Jackson og Grue leser bøker: En litteraturpodcast
Forfatter Ida Jackson og forfatter Jan Grue er gift og kollegaer.
I denne podcasten leser vi bøker og snakker om dem - tenk på det som en lesesirkel for åpen scene!
Vi vil ha med deg!
Hver måned slipper vi en liste over hvilke bøker vi kommer til å snakke om på podcasten, så du kan lese sammen med oss!
Du finner månedens bøker på idajackson.no/podcast
Jackson og Grue leser bøker: En litteraturpodcast
Roald Amunsen vs Napoleon - eller: Jan vs Ida når ting blir tøft
Hva er en kiasme? Hvor vanskelig er det å kjøpe en ny rullestol i et fremmed land? Hvor sur blir Ida når hun skal lære seg nye microfoner? Hvor lyst har hun til å invadere Russland etterpå? Og hva synes Jan om Mindset av Carol. S. Dweck - en bok Ida bruker mye når hun underviser?
PS: Husk å melde deg på Jans digitale boklansering!
Og husk å ta Idas anti-selvhat-lansering til når du har kjørt deg fast mens du gjør noe du ikke får til med en gang!
Du finner Ida på Instagram her
Du finner Jan på Instagram her
Hei og velkommen til retoriske spørsmål med Ida Jackson og Jan Grue, eller Jan Grue og Ida Jackson.
Speaker 2:Alt ettersom.
Speaker 1:Det er altså retoriske spørsmål og ikke retorisk spørsmål. Vi var litt uenige om det.
Speaker 2:Bedre i flertall.
Speaker 1:Ja, men min søkemotoroptimaliseringsnerd var litt sånn googler ikke folk retorisk spørsmål og ikke retoriske spørsmål?
Speaker 2:Jeg vet ikke om de googler noen av delene. egentlig, vi får spørre dem.
Speaker 1:Det er du som er fagansvarlig for retorikk. Det er deg, man. Det er veldig sant. Men storeødning leksikon i ti år, og det er en av mine solteste ting, og at du tror de ikke googler så mye dit.
Speaker 2:Jo altså, jeg vet, de googler så mye som akkurat det der. Jeg vet det egentlig veldig godt, og jeg vet det, fordi jeg ser, hvor mye retorikkartiklene blir lest. Jeg tror heller at jeg tenker på retorikk er jo et ganske sånn det er et nytt felt, og så er det et gammelt felt, og på en måte så er det et veldig stabilt felt i denne forstand, at kjernebegrepene er de samme nå som de var for 2000 år siden. Det er jo litt sjeldent.
Speaker 1:Det er faktisk i leksikonssamling når jeg jobbet som kommunikasjonssjef i Stor-Norsk le hjelpe meg mer enn ti år siden. Jeg sluttet for ti år siden. Det er rart å tenke på.
Speaker 1:I et annet ti år, i et annet ti år. Så lagde jeg et sorteringssystem for leksikonartikler basert på mat. Altså hvor ofte må man oppdatere dem? hvor oppdateringssensitive er de? Da sorterte jeg dem i melk, altså ting som går veldig fort ut på dato, løk, ting som holder seg, til det plutselig blir veldig ekkelt, og honning du kan grave det ut av en kamons grav, og så holder det seg. Og retorikk er definitivt i honning-kategorien. Det skjer ikke sånn. Når du først har pusset dem opp, så må du egentlig bare endre dem.
Speaker 2:Når den norske språk endrer seg så mye, at folk ikke skjønte, hva du sa, om kiasme, men da er det fordi jeg kan komme på en bedre, et bedre eksempel og ikke fordi innholdet i begrepet har endret seg, heldigvis.
Speaker 1:Så har du sagt K, så må du si jasme. Hva betyr?
Speaker 2:kiasme. Kiasme er et ABBA-mønster, så mer enn sånn. Nå kom jeg ikke på en god en, så da kommer jeg til å lage en dårlig en. Sover bjørnen, ja, bjørnen sover.
Speaker 1:Jeg prøver ikke å le veldig høyt rett i mikrofonen. Apropos mikrofoner rett før vi gikk på, så var jeg egentlig i ferden å bite hodet av deg, fordi jeg var sur på en overgang mellom makken min og mikrofonen og ikke på deg.
