Parats Debattpod
Følg Parats debattbod om aktuelle samfunnsspørsmål, arbeidsliv og arbeidslivspolitikk.
Parats Debattpod
Etiske dilemmaer med kunstig intelligens og teknologiens fremtid
Er KI en trussel mot vår fremtid, eller er det en mulighet til å endre samfunnet vårt til det bedre? Bli med generalsekretær Trond R Hole og ekspertene Morten Irgens og Aksel Braanen Sterrei når vi utforsker den komplekse verden av kunstig intelligens og dens geopolitiske implikasjoner. Du vil lære hvordan teknologi har endret maktbalansen mellom store regioner som USA, Kina og Europa, og hvorfor det er avgjørende å engasjere seg i en demokratisk debatt om teknologiens rolle i samfunnet.
Vi tar deg med på en reise gjennom historiske og økonomiske konsekvenser av teknologiske revolusjoner, fra den industrielle revolusjonen til dagens digitale epoke. Hvordan har selskaper som Nvidia blitt nøkkelspillere i den teknologiske utviklingen, og hva betyr dette for fremtiden? Vi ser også på hvordan Norden, med sin sterke digitale kompetanse og tillit til myndighetene, kan lede an i en europeisk KI-union, samtidig som vi diskuterer utfordringer knyttet til personvern og datahåndtering.
Er vi på vei mot det uforutsigbare, eller kan reguleringer balansere utviklingen uten å hemme innovasjon? Vi utforsker de etiske dilemmaene rundt KI, inkludert risikoen for at teknologien kan brukes til å lage nye sykdommer og virus. Vi stiller spørsmål ved hvorvidt KI virkelig er den største trusselen for menneskeheten og diskuterer behovet for globale samtaler om verdier. Avslutningsvis reflekterer vi over hvordan vi kan sikre ansvarlig teknologiutvikling og redusere frykten rundt kunstig intelligens.
Medvirkende
Morten Irgens, Vice Dean of Innovation and Impact, Copenhagen Business School
Aksel Braanen Sterrei, Fagsjef, Langsikt
Trond Hole, Generalsekretær, Parat
Velkommen til Parats debattpodd. Her kan du oppdatere deg på aktuelle samfunnsspørsmål, debatter og utfordringer i norsk arbeidsliv.
Speaker 2:Mitt navn er Trond R Hole. Jeg er generalsekretær i Parat. Hjertelig velkommen til denne debatten som vi må innrømme. Vi vet er en av cirka 634 debatter under Arndalsuken som har noe med kunstig intelligens å gjøre. Men vi er ikke skremt over det. Vi har funnet en nisje som krever oppmerksomhet, nemlig et geopolitisk aspekt ved kunstig intelligens. Er det noen særheter og egenheter ved hvordan det gjør seg gjeldende i USA, i Europa, i Asia, og hvordan posisjonerer Norge seg i dette. Vi er så heldige å ha fått med oss to alldeles utmerkede herrer ved navn Morten Irgens og Aksel Brånsterri. Sterri, Morten Yrgens, han har, som mange av dere vet, etablert flere organisasjoner, både nasjonalt og internasjonalt, innenfor det fagfeltet vi snakker om nå. Han arbeider ved Copenhagen Business School og også ved Kristiania Høyskole. Aksel Brond Sterri, han kjenner vi som statsbytter og filosof, etikk, og fra tenketanken langsikt hvor han er fagsjef. Nå skal vi først, siden det er tidlig om morgenen og vi må på en måte komme i gang på en ordentlig måte, så vil jeg gi ordet til Morten Niggens for at han skal kunne gi oss en litt bred inngang til tema og feltet, og så etterpå skal vi ha en samtale hvor jeg inngår, og hvor Irgens og Steri også inngår. Morten Irgens, vær så god.
Speaker 3:Ja, god morgen.
Speaker 2:God morgen.
Speaker 3:Må hjelpe til litt her. Vi tar det igjen, skal vi gjøre det? God morgen.
Speaker 1:God morgen.
Speaker 3:Ja, det er jo veldig, jeg setter stor pris på at Apparat ville ta denne debatten om kunstig intelligens og geopolitikk. Vi kommer bare til å røre litt på overflaten. Men det er på tide at denne diskusjonen starter. Beveger seg inn i en demokratisk debatt i Norge og i resten av Europa om hvilken rolle teknologi skal ha i samfunnet vårt og hva teknologi gjør eller ikke gjør med samfunnet vårt og hvorfor det er viktig av mer enn en grunn. Jeg pleier å fortelle en historie om to fisker. Dere har hørt den før. Det bryr meg ingenting om jeg forteller den igjen. Dere har hørt den før. Det bryr meg ingenting om. Jeg forteller den igjen. For det var to fisker som var ute og svømte utenfor Arndal her. Det var to unge guttefisker. Solen skinte gjennom vannspøl. Det var en vakker dag. Så møtte de en eldre fisk. En eldre fisk. Han snakket litt, men han sa, «Morning, gutter» Først som jeg sa, det var to gutterfisker. «Morning, gutter. Hvordan er vannet?» Så snakket de litt sammen og svømte videre. Så sier den ene unge fisken til den andre, hva er vann? Og det vet dere, det skjønner at det er en metafor, ikke sant? Det er en metafor. Og hva er det en metafor for? Ikke si oksygen. Det er en metafor for teknologi, selvfølgelig. Teknologi er overalt rundt oss. Mennesket er faktisk mennesket er faktisk vi lever i symbiose med teknologi, vi lever i symbiose med verktøy. Vi definerer oss ikke som mennesker, eller som menneske uten å definere oss i forhold til det. Det er det som gjør oss unike. oss i forhold til det. Det er det som gjør oss unike. Og det betyr at det er ikke slik at når det kommer nye, sterke, viktige teknologier, så kan vi bare si ja. Det er fint at USA er så mye flinkere til oss enn det vi kan være flinke på noe annet, vi kan selge franske designervesker og norsk olje og spanske tapas men så enkelt er det ikke så enkelt er det ikke fordi tapas, men så enkelt er det ikke. Så enkelt er det ikke. Fordi noen kaller denne nye bølgen med teknologi bioteknologi, kunstig intelligens, dere kan nevne en rekke slike, som innledning eller inngangen til den fjerde industrielle revolusjonen. Da kan vi tenke oss følgende. Hva skjedde under den første industrielle revolusjonen? Ja, det var en forferdelig tid for arbeidere. Men i dag så har vi korte arbeidsdager relativt sett. Helse. Vi lever i jobbet så lenge. Vi har det godt, utrolig godt sammenlignet med den tiden. Det som skjedde da var at når teknologi ble et viktig instrument i Europa, så endret verden seg. Før den tid var Kina og India de rikeste landene eller regionene i verden. Og med teknologi ble Europa den dominerende faktor. Både velferds, velstands og politisk og militært. Det var teknologi. Og i dag så er det Nvidia er et ganske viktig amerikansk halvledig firma og de leverer chipene som er mest populære for kunstig intelligens utvikling og forskning Det sies at når det er et gullrør så skal du selge spader det er det Nvidia gjør de