Jackson og Grue leser bøker: En litteraturpodcast
Forfatter Ida Jackson og forfatter Jan Grue er gift og kollegaer.
I denne podcasten leser vi bøker og snakker om dem - tenk på det som en lesesirkel for åpen scene!
Vi vil ha med deg!
Hver måned slipper vi en liste over hvilke bøker vi kommer til å snakke om på podcasten, så du kan lese sammen med oss!
Du finner månedens bøker på idajackson.no/podcast
Jackson og Grue leser bøker: En litteraturpodcast
Q&A: Ateisten vs magikeren - og er fårepølse djevelens verk?
"Hva er dere mest uenige om?" spurte noen på Instagram.
Dét svarer vi på i denne episoden.
Hvis du vil at vi skal svare på et spørsmål, så kan du sende spørsmål til hei@idajackson.no
Du finner Jan på Internett her
Du finner Ida på Internett her
Hei og velkommen til Retoriske spørsmål. En podcast med Ida Jackson og.
Speaker 2:Jan.
Speaker 1:Gruhe God dag, god dag.
Speaker 2:God dag.
Speaker 1:I dag skal vi ha en kjappere spørsmålsepisode. Jeg har spurt følgerne våre på Instagram om de har noen spørsmål til oss. Hvis du har lyst til å bidra med et spørsmål til en senere episode, så kan du sende det til meg på heialfakrøll. idajaxenno Alright, er du klar?
Speaker 2:Jeg er klar.
Speaker 1:Første spørsmål vi har fått er Hva er dere to mest uenige?
Speaker 2:om Godt spørsmål.
Speaker 1:Er vi uenige om noe som.
Speaker 2:Helst da Er vi enige om noe som helst. Det var den første da Være uenige om hvorvidt vi er enige, nei, men det er jo et klassisk Parrespørsmål, og jeg har en følelse at vi er Enige om de store tingene Og så er vi ganske uenige om mange av de små tingene. Kan det stemme?
Speaker 1:Jeg vil si at vi er enige om hvordan vi vil leve livene våre, og så har vi veldig forskjellig smak og preferanser i mange sammenhenger. tror jeg, Vi liker forskjellige ting i en del anledninger.
Speaker 2:Jeg tror det var en av mine venner som kommenterte at etter at vi flyttet sam i det som da var min leilighet, så så det endelig ut som det bodde mennesker der.
Speaker 1:Ja, som også betyr, at jeg hadde rotet litt, eller?
Speaker 2:mye Avhengig av hvordan man ser det Menneskeliggjøring eller rot. Ja, jeg har jo liksom før jeg ble sammen med deg så var jeg jo kjent som den ryddige personen, og du fortalte meg også en historie om hvordan du i et tidligere liv hadde hatt et kleskap stående foran vinduet på soverommet.
Speaker 1:Ja, men jeg er usikker på om dette er en ting vi er uenige om eller om det bare er, at vi er veldig, veldig forskjellige på hvordan hjernet vår funker. Fordi jeg var jo veldig takknemlig til den venninne som sa du vet, Ida, de ville hatt kleskapet mot, for eksempel, veggen, og så ville de hatt senga der under vinduet. Og så var jeg sånn, og det var jo kjempesmart. Rommet ble mye finere nå.
Speaker 2:Og det hører jo med til historien om uenigheten, at det er definitivt mange ting jeg legger merke til som ikke alle legger merke til. om det ligger, for eksempel, en løs sokk på gulvet, fordi den er litt sånn, da blinker varsellampene og da er det plutselig så er det mye farligere å krysse rommet enn det ellers ville vært, og vi har jo aldri hatt Lego liggende løst rundt på noe annet gulv enn barneromsgulvet.
Speaker 1:Og selv der rydda vi jo fikk så øyeblikk for at vi ble rydda opp, så fort det var.
Speaker 2:Rydda opp hver kveld har vært, liksom det har vært reglen, og så det er liksom den praktiske grunnen. Men så er nok jeg også av helt sånn uavhengig grunner.
