Parats Debattpod
Følg Parats debattbod om aktuelle samfunnsspørsmål, arbeidsliv og arbeidslivspolitikk.
Parats Debattpod
Luftfartens betydning for norsk sikkerhet
Hvordan kan den sivile luftfarten spille en kritisk rolle i Norges beredskap? I denne episoden av Parats debattpodd utforsker vi det komplekse samspillet mellom luftfart, forsvar og politi under kriser og katastrofer. Vi dykker ned i historien med Carl Rego fra Pilotforbundet i Parat, som gir innsikt i samarbeid mellom piloter og forsvaret, med en spesiell vekt på offshore-piloter. Sammen med stortingsrepresentant Erlend Larsen fra Høyre, ser vi på innsatsen for å revitalisere totalforsvarstenkningen etter den kalde krigen.
Vi tar også opp de utfordrende aspektene ved Norges beredskap knyttet til eierskapet av fly, spesielt med tanke på Norwegian-flåten. Med bidrag fra Einar Kaldhol fra Parat politiet og Knut Erik Risan fra Pilotforbundet i Parat, diskuterer vi hvordan Direktoratet for Sivilberedskap jobber med å sikre at ressursene er tilstrekkelig koordinerte i krisesituasjoner. Usikkerheten rundt flyenes eierskap og risikoen for fremmede aktører blir grundig belyst, sammen med politiets avtaler om evakuering av store menneskemengder.
Avslutningsvis ser vi på regjeringens luftfartsmelding og dens betydning for totalforsvaret og beredskap. Johan Hovde fra Parat forsvar deler sine tanker om tidligere modeller for organisering og mobilisering, og vi diskuterer behovet for fremtidige krav og vedlikeholdskompetanse i Norge, med et eksempel fra NTNUs nye linje for flyteknikere. Høyres syn på nasjonalt eierskap og kontroll i krisesituasjoner blir også reflektert over, og vi avslutter med en anekdote som illustrerer trygghetsfølelsen i beredskapsarbeidet. Ikke gå glipp av denne episoden som gir dyp innsikt i luftfartens nøkkelrolle for norsk beredskap!
Medvirkende
Carl Rego, Leder, Pilotforbundet i Parat
Knut Erik Risan, Flysikkerhetsekspert, Pilotforbundet i Parat
Erlend Larsen, Stortingsrepresentant, Høyre
Johan Hovde, Leder, Parat forsvar
Einar Follesøy Tolo-Kaldhol, leder, Parat politiet
Velkommen til Parats debattpodd. Her kan du oppdatere deg på aktuelle samfunnsspørsmål, debatter og utfordringer i norsk arbeidsliv.
Speaker 2:Da er det
Speaker 1:en
Speaker 2:glede å kunne ønske velkommen til nok en etappe i Arndalsuka-maratonet vårt. Tema nå er da luftfart, sikkerhet og beredskap. I dag har vi vært så heldige å få med oss Einar Kallholm, som er leder i Paratpolitiet. Knut Erik Risan, som i dag er flysikkerhetsekspert på vegne av Pilotforbundet i Parat. Arlen Lassen, stortingsrepresentant fra Høyre. Karl Rego, leder av Pilotforbundet i Parat. Og Johan Hovde som leder Parat Forsvar. Mitt navn er Arve Sygmengstad, og jeg jobber i Parat. Det er jo sånn da, at det spørsmålet vi skal prøve å reise og ta opp her i dag, det er hvordan samhandler den sivile luftfarten med forsvar og politi? Eller hvordan kan vi sikre at ressursene finner hverandre når krisen, katastrofen eller det utenkelige treffer oss. Karl Rego, det er jo du som leder av Pilotforbundet som har satt dette på dagsorden, så kanskje vi skal gi ordet til deg innledningsvis.
