Jackson og Grue leser bøker: En litteraturpodcast
Forfatter Ida Jackson og forfatter Jan Grue er gift og kollegaer.
I denne podcasten leser vi bøker og snakker om dem - tenk på det som en lesesirkel for åpen scene!
Vi vil ha med deg!
Hver måned slipper vi en liste over hvilke bøker vi kommer til å snakke om på podcasten, så du kan lese sammen med oss!
Du finner månedens bøker på idajackson.no/podcast
Jackson og Grue leser bøker: En litteraturpodcast
Doom-scrolle-spesial: Hva må gjøres? Hva kan du gjøre?
Del 2 der vi snakker om hva som må gjøres politisk og hva hver enkelt kan gjøre nå som verden har tatt fyr.
Hint: Det handler ikke om å bytte til Bluesky.
Velkommen til Gruet og Jackson. Leser Doomscroll og spesial del 2, hvor vi snakker om det å bo i USA under et fasistisk kup. Dagens episode har jeg kalt Hva må gjøres.
Speaker 2:Ja, er du sikker på at du vil trekke Lene inn i dette?
Speaker 1:Jeg trekker alltid Lene inn med meg.
Speaker 2:Ja, det er jo Lene du står overfor. Det er litt det som er problemet. Det å storme inn og ta over serverene, sånn som Ilan Møsk har gjort, det er jo perfekt for denne generasjonen. Under 2. Verdenskrig var det jo sånn, at du gikk og tok radiohuset først, mens Lenin og Co stormet vinterpalasset for å slå ut den provisoriske regjeringen til Kerenski, og i alle tre eksemplene. Så er det jo bare, at du går til det du har identifisert som maktsentrum, og du gjør det med et lite og politlig kaderparti, og så kan du ta det derfra.
Speaker 1:Ja, forskjellen på den gangen og da er at, ja, dette blir jo igjen på en måte, hva må gjøres? Storparten av utdannede mennesker i Norge og USA i dag vil ikke klare å identifisere hvor den makten satt, fordi de kan få lite om teknologien. Så grunnen til at jeg blir en sur leninist er liksom at jeg vil si, hvis du hører på dette her og tenker oi, hvordan kan jeg unngå at noe sånt kunne skjedd i Norge og Europa, vel, hvis du har en jobb som har en datamaskin, så er altså noe av den tingen du må spørre sjefen din om, eller spørre deg selv om, eller spørre hvem noen statlig etat er du jobbet for, eller alt mulig er er hvor er disse dataene lagret egentlig? Hvor står den serveren? For det?
Speaker 1:tror jeg nemlig at storparten av norsk hverken kulturliv eller offentlig sektor eller noe som helst vet egentlig hvor skyen eller skylagringen deres befinner seg, og det betyr, at det er veldig lett for noen å ta over noe som de vet hvor er, fordi de er teknikere, men som du ikke vet hvor er, fordi du er tett i pappen og utdannet. Det er mitt holdning til alle. altså, jeg er beklager, men jeg er liksom en del av jeg skal ikke si en del av problemet. men noe av det jeg kjenner på med det her er å ha sittet i ti år og sagt folk må lære seg mer om internett, og de bare hvorfor det?
Speaker 2:Jeg kan, neida det er en utvikling som har skjedd raskt, men definitivt gradvis og gjennom mange år. Det er ikke noe som har kommet over natten. Dette her, for det hadde ikke vært mulig. Men det du sier er jo helt åpenbare ting og ting som har blitt sagt av enkelpersoner, men som da jo ikke har blitt lyttet til i veldig mange av de sammenhengene, hvor det burde ha telt.
Speaker 1:Jeg spurte alle norske forlag hvor de tror dataen deres bor, og det var det ingen som kunne svare på. Og det er liksom snakk om hold på å si hvor er kulturarven i dette øyeblikk? Så finnes det noen som vet det? Nasjonalbiblioteket har kjempekopier i morana. Du er uansatt og fordi Usit, til syvende og sist, er de som har tenkt mest på dette.
Speaker 2:Jeg har vært irritert på Usit noen ganger for sikkerhetsfokuset deres. Ikke så dumt å ha det sikkerhetsfokuset.
