Parats Debattpod

Unge ledere om gjeng- og ungdomskriminalitet: Utfordringer og løsninger for et tryggere samfunn

Parat Season 2 Episode 11

Hva om vi kunne redusere gjengkriminalitet og vold i samfunnet vårt med effektive forebyggende tiltak? I denne episoden av vår podcast setter Marte Raknerud Hoel fra Parat UNG søkelys på de enorme samfunnskostnadene knyttet til disse utfordringene. Sammen med Erik Wold, som leder debatten, og Gaute Skjervø fra AUF, diskuterer vi den alarmerende økningen i gjengkriminalitet denne sommeren. Vi får også innsikt fra forskningen ved OsloMet som understreker viktigheten av tillit, inkludering og stabilitet i det forebyggende arbeidet.

Narkotikaens rolle i gjengkriminalitet og hvordan vi kan gi politiet nødvendige verktøy for å bekjempe dette, er også et sentralt tema. Vi undersøker hvordan fattigdom og utenforskap bidrar til økt kriminalitet og diskuterer behovet for raskere straffereaksjoner. Videre ser vi på hvordan vi kan balansere forebygging, rehabilitering og straff for å skape et tryggere samfunn. Vi tar opp utfordringene med ungdomskriminalitet, hvor kulturelle faktorer og mangel på arbeidsplasser påvirker ungdomsvalg, og diskuterer behovet for tilpassede fengselsløsninger for unge lovbrytere.

Vi avslutter episoden med en omfattende diskusjon om forebygging av ungdomskriminalitet gjennom samarbeid mellom ulike fagpersoner og økt støtte til familier. Vi ser på hvordan politiet bedre kan håndtere ressursfordelingen og problemene med ruspolitikk, inkludert legalisering av cannabis og regulering av lettere rusmidler. Episoden gir en grundig gjennomgang av hvordan vi kan beskytte sårbare ungdommer fra kriminelle gjenger og skape et tryggere samfunn gjennom integrering, rehabilitering og rettferdighet.

Medvirkende
Ola Svenneby, Leder, Unge Høyre
Simen Velle, Leder, FpU
Amrit Kaur, Leder, Rød Ungdom
Gaute Skjervø, Nestleder, AUF
Nils Forren,, Nesteder, Senterungdommen
Omar Svendsen-Yagci, Nestleder, Unge Venstre
Najma Ahmed, Nestleder, Sosialistisk Ungdom
Erik Rønhovde, Nestleder, KrFU
Erik Wold, Moderator

Speaker 1:

Velkommen til Parats debattpodd. Her kan du oppdatere deg på aktuelle samfunnsspørsmål, debatter og utfordringer i norsk arbeidsliv.

Speaker 2:

Ja, velkommen. Jeg har gleden av å invitere her til oppvarmingen av den store partilederdebatten i kveld. Jeg heter Marte, og jeg er leder av Parat Ung. Og dette arrangementet lages da av IES, som er hovedorganisasjonen til Parat sammen med Parat. Det er vel ikke til å legge skjul på at dagens tema har vært en del i media i det siste tida, både på Arndalsuka og i sommer, så jeg skal ikke gå så mye inn på det, men jeg kan innlede kort med å si at samfunnet generelt bærer jo store kostnader knyttet til denne problematikken. Og dette påvirker både politi og NAV, kriminalomsorg og andre innreabilitering, som da Parat og IS har medlemmer i Så dette er en viktig tematikk å ta tak i. Og så vil jeg bare kort si det at forskning, spesielt fra Oslo Mett, viser at tillit, inkludering og stabilitet er avgjørende for å lykkes i det forebyggende arbeidet. Og en ting er jo da forebygging, men hva gjør vi når vi ikke lenger kan forebygge? Er tjenestene våre da riktig rigget? Så det her gleder jeg meg til å høre disse ungdomspolitikerne diskutere, og denne debatten skal da føres i stø hånd av Erik Wold, så velkommen skal du være.

Speaker 3:

Tusen takk, Marte, og fra min side også hjertelig velkommen til dette flotte panelet med åtte fremragende representanter for det politiske Norge. Vi skal begynne med, og jeg er veldig opptatt av applaus, Jeg er veldig opptatt av applaus. Så vi skal begynne med å rett og slett klappe for Marte, for YS og Parat, og ikke minst for våre åtte paneldeltagere som nå skal kaste seg ut i en forrykende debatt. Hjertelig velkommen. Og hjertelig velkommen også til dere som sitter oppe. Huset er jo fullt av folk som sitter og ser på debatten i tre etasjer. Hjertelig velkommen til dere, og ikke minst til dere tusener på tusener som sitter rundt i de tusen hjem og følger denne direkte sendingen fra Arndal. Vi er altså direkte inne fra Randi Laudal Blomster i Arndal. Nei, jeg holder på. I dag, vet dere, så er det ti år siden jeg sto borte i kulturhuset og ledet NRKs partilederdebatt. Og det var min siste sending før jeg flyttet i NRK og begynte å være med i livet. Så det var når det var kamera så var det litt gøy å være på TV. Dere, vi skal begynne på alvor. Som Marte sa, det har vært mye om gjengkriminalitet, ordentlig kriminalitet. I sommer har det nærmest eksplodert. Vi har hatt det som var en World Cup, eksplodert. Vi har hatt det som var World Cup det var på Metaflod Akebygget i Kjøbenhavn Vi hadde det har vært i mange andre byer i Norge og det er liksom det ser ut som det er en økning det har pågått lenge, men nå er det tatt helt av eller altså blitt helt ut av kontroll Gaute,

Speaker 4:

det glemte jeg også at jeg

Speaker 3:

skulle gjøre, dere skulle jo presentere

Speaker 4:

dere og gjøre det sånn at jeg skulle slippe å

Speaker 3:

eller ikke vi er jo Gaute du heter Gaute og du heter Skjerve og du er nestleder i AUF og du er altså da du er altså da nestleder i ungdomsorganisasjonen til det største regjeringspartiet. Hvordan i all verden har vi havnet i denne situasjonen?

Speaker 5:

Vi har havnet der vi er i dag fordi vi har hatt en politikk som over lang tid ikke har tatt inn over seg at mennesker som ikke lever gode liv, ikke alltid tar gode valg. Og jeg er veldig bekymret over at i Norge de siste årene, spesielt siden korona, så har en generasjon med unge gutter spesielt, havnet bakpå. De har vært ensom, de har vært utenfor, De har også litt økonomisk, og de har på toppen av det ikke fått en plass i fellesskapet. Og konsekvensen av det er at når det blir sommer, sommerferie, en del gutter ikke har noe å gjøre, de er i en miljø som er belastet, de kommer fra hjem hvor det ikke er bra, så er veien til kriminalitet kortere enn slett tar innover seg. Hva er grunnen til at de her unge guttene som det er spesielt gjeld, begår den kriminaliteten? Og jeg mener at det er veldig enkelt å hoppe til konklusjon som er å straffe dem som begår kriminalitet. Det skal vi gjøre. Men det er myver utenfor. Og jeg mener at nøkkelordet her er utenforskap, og fellesskapet har sviktet en del unge menn, så vi må vinne tilbake, for hvis veien blir for kort inni kriminaliteten Vi skal snakke definitivt om alle disse tingene

Speaker 3:

veldig masse, men jeg har lyst til å fortsette denne innledende runden Ola Svendeby, leder i Ung i Høyre deler du analysen?

Speaker 6:

Jeg deler deler av den i hvert fall det jeg kanskje er mest uenig med Gauterforsvarsvenstresiden er at det er veldig tydelig skille de lager mellom innvandring og ulikheter. Jeg vil jo mene at høy innvandring og dårlig integrering, eller ikke god nok integrering i seg selv, vil bidra til økte ulikheter. At det egentlig er to sider av samme diskusjon. Og så er det ene at det handler om utenforskap, men jeg synes jo man må skille mellom litt hvilke kriminaliteter man snakker om. En ting er gutter som er utenfor fellesskapet og som driver det som kanskje er status som guttestrekker og uttrykker seg til noe mer fordi de ikke har andre tilbud. En annen ting er jo den store organiserte gjengkriminaliteten som jo definitivt handler om veldig mye mer enn bare for å karikere litt fritidsklubber og sommerjobbers. Så jeg tror man må skille litt mellom de to også, selv om det ene definitivt også kan lede til det andre.

Speaker 3:

Erik Grønnehaug, jeg tror vi går en liten runde rundt bordet på en sånn innledende greie, og da kan dere jo si hvem dere er, og nå har jeg gjort det med deg.

Speaker 7:

Du er leder i KRFU. Erik Rønnehold heter jeg også. Jeg vil innlede med å si at jeg er enig med egentlig både Gaute og Ola på min side her, om at det er jo sammensatte årsaker til at vi nå ser en økning i ungdomskriminalitet. Det er ingen som har lyst til å si at det er et svar alene som gir oss svaret på hvorfor dette nå skjer, men jeg vil peke på to ting, og det ene er utenforskap. Når folk faller fra i samfunnet, så er veien til kriminalitet veldig lett. Derfor så har KRF hele tiden vært redd i å tyde på at vi ønsker å innføre fritidskortet. Det gjorde vi når vi satt i regjering. Det var en ordning som gjorde at barn som kom fra lav avintektsfamilier også fikk muligheten til å delta i samfunnet og være med på fritidsaktiviteter uavhengig av foreldrene sin lommebok. Det har nå dessverre denne sittende regjeringen fjernet. Det synes jeg er synd, men det reagerer også på forslaget til Unge Høyre som kom veldig nylig om å fjerne barnetrygden til foreld barn som begår alvorlig kriminalitet, når vi vet at det er en klar sammenheng mellom det å leve i lav inntekt og kriminelle handlinger. Men så vil jeg også nevne en ting til, og det er narkotika. Jeg mener at narkotika spiller en veldig stor rolle i gjenkriminalitet. Det er den største inntekten til gjengene. Og jeg mener da på tide at politiet får de verktøyene de trenger for å, nummer én, avdekke rusbruk og hjelpe ungdommer inn i rehabiliteringsprogram, men også at politiet skal få de verktøyene de trenger til å avdekke kriminelle bakmenn som tjener penger på å utnytte sårbar ungdom. Da er det. Ja, det er lov å klappe. Ja, det er lov å klappe.

Speaker 3:

Ja, takk for det. Det er lov å klappe. Jeg får klapping uansett hva du gjør.