Speaker 4:Tusen takk. Dette er jo et veldig viktig tema. Utfartssikkerhet og beredskap, det har aldri vært viktigere. Vi Vi snakker om nasjonalberedskap, sivilberedskap og totalberedskap. Litt kort historikk. Før var det slik at piloter som fløy offshore, altså helikopter til plattformene, de inngikk som reservister, samtrente med forsvaret på troppeforflytning, også forflytning av personell, og var jo en større del av den beredskapen. Sånn er det ikke lenger. Heldigvis er det fortsatt i dag krav om norsk A og C Det er altså en driftstillatelse for å fly på norsk sokkel. Det betyr at disse helikopterne er tilgjengelige dersom andre aktører i Norge skulle trenge. Så det som er viktig for oss, det er å sørge for at den samhandlingen, dersom situasjonen tilspiser seg, at den fungerer og at ressursene er tilgjengelige ved behov
Speaker 5:det var jo føltid for å følge opp historiene hvis det er mulig jeg er jo veldig interessert i historier jeg har skrevet en bok som heter Den kalde krigen og Vestfold og der er jo dette vi snakker om et tema og der beskriver vi også bruken av disse sivile flyselskapene, som alle ble organisert i skvadroner, munnet av Kasassebrotten, for de ble organisert som før. Og der finner vi også skvadronnumre som man ikke kjenner, man har aldri hørt før, så 751, 752 skvadron for eksempel sivile som nettopp jeg nevnte. De hadde jo også spesifikke oppdrag som de skulle følge ulike brigader og så videre. Og i Vipi i 1989 så ble jo også noen av disse norske helikopterne grønnmarte også brukt på øvelsen. Så vi har trent veldig på det. Og så ble det slutt på den kalde krigen, og så ble det slutt på hele tot tenkninger, så gikk en generasjon med kunnskap bort alle de som er på vår alder var liksom de som planla for totalforsvaret men de som nå er på vår alder har ikke hatt den tilnærmingen til totalforsvaret og det er et stort hull som vi må tette i Norge i dag, og det ble påbegynt i 2016 da regjeringen den gang Solberg-regjeringen restartet totalforsvars-tenkninga, og så hadde de da øvelse Trident Juncture i 2018, hvor dette ble øvd første gang, og så har det blitt øvd nå også siste øvelsen og sånt, så nå er det også mye mer fokus på det, og nå har det vært totalberedskapskommisjon som som har norsk AOC, som du nevnte, for de eneste flyselskapene som vi kan rå over i en krise, det er de som er norske flyselskaper som har fly som er eid av Norge. Hvis jeg husker rett, så under koronaen da min satt i gang, så var det en del av disse finansieringsinstitusjonene som eier ulike fly, som hentet jeg ut fly for å være sikker på å få dem kontrolloblet. Og vi var avhengig av fly under koronaen for å hente inn
Speaker 2:nødvendig utstyr for at vi skulle klare å fungere i den krisen som var. Tusen takk først. Her er det så mye som jeg har lyst til å prøve å stoppe i, og jeg er usikker på om jeg nå klarer å treffe alle begreper riktig, men jeg skal gjøre et forsøk. Vi lever i en helt annen verden i dag enn hva vi gjorde for fem eller ti år siden, så verden ser helt annerledes ut. Vi har hørt mye snakk om de siste dagene her nede i Arendal, om totalforsvarskonseptet og en langtidsplan for sivilberedskap. Og så snakker dere om avser. Og og så skjønner jeg at disse avseende er egentlig viktige for å ha kontroll nasjonalkontroll over flyene og så vet vi at når vi har hatt større kriser i Norge før, så har man i evalueringen snakket om eller i oppsummeringen etterpå snakket om at ressursene fant ikke hverandre til deg Erlend du er jo her, jeg vet jo at du har en fortid i lufta, men du er jo her også som samfartspolitiker, eller også som stortingspolitiker. Føler du at vi har, at du som lovgiver å ha kontroll på luftfarten, og at vi kan klare å få ressursen til å finne hverandre, kan vi få brukt disse flyene, helikopterene, hvis krisen treffer oss?
Speaker 5:Jeg skal ikke svare på noe for mye, for vi gjorde det da pandemien kom. Da fikk vi også brukt ressursene, og staten har jo en avtale med seg som har hatt gjennom hele den kalle krigen med to fly på beredskap, et fly på 12 timers beredskap er det vel, eller om det er 24 og et på 48 det er vel et på 24 og et på 48 timers beredskap, og et av disse flyene er jo nå i bruk med evakuering av pasienter ut fra Ukraina så vi har jo hatt en beredskap hele veien, men det har jo vært mer på ambulansesiden da så når som jeg hentet ut. Du sa at en forutsetning for at vi skal kunne råve flyene er at flyselskapene norsk avse. Det er egentlig ikke helt riktig, for det blir to forskjellige ting. Fordi Norwegian har en norsk Aeropletics Attract, men mange av flyene til Norwegian er antageligvis ikke eid av norske eiere, og kanskje ikke engang registrert i Norge, og de flyene har vi ikke kontroll over. Så vi har kun kontroll over de flyene som er registrert i Norge. Og jeg tror nok ikke det spiller så stor rolle hvem som er de så lenge flyene er registrert i Norge. Men når de først kommer til utlandet, så spørs det jo hvilken grad vi klarer å presse de tilbake. Men hvem finner ress ikke fant hverandre. Så det har vært gjort veldig mye siden da 2011 på å få ressursene til å finne hverandre. Og DSB har jo hovedansvaret for, altså Direktorat for Sivilberedskap, har hovedansvaret for å sørge for at ressursene finner hverandre og har oversikt over de og egner for politiet,
Speaker 2:hvordan opplever dere denne situasjonen? Er det sånn at man i forsvaret eller politiet føler at ressursene er der hvis dere skulle trenge dem?
