Jackson og Grue leser bøker: En litteraturpodcast
Forfatter Ida Jackson og forfatter Jan Grue er gift og kollegaer.
I denne podcasten leser vi bøker og snakker om dem - tenk på det som en lesesirkel for åpen scene!
Vi vil ha med deg!
Hver måned slipper vi en liste over hvilke bøker vi kommer til å snakke om på podcasten, så du kan lese sammen med oss!
Du finner månedens bøker på idajackson.no/podcast
Jackson og Grue leser bøker: En litteraturpodcast
Doom-scrolle-spesial: Dette er vi redde for akkurat nå
Jan og Ida legger vekk litteraturen til fordel for det vi er bekymret for i nyhets-feeden vår. Vi snakker om Russland, om ytringsfrihet og om hvorfor persondata er så himla viktig. Vi snakker også om funksjonshemmede og syke i en tid som forakter svakhet.
Hei og velkommen til Jackson og Gruhe lesebøker en litteraturpodcast. Men vi fortsetter på vår sesong tre, som jeg liker å kalle for Dumskrollespesialen.
Speaker 2:Jackson og Gruhe leser fiden.
Speaker 1:Jackson og Gruhe forsøker å lese fiden, mens vi også forsøker å lese det som ikke står i fiden. Nå begynner det å høre ut som en gal republikansk ting. Jeg konsumerer.
Speaker 2:Ja, da, det er det. Vi lever i konspirasjonsteorienes tid, så det er bare å slenge en til inn i mixen.
Speaker 1:Ja, det er altså. Hva er det? jeg skal snakke som Andy Frisella på podcasten hans, som er en veldig suspekt høyrepopulistisk podcast. Jeg har hørt mye på undervalget for å skjønne valget. Den heter Real as Fuck. Da skulle vi startet med å si Don't be a hoe, share the show.
Speaker 2:Ja, jeg tror ikke vi kommer til å gjøre det Ja.
Speaker 1:Vil du opplyse våre eminente lyttere som har sagt mye pent om forrige episode? Hva er det du er bekymret for? Vil du dele din kallsvette frykt om natten? Er du redd for Russland? Er du redd for?
Speaker 2:Kina. Nei, jeg er ikke så veldig redd for Russland, og det sier jeg jo som noen som har spilt i tv-serien Okkupert. Det er egentlig min viktigste kvalifikasjon på det området, så ikke hør på noe av det jeg sier om Russland.
Speaker 1:Du har jo russisk grunnfag da, jo, da.
Speaker 2:Men har ikke vært der siden 2003,. Da alle var veldig avventende, men noen var mildt optimistiske på Putin. Det føles veldig lenge siden nå. Men jeg tror at min magefølelse på Russland er, at de har andre land som de har på inversjonslisten før Norge. Vi er relativt langt nede der. Altså, ja, hybridoperasjoner og en sånn, altså på mange måter sikkert en lavintensiv digitalkrig allerede.
Speaker 1:De er ikke så gode på digitalkrig. Jeg er ikke veldig imponert over russerne på digitalt.
Speaker 2:Ja, nei. Men jeg tror igjen, jeg tror ikke vi er så høyt oppe på listen deres. Egentlig Det er jo på en måte min hovedting der, at hvis man skal lytte til det Putin faktisk sier og det er i likhet med Trump så sier han jo veldig mye av det han mener. Så handler det jo om å gjenopprette det russiske imperiet 1916, for å gå langt nok tilbake, da var jo det russiske imperiet ganske mye større enn det er i dag. Og så handler det selvfølgelig om å sørge for at det indre imperiet ikke sprekker opp. Altså, russland er jo en stor russisk-talende, etnisk-russisk minoritet, men de har også veldig mange andre republikker i Ransonen som ikke sånn teknisk sett er en del av Russland, men som kanskje kunne tenkt seg å være noe annet. Så det er liksom tingene der da, og Norge har jo ikke rent faktisk tilhørt det russiske imperiet på noe tidspunkt. Så det er min sånn korte ting der. Men det betyr jo ikke, at det ikke å bekymre seg for.
