Parats Debattpod
Følg Parats debattbod om aktuelle samfunnsspørsmål, arbeidsliv og arbeidslivspolitikk.
Parats Debattpod
Hvordan vi kan bekjempe normaliseringen av rus blant ungdom
Hvordan kan vi forhindre at narkotika tar over livene til ungdommene våre? I denne episoden snakker vi med eksperter fra ulike samfunnssektorer for å forstå den økende innførselen og normaliseringen av kokain og andre narkotiske stoffer i Norge. Sven Erik Rath fra Kriminalomsorgens Yrkesforbund, Karin Tanderø Schaug fra Norsk Tolleforbund, Mona Søbyskogen fra Skolelederforbundet, Kjetil Ravlo fra Norges Politilederlag og Fredrik Bjørnebekk fra Sarpsborg kommune gir oss innsikt i hvordan deres respektive roller bidrar til å bekjempe dette alvorlige samfunnsproblemet.
Vi utforsker nødvendigheten av forebygging og samarbeid mellom ulike etater, inkludert tollvesenet, politiet, skolen, kommunen og fengselsvesenet. Karin deler innsikt i hvordan tollvesenet fungerer som første barriere mot kriminelle nettverk, mens Kjetil understreker betydningen av forebyggende arbeid blant ungdom. Vi diskuterer også utfordringene knyttet til implementering av forebyggende tiltak i skolene og behovet for å støtte foreldre i å sette klare grenser for ungdom.
Til slutt tar vi opp hvordan sosiale medier påvirker både kriminalitet og forebygging blant ungdom. Vi avslutter episoden med en viktig samtale om hvordan skape et trygt miljø for ungdommene våre, der de kan føle seg komfortable med å dele sine bekymringer. La oss investere i ungdommen, for de er fremtidens voksne som vil forme samfunnet vårt.
Medvirkende
Karin Tanderø Schaug, Forbundsleder, Norsk Tollerforbund
Mona Søbyskogen, Forbundsleder, Skolelederforbundet
Kjetil Ravlo, Leder, Norges Politilederlag i Parat
Sven Erik Rath, Forbundsleder, Kriminalomsorgens Yrkesforbund
Fredrik Bjørnebekk, Prosjektleder, Sarpsborg Kommune
Erik Wold, Moderator
Velkommen til Parats debattpodd. Her kan du oppdatere deg på aktuelle samfunnsspørsmål, debatter og utfordringer i norsk arbeidsliv.
Speaker 2:Sven-Erik Ratt fra Kriminalomsorgens yrkesforbund.
Speaker 3:Karin Tandreskjær fra Norsk Tolleforbund.
Speaker 4:Mona Søveskogen fra Skolledeforbundet
Speaker 5:Kjetil Ravlo fra Norges politilederlag
Speaker 1:og Fredrik Bjørnbekk fra Sarsborg kommune, eller kommune Norge Hvis du vil kjøre litt på slott
Speaker 6:Det som er en rød tråd i spørsmålet om rus er jo det at disse forbundene de har, som er representert her har alle hver sin rolle i kampen mot rus og rusbruk og ruskriminalitet og alt som henger sammen med det. Og derfor så har vi tenkt at vi skal kaste oss ut i det. Jeg vet ikke om du skal begynne, Karin. Fordi det er jo sånn at vi har jo hørt masse nå i det siste om kokain, tsunami, vi snakker om at det blir mer og mer normalisering med kokain og annen narkotika, at innførsel øker og det kjemper imot alle mulige ting. Kan ikke du gi oss et bilde på hvilke svære utfordringer vi står overfor?
Speaker 3:Vi hadde en debatt her i går også som handlet om kokain og de utfordringene og det trusselbilde som er. Som forbund har vi slått på alle alarmknappene. Dette er alvorlig vi må gjøre det vi kan for å bremse omfang og tilgjengeligheten av illegale stoffer av narkotika, kokain, harsj whatever det er det første hindret de kriminelle nettverkene møter er tolvtaten på grensen hvis vi ikke er til stede, ja da blir det veldig, veldig enkelt for dem å etablere disse nettverkene, øke i omfang, og det går utover barna våre, ungdommene våre, og det vi, å se det som skjer i samfunnet nå, er på en måte symptomatisk i det trusselbildet som er, og de utfordringene vi mener tolvtatten har stått om for. Det har vært alt for åpent alt for lenge, og en etat som har vært undervurdert i forhold til den bekjempelsen.
Speaker 6:Kjetil Ravlo, du er jo også da leder i norsk politilederlag, og politiet sliter også på disse områdene for å si det litt forsiktig?
Speaker 5:Ja, vi gjør det og deler bekymringer som Tollefuglen og Karin beskriver. Vi har en veldig tydelig utfordring nå med kokain, men vi har også noen trender i samfunnet som frykter at omfanget av illegal rus og rusproblematikk at det er inn i møkket. Så rollen til tolvvesenet er åpenbart viktig for å bremse tilførsel til landet, men så må vi tenke forebygging i britt. Det handler om å gjøre noe med markedet, og sørge for at vi får noen ruspolitikk som forebygger at man synes det er ordentlig å begynne å eksperimentere. For da blir fortvindet derfra bratt. Det kan bli veldig bratt. Han har sagt at fra en dag til en annen har du fått alle utfall. Og så blir det et stort og bredt arbeid, og det er veldig bra at vi får sånn panel med en bredde, fordi det er mange som har en aksje inn i den brede forebyggingen. Og så har politiet en oppgave både i det brede, men også den mer spissa forebyggingen, som går på kanskje særlig ungdom som begynner å komme i utsatt posisjon, men også tunge miljøer som jo er aktører for oss å levere. Og
Speaker 6:så er det kriminalomsorgen da, Sven-Erik, som får det, han er så både før og etterpå, fordi at når det vokser ute, så vokser det enda mer inne hos dere også. Og hva er de største utfordringene for dere?
Speaker 2:De er uten tvil bemanning. Det er den største utfordringen. Både i forhold til at vi har lav bemanning generelt, og når vi får opp bemanninger, så blir det ofte med ufaglerte ansatte i stedet for faglerte, der vi egentlig har en ganske god kompetanse på både rus og forebygging og kan drive med mye målerett arbeid i forhold til det men vi har dessverre per i dag alt for lite bemanning og også når det gjelder ungdom spesielt så har vi to ungdomsfengsel og det virker som nå i, altså sånn som utviklingen er nå, at det er noe lite, sånn at vi må nok ha også mer sette av mer krefter mot ungdomskriminalitet og da
Speaker 6:også ha anledning til å ha en avskilt fra voksne. Og for å fullføre denne innledende runden, bare for å sette dagsorden, Mona, du representerer altså skolelederne, og det øker jo i og rundt skolen også når det gjelder narkotika.