Speaker 3:Det nevnes jo totalberedskapskommisjonen her, og den peker helt riktig på nettopp det behovet som forsvaret har ved en gitt situasjon. Det er et udefinert behov, men jeg vil anta at det er et ganske stort behov utover to fly. Og så er jeg litt på tyngd grunn og snakker om AOC og eierskap og utflytting av fly. Men jeg tenker, vi har jo eksempler på relativt store prosjekter i forsvaret hvor man har kuttet sambeget, for man var usikker på eierskapet på andre siden. Vi kunne ikke gå videre med de og de prosjektene, for vi var usikre på eierskapet, og hvilken støtte fikk man etterpå. Og hvis det er samme situasjon på flysiden her, så tenker jeg at dette er et usikker moment i selve beredskapstenkinga, som Det ligger litt utenfor en sånn fagforeningsban, men våre medlemmer jobber med det her. Men liksom, det her er en åpenbar et hull som ikke er tøttet enda, som er en usikkerhet, og totalberedskapskommisjonen er krystallklar på forsvarets behov å peke på det i en gitt situasjon når situasjonen eskalerer.
Speaker 6:Einar? Ja, altså, vi er jo i en veldig endret situasjon. Det viser jo, du nevnte totalbehandlingskonvensjonen. Politidirektøren også var jo veldig klar på det i går, når hun snakket om at det er ingen som ser for seg en stor sikt innovasjon av Norge, men det er sånn småangrepp. En av de tingene vi ser rammet russere flest, mest, det er den blokkaden som Vesten har fått til på luftfart. Det at man klarer å grounde flyerleggers, det er det som i størst grad har påvirket russere. Det er i all hovedsak en statlig fremdrevet blokkade, men det er private selskaper som gjør det, leasingselskaper som flyer og står utenlands, mapper tilbake til atelser, finansiering og sånn. Hvordan vil Norge stå hvis dette rammer, hvis det er noen som ønsker oss vondt? Det var litt av bakdagen når vi nå valgte å ikke bruke Huawei. Huawei er jo som sagt, skal ikke brukes i morgen. Hva skjer hvis det skjer en situasjon der de ønsker å skru av det norske mobilnettet? Har de muligheten der, de kapasitetene der? Hvordan vil det ramle samfunnet? Litt samme kan vi få med fly.
Speaker 3:Politiet har jo i
Speaker 6:dag avtaler med flyselskapene som gjør at hvis vi har behov for å flytte mannskaper, så folk og overboke og litt sånn. Og så har vi den der 24-tiden, som sa at vi skal flytte store mengder. Men det gjelder jo politi og politiets mannskaper. Hvis vi skal flytte store mengder andre, skal vi evakuere 19 før, de sluttet de evakuerte i hele Finnmark.
Speaker 2:Hvordan ville vi gjort det i dag? Jeg vet at du, Karl, og Klftforbundet har vært opptatt av
Speaker 4:norske fly på norske hender. Hvorfor er det viktig at vi har nasjonal kontroll på flyet? Vi må ha ressursene tilgjengelig ved behov. Eller vi, altså forsvaret eller politiet. Ressursene må være tilgjengelige.
Speaker 3:Og de må finne hverandre. Helt åpenbart. Jeg har ikke sett noe i langtidsplanen som forsvaret får noe knyttet til det her. Men det er jo et totalberedskaps konsept som må synliggjøre helt åpenbart. Og så tenker jeg også i forhold til noen som har mulighet til å gjøre noe med eierskapssida på fly, så hvilke insentiver er det for å ha norsk registrerte fly? Det eret og ha dem i Norge. Så diskusjonen her kan bli veldig stor og kompleks. Akkurat som med nå, så har jeg vært litt sånn, når jeg og Karl begynte å snakke om det her, tenkte jeg, å gjøye meg, det her er skummelt. Dette er skummelt. Og jeg tror gjennom debatten her så blir flere og flere bevisst på den flyberedskapen vi har. Og det er viktig å løfte opp.