Speaker 1:Jeg tror, at selv om vår tekst er et skrekkelig publiseringssystem, så er vi jo helt selvforsynt og kanskje i den beste situasjonen av nest noen. Så det er, men jeg skal ikke sitere i leder. men Jan, hvis noen hadde sagt beklager, torbjørn, jagland hadde tvunget deg inn i statsapparatet, du hadde nødt til å ta noen avgjørelser på landets vegne.
Speaker 2:Født i feil tid altså. Ja, Den telefonen kommer ikke nå.
Speaker 1:Anne Holt og Bendy Grugås Nei, men hva vil du gjort?
Speaker 2:Det er jo et veldig åpenbart svar her. Det handler jo rett og slett om å bygge infrastruktur som vi faktisk har kontroll over. Det handler jo rett og slett om å bygge infrastruktur som vi faktisk har kontroll over. Det blir jo også en sånn, en marxistisk analyse, men at med mindre du kontrollerer økonomisk basis, så har du veldig lite. Ja, norge er et lite land, en åpne økonomi, veldig avhengig av import, som mange har påpekt i den siste tiden med frykten for nye tålmurer og alt dette her. Men vi er jo også rike nok til å kunne bygge, og i hvert fall burde vi være smarte nok til å kunne ta styring over ganske kritiske infrastrukturfunksjoner selv. Det er jo den helt selvsakte konklusjonen.
Speaker 2:Jeg har lest en ganske interessant kommentar i The Guardian her om dagen av George Monbiot, som er en fornuftig journalist, som sa det er helt åpenbare hvis England og USA havner i krigendag som føles litt mindre urealistisk nå enn det gjorde for en uke siden bare Ja, ok, hva gjør vi da med? for det første med de amerikanske militærbasene, det er en ting, men hva gjør vi også med alle våpensystemene som er levert av USA, for eksempel Joint Strike Fighter flyene, som jo forresten er de samme som Norge kjøpte en god del av. Altså, du er jo greit, du eier flyet, men hvor kommer softwareoppdateringene fra? Det blir jo det neste spørsmålet.
Speaker 1:Yes, eller hva hvis bare Elon blir lei av å ha Tesla? bare skruer av softwaren i alle Tesla-maskiner all the way? Da har vi nesten ikke en elbilpark engang. Nei, men dette er spørsmålet om hvem kontrollerer dataen og hvem har tilgang på dataen og hvem kontrollerer våpenene Norge hadde, altså vi kunne vært Silicon Valley. Dette er en kjepphest du har måttet lide med at. Jeg repeterer til Kjedd Sommerle, men realiteten er at CSS Cache Guiding Style Shit er norsk, men realiteten er at CSS Cache Guiding Style Sheet er norsk. Opera Software var den sentrale leverandøren av mobil nettleservirksomhet frem til 2008,. Frem til iPhone kom på markedet, vi fokuserte på olje, olje, olje og ikke på teknologiutvikling. Men vi har fortsatt.
Speaker 2:Næringsparken på Fornebu da.
Speaker 1:Jeg forlyste deg med en veldig lang prompelyd, men realiteten er, at vi har fremdeles noen av de aller beste programmererne i verden i Norge. Men det vi trenger, som jeg tenker mye på, er at vi trenger også altså i Norge. Så er det veldig lett å tenke at vi bare burde bygge et statlig system for alt. Og det var jo en av tingene, som det å jobbe med stor norsk leksikon preget meg veldig, for da var jeg rundt på masse møter hvor egentlig Francis Eierstedt kranglet med Nasjonalbiblioteket, og Nasjonalbiblioteket var litt sånn, men hadde ikke vært fantastisk hvis det var et statlig leksikon som var integrert i bibliotekssystem. Og så sa Francis så planen din er at staten alltid skal være politisk progressiv og tillinger av ytringsfrihet og at det aldri kan komme et kup. Og så sa Nasjonalbiblioteket det er kjemperart, skjønner ikke, hva du mener. Og nå sitter vi jo her i en situasjon hvor noen har egentlig hatt det i kupet.