Speaker 4:Ja, vi merker jo utviklingen, og jeg tenker at mandatet til oss som jobber i kommunen med oppvekst må jo være å sørge for at vi ikke trenger flere ungdomsfengsler, først og fremst, og at vi sikrer kommunene våre gode rammer til å jobbe forebyggende og tverrfaglig, at kompetansen også er på plass der, og at vi har god nok informasjon om hverandre i sektor til å kunne stå imot. Og det som kanskje var forutsigbart før, at vi kunne kanskje identifisere potensielle gjester hos kriminalomsorgen tidlig, det har jo også endret seg litt med hvem som nå er brukergrupper da
Speaker 6:og så har vi invitert deg da, Fredrik og
Speaker 3:det ble
Speaker 6:egentlig det ble ikke riktig det der med kommunen
Speaker 3:Norge
Speaker 6:fordi at du representerer, hvis jeg kan prøve å være mer precis, det er mer et unntak fra kommunen Norge, for dere har satt i gang med noe i Sarsborg som ikke veldig mange andre har begynt på, som for dere skal ta konkret tak i og gjøre noe og forene krefter på dette området. Fortell om prosjektet litt innledningsvis, så skal vi snakke mer om det.
Speaker 1:Vi er nok kanskje ikke, og heldigvis, ikke eneste kommunen som skal jobbe med det forebyggende. Men vi har jo i mange år snakket om denne eldrebølgen. Og i den politiske ordskiftet
Speaker 3:har vi jo hele tiden
Speaker 1:skua mot 2030, og her kommer eldrebølgen. Så så har vi jo hele tiden skua mot 2030, og her kommer yngrebølgen. Så ser vi jo nå en yngrebølge som eksploderer. Vi ser det på behov på
Speaker 7:mange
Speaker 1:ulike områder, både innenfor spesialiserte tjenester, med avlastning og boverledning og alle disse områdene. Men vi ser det særlig blant ungdom som faller utenfor samfunnet. Og så kan vi ta på en måte mange av disse store linjene, det er på en måte sosiale medier, pandemi, altså det er jo mange årsaksforklaringer her. Men konklusjonen er jo ungdom som sliter og som trenger trygge voksenpersoner som styrer opp. Og blant disse trygge voksenpersonene, så er jo kanskje først og fremst disse foreldre som vi må sette i stand til å kunne løse sin oppgave. Vi har jo et land fullt av masse flottforeldre, men vi har også veldig mange foreldre som sliter med foreldrerollen. Det er jo vår oppgave å sette dem i stand til å lykkes med. Veldig mange har et godt nettverk, bruker nettverket sitt. Nå hjelper disse som står i sannsynlig, sånn at Svein Erik ikke får flere kunder og medlemmer hans, men også sånn at Mona og disse skolerederne
Speaker 3:har de
Speaker 1:verktøyene, og vi må på en måte komme oss forbi den som ofte har vært svaret, vi trenger en holdningskampanje, så det kan vi legge til skolen, og så kjører vi på. Vi må bygge denne kompetansen. Kanskje den store bekymringen her, er jo hvordan rus normaliseres på tvers av samfunnslag. Dette er ikke lenger bare en satsning på helsesykepleiere og tidlig innsats på psykisk helse. Her må vi bygge kompensasjon for å møte hele dette spennet, og så er det nødvendig å ha den store samtalen om hvilken rusreform vi skal ha i Norge. Den må vi kunne ha samtidig som vi snakker om rusens skadevirkning,
Speaker 5:for
Speaker 1:den har på en måte druknet litt, og Tidligere som vi snakker om rusens skadevirkning. For den har på en måte druknet litt, og de som blant annet har prøvd å løfte dette, har jo i stor grad opplevd en kraftig måte.
Speaker 3:Karin? Ja, det er viktig, for jeg er helt enig. Og vår rolle som tolvetat, er jo å hjelpe politiet, hjelpe skole, hjelpe kommunen og hjelpe fengslet. Effekten fra vår side, du kan tegne et bilde av det, det å stoppe ti kilo på grensen, effekten av det for samfunnet etterpå er enorm. De ti kiloene passerer grensen, passerer Svinsund eller hvor noe en måtte være, fordeles til bakmennene som står bak det, som fordeler det videre ned på skolene til selgerne, som deler det ut på fester. Og så står ikke jeg her og sier at alle som prøver kokain kommer til å bli rusavhengig og få ødelagt livene sine. Men sånn som det er nå, når det har blitt så normalisert og så vanlig hos alle samfunnslag, så vil jo nødvendigvis mange flere også falle utenfor. Så vi må det midt med all den fighten vi har på dette her. Det er som å hindre ti barn på fest på viderevåndet i Oslo å bli utsatt for at her er det kokain. Dette driver alle med. Altså historien er jo helt vanvittig nå. Man har jo fester hvor det ikke er alkohol lenger. Det er narkotikagotteri, det er kokain i stedet for, det er jo så mange historier nå, og vi har vært på debatten tidligere, vi har tatt opp mange ganger og man har liksom kjimser litt og sagt at det der er ikke normalisert enn å slappe av, det er ikke så mange som bruker det det er 96% av de ungbygge. Jeg mener at man må ta inn over seg hva som skjer, og så må man prøve å gjøre noe med det. Og vi må gjøre det nå, og så skal vi forebygge å jobbe helhet.
Speaker 6:Ikke Mona?
Speaker 4:Jeg er enig, og jeg tror det er viktig at vi i skolen også slipper inn dere andre. For jeg tror den største effekten er at foresatte og elever får høre historiene om den jobben talletaten og kriminalomsorgen og politiet gjør. Og får høre det for alt. Alle historier blir mer kraftfulle og virksomme hvis det ikke bare er rektor som forteller dem. Men at det viser foreldrene at det her står vi sammen om, vil også understreke at det er alvor. Og vi ser jo det på videregående skoler, og våre medlemmer forteller jo om motstanden mot å få besøk, fordi man vil ikke ha den hunden inn på skolen. Vi har hatt samtaler med elevråder rundt omkring som mener at det er et brudd på det med personvern at vi sjekker for rus eller for narkotika på skolen og så tenker jeg vi må ruste den generasjonen som vokser opp nå til å tåle å bli satt rammer for å back opp foreldrene som du sier til å stå i det
Speaker 6:for dere ser også den samme normaliseringen
Speaker 5:ja vi gjør det. Selv om tallene i tall ikke er stort sett prosentvis, så er det ganske store løft man ser. Og av det som ikke er forskning og statistikk på, av det som mange kaller anekdoter, men det blir så mange av dem at vi må begynne å høre på det også. Så nå så nå er vi i det er fortsatt en tidlig fase tror jeg, så vi må få satt inn kraftfulle titler for oss å bremse og det her med en ruspolitikk å få landet den, det er klart det er en utrolig viktig avklaring i forhold til å skape trygge foreldre og trygge barn og de sammenhengene der er så sentrale, det blir enklere for en forelder å kunne ha gode samtaler med sin veste helt tydelig og klare grenser for hva er greit og hva er ugreit. I dag er det nok dessverre bredt seg en oppfatning av at bruk av illegale stoffer er lovlig, selv om det fortsatt ikke er avkriminalisert. Men det har kommet som følge av en debatt som har skapt uklarhet, og i tillegg utretningslinjer som fortsatt er diskutert.