Speaker 1:Nei, fordi når vi sitter og doomscroller, så er vår altså, vi befinner oss i USA og vår hovedbekymring handler egentlig om USA.
Speaker 2:Ja altså om USA, som jo, i motsetning til Russland, så har jo USA både ganske mange militærbaser i Norge og har kontroll over veldig mye av den infrastrukturen som vi benytter oss av hver eneste dag. Jeg jobber på universitetet i Oslo og har en Microsoft 365-konto som alle andre. Jeg har en iPhone, jeg har ganske mange andre hverdagslige ting i mitt liv. I hvor stor grad de kan skru seg av direkte fra USA, det vet jeg litt for lite om. Men jeg vet jo at alt det jeg skriver og leser gjennom de kanalene har veldig høy risiko for å ende opp i et amerikansk register. Og så ser vi jo nå at de amerikanske statlige registrene er viåpne for Elon Musk og resten av Silicon Valley. Det er jo den tingen som virkelig gjør meg svett. Det er det faktum at så mye persondata i USA nå mest sannsynlig er lastet ned, kopiert av verdens rikeste, galeste og ondeste mann.
Speaker 1:Nei, og dette med at jeg har ment egentlig siden 2006, hvor jeg var med å stifte en organisasjon som heter Stopp EUs datalageringsdirektiv. Den tiden da DVD-jonen var skurken, I gamle dager, da Mirk var Mirk og resten av verden var på MSN Neida.
Speaker 2:Jeg beklager, jeg kommer ikke på. Jeg hadde en konto på Friendster en gang. Det savner jeg også litt nå.
Speaker 1:Ja, jeg kjenner mange som savner MySpace. MySpace, tom, for eksesempel, pleide å være alles venn.
Speaker 2:MySpace. Tom ville ikke ta over verden. Han kerset ut, pensjonerte seg, siden ingen hørte noe fra ham.
Speaker 1:Bra for MySpace, tom. Jeg prøver ikke å le alt for mye mens jeg tenker på MySpace, tom, men grunnen til at vi mener at personværen er den viktigste tingen i vår tid handler jo om at når du har folks personværen, altså grunnen til at det er farlig er at og dette er liksom nå blir ta Ida folkeopplysningshatten sin på. Men altså realiteten er at grunnen til at Norge var det mest effektive landet til å utføre Holocaust i verden når under 2. verdenskrig, var at Statistisk sentralbyrå hadde ført et fullstendig jøderegister som justisdepartementet bare kunne levere til politiet, og så gikk de og hentet dem og så var de ute i 1942 alle sammen.
Speaker 2:Ja, det er et ganske, et meget relevant eksempel for øyeblikket. Og så er det. Den andre tingen som jeg tenker på dette skrev jeg litt om i den morgenbladartiklen min også er, at det er jo for det regime som driver og tar form i USA nå. Så min analyse er at det kommer til å være to typer fiender. Den ene typen fiender er jo de som anses som aktivt farlige. Jeg er jo veldig spent på når de kommer til å bure inn sin første politiske motstander, men jeg tror ikke det er veldig langt frem i tiden.
Speaker 1:Hvem tror du det blir?
Speaker 2:Nei, det synes jeg er veldig vanskelig å gjette på. Det ville være å gå ganske hardt ut og ta en demokratisk kongressrepresentant som Alexandria Ocasio-Cortez, men det er ikke utenkelig.
Speaker 2:Men en av de siste omdreiningene i skrekteateret er at de har fjernet sikkerhetsklareringen de har fjernet sikkerhetsklareringen for en rekke advokater som representerer folk de ikke liker, ikke sant? så dette her går jo direkte på rettsvesene. dommerne representerer jo en av de siste skansene her. så det betyr jo, at en dommer kan bli avsatt. skal litt til, men ikke utenkelig. Det er veldig mye som ikke er utenkelig, men poenget er at det er de som oppleves som aktivt farlige fordi de har en form for motmakt, også samtidig innvandrerne som deporteres.
