. Jeg tenkte jeg ville. Altså, bare det å stå i panelet her og være her, og ikke minst sitte på bakrommet og snakke, gir jo meg noen ideer og ønsker, og jeg tenker at det, hva skal jeg si, fireparts-treparts samarbeid vi har skapt rundt ureale passasjerer, er akkurat det samme som vi kan gjøre rundt denne tematikken. Så det er noe jeg ønsker å bruke på koordineringsenhetene mot menneskehandel og den kompetanse som ligger i podd, og å ha rett og slett skapet forelesning, opplæring, slik at vi kan ha denne diskusjonen hvor Kristoffer deler sine erfaringer, sin kunnskap, ikke minst det de gjør i Norsk, hvor vi har de andre selskapene, andre operatørene på banen, vi har da de andre selskapene og andre operatørene på banen, men ikke minst at vi bruker det vi allerede har skapt og det samarbeidet vi har bygd tidligere, disse siste to årene, med bakkeselskap med flyplass, med security med arbeidstakerorganisasjoner med NO-luftfart at vi har dette her også som en agendatema, og ikke minst at vi, for min egen del, at vi fra Luftforsyning kan tilrettelegge et sant forum og være en kontaktpart for bransjen vår, absolutt. Og det, ja, det viser jo bare her engasjementet og jeg tenker at det er noe som jeg absolutt skal måtte følge opp

Speaker 7: 36:19

ja for det er jo sånn at ifølge Europakonvensjonen så skal alle myndigheter som kan komme i kontakt med offre for menneskehandel de skal ha kompetanse til å identifisere mulige offre, og rutiner som legger til rette for slik identifisering. Så det er jo veldig positivt at, nå skal jeg skryte av parat til egen organisasjon, foreningen for de kabinansatte, og dere har tatt initiativ til dette panelet, som setter fokus på at det er behov for den type rutiner innenfor samferdsel og transportbransjen. For der trenger vi økt kompetanse for å klare sammen å identifisere mulige offre for menneskehandel. For majoriteten av de som er offre for menneskehandel de har jo vært på et eller annet tidspunkt på reise. Enten det er på flukt eller smuggla inn til Norge, eller en ordinær reise. Så det er svært viktig at de som jobber med transport og samferdsskjell har kunnskap om menneskehandel og hva de skal se etter.

Speaker 1: 37:25

Du lytter til Parats debattpodd, en podcast om arbeidsliv.

Speaker 6: 37:30

Karl? Det er veldig mye vi er gode på i Norge. Så er vi også ganske gode innimellom til å være naive. Så det er litt sånn, oi, berører dette luftfart? Det er jo nettopp det de gjør. Og nå har jo de forskjellige aktørene hatt fokus på det, og det begynner å bli bedre. Men jeg tenker det er bare å erkjenne at dette er utrolig viktig. Jeg er helt sikker på at dette kommer til å lede til noe bra. Og så tar det selvfølgelig litt tid. En del av oss er jo svært utålmodige, men vi skjønner at det er prosesser. Men det her er jo kommet til å bli kjempebra. Så jeg tenker vi, for vår del i Pilotforbundet, så vi er med på alt vi. Så det er jeg drar til Bodø igjen,ors er sitt hovedkontor

Speaker 2: 38:31

en ting jeg lurer på vi har tidligere hørt at videre Kabin, de har vært gode på dette og nå trekkes Nors frem de er også gode på dette er det, tenker du Karl som leder for pilotforbundet, at det er litt sånn tilfeldig at det er en eller annen person eller et individuelt engasjement og så eller er det eller David, kanskje du har lyst til å kommentere

Speaker 5: 38:56

det både ja og nei egentlig men mye beror på eget initiativ, ja og den brennende ønskene om å se på tøffe problemstillinger og tørre å ta tak i det for som Kristoffer sier, han måtte gå gjennom en jungel for å klare å lage det de har, det produktet de har laget, ovenfor sine ansatte. Slik at det er ikke bare-bare. Og ikke minst med at han selv har den erfaringen fra Kripos og visste litt hvem han kunne kontakte, personer så det krever en god del initiativ det krever at man tør å trokke litt i salaten, feile litt men man har startet en prosess, og jeg tror det resulterer i noe at vi står her og at den prosessen har startet og at resultatet ikke er klart i morgen, som Kase sier, det kommer det ikke til å være. Ting tar tid, det er noe vi alle vet med sikkerhet, men at vi kan begynne å legge stein på stein og få til noe godt tverrfaglig samarbeid, det er jeg 100% sikker på. Og tverrfaglighet og det med at deling av kunnskap og samarbeid, samhandling, er jo essensielt, eller kanskje nøkker nå til en del av suksessen for å få til, hva skal jeg si, kompetanseheving og bevisstgjøring rundt menneskehandel.

Speaker 2: 40:23

Kristoffer, du vil?