Speaker 2:Francis Eierstedt var bekymret for Ja, og som har bygget, har full kontroll over den AI-en og har ganske sikkert begynt å implementere den i samtlige av de digitale systemene som den har tilgang til. Det kan jo, for eksempel, være en veldig grei AI å ha i HR-sammenheng, hvis du skal få oversikt over hvem av dine to millioner ansatte du skal forfremme, holde tilbake eller bare sparke Den AI for fremme, hold tilbake eller bare sparke Den ene. Kan du lese e-postene deres veldig fort for?
Speaker 1:eksempel Yes, og den jukser ikke engang. Den kan kompilere data og se på sykemelding fra hverdager og hvem som har hvilke tilstander og hva de har vært sykemeldt for og hvem som har lagt inn varslingssaker og hvem. Nei, men til den sånn fransiskingen, så var han ekstremt opptatt av at vi er nødt til å ha. Altså, universiteten er nødt til å være uavhengig, vi er nødt til å ha uavhengige presseorganer, vi er nødt til å ha uavhengige kritiske instanser og vi er nødt til å ha til folk. Er, vær så snill og tegn et betalt abonnement på en skikkelig avis. Betal for The Guardian, betal for Morgenbladet, betal for et sted som faktisk ansetter journalister.
Speaker 2:Veldig lite sted å begynne, men det er definitivt et sted å begynne. Den kvalitetssikre informasjonen. Det kommer ikke til å bli.
Speaker 1:Hva skjer med Washington Post nå, da Eide Hermesen?
Speaker 2:Ja, vi har kverket Washington Post. Første omgang har de jo tatt knekken på debattseksjonen, men det er jo veldig naivt å tro, at det stopper der.
Speaker 1:Nei, og så er realiteten. Og dette er en annen ting som jeg mener at vi burde. Altså, hvis jeg hadde blitt statsminister i morgen, så hadde jeg sagt at alle statlige etater, alle kommuner, alle som mottar penger fra staten må slutte å kjøpe annonser i meta dette øyeblikk. Og folk er sånn jeg skal slut. Slutt med Facebook. Jeg bare det har. For det første. Så har Elon all personinformasjon. Du allerede har det på Facebook de siste ti årene, så det er liksom du skulle tenkt på det før nå.
Speaker 1:For det andre, så er det ikke din. Altså. Oslo kommune bruker helt avsindig mye penger for å liksom vise frem informasjonen om hvor du kaster juletreet ditt, fordi man ikke har bygd samtykkende sms-strukturer eller samtykkende e-poststrukturer eller bedre nettsideløsninger eller andre kommunikasjonskanaler for kommunen, i stedet for sånn at man pumpet penger inn Gyllene sponsor og sponsor og sponsorinnlegg Aftenposten får ikke nye abonnenter uten å putte penger i metasystemet.
Speaker 1:Derfor kutter de noen ansatte an mass. Vi er nødt til å kutte annonsekronene, som går inn i hold på å si fascisthelvete dette øyeblikket, og vi er nødt til å bygge andre måter å få kontakt med hverandre på, og steg 1 er faktiske, uavhengige journalistiske kilder som stiller vanskelige spørsmål og betaler dem med penger. Så det er liksom på. Så det folk kan gjøre i sin vanlig er bare å finne ut hvor lager de dataen og hvor mange annonsekroner bruker virksomheten. Igjen, du er her på Universitetet i Oslo. Universitetet i Oslo kom til meg for å lage en bedre Facebook-strategi i 2015,. Så de har ikke brukt en annonsekrone. Egentlig, de er ikke avhengig av det. Wow, dette ble et kjærlighetsbrev til Usit. Jeg aldri trodde jeg skulle komme.