Speaker 6:Og konsekvensen av dette, Sønder Eirik, er vel at det kommer mer yngre folk inn i fengsel?
Speaker 2:Det er jo ikke noe tvil samfunnsøkonomisk at det er forebygging som gjelder. Det beste er å få det stoppet før de kommer i fengsel. Men vi må ikke bli naive og si at vi kan ikke bruke fengsel heller. Så hvis de først kommer, så må vi bli satt i stand til å rehabilitere dem der, og prøve alt vi kan, og gi dem en mulighet til å kunne finne et annet miljø å være i, og andre ting å drive med enn det som har gjort at de har kommet til fengsel.
Speaker 6:Hva er det beste å gjøre? hva er det beste å gjøre ja, hva ser dere Fredrik i Sarsborg som den beste måten å forebygge på
Speaker 1:vi er på helhet, det er ingen som kan gjøre dette alene vi er helt avhengig av alle de ulike yrkesgrupperne og at de finner
Speaker 7:hverandre
Speaker 1:og at de har vi trenger litt ja-mennesker som ikke er sånn vi trenger disse som leter etter grunner til å si ja, altså når skolen ringer i rustjenesten så er det en tillit til at ok, vi trenger å drøfte dette, ja, vi kommer på denne drøftinga også må vi som jobber med systemene må jo legge til rette for at samtykker er på plass, og dette rettslige, og at disse systemene kjenner til hverandre. Hvis man tar sats på kommunen som jeg kjenner mest, vi har 5000 ansatte. Det er helt umulig å vite hva er kompetansen til alle disse 5000 for alle 5000. Men vi må ha systemer
Speaker 3:som gjør
Speaker 1:at
Speaker 6:man finner
Speaker 1:hverandre, for det sitter mye god kunnskap.
Speaker 5:Kjetil? Jeg tror hvis man hadde klart å sette opp alle de ressursene som har en mulighet til å bidra for forebyggingen i Norge, så hadde vi antagelig finnet ut at vi har mer nok ressurser. Men det er fortsatt en jobb og klare oss og få rett til å finne på ranger til rett tid og på rett måte. Og jeg tror det ligger et potensial hvis vi skal begynne å tenke hvordan kan vi få markante løft i sånne retninger uten at det skal koste mer penger, for vi klarer ikke å kjøpe oss ut av alt. Da må vi se på hvordan kan vi forenkle den sammenhengen som du er jeg har jobbet mange år i politiet og ser jo mange gode eksempler på at viljen til å samarbeide til steds men det er også usikkerhet fortsatt på tødselplikt, programmatikk kulturer som preger deling av informasjon og jeg mener vi må komme oss nå fra å snakke om tødselplikt til en informasjonsplikt når vi snakker om barn og unge som noen tror er i en risikosone, da deler vi. Og det skal kun brukes i forebyggende enhet, det har ikke noe med straff og sanksjon å gjøre.
Speaker 6:Jeg tror det var Karin først og så Mona.
Speaker 3:Jeg er veldig enig. Dette med informasjonsplikt tror jeg er kjempevei å gå, og en litt ny vei å gå, for jeg er veldig redd for å dele mellom etatene. Og så er det det faktum nå at EU har jo laget en rapport hvor Norge er på tredjeplass i bruk av kokain blant ungdom. Det er en palplass vi ikke ønsker å ha. Det må vi komme oss bort fra. EU ligger på 2,5% av prøvd. I Norge så er vi på 4,2%. Det er ikke holdbart. Og hvis jeg tar meg av forbundslederhatten, og ta på meg mamma-rollen, så tror jeg at foreldre må være flinkere til å prate med ungene sine, vi må slutte å ta en struts, og ikke ta samtalen under frokosten og under middagen, og ta dette opp, fordi at hvis vi ikke snakker om det hjemme, så er det lettere for ungen å bare holde på i sin egen verden. De må ikke stå og juge til deg, se deg inn i øynene og forklare noe som helst. Det kan være at de juger, men da må de stå i det. Jeg tror man kan fange opp mer ved å bare ha samtale, samtale, samtale. Jeg er en sånn gnag, men jeg er helt sikker på at det er dritleie snakke om dette her og konsekvensen av det. Men det må til. Jeg tror hvis flere foreldre gjør det, så kanskje færre faktisk tørr å prøve første gangen på den festen. Så lar de det være.
Speaker 6:Hvordan opplever dere foreldrenes vilje til å høre eller gjøre som Karin sier?
Speaker 4:Ja, jeg får snakke litt for meg selv da, som mamma.
Speaker 3:Det er
Speaker 4:nok mange strutser rundt kjøkkenbordet. Og jeg tror at vi er nødt til å ha kompetanse om det her også. Du har jo et enormt forsprang som mamma med den yrkesbakgrunnen du har, selvfølgelig, og den informasjonen du sitter på. At vi deler den med foresatte, med elevene ikke minst. For hvis det dysses ned og foregår på TikTok og er en kul greie, for det er jo trender dette her. Vi må ha voksne som spør, ikke bare hvor har du vært, men hva har du vært på? Hvilke flater er det som er innom deg når du er på skjerm? Vi må ta alle de samtalene og fortelle hvis vi på skolen vet hvor ting skjer, hvor ting selges, hvem som er kritiske faktorer i forhold til små lokalmiljøer rundt omkring så er ikke det for å henge ut noen, men for å kunne være der for å strekke ut en hånd og gi den hjelp. Og i samarbeid med andre instanser i kommunene så vet jeg at det er mye det er mange sperrer på det med informasjonsflyt. Vi har ganske sterke siloer, og vi er redde for å dele. Og i min hverdag som rektor så har jeg oftest opplevd at det er politiet som sier vi skal tenke barnets beste og legge tøysesplikten til side. Når vi samarbeider med helse så er det mye vanskeligere. Så vi må trygges i det fellesskapet.
Speaker 6:Og så er det jo da denne tidligvis tiltakende debatten om legalisering og avkriminalisering, og det var vel helst ikke en dår som var ute med det ganske mulig, men roter det til i dette arbeidet?