Speaker 2:Ja altså, lydneider er de verste neidene. Og nå vet du hvorfor.
Speaker 1:Altså, jeg bare vet du hvor programmering er lett.
Speaker 2:Altså, programmering skjer digitalt, har jeg hørt. Andre ting skjer i den analoge verden, den fysiske verden. Lyd kombinerer det verste av begge verdener, hvor veldig komplisert software skal snakke med veldig enstridig hardware. Jeg snakker nå, som om jeg vet noe om dette her. Jeg har ett kurs i lydmixing fra European Film College i år 2000,. Som da er totalt irrelevant for noe, som skjer i dag. Men jeg kan jo mansplainer kabel til deg, hvis du har veldig lyst.
Speaker 1:Siden det er meg som har sittet alene, og akkurat i det jeg gikk på do og tenkte, at kanskje jeg skal drepe en annen. Jeg trenger ikke lage podcast, men om jeg kan myre dem i stedet? så skjønte jeg at jeg had, at det er meg som har drept deg. Jo, de gjør det i de andre.
Speaker 2:True Crime-podcastene også. Det er ikke noe sånn stort mysterium rundt hva som har skjedd. Det er bare det å lage mest mulig tørreprat rundt det etterpå for å hale ut den narrative spenningen.
Speaker 1:Men er dette egentlig spennende for noen? Jeg har et eller annet sånt. Jeg skal ikke si et eller annet sånt. Det er kanskje ikke spennende for noen. Jeg har et behov for å si til. Jeg sitter veldig i pris på alle som har gitt oss fire, fem og en stjerner på iTunes Parenthes. Personen som ga oss fire stjerner sa det var et bra podcast med litt dårlig lyd. Personen som ga oss fem stjerner sa det var bra podcast med litt dårlig lyd. Personen som ga oss en stjerne sa dårlig lyd.
Speaker 2:Så det er varierende hvor opptatt folk er av lyd. er det vi kan konkludere med?
Speaker 1:Ja, men fordi det er dessverre bestemt meg for å lage en podcast med deg som har flere følgere med høreapparat enn noen andre jeg kjenner, opptatt av lyd med litt mer, både etos, logos og patos, sant nok.
Speaker 1:Så dette er for å si jeg, ida Jackson, driver å lære meg lydting. Hvis du er en av lydneidene som har sendt meg en veldig lang mail om hvordan du gjerne vil fikse lyden vår, så er vi altså i USA og jeg er en royal bitch det er vanskelig å jobbe med, så det kommer ikke til å komme og putte liksom tusen mikrofoner i leiligheten vår for å fikse det. men det er et veldig hyggelig tilbud og jeg driver da og lærer disse tingene. Men selv om dette med lyd ikke er så spennende, så tenkte vi vi skulle snakke om.
Speaker 1:jeg har en sånn spesifikk ting jeg vil spørre deg om, jan, og det er dette her med hvem vi blir når vi møter motstand og forsøker å lære oss nye ting. Fordi jeg hadde jo et sånt øyeblikk nå hvor jeg bare ja, ja, jeg snakker veldig mye om læring og jeg snakker veldig mye om å ha riktig innstilling og riktig prosess, men den følelsen jeg hadde rett for at vi skulle spille det inn i den podcasten, nå, det var litt sånn lite barn kaster legon i veggen fordi legon er dum.
Speaker 2:Det er et lite element av det. Vi kan også si den vonbrotende hulken er jo også en sånn modus, som ligger ganske nært for deg.
Speaker 1:Det var det som var i feil måte å skje. Jeg var i feil måte å bli til mikrofonhulken.
Speaker 2:Det er ganske dyre mikrofoner. Det er absolutt På samme måte. Det er jo din egen Lego. Du kaster i veggen også som et barn som ikke er helt i stand til å skjønne hva du gjør.
Speaker 1:Ja, men har du øyeblikk hvor du får lyst til å kaste Legon i veggen Hele tiden?
