Jackson og Grue leser bøker: En litteraturpodcast
Forfatter Ida Jackson og forfatter Jan Grue er gift og kollegaer.
I denne podcasten leser vi bøker og snakker om dem - tenk på det som en lesesirkel for åpen scene!
Vi vil ha med deg!
Hver måned slipper vi en liste over hvilke bøker vi kommer til å snakke om på podcasten, så du kan lese sammen med oss!
Du finner månedens bøker på idajackson.no/podcast
Jackson og Grue leser bøker: En litteraturpodcast
Doom-scrolle-spesial: Å bo i USA under et fascistisk kupp
Vi leser litt lite bøker for tiden, siden vi bor i USA mens det er fascistisk kupp. Her er en episode der vi beskriver verden slik vi ser den.
Ingen gode nyheter, men forhåpentligvis nyttig kontekst til det du leser i avisen.
Hei og velkommen til podcasten. Gru og Jackson leser bøker spesialepisoder. Vi bor i USA under et fasistisk hup. Med meg i studio på vårt kjøkken har jeg Jan Gruhe. Har du noen kommentarer her, gruhe?
Speaker 2:Litt vanskelig å lese bøker om dagen.
Speaker 1:Ja, så dette er vel egentlig sesongdoomscrolling, bortsett fra, at det ikke engangang doomscrolling, fordi vi er her, nei, det skjer jo for fort, man rekker jo ikke å scrolle.
Speaker 2:Så vi spiller jo inn denne podcasten akkurat i det. Trump og Vance har dengt løs på Zelenski under et møte i det hvite hus for åpne kamera. Som det laver en jo veldig bevisst politisk-retorisk strategi som skal appellere til de kjente og kjære kjernevelgerne her hjemme.
Speaker 1:Og muligens knerte NATO. Ja, virkelig litt sånn. Så hvis vi skal ta som utgangspunkt, at ikke alle våre lyttere følger med på amerikansk politikk minutt for minutt like mye som du gjør, mr Greer, Ja, gjør ikke alle det nå.
Speaker 2:Det burde de gjøre.
Speaker 1:Men hvis du skulle oppsummere, holdt på å si på din. Hvis jeg får lov til å si, kan jeg få snakke med den mest kynisk og lakoniske siden av Jan. Hvis du skulle oppsummere, nå Ja.
Speaker 2:Nei, det er jo en veldig sånn underliggende logikk i det som foregår nå, og det er jo ikke som om dette her er en ny utvikling. Det er jo bare, at de som har makten i USA nå har lært av sine feil, blitt flinkere, mer strategiske, bygget større maktbaser og jobbet mer effektivt enn alle andre. Den alliansen mellom den gamle høyrepopulismen og den nye tekno-høyre, det er jo heller ikke noe nytt i fascistisk-historisk sammenheng. Jeg leste akkurat en artikkel om at det var mer eller mindre den samme konstellasjonen som kom til makten i Japan i årene før 2. Verdenskrig. Da hadde du en militaristisk fløy, og så hadde du en teknokratisk fløy, og begge de fløyene var ganske enige om hva slags imperiebygging de ville drive med og hvilke mennesker de ikke hadde så veldig mye bruk for i den sammenhengen. Så den gangen var det jo slavarbeidere i Mansuria, de gikk utover i første omgang I USA. Så blir det en litt annen dynamikk, men det er en gammel allianse.
Speaker 1:Nei, og for oss, som er veldig, veldig opptatt av 2. Verdenskrigshistorie, så er jo realiteten, at den mest kjente andre amerikanske nazisten under 2. Verdenskrig var jo Henry Ford. Så det å lage biler og ha mye penger.
Speaker 2:Ja, da, at du har en faktisk bilbygger som var der i forrige omgang også. Det gjør jo, at det er det med historien som gjentar seg. Det argumentet får en viss styrke, og det er klart, at i Tyskland så var jo mange amerikanske selskaper var tungt inne og samarbeidet tett med naziregime. Det var masse penger å tjene på det. Faktisk utviklet er.
Speaker 1:Fanta SS-brusen fordi det er utviklet for å ha en gul arisk brus.
Speaker 2:Nei, litt overraskende at de var gul, kanskje.