selger chipene som driver driver i utviklingen og 22. mai så ga Nvidia ut sin økonomiske rapport for første kvartal 2024 de hadde da en omsetning på 280 milliarder kroner og er projisert til å ha en omsetning over på en trillion kroner, hvis noen kan forstå det tallet. Det gjør ikke jeg, men NVIDIAS markedsverdi er på 3 trillioner dollar, som er fem ganger større enn Nordens totale nasjonalprodukt. Det er dobbelt så stort som Skandinavia samlede BNP den er større enn den samlede markedsverdien til alle tyske børsnoterte selskaper men det er amerikansk det er det som også de eneste konkurrentene er for de siste revolusjonene etter den første industrielle revolusjonene etter den første industrielle revolusjonen altså den første industrielle revolusjonen teknologi er en flytter rundt på velstand, flytter rundt på makt flytter rundt på teknologi gir velstand, makt, velferd og den første ga oss det den andste ga oss det. Den andre ga USA. Det er stål og elektrisitet. Tredje av den digitale revolusjonen, da kom Japan på banen, ikke sant? Og flere andre. Og USA igjen. Og den fjerde da, så flytter teknologien, kunnskapen, makten, verdiene, velstand og velferden bort fra Europa. De klarer ikke å følge med. Det som er interessant med det, er også at kunstig intelligens ikke bare er en produktivitetsfaktor. også at kunstig intelligens ikke bare er en produktivitetsfaktor vi gjør ting raskere noen gang men det er også en produksjonsfaktor, vi gjør ting vi aldri ellers ville gjort og noen ganger når jeg spør her i Norge om hvem som er verdens beste sjakspiller så er alle veldig ivrige å fortelle meg hvem det er verdens beste sjakspiller, så er alle veldig ivrig og forteller meg hvem det er. Så sier jeg, men det er jo helt feil. Det er 25 år siden verdens beste sjakspiller var et menneske. Og det mest interessante med det er ikke at verdens beste sjakspiller ikke er et menneske. Det er at når verdens beste sjaksppiller ikke er et menneske. Det er at når verdens beste sjaktspiller spiller, altså en maskin, en datamaskin, så spiller den på en måte mennesker aldri tidligere hadde gjort. Den foretar trekk som aldri tidligere ble gjort. Når vi spiller mennesker, så lærer vi å spille sjakk. Vi har studert sjakk. Vi leser bøker om sjakk. Vi ser på tidligere spill. Og det blir en enormt sterk stiavhengighet. Så vi spiller på en menneskelig måte. En sjakkspiller som ikke har studert noe av dette, men bare har lært seg trekkene, og så spiller og spiller til den blir bedre og bedre, den har ingen stiavhengighet. Det er viktig. Jeg pleier å si at kunstig intelligens ja, det er ikke det ble det en sort. Nei, det som er fascinerende er at det er er slik at din jobb vil bli erstatt av kunstig intelligens, men at du blir erstatt av en person som bruker kunstig intelligens. Din organisasjon, din bedrift blir ikke erstatt av kunstig intelligens, men av en organisasjon eller en bedrift som tar kunstig intelligens strategisk i bruk. Norge og Europa blir ikke erstattet av kunstig intelligens, hvis vi skal si det på denne måten, men vi blir forbigått av de nasjonene som bruker, utvikler og forstår teknologien bak kunstig intelligens, som bruker og utvikler og forstår hvordan kunstig intelligens påvirker samfunnet og bygger det inn i sine teknologier, og det er ikke oss et lands suverenitet eller en regions suverenitet ikke et land er suverene i seg selv ikke engang Nordkorea og det er en perfekt måte å bli fattig på her og prøve å bli uavhengig av alle andre men se en region som Europa eller Norden en regions suverenitet er et hierarki av suverenitetet på toppen har du strategiske suverenitetene som gjør at vi kunne forhandle med om delelinjer i Barentshavet med litt med virkelighet under der skal du ha andre nivåer med suverenitet økonomisk suverenitet innovasjonssouverenitet digital suverenitet har vi kontroll over våre server og datene som løper mellom serverne, har vi den digitale suvereniteten, teknologisk suverenitet og hvis vi Europa om serverne, har vi den digitale suvereniteten. Teknologisk suverenitet. Og hvis vi, Europa, ikke har teknologisk suverenitet, så er vi heller ikke strategisk suverene. For teknologi er så viktig for oss. Og det er den geopolitiske bildet her, er at mens USA blir sterkere og sterkere teknologisk, og spesielt da, ser vi nå nå en kunstig intelligens som er en driver så gjør ikke Europa det van der Leyen gikk inn i sin første periode som leder av EU kommisjon med en pledge om at Europa skulle ta igjen forspranget til USA og Kina. Og spesielt så skulle hun satse på kunstig intelligens. Og hvordan gikk det da? Hvordan gikk det? Det gikk ikke så bra. Etter alle målmerker da, ting har blitt bedre, men de andre løper mye raskere. Og det er definisjonen på en failure. Hva heter det på norsk? Vi fikk det ikke til. Og nå sier hun det igjen. Dette skal vi få til. Men vi har tre nivåer, i hvert fall, av feil. På bunnen har vi en markedsfeil i Europa. på bunnen har vi en markedsfeil i Europa europeiske bedrifter klarer ikke å stille opp og investere i dette i samme grad som amerikanske og kinesiske da når det er en markedsfeil så går man gjerne til staten, til samfunnet og sier hør her, dette er så viktig for oss, dette må vi få til da må dere bidra, for det ersiktig, det er viktig og det vil bidra til vår felles velferd i fremtiden men Europas nasjoner fikk det heller ikke til og mange av dem satt bare og ventet på EU og EU-kommisjonen fikk det ikke til og en av grunnene til det er at verktøyene til kommisjonen er å spre midlene tynt utover til ti tusener av prosjekter. Det vi trenger er en konsentrert innsats. Og det har vi fått til før. Etter 2. verdenskrig så satt alle partikkelfysikerne i verden i USA og i Sovjetunionen, og vi etablerte CERN i Schweiz. Når space var alt andre steder, var det i Russland og Sovjetunionen og i USA, så etablerte vi European Space Agency. Vi har etablert Airbus og klarte det også. Vi har gjort det før, men da må vi investere på en måte som vi gjorde før. Vi er i en veldig vanskelig situas alt som ikke ligger under artikkel 5 i NATOs avtale det er vi ser hvordan både den kalle krigen og varme krigen tar i bruk nye kunstig intelligens teknologier og vi ser at kunstig intelligens driver både økonomien og forsvarsevnen vår og vårt spørsmål er da hva er det vi gjør
Speaker 1:med det? Du lytter til Parats debattpodd, en podcast om arbeidsliv.