Speaker 8:

Unge Venstre. Tusen takk. For meg er det helt tydelig at det har blitt mer urolige tider. Vi ser både at det er økning i gjengkriminaliteten, hatkriminaliteten og ungdomskriminaliteten i hele Europa, og Norge er ikke noe unntak der. Og det synes jeg er svært bekymringsverdig, og jeg tror det kommer av to grunner, som er de to løsningene vi må klare for å bekjempe den situasjonen vi er i nå. Det ene, det er å sørge for at vi bekjemper det utenforskapet som er det som dytter ungdom inn i kriminelle miljøer. For det er ikke sånn at bak enhver ungdom som velger å begå kriminalitet, også de som er under 15, er fordi at de har en bevisst og reflektert holdning til at kriminalitet er noe man ønsker å gjøre, men det handler om at man er oppvokst i fattigdom, i kanskje trangbodhet, utenforskap og store psykiske lidelser. Og da er jeg mest bekymret for at vi har et samfunn i dag der flere ungdom finner fellesskapet i de kriminelle gjengene, framfor på fotballklubben eller teatergruppen eller i klassemiljøet. Og da kommer det til det andre som vi må gjøre løse. Og det handler om at vi må strupe den organiserte kriminaliteten. Vi må knekke i ryggen på de kriminelle gjengene. Og vi må sørge for at de av den profitten og den økonomien som driver det svarte markedet må bekjempes. Og derfor har jeg og Venstre vært veldig opptatt av at vi skal gjøre mer for politiet og at vi skal opprette sånne inndragningsteam i politiet, i alle politidistrikt slik at vi kan jakte på de kriminelle og gjøre det i konkurset. Og dette handler først og fremst om at Norge skal være et trygt land for alle uavhengig hvem du er, hvordan du ser ut, eller hvilket liv du lever. Men det handler også om at alle de barna som har havnet i utenforskapet, dyttet inn i kriminelle miljøer, skal få det livet foran seg som de fortjener.

Speaker 4:

SU? Ja, jeg heter Naima Ahmed, og er førstenestleder i SU, og jeg er enig med mye som har blitt sagt her. Vi ser jo at velferdsstaten den vakler, og sosiale ulikhet det vokser frem. Og jeg tror ikke det er noe, jeg tror ikke det er sjokkerende at når man ser at en av ti barn vokser opp i fattigdom, at matkøene blir lengre, at også kriminalitet. Det er ofte unge som har blitt utsatt for vold selv. Det er unge som sliter med rus. Og det er unge som sliter på skolen. Og da tenker jeg at vi må møte dette problemet på en sammensatt måte. Vi kan snakke om straff, ja. Det er viktig at når folk først begår kriminalitet, at den straffen kommer fort. I dag så tar det et halvt år før et vedtak kommer på en straff, og enda et halvt år før den straffen blir iverksatt. Det betyr at i praksis så går det et helt år før du kjenner den straffen på kroppen. Det mener jeg er et problem. Og derfor er jeg glad for at SV har gått inn for å pushe frem en hurtig domstol, fordi vi vet at straff det er ferskvare. Og jeg mener ikke at lengre og strengere straffer er løsningen. Vi kan bare se til USA og se at fengselene står ikke akkurat tomme der. Og så synes jeg også at det forebyggende er det aller viktigste. Fordi når straffen allerede har begått, når kriminaliteten allerede har kommet, så har vi på en måte feilet allerede. Det viktigste er det vi gjør i forkant. Og da handler det om sosiale plasser for unge. Det handler om flere voksne som er rundt deg, både trygge voksne, men også politi. Og så handler det om at vi skal få ned de sosiale ulikhetene og de forskjellene, hovedsakelig i skolen, der hvor unge er aller mest.

Speaker 3:

Så er det FPU.

Speaker 9:

Hei, jeg heter Simen. Du må komme litt nærmere.

Speaker 3:

Jeg heter. Jeg heter

Speaker 9:

Simen, jeg kommer fra Fremskrittspartiet i Sogndom, og jeg er for så vidt enig i mye av det som har blitt sagt. Jeg tror det er uklokt å enten satse på straff eller på forebygging. Jeg er helt enig når Neima sier at hvis man først har kommet til det punktet at ungdommer stikker hverandre med kniv, så tror jeg samfunnet har feilet for lenge siden. Men har kommet til det punktet at ungdommer stikker hverandre med kniv, så tror jeg samfunnet har feilet for lenge siden. Men så synes jeg det er en litt underkommunisert greie at man er faktisk nødt til å ta de ungdommene som bruker kniv skikkelig. Og ja, man kan bygge fotballbaner, og det er jeg for, og også i andre deler av landet, som går med kniv, som bruker våpen, som ikke nødvendigvis bare bruker narkotika, men som også selger det. Og en av de elefantene i rommet, KRFU nevnte det innledningsvis, at veldig, veldig mye av de pengene som de kriminelle englene trener inn, enkel måte å stoppe den inntektsstrømmen på, det er at staten overtar salg av illegale rusmidler. Og det betyr ikke at jeg ønsker mer narkotika i samfunnet. Ikke på noen som helst måte. Jeg ønsker mindre. Men det er en sånn feilkobling og en feilslutning når man tror at det å forby noe er det er å lukke øynene. Det er å late som at problemet ikke eksisterer. Det jeg ønsker å gjøre, det er å innføre aldersgrenser. Jeg ønsker at legemiddelverket skal kontrollere at rusmidlene er rene. Jeg ønsker at man skal ha åpningstider i butikkene. Jeg kan til og med lukke øynene mine og holde meg for nesa og gå med på at det selges det er ungdommer som selger det til hverandre. Fordi de kriminelle gjengene, de fungerer som alle andre bedrifter. Det er en bedrift, det er næringsvirksomhet, de er interessert i å tjene penger. Og når man er interessert i å tjene penger, så selger man gjerne de tingene som har god profitmargin. Og når man snakker om ruspolitikk, så snakker rusmidler. Og i illegale samfunn så stemmer det. Fordi det er den samme fyren på hjørnet som selger deg en joint, som selger deg en stripe med kokain, og som til slutt selger deg en sprøyte med heroin. Det er den samme fyren. Og profitmarginen på de tyngre rusmidlene er betydelig større. I tillegg til at hvis du først får en person til å begynne jeg tror kanskje det mest effektive virkemiddelet vi kan gjøre utover det å straffe de kriminelle som selger store kvanter og smugler over grensene og sånne type ting er å sørge for å få det illegale rusmiddelmarkedet ut av bakgater og parker og inn i butikker med åpningstider og aldersgrenser

Speaker 3:

så er det senter senter senter. Sentrondommen. Røyter, jeg ble vred.

Speaker 10:

God dag, jeg heter Fornils, jeg er nestleder i sentrondommen, og det er alltid vanskelig å være nummer 7 i rekka som skal forklare den utviklingen som foregår til Norge i dag, og jeg støtter meg mye på det som jeg har sagt tidligere. Det ene er at jeg ikke støtter meg på det at den gautes at det var trygt å vokse opp i levanger. Jeg har bodd på levanger, og jeg vet at det er mye hjemmedrygging på fjøsene rundt omkring der. Men det er en avsporing. For så vidt. Altså, utviklingen vi ser i Norge nå, den er, som vi sier, den er sammensatt. Jeg tror hovedsak til at det har skjedd. Og sosiale forhold, selvfølgelig. Vi vet jo at flere av dem som flyttet inn til Norge blir bosatt i lavintektsområder, bor i sånne plasser. Det er kjempesynt å kjempe og dra denne utviklingen av samverdningen. Jeg tror at, for det første så er jeg jo helt uen for narkotikapolitikken skal. Jeg er glad for at Senterpartiet og Arbeiderpartiet står for en helt fundamentalt annen ruspolitikk enn hva han tar til ordet for. Det er at vi vet at hvis vi får ned rusbruken i samfunnet så vil jo heller ikke dem som selger narkotika ha tilgang. Eller selger narkotika får folk til å kjøpe penger. Og jeg synes at den rusre heldigvis vært skrotet av Stortinget med hjelp av Fremskrittspartiet. At man hører rundt fra folk som jobber i NAV, fra folk som jobber andreplass, at ungdommen tror at forskjellige rusmidler er lovelige i Norge i dag. Det er det ikke, og det må vi sørge for at man igjen forstår. Så derfor gleder jeg meg til vores rusreform snart med å være justisminister, sånn at du får ned rusbruken, den generelle rusbruken i samfunnet, som jeg tror er en av de store driverne til denne regjeringen. Og så er det jo noe som dagens regjering har gjort, og det er å styrke politiet. 1,6 milliarder i revidert nasjonalbudsjett. Det kommer til å føre til mer synellige folk så er det om vi skal vurdere generell bevepning av politiet, at vi skal søke vi må søke ungdommen om han har kniv på seg flere plasser i Oslo, særlig enn for i byene helt åpenbart, så jeg tror at vi er nødt til å styrke politiet end hver budsjettanledning gjennom postene som har fått mest penger de siste årene likevel så ser vi at mye av pengene forsvinger på veien ut, og at det blir færre vestet ut i gataen, politifolket ut i gataen, og det må vi gjøre noe med fremover. Det er veldig viktig å ta tak i det ganske fort, og så skremme utviklingen av Høyresiden fra vi kommer til å fremme her i dag på narkotikapublikken, men skremme meg helt åpenbart. Takk.

Speaker 3:

Da er det Rød Ungdom og Amrit Kaur i enden av runden. Disse mikrofonene er ikke så mye

Speaker 11:

blå, kans

Speaker 3:

Bare rope ut.

Speaker 11:

Ja, da skal jeg rope ut. Ja, som sagt, jeg heter Amrit Kaur, og jeg gikk på Hellerud videregående skole, og hvis dere vet hvor det er, så vet dere at det er langt, langt ut på Østkanten i Oslo. Og det som var med klassene mine, var at vi hadde en lærer, og vi var 38 elever. Og jeg, for hvert skoleår, hvert semester som gikk, så mistet jeg flere og flere venner til rusavhengighet eller gjengmål. Dette var elever som gjerne sleit på skolen, ikke klarte å prestere, og sleit psykisk, men det ble aldri plukket opp fordi at lærerne var så sykt overarbeidet, det var alt for mange elever, til at man kunne se de problemene som var. Det var egentlig ikke noe fritidsklubb å gå til, for selv om det eksisterte, så var det en ny som ble satt opp, og så ble det senkt ned igjen, og så ble det en ny satt opp, en annen satt opp, og så ble det senkt ned igjen, og det var ingen voksne som man kunne knytte et tett forhold til, og byg Og de eneste rollemodellene som var igjen for de guttene i klassen min, var de gjenglederne og kriminelle menn i de kriminelle gjengene. Og den statistikken som viser med den økte ungdomskriminaliteten er en helt klar konsekvens på at begge regjeringene ikke har klart å styrke verksatsen nok. De har ikke klart å plukke opp de problemene og har ikke klart å prioritere det forebyggende arbeidet nok. Og vi ser også at høyre straffer fungerer ikke. For det gjør noe med et lite barn å bli stemplet som en kriminell, det gjør jo ikke at du kommer tilbake inn i samfunnet igjen. Det gjør at du faller utenfor enda mer. 14-åringer vet på en måte ikke så mye, og de prøver fortsatt å finne ut av hvem de er. Når du blir stemplet som kriminell, så er det veldig lett for en 14-åring da å tenke at da er det ikke noe vits for meg. Jeg kan godt hoppe på den rusebølgen, og jeg er helt enig med Sivin Velle faktisk, om at vi er nødt til å legalisere, for vi har sett det i land der vi har legalisert cannabis, at bruken går ned, bruken går ned i hvert fall når det gjelder mindreårige, fordi da har man en aldersgrense, man har en ny norm for hvordan man bruker rus, og det er altså fliggere. norm for hvordan

Speaker 3:

man bruker hus, og det er også slikere. Dere har jo sett, jeg har jo fått noen stikkord for hva vi har tenkt, og hvordan vi har tenkt å organisere dette, og vi har jo forsøkt å dele det inn i noen slags form for kapitler, men det er klart at disse tingene henger jo sammen, det hører vi jo nå på det dere sier. Grunnen til at det er gjort sånn, det er jo nettopp fordi som Marte var inne på, at altså US og Parat er fagforeninger, fagorganisasjoner, som organiserer blant annet de ansatte i politiet, som organiserer blant annet de ansatte i politiet som skal forhindre og straffeforfølge denne virksomheten, ansatte i barne- og ungdomsarbeid, tollere, ledere i utdanningsforløpet, ambulansepersonell som møter gjenkriminaliteten ute på gata, og ansatte i kriminalomsorgen som arbeider med både å straffe men ikke minst da også skal hindre at det blir gjennomslagelser og økning så det er grunnen til at vi skal vi begynne med straff er det et greit tema å ta utgangspunkt i og det er jo et par av deltakerne her som har vært ute i det siste og nærmest ikke høyna hverandre, men underbydde hverandre når det gjelder dette med kriminelle lavalder.