Speaker 5:Gjennom beredskapslovene som vi har, vi har vi tilgang til alt som finnes i Norge. Har vi tilgang til det situasjonen tilsier, og ikke kun de to flyene som jeg nevnte, som staten har en avtale om. Vi trenger ikke ha en avtale om å ta over driften av flyene for eksempel, dersom det skulle være behov for det, fordi beredskapsloven i hvert fall har den interessen der Men så er jo det med hvem er som eier som du var innpist av, og det er et veldig viktig spørsmål, og det er et veldig komplisert spørsmål i dagens samfunn, hvor alle grenser blir viska bort, hvor mange kinesere er medeier i noen av flyene som kanskje Norwegian har, og som har en interesse å trekke de flyene ut hvis det skulle være en konflikt og korona-tingene avsluttet med er at vi kan gi som samfunn veldig mye av det handler om skatt egentlig, formueskatt for eksempel det at man må betale formueskatt selv om et film har gått med underskudd, altså du eier et fly men det har aldri rent penger, du skal likevel betale formueskatt for det, det går ikke økonomisk opp men hvis i Norge så er det altså regelverket norske eier sitte på det, dersom det skulle være et underskuddsforetak. Vi vet jo at luftfarten er en bransje hvor det er veldig små marginer. Det er veldig lite skille mellom overskudd og underskudd. Da jeg fløy videre for en del år tilbake, i 2004 var det vel, så var gjennomsnittlig fortjeneste per passasjer mindre enn prisen for som da kostet 10-15 kroner. Det var snittfortjenesten for videre og det og det. Så vi vet jo at fortjenestemarginene er små, da må vi også ha en økonomisk politikk, næringspolitikk, som gjør at det går an å drive i Norge.
Speaker 2:Det er utfordrende altså. Men er det noe av det dette handler om, at vi har gått bort fra å tenke luftfart som kritisk infrastruktur, eller vi tenker ikke godt nok på det som kritisk infrastruktur og så aksepterer vi eller har slått oss til rome at kinesisk kapital, Kina som et eksempel, som eier flyer, liser de ut til Norge uten at vi har tatt inn over oss at det betyr også at hvis verden forandrer seg enda litt mer i en kjipretning, så risikerer vi å stå uten fly her. Skal
Speaker 5:det bare komme et kort svar? Perioden fra 1993 til 2022, inversjonen i Ukraina, så er det særdeles få mennesker i Norge som i det hele tatt av velferdsordninger, og det er viktig med velferdsordninger, men det er jo en pott med 100% med penger, og så skal vi bruke alt på velferd, eller skal vi bruke noe på sikkerhet? Det tar fra hverandre. Så vi har rett og slett en generasjon som har blitt borte som ikke har med seg beredskap ryggelagt refleksene lenger.
Speaker 6:Ja, altså, veldig enig med det du sier, og det er ikke tvil om at både politiet og forsvaret trenger sivilhjelp hvis det virkelig ikke må. Vi hadde en hendelse på Vestland her for ikke lenge siden. Da var det to politielikopter. De var ikke på Østlandsområdet. Da har man en avtale med forsvaret, som gjør at forsvaret da stepper inn og bidrar. Men samtidig så vil jo det da svekke forsvarets respons. Det som var kanskje det klareste tegnet, som hvertfall politiet så i løpet av koronaen, det er at vi har ikke noe problem med å være med på kort sikt. Det kan vi stille, vi kan si det med store ressurser, men når dette drar ut over så begynner vi å slites, og da ser vi at det er kjernepersoner som brukes flere plasser. Personer som har i politivetemper, kan du ikke være i HV hvis du er i politiet, det er rett og slett for at vi ikke skal ha den dobbeltrollen. Vi kan ikke ha folk som plutselig mangler i listene, for da de gjør en annen jobb. Så vi er helt avheng vi sikre på at de stiller opp hvis dette kniper? Russland har fått oppleve at de ikke stiller opp. Flyene er veldig avanserte maskiner nå. Er vi sikre på at Boeing og Airbus kommer til å levere og lytte mer til Norge og norske myndigheter? Eller kommer de til å lytte til leasingselskapet som eier kanskje et stor og kjempestor kunde? dere gjør noe med norske fly, vi vil ha de ut. Det her er mange muligheter å se på, og det må vi være bevisst på.
Speaker 2:Knut Erik, du er jo blant annet oppe og tar flysikkerhet.