Speaker 5:Ja, vi opplever at det har skapt uklarhet, og uklarhet det tror vi gjør noe med hvordan man tenker i forhold til tilgjengelighet det å ha tydelige grenser en tydelig form for regulering på hva er greit og hva er ugreit det er viktig, nå ble det jo ikke akriminalisert i forbindelse med reformen stemte ned men det skjedde ting i kjølvannet som har gjort at for eksempel politiet har inntatt en helt annen rolle. Det handler om prioriteringer. Men det handler også om retningslinjer som kommer fra Riksavokat og fra politirektoratet. Og så når husholdsforhandlingsutvalget har kikket på, og de skal jo behandle meldingen, så får vi se hvordan det mynner ut. men det er klart, skal man ha en situasjon hvor man mener at det her ikke skal være okriminalisert, så må det også håndheves. Da må du ha et politi som kan håndheve slik at man kan bære med å sette grunnsak. Men så må man gjøre det på den måten da, at det får en effekt. Vi må ikke holde på å rope på straff, straff. Det skal være på en metodikk som er mjuk, men fast, og vi har fått rådgivende enigheter for oss, i sosiale kommuner, tror jeg, men de blir ikke brukt. Det kommer ikke kunder dit, og jeg tror det er en kjempe mulighet å polere det momentet slik at kommunene får et større ansvar for å følge opp, men jeg tror politiet kommer til å ha en viktig rolle for å avdekke i tiden.
Speaker 6:MDG og Aril Hermstad var det noen som var med på
Speaker 3:det,
Speaker 6:men avkriminalisering, det vil jo for så vidt jeg på kort sikt får før at det blir fikk litt mindre å gjøre, men det er ikke veien å gå.
Speaker 2:Nei, det er forebygging og det er den myke linjen fengsel er ikke noe løsning fengsel er en det siste utvei og det skal det være, men vi må tørre å bruke den og hvis vi bruker den så er det som sagt må vi ha bemanning og kunnskap og mannskap til å prøve å hindre dem og at de kommer til
Speaker 1:Du lytter til Parats debattpodd, en podcast om arbeidsliv. Ja, og så tror jeg at vi må, det er noe med verktøykassa her, for litt sånn uavhengig av om det er kriminalisert eller ikke, det er på en måte en politisk debatt, og man lander politisk. Men vi trenger fortsatt verktøykassa. Før jeg begynte å jobbe prosjekt i kommunen, og switcha litt mer i økonomisk retning det er ti år førstelign i barnevern bak meg og jeg husker fortsatt veldig godt denne 17-åringen som jeg snakket med som var sånn kan jeg begynne på urinprøver hos politiet, for dette nettverket mitt han vil jo ikke miste nettverket sitt, men han var ikke så gira på å ruse seg heller. Og det å ha dette påskuddet, altså sånn der, jo, men altså, du er jo på forebyggene hos Svartpå politistasjon andre hver uke, altså jeg kan ikke ta noe i helgen,
Speaker 3:altså det
Speaker 1:er jo noe med dette virkemiddelapparatet gir jo også noen muligheter. Og det synliggjør jo også noe om samfunnets holdning til det. Og så tror jeg vi også skal snakke om skadevirkninger. For det ene av disse tingene vi ser er jo dette helsefokuset som også mange av ungdom har. Og jeg tror kanskje denne debatten om skadevirkninger. Vi har jo et legalt rusmiddel i Norge, alkohol, som vi kanskje er bedre på å snakke om skadevirkninger. Fordi om det er kriminelt eller lovlig, er det avklart. Og så har vi flyttet samtalen videre når vi snakker om ungdom. Og litt det samme må vi få til på rus. Akkurat nå er vi i en sånn mellomposisjon, hvor vi på en måte egentlig ikke snakker skadevirkninger, vi snakker kriminalisering og ikke-kriminalisering. Og så tror jeg det er
Speaker 5:mye klokere tanker rundt kriminalisering, men det er en politisk debatt. Ja, og da blir det jo viktig å komme videre nå, det er flere som etterlyser den forebyggings- og behandlingsreformen som regjeringen har lov til å komme. Og så har man skjønt at det har dukket opp mange vanskelige spørsmål i den sammenhengen. Men det å få et moment på det nå, slik at vi faktisk får en avkvaring og får en tydelighet, det blir veldig ordentlig. Og så Så må vi da få opp at det blir noe som månner både for dem som tenker at de skal begynne å eksperimentere med illegal rus, men også blir noe som gir gode tiltak på dem som kommer langt i rusen slik at man kan få en verdig oppfølging. For det har ikke det tidligere leveransene sagt så veldig mye om, selv om det var utgangspunktet for den forrige rusdebatten at man skulle komme videre fra straft og hjelp for dem som var kommet veldig langt i misbruk.
Speaker 3:Vær så god. Jeg tror det å ha god strategi på de myke verdiene og forebyggingen, og det å se den hare linjen som kriminalsorgen og tolvtatten står for, er kjempebra. Og regjeringen har jo nå masse på gang. Jeg er veldig glad på at det er fokuset de har på gjengene, på organisert kriminalitet, og anerkjenner at nå står vi i en krevende situasjon. Og tolvetatens rolle på organisert kriminalitet er jo, det er der det starter, det er dannet hele levebrødet til disse nettverkene. Det er narkotika, det er smuggling på tvers av landegrensene, det er valuta, fortjenesten inn og ut, smugle det. Det er våpen med verktøyene som vi kan kontrollere og stoppe på grensen, og det er ikke minst informasjonstrømmene som vi sitter og har oversikt over, og som vi kan bruke et retningsanalys på. Og hvis man har fokuset der, og får tatt de store nettverkene, så vil det ødelegge og gjøre det vanskeligere. Og sånn sett kanskje bidra til å lettere å håndtere det som kommer. Vi får ikke stoppet alt, det sier vi seg selv. Men at det er enklere å håndtere. Så men at det er enklere å håndtere. Så man begynner med hvem står bak dette her, og det er utrolig frustrerende å se på ungdommer som synes det er kult å ta kokain. Da blir du den kuleste på skolen. Det er, og man følger etter den som er kulest, fordi dette er så ufarlig gjort og fett, og man kan jo legge skyld på hva man vil, om det er mange ting som ligger her, men hvor kommer dette fra? Vi boykotter TMU på grunn av det, og vi er opptatt av klima, og vi er opptatt av mye, men kokain er liksom helt greit. Fra kartellen i Sør-Amerika, hva er det de står for da? Altså det er jo helt grusomt. Det synes ungdommene våre er helt greit å kjøpe og Hører på å bidra og være med på? Jeg liker det veldig, veldig dårlig.