Speaker 4: 40:31

Jeg ønsker bare å presisere. Du sier at Norse er gode på dette. Vi jobber med det, vi er ikke eksperter på det. Det er et vanskelig tema, vanskelig tematikk. Det er utfordrende å skulle lage god opplæring. Vi prøver å finne inn løsninger på tilgjeng og gjøre det så bra som mulig. Men eksperter, det tar nok noen år å komme dit, forhåpentligvisvis hvis det eksisterer menneskehandel hos oss, human trafficking case så skal vi klare å se det hos våre ansatte i fremtiden i og med at vi har gode ekspertøyne i lufta der men det er en krevende prosess å skulle bli skikkelig god på det så jeg håper at vi kommer dit men vi prøver fortsatt å finne en fin vei og lære å håndtere det på best mulig måte det gjør vi så skal vi bli skikkelig god til slutt

Speaker 5: 41:21

Ja, og så må jeg bare si at dette viser kompleksiteten av kabinbesetningens rolle i luftfart i samarbeid med selvfølgelig både ground handling og pilotene og den kompleksiteten og det vi er i møte med på en daglig, det har vi et ansvar for å påse at de da har de verktøyene de trenger for å kunne håndtere den hverdagen og da tenker jeg at det da er mitt ansvar en del av det, å kunne bidra til å gi de verktøyene til de som er lederne deres, for at de da videre klarer å dele den kunnskapen og kompetansen de trenger for å kunne gjennomføre sitt daglige virke.

Speaker 6: 42:06

Karl, du ville forlå? Marginen i luftfarten er jo små. Luftfarten er jo, som mange andre bransjer, en veldig hardt preget bransje. Det er lite å gå på. Det har konkurranse. Så å få dette som et tema, det er jo et valg som operatørene må ta. De må velge å sette av tid til dette forløpig. De må velge å få det inn i Recurrency-trening og si at dette ønsker vi å jobbe med. Så er det noen som gjør det i dag, og så er det noen som absolutt ikke gjør det. Så skal man jo gjennom en del ting i løpet av et år eller en syklus med oppfriskning av kunnskap. Men man må komme dit hvor man føler at det er flaut å stå utenfor dette her. Dette må vi gjøre nå. Tenker jeg. Man må føle at vi må ikke være de eneste som står. Da vil flere velge å bruke ressurser og tid på dette

Speaker 2: 43:14

Vi skal snart gå inn for landing men før jeg går til siste Karl, du viste jo tegnet i starten kunne du vise det en gang til, så

Speaker 6: 43:20

vi er

Speaker 2: 43:20

sikre på at alle får det med seg

Speaker 6: 43:22

Jeg kunne ikke dette her jeg er ikke så veldig mye på TikTok da følte jeg meg veldig gammel når jeg sa det men det er, man følger tomlinn og så vil noen si, herregud visste han ikke det, men det gjorde jeg ikke og hvis du googler det og det kommer fra Canadian Women's Foundation som lagde et symbol for hvis man var truet, det drev seg primært om vold i hjemmet og så har det utviklet seg til å bli et tegn som man kan vise, Og det kan man jo kanskje da gjøre, hvis man vet om dette tegnet når man er ombord på et fly.

Speaker 4: 43:58

Liten enn før, vi går inn for landing. Fra vår side, så bare gjenta her av deg, altså hvis det sitter noen her, eller noen som ser på, eller som tenker at det her vil vi vite mer om hva Norsk gjør, så er vi hjertelig velkommen til å dele alt vi har, både policy, manual, training. Og det er bare interessant det å kunne få spare litt og få litt kommentarer på hva som funker og hva som ikke funker. Så bare gjenta det.

Speaker 3: 44:22

Sussel? Man ser jo her nå at vi er samlet på den måten som vi er. Vi har den interessen. Vi ønsker faktisk å utgjøre en forskjell. Og nå er det et valg man gjerne tar, som du sier, Karl. Et valg vi gjør. Vi vet at til høsten i Montreal, i Kav, og i det internasjonale arbeidet som gjøres i parat både gjennom ITF og ETF, så er vi med på å påvirke for å få løftet disse tingene som gjør at de kommer på et nivå hvor det blir mandatory. Det er pålagt å gjøre. Men vi har et valg. Og jeg tror at vi har tatt dette valget, vi som er samlet her i dag. Og vi har muligheten til å utgjøre en forskjell. Og den strategien som kommer til våren 2025, jeg tror at vi der definitivt frem mot det har plass og en arena nå hvor vi kan møtes hvor vi kan spille inn hvor vi kan spille hverandre god hvor vi kan dra nytte av det som dere har gjort i Norsk det som Videre holder på med det at vi har myndigheter som ønsker å være en pådriver her, og så er det som du sier Venke, dere har jo en masse ting dere har holdt på med i mange, mange år men det er ikke synlig, vi vet det ikke, så det der nå at vi ser at det finnes muligheter det å ha sett i gang kampanjen det å gjøre ting som gjør at vi løfter dette, får fokus på det, det er på agendaen. Jeg har så stort jobb her. Det hjelper

Speaker 7: 45:56

jo

Speaker 1: 45:57

masse

Speaker 7: 45:58

når jeg har sånne folk som er litt proaktive og brenge. For det må du ha når du skal jobbe med sånne temaer som dette. Vi har løftet fram veilederen til koordineringsenheten. Vi har løftet fram veilederen til koordineringsenheten. Vi har utarbeidet indikatorlister og verktøy i politiet, og vi ønsker velkommen samarbeid. Jeg skal ikke snakke på vegne av noen i politietaten, men jeg vet at der er det veldig mange som har denne typen syssel, som er drivere og som brenner for å hjelpe og bidra til å bekjempe et alvorlig problem. Så det samarbeidet med transportsektoren, det vil være verdifullt. Vi oppfordrer dere til å ta kontakt med Kripos i denne sammenhengen, og så er jo vi selvsagt som fagforening også samarbeidet.

Speaker 2: 46:49

Da tror jeg vi skal runde av der. Tusen takk for at dere stilte opp. Takk.