Speaker 2:Alldeles utmerket, eller kanskje nettopp ikke utmerket, hvis vi tar dine ord til følge. Nå kaller vi opp også Steri, og så skal vi få en samtale etter denne presentasjonen av det geopolitiske bildet. og begynne med å høre dine refleksjoner av den relativt for Europas og Nordens del dystre og kritiske holdningen som virkelig tar til hvor vi står når det gjelder kunstig intelligens og den geopolitiske situasjonen. Hva er dine refleksjoner der?
Speaker 4:Jeg synes dette er spennende, og det som alltid må stilles er spørsmålet hvorfor får vi ikke til? De fleste kan være enige at vi henger etter i KI-utviklingen. Vi har noen selskaper i Europa, vi har Mistral for eksempel, som pr Men hvis vi ser på både USA, men også Kina, så er det lite som foregår av kunstig intelligensutvikling. Og en økonomisk spørsmål er jo at er det en markedsvikt her? Er det noe som Hvorfor greier ikke private aktører med penger å satse i Europa? Er det ikke ikke at de bare tenker, nei, vi tror ikke dette er lønnsomt. det ikke at de bare tenker, nei, vi tror ikke dette er lønnsomt. Vi tror det er at USA har et så stort fremskritt at vi kan aldri ta det igjen, og dermed så vil de produktene vi leverer da, si at et europeisk selskap skal starte her, og så vil liksom ikke dette konkurrere med Co-Pilot, eller de tenker at de har en alt for tydelig dominans, og derfor er det ingen som tør å satse private penger. Det kan være en ting. Men det er litt rart hvis det da er sant, som Morten sier, at dette her er den neste dominerende teknologien. At dette ikke er bare en av mange teknologier. For det kan man jo tenke seg at man spesialiserer i ulike land, eller spesialiserer i ulike bedrifter, så videre hvis dette her er en av de dominerende teknologiene, som på en måte vil være grunnlag for alt, vi snakket litt i går, forskning altså, man kan ikke se for seg å drive forskning uten å for eksempel ta i bruk kunstig intelligens, man kan kans å hjelpe deg med den strategiske styringen, eller til og med den politiske styringen. Så hvis det er slik at vi ikke på en måte da utvikler vår egen teknologi, så er det på en måte en fare for at vi hamner skikkelig bakpå. Og hvis det er en slik mulighet, så skulle du tenke at alle private akt teste alle pengene på problemet, og komme foran. Og jeg mener at jeg har ikke så veldig godt svar på hvorfor ikke private penger greier å løse dette problemet. Noen ganger kan man tenke for eksempel til særen. Så er jo særen, hele poenget med særen er jo at det er ekstremt dyrt å ha en partikkelakselerator. Det
Speaker 2:er ikke noe du bygger på. Det er ikke noe du bare bygger på hvert nes, her i Jerndal og i
Speaker 4:utdanning. Så her må man på det samle ressursene våre ha det et sted. Det er ikke like åpenbart at kunstig intelligens har den samme dynamikken. For hvis det var slik at du nødvendigvis måtte sitte nær en ekstrem datapark, altså kunstig intelligens nå i det siste paradigmet drives jo av enorm tilgang på regnekraft tilgang på data og en enorm mengde parametre som er algoritmene i modellen de tre innsaksfaktorene som driver kunstig intelligens og du kan jo få tak i regnekraft fra ulike steder så man kan tenke at man sitter da spredt rundt i Europa og og likevel gjerne å bygge opp et miljø. Men det kan hende at dette her, at det likevel er noe så ekstremt viktig med å sitte sammen, og at det er sånn Steve Jobs og sånn Watercool,
Speaker 2:Silicon Valley, alle er
Speaker 4:samlet i ett sted, og ved å være samlet i ett sted, også som særlig kommer inn og ut, og at det er norske forskere kommer inn der, og at det er noe med den sammensetningen av folk som er nødvendig for å få nødvendig vekst.
Speaker 2:Men er ikke det en litt sånn oppmuntrende tanke for oss mennesker, holdt jeg på å si? At selv denne teknologien, kunstig intelligens, så er det altså slik at det at vi kan, er mange nok til at vi bugger et miljø rent fysisk, det må til for å utvikle teknologien. På et vis,
Speaker 4:og jeg tror alle som har hatt to jobber, en Zoom-jobb en periode, og en vanlig jobb en periode skjønner noe av gevinsten ved å være samlet som folk. Men bare for å slutte takkerekken, så er det sånn, ok, så det er ikke helt åpenbart for meg hva markedsvikten den egentlig består i, hvorfor greier vi ikke å håndtere dette her, for selv private penger kunne jo da, hvis de kom til den realiseringen eller den innsikten at vi trenger samling, så kunne jo de fått til det skulle du tenke deg, men det ser ut at Europa, kanskje er dette her, for her er det forskjell fra USA, i USA er det jo masse private penger, OpenAI som leder denne revolusjonen her, prøvde å få masse myndighetspenger i USA. Fordi de ønsket ikke. De hadde ideologiske overvisninger om at de skal lage noe generelt kunstintelligens, noe som kommer til å endre hele verden. Det kan vi ikke la. Det kan ikke være et børsspørsmål. Det kan ikke være slik at private ikke har den samme tradisjonen og at det her venter for på staten for at man skal få til og så har ikke statene kommet etter og da er vi dette her problemet som Morten snakker om vi har ikke greid å samle nok ressurser i Europa til å ta den utviklingen
Speaker 3:vi har penger da det har vi. Og så mangler det litt sånn guts. Novo Nordisk trakk en milliard kroner opp av lomma og investerte i et Nvidia GPU kløster, altså AI-maskinen i Danmark. Wallenbergfondet har finansiert vel 5-6 milliarder kroner i AI-forskning i Sverige, og de liksom one goes gir de 1 milliard kroner til et universitet for å drive med AI-forskning. I Norge så etablerte vi AI-milliarden, og den AI-milliarden er fordelt over fem år så det er 200 millioner kroner i året og så kan vi diskutere hvordan bruken av den skal være den skal spres over en rekke miljøer og en stor andel av det skal være samfunnsvitenskap og anvendelse mens vi trenger å gå foran og så bygge opp teknologi det er interessant det beløpet tilsvarer kanskje 2% av forskningsrådets budsjett i år. Det er ingenting. Og her kommer det morsomme. Dette er morsomt. Mens vi ser andre nasjoner i Europa prøver å investere, så investerer vi ekstremt mye penger i AI i Norge. Vi gjør det faktisk. Veldig mye penger i AI. Oljefondet gjør det. Den største investeringen til oljefondet er i de største konkurrentene til Europas teknologifirma. De har investert i Microsoft, Amazon, Google. Enorme midler. Og der sitter den norske investeringen. Og hvis du skal spissformulere, så driver oljefondet på vegne av Norge og undergraver Europas evne til å komme seg opp på
Speaker 2:teknologisiden. Takk skal du ha. Jeg har nå gått over til å kalle dere Morten og Aksel, for nå har vi blitt så
Speaker 4:godt kjent. Takk, jeg gleder meg.