Speaker 4:Hva da? Robust ungdom. Verdivalg. Nå venter vi på ungdomsmeldingen fra kunnskapsdepartementet hvor tilpasset opplæring, det med praktisk og variert undervisning, sørge for gjennomføring, altså at alle ungdom har en plass i et fellesskap, så man slipper å oppsøke kriminelle fellesskap. Det handler jo om landsbyen vår og lager rundt barna våre. Og det må satses på oppvekst, sånn at vi ikke må reparere voksne, for det er ressurskrevende og dyrt.
Speaker 6:Og så er det jo dette her at det er ikke bare narkotika som kommer fra utlandet, men det er holdninger og vaner og det er påvirkning og gjenkriminalitet som du nevnte også. Det baller på seg.
Speaker 3:Ja, det baller på seg. Og dette vokser. Vi snakker om, du har politi og du har tål av kriminalsorgen, og vi kave med ressurser, og alle slåss for å få mer midler og man må begrense, og vi har hatt aburokratiseringskutt og effektivisering og reformer fra regjeringene mens alt dette foregår så vokser disse nettverkene og de blir større og større, og nå står vi der vi står i dag. Da er det løpegutter nede i 12-årsalderen som driver og holder på for disse litt kulere på 16-17. Vi må agere nå, og vi har momentumen nå. Nå har Europa økt sin kompetanse og satser masse i EU på å stå imot det som kommer fra Sør-Amerika. Da må vi i Norden og Norge følge etter. Og jeg opplever jo at regjeringen er der og ønsker det, men så får vi jo se da hvor vi er om et par år. Utviklingen de siste to årene har ikke gått i riktig retning, så nå får vi se neste, kanskje vi kan stå her neste år og være litt mer. Vi har jo
Speaker 5:fått noen marsjelsbilder fra nabolandet våre. Det er kort over grenser her og ser hvilke utfordringer de har. Og så har vi etter hvert for mange hendelser også i Norge som forteller oss at vi er nødt til å gjøre noe med de tunge nettverkene. For de er også en driver i forhold til Ligadus helt med på brukernivå selvfølgelig. Det er en av de viktigste inntektssiderne til disse nettverkene. Nå skal regjeringen rose for at de har satt av en del midler nå for politiet i forhold til bekjempelse av nettverkene inni veien over, også neste år. Det legger seg en forventning på at nå må politiet klare å gjøre noe oversikt på miljøene, men det handler også om å så klart begynne å ta ut de miljøene sånn at de blir passifisert. Men vi må jo tro at det alene er svaret. Vi er nødt til å jobbe bredt, vi er nødt til å jobbe på flere fronter, for det er ikke sånn at fordi om man klarer å ta ned et nettverk så stopper alt der. De kan fortsette i virksom så det er et komplekst arbeid og det beste investeringen vi gjør det er også klare å komme til at vi ikke får flere inn i det markedet det er der den store gevinsten ligger og så er jo
Speaker 6:dere da rett og slett Sverige, Fredrik hvordan merker dere denne utviklingen denne påvirkningen, konkret?
Speaker 1:Vi ser jo disse nettverkene, vi ser at ungdommen vår har en mulighet til raske penger og det frister jo og det, altså i ærlighet, det kan man jo forstå disse rollemodellene har mye penger det å få tenåringsjernen og denne gulleråta foran og konsekvenstenkninga. Vi har jo nærhet til Sverige, og vi ser jo mye av dette som skjer på andre sider av grensa, og vi ser også mye av dette som importeres. Vi ser en voldskultur som importeres, vi ser mange av ungdommene våre, de bruker nok kanskje ikke begrepet voldskapital selv, men det er i praksis det de bygger. Vi ser mye knivbruk. Og så er det jo også sånn at vi ser en sånn kysseskoakultur. Altså den der
Speaker 3:hvor
Speaker 1:ungdom tvinges til å kysseskoa til andre ungdom. Det filmes, det legges ut på sosiale medier. Og det er ikke enkeltstående hendelser. Det er ikke sjeldent. Det er blitt mer og mer vanlig, som er jo en kultur vi virkelig ikke skal ha. Og vi ser også at det du tidligere ville tenkt på som ganske ressurssterke ungdommer, som deltar i fritidsaktiviteter, kanskje ledende rolle i idrettslaget, altså rus normaliseres også i idrettslaget. Rus normaliseres også i disse grupperne. Vi trenger å bygge kompetanse på mange arener og være tilgjengelige på disse arenene. Denne treneren for gutter 15 kan jo ikke ta ansvar for rusforbygging alene, men kan være en viktig rådmodell. Kjetil?
Speaker 5:Ja, så litt tilbake igjen da til en del av det som har fått omtale nå med ungdomskemateriet, som ikke bare handler om rus, men rus er en del av bildet. Jeg snakket nylig med en lederkollega i Trøndelag som har hatt noen ungdommer i alderen 14-17 år, som har hatt noen ungdommer av alderen 14-17 år, som er mer enn 3-4 stykker, men de har jo terrorisert et lokalsamfunn i noen uker. Det er mye vinningskriminalitet, også er det våreskriminalitet, også noe rus. Og det er jo ikke veldig mye alvorlig kriminalitet i det, men det får store konsekvenser for hver enkelt som bedrivsseier, som kanskje ikke driver så stort og som får egenandeler. Det påvirker veldig mye. Og så har man nærmest ikke virkemidlene for å få tatt dem ut, slik at i hvert fall samfunnsvernet kan ivaretas. Her er en viktig debatt på hvor lenge skal beskyttelse av individer få lov til å stå seg opp mot samfunnsvernet. Og jeg tror det er utrolig viktig også i forhold til at du skal skape forståelse for at det er grunnsak her, så må vi ha effektive tiltak for den gruppa som har kommet litt lenger enn de som eksperimenterer. De er inne i en spiral, og de har vi en del av. Oslo har store ut tiltak. Ungdomsfengsel har vært nevnt. Det er ikke sikkert fengsel er svaret. Det skjer at regjeringen nå skal hurtig utrede noen mellomalternativ mellom det barnevernet kan gjøre og det kvinnelandsføringen skal gjøre. Men det er hast å få på plass.
Speaker 6:Ja, for dere har jo også en viktig rolle som vi snakket om på så vidt i forebygger betydningen og
Speaker 2:forebygger gjennomholdelse. Ja da, og både ungdomsfengsel og vi får nye løsninger på lenkesoning og så lenke på lenket da, altså vi lar oss ikke kalle det soning heller, men der du får GPS og de tingene der, og så kan vi ha noen diskusjoner om hvordan det skal hvem som skal forvalte det og hvordan det skal brukes, men det er en mellomløsning som vi absolutt bør se på. Så er det jo ikke noe tvil om at det må være konsekvenser, og de må være tydelige, og de må komme med en gang. Du kan ikke få en konsekvense om et år. Du må få konsekvensen her og nå. Så får vi ta dem ut og så må vi igjen ha muligheten i kriminalomsorgen på et eller annet sted og hjelpe dem ut av det miljøet de er i, hvis de er kommet hit.