Speaker 1:Ja, men du kunne jo ikke ha cola, for det var for amerikansk, men de hadde en gul off-brand, den hvite, gjennomsiktige, sånn underlig cola-varianten som de prøvde å selge i Norge på 90-tallet. Nei, Jeg gikk på 12 år på sveierskolen jeg kan ikke alle disse brusene Himmelen var veldig opptatt av Fanta.
Speaker 2:Melk var det jeg tenkte på. Melk burde du ha likt veldig mye bedre enn hviteste av alle drikker.
Speaker 1:Snakk pent i mikrofonen, ikke få meg til å le. Men på ordentlig, vi bor jo i People's Republic of Berkeley.
Speaker 2:Ja, 90 prosent Kamala Harris-velgere og 5 prosent Trump-velgere og 5% Trump-velgere og 5% som syntes at Kamala Harris var så langt til høyre at det hende, kan man ikke stemme på uansett.
Speaker 1:De stemte på en eller annen gærning med foliehatt og UFO-spottings-tendencer.
Speaker 2:Det var jo ikke de som holdt jeg på å si velte et valg i denne gangen. Det var jo mer enn sånn ting som kanskje gjorde vondt å være der. Men Berkeley er langt til venstre i europeisk sammenheng og i amerikansk sammenheng generelt langt til venstre.
Speaker 1:Så jeg vil si så langt til venstre at de er lengre til venstre enn Vi er politisk sett ganske konservative, når vi bor i Berkeley, Samtidig er jo Berkeley mange ting.
Speaker 2:Berkeley er også stedet hvor universitetet i Berkeley Samtidig, så er jo Berkeley er mange ting. Berkeley er også stedet hvor universitetet i Berkeley ligger, og det var jo opp til flere studenter fra UC Berkeley som var med Elon Musk inn på maktobertagelsen i Washington for en ganske sånn kort stund siden. Da tenker jeg helt spesifikt det, at det Musk sånn smått geniale grep har jo vært å ta over en etat for digitale tjenester altså egentlig som brukerstøtte på mange måter som ble ironisk nok etablert under Obama som et moderniseringsprosjekt, og så gi den et nytt navn og fylle den til randen med unge programmerere, ingeniører, og så gå løs på alle de sentrale systemene i det amerikanske federale statsapparatet. Så de er jo effektive.
Speaker 2:Så en av de tingene som de har gjort nå, som de ikke var mulig å gjøre før, det er for eksempel å sende e-post til alle ansatte i alle federale organer samtidig. Det var ikke en funksjonalitet som man hadde før Møsk tok over, fra det jeg har skjønt. Men nå kan du gjøre det. Så kan du sende en e-post til alle statsansatte og fortelle meg hva du er til nytte for på jobben innen mandag, eller så har du sparken, Og så er det veldig uklart om det er en faktisk instruks med myndighet eller ikke, men det er klart at den usikkerheten og frykten, som det skaper, det er jo i seg selv nok til å åpne et ganske stort handlingsrom.
Speaker 1:Nei, og av tingene som jeg har sittet og tenkt på som noen som kan veldig mye om IT og veldig mye om andre verdenskrig er jo det, at hvis jeg skulle ha organisert et kupp, så ville det nok sett ut som det her.
Speaker 1:Altså da ville vi hatt programmerer og så ville vi tatt over alt inn, og så ville vi tatt over navdatabasene, og så ville vi tatt over alt det som er av sentral infrastruktur, og så ville vi slettet det vi ikke ville ha Og noe av det som er. Jeg skal ikke si hvor jeg skjønner Ilmøsk, men hvor jeg skjønner hvor den arrogansen til de Berkeley-studentene kommer fra. Det er jo noe med at mens offentlig sektor verden over på en måte har hatt litt datautvikling, så er jo storparten av de som jobber i offentlig sektor kan ikke like mye om tech som de som har bygget big tech, som betyr, at du da kan komme inn og føle deg litt som Gud og komme inn og se på alt det dumme de har gjort og herje rundt og liksom knuse ting og ikke minst som jeg er helt, helt sikker på, at de har gjort virkelig dataskrape hele verden.
Speaker 2:Definitivt.