Speaker 1:En av de personene som du kan sånn vise et bilde av dårlig lagt fliser til og så, og jeg skal ikke si at det aldri får vondt inni meg, nei, altså, realiteten er at jeg har veldig dårlig blikk for detaljer. Jeg legger ikke merke til min egen stavefeil. Jeg legger ikke merke til hvis jeg har genseren bakfram. Det har skjedd flere ganger at jeg har gentlærne på vrangen og du tenker ja, ja, nå har Ida et stort webinar hvor hun inviterer tusen mennesker. Det er kanskje ikke tidspunkt å si til henne at hun har tatt synsmessa og syngelikk på Zoom.
Speaker 2:Vi tar det på bakrommet. På en annen side legger du veldig godt merke til for eksempel en del relativt subtile kvalitetsforskjeller i ting man kan spise og drikke.
Speaker 1:Ja, Jeg har fortsatt at, eller nei. Altså, det er ikke sant at jeg har forklart en frilanser som hjalp meg med å kjøpe inn ting til kontoret At vi ikke kunne jobbe sammen utelukkende fordi jeg ba om et bestemt type økologisk melkeprodukt og fikk en konvensjonell sukkerfri biola i stedet. Men det var ikke den eneste tingen som var galt.
Speaker 2:Du har jo anklaget meg for snobberi på ganske mange områder i livet, samtidig som det å få deg til å spise vanlig pasteurisert norvegia.
Speaker 1:Aldri Asj.
Speaker 2:Og forepølse, som du var inne på. Så en annen måte å si dette her på er jo, at sånn ting vi er uenige om er jo også en sånn liten sånn. Det er både hva vi legger merke til og hva vi bryr oss om. Og det er kanskje der gnissningene kommer, at vi bryr oss om og prioriterer kanskje en del litt forskjellige ting.
Speaker 1:Altså, jeg er nok. Vi er jo begge to glad i god ost, men jeg synes jo Jarlsberg er en vedestyggelighet i Guds øynene og at egentlig alle tiende oster er ikke noe jeg er villig til å spise.
Speaker 2:Jarlsberg, helt ok.
Speaker 1:Ja, du har også kjøpt forepølse før, inntil jeg sa til deg på en veldig gråtkvalt og undertrykt fordi jeg er liksom gærna, jeg giss i 2016. Jeg liker ikke egentlig forepølse.
Speaker 2:Det er skikkelig vondt og ekkelt. Ja, det var en sterk reaksjon, for for meg så er det liksom litt mer sånn prostminner, at det er en forepølse kan synes jeg er spesielt ekkelt. Men dette er jo også en krangel vi unngår, fordi det også er et budsjettsspørsmål og vi har råd til å kjøpe pålegg både du og jeg liker. Så det er jo også en sånn. Hadde vi hatt dårligere råd, dårligere plass og en del andre rammer og dårligere tid.
Speaker 2:Så har jeg en liten følelse at vi ville vært uenige og kranglet om ganske mange flere ting enn det vi gjør.
Speaker 1:Nei, og så er det jo sånn, at på en del ting, hvor jeg i utgangspunktet har vært uenig med deg, så har jeg også holdt på å si det er jo sånn, at når man har vært gift i ti år pluss, så blir man jo smittet av hverandre. Så jeg har jo gått fra å være sånn Gud, han er veldig detaljorientert, opptatt av rydding til å være sånn.
Speaker 2:Ja, men sånn skal man jo være. Det er det eneste riktige.
Speaker 1:Ja, ikke sant. Så da har vi rett om det.
Speaker 2:Da har vi rett om det. Da trenger vi ikke være uenige om det lenger.
Speaker 1:Men det er jo sånn. Men andre ting vi Jeg tror nok, at du har, vi har rare høysensitiviteter på mange ting, og mine er særlig sterke på. Jeg vil si, at på melkeprodukter og kjøtt så er det helt ekstremt sterkt.
Speaker 2:Fiskebein, fiskebein for min del.