Speaker 1:Hadde du tur til å sette deg på et fly i Russland i dag? Nei, jeg har flytt med russiske fly før det også, og har flytt mye i Russland og i områdene tidligere. Nei, er det kort å svare? Det vil jeg ikke. Men det er ikke bare det som er utfordringen vår, for vi har jo, som sagt, og som Erna har snakket om i forhold til dette med totalberedskap, politiet, de skal ikke være hømmerne. Men det er mange av kollegaene mine. Så ved krise så kan det gå til henne at flygende personell, som normalt sett er stasjonert i Norge, blir sendt til å gjøre helt andre ting enn å fly flyene. Og så ser vi også at sånn som det er i dag, så er det manko på fly. Vi må legge om ruttene våre som følger den sikkerhetspolitiske situasjonen, og hvor man kan fly over og så videre. Det er veldig press i dag. Hvis det skulle tilspise seg noe annet sted, så kan det godt hende at mange av de som nå eier flyene, ønsker å sette de et annet sted. For andre nasjoner har jo annen lovgivning, og har kanskje samme tanken som vi, om at hvis vi trenger de, så kan vi bøydre de.
Speaker 2:Og det vi trenger, det er jo n Du lytter til Parats debattpodd, en podcast om arbeidsliv. Men Arne, uten at vi skal gjøre dette til en sånn høyre-venstre side debatt om hvem som vil ha høyest og lavest skatt og det der, men er dette noe man må diskutere på Stortinget i en ny sikkerhetspolitisk situasjon? Altså det å trekke luftfarten tettere inn, og ta den inn som en del av tenkningen rundt totalforsvar og den sivile beredskapen?
Speaker 5:Ja, det er jo en større forståelse totalt sett, som sagt etter 24. februar 2022, på dette med totalforsvar og beredskap. Regjeringen kom med sin luftfartsmelding for halvandet år siden, og der skrev vi i stortingets behandling av det, dette her med norsk luftfarts betydning for totalt forsvaret og vår beredskap så vi har jo løftet det inn så det kom jo opp og de jobber jo med det det er veldig mange mennesker som jobber med dette her i dag, totalt sett. Men det synes ikke så mye ute, og så er det også et langt leir til å gå. Det er jo som sagt en generasjon som er borte, og det er jo ikke det vi har sagt at den måten man organiserte flyavdelingen eller flyutstilskapene på før, er det som man skal gjøre fremover i tid. Før så kunne vi mobilisere 300-400.000 soldater. Flestparten av dem skulle til Nord-Norge, derfor trengte vi bråten til å sende Østlendingen til Nord-Norge, for eksempel. Og helikopterskadoronene, vi hadde jo en skadoron som tilhørte Brigade 3, som skulle ligge på en skole i Vittingfoss, for eksempel, som var to-tre sm eksisterer ikke lenger. Så vi må jo også finne og definere hva som er det fremtidige behovet. Det viktige her er at vi har beredskapslover som gjør at vi faktisk kan rekvirere fly. Og det skjer jo på en måte hele tiden på havet uten at vi får det nødvendigvis i norske medier. Rederiforbundet har fremdeles det som man kallte en ultraskip det eksisterer fremdeles, redderiforbundet driver det og når det er skip som er avarister ut i verden, og det er norske skip som er på vei det har de kontroll på i redderiforbundet så sender de skip dit litt sånn som dette vi snakker om egentlig
Speaker 2:men så Karl og Erik dere som jo er i lufta hvordan ser dette med beredskap ut over hverdagen men altså dette med i selskapen dere er og blant kollegaene dere av dette dere snakker om, føler dere at at det er en sånn tenkning rundt dette i selskapen blant kollegaene deres, er dere klar?