Speaker 2:Og så prøver jeg å ikke gjøre det, fordi mye av min Lego er jo for eksempel relativt dyre rullestoler eller relativt kompliserte relasjoner til nav. Tingene med relasjoner til nav er, at når du har kastet dem i veggen, så er det ikke alltid mulig å fikse dem igjen. Så det er jo en disiplinerende faktor, for å si det litt forsiktig. Men det betyr jo, at jeg håndterer ting på den måten jeg vil håndtere ting alltid eller et flertall av gangene.
Speaker 2:Jeg blir jo veldig, veldig anspent, så jeg internaliserer ting på en kanskje litt annen måte enn det du gjør og prøver egentlig bare å ikke bite tennene så hardt sammen at det faktisk går av skall, fordi det er det jeg er ganske disponert for.
Speaker 1:Men jeg synes det er veldig morsomt at du har de samme bite tennene, fordi jeg hadde et sånt øyeblikk hvor jeg bare fadret i alle stygge baner og jo, fra all verden bestemte jeg for å lage en podcast med Jan, som i tillegg har en så mye lavere stemme enn meg, og så er jeg som snakker så høyt. Når jeg hadde den forrige podcasten min, så var folk sånn, det var gøy å høre på Ida, men hun ler veldig høyt av sine egne vitser og det spraker i høytaleren hvis man har på litt på den gangen Kaplan Dam bestemte seg for å gi ut en bok, for de trodde den var så bra når de hørte et foredrag.
Speaker 1:Men så var det egentlig bare til å spørre.
Speaker 1:Jeg hadde vært i publikum begge to og ledd veldig høyt, og så tenkte de, at det var mange som lo, mens bare ler vi veldig høyt Romfullt av bavianer, Ja men det er jo noe med at vi elsker latteren, hilde, den er veldig fin og du er veldig morsom når du skriver, men liksom det er både utfordringen med forskjellige toner og forskjellig alt. Men den andre biten med den sånn innbit til sinnet, ikke sant, for det er liksom, du biter i skallet hendene og jeg bare, kanskje jeg skal, det verste med min, med mitt sinne er jo, det er en blanding av Napoleon og Egon Olsen, ikke sant at jeg enten så får lyst til å komme, liksom altså Du vet, når du sammenlider deg selv med noen for å på en måte få fram et sinnbilde på hvem du er, og det første du går til er Napoleon Altså jeg har vært lagt inn på lukka avdelingen ganske mange ganger, det er flere, som Det.
Speaker 1:Montaigne sier, at det var fire Napoleoner på sin sykehuset, da han skrev om det. Også det er.
Speaker 2:Det er en steger rett og slett. Man blir ikke lei av Napoleon.
Speaker 1:Man blir ikke lei av Napoleon.
Speaker 2:Men du snakket egentlig om innstillinger til situasjoner hvor verden går deg imot og hvordan, eventuelt, de gjør noe med disse innstillingene.
Speaker 1:Ja altså, enten hvis verden går deg imot eller bare hvis noe er nytt da. Jeg kan jo ikke si, at disse mikrofonene har gått meg imot per se. Det er bare det, at jeg har vært en veldig fornøyd Mac-bruker siden jeg sluttet med Linux i 2006,. Og det høres litt ut som å slutte med heroin, og det høres litt ut som å slutte med heroin, og det var på en måte det. Altså sånn er det å være uniksbruker. Men det betyr jo på en måte, at de fleste kamerating er laget av folk som altså mengden overganger som må til for å få makkert å snakke med ting som ikke er makker er alltid flere enn man tror.
Speaker 1:Så jeg tror jo liksom. Altså med ting som ikke er mekker er alltid flere enn man tror. Så jeg tror jo liksom. Altså, det er liksom, jeg prøver liksom. Altså noen situasjoner du er i med rullestolene er jo liksom bare altså opps. Jeg leter etter et eller annet mikrogranulat mellom det, å gjøre noe du ikke har gjort før versus det, å gjøre en repeterende kjip ting som ofte dukker opp, for det er jo ofte den avveien. Du kan ikke liksom.