Speaker 4:

Så jeg tenker vi begynner med

Speaker 3:

en håndsopprekning for eller imot å senke den kriminelle laga der. Hva

Speaker 1:

er det?

Speaker 3:

Ja, og så da kommer spørsmålet 13 eller 14. For du har vært ute med 14. Nei, 13. Ja. Hvorfor det?

Speaker 6:

Det vet jeg ikke å gjøre tilbake i 2020, faktisk. Det er flere grunner til. Det ene er at når man for eksempel ser på den 14-åringen i Bærum nå som tok livet av et annet menneske på en buss der og går fri, så tror jeg det gjør noe med den grunnleggende rettsfølelsen til ganske mange. Det er det ene. Det andre ganske alvorlig kriminalitet, blant spesielt 14-åringene, så retter jo de kriminelle gjengene seg nettopp mot dem, hvor de blir de som blir satt til å gjennomføre den mest alvorlige formen for kriminalitet. Så det er spesielt de to grunnene også. Tror jeg det har litt med hva slags utgangspunkt man ser for hvorfor jeg er enig i at sosiale forskjeller har noe å si men både

Speaker 1:

Norge og Sverige har

Speaker 6:

hatt velferdsstat, narkotika, trangboddhet sosialt ulikhet og utenforskap lenger enn den formen for kriminalitet vi ser nå så man kan ikke sette et 1-1 forhold mellom de to tingene som jeg opplever at flere av de på denne

Speaker 3:

gjør før jeg slipper til alle dere som er hend La oss ikke bare spørre deg siden jeg lanserte dette med 13 og 14. For dere, og det gjelder hele Fremskrittspartiet,

Speaker 9:

går inn for

Speaker 3:

14, men ikke 13.

Speaker 9:

Ja, Fremskrittspartiet gjør det mye av de samme grunnene som Ola Svemmelby tar opp. FPU har et litt mer avventende standpunkt. Jeg trenger ikke nødvendigvis å senke den kriminelle lavalderen. Men hvis jeg ikke skal gjøre det, så forlanger jeg at vi kan låse dørene på de lukkede barnevernsinstitusjonene. For vi kan ikke ha en realitet hvor en 14-åring eller en 13-åring kan knivstikke og drepe et annet menneske, og aldri bli låst inne bak lås og slå. Vi har nødt til å ha en viss rettsfølelse i dette land barn. Og hvis du skal ha meg til å velge, så prioriterer jeg de barna som blir stukket med kniv over de barna som stikker med kniv. Og jeg tror det har en sånn grunnleggende negativ effekt på hele rettsfølelsen også. Egentlig på kriminaliteten generelt også. At man lar unge mennesker gå fri for alvorlig kriminalitet blant ungdom med å låse dem inn. Det tror jeg er en dårlig idé. Jeg tror det er ganske mye ungdommer gjør som man er nødt til å skrive på ungdomskontoen, for all del. Jeg mener for eksempel at rusbruk er et eksempel på det. Men vi ha det sånn, som vi nå ser, hvor det er to homofile menn som går hånd i hånd på Ake Brygge, begge to blir stukket ned med kniv, og en er på legebakten, en er på sykehus som opereres, og fire mennesker blir tatt for det, og tre av dem går fri samme kveld. Det går ikke. Det er ikke et alternativ. Det erpiser ikke kan få lov til å gå fritt til Oslo. Det er ikke et alternativ. Jeg bor i Oslo. Jeg føler meg ikke trygg når jeg går hjem fra kontoret om kvelden. I det hele tatt. Det gjorde jeg for et par år siden. Så det er åpenbart at noe har utviklet seg. Det er åpenbart at noe har skjedd. Og jeg er helt enig med Oland har lettere for å komme inn i kriminalitet enn de som er født og oppvokst i asker og bærum og sånne type ting. For all del Men det er en elefant i romeren. Absolutt.

Speaker 1:

Du lytter til Parats debattpodd. En podcast om arbeidsliv.

Speaker 5:

Jeg er glad for at Simen tok opp hele elefanten, for partilederen hans Syvillis Tøg var ute i går og sa at nå må FRP endelig snakke om at innvandring er negativt. Det er første gang i FRP's historie. Og det kom i går faktisk i morges en rapport om barn i Norge som er fengslet de siste 20 årene. Hvem er disse barna? Og da er det jo påfallende at det er en gruppe som er veldig overrepresentert, og det er barn som har vokst opp i fattige hjem. To, fem deler av dem er innvandrere, det er overrepresentasjon, ingen tvil om det, men fire av fem av de, fire av fem av de barna som har vært fengslet i Norge de siste 20 årene, kommer fra fattige kor. Og da savner jeg så som jo er tøffhet mot innvandring, tøffhet mot det kriminelle, kjempebra, men hvor er tøffheten mot årsakerne bak? Det er jo fristende å spørre Syver Listerøg, nå er jeg ikke til stede da, men å spørre Simen Velle også, hvorfor er det de kriminelle tror du, hvorfor gjør de det? Er det kulturen de kommer fra? Er det sånn og siste punkt, og der mener jeg at det ikke er en sammenhengende analyse det er en tøffhet som er populistisk men det er å gi opp det forebyggende arbeidet og det er også å gi opp de barna

Speaker 3:

vi må nå dem før det er noe som er knust

Speaker 9:

Svar kort på det, Sim Det er ingen som forsøker å knuse noen barn for å svare på det med forebyggende det ene er sosiale fellesskap som er enda mer effektivt, det er arbeid hvor man betaler skatt, altså godt gammeldags vitt arbeid. Et av de hovedproblemene som man ser spesielt på Østkanten og i sentrumsbyen eller i Oslo er at det betyr det flere ungdommer enn det er arbeidsplasser for ungdommer. Hvis du har to ledige arbeidsplasser på Joker, og det er tusen ungdommer som ikke får seg arbeid. Og hva er det de ser opp til da? Hvis du bor i en leilighet med 7 søsken og henger mest på gatehjørnet, så ser du jo fort opp til de gutta som går med en klokke til en halv million kroner og bruker 500 kroner på en kebab og aldri ber om vekselepenger. Da er det fort de som blir forbildene. at innvandring ikke er relevant, er å gi innvandrerne jobb. Og så er det faktisk sånn at 75 prosent av de unge gjengangerne i Oslo har innvandrerbakgrunn. Det betyr ikke at det er galt å være innvandrer.

Speaker 3:

Det betyr bare at vi er nødt

Speaker 6:

til å snakke om det Gøttelit spurte om, som handler om kultur. Det er ikke helt utenkelig hvis man for eksempel har landbrak bakgrunnen sin fra et område hvor du har fraværende stat, hvor æreskulturer oppstår for eksempel. Det også kan påvirke klimatetsbildet, spesielt blant un man kommer som innvandrer fra et land der for eksempel politiet og statsmakten er grunnleggende korrupte, at man har mindre tillit og mindre respekt for den lovgivende myndigheten. Så om dette også kan handle om kultur, ja. Og så betyr det ikke at de som kommer i et her mindre verdig kultur, det er veldig forståelig hvorfor kulturer oppstår i sin kontekst, men man må likevel ha det med i diskusjonen, fordi at hvis du ikke har det med, så vil du heller ikke kunne løse problemet. Og så tror jeg intensjonene for å unngå å diskutere innvandring og integrering av en kultur veldig ofte er gode, men det er nettopp de man forsøker å beskytte fra det jeg antar er rasisme og fremmedgjøring, som også plukker opp regningen for det der er det overrepresentasjon i hvem som blir begått kriminalitet mot så jeg mener også at man

Speaker 3:

det er ofte så da gjør man seg

Speaker 6:

selv en bjørntjeneste

Speaker 3:

da er det andre hit også har du sagt da så skal vi prøve å slippe dere til etter hvert

Speaker 11:

jeg vil gjerne kommentere på det med invandring, men jeg skal snakke om det med å senke

Speaker 3:

den

Speaker 11:

kriminelle la valget, siden det var spørsmålet. Det er ingen her som mener at folk skal kunne knivstykke og begå hatkriminalitet mot homofile uten å få konsekvenser. Men vi må faktisk snakke om det som fungerer. Og det som fungerer og det er de ungdommene som begår ungdomskriminalitet trenger. Det er psykolog, det er støttekontakter, det er en jobb på Kiwi. Og når man heller prioriterer straff og lukkede dører, når det er mye vanskeligere å få en jobb eller en bolig når du har innvaderbakgrunn, eller utlandsk navn, så synes jeg det også kan være med på å forklare mye av hvorfor statistikken har gått så mye opp. synes jeg det også kan være med på å forklare mye av hvorfor statistikken har gått så mye av. Og det som jeg synes er så skummelt med disse kriminelle gjeldningene, er at de spesifikt går etter de 13-åringene som sliter psykisk. De går spesifikt etter dem, og vi er nødt til å hjelpe disse 13-åringene, fordi de har det vondt. Det med at man ikke bare kan tenke på straff, straff, straff hele tiden, vi må tenke rehabilitering, er at 13-åringer forstår ikke alltid konsekvensene av egne handlinger. Det er en grunn til at seksuale lavaldre 16 er grunn til at du ikke får drikke før du er 18, det er flere grunner til det. Og det er fordi at, som jeg sa, 13-åringer forstår ikke konsekvensene av egenhandlinger. Og jeg har til og med et bilde her av meg selv da jeg var 13 år. Ser det her ut som noen som forstår konsekvensene av hennes handlinger. Ser du? Det er en bitteliten jente. Hva

Speaker 3:

er det du sier da?

Speaker 4:

Ja, jeg heter Naimo forresten.

Speaker 3:

Hvorfor kalte jeg deg en ann Det vet jeg ikke

Speaker 4:

Men det jeg vil si først og fremst Er at Det å si at det ligger i noensin kultur Å være kriminelle, det mener jeg er helt feil Eller være fra en kultur Hvor man kan ha mer kriminelle Jeg vet ikke om jeg skal formulere det Fordi nå så er faktisk Nye arbeideklassen, det er for det meste Mennesker med minoritetsbakgrunn. Og før vi hadde veldig mange med minoritetsbakgrunn i Norge, så var det hvite arbeideklassefolk som begikk mesteparten av kriminalitet. Og da handler det ikke om hvordan du ser ut, eller hvilket land du kommer fra, det handler om hvor mye penger du har, og hvor mye ressurser familien din har. Og når det gjelder kriminelle avvalder. Og det er ikke fordi jeg ikke tror at fengsel fungerer noen ganger, men vi ser i dag at de som er under 17 år, de havner for det meste ikke i fengsel. Jeg mener at det er symbolpolitikk. Det er 17-åringer og de over som havner i fengsel. Det vi trenger, det er fordi disse unge trenger barnevernet, de trenger psykisk helsehjelp, og de trenger helt andre rammer for å bli reintegrert inn i samfunnet. Så jeg mener at å gjøre kriminell lavvalg enda yngre, når problemet er at disse kriminelle miljøene

Speaker 1:

Du lytter til Parats debattpodd, en podcast om arbeidsliv.