Speaker 1:Ja ja, altså hvis noen fra USIT hører på podcasten så er jeg veldig, veldig takknemlig for at dere har laget en så saklig struktur som dere faktisk har. Men realiteten er å se hvor programvaren din kommer fra, se hvilke dingser du er og du bruker, og vi er nødt til å begynne å lage våre egne dingser. Jeg tror at vi burde slå prater sammen dette er egentlig et frieri til fritt ord med flere om at vi kommer til å utvikle en sosiale medieplattform som ikke er statlig og hvor det finnes en forretningsmodell for Europa. Øh, men i mellomtiden, så er det altså å finne liksom bare å kutte annonsekronene må skje. Og så er vi nødt til å være kjempe, kjempe forsiktig med den naive tanken vi har hatt i norsk digitalutvikling de siste ti årene, hvor vi tenker at vi kan bygge en statlig, sammenhengende informasjonspark hvor alle etater har all informasjon uten begrensninger Stakkars host Og hvor og hvor all data helt fint kan være lagret i Googles datacenter og så vi bare kan kjøpe liksom skytjeneste fra de amerikanske gigantene som sniffer på informasjonen. Vår makant det på oss.
Speaker 2:Ikke uenig med deg, bare få kjøre det.
Speaker 1:Altså. Men men altså, jan, vi har jo begge to vært, altså for å bare liksom jo begge to vært, for å bare sende den forskningspolitiske hatten videre til deg. Du har jo vært en veldig fint internasjonalisert forsker, men det betyr jo, egentlig bare at du er en anglofisert forsker I praksis, ja.
Speaker 2:Så hva tenker du der? Nei, jeg tenker at der er vi ikke egentlig så dårlig stilt, fordi samarbeidet med EU er veldig tett og blitt etter det, og det kommer til å bli enda viktigere å forfølge. At samarbeidet skjer på engelsk er en ting. Det kan man ha mye meninger om, og vi burde nok verdsette i høyere grad forskning som publiseres på fransk, på tysk, i andre sammenhenger. Men engelsk er latinen på en måte der som det er veldig vanskelig å komme utenom. Men det, at internasjonaliseringen ikke trenger å involvere USA, det er noe som veldig mange vet allerede.
Speaker 2:Der er jeg egentlig ganske håpefull, fordi der har vi samarbeidet mye med de vi er tettest på. Det mye med de vi er tettest på Det har jo selvfølgelig veldig mye å gjøre igjen med de forskningsprosjektene og midlene som utlyses via EU-systemet, og det kommer til å bli kjempeviktig fremover. Altså, forskningsfinansiering i USA nå er jo allerede i grus for humaniora og samfunnsvitenskap sin del, og det gjør dem jo også i praksis uaktuelle som samarbeidspartner internasjonalt, som jo er. Jeg tror ikke det har vært en stor del av prosjektet her, men det er definitivt en positiv bieffekt for de vi snakker om.
Speaker 1:Nei, og de kan jo definitivt bare slette alt sammen i moro Det lilles for meg igjen. Men vi pleide jo begge to å være EU-motstandere da vi var unge. How do you feel about that?
Speaker 2:Ja, nei altså, der endret jeg mening for en del år siden. Og det handler ikke egentlig så mye om det militære som hvor viktig det er nå å ha samarbeidsbånd med de landene i verden, som Som ikke er sprø. Ja, egentlig.
Speaker 1:Ja, nei, så vi er bare nødt til å liksom get to it. Jeg merker at jeg er veldig opptatt av vi må gjøre konkrete ting. Hva skal til? jeg mener også at vi burde slippe inn. Jeg mener at Europa og Norge burde åpne for holdt på å si for arbeidsinnvandring av skilled workers fra USA og masse, så vi kunne få holdt på å si alle skjeve programmerer fra Ja, nei.
Speaker 2:Altså, denne gangen kan det hende, kan det faktisk bli en ganske stor amerikansk diaspora, men det kommer til å bli veldig, veldig ubehagelig å være skjev i USA nå fremover Og det gjelder jo Kalifornia er Kalifornia, men det har allerede kommet hit. Folk har fått sparken og det er Flere ting skal skje, i tillegg til at Silicon Valley er et miljø som er den ene av de to hovedaksene i det nye regimen.
Speaker 1:Nei, og så har det nok vært kjempedomt å si, og jeg har veldig lyst til at det skal stå, at jeg er transperson i passet mitt.
Speaker 2:Ja altså, det er jo nå allerede omgjort ved lov, så du står ikke lenger, at du er transperson i passet ditt.
Speaker 1:Men de har fortsatt informasjonen om at det stod der.