Speaker 1:jeg skal være vanskelig du skal
Speaker 2:være vanskelig og jeg skal være veldig vanskelig Du skal være vanskelig og jeg skal være
Speaker 1:litt vanskelig fordi det er interne ting i selskapet, men jeg vil si at fokusen er der, det er tema men nå er det jo også noen lyspunkt, og det er jo, nå har NTNU blant annet fått til en ny linje for flyteknikere for vi har flyttet mye av et likehold av flymaskiner ut også, og få opp den kompetansen og ha den også i Norge sånn at de norske flyene på norske hender kan vedlikeholdes også, for det hjelper lite å komme i en situasjon sånn som russerne er, hvor de ikke har noe vedlikehold på flyene
Speaker 2:sine. Allen, nå beklager jeg, nå skal jeg fortegne høyre litt. Hvis du tenker sånn tradisjonell høyre-venstre-akse, så er jo høyresiden på at kapitalkreftene skal fly til fritt, eller relativt fritt da, i hvert fall. Men det vi snakker om her er jo egentlig å si til kapitalkreftene at dette klarer dere ikke, vi tror bare på kap så vi må ta tilbake kontroll og nasjonalt eierskap. Er også det norske høyresiden litt på det skoret nå? Det
Speaker 5:skulle jo være en virkelig krise, sånn type russisk invasjon, så gjør vi jo det. Da har vi jo anledning til å gjøre det. Litt sånn som når man etablerte en ultraskip i 1940, så har vi jo gjennom beredskapslovene våre, så kan vi gj Vi kan ta bilen din. Hvis vi ikke har en firehjulstekker, så er det definitivt noen forsvar vi har, spesielt hjemmerne. Så vi har jo å ta huset ditt.
Speaker 2:Men det er når krisene har treffet oss.
Speaker 5:Men det som er viktig også i forhold til det som du nevnte innledningsvis, hvem eier de? Kan vi stole på de? Og forsvaret har avbrutt kontrakter og så videre. Her er det veldig viktig at PST er inne og sjekker på spesielle firmaer. De gjør det også, og så feiler de også. Det så vi på Bergen Engines eller kanskje var det mange som feilet som endte opp med det som det ble. Men det lærer vi også. Så på spesifikke ting så jobber PST veldig intenst på kontroll på at vi kan være trygge på
Speaker 3:flere. Ja, vi snakket om flymekanikere og utdanning av flymekanikere. Det er jo en enorm mangel på den type kompetanse i Norge i dag. Forsvarets slit, sivil luftfart slit, altså hvordan skal man bygge den sikkerheten med å ha tilgjengelig mekanisk kompetanse i Norge. Kan man tenke seg selskapsmodeller som inngår i en sånn beredskapstyng, vi vet jo at Kongsberg er inne i forslaget i dag, hvordan skal man få det her til å sammenlite, til å få den totale flyflåten i Norge til å være oppe i lufta, operativt. Og det er jo ting vi har sett med vi Fagforeningen Forsvaret i dag diskuterer det her nesten kontinuerlig strategiske avtalekonsepter for å drive likehold i forsvaret, og hvem er gripbar når. Og det går jo på flysikkerhet og beredskap. Vi kan ta flyplass ved likehold, hvem har ansvar for flyplass ved likehold, er det forsvarets eget personell, er det innledningssikkerhetsselsk Så hele verdikjeden innenfor luftfarten må ses på, eller skrives om. Det står sikkert masse som ikke har oversikt, men som fagforening i forsvaret er det vanskelig å få hele oversikten over behovet totalt sett på strategisk partnerskap.
Speaker 4:Karl? Du spurte litt tidligere om hvor mye beredskap du tenkte. Selv så flere søk og redning ut fra Finnmark, så der er det mer naturlig å tenke beredskap, ånde beredskap å tenke. Det gjennomsier jo hele hverdagen. Men det er klart, dette er jo, som har vært nevnt her, dette er jo en kompleks situasjon, men det som også som Erlend sier, at man må avdekke eller kartlegge behovet, arbeidet er jo i gang, men det er sånn, hva er behovet? Det er endret siden sånn det var sist. Hvordan skal vi finne ut av, så må man finne ut av hva er det vi trenger, og hvordan løser vi det så man kan ikke ta copy-paste på sånn ordningen var tidligere, men man må jo da jobbe for, som vi er opptatt av norske fly på norske hender og jeg kan snakke med hvem som helst. Jeg stiller opp vår som helst, hvis noen har lyst til å høre hva vi tenker om dette. For dette er viktig.
Speaker 6:Einar? Du er jo litt inne på det her, men det er jo det med personell, og det er kompetent personell. Man blir ikke flyger på en halvtime, for å si det sånn. en halvtime, for å si sånn. Det er en av utfordringene for forsvaret, vi har det i politiet også, det å klare å holde på folk, og hvis vi da skal skalere opp, politiet jobber nå med en utredning, KVU, til snakk om at vi skal etablere flere helikopterbaser for økt antallet, da er en vesentlig del av den kabalen, det er personell. Det å sikre at vi har nok personell til å drifte. Når det gjelder flymekanisk, så har vi i politiet satt ut hele greiene. Det er leverandøren som heldigvis er en vennlig innstilt stat som leverer. Så det er godkjent. Men politiet
Speaker 3:har ikke
Speaker 6:noen egen kapasitet på reparasjon. Så hvis det er sviktet, så er vi glad da på en
Speaker 2:måte. Men til pilotforbundet kanskje. Hva opplever dere er den største utfordringen fremover knyttet til luftfartsikkerhet og beredskap? Og så hvis du nå skulle skrive en ønskeliste til Allen. Hvordan vil ønskelisten se ut?