Speaker 2:Nå er vi på fornånd. Trond heter jeg. Og jeg må likevel da gi ordet til en kritiker av deres holdning og synspunkter. Han var nettopp i et ganske påaktet intervju med en større aktør innenfor mediebransjen. Jeg snakker selvsagt om det siste utsagene fra Donald Trump, som klargjør at verdensstjernen for hans vedkommende innenfor skole og høyskole og universiteter er Norge. hans vedkommende innenfor skole og høyskole og universiteter, det er Norge Hva er det som for gjennom hodet på han akkurat når han greide å støtte Er det noen som vet
Speaker 3:hva som går gjennom hodet til
Speaker 2:Donald Trump?
Speaker 3:Det er en sånn industri å analysere Donald Trump Ok, du har ingen Nei, jeg tror han bommer al Selvfølgelig Norden Norden er verdens 10-11 største økonomi
Speaker 2:Og jeg har en del rankinger her hvor det er noen som mener at Norden ikke står så dårlig til Norden mener ikke
Speaker 3:Jeg er veldig sterk tillenger av av en en AI-union mellom de nordiske land og jeg tror det er en måte at vi kan starte en endring på Europa vi skal bruke sånn EU-språk her så trenger Europa en member state initiative som gjør at noen land går foran samlet, for de klarer det ikke hver for seg. Og hvis noen kunne gjøre det, så er det faktisk de nordiske landene. Og vi har pengene, vi har teknologien, vi har kompetansen, og vi har en fascinerende mangel enn en til å samarbeide.
Speaker 2:Vent opp, Aksel, nordisk KI-unjon?
Speaker 4:Jeg er altså, med på dette med Trump, og hva han kan sikte til, for jeg tror ikke vi er aller best på skoleutdanning, og jeg har sagt på universitetsnivå, men det vi har, er jo at vi har en form for digital kompetanse i befolkningen, som også gir seg utslag i ting som BankID, og.
Speaker 2:Ja, fordi Donald Trump kommer fra landet hvor de driver med sjekkehefte, et eller annet det er ikke så
Speaker 4:gærent som man de har banktjenester i USA men det er definitivt vi ligger foran når det kommer til bruk av slik digitale tjenester og det skyldes blant annet at vi har digital kompetanse, vi har en befolkning med stor kompetanse og så har vi tillit til at disse store organisasjonene kan sitte på data om oss og jeg tror det er en ganske sentral når vi nevnte disse tre innsatsfaktorene som kan drive KOI for data er en av dem. Og der er det en mulighet som ligger i Europa. Nå er det jo et backlash mot de store teknologiselskapene som har samlet data om oss på tvilsomt vis så begynner folk å tenke at her er det godt det er noe som har gått gærent her personverden vårt er ikke beskyttet og vi er ikke blitt kompensert åndsverket til folk er tråkket på så spørsmålet er hvordan dette her, nå har du masse søks mot de store selskapene så spørsmålet er hvordan dette her fungerer mens om at staten er all out, og hvis skatteetaten eller hvem skal være samler en hel rekke data om dine økonomiske forhold, så er det helt greit. Hvis helsevesenet sitter på masse data om din helsetilstand, så er det også helt greit, fordi vi tror at de kommer til å ta vare på de dataene på en god måte og bruke dem for godt. Og det er jo en konkurransefordel som man kan bruke, og kunne også gått inn i et slikt samarbeid hvis det er et nordisk eller et europeisk særen fra AI, så kunne det vært en greie at vi greier å få bedre data. For det er jo et spørsmål nå, hvorvidt vi kan, så vi har jo sett en enorm utvikling i kunstig intelligens de siste årene, men man begynner å lure på at disse modellene begynner å korrumperes av enten at de nå fores med syntetisk data, data som er skapt av KNSL, eller bare at det er mangel på tilgang på data. At vi har brukt og valgt høykvalitetsdata, det er ikke mer igjen. Og da er det spørsmålet hvor skal den nye dataen komme inn for å forbedre de modellene. Og der kan det jo hende at Norge og Europa kan spille en rolle da, ved å på en måte sikre gode datasetter og så videre, men også der henger vi etter. Snakker med folk i kartverket for eksempel, og de sitter og bare sier vi har en policy i Norge at hvis noen spør om å få data av oss, og dette er selvfølgelig ikke private data, men sånn bare gi det. Google sier, trenger data kan du gi det til oss, vi skal forbedre Google Maps. Putin sier han gjerne vil ha
Speaker 2:noen overskrittsbilder. Ja, exakt, overskrittsbilder av Ukraina, nå
Speaker 4:er det noe problem. Og så spør kartverket Google, kan vi få noen data tilbake for å forbedre våre tjenester? Google bare, det her er jo privat greier, vi skal jo drive der er det faktisk en innsatsfaktor.
Speaker 2:Aksel, Morten, jeg vil henge litt ved dette med, hvis vi grått sett ser på Asia og USA og Europa, så er jo mytene og tankene vi har om dette, det er det autoritære Asia, det er det fri flytmarkedet USA, og det, hva skal vi si, regulerende, sosialdemokratiske Europa. Og i den sammenheng så er det jo slik at, vi prøver nå å finne forklaringer her, og en forklaring vil jo da være at kunstig intelligens har fått et forsprang i USA, fordi det er fritt frem, tut og kjør, mens Europa da er ute med reguleringer og førevarprinsipper og fanden soldemor. Hvis det er tilfelle, så er det samtidig en del artikler ute nå som sier at det landet eller det kontinentet hvor det øker mest med lovgivning på kunstig intelligens, det er The United States of America.