Speaker 2:Ja, det er jo bare den skarpe kanter. Altså, nå var jo vi inne i San Francisco i forrige uke for å kjøpe en ny rullestol. Den som er min primær rullestol mens jeg er her i USA er ikke den, jeg har hjemme, det er en mellomvariant som er mulig å få inn i en rullestoltaxi her borte, så ikke like terrengående som den som jeg har hjemme og nok liker aller best, men en sånn stabil hverdagsstol. Så var vi da inne for å kjøpe en samleggbar rullestol som kan gå i bagasjerommet på en vanlig bil, og det er en teknologi som finnes nå. Så hurra for det. Ikke bare el-sparksykler, men lette rullestoler av karbonfiber som veier i underkant av. Ja, du har løftet den. Så hva vil du si?
Speaker 2:Jeg vil gjette det på 15 kilo, jeg 15 kilo, 18 kilo, noe sånt. Ganske greit å løfte, så lett at den da tipper over, tipper bakover hvis man prøver å støtte seg til den for å reise seg opp. Så det er jo en liten strek i regningen. Og dette er en stol som jeg har kjøpt inn etter at jeg har researchet dette temaet i ganske mange måneder, sett hvor mange forskjellige typer som finnes, hvordan de selges, stort sett på postordre, som betyr at hvis du skulle kjøpe noe som ikke passer, så er det jo et lite problem med å da få sendt det tilbake og styre rundt hver. Så vi fant til slutt den ene butikken i San Francisco om meg som visste å ha en av disse stolene i den fysiske butikken, slik at de gikk an og prøvde den.
Speaker 2:Så det er en omstendelig prosess hvor ikke alt kommer til å klaffe, og så tror jeg at det er en lang og omstendelig historie, som jeg forteller mer for å si at det er en del av meg som nok har et relativt lavt nivå på forventningene til hvor greit ting skal gå, som betyr, at jeg også setter av ganske mye tid til eventuelle små forskyvninger på veien. Denne rullestolen trenger vi jo ikke på et par måneder ennå. For meg er det ganske viktig å da faktisk ha fått den i hus et par måneder i forveien, sånn at den går an å få testet den ut, få oppdaget eventuelle problemer, før vi plutselig er ute på en eller annen komplisert road trip og oppdager at det var noe ordentlig gærent med rullestolen.
Speaker 1:Ok, dette her er verdens beste metafor, og det er også liksom. Det er ikke metafor, det er en veldig konkret r Jeg lo bort fra mikrofonen, men det med lave forventninger Til hvor lett ting skal gå. Det er egentlig et ganske fint svar På spørsmålet om innstilling.
Speaker 2:Napoleon tenkte at det skulle være veldig greit Å invadere Russland. Det visste han var litt ugreit.
Speaker 1:Jeg har spist av min egen metafor. Dette er veldig presist. Jeg har prøvd definitivt å invadere Russland.
Speaker 2:Jeg tok Østerrike. Hvor mye verre kan det være? Ganske mye verre.
Speaker 1:Når skolen dine sitter fast i søla og du har prøvd å spise dem og det fortsatt er enda mer russisk vinter og alle har satt fyr på husene.
Speaker 2:Ja, litt bits til komikeren Eddie Izzard, som jeg ikke vet helt hvilket pronomen han har om dagen, men det er ikke så viktig, pronomen kul. Jeg tror vi kan si pronomen kul og hen, for sikkerhetsskyld. Så hen har en liten ting med Napoleon som er sånn jeg har en kjempeidee, jeg skal invadere Russland om vinteren. Det kommer til å gå kjempebra. Nei, det gikk ikke så bra. Og så, 140 år senere, hitler har en kjempeide om å invadere Russland om vinteren. Det kommer til å gå helt. Å, nei, det gikk ikke så bra. Det var den samme ideen. Noen ganger så er det forutsigbart, at ting kommer til å være uforutsigbart. Nå var jeg nesten inne i Donald auditorium known unknowns.
Speaker 1:Ja, dette kommer tilbake til at jeg stadig vekk knip meg og sammenligner det med Roald Amundsen, som sa jeg tror det er vanskeligere å dra til Sydpolen enn du tror, skått.
Speaker 2:Han var inne på noe.
Speaker 1:Ja, Han brukte veldig lang tid. Dette er vel opptatt av, fordi dere ligner en del. Han brukte veldig lang tid på å researche ulike termomet og termometerprodusenter for å ha termometer som er produsert på forskjellige måter, fordi de ikke visste på forhånd hvordan ting kom til å gå når de var på tur.