Speaker 2:De har fortsatt informasjonen om, at det stod der.
Speaker 1:Så det er jo liksom det jeg mener med grunnen til at Norge var verdensmester i Holocaust i 1942 var, at vi hadde en fullstendig oversikt for alle jøder, som Statist sentralbyrået utleverte. Det er liksom altså nei. Så vi er jo nødt til å åpne for arbeidsinnvandring fra USA på en helt annen måte. Så hvis vi vil bygge teknologisk innovasjon, så kunne vi rett og slett si, vi er klar for å ta en diaspora på liksom best and the brightest, Kom, kom. Det er jo ikke sikkert. Og siste ganske Vi liker ikke å slippe inn innvandring, med mindre det er fordi det er synd på dem.
Speaker 2:Ja, vi får se, hvordan det går nå.
Speaker 1:Jeg ville tenkt at, skulle vi tenkt som dem.
Speaker 2:Innvandring med norske kjerter må ikke løpe med dem.
Speaker 1:Ja, men de får fortsatt masse vanskelige spørsmål. Men vi burde jo bare si, liksom welcome og fylle opp arbeidsplassen og trekke innovasjonen raskt og være veldig, veldig klar for altså skjeve folk, ja, men også liksom det er jo antisvartheten ledet an av, liksom. Jeg beklager, han er jo liksom en sørafrikaner som er en skurk fra en dødelig våpen film.
Speaker 2:Ja, nei, altså verre enn det. Filmen heter jo Dr Strangelove. Elon Musk, som det fremgår av biografien om ham, fikk jo navnet sitt fra en science-fiction-roman om kognisering av Mars. At det er liksom sånn. Elånen. Artiklen av Mars. At det er liksom sånn, elånen er titlen til den som skal herske på Mars i fremtiden. Den romanen ble skrevet av. jeg fatter ikke hva det sier rett og høyt. Den romanen ble skrevet av Werner von Braun, altså den ledende nazistiske rakettforskeren, han som var prototypen for Dr Strangelove i filmen Dr Strangelove, så alt du kan komme på. Jeg har store problemer med å snakke om dette her, fordi det er så mye villere.
Speaker 1:Jeg har veldig behov for å synge. Tom Lehrer og Werner von Braun sang Ta oss klodden opp, det blir flere muligheter til å synge den.
Speaker 2:Men poenget er, at dette her er villere enn vilt. Det er jo ikke det at de autrerte tingene er jo ikke egentlig noe som kommer superfrem i mediedekningen, for det er normale politiske ting som dekkes på en normal politisk måte. Men tingene er jo at Elon Musk, peter Thiel og flere av disse andre gutta tror på noen veldig, veldig, veldig autrerte ting.
Speaker 1:Det betyr egentlig, at boka di er sannere enn sant den siste boka di.
Speaker 2:Den er en utopisk roman som handler om, at AI-apokalypsen kommer i en litt sånn mild og forsiktig form.
Speaker 1:Ja, det ble jo verre enn spodd egentlig.
Speaker 2:Det er en skandinavisk versjon av dystopien. Det er ikke den amerikanske versjonen.
Speaker 1:Poenget er vi trenger et bolverk mot fascisme, og jeg er sånn, altså jeg har folk i mitt liv som er litt sånn, å, men Kennedy ser ut som han kommer til å gjøre fine ting for helsesiden her, og jeg er litt sånn, ja.
Speaker 2:De fine tingene består i å slutte å vaksinere og la fattige og syke barn døde. Det har han vært med på før.
Speaker 1:Altså, realiteten er, at sånn som nazismen ser ut, når den kommer. Og hvis du ser på en hvilken som helst kende video, så er du faktisk så prototyp i SS-prop at jeg har ikke ord. Han står der og sier vi skal rense amerikansk jord, ren amerikansk jord, se bilder av jord, pure soil, og det er jo veldig flott. Men bak all vaksinemotstand er ideen om at hvis du bare er sunn og frisk og sterk nok, så tåler du alle styrkdom uansett, og hvis du ikke er sunn og frisk og sterk nok, så er det jo meningen at du skal stryke med. Det er jo også en stor del av den antroposofiske vaksinemotstanden er jo, at Steiner sier helt ordentlig og han holder tale på samme sted som Hitler, og det sier jeg som en Steiner-barn og liksom Rudolf, rudolf og Silkebok og alt det der Han sier jo, at poenget med meslinger er å rense ut det uenende og skittende blodet, så vi får en bedre rase. Og den tankegangen er i vaksinemotstanden her også.