Speaker 2:nå, det er en type fiender, men det andre, det er de fiendene som ikke oppleves som så veldig farlige, men som likevel er fiender fordi de oppleves som en brydde. Da snakker jeg egentlig om alle som mottar statlige ytelser, enten det er i form av uføretrygd eller en eller annen form for helsehjelp. Tingen er, at når du har god oversikt gjennom persondata på hvem som koster for mye, så er det veldig lett å skru av kranen selektivt. Det er den ting som jeg er ganske bekymret for på alle funksjonshemmede og kronisk psykisk veiene i USA, men egentlig alle som i en eller annen forstanden er avhengig av ytelser for staten i den ene eller den andre livsfasen.
Speaker 1:Og i denne forlengelsen, så er jeg altså da så bekymret for alle som har jeg beklager å si det satt, at de har et annet pronomen enn de pleide å ha i statusfeltet sitt på sosiale medier endret navn, endret bilde og som nå har fått på skjerm, at de ikke lenger juridisk finnes, samtidig som de da er skyteskive for egentlig liksom alt av internethate, Og noen har nå skrapt liksom all informasjon om hva de har mottatt av helsemessig støvnad. Hvem som har fått?
Speaker 2:kjønns, hvor de bor. Hvor de bor, det er akkurat det Sånn, at det er jo ikke sånn, at du trenger jo ikke å sende rundt politiet for å arrestere hver eneste transperson i USA. Det holder lenge å legge ut adressene deres, og så kommer Proud Boys og resten av de klassiske nynazistene, de kommer til å gjøre den jobben.
Speaker 1:Nei, og de er jo allerede i ferd med å gjøre dette. Altså, noen av de første de gikk på en måte med dette med var jo å fjerne sikkerhetstiltakene rundt folk som har vært med å implementere ting rundt covid, som har mange fiender på covidvarenskamm.
Speaker 2:Ja, ja, ja, ja, ja, så det er jo. Det har vært et veldig enkelt sted å begynne å gjøre dem til enklere mål. Hvis du ikke har fortatt dem gjennom rettsvesene, så finnes det nok av nasser og skjenhets der ute som kan.
Speaker 1:Det å tenke gjennom hva man kan gjøre når man har persondata. Som sagt, en av de første IT-sikkerhetstingene. Altså jeg har jobbet med fryktelig mange forskjellige på store norsk leksikon. Så hadde vi jo alle de forskjellige som skulle logge seg inn i leksikonene, og da var vi helt av folk som skulle skrive da var vi helt ekstremt forsiktige, fordi du vet, at en hvilken som helst overlege fra Ullevå sannsynlig selv ikke så gode datavaner at de kommer til å bruke en annen e-post og et annet passord enn det de også bruker når de logger seg inn på tingene på Ullevål, fordi folk, vanlige mennesker, selv hvis de er overlege, har ikke datasikkerhetsrutine på det og da var vi sånn, at vi vet, at hvis noen sitter og lytter på de passordene, når de logger gjennom og får det passordet, som også da kan brukes til å logge seg inn på en overlegeskonto på Ullevål Ja, ja, da er det veldig mye som er åpent ute.
Speaker 2:Ja, og når du begynner å tenke på, hva vet du egentlig, hvis du skulle liksom fordi folk tenker jo ikke på hvordan kunne vi brukt det, men da har du plutselig liksom Nei, altså, jeg hadde en god venn og kollega som påpekte det litt sånn åpenbart at det som skjer nå i USA, det ville jo ikke skjedd med mindre Det var veldig, veldig sterke krefter som drev det.
Speaker 2:Det er veldig mye snakk om Trump er gal, musk er gal, men poenget er at de har hele det republikanske partiet med seg. Ja, de er svare folkebevegelser, ja, så det er et trykk på dette her, og da er det jo også veldig enkelt å gå til. Jo, men hva er den sosiale, politiske og økonomiske oppsiden for alle som er med og støtter deg? Og den oppsiden er ganske stor, sånn at for å ta et nå blir vi veldig på vold og fengselingssporet. Men jeg tenker jo at det finnes en del andre litt sånn hverdagslige, vi kaller det gjerne trivielle eksempler, men nå er det masse oppsigelser i den amerikanske federale staten og det kommer til å bli veldig mye mer av det Og så kan du si.