Speaker 2:Og samtidig har man et veldig sleppent forhold til rettskriving. Så der er vi ganske forskjellige. Jeg skrev et jodd er i. Fakta om Ruala Munsen.
Speaker 1:Fakta om Ruala Munsen. Fakta om Ruala Munsen. Nei, men altså min Ja. Men det er bra. Vi putter det på innstillingslisten. forvent at ting skal være dritvanskelig, så kan du heller bli gledelig overrasket hvis det går litt fortere.
Speaker 2:Ja, akkurat Det er min grunninstilling til ganske mye her i livet no-transcript.
Speaker 1:Ikke sant. For eksempel, så er det typ når jeg kjenner folk altså i 2020, så var det noen jeg kjente som lanserte en ny app og jeg var en av test at denne appen, som er en av de tidligste menneskene som bruker, ikke er så bra med en gang og jeg bare åh honey, den kommer til å dø og ha tantrums i hvert fall et halvt år til. Så det vet jeg å ta lang tid. Men jeg tror nok at en del av meg tenkte sånn jo, men hvor mye vanskelig, altså hvor vanskelig kan det være å lage disse greiene? det er veldig lett å koble på en Airpod og det er veldig lett å ja, men jeg ble definitivt liksom sånn hulknuse av at jeg var sånn jeg burde kjøpt en overgang og en overgang til, men jeg burde kjøpt åtte overganger til forskjellige dingser.
Speaker 2:Jeg tullet jo litt med mitt ene st en overgang, og jeg har kjøpt en overgang til, men jeg burde kjøpt åtte overganger til forskjellige dingser. Jeg tullet jo litt med mitt ene stakkarslige år på filmskole for godt over 20 år siden. Men samtidig, så er jo på en måte sånn. Filmproduksjon er jo noe av det nærmeste man kommer livet som rullestolbruker, uten å rent faktisk hver rullestol bruker.
Speaker 2:Det merket vi jo med våre venner, som vi har drevet og laget litt film sammen med altså profesjonelle filmskapere som, når de da skal fly utenlands med sine kameraer, går gjennom en innsjekkprosess og en sikkerhetskontroll som ikke er helt ulik det jeg gjør med en stor elektrisk rullestol. Og så er det jo morsomt å bare filme ut i felt og merke at det skal ingenting til før noe går galt, ikke sant? En stakkars forvirret turist som er akkurat innenfor bildet på feil tidspunkt, en person som man skal filme som får en rar grimase på feil tidspunkt, eller noe som går tom for batteri, som skjer absolutt hele tiden eller noe som går tom for batteri, som skjer absolutt hele tiden altså det å se dem stå og lade og lade og lade, ja, så det er.
Speaker 1:Nei, jeg driver egentlig altså en ting som jeg har lest veldig mye om. Jeg har lest en bok som heter Mindset, som jeg egentlig leste i 2021, men da tror jeg, kanskje jeg ble så fornærmet av den og kanskje så troffet av den at jeg lot som jeg ikke hadde lest den eller noe sånt. Nå, men den handler jo om det. Hun, en psykolog fra Stanford, kaller det store grunnleggende skisma i mennesker som lykkes og mennesker som ikke lykkes. Og det handler om fixed eller growth mindset. Og fixed mindset er da og alle har fixed og alle har growth på forskjellige områder i livet. Så det er liksom ikke noe sånn. Noen er suksess, noen er ikke. Men fixed mindset vil veldig gjerne at ting skal gå lett på første forsøk og tenker til og med at det er verdens feil hvis ting ikke går på første forsøk, eller at de er utrolig dårlige mennesker hvis ting ikke går på første forsøk, eller at det er noen andres feil.