Speaker 4:Jeg tenker at kontinuitet i tjenestene er veldig viktig, for vi har jo eksempler på vellykka tiltak som fungerer gjennom et skår, og så tar det lang tid å bygge solide relasjoner til disse ungdommene. Kommer du inn under huden, lager avtaler, og så kommer mai, så er det eksamen, og så kommer juni, og så er det fri. Da er ungdommen fristilt fra den trygge voksne som de har jobbet med gjennom året, til skolestart igjen i august. Og det er mer enn nok tid til å reversere mye god jobbing. Så vi har jo snakket litt om å kunne jobbe litt utenfor rammen vår. Ikke gjøre sånn som vi alltid har gjort, men kanskje ha noen på jobb på den skolen hele juni, hele juli, for å kunne være der. Og være den trygge handen, og kanskje være den unnskyldningen til å ikke bli med på de aktiviteter som kan få det til å rase.
Speaker 6:Kjetil, og så Karin. Du og Kjetil var snart på stoppen.
Speaker 5:Ja. For de som har lyst til å stille spørsmål, så startet jeg med å snakke litt om trygge foreldre. Du var inne på hvordan vi kan gjøre foreldre så trygge at de faktisk klarer å balansere både kjærlighet og grenser. På sånn måte du slipper å komme dit, at du må ha bemanning på skolen 24-7, du må ruste opp barnevernet og politiet. Og det finnes mange ulike tiltak rundt omkring i Norge som brukes, som skal ha i skoleregi som barnevern har, som helsetjenesten har. Men jeg tror ikke vi har en samordnet gjennomgang på om vi burde ha hatt noe fra år null der. Før barn er født så får du sånn type informasjon. Etter fødsel så er det sånn. Barnehage så er det sånn. Ungdomsskole så er det sånn. Det er også kalt en foreldreskole eller et foreldreprogram, som man må gjøre litt interessant. Og det er ikke sikkert at det skal treff 100% og bredt, men det må i hvert fall være et tilbud med insentiver som gjør at du klarer å nå mange foreldre som
Speaker 3:har behov for deg. Jeg fikk en telefon fra en mamma tidligere i forrige uke. Da hadde sønnen på 14 år, stukket av hjemmefra, og hun våknet opp klokken halv fire med en telefon fra politiet. Da hadde vedkommende reist inn til Oslo, og syntes det var en god idé. Men mens han vaket rundt der, i Oslos gater, så var det politiet der, som patrullerte etterpå. Det var en ukedag, som gikk bort til han og kompisene og spurte hva de drev med. Utrolig bra. Moren fikk telefonen, og gutta ble kjørt i politibil, og satte av og hentet av foreldrene. Og den opplevelsen der for de gutta, kanskje man ved å ha den tilnøyen været, de var snille, politiet var rolige, trygge, men tydelige. Foreldrene kom inn, og kanskje man klarte å stoppe et eller annet bare ved at politiet var til stede. Så jeg har så troen på at til stede er sånn at politiet jobber med forebygging, får med foreldrene, stopper tilførsel fra overgrensa, hele pakka.
Speaker 6:Krever det mer ressurser også, eller kan dere gjøre noe for å gjøre mer av det?
Speaker 5:Det svaret på det vil jo bli litt begge det. Vi kunne alltid gjøre mer med mer ressurser. Men det kom i perspektivmelding for noen dager siden som forteller oss at det her vekser ut inn i himmelen. Så vi har nødt til å klare å tenke smartere med de ressursene vi har, og da må vi i hvert fall klare å finne hverandre. Å slå opp lovverket, det er i hvert fall noe som er mulig. Danmark har gjort det, aktive drengeprosjekter, og det har effekt. Det er jo målrettet, og da er det informasjonsplikt. Så og det burde kanskje vært testet ut også i Norge så har det selvfølgelig noen dilemma av det også i forhold til at man deler nærmest med plikt og ikke skal ta individuelle hensyn, men det er en sånn kost-nytte-om-balanse på samfunnsverden i stort i forhold til individuels rettigheter. Hvis vi tenker nå når vi er fremd med tid da, med de utfordringene som Norge får innenfor ulike sektorer, og ikke minst på helse og omsorg. Så vi må ikke nå få et samfunn som gjør at vi får ungdomskriminalitet, rusrelatert kriminalitet, som skal komme på toppen på det der. For det klarer vi ikke. Fredrik, du har oppmålet.
Speaker 1:Ja, det er interessant det av de tingene vi har sett på. Kan vi komme inn og gi et kompetansepåfyll? Ikke alle foreldre, men brorparten av foreldre dukker opp på foreldremøt i barnehagen på skolen. Selvfølgelig trenger man informasjon om åpningstider og kosthold og hva som serveres og hva som skal henge på plassen og alle tingene. Men vi kan gi et påfyll der også. De aller fleste er innom jordmor og hestestasjon, både før og etter fødsel. Det er noe å ha en plan på hvilken kompetanse gir vi, og gjennom å da ha dialog sånn som er politiet, så får jo vi også en kunnskap rundt, ok, debutalder, en del av disse tingene som gjør at vi kan være i forkant. Vi trenger kanskje ikke å vente til 9. klasse med å gi et påfyll knyttet til at dette temaet er rus. Kanskje vi allerede i 7. klasse skal begynne å ta opp dette temaet. Det blir en
Speaker 3:rød tråd i
Speaker 1:det. Det er noe av det vi ser på. Og så er det som kommune, og kanskje gleden med å være en litt stor kommune også, det er jo å teste ut litt ting. En av de andre tingene vi nå har testet ut, er jo å plassere en barnevernspedagog ut i skolen, til å jobbe både med skolen som system. For det er jo altså, disse lærerne kan ufattelig mye, og veldig mye klarer de å ordne opp i noen ganger så hjelper det også på et system utenfor som kan komme og klappe de
Speaker 3:på
Speaker 1:skuldra og si at snakk med disse foreldrene, du trenger ikke ha med barnevern før du gjør det, dette kan du helt din selv og noen ganger handler det om å gå inn og snakke direkte med disse barn og unge som vi enn så lenge ser gode resultater av evaluere litt, og kanskje det er noe av det vi skal pitche litt ut til andre norske kommuner.