Speaker 3:

Nå er det omer og så Nils, jeg må bare prøve å så Erik etter det, jeg må bare prøve å holde en liten slags forskjellskris rekke med det.

Speaker 8:

Jeg opplever akkurat i denne debatten her, så mener jeg både at både Rød Ungdom, men også FU og Unge Høyre gjør det alt for lett for seg selv. Og begynner å koke opp denne debatten til å egentlig handle om både kriminelle lavalder eller fritidstilbud, når sannheten er at når du kommer til å senke den kriminelle lavalderen, så er det ingenting av den forskningen vi har som tilser at det faktisk gir effekt. Danmark testet dette for noen par år siden. Det misslyktes og de valgte å øke den kriminelle lavalderen igjen fra 14 til 15. Men det man derimot så fungerte, det var å sikre forebyggende tiltak. Det å sørge for at disse barna hadde trygge voksenpersoner rundt seg. Men så er jeg enig i en ting som jeg har litt problem med med Rødt. Og det er at når to stykker blir knivstukket på skjuvholmen, så skal det selvfølgelig ha reaksjoner. Og vi skal ikke leve i et samfunn der disse barna kan gå helt fritt til å knivstikke neste person dagen etter. Og det mener jeg at åpenbart, og i dag, og vi trenger ikke å endre noen lovverk for å sørge for det både er i fare for andre og for seg selv. Og det skal det fortsatt være. Og så skal jeg gi regjeringen henne ord for en ting som jeg synes er bra. Og det er at nå er det snakk om å begynne å etablere et nytt trygghetshus. Som skal være en institusjon for disse barna. Slik at de kan få med både politifaglig kompetanse, barnevernlig kompetanse og psykologkompetanse. Og når man kan sørge for at disse barna, som er knapt 200 mennesker i Norge, som politiet har oversikt over, så må vi sørge for at disse barna i disse risikogruppene får den oppfølgingen de trenger, før de tur til vold mot andre. Men det er vel mangeørge for at disse barna ikke faller inn i de kriminelle sine klør. Og det jeg er aller mest opptatt av, det er å sørge for at disse barna går ut av kriminelle miljøer, og inn igjen til skolebenken, kunne ruste seg opp til å kunne få ta utdanning, og få seg et arbeid, skapet, og da er jeg opptatt av at vi faktisk gjennomfører tiltak som fungerer, og ikke de tiltakene som kun presser dem tilbake utenfor skapet.

Speaker 3:

Nils, har jeg lovet ordet nå?

Speaker 10:

Jo, takk. Jeg må bare danse frem. Jeg har jo vært ute og kalt Arendalsuka for Norges største runkering, og etter at jeg haratten her i dag, så snakket jeg med noen folk som jobber i en relevant arena, og det er jo veldig deilig å bare si seg enig med det de sa, og så kan dere knykke samtykkene i salen, slik som vi bruker å gjøre i alle andre paneldebatter man gir på her. Det som jeg tror er viktig, og det som vi ser ikke fungerer, det er for eksempel at når 17-åringer går inn i fengsel, så har de ikke egne ungdomsinstallasjoner. De sitter i fengsel med 50, 60, 70-åringer som er både pedofile eller i gjengeparker. De blir rekruttert inn fra fengselen. Vi må få ungdommen på egne ungdomsfengsel og sørge for det. Samtidig så synes jeg det er mye det kommer meg å snakke om men jeg jobber litt jeg jobber jo tett med et par rådgiverne, det er Kjersti Toppe og Emilie med, jeg er spent på det som kommer vi vet jo ikke, det er på landstyret i april at vi skal ha trygghetshus som jeg tror er en veldig bra reaksjon til dem som er under 15 reaksjonen på straff til dem som jeg tror er veldig bra i forhold til kriminelle avvalgere så har ikke Senterpartiet vedtatt noe egen politikk på det jeg tror nok at det fungerer sånn som det er, at det ikke kommer til å være noe effekt av å ta med til 14- nårere rekrutterer 13-åringer til å ta med til 13-åringer, så blir det 12-åringer i chunk. Så synes jeg at Amrik er litt sær, som går rundt med å bilde seg selv på armhetsprogram, men sånn er det fort. Også en ting til Amrik snakker mye om at vi må ha politikk som fungerer.

Speaker 7:

Hun sier at hun er kommunistt på vei enig med både Simen og Ola om at innvandring og kultur spiller en rolle. Vi skal være flinke på integrering og æreskultur. Det er noe vi må jobbe med, og det er noe vi ikke skal ha i Norge. Men det som ofte vi faller tilbake på når vi snakker om innvandring er jo nettopp dette med utenforskap, trangboddhet og fattigdom. Derfor så er vi opptatt av at vi må satse på frivilligheten og på familiene. Vi trenger en politisk satsing på hvordan barn har det hjemme med sine foreldre, om de har penger nok til å kunne brøfe sine barn og gi dem det de trenger, og frivilligheten som hver dag stiller opp for sårbare barn som trenger fritidsaktiviteter og fritidsklubber, det skal vi satse på, og det trenger vi mer av. Og så er jeg veldig opptatt av at vi skal rette straff mot de som virkelig trenger det. Derfor er jeg opptatt av at politiet skal få verktøy til å for eksempel ransake mobiltelefoner til de som har ruset seg, slik at man kan finne bakmennene av de som har solgt narkotikaen til disse barna, slik at vi tar de vi trenger å ta, som er kriminelle bakmenn, som styrer gjengene, og som utnytter sårbar ungdom. Og så har vi også foreslått minimum 6 måneder fengsel for gjengmedlemmer. Og når det gjelder å senke den kriminelle avvalget, jeg må bare få si det helt til slutt, at der er det en diskusjon nå, innad i KrFU og også innad i KrF, men det vi for eksempel har også vært inne på er jo dette med å for eksempel utvide at det skal gjelde alvorlighetsgraden og ikke alderen det vil si, er du under 15 år, og handlingen du har gjort er alvorlig nok, så kan du varetekstfengseles og settes inn i et ordinært rettsløp, men hvis du har nasket noe i en butikk, så skal du ikke kastes i fengsel.

Speaker 3:

Jeg kan godt jeg har lyst til å prøve om vi kan kjøre noen replikker under og sånn, men hvis vi da kan være enige om at vi holder oss til et tema av gangen, så blir det da mulig. Skal vi gjøre et lite forsøk?

Speaker 5:

Gautle? Ja, jeg har lyst til å ta det med lavalder, siden det er det som skal være temaet. De siste to årene har jeg vært med på å forske om den mest alvorlige kriminaliteten i Norge, terrorisme. I ekstremisme-kommisjonen så vi på diverse tilfeller av de mannfolkene, stort sett mannfolkene, noen kunder, som har begått at intensjonen må planlegge terror. Nå i vår var PST ute og sa at de har stoppet en 12-åring for å begå et høyere ekstrem terrorangrep i Norge. Senere i mai var PST hjemme hos 20 unge menn i alderen 12-20 år som hadde intensjon, eller støtta intensjon om terrorforbund eller terrorangrep. Disse unge guttene, det er ikke sånn at de blir overlatt til seg selv og blir satt bak skjermen og får beskjed av PST med at du er ikke gammel nok, vi kommer deg bak om tre år. De blir selvfølgelig fulgt opp. Og jeg mener bare at den diskusjonen som Høyresre for disse guttene, det var at de var i all hovedsak fra fattige hjem. De var sårbare, de hadde opplevd vold i oppveksten, trauma, seksuell overgrep, flukt. Og på toppen, de fikk ikke gode voksenliv. De droppet ut av skolen, og de fikk ikke jobb. Så det er Hvis vi ikke tror på forebygging Da kan vi bare gi opp Fordi hvis svaret er mer politi Og fengsler masse barn Da ville USA, Russland, Syria Knust oss på kriminalitetsforebygging Men det gjør de ikke For det startet lenge før det begår en kriminell handling Og så prøver vi en

Speaker 3:

litt kortere Replikk fra deg

Speaker 9:

Nå synes jeg det var kravstor Jeg er enig med deler av det Gaute sier Jeg tror også arbeidsplasser er viktig Jeg tviler sterkt på at Arbeiderpartiet kommer til å bidra Veldig effektivt til det Når det er sagt Så handler straff om to ting Ja, det handler om å forsøke å hjelpe Den personen som har begått en kriminell handling Men det handler også om et menneske til. Det handler om offre. Og det er et ord ingen har brukt enda i dette panelet. Når to mennesker blir knivstukket av fire andre mennesker, så er jeg veldig klar på at det er de som blir knivstukket som fortjener en oppreisning. Og rettsfølelsen handler ikke bare om at man skal straffe folk og om straffen hjelper, men det handler også om at vi andre, vi lovlydige borgere, skal føle oss trygge i våre hjem og i våre gater. Og hvis man ikke har muligheten til å straffe mennesker som begår voldelig kriminalitet mot hverandre, så har vi et enormt problem. Og det er ingen her, ingen i dette panelet som er mot forebygging. Selet i et ungdomsfengsel. Men når du løper rundt med kniv og stikk i hverandre, så skal man selvfølgelig låse døren. Det er verdens største selvfølgelighet i mine øyne.

Speaker 3:

Omer, og så

Speaker 8:

Ola. Jeg synes det som er viktig å ha med seg i denne debatten er at vi skal faktisk sørge for at disse ungdommene får at de faktisk flyttes ut av kriminelle gjenger og inn i trygge rammer, slik at man sørger for at det tilbakefallet som et fennselstraff kan bidra til, aldri skjer. Og det er ikke riktig det Simen Velle sier at straff brukes for å hevne. Straff brukes i Norge for å forebygge. Det brukes for å sørge for at vi tar folk ut av kriminelle miljøer, og for å sørge for at man kan få dem inn igjen og tilbake til samfunnet, til utdanning og jobb. Og da er det aller mest viktigst for Norge at vi klarer å sørge for at vi gjennomfører tiltak vi vet fungerer. Og det gjør vi ikke ved å senke den kriminelle lavalden.