Speaker 1:Gjennom alle disse stadiene, når jeg kranger meg med mikrofon, mens growth mindset da, det skal ikke si at growth mindset tenker at alt er vanskelig hele tiden. Men prinsen med growth mindset er jo da, at når ting skjærer seg, så leter du etter forskjellige andre måter du kan løse det på. Om ikke, tenker liksom, altså det er litt sånn ingeniør mindset. Altså jeg hus, det er litt sånn ingeniør-mindset. Jeg husker vi snakket om dette på programmering Når du møter et interessant problem i programmering, er det et interessant problem eller er det et herstens jævla drittproblem som gjør at du gir opp hele programmeringen? Så jeg vet ikke hvor du identifiserer deg på den sån.
Speaker 2:Nei, jeg har jo blad litt i boken. Jeg liker å gå rundt og blad litt i boken.
Speaker 1:Jeg liker jo å gå rundt og blad litt i bøker du leser og fnuse litt innimellom Ja det er det?
Speaker 2:jeg håper Det jeg har sagt, så er det åpenbart en bok som fanger opp noe viktig, så lenge man har det store forbeholdet om at ja, vi har alle elementer av det ene og det andre. Og så har den også den tingen med at jeg får litt lyst til å gå ned i kildene og skikke en del av anekdoten. Hun forteller om at growth mindset er løsningen for alt, som for meg også er en sånn hypotese som lukter litt av fixed mindset. Men jeg kjenner jo igjen veldig mange av prosessene og vinklingene på ting som hun beskriver, rett og slett det at det er ganske farlig å gå inn i både det ene og det andre prosjektet med en innstilling om at enten så går det kjempebra, eller så går det kjempedårlig og det finnes ikke noen middelvei, eller så går det kjempedårlig og det finnes ikke noen middelvei.
Speaker 2:Sånn som jeg leser det argumentet, så er det også en fortelling om at ting kommer ikke av seg selv Og at det vil så mye som en sånn motsetning mellom det statiske og det dynamiske, mellom fixed og growth. Så handler det om å ankjenne graderinger i hvordan man jobber med ting og får til ting, og det ikke handler om å lykkes eller misslykkes. Det var en av de tingene som jeg kom over i den boken som jeg synes var ganske overrett sagt. Det var jo sånn.
Speaker 2:Hvis man går rundt og til enhver tid sier til seg selv, jeg kunne ha vært Mozart, Shakespeare, Karl Ove Knausgaard eller hva du nå vil, det er veldig mye lettere å si til seg selv hvis man aldri har prøvd ordentlig, Fordi det øyeblikket man prøver ordentlig på noe, så må man jo gå i to med den grusomme samlemmen om at du er nok ikke Mozart. Men hva en annen du kan bli er noe du finner ut av gjennom prøving og feiling og gradvis utvikling. Så det å gjenkjenne den tendensen til enten eller og så tenke, nei, det kommer nok til å være mer komplisert enn som så, er noe en ting da.
Speaker 1:Nei, og jeg har tusen kritiske marknader til boka, selv om jeg likte boka veldig godt, som jeg alltid har, men blant annet at, som de fleste bøker av amerikanske psykologer, tenker jeg at hun skriver litt lite om klassen, fordi det er veldig lettere å vite at en ting krever mye jobb hvis du, for eksempel, kjenner noen som sosialt har gjort den tingen før, sammenlignet med at du ser mennesker.
Speaker 1:Jeg tror det er veldig lett å sitte i arbeidetklassen og tenke, eller i den nederste delen av arbeidetklassen å tenke enten så er du en supertalentfull musiker ut av boksen.
Speaker 2:Jeg tror det er kjempeviktig at den tilgangen til klassebedringer, til tauskunnskap er jo en helt avgjørende måte å få se hva som faktisk skulle til av alle stegene mellom A og B.
Speaker 1:Ja, og hvor lenge noen var en litt pinlig amatør eller hvor lenge det var litt dårlig eller liksom dårligere enn du trodde. Altså, det er jo bare alle de ganger vi har på museet, hvor man liksom viser frem et kunstners hele livsløp, og som regel så er det jo ikke liksom sånn, at det ser ut som de kjente verkene ved de første skissene. Det er jo virkelig ingen som liksom nei, så det er så. Den klasse tingen tenkte jeg ganske mye på mens jeg leste den. Men det er klart, at jeg den andre tingen som jeg skal ikke si at du av og til har den omvendte opplevelsen på da, men hun snakker også om den sånn fortellingen, om at jeg vet ikke, at folk går rundt med en fortelling om at jeg er en spesiell person og derfor burde det gå lettere for meg. Og så har du av og til en omvente hvor det er liksom ja, du er en spesiell person, men det betyr dessverre, at det går vanskeligere for deg noen ganger, for eksempel når vi skal inn i et lokale med en upraktisk adkomst.