Speaker 2:Hvis du tar en veldig enkel kobling mellom sosiale medier og ansatt data, så vet vi jo at meta vet at du er gravid lenge før noen du kjenner har fått høre det fra deg. Det handler om søkehistorikken din. Det handler om en del andre.
Speaker 1:Hvilke grupper begynner du å kikke rundt? måtte jeg begynne å se på det som foreldre i Brooklyn.
Speaker 2:Ja, prenatling noe. Hvis du gir den informasjonen der til en skrupelløs arbeidsgiver. Hvor enkelt er det ikke da å si opp folk dagen før de hadde tenkt å gå inn i møte om å avtale fødselsperm?
Speaker 1:Eller, hvis du vil gå på, alle du mistenker har tatt en abort i smug.
Speaker 2:Fullt mulig å gjøre det også Eller begge deler. Så jeg tror at det som er av diskrimineringsvern og likestillingslover i USA nå er under ekstremt sterkt press. Det husker jeg ikke om jeg nevnte dette der forrige gang, men den første av de ordentlig store likestillingslovene for funksjonshemmede fra 70-tallet, den er nå under angrep. Det er et søksmål hvor det er en stor gruppe med republikanske delstater som bruker det at kjønnsdysfori har kommet inn som en kategori under funksjons og antidiskrimineringslovgivningen, bruker de noe som en brekstang for å kvitte seg med hele greia, fordi det vil jo være veldig kostnadsbesparende hvis du ikke lenger trenger å legge opp til individuelt rettelegging innenfor utdanning, innenfor arbeidslivet, innenfor helsetjenester innenfor en rikandre.
Speaker 2:Hvis du legger til grunn, at alle disse likebehandlingstiltakene, alle disse likestillingstiltakene kan plukkes ut av lovverket i løpet av de neste par årene, da ryker ganske mye, og da kan du få en systematisk diskriminering som kan bli desto mer målrettet, fordi den er grunnet i omfattende persondata, Og det trenger ikke engang å se ut som diskriminering. Det nye regimet har jo fulgt en veldig konsekvent retorikk på, at avskaffelsen av det som kalles DEI Diversity, Equity and Inclusion mangfold, likebehandling og inkludering avskaffelsen av det er noe som skal gjøres for å oppnå like rettigheter for alle. Så der holder de seg jo med et fikenblad i form av civil rights for everyone, Og det kan de jo helt utmerket godt gjøre, fordi den reelle diskrimineringen kan gjøres enkelt og greit og målrettet.
Speaker 1:Og skje egentlig på en måte gjennom sealing, når noen søker jobb og du kan bare sjekke er dette en person vi ikke vil ha? Så her er vi jo tilbake igjen til jeg skal ikke si Gerardsen og Kråkerøytalen, hvor de gikk aktivt på å sørge for at ingen NKP'ere kom i jobb.
Speaker 2:men det skal ikke veldig mye til å sørge for, at ingen vanskelig mennesker Hvis det er en ting vi har fått avdekket om AI de siste årene, så er det at AI er et utmerket verktøy for å utøve diskriminering på grunnlag av kjønn, hudfarge. Det er kjempegodt og du trenger ikke engang å nevne den kategorien, fordi det er så mange andre indikatorer som du kan bruke for å operasjonalisere den.
Speaker 1:Nei, og så er det også sånn, at de som tjener på det her og det er det mange. Jeg har jo rekruttert meg selv til det republikanske partiet under valgkampen. Men jeg har jo på en måte det, fordi Martin Luther King elsker din fiende, prøver å forstå din fiende. Hvorfor vil noen stemme på dem?
Speaker 2:Det er en viss verdi å skjønne hvordan den andre siden tenker.
Speaker 1:Og det de vil si når de ser på antidiskrimineringsloven. det de sier er but this does not support excellence excellence.
Speaker 2:Ja, det er den gamle historien om meritokratiet. Den sitter jo ekstremt. Nå er jo ikke du i på en måte primært i Silicon Valley som sånn, men dette er jo andre og på mange måter mer mangfoldige miljøer. Men Silicon Valley har jo en sånn forkvaklet fortelling om meritokrati, hvor det er hermedein, rå intelligens som er det eneste som teller.