Speaker 4:På lokalt nivå da, i så fall. Ja, jeg har ikke sagt meg så godt inn i saken,
Speaker 2:jeg har ikke sagt meg så godt inn i saken håpet dere hadde gjort det men det var i hvert fall en påstand at det er i USA lovgivningen øker
Speaker 4:det jeg har sett av det er at det er flere delstater som prøver å regulere men på federalt og på amerikansk og overordnet nivå så er det lite regulering som har kommet og der også er det de samme problemene som man snakker om, hvor de store tekstskapene i hvert fall er bekymret for at det skal bli overregulering, og at det skal bli en veldig klomsete regulering av denne teknologien, som tross alt beveger seg veldig, veldig raskt, og at det blir en regulering i bakspeilet. Så kanskje i antall reguleringer som skal på plass eller noe sånt, men det overrasker meg litt hvis dette faktisk er tilfelle jeg har ikke
Speaker 3:sett du har en veldig viktig forslag i Kalifornien
Speaker 4:men det er ikke vedtatt nei,
Speaker 3:det er ikke vedtatt men det er en veldig interessant politisk debatt i Kalifornien og Kalifornien er veldig påvirker på resten av teknologisiden i USA. Så her har jo alle kastet seg på debatten. Den debatten reflekterer er mye tydeligere enn den var i Europa. I Europa var det veldig hallelujah om at vi endelig skulle få en AI-forordning. Og den AI-forordningen var jeg kritisk til fra begynnelsen av, og det er av to grunner nå skal jeg bare komme tilbake til Kalifornien
Speaker 2:vi sjekker, vi holder Kalifornien varmt
Speaker 3:det er godt at du gjør det for
Speaker 2:det gjør ikke jeg
Speaker 3:skal vi se AI-forordningen er i utgangspunktet litt underlig, fordi at man har man skulle to ting er kunne gjøre i den forrige perioden til Fannie Leie. Det var å etablere en god forordning som skal regulere bruken av teknologi. Og den andre var å investere. Du må gjøre to ting, du må regulere og investere. Og de klarte å gjøre en av tingene. Og i USA er jo strategien det motsatte. Man investerer, man ser hva som skjer, og så regulerer man. Fordi det er så utrolig vanskelig å se for seg i en kompleks verden. Kompleksitet er jo en vitenskapelig definisjon. Det er vanskelig å forutse hva som kommer til å skje så i en sånn kompleks verden så investerer man, man ser hva som skjer og så regulerer man i Europa så skulle man prøve å forestille seg fremtiden, og så regulere og resultatet var jo at det var bare et og et halvt år inne i debatten i Europa, og så kom de store språkmodellene. Og den reguleringsforordningen som lå på bordet, kunne ikke håndtere det i det hele tatt. Det var bare et og et halvt år etter at de begynte diskusjonen. Så det er en utfordring. Og en av utfordringene er at det er et komplekst regime. Det kommer til å koste mye penger og da er spørsmålet som alle stiller seg, vil det hemme europeisk innovasjon enda mer? Og da er dette som er hoveddiskusjonen i Kalifornien da, hemmer dette innovasjonen eller ikke? Der kom du tilbake til Kalifornien? Ja, jeg gjorde det, uten at jeg egentlig visste hvordan.
Speaker 4:Jeg Jeg skal bare knytte noen generelle betraktninger til dette med regulering. Man tenker noen ganger, som du peker på, at USA er nesten en reguleringsfritt sted, og i alle fall kan man bare kjøre på og trampe på alle. Det er for det første ikke helt sant, men det andre er jo om dette er en langsiktig, bærekraftig strategi for når det kommer til teknologiutviklingen. Det er jo en fare for at hvis befolkningen begynner å snu seg mot teknologien fordi de ser at, ikke sant, enten etterpå at personverdenen er trampet på eller at det skjer ulykker ved bruk av koil, at det ikke lever opp til forventningene så kan man plutselig, den hypen som nå på en måte driver en del av for det er masse penger som må gå inn i dette, masse støtte til at dette skal til teknologien. Hvis folk snur seg mot teknologien, enten ved bruken, eller at investerer ser at her er det ikke noe å hente, så vil du få en tørke. Her er det best eksempel, det er en kjernobil som tok nekken på kjernekraftindustrien. Det er 20 prosent økning i investeringen hvert år, etter kjernebil 2%. Og faren er jo at hvis du har et reguleringstomt rom, eller det virker som teknologiselskapene bare kan kjøre på, hvis du da får en backlash mot selskapene, så kan det stoppe utviklingen. Og det er jo det man kanskje, det er den beste måten å tenke om reguleringskåtheten til Europa er jo at de prøver å sikre tilliten til en teknologi, og også sikre trygge rammer for den teknologien slik at du ikke får den type backlash som vil være helt brepende for en
Speaker 3:teknologi. Jeg er jo tilleggret regulering. Det er absurd å ikke gjøre det. Men det var noe som skjedde i denne utviklingen av reguleringen av kunstig intelligens, som var drevet frem av en underlig debatt. Den debatten reflekterte at man hadde kjøpt disse ideene om at kunstig intelligens var den største faren for menneskeheten. Det var mange akademikere som etablerte karrierer basert på den ideen. Det var mange akademikere som etablerte karrierer basert på den ideen. Og den pushet en sånn. For meg er dette bare vårt. Rett og slett bare vårt. Vi får ikke en terminatorsituasjon i verden. Vi får ikke kunstig intelligens. Vi får ikke kunstig selvbevissthet og maskiner som vil gjøre oss til slaver. Det er bare vårt, men det har faktisk drevet en del av debatten som førte til en del av intensitetene rundt reguleringsprosessen. Og det er utrolig uheldig. Og så er det sånn, jeg vil gjerne si det sånn at hvis du bare gjør det så taper vi eksempelet er jo følgende, du får ikke en god trafiklovgivning gir ingen bilindustri og det er situasjonen vi har i Europa i dag, så nå må vi bygge opp bilindustrien da, hvis vi bruker den analogien og så får vi heller gjøre som vi må gjøre med GDPR, reparere etterkant. Det fungerer heller ikke helt.
Speaker 2:Vi kunne jo kanskje la tanken falle hen på andelen elbiler per mennesker i en nasjon. Der er det vel Norge som er liksom ti eneter foran andre, så vi kan jo få til noe med reguleringer og i den sammenhengen må man vel kalle det subsidier.