Speaker 2:Det er jo ikke et veldig hyggelig utgangspunkt, men det er et veldig realistisk utgangspunkt. Så det er jo det premisset jeg går inn i en del situasjoner med.
Speaker 1:Ja, og mest sannsynlig så vil det da på andre områder i livet også gi større suksess enn å tenke ja, men jeg kan sikkert snike litt i køen Eller det kommer sikkert til å gå lett for meg, for det har mamma sagt. Så jeg vet ikke. Det er jo den biten med. Så jeg tror en av grunnene til at jeg blant annet blir utstyret er noe med følelsen av vi lager podcast og vi lærer å lage podcast, av å lage podcast. Det er mest jeg som lærer å lage podcast, men realiteten er at jeg er en veldig vanskelig person å samarbeide med. Jeg vet det kommer til å være meg som sitter og gj deg og det blir ikke noe morsomt. Eller kanskje det blir morsomt, jeg vet ikke. Liksom, jeg har ikke prøvd. Men Jan, du har en bok på trappene, jeg vet hva vi har snakket om, men jeg kommer til å være markedsavdelingen og si, kan du fortelle hva du skal gjøre 30. September og 1. Oktober sammen med meg?
Speaker 2:Da blir det digital lanseringsfest for den boken som, apropos det å gjøre vanskelige ting, var en veldig vanskelig bok å skrive, fordi jeg hadde ikke prøvd å lage en roman med flere sammenvevde historier i før og definitivt ikke prøvde å lage en roman som både skal funke som spenningsroman og som en filosofisk thriller er vel egentlig merkelappen som jeg har prøvd å sette på den, fordi det er det den er. Men da blir det en digital lanseringsfest med folk som kan fryktelig mye om kunstig intelligens og alle de skumle tingene som følger med det fra sine ulike spesialfelt. Så da skal vi snakke om skjæringspunkter mellom virkelighet og fiksjon og den virkeligheten som kanskje er rett rundt hjørnet og som ganske mange der ute er stresset på om dagen med god grunn.
Speaker 1:Nei, så da kommer Taina Bykjør, sier jeg direkte.
Speaker 2:Professor på Institutt for Medie og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.
Speaker 1:Som jeg har veldig lyst til å kalle medievitenskap, fordi jeg er gammel. Så kommer Aksel Brons, der er fagsjef i langsikt, filosof og Forstår seg på år.
Speaker 2:Jeg tror vi kan kalle ham en forstår seg på år.
Speaker 1:Definitivt. og vår favorittperson å krangle med, så det blir gøy. Krangleklassen, Ja, definitivt krangleklassen. Og så kommer Bård Stenvik.
Speaker 2:Forfatter av mange bøker rønnlitteratur, sakprosa og en av oss er nok den andres onde tvilling. Jeg skal ikke si hvem som er hvem, men vi har i hvert fall lest, grublet, holdt på med mange av de samme tingene i dette omlandet der hvor fiksjon og virkelighet møtes. Bårds roman Informasjonen er jo litt i det samme omlandet som det jeg har skrevet nå.
Speaker 1:I tillegg har han også skrevet sakprosa om AI og mye annet smart om Dataspill blant annet.
Speaker 2:Ja, Algoritmer, mye om algoritmer.
Speaker 1:Som også er et av tegnene av spesialfelt. Og så har vi fått med oss personverdensjurist Ida Torsrud, som jeg liker å kalle LinkedIn-influencer. Men jeg har da lært at på forlag så heter influencer et profil. Så det er jo en LinkedIn-profil og personverdensvis.
Speaker 2:Du kan ikke bare si LinkedIn-fluencer, er ikke det en fin sånn?
Speaker 1:omvendelig Limpfluencer. Limpfluencer ja, men hun skrev om i hans bok på LinkedIn har hun lest tidlig utkast at dette var en morsom skrekkebok, men en bok om alle de tingene hun er redd for hele tiden.