Speaker 1:Ja, og jeg er også veldig, jeg er utrolig kresen på fisk, punktum. Så der er en ting.
Speaker 2:Men du er veldig støysensitiv, vil jeg si, og med støy mener jeg lyder ingen kan høre utenom deg.
Speaker 1:Infralyd fra lyspærer. Det er en reell ting. Bare spør min mor. Ja, jeg har sett deg og din mor være helt gale av jeg tror. prøve å finne ut hvilken av din fars tusen fjonge lamper er det som har begynt å lage en bitteliten lyd.
Speaker 2:Det var en veldig distinkt during som lå der i bakgrunnen hele tiden, og vi fant ut hvilken lyspære det var og skrudde av lampen, og så var den borte, og så var alt i orden.
Speaker 1:Ja, men det er for å si, det er sikkert en ting vi kunne kranglet om hvis vi hadde hatt det kjipere på andre ting eller var nødt til å ha et gammelt kjøleskap eller et eller annet.
Speaker 2:Et godt eksempel er jo det huset vi befinner oss i akkurat nå, hvor en queen size seng er jo sånn cirka 30 centimeter smalere enn to enkelsenger stilt inntil hverandre.
Speaker 1:Som er det vi har.
Speaker 2:Den forskjellen merker jeg ganske godt, og hadde vi fortsatt å ha dobbelt dyne, så hadde jo en av oss drept den andre før året var omme.
Speaker 1:Enten, så ville jeg drept deg i en eller annen form for sånn jeg skal ikke si lidenskapelig forbrytelse etter de gamle grekernes definisjon på plutselig bli så sint, at man dreper partneren, mens du ville kanskje planlagt et mord over litt lengre tid. Jeg vet ikke.
Speaker 2:Hvis jeg blir veldig stille her nå, så er det bare fordi jeg tenker grunnig gjennom alternativene.
Speaker 1:Jeg prøver å øve meg på å ikke lese veldig høyt i mikrofonen. Men andre ting der vi er veldig, veldig enige om er jo litt sånn hvordan vi vil leve livene våre. Vi er veldig opptatt av lesing, skriving, kunst og å spise bra mat og å ha jeg skal ikke si kjedelige dager, for det er ikke det, men det er jo liksom. Ja, nå er planen min å være våken til klokka to på natta og komme og legge meg veldig plutselig ja, det blir ganske misfornøyd.
Speaker 1:Vi jamfører støysensitiviteten ja og liksom jamfører at vi er veldig enige om at vi liker å ha. Altså det er jo sånne ting som er noen lo av meg på, for det er liksom typ når vi hadde baby, så laget jo du fortsatt middag til meg på en trent, samme tidspunkt hver dag, hele babytiden uansett–.
Speaker 2:En godt tidspunkt å pise middag på.
Speaker 1:Definitivt, og jeg var veldig skjulten, så det var veldig, jeg satte veldig pris på det, men den sånn, men det er jo noe av det, vi er mest en. Jeg hadde en gang en psykolog som sa at de kaller den borgerlig idullen fordi det er ganske idullisk. Sant nok, Og det er en ting vi er veldig enige om at borgerlig idull må det være.
Speaker 2:Flobær var jo inne på dette her, at det er alle de rare tingene. Det kan du ta ut i kunsten. Men det er fint å spise en god middag, ha rene klær og bo i en komfortabel lærlighet.
Speaker 1:Vi er også veldig enige om at flåbær er en meget god forfatter. Nei, men andre ting vi er enige om?
Speaker 2:vi er jo veldig forskjellige, men jeg føler ikke at det er en ting. Vi Du er på vei inn på et interessant sted der med sånne uenigheter om. Nå har vi snakket mye om uenigheter om liv og livsførsel og hvordan å håndtere hverdagen. Men estetisk uenighet er jo også en ganske interessant ting, for vi liker jo veldig forskjellige ting når det gjelder bøker, film, ikke minst musikk.
Speaker 1:Har du et behov for å kommentere musikksmaken min?
Speaker 2:Nei, overhovedet ikke, men jeg tenker at det er en arena for produktiv uenighet.