Speaker 1:Dette er en sånn ting som ikke så veldig mange vet kanskje, men en av grunnene til at EU har vært så opptatt av GDPR og av personvern er jo at når folk, altså den amerikanske staten, har fått lov til å se på alle persondatene som går gjennom alle sosiale medier, som er eid av amerikanske selskaper hele veien, Og med den amerikanske staten, som mener jeg da NSA. NSA har lov til å se på Facebook-dataen, lov til å se på Twitter-dataen, lov til å se på alt som går inn All datatrafikk som har krysset landegrensene inn til USA.
Speaker 1:Ja, og så har EU-svar på dette vært et evigvarende søksm datamører. Det er derfor Facebook og noen som fungerer annerledes i Norge nå enn i USA, fordi det til syvende og sist har vært noe EU-pushback. Men det er fremdeles sånn at all verdens sosiale medietrafikk mest sannsynlig ligger lagret på et ganske lettdus databasaktig måte. Med å komme mellom random datadomper i store ting, Det har nok Musk kunnet kopiere hele verdens persondata i en dump til seg selv.
Speaker 2:Han har bygget opp ganske mye serverkapasitet i det siste, så han har et sted å lagre det også.
Speaker 1:Ja, og det er utrolig. Hvis du vil, enten overvåkne, våket eller du kan gjøre hva som helst med det. Så for de av oss som har vært litt sånn, det er dumt å dele bilder av barna dine på Facebook. Nå har du delt egentlig hele ditt barnes liv med en faktisk superskurk som vil deg vondt på verdensbasis.
Speaker 2:Noe, som gjerne vil bli avskaffet. Eu, det hører jo også merkelig stor i.
Speaker 1:Definitivt. Men når du ser, hva skal jeg si for noe? Så Den tingen, som vi begge to går rundt og kjenner på på forskjellige måter, for vi håndterer jo dette ganske forskjellig, jan.
Speaker 2:Ja, nei, jeg prøver ikke å ha en kronisk stressreaksjon hvert minutt av døgnet. Du virker jo litt roligere.
Speaker 1:Altså, jeg har på en måte vært mentalt forberedt på at dette skulle skje. Jeg skrev i sosiale medieboka mi fra 2010, fant jeg igjen hvor det sto Facebook er utrolig risikabelt og farlig og vi burde finne noen alternativ raskt.
Speaker 1:Så ikke dette blir hovedkommunikasjonsformen vår det er veldig lurt, at folk har egen server med blogg og lærer seg om personverden skrev. Og selv om jeg liksom definitivt driver virksomhetene mine via disse dingsene, så er jeg sånn, sånn. Ja, dette er også grunnen til at jeg er skeptisk til en felles kjernesjonal i Norge om at man lager alle helsedata et sted, fordi det betyr, at da kan en gærning gå inn fra baksiden av klippen ut og sitte med blodprøveresultatene til hele landet.
Speaker 2:Ja da, det er jo også sånn til alle som har tatt sånn gentester på 23andMe. Så er det jo så mye å se frem til her, tenker jeg.
Speaker 1:Ja, elon, ved hvem av dere som har Parkinson i smug?
Speaker 2:Det er jo sånn i amerikansk sammenh. så har dette for eksempel en del veldig mye å si for hva slags type forsikringsordninger du får, og når det ikke finnes noen sånn noe særlig statlig sikkerhetsnett i bunnen å snakke om, så kan det få ganske dramatiske konsekvenser.
Speaker 1:Men det er en av veldig mange ting, en av myriader av ting du kan gjøre med den dataen her. Den tingen som jeg går rundt og kjenner på når jeg går rundt her er hvor faen er motstanden Vi bor i egentlig det sted i verden, i USA, som er best på demonstrasjoner. Har du sett noen demonstrasjoner?
Speaker 2:Ikke i Berkeley. Tingen er at, vi er jo ikke i San Francisco, og i den grad det er demonstrasjoner, så er det jo i San Francisco og i Sacramento. Tingen er at hvordan skulle vi sett de demonstrasjonene her? vi sitter i Berkeley. Det ville jo vært i nyhetsmediene eller på sosiale medier.
Speaker 1:Det pleide jo å være demonstrasjoner opp og ned forbi Cedar Gate hele tiden.