Speaker 2:En thriller så skummel at den skremmer personverdenjuristene.
Speaker 1:Yes, nå skal det sies at de fleste som jobber tett på meta er litt paranoide hver dag. Hei, hei, jeg er en sånn. Igjen, du er ikkede deg på dette arrangementet. Det er helt gratis og det er veldig morsomt. Det eneste jeg kommer til å markedsføre til deg du vet, jeg er ganske hard på markedsføringer er altså Jans bok, men den markedsfører jeg til deg nå. Du burde kjøpe den. Hilsen Husets markedsavdeling slash lansering.
Speaker 2:Og vi har en veldig god personvern-erklæring for det. Den har du skrevet.
Speaker 1:Det stemmer. Den eneste som har bedre er Ida Torsrud. Du kan få lov til å lese dem og sammenligne. Hun har puttet oss inn i menyen fordi hun er middelligere i futter. Hennes ligger i header, der har du den.
Speaker 1:Yes, men jeg jobber jo ikke spesifikt med personverden på den måten, så det burde du melde deg på. Andre ting som du burde melde deg på Vi blir selvfølgelig veldig glad hvis du deler podcasten med noen eller legger igjen et review på iTunes og trykker abonner, selv om, uansett hvor mange stjerner du gir, personen er en stjerne susenus. Men fordi det hjelper podcasten med å komme ut i verden, jeg prøver å finne et bra rim. Min jeg skal ikke si min favoritt, men min podcast Nemesis, som er en forferdelig mann, har som følgende slagord don't be a hoe, share the show.
Speaker 2:Men jeg har ikke, liksom rimer det en gang Veldig usikker. Det høres ut som en nødrim.
Speaker 1:Ja, don't be greedy. Share the podcast with the needy. Er det noe annet sånn?
Speaker 2:Jo, men det er ingen som trenger en podcast og det funker ikke.
Speaker 1:Nei. Så hva synes du slagordet skal?
Speaker 2:være Å. slagordet skal være Og er det jeg som er husets markedsavdeling nå?
Speaker 1:Nei, Da stopper prosessen opp. Nei, altså, del podcasten med en venn, hvis du vil høre den igjen. Jeg vet ikke, er det en trussel?
Speaker 2:Ja, men det er bra, vi kan ta med en trussel.
Speaker 1:En liten trussel, neida, men det er veldig hyggelsel, det er.
Speaker 2:Donald Trump, vet du, stem på meg neste gang, så trenger dere aldri å stemme igjen. Han sa det.
Speaker 1:Vi må spille inn en podcast om det amerikanske valget.
Speaker 2:Apropos for fixed mindset The most.
Speaker 1:I have the most fixed mindset. No, I have the most growth mindset, biggest growth. I grow so much in my mindset. Ja, det var ikke verdens beste Trump-imitasjon, men jeg gjorde den likevel. Så hvis du vil henge mer med meg på internett, så finner du meg på idarjacksonno. Jeg har lagd en utfordring for folk som jeg vet ikke har en veldig sterk indre Napoleon og har veldig lyst til å jeg vet ikke slå seg selv eller andre i hodet hvis man kjører seg fast, som heter «Slutt å være slem med deg selv». Utfordringen Den finner du på idarjaksenno-utfordring. Jan trenger ikke ta den, fordi han bare forventer at verden skal være sånn passelig grus.
Speaker 1:H Takker Hundesleder hele veien til Moskva Hundesleder. Men problemet tror jeg at den ville døde på tegnebordet. Han ville sagt jeg har regnet på det og liksom basert på det, ser veldig urealistisk ut med sølen. Vi burde prøve igjen til sommeren, og vi må vente fire år og samle inn mer penger til sko og mat.
Speaker 2:Det har blitt gjort.
Speaker 1:Det er. Men altså, du finner det på idarjacksonno slasj utfordring og jangrudno slasj lansering. Og så finner du gruelig på Instagram, det er Jan, og så kan du søke på idarjacksonno altså meg, da kan du henge mer med oss. Tusen tusen takk for at du hørte på denne podcasten. Så ses vi igjen neste uke.