Speaker 1:Ok, dette liker jeg.
Speaker 2:Også fordi det er fint at man kan være uenig om estetiske spørsmål uten at det behøver å ha den helt store ødeleggende effekten på hverdagen.
Speaker 1:Ja, og dette er en parentes hverdagen. Ja, og dette parantes. Det er en ting som jeg har hørt en sånn lang kritisk podcast om hvordan Tinder ødelegger folks evne til å parre seg Ja, vi har jo liksom skapt en illusion om at man må like de samme tingene for å kunne matche.
Speaker 2:Det er jo absurd.
Speaker 1:Jeg hadde jo flere veninner, som gikk på denne meldingen på tidlig OKCupiding. Men bare gikk på denne meldingen på tidlig OKCupiding var bare, nå har jeg vært, nå har jeg liksom, nå har jeg hatt sex med tre karer som alle sammen har.
Speaker 2:Neil Gaiman yndlingsomfatter, men det viser seg at Ingen av dem liker.
Speaker 1:Taylor Swift og nei, Ingen av dem er liksom i stand til å stå på morra og ta oppvasken liksom, Men fordi de alle sammen var en sånn selv. Men hvis vi skulle snakke om den produktive estetiske uenigheten, hvis du skulle beskrive smaken min, Jan.
Speaker 2:Nei, men det skal jeg ikke. Smaken din? på hvilket område, hvis du?
Speaker 1:skulle si. Jeg vet ikke hvis du skulle beskrevet meg som en litterær karakter.
Speaker 2:Ja, nei, det har vi vært inne på tidligere. Du er en veldig lite troverdig litterær karakter, så det skal vi ikke drive med.
Speaker 1:Ingen av de kvinner i Jans bøker er basert på meg, dessverre.
Speaker 2:Men jeg vil jo si, at vi har begge en ganske eklektisk musikksmak, men den over overlapper på relativt få områder. Altså, jeg tenker på sånn de tre tingene som jeg umiddelbart tenker på når det gjelder dagmusikk. Det er jo sånn Johnny Cash, kvinnelig singer, songwriter med litt drømmende uttrykk, og Skrillex.
Speaker 1:Man kan ikke trene uten Skrillex, vil jeg påstå. Det er morsomt. Hvis jeg skulle oppsummert hva jeg liker, så ville jeg sagt at det er på en måte country, det er klassisk og det er musikk som, holdt jeg på å si, går rett inn i den 14-åringen.
Speaker 2:Jeg var, som jeg nå har lest at er et eget fenomen at min musikksmak er definitivt organisert rundt veldig mye å ha stagnert etter at jeg kom i 20-årene.
Speaker 1:Det er veldig interessant, fordi jeg oppdaget jo ikke egentlig populær musikk før jeg var 24-25. Det var liksom ikke det. Jeg hadde hørt noe, men jeg var ikke vant til, Så jeg hadde hatt flere. de kvinnelige singer-songwriter-tingene har jeg oppdaget i fjor gjennom effektiv lytting og høre på musikkpodkast og sånt.
Speaker 2:Ja, vi går motsatt vei der, fordi jeg hører mer og mer på klassisk jo eldre. men på den andre siden så hørte jeg veldig mye på ulike former for populær musikk for å kalle det det i tenårene Og gikk ganske mye på konserter og var på en måte i. det var veldig opptatt av hva var det neste nye albumet?
Speaker 1:Jeg hadde jo når vi ble sammen, så hadde jeg kjempeseltillitstrøbbel på den musikk, fordi jeg vokste opp egentlig uten musikk hjemme og det jeg vokste opp med av musikk er enten klassisk musikk eller salmer man synger eller det å spille instrument da. Og så hadde jeg et problem med populærmusikken som sånn, fordi jeg synes veldig mye at det var surt og umusikalsk, at jeg ikke egentlig kunne spille, som særlig på en måte minner om å være på Øya-festivalen og bli veldig sånn. jeg tror det var noe sånn prog-ting, hvor de ikke kan spille gitar.