Speaker 6:

Jeg synes liksom hele diskusjonen er litt fordommende, egentlig. Fordi det er ingen som er mot at vi skal ha et eller annet utopi for hva slags samfunn vi ønsker oss. For alle har en jobb og gått, og en flink skole, og alle blir varet det er for gode ting og så er vi uenige om hvordan vi skal prioritere det og uenige om hvordan vi skal få til jeg er for at vi skal jobbe forebyggende som et hvert annet oppgående menneske er det er liksom ikke der landet ligger og så synes jeg man gjør det når man gjør sånn som SU gjør nå at man skytter til norsk historie nesten i hvor late som at Youngbloods er en naturlig forlengelse av tveitegjengen. Jeg tror man må ha en oppriktig diskusjon om at delen av det klimatetspillet man ser i Norge nå, det er nytt. Og det er andre drivere, og da holder det ikke å bare si at man skal gjøre mer av det man alltid har gjort, for det kommer ikke til å fungere heller. Så jeg bare, ja, alle er i samme integrering og alle spørsmålet er hvordan vi skal gjøre det og så langt er det ikke så mange land som har klart det dessverre

Speaker 11:

vi er nødt til å se på det som er en av de største problemene og en av de største grunnene til at kriminelle autoritet oppstår og det er nettopp det at barnefattigdom har økt til de grader og når det kommer til å beskytte offrene, som jeg er helt enig i at vi bør gjøre, så fortjener så er vi nødt til å satse på rehabilitering. Vi er nødt til å satse på å styrke barnevernet. Vi er nødt til å satse på familiesykologi. Vi er nødt til det med å beskytte offre, så er det kanskje på tide å snakke om den største formen for hatkriminalitet vi har sett i Norge de siste som har økt til grader, og det er kvinnedrap, og det er partenvold, og det er både, og det er akkurat derfor en av de viktigste tingene vi kan gjøre for å beskytte offre for voldelig kriminalitet, er å innføre en samtykkelov.

Speaker 5:

Gjekko? Ja, og jeg deler mye av det Ola sier, at alle vil godt, men alle tiltak ender jo ikke med en god løsning. Og jeg tror ingenting på at det å automatisk hoppe noe som er oppblatteret seg gjort, og hoppe til konklusjonen at nå nå må vi egentlig ganske fundamentalt endre måten vi ser på straff mot barn i løsningen på en kultur, en stemningsrapport, en bølge om hvordan kriminaliteten har blitt verre i Norge. Det er ingen tvil om at marsjeteangrep i Oslo sentrum ikke har vanligført i år siden. Det er det ingen tvil om. Men det betyr ikke at vi ikke kan ha noen pr Teksting av Nicolai Winther men det var det her for konsekvenser for livet ditt. Og nå opplever jeg at den ungdomsgenerasjonen er på TikTok, de er i sosiale medium, de er frakoblet, de er voksne i sverden, og det er for få voksne mennesker i skolen, men også i heimen, og ut på festlivet, og kanskje også hvis du ikke er et fotball i det sosiale livet du er.

Speaker 6:

Det er for få klokka opp før det virket ut. Hva vil du si til deg, Ola? Jeg synes man undervurderer hvordan rettssystemet også er et resultat av kriminalitetsbildet, og ikke bare motsatt. Det er en grunn til at amerikanerne har lange straffer, også fordi det er veldig mye alvorlig kriminalitet. Det er ikke bare andre veien. Så norske systemet er ikke, altså hvis man i som man for eksempel ser i Sverige. Når det er store økonomiske, sosiale ulikeheter i tillegg til religiøse og kulturelle, så er ikke det norske justisystemet rigget for det. Da er det veldig lett å snakke om lave straffer. Men når man for eksempel ser opprør utenfor bydelen i Stockholm, så er det en kostnad folk er det er for lett for seg, hvis man mener at det som har vært en suksessoppskrift for Norge veldig lenge, handler jo også som at, har jo også vokst ut av et relativt fredelig samfunn. Det er ikke bare den andre

Speaker 3:

veien. Nærme.

Speaker 4:

Ja, jeg tenker, som mange har sagt i panelet, så må vi faktisk gjøre det forskning viser som gjelder. Og selv i Danmark hvor de har prøvd begge deler, de har prøvd strengere straffer, og så har de prøvd forebygging. Og de sier tydelig at det er forebygging som gjør den største forskjellen. Og jeg er helt med på at de som er offre for gjen føles bra, for da er de av gaten en liten periode, og så kommer de tilbake igjen. Og i USA, ja, der er det mye kriminalitet. Og det er ikke bare lange slapper fordi det er mye kriminalitet. Det er også mye kriminalitet fordi det er lange slapper, fordi folk kommer tilb Det som er så bra med Norge, at når man først kommer ut av fengsel, så er det veldig mange som er så rehabiliterte at de kan lenge stå i jobb og bli en del av samfunnet igjen. Og det mener jeg er veldig viktig. Så det handler om forebygging rett før kriminaliteten skjer. Og så handler det også om at vi kan ikke bare gå etter unge menn på tøyen. Det Det er også de store pengene, holdt jeg på å si, det de rekrutterer med. Og en ting vi har vært alt for dårlige med i det siste i Norge, og de siste ti årene, det er inndragning. Og det er derfor vi i SV ønsker å ha inndragningsgrupper i alle store politidistrikter. Det er ting som kommer til å ha en reell effekt. Det er sånn vi fjernet B-gjengen for eksempel, fordi vi gikk etter pengene. Og så kan man si at ja, ting har endret seg i Norge, men kriminaliteten er lavere enn den var på 80-tallet, og vi fikk den ned igjen, og nå er den på oppsving, og det gjorde vi gjennom forebyggende trengdeg, det gjorde vi gjennom inndragning,

Speaker 3:

og vi forstå hva skyld er. Og ja, jeg burde egentlig bli ferdig der. Ja, men det er veldig bra, for det var egentlig en veldig god overgang til at jeg hadde tenkt at vi nå skulle si at vi hadde kommet så langt som det kommer på det spesifikke straffet og lavalget, og gå videre på forebygging, som vi jo er enige om at vi skal diskutere masse, men har snakket mye om allerede. Olav Svedenby, hva er det beste og viktigste tiltaket for å få forebygge den bremse og forebygge at folk kan bli gjenkrimnet?

Speaker 6:

Det er jo at folk har noe å gjøre. Så kan det enten være at man oppfører det som meningsfullt å møte opp på skolen, eller at man har en jobb å gå til. Jeg tror det er det best grunnleggende svaret, at man rett og slett er i aktivitet. Det gir penger i romboka, det gir autonomi over eget liv, og det gir makt til å ta de beslutningene man selv ønsker seg.

Speaker 10:

Så det

Speaker 6:

å ha noe å gj svaret på det, og det kan bety flere sommerjobber i sommerhalvåret, det kan bety for så vidt flere at bydeler eller kommuner går inn med flere jobbtilbud for de som faller utenfor, det er det mest grunnleggende.

Speaker 3:

Omer, hva er ditt forslag til hva er det viktigste for deg?

Speaker 8:

Jeg tror det Ola nevnte er på et overordnet plan det viktigste er at folk er innenfor et fellesskap at folk har noe å gjøre og at man ikke faller i klørene til kriminelle gjenger og så tror jeg ofte at vi må snakke om særlig den forebyggende arbeidet vi må gjøre på de barna som er helt ut på stupet som er de som er nærmest å gjøre grov kriminalitet og som allerede inne i de kriminelle miljøene, det er omkring 200 mennesker i Norge, og det er rundt 60 slik vi er i Oslo. Og det er, som Venstre har fremmet på Stortinget, at vi skal gjøre det Danmark gjorde. Som er at vi skal få inn for et sånn tett påtilbud, der en ungdom som er i denne risikogruppen blir gjennom politiet koblet på enten psykolog eller politifaglig kompetanse, barnevernfaglig kompetanse, sosionomer og så videre, etter deres behov, som kan følge dem på fotballtreningen, som kan sørge for at de får den leksihjelpen de trenger, og som skal sørge for at de får den tette oppfølgingen som gjør at de ikke faller i kriminelle miljøer. Og det koster penger, men jeg tror den på de særlig 200 barna er verdt det for å kunne sørge for at de ikke faller inn i de kriminelle miljøene.

Speaker 7:

Erik? Jeg mener at vi trenger en politisk satsing på familiene som er det næreste og tryggeste fellesskapet for mange barn. Har vi trygge og stabile familier så har vi også trygge og stabile samfunn, etter min mening.

Speaker 3:

Og så må vi også satse på frivilligheten igjen, som vi nevnte fritidskortet. Hva mener du spesifikt da? Frivilligheten?

Speaker 7:

Å skape trygge familier. Et forslag vi har er jo å øke barnetrygden, at familiene har råd til å kunne brøfe sine barn, og vi vet at en trygg og stabil økonomi også gir trygge og stabile familier. Men så har jeg lyst til å nevne dette med fritidskort, fordi jeg møtte i våres en som heter Shahid Rasoul. Han var tidligere en av Norges farligste menn. Han ble omtatt som Norges farligste mann. Han forklarte meg hvordan kriminelle gjenger rekrutterer sårbar ungdom og hvordan de kjøper ting til sårbar ungdom, gir dem penger. Og da tenker jeg det også er viktig at vi har ikke minst et inkluderende arbeidsliv, at vi lar barn og unge få kjenne på hvordan det er å tjene penger på en ærlig måte, men også at de har noe å holde på med, og da er fritidssport utrolig viktig.

Speaker 3:

Bare ingen hender opp, eller? Jeg

Speaker 5:

er lei av

Speaker 3:

kjærte.

Speaker 5:

Ja, jeg vil litt tilbake til den voksne rollen da. Jeg tror det er veldig viktig at unge vet at det er voksne rundt dem som ønsker at de skal få gode liv. Og jeg deler veldig Ola sin vurdering om at unge og unge må ha noe å gjøre, men de må også gode og trygge liv selv. Vi vet at hvis du lever og faren din slår deg, og du opplever en seksuell overgrep, det er på flykt fra krig, så er veien kortere til å bli forbannet på systemet, på samfunnet, på deg selv, og på alle andre. Så det å skape ungdommer som har gode liv, det er viktig, og det kan høres litt såre. Og det er viktig, men jeg er bekymret for at da kutter vi for eksempel i utekontakter i lokalmiljøet. Vi kutter i politiet og sier det på politistasjonen, for de skal være med om nettovergrep, som er forferdelig kriminalitet, men som går på bekostning av det fysiske oppsøkende arbeidet. Og det er jeg bekymret for at det er ferdig med å fases ut. Jeg tror korona ble et sånt knekkpunkt hvor ungdommer samles i hundrevis uten å ha noe å gjøre av. Det ble slossing, det ble knuffing, det ble mer aksept for voldskultur. Så pushes det også en mer dramatisk av det skaper en voldspølge, som vi nå kun kan løse ved å gi ungdommer gode liv. Simen.

Speaker 9:

Takk. For all del veldig mye klokt som jeg har sagt. Jeg tror også dette med å ha voksne mennesker som man kan stole på livene sine er kjempeviktig. Men man skal ikke undervurdere jeg vet at vi er ferdig med å snakke om straffen, men man skal ikke trøbbel når du gjør noe galt. Og jeg tror det er lett å stykke opp denne debatten her. Jeg tror man er nødt til å gjøre alle tingene samtidig. Jeg tror det handler om arbeidsplasser. Absolutt. Jeg tror det handler om tillits. Altså voksne mennesker du kan stole på. Om det er en lærer, om det er en forelder, om det er en eller annen person du kjenner, som ikke driver med kriminalitet gjerne. Og nummer tre, jeg tror det er kjempeviktig at man faktisk tar de menneskene som driver med alvorlig kriminalitet skikkelig hardt når de først gjør det. Vi skal strekke oss veldig langt for å unngå at de kommer dit, men de menneskene som gjør det, de er nødt til å straffes beinhardt. Det er faktisk effekt i å se at man Jeg

Speaker 4:

vil trekke frem tre ting. Det aller første er at vi trenger sosiale arener hvor unge kan møtes. Vi ser at det er utrolig mange unge som kjenner på utenforskap, som føler at de står på siden av samfunnet. Og da trenger vi ting som fritidsklubber. Selv om folk synes det er teit når SV sier det, så er det kmpel. Og så vil jeg trekke frem noe annet som er trygge voksne. Og det snakket Gaute litt om. Det handler om utekontakten, men så handler det også om et politi du har tillit til. Fordi akkurat nå så er det mange mennesker som bor på Østkanten i Oslo som er redde for politiet. vet at de bare er der når noe går galt. Så det å ha et politi som er synlig og er der ofte, og det er medier rundt omkring i hele byer hvor det er mye kriminalitet, hvor man kan bygge opp den tilliten, det mener jeg er viktig. Og det aller siste jeg vil si, det er at ingenting av dette fungerer hvis vi ikke får ned ded, ja, da oppstår det kriminalitet. Så det er de tre punktene jeg mener er de mest forebyggende tiltakene til ungdomskriminalitet.