Speaker 6:Du nykker igjennom, Mona, er det en god idé? Jeg
Speaker 4:var på en samtale i stad med partnerskap mot mobbing, hvor det også ble referert til Sarsborg kommune med et godt eksempel på en skole som hadde åpet SFO under foreldremøtene på kvelden, for at det skal være så lett som mulig. Det skal i hvert fall ikke være noen unnskyldning for å ikke møte og treffe de andre. For det fellesskapet som blir i foreldregruppa er også veldig forebyggende. For den der alle andre får lov, kan du jo drepe ganske fort hvis du kjenner de andre. Og tryggheten i elevgruppa, den gjenspeiler tryggheten i foreldregruppa. Så det er mye ressurser å hente der i et godt og tett samarbeid.
Speaker 6:Og så er det jo mye oppmerksomhet rundt disse problemene, særlig kanskje også når det gjelder, eller først og fremst når det gjelder den såkalte kokainsunamien, og det dere spesifikt gjør på tolvsiden. Og det er jo i seg selv positivt at det er mye oppmerksomhet rundt det.
Speaker 3:Jeg er veldig glad for det. Da skulle vi jo ikke måtte få den oppmerksomheten først når det ble en kokainsunami, som Kripo selv kaller det, og vi også har kalt det. Så det er jo litt trist at det måtte gå så langt før 12-saten fikk den plassen i samfunnsde debatten som vi trenger. Men nå er det her vi er. Og vi har jo estimert at i totalt, man vet aldri hvor mye illegale stoff som kommer inn i landet vårt, men hvis du ser på forbruk nå, og snittbruk per borger, så snakker vi om at man anslår kanskje 5-6 tonn kokain som kommer inn i landet vårt årlig. Og det er jo tall å forholde seg til. Du kan jo se hvor mye er det tolvtatten tar, hvor mye er det politiet tar av det i løpet av et år. Og det er de tallene taler for seg selv. Og i fjor så var det jo en rekord beslag med de 2,2 tonnene. det er helt utenom det vanlige. Så vi må bare slå sammen alle. Kriminalomsorgen må få økt ressurser og kunne være til å bygge kriminelle nettverk i fengslene. Vi må være på grensen. Politiet må forebygge. Skolen må inn. Og foreldrene må være med.
Speaker 6:Og det er musikk for deg.
Speaker 2:Ja, absolutt. Og det er fortsatt like enkelt, men dog så vanskelig. For jeg tror jo at vi som samfunn vet hva vi bør gjøre. Men vi velger å ikke gjøre det. Det er jo problemet, og det gjelder kriminalsorg, det gjelder tolv, det gjelder skole, det gjelder politi. Altså vi, ja.
Speaker 6:Det blir litt sånn avmakt og hele tiden å rope på mer ressurser og flere folk på jobb og faglærte. Ja,
Speaker 2:men samtidig så gjør jeg jobben min litt lettere da, for jeg kan si de samme tingene hver gang
Speaker 6:så det er det er veldig
Speaker 2:bra
Speaker 6:vi skal ha en debatt, jeg trenger litt hjelp av dere nå på mot slutten, fordi vi skal ha en, Parat skal ha en debatt her i morgen, om gjengkriminalitet. Det er utgangspunktet, eller det er jo hovedoverbyggingen, hvor nesten alle lederne for alle ungdomspartiene skal være her og debattere, og som vi nå har belyst ganske tydelig her, så er jo rus og de tingene vi nå diskuterer en vesentlig element i denne debatten. Så jeg tenkte jeg skulle be dere om å gi meg noen av de spørsmålene som jeg skal stille til de ungdomspartilederne. Vi begynner med deg, Kjeste.
Speaker 5:Ja, hvis det blir en debatt som kommer fort inn på tematikken nettverk og narkotika og avkriminalisering og eventuelt legalisering, så tenker jeg at den bør utfordres på å se rundt oss hvilke erfaringer man har gjort i andre land på på akriminalisering og legalisering. Du vil finne litt forskjellige svar, men Portugal er brukt som et eksempel av ganske mange om at det har vært veldig, veldig ikke. Det var en reportasje i Aftenposten i fjor høst som viste at situasjonen er ikke så enkel. Det er ikke veldig ikke. De har store utfordringer fordi man har ikke følt opp den akkumulaseringen som foregikk der med helsetiltak, for det var ikke penger nok. Merket dere det? Det var ikke penger nok til å følge opp det. Og mange som tror at vi kommer til å få masse friske penger på helsesiden i Norge i året og frem til, vi får en del, men som kompenserer for det vi får av eldrebruk og sånt, vil ikke ha en oppslags. Oregon er et annet eksempel som har vært framme i media nå. De har en voldsom liberalisering og har kjempeutfordringer. Og så er det noen som hevder at legalisering er veien å gå, fordi da tar du ut bondene av kriminelle nettverkene. Der er sannheten mer nyansert. Jeg har gjort studier på det, nettverkens omsetning, for du kan ta bort noe av det, men de vil fortsatt være det, og sånn. Det er ganske logisk, fordi du vil alltid klare på det illegale markedet å underby på pris, og da vil du ha det gode. Så vil vi ha begge delene, så kan vi godt kjøre det inn med, men jeg tror ikke vi har råd til det, og det er ikke det samfunnet vi vil ha.
Speaker 4:hva vil du at jeg skal ta opp og utfordre
Speaker 6:deg
Speaker 4:på? Denne her snitsjekulturen og den kysseskoakulturen er første gang jeg hørte begrepet faktisk. Hvis vi vet at det er sånn, og hvis foreldrene vet at barn blir utsatt for det, så har vi en vei inn. For vi må jo, hvordan skal vi få brutt den der ukulturen da er å verne om disse nettverkene og la seg bli herset med og la noen ta makten i gata i Norge for det er ikke sånn vi tenker at det er det norske folket skjer heller, altså vår kultur er ikke sånn, landsbyen skal ikke være preget av det hvordan kan vi få ungdom til å stå opp for den gangsterkulturen
Speaker 6:Karin
Speaker 3:egentlig to delt, det ene er jo om de er unge fremadstormene ser nytteverdien av en sterk grensekontroll og tolvtatens rolle der. Jeg tror det er jeg har brukt noen år på Stortinget for å få stortingspolitikere til å se hvor viktig vi er, så vi har sikkert en vei å gå med de ompartiene også. Og så har jeg en kjeppes på hvordan disse noen partier kjører sine valgkampanjer på videregående skoler for å vinne stemmene der, og hører om denne enkle politikken med blant annet legalisering av rus og bruk av harsj og alt på det. Og det synes ungdommene er kult. Det bidrar til at man engasjerer seg og man vinner disse stemmene. Det kan jo for eksempel FPU utfordres for, for det var en enganger. Og det har stått om i aviser og så videre, for å ta ett parti. Men helt klart, og når det gjelder, jeg vil bare si det i forhold til å ta levebrød ved å legalisere narkotika, eller harsta, eller hva det måtte være. Disse nettverkene, de lever jo også av alkohol, og alkohol er lov å importere. Men det er også en del av det. De bygger jo siden tobakk. Det er jo ingenting som kommer til å løses av det ved å legalisere. Så det blir, det kan du også spørre dem om.