Speaker 1:Her kommer vi tilbake til Hackers manifesto. jeg tror det er på 89 eller 92, hvor han skriver det at software er et 100% sant meritokrati, hvor den smarteste linjen kode alltid vinner, Som jo ikke er sant. For alle som har jobbet med kode, så vet vi at det er ikke det som skjer, men det er det som er identiteten.
Speaker 2:Det er identiteten. Det er veldig tett knyttet til IQ, og så vet vi jo, at IQ-testingens historie er ganske tungt vektet mot et i varierende grad rasistisk verdenssyn. Men det, at du tester for intelligens, betyr ofte, at du tester for en veldig bestemt type intelligens som ja da egner seg helt utmerket for å skrive kode, men som vi nå har sett et enkelt eksempel på de siste ukene ikke egner seg sånn superbra for å drive et velfungerende samfunn, tviller ikke på at Elon Musk har veldig høy IQ, utvilsomt.
Speaker 1:Men tingen er at det som er så forferdelig, forførende med programvare er jo at du tror, fordi du klarer å gjøre alt riktig innenfor en 100% menneskeskapende boks, hvor klarer å gjøre alt riktig innenfor en 100% menneskeskapt boks, hvor regnestykket skal gå opp. Så tenker du ja, men jeg klarer å gjøre alt riktig i denne boksen, jeg burde jo få til hva som helst, hvor som helst.
Speaker 2:Det beskriver jo egentlig også den endimensionaliteten ved kunstig intelligens, at ja, den kan løse alle problemene innenfor en veldig definert menneskeskapt boks, ikke så god på den virkelige verdenen nå Nei, i den virkelige verdenen, så begynner det plutselig å regne og veldig mange andre ting som det ikke gjør.
Speaker 1:I programmet våre Sett inn Nei, jeg skal ikke si at vi. Det kommer merkelig nok veldig få fasistiske overtragelser fra folk som har jobbet som pedleder i barnehage.
Speaker 2:Men Er det ikke det, et sånt, hva skal jeg si? Et velmenende diktatur? Er ikke det? definisjonen på en barnehage, ja, på den andre siden.
Speaker 1:Jorunn Gullbrandsen, som var en gammel leder i Akoberg laget revolusjonen, var jo barneskolelærer, barneskolelærer.
Speaker 2:Det er ganske forfeilig, det også lange perioder med anarki avbrutt av korte perioder med diktatur hei, du, der Jorunn.
Speaker 1:Jeg har tenkt på en ting. Dere gjør noe som dere ikke får lov til lenger. Nei, da er det ferdig. Ja, nei, men hei, jorunn, hvis du hører på, takk for alt du har lært meg.
Speaker 2:Nei, da, men litt redd for Jor forhuren fremdeles.
Speaker 1:Altså, det er fantastisk dame. Men, that being said, når vi snakker om hva vi er redde for, så snakker vi egentlig om dette.
Speaker 2:Vi gjør det Og på ting som kan. Altså, det er veldig mye kaos det er jo det ordet som går igjen nå Men jeg opplever ikke det som skjer som spesielt kaotisk. Jeg opplever at det er veldig mye politisk teater, mens det som faktisk gjennomføres av reelle politiske grep og som jo ikke sant veldig mye av det er jo, som mange har påpekt, det er grunnig dokumentert i Project 2025. Det er en gjennomtenkt politisk plan her og konsekvensene kommer til å være merkebare for enkeltmennesker i USA rimelig raskt. Vi er et lite land som er avhengigheten vår av USA dreier seg selvfølgelig om militære sikkerhetsgarantier og alle disse tingene her, men vi har en så ekstrem grad av avhengighet av dem når det gjelder digital infrastruktur. Det er jo det som påvirker oss mest umiddelbart i hverdagen allerede.