Speaker 10:

Ja, for å forhindre at. Oi, du spengte veien på meg, Simen. Ja, du feilet. Nå er dette helt helt ut av det. Hva som står her? Jo, det som jeg tror for å forhindre at man går inn i gjenkriminalitet. Et perspektiv som vi ikke tar opp er å snakke litt om hva dagens regjering faktisk gjør i bymiljøene. Det er jo noen områdesatsing i de største byene. Blant annet har jeg vært i Sarsborg og sett på områdesatsene i Sørsborg, som det er et tetak som gjør at det er åpen dør for alle sammen til å komme inn og bygge et bedre miljø i Sørsborg. Og hovedsakelig så er jo tiltaket rettet mot innvandringsfamilier, men også voksne da. Voksne flyktinger som kommer til Norge, er 40-50 år, har barn, men ingen ut utdannelse, bor på en fattigeste plass, det er veldig viktig at vi løfter opp det. Sånne tiltak som bydelsmødre, det er at man klarer å dra innvandrermødre inn i det norske samfunnet, og det er en sånn generell problemstilling. Jeg har jobbet og vært i praksis på voksenopplæringen, altså den norske skolen opplevelse at det kommer masse innvandrere til Norge når de kommer hit men så klarer vi å samle det er liksom sånn, hvordan skal jeg formulere det godt nå, men at da samler man innvandrere sammen, at de ikke møter kun hverandre i løpet av hele uka, hele skoledagen de kommer ikke inn i det norske samfunnet så jeg tror at vi må senke kravene litt på arbeidsplasser, sånn at det blir lettere å komme i jobb når du kommer til Norge og bli en del av ditt lokalsamfunn. Men så må vi også finne ut hvordan vi kan lære oss norsk språk raskt og effektivt når vi kommer til oss. Det er en sammensatt problemstilling som vi kan

Speaker 11:

anbefale løsninger, men akkurnes Gaute har sagt veldig mye klokt i denne debatten. Fordi det er utrolig viktig det med å skape positive relasjoner til familie, skole og nærmiljø. Og det må vi gjøre gjennom å satse på fritidsutbud, gjennom å satse på å ha flere lærere og øke ressursene i skolen, ha flere miljøarbeidere. Og i tillegg så må vi også sørge for at de innvandrerfamiliene som kanskje trenger litt ekstra hjelp, får den kunnskapen de trenger for å vite om de tilbudene som allerede eksisterer, og kanskje øke støtten til de, både norskurs, men også andre tilbud som både barnevernet og NAV kan tilby. Problemet i dag er at det er veldig mange tilbud som faktisk finnes, men som man ikke vet om, fordi at man snakker ikke til innvandrerfamilier, man bare behandler dem som en liten boble på utsiden av samfunnet, og da er det ikke rart at innvandrerungdom føler seg på utsiden av samfunnet. I tillegg så må disse familiene avlastes, og der er jeg helt enig med KrF at vi er nødt til å øke barnetrygda, og vi er nødt til å få tilbake fritidkortordningen.

Speaker 8:

Jeg vil bare ta litt tak i det Nils snakker om, og det jeg faller litt av er jo at vi alle snakker om at vi må investere mer i forebygging. Det er helt avgjørende, og det er vi alle enige om. Og så er det et problem i regjeringens politikk, og det er jo at når de samtidig snakker om at vi skal forebygge mer, så velger de å strupe økonomien i Oslo med å fjerne en halv milliard kroner til Oslo kommune, som kan bidra til at vi må kutte i det forebyggende arbeidet der det brenner mest. Og det er det som er problemet. Fordi når kommunene har et ekstremt viktig arbeid for å sørge for at barn og unge ikke havner i hendene på kriminelle, og så velger regjeringen med den ene siden å kutte der det trengs mest. Og det gjør at regjeringen, og særlig finansminister Vedum, gjør Oslo til en mer utrygg by.

Speaker 3:

Hva var det du hadde, Ingrid?

Speaker 10:

Ja, det er veldig godt å høre at unge venstre mener at regjeringen kun har ett problem. Da skal det være veldig at vi har jo satset på politiet i Oslo, politiestasjonen på Grønland, vi har satset på politiet med 1,6 milliarder, vi bruker store penger på ressurser på politiet i Oslo, og at Oslo kommune er nødt til å omfordre litt resten av landet i et større samfunnsperspektiv, så det er viktig og riktig, for som Omar kanskje ikke vet, så bor det Ring 3 også.

Speaker 3:

Nå kom det mange hender opp ved siden først.

Speaker 9:

Ja, takk. Skal du spille meg en tilbake? Nei. Ja, absolutt. Jeg er også som Omar skeptisk til det nye inntektsfordelingssystemet til kommunene, men kanskje enda viktigere er jo at regjeringen ikke har styrket politiet i Oslo. Det regjeringen i praksis har gjort er at det er 100 færre operative årsverk i Oslo nå, i forhold til hvordan det var i 2020. Oslo er den byen i Norge som by far har mest kriminalitet, by far mest ungdomskriminalitet, og til venstre siden også by far mest sosiale ulikheter. Så hvorfor er det sånn at man oppretter nye polit politistasjoner på steder hvor det knappt nok bor mennesker, og hvor det ikke er kriminalitet og samtidig prioriterer ned ting som nærpolitisatsen gir, og operative årsverk ute i Oslos gater, er det en ting som virkelig skremmer meg, så er det at responstiden på politiet i Oslo går opp det er alvorlig kriminalitet som aldri blir tatt tak i av politiet, for de Vi har fire knivstikkinger å ta oss av i stedet. Det er en helt absurd situasjon. Og jeg vil prioritere veldig mye til politiet, men politistasjoner på steder hvor det ikke er kriminalitet, for eksempel den ene politistasjonen som regjeringen nå opprettet, fikk ikke én anmeldelse på fire måneder. Hva i Guds mille himmel er det Nils og Senterpartiet driver med?

Speaker 3:

Takk. Jeg vil si, du

Speaker 9:

kan svare på

Speaker 10:

det. Jeg kan

Speaker 3:

jo få svar da.

Speaker 10:

Her kommer jeg fra Snillfloren, det er nabokommunen til Frøya. Der var det noen som hadde med seg jevær på fest og skal ut på huset. Da hadde politiet fire-fem timer utrykningstid ut til Frøya. Man har en politibil som skal dekke fem, seks, sju n skal dekke 5, 6, 7 norske kommuner. Det er helt åpenbart en riktig og viktig satsing at man satser på politiet i hele landet. Jeg synes det er synd at FRP har sett UiA-land opp mot Karanger, når det er helt åpenbart at de har sentralisert alle politikjenester utenfor ringet tre. Og vi tø. Ja, det var mye enger. Men det er helt ånda du trenger politi hele landet og jeg synes at den konflikten Simen drar opp er helt unødvendig når

Speaker 1:

det er

Speaker 10:

en generelle styrking av politiet som trengs

Speaker 3:

Kan du svare på beina? Jeg har noen forhold til at det er

Speaker 6:

poenget er jo at den by-land-konflikten oppstår jo når dere tar politiårsverk fra de store byene og flytter de ut. De har ikke satset på politiet. De har satset på politiet enkelte steder som tilfeldigvis er der det er minst gjenkriminalitet. Oslo har jo, som Simen sier helt riktig, mer enn 100 færre årsverk nå enn man hadde tidligere. Men siden vi først er mulighet til å snakke om politiet, så må jeg si at jeg er også kritisk nesten har blitt litt parodisk hvordan Oslo-politiet har stelt seg opp sammen med politikere i Oslo og stått og snakket, Oslo er en trygg by. Oslo er en trygg by. Oslo er en trygg by. For det har bidratt til at man har hatt en mindre ærlig politisk diskusjon. Og da er det litt kleint at man nå kommer selv har bidratt til diskusjonen om at Oslo har vært en trygg by. Så der synes jeg spesielt Ida Hustedt skal gå en liten runde med egen kommunikasjonsstat for å være så tydelig.

Speaker 3:

Ja, hvis jeg

Speaker 5:

kan tilhøre at man har vært litt kontroversiell, så vil jeg si at det her temaet er kjempeviktig. Vi har sn Men det er altså ikke sånn at vi kan dimensjonere hele norske politiet, velferdsstaten og rettsstaten etter det som har vært en bølgende kriminalitet de siste årene. Og jeg er bekymret for at vi nå har masse politifolk, men som kanskje brukes på feil måte. Jeg er helt ærlig på at AVF deler ikke bølgepartiets syn på måten politiet håndterer rusavhengige. at vi har så mye grunnkriminalitet, også ikke minst i partervold. Det er en stor profilert sak nå om vold mot egen parter. Og det er et kjempesamfunnsproblem. Og jeg er bekymret for at det blir en kamp mellom hva som er mest populært i media, hva som er mest oppmerksomhet, hva som får mest oppslag mellom Rødt, Senterpartiet, FRP, og der kommer pengene. Men jeg tror vi skal tenke at politiet har en mye større oppgave enn bare å stoppe de verste marsjetterborderne. De skal også sørge for at norske kvinner er trygge i eget hjem, og de skal sørge for at gutter på Frøya, som blir trua med kniv, også får hjelp,

Speaker 4:

selv om de bor lang Ja, jeg synes vi snakker veldig mye om politi i denne debatten, og jeg er enig med dere. Vi må ha mer synlig politi, men når vi skal få til disse forebyggende tiltakene, så er det nettopp i kommunene det vi ser. Og jeg opplever at når vi snakker om ungdomskriminalitet, så snakker vi som om kommunene er fullstendig rustet til å ta på seg det ansvaret. Men veldig mange norske kommuner, og de aller fleste, de har ikke ressursene eller verktøyene til å plukke opp på de ungene som muligens og potensielt kan bli ungdomskriminelle.

Speaker 3:

Og det er

Speaker 4:

her

Speaker 3:

støtet må legges

Speaker 11:

inn, tenker jeg. Ja, for å bygge på det Nersom akkurat sa. Jeg kommer fra Drammen kommune, som er en av kommunene med mest barnefattigdom og også mest gjenkriminalitet. Kanskje rett bak Oslo. Eller ikke på barnefattigdom. Og det er akkurat det. Jeg satt i hovedutvalg for oppvekst og utdanning i Drammen. Og der har vi snakket om at vi har lyst til å ha forebyggende tildegg. Vi har lyst til å ha fritidshyldbud, vi har lyst til å ha flere fotballklubber og klubber og alt mulig rart. Men vi har ikke hatt pengene fordi at barnefattigdommen, eller fattigdommen generelt, er så høy at vi får nesten ingenting. Vi har ikke råd til å kunne gjøre all den forebyggende arbeidet som Narsma snakket så godt om.