Speaker 2:Ja, det har vært demonstrasjoner på campus også. Men jeg er helt enig med deg, det er i forbløffende lite omfang. Så det er jo motstand, når det kommer en pushback, men det er forstemmende lite, og sannsynligvis ikke de stedene, der det teller, i det helt. Dette er jo et regime vi kaller det et nytt regime som bryr seg relativt lite om demokratisk påvirkning og som jo egentlig nok bare sitter og klør, etter at det skal komme demonstrasjoner som er store nok til at man kan sette inn politiet eller, enda bedre, militæret.
Speaker 2:Det var jo en sånn ting som skjedde flere ganger i Trumps forrige periode, at det var demonstrasjoner som han ville sette inn militæret mot under det som heter Insurrection Act, som er hovedjuridisk instrumentet som han har for å gjøre det i USA. De gangene ble han stoppet, fordi den amerikanske herren har jo vært litt tilbakeholden med å la seg sette inn i innrikspolitisk sammenheng. Men nå har de jo en forsvarsminister som er av akkurat samme ula, og de toppgeneralene er sparket allerede.
Speaker 1:Gud og Stalin.
Speaker 2:Ja, det blir jo litt annerledes med Stalin, for da var det jo på en måte en bekymring for at herren skulle være en uavhengig maktfaktor som skulle kunne motvirke den eneste kraften som kunne stå imot partiet. Sånn er det jo ikke her i USA, at det er liksom det nærmeste man har kommet til en general som har vært en politisk trussel mot sittende president. Det var Douglas McWerster i tiden rundt Koreakrigen, så det begynner å bli ganske lenge siden, og det var veldig tett på 2. Verdenskrig. Så det er jo ikke det som er tingene. Spørsmålet er jo mer om herren her vil la seg bruke til faktisk bokstavlig undertrykking av egen befolkning eller ikke. Det er jo åpent forløpig.
Speaker 1:Nei, men jeg kan skjønne på en måte hvorfor folk ikke demonstrerer, men det er likevel en følelse av å sitte i et av de sterkeste venstreside bastionene i dette landet og kjenne på, kjenne på hvor dårlig organisert de er og hvor stor tap dette faktisk er.
Speaker 2:Det i et land hvor ikke sant det var jo ikke som om Trump vant en overveldende seier i november. Det var en sånn ja, han fikk et flertall av stemmene. Det gjorde han ikke i 2016,. Men det var en knepen seier, en av de mest numerisk knepende seierne som man har å forholde seg til. Men veldig mange på venstresiden stemte på demokraterne, mens de holdt seg for nesen, for demokraterne har jo vært et høyere parti veldig, veldig lenge nå I europeisk sammenheng, så er det jo lengre til høyre enn høyre.
Speaker 2:Ja, og det har det egentlig vært siden de fikk juling av Ronald Reagan, mer eller mindre, at den siste gjenkjennelige resten av sosialdemokrati hos demokraterne forsvant jo på 1980-tallet. Hos demokraterne forsvant jo på 1980-tallet. De hadde jo en kandidat i 1984 som var nærmere enn sosialdemokratisk linje. Men den tiden er forbi. Bill Clinton var en høyrepolitiker. Obama, for all sin strålende retorikk, var i praksis ganske langt til høyre. Jaiker Obama, for all sin strålende retorikk var i praksis ganske langt til høyre.
Speaker 2:Ja, men definitivt. Da har jeg en gang begynt å snakke om hans videreføring av Bushes kriger i Irak og Afghanistan. Det er jo også en del av historikken her. Det er jo snakk om en venstreside som er helt kjørt i bakken av 20 år med krig etter 11. september og som ikke egentlig har noe samlende prosjekt. Det man har hatt har vært en økonomisk populistisk fløy under Bernie Sanders, som ikke er liten, Det er snakk om veldig mange millioner mennesker. Og så har du den andre fløyen som har latt seg lokke inn i en kulturkrig som man nå har tapt. så det jommer etter.
Speaker 1:Ikke bare tapt, men man har jo altså kulturkrigen. Her har jo vært en utløsende faktor for at denne gjengen vant.
Speaker 2:Ja, ja, ja ja.