Speaker 4:Den ville se sånn ut at vi skulle ønske oss flere fly tilbake på norske hender, som er tilgjengelige for forsvaret, og som er tilgjengelig for politiet som er tilgjengelig for myndighetene når man trenger de og det er sammensatt av næringspolitikk av skatter og diverse men det er det vi ønsker oss flere hva skal vi kalle det, kontroll det er jo litt hardt ord, men tilbake på under norsk kontroll flere s hva skal vi kalle det, kontroll, det er jo litt hardt ord, men tilbake på under norsk kontroll. Flere selskaper som får de tilbake. Men dette er jo et økonomisk spørsmål. Ja, det
Speaker 1:er jo som nevnt tidligere, ved krise og krig, så er det jo klart at da endrer jo ting seg veldig. Men vi ser nå at bare i dag, i det sivile, i vanlig drift, så er det problem å ha nok flymaskiner tilgjengelig. Så skulle det skje noe annet sted, så vi må tenke på det også, at det er ikke nødvendigvis bare at du skulle komme med en storstilt invasjon, det hender som er ønskelige i sted. Hall?
Speaker 5:Ja, mitt enkle svar er jo det at vi i luftfartsmeldingen og vel også i nasjonaltransportplan, som ble vedtatt nå før sommeren, så skrev vi også inn dette med betydning av flyselskaper har for norsk beredskap. Det er jo merknader og sånt, det høres jo litt kjipt ut, men det er jo en opposisjonsmulighet å markere, og dermed på så forteller embedsverket at dette er ting som vi har nødt til å se mer på. Så det spilles hvertfall inn da. Men definitivt, vi. Norsk eidefrihetsselkaper er viktig. Det er veldig viktig for vår beredskap. Det er i alle samlinger, i kris og krig. Så vi må ha noen friluftslitskaper som er norsk eid, og da må vi også føre en politikk, alle partier, som gjør at det er økonomisk forsvarlig å være eier av et friluftslitskap i Norge.
Speaker 2:Og så nå har vi jo hørt her nede i ånda mye om en sånn sivil beredskapsmelding som er i arbeid i regjeringen. Dette er jo noe som jeg antar at både pilotene og forsvaret og politiet i part vil følge opp.
Speaker 6:Ja? Vi kommer til å følge det arbeidet etter. Vi har jo spilt inn en langtidsplan for politiet. Litt etter modellen de har i forsvaret, og det er naturlig at den er en del av, eller bygger, som en del av en mer helhetlig plan. Nå er vi snakket om en
Speaker 3:totalbegjenskapsforlik, eller totalforsvarsforlik. Det er flere som jobber så mye med akkurat det, men vi er veldig på den, ja. Så i. Det er jo veldig godt kjent i en langtidsplan som vet at det fortsatt er noe frem til 2035-36 og en betydelig beværingsøking og satsing på reservister. Men jeg leser ikke noe fly, altså satsing på noen nye flyskadroner der. Vi skal fylle en brigade sør, vi skal fylle en brigade sør, vi skal fylle opp med 13-14.000 reservister, men det står ikke eksplisitt en skadron til der, en skadron til der, sånn sett. Og det er jo et av rekrutterings-tiltakene for å nå de målene i langtidsplanen i forsvaret, det å fylle opp med reservister, og det nevnte jo Karl her tidligere, og det har du også sagt, sånn var det før. Og så og det har du også sagt, sånn var det før og så kan man si er det noe som var til uteglemt i politikken langtidsplan eller stoler man såpass på beredskapsavtaler man har da så jeg tenker at reservist begrepet må tilbake inn i bransjen her også jeg sier ikke at jeg skal ha 10 nye flykslagroner det her har ikke jeg nok kunnskap til å si noe om. Men reservist, at man kan mobilisere eller peke på piloter at de er reservister til forsvaret, tror jeg kan være en vei også å gå. Men så må det være tilgang til flyet til deg.