Speaker 9:

Sime? Jeg har bare lyst til å dra debatten litt tilbake til prioritering av politiets ressurser og en generell styrke av politiet. Vi har jo politihøyskoler i Norge, det er statlig betalte skoler, som er laget utelukkende for å dekke vårt behov for politifolk. Og hvert eneste år så utdanner vi flere politifolk enn det politiet har råd til å ansette. Jeg tipper mange av dere kjenner noen som har gått politiutdanningen og jobber med helt andre ting enn å være politi. Da 2024-kullet gikk ut fra politiehøyskolen, så markerte vi at det blikket 500 nyutd for å styrke politiet på for eksempel Frøya. Man kunne brukt penger på å styrke politiet nasjonalt og fortsette å beholde beredskapen i Oslo. Og så synes jeg det egentlig er litt latterlig av den sittende regjeringen å si det at ja,omførte politireformen og for eksempel bygde opp et nasjonalt kompetanse-senter mot seksuell vold, mot nettovergrep, og så videre og så videre. Casen her er at politiet er ikke rustet for de utfordringene de møter, hverken på internett eller ute i gatene. Og da er det en veldig enkel løsning på av politifolk. Tilby dem jobb, tilby dem skuddsikre vester, tilby dem generell bevepning av politiet, sette dem inn i en politibil og begynne å ta kriminelle.

Speaker 3:

Dere, klokka går, og det regner mer og mer. Altså, vi har. Det er. Det er for så vidt en presenning over panelet, og det er en presenming over oss er mellom der så bøtter hun igjen så hvis vi skal komme til narkotika også i løpet av denne debatten så tenker jeg vi går litt nå hvis ikke du har noe å si nå til dette siste

Speaker 6:

jeg tror jeg klarer å bygge en overgang da ja men gjør det da

Speaker 3:

bygge en overgang til narkotika som er

Speaker 6:

det neste temaet. Jeg synes det var gøy å snakke om at det er som naturlig svingende kriminalitetsspillet så tror jeg man kanskje undervurderer potensialet for samtidig vårt dersom denne formen for kriminalitet kan spre seg. Og det var jo blant annet ungdomskriminalitet og gjerne narkotikasalg som vi startet med i Sverige også. bygger seg sterke økonomisk, og som nå har infiltrert kommunene, velferdsstaten, fagforeningene, politiet og de politiske partiene. Det er en eksistensiell trussel for den svenske samfunnsmodellen. Og den viktigste måten de gjengene har tjent pengene sine på, det handler om narkotika. Og i Sverige så har manert avkriminalisering, så har Sverige diskutert strengere straffer. Rusbruken øker i begge land. Så når man her kommer etterpå å si at avkriminaliseringsdiskusjonen har ført med rusbruk i Norge, så stemmer ikke det. Tvert imot, vi må bo etter det som er livlinja til ikke mer lengde. Vi vet at særlig cannabis i et statlig monopol kan være konkurransedyktig, og da vil vi også faktisk klare å knekke ryggen på det som kan ende med å være ganske systemtruende for Norge.

Speaker 3:

Er dette noe som dere kan være enige rundt bordet? Nei, det er jo det Stein har ikke tullet og tror at vi skal

Speaker 10:

avkriminalisere kanadisk. Vi kommer til å øke rusbruken i samfunnet. Det kommer til å gjøre at flere går inn i kriminelle miljøer. Det kommer til å gjøre at flere også blir rusmisbrukere. Vi må jo totalt gitte opp ruspolitikken i samfunnet hvis vi tror for målet med ruspolitikken i samfunn må jo være av en generell mindre rusbruk. Ikke at man skal tillate og øke rusbruk tilbake til andre folk. Og det skremmer meg. Og den politikken som unge hører tak i ordet for det, det skremmer meg. Jeg er glad for at sittende regjering ikke kommer til å gjøre en tildag av hva han foreslår. Og ønsker man at narkotika skal være ulovlig i sam det eneste mulig.

Speaker 7:

Sime.

Speaker 9:

Nils, med alle respekt til Melle, det er noe av det dummeste jeg har hørt på en stund. Du har null belegg for å påstå at det blir økt narkotikabruk hvis man legaliserer eller avkriminaliserer cannabis. Og så er jeg litt uenig i målet til Nils, fordi mitt mål er ikke at vi skal nekte hvert eneste menneske som eksisterer og røyke en joint. Mitt mål, det er tre ting. Nummer en, jeg ønsker færre overdoser. Legalisering eller avkriminalisering vil bidra til færre overdoser. Nummer to, jeg ønsker færre narkomane som blir uteliggere, bor på gaten, faller utenfor systemet. Legalisering og avkriminalisering bidrar det. Nummer tre, jeg ønsker å knekke nakken på de kriminelle gjengene. Og når man ser at langt over halvparten av de pengene som de kriminelle gjengene tjener, de pengene de bruker til å rekruttere ungdommer kommer fra nettopp narkotikasal, så vil den mest legitime, rasjonelle og åpenbare løsningen på det problemet være å få det inn i skattebelaget monopol, sørge for at vi, fellesskapet, skattebetalerne, får inntektene, og så kan vi godt bruke de inntektene på forebyggende arbeid for min del. Men det er en slags veldig bakstreves løsning å tro at man skal drive av å tvinge opp telefoner og pelle barn i rumpa for å finne en liten joint. Jeg tror det er en betydelig bedre løsning sørge for at rusmidlene er rene vi har aldersgrenser, og så videre og så videre da får man stoppet gjengene, man får stoppet overdosene, og ikke minst man får stoppet den alvorlige narkotikaproblemen.

Speaker 3:

Det er veldig mange som vil si at det handler jo om pris, så det er store penger i åndeløp og hvis du da får en omsetning som er

Speaker 4:

regulert

Speaker 3:

likevel være mulighet for og veldig mange vil gå til et illegalt

Speaker 9:

marked likevel ja, men det er som å si sånn, hvis vi legaliserer alkohol, så kommer noen til å drive med hjemmebrent, ja Nils kommer aldri til å slutte med hjemmebrent, det er helt riktig men for 99% av den norske befolkningen, så er vinmonopol første løsning, ikke sant? Og så er ikke jeg med på et narkotikamarked hvor man ender opp på at prisene blir veldig mye høyere i det legale markedet enn det illegale. Prisene må jo matches. Det kan man gjøre med lavere avgifter, for eksempel. Veldig enkelt. Det

Speaker 3:

er jo fremskrittspunktet.

Speaker 9:

Jo, men ved alle aspekter, alkohol er til politikerne for bøger.

Speaker 3:

Gjente.

Speaker 5:

Jeg må bare være litt ærlig med meg. Jeg synes at norsk rusdebatt har blitt nærmest faktaresistent. Det er ikke en debatt som handler om hva fungerer, hva jeg vet vi fungerer, men hva tror jeg hadde funket for meg eller for mitt barn. Det er helt klart jeg har noen mening om det og følelse om det, men hovedsagt de siste 20, 30, 40 årene, vært dominert av ideen om at bare vi sier at ting er forbudt, så kommer ikke våre ungdommer til å gjøre det. Jeg tror ikke noe på det. Jeg skal gi dem som tror på straff en ting rett. At det har nok noe preventiv effekt for typebyen maggrupe, type ungdomspolitik loven til Stortinget som avviker hvilken kultur du er i Derfor tror jeg det er ingenting på ideen om at bare vi gjør ting ulovlig, så slutter ungdom med det. Og da skal jeg komme på at hvis mitt barn uansett skal kjøpe cannabis, da vil jeg heller at den skal gjøre det av vinmon psykopatisk massebordere for Inkeby. Så jeg er ikke helt sikker på at det er alternativene i samfunnet, men jeg tror at det er fullt mulig å ha en rusdebatt som mye støyder det handler om. Hva tror vi fungerer? Og jeg tror ingenting på at mer straff og at politiet skal være mer etter de ungdomene som bruker hash er løsninger når politiet får Det er totalt kunnskapsløst og naivt

Speaker 8:

å tro at mer straff på rusbruk kommer til å bekjempe noen som helst form for kriminalitet. Men det vi vet det gjør, det er at flere mennesker dør av overdose, flere mennesker blir dyttet inn i kriminelle miljøer, og flere mennesker blir utnyttet av de samme kriminelle. Og det er den stigmatiseringen og det utenforskapet og frykten for straff som gjør at ekstremt mange unge nekter å ringe ambulansen i livsfarlig situasjoner med rus og frykter politiet og frykter å søke hjelp av politiet og trygge voksenpersoner. Og da er det også sånn at den samme frykten og den tilhørigheten de da ser ettersom de ikke finner hos politiet, den finner de hos de kriminelle gjengene. Og da er det viktig, mener jeg, som jeg nevnte tidligere, at vi faktisk har et politisk ansvar når vi har muligheten til å kunne slå bein på det svarte markedet, ta fra de kriminelle det verktøyene de har til å presse de samme ungene inn i kriminelle miljøer ved å legalisere cannabis. For da kan staten ta kontroll fra de kriminelle, og kan heller sørge for at disse ungdommene heller da kan støkke hjelp når de har sliter med rusproblemer og unngår å måtte ty til å bli utnyttet av kriminelle gjenger som utnytter dem for deres avhengighet, men først og fremst utenforskap, stigmatisering fattigdom og store traumer i barndommen som først og fremst er årsaken både til at folk får rusavhengighet kriminelle miljøer.

Speaker 3:

Men nå snakker dere om cannabis, og det som nå skjer om dagen, det er at vi snakker om kokainsunami, og det er en normalisering av kokainbruk, det er en påvisst stor økning i kokainbruk. Er det bare legaliseret det også?

Speaker 6:

Men hva slags regime er det kokainvoksen oppstår i da? Jo, det oppstår jo i en situasjon hvor det er forbudt, og veksten av kokainbruk er akkurat like høy i Norge som det er i Sverige, og i Sverige har man ikke hatt den tilsvarende diskusjonen. Og så er det avtalen noen sompe andre om risikofillegg på en måte, de som selger, for det er jo lovløst videre så det kan man gjøre det så er det liksom tanken at ja, men da selger de kokain i stedet altså det er ikke sånn at de som selger rusmiljø i dag. Får vi kontroll på cannabismarkedet, så er det det det blir solgt mest av. Det er det som er lettest å omsette, det er lettest å dyrke, det kan dyrkes i Norge, men det er også det som er over 50% av inntektskippene fra gjengene. Jo, men det jeg spurte om var at vil du legalisere kokain også? Jeg av regulering. Jeg tror ikke noen ens kan at kokain er et bra sted å starte. Nei, men lettere rusbiler skal ha reguleret og kontroll på. Og så betyr ikke at jeg vil ha heroin over disk, men jeg kan for eksempel ha heroin assistert for behandling av den dukken. Erik?