Speaker 2:Prog er jo en av de sjangerne hvor de ofte kan spille gitar. De bare gjør det veldig mye.
Speaker 1:Ja, kanskje det ikke var prog kans på disse tingene, men jeg har hvertfall Kan jeg komme og skyte inn en sånn one-liner.
Speaker 2:Det var en vinnende tweet på i går. Du sa det finnes. Den verste sjangeren innenfor rock er den som bare handler om, at rock er veldig kult. Den beste sjangeren innenfor rock er den sangen som handler om at det kanskje finnes en trollmann et sted. Det er progg.
Speaker 1:Men den følelsen av å ha vokst opp utenfor kulturen og ha feil referanser og oppdaget Beatles i forfjor og ABBA for et halvt år siden, som var mine 20 år. Det var en sånn ting hvor jeg var livredd for å snakke med deg og vende deg noen musikk, for du var veldig opptatt av hvilket år det massive attack-album hadde kommet ut, eller hva Bjørk hadde funnet på eller liksom.
Speaker 2:Ja, og så hører du da med til historien at dette var på et tidspunkt da vi drev og bikket 30 og begynte å føle at vi mistet kulturen 70 grader. Så da var det viktig å minne meg selv om at det ble aldri bedre enn rett før Messenien kom ut i 1998, og Teardrop var den helt store singelen til Massive Attack. Etter det hadde jeg bare gått nedover inn for trip-hop spesielt og populær musikk generelt.
Speaker 1:Det er bare liksom. Men skile kvint og ters, det kan dere ikke.
Speaker 2:Noen av oss kan det, ja, men han er ikke gul, men ikke alle Jeg er veldig glad i deg, ulrik, men du er ikke.
Speaker 1:Du er ingen musikkhipster. Hei, ulrik. Shoutout til Ulrik på podcasten.
Speaker 2:Ja, Men nå har vi snakket ganske. Vi har snakket ganske langt bort fra uenighet. Fordi uenigheten er jo. Dette her var jo mer en forskjell som berikelse-typ motiv.
Speaker 1:Ja, men en av tingene som er interessant med deg er at du er veldig uinteressert i å gå rundt og være. Jeg tror den biten, hvor jeg av og til har kalt deg for snobbe er at på godt og på vondt, så er du så sikker i din egen smak at du aldri har hatt noe sånn behov om for meg for å si ja, men du skjønner, nå skal jeg selge inn smaken min til deg, fordi du må like det samme som meg, så jeg vet at smaken min er bra.
Speaker 2:Nei, ganske godt poeng. Jeg er ganske trygg på hvilke ting jeg liker og hvorfor jeg liker dem.
Speaker 1:Så det er en sånn bit som altså.
Speaker 2:Da tåler man jo også uenighet bedre, hvis man er trygg i sine egne verdidommer. Jeg har jo altså, jeg føler ikke, at jeg trenger å like de samme tingene som du liker, men jeg synes jo heller ikke at det er feil at du liker dem. Det hadde jo vært veldig rart om jeg skulle begynne å gå rundt og ha meninger om hvorvidt andre burde like de tingene de liker. Alle burde åpenbart like bøkene jeg skriver. Men utover det, så er jeg jo veldig på å leve og la leve, på alt som har å gjøre med estetikk og kunstpreferanser.
Speaker 1:Fordi det var en veldig stor overgang når vi ble sammen og det har kunnet hjelpe meg når jeg er ferdig med å komme inn i en ting hvor religionen min har blitt en kunstpreferanse, Men er det ikke, det på mange måter. Estetisk og seksuell. Mitt religionssyn er veldig i den retningen. Nei, men jeg var jo altså i mitt forrige ekteskap. så startet vi med at jeg var veldig troende og han var veldig ateistisk og det var veldig truende for hans forståelse som artist, og at han var veldig rekrutterende.