Speaker 2:Hvilken høne har du opplevd med ungdomspartiet? Nå kan du vete. Nei, altså hvis man skal ta ungdom ut fra miljøet og som siste mulighet sette dem i fengsel, hvordan skal man sette avstand fengsela, sette avstand kriminalomsorgen som helhet, til å ta vare på dem på en ordentlig måte? Det er vel det enkle spørsmålet, tenker
Speaker 6:jeg. Fredrik, du får jo også lov å
Speaker 2:bidra,
Speaker 3:selv
Speaker 6:om du da ikke representerer noen fagorganisasjoner i denne sammenhengen. Vi er absolutt tørre på hva du synes jeg skal ta opp med deg.
Speaker 1:Ja, det her er vel mitt lille sånn mer kolpa øyeblikk som tidligere ungdomspolitiker som har vært i
Speaker 7:en del av disse
Speaker 1:skoledebattene og dratt litt ettertidens lys, kanskje litt lettvinnelige argumenter men jeg har aldri fremsnakket fri rus men det ungdomspolitikere skal ha, det er at de kan være gode på å se ulike hensyn og de kjenner ofte litt til hvor skoen trykker i ungdomsmiljøet. Jeg tror jeg hadde utfordret dem på at hvis vi skal lykkes med å forebygge, nå snakker vi i sted her om deling av informasjon, og det å utfordre dem på hvordan vi kan dele informasjon om ungdom, både som gruppe og som enkeltindivider, og samtidig i varetegn tillit til instansene. Hvordan i varetegn de to hensynene, utfordrer dem på å finne og hjelpe oss på å finne gode løsninger på det, for det er kjempevanskelig. Vi kan kjøre hardt i den ene grøfta, si at alt er tausesplagt, og du er innenfor siloen og du må ha samtykke. Og vi kan kjøre andre grefter og si at alt skal deles mellom instansene fordi vi gjør det for barnets beste. Men det der å veie de to hensynene
Speaker 3:og finne
Speaker 1:hvordan vi kan kjøre på veien og ikke ned i en av disse greftene, det vil jeg utfordre meg på.
Speaker 6:Noen av dere som har et innspill til meg om hva jeg skal spørre deg om kom igjen jeg
Speaker 7:tror du Martin Gjesta kommer fra Kred, kompetanse senter for datakultur jeg
Speaker 2:savner jo
Speaker 6:kom opp Gitu
Speaker 7:du kan bare stå her jeg tror du Martin Gjesta kommer fra Kred, kompetanse senter for datakultur jeg savner jo et lite grep inni debatten her som går på hvordan ungdom i dag kommuniserer. Hvordan de flytter penger, hvordan de selger illegale rusmidler. Men ikke minst hvordan det rekrutteres til gjenger i dag. Så jeg savner litt den der at man snakker om å nå ungdene der de er er vi veldig opptatt av i hvert fall og i dag så er jo veldig mange av de nettverkene som dannes på nett i sosiale medier er det noen av dere som har noen tanker på hvordan man både kan øke kompetansen på dette her, men ikke minst klare å forebygge der ungdom er? er det noe jeg kunne godt tenkt meg å spørre ungdomspolitikerne om, men kanskje dere også så det ble
Speaker 3:litt todelt veldig bra, takk veldig bra spørsmål til ungdomspolitikerne
Speaker 6:vi hentet deg opp mye før hvem vil først?
Speaker 3:dette her er jo mer politiet som vet hva som skjer innenlands rundt både salg og, så du kan jo fortelle mer om det, men siste vi hørte nå var i hvert fall at dette var jo du får kjappere servert kokain på døra enn du får en peppespizza, så det er noe i sosiale medier og bestillingsverket som funker i den andre ligan da?
Speaker 5:Det er et kjempeviktig spørsmål, og det er bra du minner oss på at vi er på vei inn i en digital alder og har egentlig vært der en stund. Her også blir det på flere områder. Vi er tilbake til foreldre. Foreldre må jo være med oss og sette grinser igjen her, for når er det mitt barn skal begynne med en smarttelefon? Det er foreslått nå, og det jobber seg jo med å se på alderkrinser, og så skal det på en måte håndhaves. Det blir ikke noen enkel sak. Vi er trygge foreldre, så vi må faktisk hjelpe til med det. Da kan vi kanskje bremse noen if vil komme dit, da må vi være til stede, politiet må være til stede på nett vi er i gang, men vi har en jobb å gjøre fortsatt, vi må se klare å patrullere nettet sånn som vi gjør i andre sammenhenger også er det helt sikkert mange andre snakkeforskere også som må være med oss og hjelpe til slik at vi er til stede der
Speaker 6:ungdommen er
Speaker 2:Nei, vi prøver jo unngå at de skal være på et sosialt nettverk når de er hos en større fall i fengsel. Men igjen tilbake til det, da må vi ha bemanning for å hindre det også.
Speaker 4:Ja, og vi har jo fått et god veiledning vi i vår sektor på å låse mobiltelefonene inn i skoletid og sånn, og vi vet at det bare er en mobiltelefon som låses inn, og så er det en annen et eller annet sted. Så vi kommer jo ikke utenom det. Det jeg sa i stedet med at vi som foreldre og som voksne, vi må spørre, hva er dere utsatt for? Hva møter dere? Og så gi dem en åpen dør til å komme og fortelle hvis de har et ønske om det. Og det er litt det som er viktig for meg at vi har så trygge unge at de kommer til oss voksne til foreldre og til til lærerne eller til miljøarbeideren på skolen og så vet vi at de ikke vil bli overvåket og de klarer å skjule det de vil skjule men klarer vi å få til en kultur der de føler at de har en solid tilhørighet og er trygge så kanskje de forteller
Speaker 6:Skal vi si at det var siste ord og si oss fornøyd, eller er det noen som nå da har noe mer som dere hadde tenkt at dere skulle gi opp de har glemt, eller er vi i mål? Nei,
Speaker 4:jeg tenker at vi må si at alle vi som står her jobber for å sikre at ungdommen vår blir voksne som kan ta vare på oss og samfunnet når vi trenger det. Og vi har underskudd på ungdom, så vi har jo ingen å miste.
Speaker 6:Det er vi veldig glad for og det fortjener en stor applaus. Tusen takk for det.