Speaker 7:

Jeg blir jo litt bekymret av å høre på de som står ved siden av meg her. Vi har altså en situasjon der rusbruken går opp, bruken av kokain har dobbelt seg de siste to årene, og mange flere unge snakker om en normalisering av narkotika. Nå har vi altså en situasjon der russepresidenten går ut i media og sier at det flyter over av kokain i skolegårdene, og det har blitt nesten like vane å ta kokain som det blir å ta en pils. Jeg mener at det er voldelig samtidig, samtidig ha med situasjonen, der politiet nå ikke lenger har lov til å rusteste ungdom for å avdekke rusbruk, og sende dem inn i rehabiliteringsprogrammer. Andelen ruskontrakter, som er en påtale, det vil si du slipper konsekvenser hvis du og gjennomfører noen piseprøver, så kan du få lov til å slippe straff. For mange hjelper det å komme ut av narkotika og rusbruk, fordi de kan på en fest for eksempel si «Beklager, jeg ønsker ikke å ta imot dette, fordi jeg er på ruskontrakt». Og så er det også viktig å vite at lovene påvirker holdningene våre. En av de viktigste årsakene som ungdommer selv oppgjør i ungdataundersøkelser om hvorfor de velger å ikke ta narkotika, er nettopp fordi det er ulovlig. Og så tror ikke jeg på at hvis vi bare regulerer cannabis og selger det på pole, så er det noe som kommer til å få ned overdosedødsfallene eller få ned rusbruken. Snarere tvertimot så har vi forskning fra USA, delstater i USA, der man har legalisert. Det svarte markedet har til og med styrket seg, nettopp fordi de kan tilby cannabis til en billigere penge, og de utkonkurrerer de lovlige salgene. Så jeg mener det er en dårlig idé å legalisere, og i hvert fall å avkriminalisere, nettopp fordi du kommer til å føre til en økt rusbruk, og flere kommer til å ruse

Speaker 5:

seg. Ja, men det der er jo ikke sant. Det der er ikke finansiert forskning. Nei, det er ikke sant. Og du er inne der med å si at ungdom tror at narkotika er lovlig. Det er over det noen som prøver å lulle seg inn i at kokainbruken øker. Det må være fordi det er mye debatt mellom Unge Venstre og KrFU i dagstaten. Sånn fungerer ikke kommunens kultur. Og det er altså ikke sånn at den debatten vi har hatt om politiets virkemidler mot rusbruk, fører til at unge gutter på Høyfr hva inn. Og her, jeg mangler jeg savner den analysen av hvorfor skjer det som Ola helt korrekt sier. Det samme skjer i Sverige det skjer i hele Vesteuropa også det de siste årene, og jeg tror ingenting for at hverken trygge bedrum eller syvende ristrøk kan stoppe det med penningstrøk, heller ikke min regjering. Da ønsker jeg igjen det forebyggende arbe Har det skilt i livet ditt? Jeg tror det er særlig for veldig mange unge. Ungdomstida er ensom og vanskelig å håndtere, og da kan harsen være en like god følgesvenn som det å sitte ensom alene på gutterommet. Omar?

Speaker 8:

Jeg skal helt ærlig si at jeg gir egentlig litt faen i om en ungdom ender opp med å røyke en joint på en fest opptatt av, og som jeg også synes KRFU burde være mest opptatt av, det er at Norsk Kruspolitikk tar liv. Og det er at Norsk Kruspolitikk har ført til at Norge er på Europa-toppen i overdosedødsfall. At ekstremt mange ungdom nekter å søke hjelp fra det offentlige, og at vi har et svært kriminellt nettverk der barn i slav alder opplever at de blir huket inn i kriminelle miljøer fordi de kanskje har trang økonomi eller har store psykiske lidelser. Og når vi vet at den ruspolitikken som KrF forsvarer har ført til seg så mye lidelse og fordervelse, så mener jeg at det er på overtid at vi klarer å endre den ruspolitikken, både for å redde liv, men også for å bekjempe de kriminelle gjengene.

Speaker 11:

Vi røde ungdom vil altså legalisere lettere rusmidler, og vi kommer til å pushe Modepartiet på å gjøre mer enn å bare avkriminalisere også, fordi at det blir tryggere da, og det blir mer regulert og jeg synes at det er kjempeskummelt hvor vanskelig det er å vite om det du tar faktisk er rent, om det du tar faktisk er det som det har blitt reklamert for å gjøre, og da vil jeg gi en liten shoutout til Tryggere ruspolitikk for å faktisk gjøre det arbeidet som staten burde gjøre og det jeg synes er enda mer skummelt, er at overgangen til harde rusmidler som kokain er mye, mye kortere når cannabis og emma eller hva enn det er blir ansett som like farlig eller like ulovlig som harde rusmidler som kokain og heroin. Overgangen, ja. Overgangen blir mye kortere, for jeg kjenner mange stående der. Og når de kjøper, når de har stamkunder, så blir det jo sånn at de kjøper mer harsj her og der, og så blir det plutselig sånn at de spør om dealene. Jeg kan ikke det vanlige ordbruken, jeg kan bare Oslo-Øst-ordbruken. Dealerne da, de ender opp med sånn at ja, men nå har vi fått kokain på lager, har du lyst til å prøve dette? Har du lyst til å prøve? Å, du kan få en smaksprøve fra meg. Og de vil jo lure folk inn i å bli avhengig. Og det er kjempeskummelt. Og jeg kjenner 16-åringer jeg som har hatt overdosanfall, som har endt opp i kokain. Og etter h så går det et enda steg videre der hvor det blir bedt om å oppbevare rusmidler for drugdealerne det blir bedt om å bli løpegutter eller løpehjemter for drugdealerne og overgangen er så mye kortere når disse rusmidlene er ulovlige fordi når du først har begått et lovbrud så er det ikke så da er det ikke veien så veldig lang til å begå gå et enda som kanskje er litt verre. Det er mye, mye tryggere om cannabis og andre lettere rusmidler hadde vært lovlig til å begynne med. Vent, en ting til. Cannabis på pole, ikke på ungdomsskole.

Speaker 3:

Men hvis vi

Speaker 11:

så prøver

Speaker 3:

det når tollerne for eksempel, som er de fagfolkene som vi har snakket om og som er berørte. De rapporterer om at kokain flommer inn i Norge for tiden. Så det høres for meg ut som det ikke er det riktige midlet å gjøre ting enda mer tilgjengelig.

Speaker 6:

Men hvorfor er det sånn at det er vi som er tilleggere av å endre dagens ruspolitikk som blir stilt til ansvar for de negative konsekvensene av politikken vi ønsker å endre? Det er jo med forbudslinja at importen av kokain øker. Og jeg er bekymret for at kokainbrøken øker blant unge. Men igjen, vi ser at det skjer det er et vestlig fenomen, og igjen det er ikke for å bli den gamle fyren men dette er ikke noe jeg er enig om jeg tror du må tilbake til korona, covid, nedsigging TikTok, og skjønne hva slags ungdomsgenerasjon vi har, for å se hvordan de agerer også. Altså, hadde straff funket, det er et sted man klarte hvor straff funket da, det var da Rodrigo Duterte, tok over Filippina, begynte man å skyte rusavhengig, der funket det. Men det er på en måte helt, det er ingen annen land hvor det funker da.

Speaker 7:

Og igjen, det er de partnøyd med dagens politikk. Jeg mener at den må være strengere. Altså, rus er jo i praksis avkriminalisert, når politiet ikke lenger har lov til å avdekke rusbruk, og de har ikke de verktøyene de trenger for å avdekke kriminelle vapene, Det er synd at vi skal bare utilisere rusbruken. Cannabis er farlig, også spesielt for ungdommer. Jeg mener at det skal ha en konsekvens av at man velger å ruse seg. Det er nettopp fordi det påvirker ikke bare deg selv, men også resten av samfunnet. Det koster samfunnet store summer av at folk velger å ruse seg. Ikke minst påvirker det nære familierrelasjoner. De pårørende står midt oppi det her. Og så har jeg lyst til å kommentere helt til slutt, fordi du nevnte dette med tollerne. Tolletaten, de står i frontlinjen når det gjelder import av narkotika til Norge. Nå har vi hatt rekorder på både kokain, harsj og marihuana til Norge, samtidig som kontrollfasiliteter og materiell. Vi foreslår at vi trenger en opptrappingsplan på minst 750.000 nei, 750 nye årsverk i tolvtaten. Og vi må øke behovet for det er et økende behov for fornying og nyanskaffelse, og det må vi facilitere for økonomisk.

Speaker 8:

Jeg har aldri påstått at rusmidler er trygt. Men det som derimot er farlig, det er at vi har en ruspolitikk som straffer ungdom som søker hjelp. Det er at vi har en ruspolitikk som har gjort Norge til å være på toppen av overdosestatistikken. Og det er at vi har en ruspolitikk som gjør at kriminelle gjenger har monopol på å selge rusmidler til ungdom og til å hyre dem inn for å være løpegutter for dem og jeg er ikke med på premisse om at en legalisering vil gjøre narkotika og rusmidler mer tilgjengelig derimot så vil du klare å sette aldersgrenser på det. Du kan sette åpningstider på det, du kan putte det i et eget monopol i stedet, og du kan sette reklameforbud på det i motsetning til dagens tilstand der man har Snapchat-kontor, Instagram-kontor, og et marked som er åpent i døgnets timer der det gir fan i hvem du er, hvor gammel du er, og hvilken situasjon du er i i livet. Og det jeg mener, det er at vi skal gjøre cannabis tryggere, vi skal gjøre rusmiddel tryggere, vi skal få de mer kontrollerte formålene, og så skal vi bekjempe de kriminelle gjengene som utnytter sårbare ungdom.

Speaker 3:

Dere, jeg har glemt å se på klokka,

Speaker 8:

og vi hadde

Speaker 3:

jo tenkt at vi skulle ha en runde vær og sluttlappet og sånt. Men vi er allerede på overtid, ser jeg nå når jeg ser på klokka, så jeg lurer på om vi skal begynne å, og det regner mer og mer, om vi rett og slett skal begynne å gjøre en slags avbrydning. Er det ordentlig? Det kunne jo være sånn at vi kan stoppe her nå, eller så kan du gaute, så

Speaker 4:

skal

Speaker 3:

du få det det er super privilegier i og med at du fikk det første spørsmålet så skal du få lov å få

Speaker 5:

det siste ordet jo, men jeg skal være helt seriøs jeg er veldig glad for at vi har et ungdomspolitisk miljø i Norge som ser verden for hvor den er hvordan den er, ikke hvordan vi ønsker den skulle være jeg er livhild for narkotika. Jeg har ingen behov for å verke en røykejoint eller kokain. Men jeg vet også at veldig mange ungdommer ikke har det samme livet som meg. Og hvis de ønsker å gå inn i rusavhengighet, eller ender opp å gjøre det, så er det ikke for at de har lyst til å være avhengige av kriminelle nettverk i Rinkeby. Det er for at det av massevis av rusmidler. Alkohol, vodka, tequila, og det er gøy, og det er morsomt. Samtidig som vi er livredde for harsen. Og all forskning viser at det er egentlig objektivt sett feil. Og så ønsker jeg ikke at folk skal drikke seg hjelp på tequila, norsk ruspolitikk er ikke ferdig. Den er hyggelæsk, og den er også faktaresistent. Og jeg håper at ungdommene vinner, og at de voksne taper.