Speaker 3:Ja få
Speaker 2:til noe med reguleringer og i den sammenhengen må man vel kalle det subsidier? Ja, det var det det var. Men det er en helt feil tankegang når man kommer til KI. Nei, det er ikke noe feil
Speaker 3:i det. Vi vil jo fremme bruken på en god og etisk riktig måte. Det er jo ikke noe
Speaker 2:vi er enige med det. Men du, Morten, du nevnte jo byg gjennom lang tid. Du har drevet med kunstig intelligens i 30 år snart. Jeg har fem
Speaker 3:av det.
Speaker 2:Men din inngang har aldri vært å skape retsel i befolkningen for det som skal komme.
Speaker 3:Er det trikk i spørsmålet? Har du noen informasjoner om meg? Hva har jeg sagt?
Speaker 2:Jeg har flere sitater her nå
Speaker 1:som kommer. Nei, men for deg har det aldri vært noe
Speaker 2:stor fare, revolusjon, frykt?
Speaker 3:Jeg mener at vi må slutte å snakke om kunstig intelligens og begynne å snakke om teknologi. Kunstig intelligens er flere teknologier. Det er en plettår av nye teknologier som vi alle må regulere på gode måter men det å legge det fram som den nye store faren som vi må konsentrere oss om på denne måten blir litt feil men det er dog som mener at vi må investere i nye teknologier fra bioteknologi til kunstig intelligens.
Speaker 2:Men det går altså en linje fra dampnokomotivet og frem til kunstig intelligens? Ja, det gjør det.
Speaker 3:Jeg er litt redd for hva hadde skjedd med Europa hadde vi hatt The European Steam Act of 1735. Hva hadde skjedd da med den europeiske utviklingen? Jeg vet ikke. Jeg er litt sånn jeg tror ikke vi helt vet vi leker med veldig komplekse virkeligheter som verden er og så er jeg redd for at det er et etisk dilemma her og det etiske dilemmaet er følgende Vi har en teknologi som, altså jeg nevnte at kunstig intelligens spiller sjakk på måter ingen menneske har gjort før. Kunstig intelligens bidrar til at vi gjør forskning på måter vi aldri hadde gjort før. Vi oppdager nye, vi kan utvikle nye medisiner vi ellers ikke kunne gjort, et cetera, et cetera, et cetera. Så hvis vi i redsel for denne utviklingen begynner å legge så mange føringer på det, et eksempel er jo når man har prøvd å ta disse store språkmodellene og reparere dem i etterkant for biases og rasisme og gudene vet hva, så skjer det noe interessant. Det interessante som skjer er at de blir dummere det er ikke bare det at de blir mindre rasistiske men de blir mindre intelligente og da er spørsmålet, la oss si du har et da har du plutselig et menneske da ja, ikke sant, så la oss si du har et hospital hvor det jobber en person som du tror liksom virkelig er flink og kan virkelig få kanskje løse kreftgåten bare ta det litt ekstremt da så sier de, nei du kan ikke gjøre det for du er jo rasist du kan ikke få jobbe med dette og det å drive og lobotomisere AI-systemene er litt det da jeg er litt det betyr ikke at vi skal slippe dem ut i det offentlige rommet vi må begynne å snakke om hvordan vi skal bruke dem, hvordan vi skal regulere dem, og hvordan vi skal håndtere sideeffektene med dem innenfor trygge rammer. Skjønner det.
Speaker 2:Aksel Skavfore skal bare først svare på det spørsmålet du stilte til publikum, nemlig hvis vi hadde hatt Europas forente et eller annet under damplokomotivet, hva ville da lovgivningen bli? Det vet vi ikke, for det hadde vi ikke, men vi hadde jo et England, Storbritannia, og der var jo lovgivningen det at man måtte gå foran toget med et grønt flagg for at det skulle holde den passe fastighet. Det er jo et eksempel på at, hva skal vi si, idiotisk lovgivning har vi jo sett ved nesten all teknologi, men det er jo en tendens til at den lovgivningen ikke overlever.
Speaker 3:Det er bare en kommentar til det. Johannes Jørgens bodde i Bergen for, ja, når var det da? Mange, mange år siden. Han var den som designet den første forbindingsmotoren i Europa, og bygget en maskin, en motor og en buss. Man fikk ikke lov til å kjøre den bussen på veien i Bergen, fordi den måtte være farlig for menneskeheten. Så du ser, det ble jo ingen norsk bilindustri. Det er ikke selvfølgelig nødvendig, så det er en grunn. Men ting kan skje når vi er for forsiktige. Ting kan skje når vi ikke er forsiktige nok. Det er riktig. Aksel?
Speaker 1:Du lytter til Parats debattpodd, en podcast om arbeidsliv.
Speaker 4:Det er mye her. Bare først en liten ting til dette om om modellene blir dummere hvis du driver sånn, prøver på å legge verdier inn i dem. Og da har vi masse eksempler på det motsatte, hvor Google slipper sine språkmodeller litt for tidlig, i form av chatbotter, og så er det sånn, ja, hvordan skal jeg putte topping på pizzaen og sånt, eller si feste topping på pizzaen, så er det sånn som forsvinner når du driver sånn human reinforcement learning helt på slutten, du trener den generelt og så må du sørge for at den gir fornuftige resultater, og det er på en måte ikke et verdispørsmål i en måte jeg får det komplisert forstand, men likevel også er det følgegemeni som har det bekjente eksempelet hvor det var sånn, hvordan ser gamle vitenskapsmenn ut, eller hvordan var det største vitenskapsmenn, hvordan ser det ut til alle, ser det ut som sånn urbefolkningen i Amerika. Så det kan gå begge veier dette her, og det er selvfølgelig det vi trenger, det er fornuftig. Fornuftig human reinforcement learning. Og det som er et relevant spørsmål da, eller det som man kan si, Det er jo et av problemene når det sitter noen veldig få personer i disse store selskapene, og det er de som får lov til å vurdere hva som er fornuftig, hva som er rimelige verdier, og så videre. Dette bør jo være en større global diskusjon. Så til disse store truslene, for det som jeg tror er ganske spennende ved kunstnedigigen, som også gjør det ekstremt frustrerende, er at når ny teknologi kommer, så tillater vi oss å ha en diskusjon som går veldig langt fram i tid, veldig kort fram i tid, mens på andre diskusjoner som vi har løst på et vis, det er ikke sånn at folketrygden, så er vi sånn ny bioteknologi, hva hvis mennesker begynner å designe baby til å bli dritsmart, og så er vi sånn, vi er ganske langt unna det, men vi tillater oss å tenke veldig, veldig langt frem i tiden og det synes jeg er på en måte litt spennende og forfriskende og vi må tillate