Speaker 2:Ja, ja, ja, Det var jo derfor covid skulle fått herjefritt, ikke sant? Da hadde jo alle sveklingene dødd, og så hadde vi vært ferdig med det. Det stemmer, og det er utrolig mange leger her som mener det fordi leger ofte er gladere i nazismen enn man liker å tenke på. Ja, den profesjonsgruppen som hadde det høyeste andre medlemskapet i NSDAP. Det er jo bare et historisk faktum. Men det betyr at Her steg ikke alle leger. Vi trenger leger, altså, vi trenger leger, så er det leger som ikke er nazister.
Speaker 1:Men realiteten er at det Jeg sk. Jeg skrev jo mor for Hitler her for ti år siden at vi trenger å vite hvordan nazismen ser ut når den er populær. Og når den er populær, så handler den veldig mye om å dyrke styrke. Den handler om å dyrke det naturlige, det essensialistiske. Den handler om å hva skal jeg si for noe? de dyrker et økologisk mat. Jeg også, også, fordi jeg er veldig opptatt av natur og nærhet til naturen og sannheten, den sanne blodets sang og susen. Så det betyr at Jo, så er det også greit for alle vanlige voksne mennesker å skjønne at denne gjengen her har bygd en. De har bygd en nazibevegelse som rekrutterer over hele unge menn over hele verden via YouTube. Så hvis du lurer på, hva er det gutta dine ser på? når de ser på Mr Beast, når de ser på Joe Rogan, så ser de på rekrutteringen til nazibevegelsen, og de har flere seere enn BBC, cnn, nrk har i sin generasjon I det hele tatt, fordi ungdommen ser ikke på massemedier lenger, eller legacy-medier, som denne gjengen kaller det.
Speaker 1:De ser på internett. Ja, det var meg på en sopeboks. Men det betyr at hvis din plan er at Dagsrevyen skal få en annerledes dekning av ting, så hjelper ikke det mot nazismen i det hele tatt, for det får ikke denne gjengen med seg. Og de unge guttene er der ute og de ser på disse tingene. Så hvis du har en kid som spiller Fortnite og sier bro i hver fjerde setning, så er de i rekrutteringsløpet.
Speaker 1:Ja og god jul til alle Ja, og god jul til alle. Ja, det var. Jeg har ikke noe pent å si, men vi er faktisk nødt til å liksom. Nei, altså, hvis du var i støv, hold på å si velkommen til. Takk for at du hørte på ja meg i dag.
Speaker 2:Velkommen til den nye verdensorden, for det er det du skulle si.
Speaker 1:Altså på vegne av jødekonspirasjonen. Altså på vegne av jødekonspirasjonen, nei altså Altså. Men Les, jeg har skrevet en bok om dette her For ti år siden, morfar Hitler. Jeg forklarer det ganske godt, og så anbefaler jeg var det du anbefalte en filosof Som hadde et forakt for svakhet.
Speaker 2:Vår forakt for svakhet har alle oppstatt. Men det er en bok av sin tid. Den tiden er 1971. Andre verdenskriget er fremdeles litt friskere i minnet, men han ser også fremover, mot det, som han forventer kommer til å være den nye teknokratiske fascismen. Så han hadde jo rett der da.
Speaker 1:Nå er den her, Så vi tar imot mange flere forslag på hva som burde gjøres, men da har vi sendt. For å sitere min jeg kan ikke kalle meg en helt, men for å sitere Alistair Crowley du skal ikke klage over, når du selv kan forandre. Det er dessverre ikke så mye du kan forandre med, at Elon har stjert all verdens data, men du kan for eksempel forandre bittelitt med å utdanne deg selv. Lykke til i din doomscroller hver dag og takk for at du hørte på Jackson og Grue. Leser Parenthes.