Speaker 1:Og det er det som er så rart for meg, som har sittet her, altså sittet og fulgt med fra Black Lives, Matter-organiseringen av det og i utgangspunktet ting som kommer fra et ganske vidunderlig sted altså og relevant kritisk teori, unærmhet, men som da egentlig ender i en retorisk posisjon, hvor man gir bøddeløksa til høyresiden og lar dem kutte hodet av deg veldig lett.
Speaker 2:Det er jo sånn mangling på å ha et konkret politisk prosjekt, som ting skal munne ut i. Det er jo en ulempe med aktivismen som ikke har et klart og definert mål. Det har man jo sett nå da.
Speaker 1:Nei, altså, aktivismen her de siste årene har vel handlet om å få alt å bruke bunnbind og alt å si riktig ord.
Speaker 2:Ja litt forenklet, så det har jo mye av det handlet om det Mens den autoritære høyresiden for å kalle dem det da, som nå har kommet å gjøre med forsvar Privatisere alt som kan privatiseres, inkludert forsvar, og bygge et amerikansk imperium som tar en tredjedel av verden, mens Kina og Russland kan slåss om de andre to tredjedelene.
Speaker 1:Ja, og så er det et i mye, mye større grad proteksjonistisk, nasjonalsosialistisk, men uten sosialisme som egentlig nasjonalfaskistisk prosjekt. Da.
Speaker 2:Ja, for det er jo ikke noe sosialisme i dette her. Det er jo den regningen med de libertarianske teknogjerningene også, at de har jo ikke egentlig noe behov for støtte i en massebevegelse. Det er jo det store skille, ikke sant, At man kommer jo ikke til å se noen sånn marsjering i gatene som på 1930-tallet, for man trenger ikke den massebevegelsen Du har tatt serveren. Du har tatt serveren, du har et toppstyrt system, og det er mer enn nok.
Speaker 1:Realiteten er jo, og dette er jo bare fra enkelt marxistisk perspektiv. Så er alle penger digitale. Hele statsfinansene er nullere, enere på en datamaskin, dem som får betalt ut av den kassa. Det er ikke noe taver, annet enn det.
Speaker 2:Nei, og det er mer enn nok. Jeg ser jo som alle andre, så ser jeg, at Tesla-aksjen stuper, og så tenker jeg, at hadde jeg vært Elon Musk, så ville jeg tenkt så hva? da kan noen andre få Tesla. Han har mye større prosjekter allerede tett integrert. Det er mer enn tett integrert. Hans romfartsvirksomhet er jo nå blitt helt avgjørende for at USA skal ha et nærvær i verdensrommet over hodet. Så det der pluss et par andre ting. så er jo Tesla en fillesak i forhold, og Tesla er jo så irriterende fordi det er på børs. så da kan Nikolai Tangen komme og blande seg, de andre firmaene, så er det privathet.
Speaker 1:Nei, og så har han tatt over et land da.
Speaker 2:For det er jo liksom, det er jo masse penger i å bare regjere over verdens største økonomi uten å velges den gang veldig praktisk nei, men det med nasjonalsosialisme, det er litt mer kinderkirke du kan jo si det, og det er mange som stemte på Trump som tror på de såkalte familieverdiene. Hvorfor de tror at Trump tror på det er jo en annen sak.
Speaker 1:Nei, fortell ikke om Trump versus hvem Trump er, men det er jo fascinerende for meg at libertariansk frihet er å si nei til covid-vaksine, mens storparten av libertarianopbevegelsen er jo egen. 20 hefner gamle libertarianer hang sammen med Gloria Steinem når de slåss fram den amerikanske abortloven. Den abortvennlige libertarianersiden er borte. Det er ingen pro-abort i det huset lenger, så det er jo det jeg mener med liksom holdt på å si, hva skal jeg si? for det er en veldig, veldig konservativ tilbakerulling over hele fjølet her. Så i neste episode, så tenkte jeg at vi skal prøve å snakke litt om holdt på å si, jeg skal ikke si som lederen hva må gjøres. Det blir en kort episode hjem, det er under og bord. Duck and cover. Nei, men dette er da vår veldig enkle, dystopiske analyse av hva vi bor oppi akkurat nå. Du ser det ikke godt nå, men Kommer til en brukerkonto nær deg.
Speaker 1:Ja, tusen takk for at du hørte på Doomscroll-episoden av Gru og Jackson Gleser. Vi sees i neste episode.