deke, ok, det er ikke sikkert at dette her skal sette en stopper for teknologiutviklingen slik den er i dag, men likevel så er det relevante momenter. Men så er det grunn til å være bekymret, tror jeg. Og det er to ting vi må tenke på. Det ene er jo helt sånn spesifikke problemer som er to revolusjoner som går sammen, som muliggjør at stadig flere uten veldig sofiskerte utstyr kan lage nye virus, for eksempel, lage nye patogener. Vi har akkurat gått gjennom en pandemi som ikke var så behagelig. Hva hvis det plutselig er mulig for mange flere personer med onde hensikter å bestille syntetisk DNA for hjelp av biologisk designverktøy til å spre nye virus hvis de ønsker det det er nok av ånde aktører som er interessert i å gjøre det og det er klart vi trenger spesifikke regulering for å forhindre det for eksempel så trenger vi som vi ikke har i dag, et regelverk for å screene hvem som bruker, ikke bare at det er ulovlig å spre et virus. Ja, vi har den type lovgivning. Det er ikke lov til å starte en pandemi. Men det hjelper jo ikke det, ikke sant? For da er det for sent, ikke sant? Så vi trenger en regulering som sikrer at de gale folkene ikke får tak på de nødvendige verktøy for å gjøre det. Og regulering. En annen ting er jo om kunstig intelligens er den største trusselen for mennesket. Og det er jo veldig rart om det skulle være tilfelle, men det er også veldig rart at de menneskene som sitter nærest på teknologien, de som har laget dyplæringsteknologi, de som sitter i de største teknologiselskapene, ikke bare de som prøver å selge produkter, men folk som jobber i de selskapene, er livredde. Og hvorfor er de livredde? Jo, de er livredde fordi det de har sett er at teknologiutviklingen i de siste årene er drevet av såkalt skaleringslover. Så gå tilbake for noen år siden, så har du ekstremt simple språkmodeller som ikke får til veldig mye. Men dytter du på mer regnekrav, dytter du på mer data, dytter du på flere parametre, så blir disse modellene radikalt bedre. Og da sier han Dario Amodai for eksempel i Antropic, spør du han, han bare, vi vet ikke hvor denne skaleringen fortsetter. Og det er hele poenget, det er uovers Hvordan dette her, hvis vi greier å få mer data, få mer regneskrav, få flere parametre, så vet vi ikke hvordan det utvikler seg. Og det de prøver å gjøre er å skape mer og mer autonome aktører. Mer og mer aktører som selv kan ta vurderinger for å løse oppgaver. Og selvfølgelig trenger vi det. For det er jo de aktørene som vil hj er reaktive og bare kan ta ett steg av gangen. Vi trenger noen som greier å gå ut i verden, bestille flybilletter, ha en komplisert prosess. Så vi lager jo aktører som vil bli mer og mer strategiske, mer og mer autonome, selvbestemte, og vi vet ikke hvor det ender. Så jeg tenker, vi bør være veldig forsiktige med å stå her i Norge litt langt unna teknologien, du er nærmest teknologien det er, men å si de folka som sitter nærmest teknologien, de vet ikke hva de snakker om jeg er
Speaker 3:uenig med setningen du bruker de folka som sitter nærmest teknologien for det impliserer at alle folka som sitter nærmest teknologien har en mening det er det alldeles ikke, ikke sant? Det er veldig sterkt skille i debatten blant de som sitter nærmest teknologien. Men
Speaker 4:bare det faktum at det er to kempler, altså ikke flere av dem også, men at du har noen som er sånn, nei, vi tror ikke dette er et problem, og så har du en stor andel, inkludert noen av de største forskerneforskerne i verden, de sitter nærme teknologien, de sier, dette kan utslutte menneskeheten, dere må seriøst hjelpe oss å stoppe den utviklingen, eller på å regulere den utviklingen. Da vil jeg tenke til, det gir grunn til varsomhet, selv om 80 prosenten har røkt når de
Speaker 3:ikke burde ikke sant fordi ja den debatten dreier seg ikke om om kunstig intelligens kan utsette menneskeheten jeg synes det er bare absurd men det dreier seg om hva slags effekter kunstig intelligens ellers vil få på samfunnet. Og der er det viktige debattet. Den er utslett til menneskeheten-debatten. Jeg har lest mye science-fiction. Det var min første litterære vei å lese masse science-fiction. Bing og Bringsvei.
Speaker 4:Jules Verne.
Speaker 3:Fikk Jules Verden samlere til julegave av min mor da jeg var 13 år ja, men der har vi det men ikke sant, det er bare vårt men det som er viktig er at kunstig intelligens har en enorm innvirkning på samfunnet, på samfunnsøkonomien på hvordan vi arbeider, på hvordan vi lever jeg begynte å snakke om det med å snakke om disse to fiskene og jeg sa at teknologi er overalt kunstig intelligens vil være i all teknologi så AI vil være overalt det er en enorm innvirkning på oss det vil påvirke hvordan vi tenker og snakker og ikke minst så vil det påvirke kulturen vår og hvordan vi arbeider og jeg tror at det er to poenger med det det er en viktig diskusjon. Unnskyld til mennesket, men bare vår. Hvis det er en viktig diskusjon, så er det på tide at vi ser litt på hvordan vi skal se på kunstig intelligens som en kritisk infrastruktur i Europa. Det er så viktig at vi er nødt til å investere i det, ikke bare utifra en konkurranseperspektiv, ikke bare utifra et velferds- og velstandsperspektiv, men utifra det faktum at hvis vi ikke gjør det, så tar vi bort akseleratoren i alle våre samfunnsområder. Fra vitenskap og ingeniør kunnskap til kunst.
Speaker 2:Takk skal du ha, Morten. Vi rekker et par små innlegg til, og jeg holder på å bli arbeidsledig her.
Speaker 3:Du har spørsmål fra salen.
Speaker 2:Vi har spørsmål fra salen. Jeg har ikke snakket med våre teknikere om vi kan motta spørsmål fra salen, om vi har noen mikrofoner gående rundt. mikrofonen gående rundt, det burde jeg selvsagt ha gjort. Mens de hjelper meg med den problematikken, så tar jeg bare et raskt spørsmål til dere, så kan vi eventuelt se om vi kan få koblet til salen på noen som helst måte. Og det er et spørsmål som går på det geopolitiske, for det var jo et utgangspunkt
Speaker 4:her.
Speaker 2:Og vi har vært innom Asia, vi har væ Afrika. Er det noe dere kan bringe til torvs som kan opplyse oss om det er overraskelser som kan komme fra den delen av verden når det gjelder kunst og intelligens? Og så ble det tyst.