Speaker 1:Mest umiddelbart i hverdagen allerede. Har vi Altså mest umiddelbart i hverdagen allerede. Så har vi det. Har pågått et støksmål i EU i over ti år, som egentlig liksom hva skal jeg si for noe som har handlet om følgende, og det er at USA har hatt som premiss at alle ting, altså at alle data som går gjennom en server på amerikanske jord har NSA lov til å overvåke.
Speaker 2:Alt som krysser den amerikanske grensen, ja, altså all signaltrafikk.
Speaker 1:All signaltrafikk. Og så har EU sagt ja, men da kan ikke hold på å si, da kan ikke Tysklands personendata gå på en Google-server eller en Amazon-server, eller så. de har et pågående søksmål som har gått i over ti år og hvor de ikke har kommet frem til hva de skal gjøre. Dette er noen grunner til at det finnes noen Google datacenter i Nederland og Dublin og tilsvarende, for å lage en workaround på en måte. Men i de aller fleste tilfeller med programvare Norge bruker, så har NSE hatt tilgang hele veien. fleste tilfeller med programvare Norge bruker, så har NSE hatt tilgang hele veien Og så har liksom på en måte, når man har og vi har vært mange som har sagt fra om dette politisk i mange, mange år, men det har fortsatt vært en sånn jo, men vi har jo en forsvarsallians med USA, vi deler sikkerhetsinformasjon med dem, vi er med i NATO, vi har dette for Nå har Elon tatt en kopi av all den dataen. Det er jo det han har gjort. Han har skrapt og dumpet og trykket kopper?
Speaker 2:Ja, nbnb? dette vet vi selvfølgelig ikke, men det er all grunn til å tro at den Det vil jeg ha gjort. Ja, selvfølgelig vil du ha gjort det. Det er den eneste logiske tingen å gjøre hvis du vil konsolidere makt, fordi det er utrolig mye makt i de dataene. Han har også allerede lang historikk med å legge ut mest mulig info om personer han ikke liker.
Speaker 1:For å få trollherren sin totale. Men det betyr jo på en måte at når vi snakker om hvilken trussel er dette for Norge, så er det sånn hvis din kommune er drevet av programvare, hvor mye av saksbehandling eller persondata om barnevern, barnehage, you name it familieinformasjon, helse, liste av økonomisikkerhet, hvor vi har lagret tingene, våre liste er kkonomisikkerhet, hvor vi har lagret tingene, våre liste er kjempelang. Så har de kopien, og hva de vil gjøre med det er liksom, jeg skal ikke si, det blir spennende å se. Men det er jo ikke bare snakk om at vi er i en datakrig, slik jeg ser det, eller har vært utsatt for et fascistisk datakupp fra Silicon Valley. Ja, så dette var episode 1, nei, ikke episode 1, det er vel strengt til episode 3, kanskje av Doomscroll-spesial.
Speaker 2:Ja, da den uendelige Doomscroll-spesialen.
Speaker 1:Vi kommer til å spille den episode til om litt flere løsningsforslag, for vi må ha litt jeg kan ikke bare snakke om. Altså. Jeg har pleid å sitere Alistair Crowley på du skal ikke klage over noe du selv kan forandre. Men jeg har googlet rundt, så ser det ut som det bare er meg som har sitert dette sitatet, så det kan være at jeg har drømt det og diktet opp dette sitatet selv.
Speaker 2:Ja, jeg har gjort noe av det samme i andre sammenhenger. Det er veldig lett å tenke ut noe som du synes er veldig smart og så tilskrive det til noen andre så du skal slippe å stå inne for det selv.
Speaker 1:Ja, men det er altså det vi skal. Snak kan forandre. Så hva kan vi egentlig forandre?
Speaker 2:Hva må gjøres? Hvem var det som sa det? Lenin? Nei, men det var ikke Lenin.
Speaker 1:Var det ikke Lenin?
Speaker 2:Nå er jeg fyldig, sånn på tynn is her, men var det Tjellershevski, som Lenin siterte? Dette må jeg slå opp. Russisk rundfag ganske lenge siden.
Speaker 1:Jeg får lyst til å la meg le inn i mikrofonen. Ok, takk for at du hørte på Gru og Jacksons Doomscroller-spesial. Vi høres i neste episode.