Speaker 2:Ja, men altså fordi han var redd for på en måte et prestestyre i Norge. Altså dette er vel ikke så lenge etter Bonnevik. Så jeg skjønner jo bekymringen, men som atist og det er jeg definitivt så føler jeg om. Jeg føler meg jo ikke at du er religionsavstøtende du er en bit vann på gåsa.
Speaker 2:Men altså det, jeg er jo veldig lite truet av det faktum at den det store flertall av verdens befolkning går rundt og tror på en eller annen form for Gud eller guder. Altså, jeg tenker jo at religionen er ansvarlig for ganske mye fælt opp gjennom historien. Men det er det en del sekulære ideologier som er også staten er jo en konstruksjon som.
Speaker 2:Men jeg føler meg jo ikke mer truet av den personlige troen på en kristengud enn jeg føler meg truet av troen på mummipappa. Konsekvensene kan være ganske ille, men det, at andre mennesker går rundt og tror på et, noe som jeg ikke tror på, det føler jeg meg veldig lite truet av, for jeg tenker at det har ikke noe med meg å gjøre, før de pragmatiske konsekvensene av den troen kommer til uttrykk. Og så kan man skille litt mellom de tingene.
Speaker 1:Fordi en av tingene jeg var mest bekymret for når jeg var på min sånn altså etter at sønnen vår ble født, så var jo jeg på en sånn finne meg selv. Jeg liker ikke ord spirituelt, for det føles som jeg har lyst til å si religiøst fordi spirituelt er så harde. Beklager ord spirituelt, folk er veldig oppngt ut. Det er bare hvis du er estetisk og velger mellom alternativmester og den katolske kirken, så er det åpenbart hvem som har holdt på å si finest bygg. Nei, men i hvert fall, jeg var på den finne meg selv religiøst egentlig fra 2016 og utover, og en av hovedbekymringene mine da var jo at du skulle føle at jeg på et eller annet vis var utro mot deg eller sviktet deg av å være en annen person enn jeg hadde gitt meg ut for å være, tror jeg liksom var ganske høyt på bekymringslista At det skulle være en ting som plaget deg eller tenke at det skulle bli en ting.
Speaker 2:Ja, men igjen, så er jeg veldig sånn. Jeg har en ganske pragmatisk tilnærming til disse tingene, og da mener jeg selvfølgelig pragmatikk i sånn sen amerikansk 1800-tallsforstand, det som utgår av filosofien til William James og Charles Sanders Peirce, som betyr, at vi da snakker om, at ting og påstander må måles gjennom sine konsekvenser og ikke fordi det finnes en eller annen abstrakt sannhet-falskhet-standard som man kan teste det mot. Så jeg hadde nok vært ganske mye mer stresset på disse tingene, hvis din religiøse reise hadde medført, at du tvang meg til å gå i kirken på faste tidspunkter, for det er jeg veldig, litt interessert i.
Speaker 1:Jeg prøver bare ikke å le av pragmatikk-definisjonen din, men du er jo inne på noe sentralt der som handler om liksom, altså jeg har kjent mange menn som har vært veldig opptatt av å være den som har rett i forholdet, og så mener man den samme tingen. Ja, Ja, interessant, interessant.
Speaker 2:Er det muligens menn som ikke får rett så mange andre steder i livet?
Speaker 1:Du mener å si at du har rett så ofte at det er ikke et behov du har.
Speaker 2:Akkurat det, jeg mener.
Speaker 1:I hvert fall, Jeg tror fortsatt at mitt favorittminne og min religiøse utforskning var når jeg hadde snakket nervøs om at jeg drev å gjøre en del ting til fullmåned og nymåned og så på et tidspunkt. så gjenstår det.
Speaker 2:Du sier en del ting og det er sånn umiddelbart. Så tror jeg at halvparten av lytteret tenker på at du har offret smådyr Dancing without your drawers on.
Speaker 1:Som Granny Bedrock sier, når hun skal snakke, stygt om helens magi.
Speaker 2:Jeg har gjort en del ting som jeg ikke var stolt av hver gang det var ny måned i realiteten av det gjorde jeg veldig kjedelige ting.