Speaker 3:Jeg kan si noe. Jeg vet ikke om det kommer. Teknologi er blitt så demokratisert. Man kan laste ned algoritmer og gjøre veldig mye uten at man nødvendig sitter på Stanford. Men som jeg har sagt, så det å sitte på Stanford, eller sitte i et sånt miljø, akselererer den utviklingen. Så det er ikke helt tydelig. Men det som skjer er at teknologi gjør. Du kan ha en medisinsk doktor på din telefon, og du kan få helsetjenester ut i kriker og kroker du ellers ikke ville fått. Det er en effekt som vil løfte store deler av verden. Men om store i A gjennombrød vil komme fra land som ikke har den kritiske infrastrukturen eller finansieringen til å bygge opp fagmiljøene, det tror jeg ikke
Speaker 2:Men
Speaker 4:KI
Speaker 2:kan være med på å
Speaker 3:løfte landet Ja, det kan det.
Speaker 4:Aksel? Jeg vil bare si noe forsonende så vi skal la den diskusjonen om store tusenene ligge, men jeg er helt på linje med at vi trenger nok en egen industri for å håndtere sikkerhetsspørsmålet, på en måte lage trygg KI. Det ser du også på de største selskapene, hvor du har folk som sitter i OpenAI, begynner å bli bekymret for den utvikling som foregår der, går ut, starter nye selskaper, men de tar ikke å starte på at det er selskaper som utelukkende prøver å motarbeide kunstig intelligens, så Entropic for eksempel, er jo på en måte startet av hensyn på en tryggere KI. Men det de gjør er jo på en måte prøve å lage cutting edge modeller. For jeg tror du må forstå, du må kunne på en måte lage teknologien for å kunne forstå den. Og det er jo at for at vi skal lage en ekstrem kraftteknologi, så må vi forstå mer av dess inner workings, ikke sant? Og det er jo på en måte noe som gjør at vi mest sannsynlig kommer til å få flere framskritt innenfor kunstig intelligens, samtidig som det kans For jeg tror noen tenker, amerikanerne er jo tross alt bare så langt foran. Det er de som har de flinke folka, det er de som har de beste universitetene, Silicon Valley er et sted hvor de beste folkene samles. Men det er noe i dette skaleringslovs argumentet som gir håp. Og det er jo at det er kanskje mer av et ingeniørproblem at hvis du har gode data med regnekraft, flere parametre så er det på en måte mer sånn brute force du får ut for bedre teknologi, bedre kunstig intelligens snarere enn at det er noen ekstremt savvy, smarte folk som kommer opp med nye ting. Så hvis det er tilfelle så er det på en måte lettere for pengesterke aktører med god tilgang på data og få til god kunstintelligens. Og jeg lurer faktisk på om vi kommer nå i en situasjon, kanskje også i USA, hvor hvis den eksponensielle veksten fortsetter, så blir det bare så dyrt for private aktører selv i USA å finansiere de neste treningsrunnene, som det heter på god norsk. Og det man kan da se fra er at staten må på banen, og at vi får en gjentagelse av 1800-tallet. Grunnen til at vi har så mye statenindustri i Norge er jo fordi vi ikke hadde privatkapital. Det kan være at den private kapitalen bare ikke strekker nok til for å lage de beste kogmodellene. At vi kommer tilbake til statens dominans, hvor det er statene i både USA, selvfølgelig Kina allerede, men også det er Europa som må ta over de neste steg av k-utviklingen. Det kommer selvfølgelig med problemer, for det er ikke sånn at statene nødvendigvis er snille bare fordi landene er demokratiske. Men likevel gir det kanskje noe håp for de som er bekymret for at det er noen knippe, privateide teknologis som dominerer utviklingen.
Speaker 2:Takk for det, Aksel. Det blir antagelig sluttinnlegget fra din side, så frem til ikke Morten provoserer deg etter trykket nå, da skal du få en replikk. Morten, vær så god.
Speaker 3:Ja, så jeg etablerte du nevnte at jeg etablerte noen organisasjoner. Jeg var med på Etablere Nora, som er medlemmer, som gjør det til verdens største nettverk av AI-forskere, tror jeg. Vi etablerte for seks år siden, fordi EU-kommisjonen skal bruke så mye penger på AI, og vi tenkte, gud av meg, det er så mange måter de penger kan brukes feil på. Hvem vil de spørre? Hvem vil de snakke med for å få råd? Så vi etablerte Clear og samlet AI-miljøene i Europa under det. Og det vi ønsket var å ha AI for alle. Ikke sant? Europeisk AI. AI for good. Jeg vet
Speaker 4:ikke hvordan jeg oversetter
Speaker 3:det for brahet for det beste for menneskeheten og så etablering av et sign for AI og design for AI-greiene må jeg bare nevne den modellen det er ikke bare om å få de beste hodene samlet kan du være der et sign-modell der har du jo ikke faste forskere der kommer du og jobber i tre måneder, eller tre år, eller ti år, så drar du hjem til hjemlandet og til hjeminstitusjonen så sprer du kunnskapene ut og samarbeider ut, og det blir et fantastisk nettverk så det er både, for en av utfordringene vi fikk var alltid ja, det synes vi er en god idé, men jeg støtter det bare hvis det er i mitt hjemland. Og da har de glemt spredningseffekten. Så da er vi med på alle sammen på når vi alle sier det, for vi alle sier det, Norge sier det, alle sier det, så taper vi. Det er det vi gjør. Men vi har jobbet og jobbet og jobbet og laget så mye støy rundt det. Når Fandelain holdt sin politiske tale før hun ble gjenvalgt, så sa hun at en ting vi må gjøre i denne perioden er å etablere et segnforar.
Speaker 2:På tide jeg sier at Fandelain har vi selvsagt forespurt om å delta i denne debatten, men
Speaker 4:hun var forhindret.
Speaker 2:Ja, vi vil ikke ha det. Da sier vi hjertelig takk til dere. Vent litt med applausen, fordi jeg skal til slutt gi ordet til en som viser at det også er folk i USA, i Amerika, som frykter hva KI kan gjøre med oss. Og jeg gir igjen ordet til Donald Trump. Har noen notert at Kamala kjøpte på flyet? Det var ingen på flyet, og hun kjøpte og vokste en massiv kraft av såkalt følgere. at the airport. There was nobody at the plane. And she AI-ed and showed massive crowd of so-called followers. Så der har vi noen voksne mennesker som ser faren ved KI, tar til motmelde, og så sier jeg tusen takk til Martin og Aksel, og sier at vi i Parat har gitt ut denne lille boken her, og vår tankegang bak det var å gjøre litt mindre frykt for debatten og å avmystifisere. Det har dere også bidratt til når det gjelder det geopolitiske. Tusen takk for oss, og lykke til med andas uken videre for alles velkomne. Takk.