Speaker 5:Ja, altså, jeg jobber med samferdsel og sitter ikke i justiskomiteen, og det er justiskomiteen har en totalberedskapskommisjon. Jeg mener den kommer opp til behandling nå i høst. Og da er det viktig å spille det inn. For langtidsplanen, den hadde jo nå før sommeren, for forsvaret. Men jeg er ganske sikker på at en totalberedskapskommisjonsrapport kommer som en sak til Stortinget nå i høst. Og da er det viktig å spille inn disse po med nedleggelsen av politireserven, for det var jo en bit av det. Den ble aldri brukt. Men for Rånand så vi jo behovet for mer politi og derfor ansatte vi også 400 flere polititjeneste folk.
Speaker 2:Kjøttere.
Speaker 1:Jeg vil bare vise til den her helhetstenkningen. Forsvaret har jo kommet med nye retningslinjer for reiser. De skal minimere reisevirksomheten sin, fordi det skal ikke prioriteres i budsjettene. Men det betyr jo også at det har en innvirkning på hvilke kapasiteter som er satt inn på flygninger, innriks, i fredstid og normalt sett. For forsvaret er en stor aktør, og det er mange. Hvis de normalt sett ikke reiser så veldig mye, da er jo heller ikke nettverket skalet for
Speaker 6:det. Ja, jeg må jo bli utfordret. Politireserven, da. Ja, politireserven var en reserv som ikke ble brukt. Nå snakkes det mye i politiet om en politiforsterkningsressurs. Det gjør det et godt kartleggingsarbeid der. I første omgang så vil jo det bestå av politistudenter, for det er jo en ren politifaglig ressurs, ikke en. Men i påbyggingen av den er det naturlig å se på andre deler av sivilsamfunnet som kan bidra til det. Men i første omgang er det en ren politifaglig ressurs.
Speaker 2:Karl, jeg skal hente opp igjen dette med norske fly på norske hender kan du liksom fortelle meg hvorfor det er viktig om du føler du har fått fram budskapet har alle folk her på Stortinget forstått det tenker du?
Speaker 4:jeg er veldig fornøyd for vi har hatt en god debatt jeg tror vi klart og tydelig har fått fram det budskapet på tvers av foreninger og politikere. Så alle vi som står her er jo enige i essensen i dette. Uten tvil. Og det er og det viser jo at vi har ulike deler med felles interesser. Og vi vet at beredskap er, jeg håper å si, dessverre inn å snakke om mer enn før, men sånn er det bare så ja, jeg er jeg er fornøyd
Speaker 2:så lenge Karl er fornøyd så lurer jeg på om vi skal runde over eller er den for å avslutte nå, kanskje?
Speaker 5:det er et veldig viktig tema som du tar opp, og som sagt så er det også en generasjon med folk som har jobbet med beredskap som har blitt borte fordi etter den kalde krigen så ble det veldig lite oppmerksomhet på det og det er veldig bra at dere som forening for forbund løfter dette her, for det er absolutt nødvendig og det at det var jo inne på dette her med at det gjelder langtidsplan for forsvaret, så var dette med SAS og brottene i SAS da, lite grad beskrevet. Vi har et ganske stort lærrett som er ganske, som skal farves. Og noe av farvet har ligget der hele tiden gjennom beredskapslover, og det er faktisk noen som har jobbet med beredskap også i 30-årene. Men nå skal vi bygge opp noe helt nytt, og da tar det tid også å få hele farven på dette kartet. Så noe må gå til underveis, og der er jo dere veldig viktige bidragshytter, og den debatten her synes jeg er veldig god og viktig til det. Og så er det jo sånn at det må jo påvirkes i alle retninger, og det er klart hvis dere hadde invitert en 28-årig gammel stortingsrepresentant fra Bærum Vest i stedet for en 58-årig gammel reservoffic Så har det jo ikke vært litt preget
Speaker 3:av det.
Speaker 5:Så det er jo det å påvirke alle som sitter på Stortinget fra alle partier.
Speaker 6:Jeg kan jo avslutte med en liten venn av en lort. Det fortalte han i går til Carl, han lo godt. Og det er viktigheten av flysikkerhet. Jeg var ute og reiste i den store verdenen, i et land som flysikkerhetsmessig, Norge ikke liker å sammenlignes med. Der fløy det en gammel DC-9, og når jeg da kom frem, og jeg hadde jo boket setelene frem, jeg kom frem, første rad, så satt flymekanikeren med alle manualene i setene ved siden av seg. Det gjør noe med trygghetsfølelsen.
Speaker 2:Tror Tusen takk for at dere var her Vi runder, takk
Speaker 3:for nå Takk for nå