Speaker 1:Jeg plukket noen blomstør og satt noe et sted og liksom drev å ordne, puttet noen ting frem på en kylle i bokhylla. Poenget var at jeg har minner om at jeg drev å vimse rundt og stressa og du var i feil måte å legge deg. Og så ser du på meg og sier «Skulle ikke du gjøre den månedingen din i dag», som er sånn at jeg bare «Ja, nei, der har du Jan Grue, totalt uinteressert i kontakt med månen, men egentlig ganske interessert i at jeg skal få ordentlig.
Speaker 2:Gjøre den tingen som gjør deg mindre stresset før du skal legge deg. Ja, det stemmer.
Speaker 1:Men det er jo sånn, en sånn.
Speaker 2:En pragmatisk vurdering. Men jeg trenger jo også mine ritualer. Jeg er jo veldig opptatt av mange små ting i hverdagen som gjør meg gladere, lykkeligere til og med, og så er det ikke det ritualer som har en religiøs overbygning eller noe i den gaten, men det er likevel en måte å håndtere tilværelsen på. Det respekterer jeg veldig i de aller fleste former, det antar.
Speaker 1:Jeg hørte en forsker snakke om for det finnes jo ganske mye forskning som en del amerikanske konservative er veldig opptatt av om at mennesker som har en tro eller en eller annen trospraksis lever lenger og er friskere og er lykklere enn folk som ikke har det. Når vi ser sånn grovt sett, så er for mye metafysikk jevnt overskadelig for mennesker det blir.
Speaker 2:Det kommer jo ikke noe svar i den andre enden. Det ender jo på den samme måten for oss alle uansett.
Speaker 1:Men altså, for mye metafysikk, men poenget var at, tilbake til ritualen din da, at opplevelser av transendens og opplevelser av å lage øyeblikk med andakt eller hellighet, hvor du går ut av ditt vanlige, det er liksom det, og det føler jeg jo sånn. Jeg skal ikke si at vi jeg har jo opplevd, at vi har hatt mange transcendente opplevelser, du og jeg sammen, hvor vi kanskje ville putte et forskjellig metafysisk fortegn på det, men begge har hatt den samme opplevelsen.
Speaker 2:Ja, og man kan snakke om det sublime, man kan snakke om store naturopplevelser, men jeg snakker jo også om de sånne små trospraksisene som i mitt tilfelle, er god espresso, en ny utgave av London Review of Books og få sitt litt tilfred.
Speaker 1:Amen, det tror vi på. Vel, vi nærmer oss slutten på dette spørsmålet, tror jeg. Jeg tror, hvis jeg skal oppsummere sånn for liksom, jeg skal ikke si at vi skal lage et rammeverk av alle tingene vi diskuterer, men hvis jeg skal prøve å oppsummere, så vil jeg si at vi skal lage et rammeverk av alle tingene vi diskuterer. Men jeg skal prøve å oppsummere, det er forskjell på å like forskjellige ting og være uenig.
Speaker 2:Definitivt.
Speaker 1:Og det er forskjell på uenigheter man har som har en konsekvens for hverdagen og ikke. Og hovedtingen mellom deg og meg er at vi har en veldig. vi tror på veldig mange forskjellige ting, men vi tror veldig likt om hverdagen, og da er det ikke egentlig så viktig hvilket metafysisk fortegn vi putter på det, på grunnen til at den kaffekoppen er så viktig.
Speaker 2:Enig.
Speaker 1:Så takk til spørsmålstiller og takk til deg som hørte på. Du har altså lyttet på retoriske spørsmål. I dag feirer vi, at Diana har fått en framifrå omtale av det kinesiske Romium Morgenbladet. Den kan du finne på Instagram-profilen hans. Hvis du går til gruelig på Instagram Og feir jeg noe som helst, jeg vet ikke, jeg har sovet litt i natt Du finner alle de rare tingene jeg driver med på idarjacksonno, enten på det faktiske nettstedet idarjacksonno eller på Instagramen min idarjacksonno. Håper du har en fin og uenig uke Uten jarlsperr.
