Jackson og Grue leser bøker: En litteraturpodcast
Forfatter Ida Jackson og forfatter Jan Grue er gift og kollegaer.
I denne podcasten leser vi bøker og snakker om dem - tenk på det som en lesesirkel for åpen scene!
Vi vil ha med deg!
Hver måned slipper vi en liste over hvilke bøker vi kommer til å snakke om på podcasten, så du kan lese sammen med oss!
Du finner månedens bøker på idajackson.no/podcast
Jackson og Grue leser bøker: En litteraturpodcast
Doom-scrolle-spesial: Ida starter Digital beredskapsplan - er du med?!
I denne episoden snakker Ida om sine faktiske, politiske planer om å lage en ny Rikstelefon. Neida. Joda. Nesten! Velkommen til Digital beredskapsplan, den ble født på denne podcasten!
Hei og velkommen til Gru og Jackson. Leser bøker doomscroll og spesial episode 4.
Speaker 2:Jackson og Gru leser fiden.
Speaker 1:Så i denne episoden har vi lovet å snakke litt om hva som må gjøres, fordi etter en depressiv episode må vi ha en oppstemt, en manisk episode.
Speaker 2:Ja, vi kan prøve.
Speaker 1:Altså, jeg er jo definitivt i min manisk politiske fase på dette.
Speaker 2:Det er en bra fase å være i, for det er manisk politisk reaksjon. Det er det vi trenger nå. Det er jo, som du har vært inne på Norge er jo ikke det landet som er verst stilt akkurat nå Et rikt land med mange veldig gode programmerere. Det er en ting med mulighet for å bygge ting selv, hvis man først kommer seg i gir, men også den tingen som er så ekstremt viktig, med sosial kapital, sosial nettverk og fungerende lokalsamfunn. For det er jo det vi takker om nå, ikke sant? Det som har skjedd i USA nå, det ville jo ikke vært mulig uten den ekstreme fragmenteringen som har funnet sted gjennom flere ti år. Fragmentering og polarisering.
Speaker 1:Jeg skal ikke være uenig med deg på ja og nei, fordi realiteten er at Norge er så gjennomdigitalisert, at hadde man forsøkt å ta over Norge på den måten, som de har tatt over USA her, så ville det gått veldig mye fortere og lettere.
Speaker 2:Ja, det kan du si, men det sosiologiske svaret til det blir jo, jo, men tatt over på vegne av hvem Ikke sant? på vegne av hvem Ikke sant? Fordi jeg tror vi må legge til grunn at den klikken som har tatt makten i USA, nå, de er jo ikke uten folkelig mandat. Så du kan si at, ja, det var mange som ikke visste hva de stemte på da de stemte på Trump, men mange visste nøyaktig hva de stemte på.
Speaker 1:Ja, nei, og der har du helt rett. Og jeg har jo sittet og hørt på podcaster av typen eller ikke sett på YouTube av typen hvis du ikke er for Ilen Møsk som person, er du en dårlig amerikaner. Hvorfor Ilen er best for USA. Sitt og sett mange sånne. Hvorfor vi gleder oss, land skal inn i det hvite huset og fucker.
Speaker 2:Ja, og der du har hengt mye i den typen republikansk kretser. Så da har jeg hengt en god del på X, Særlig for sånn roman-research. Og sett veldig mye av argumentasjonen og entusiasmen rundt dette her, og det er jo sikkert noen som angrer seg nå, men det er også veldig mange som ikke angrer seg, som synes at det Trump holder på med er ikke helt supert.
Speaker 1:Ja, og så er det ikke minst den tingen, at for å liksom fra et IT-politisk, infrastrukturmessig perspektiv, så er Norge lettere å ta over enn USA.
Speaker 2:Ja, men fra et mer samfunnsperspektiv. så er det også noe med at hvor mange i Norge ville vært enige i den nedbyggingen av staten som vi snakker om. Fordi her blir det noe så enkelt som den brede oppslutningen rundt de, både rettighetene, velferdsordningene, alt det andre vi har der hjemme. Det er jo også et element her 100% nei.
Speaker 1:så av tingene vi skal være redde for med, så er det jo det faktum, at den gjengen som jeg har sittet og studert, de rekrutterer jo internasjonalt, De rekrutterer unge menn verden over. Ja, det gjør det.
Speaker 2:Og den tingen som er mest av en bekymring. På min radar det er ung mann som gjerne vil bli rik på krypto og som har null interesse av å få seg en jobb som faktisk har noe å gjøre med det samfunnet vi lever i.
Speaker 1:Ja, nei, så det er liksom, når det er sagt, så er jo liksom. Når jeg sitter med min sånn hva-må-gjøre-liste, så er jo jeg. Jeg klarer ikke helt å snakke om Francis Eiersted og Stor-Norsk leksikon uten å bli sippet om dagen. Men de og jeg husker ikke hva jeg sa til de forrige podcastene, så hvis jeg gjentar meg selv, så bare kos deg med å høre det. En gang til Francis Eiersted var rundt når vi satt opp Stor-Norsk leksikon i en ny og digital redningsaksjon og satt i møter med alt av stat og styresett og sa at vi er nødt til å designe leksikonene på en sånn måte at det ikke kan utsettes for et fascistisk kup. Og så synes alle han virket ditt sprø. Men en av de opprinnelige planene var jo at Stor Norsk leksikon skulle integreres i Nasjonalbiblioteket, ikke.
Speaker 1:Og da satt vi på møte Nasjonalbiblioteket, og så sier Francis men dere har bare en kopi av hver bok som ligger her sentralt, og så skal det være en statlig definisjon på sannheten. Da er vi et kup unna. At dette blir en propaganda maskin, det kan vi ikke gjøre. Vi er nødt til å designe. Vi må gjøre det annerledes, og jeg som eller på det tidspunktet hadde ikke tenkt sånn, Og ingen av de andre som på en måte var lengre mot Arbeiderpartiet politisk, hadde tenkt sånn, og så har vi snakket mye de siste dagene. Jo, francis hadde rett, sånn. Vi må designe disse systemene, så de ikke kan kupe seg av fascister. Og det ser vi jo nå, at Ilm Øsks store erklærte fiendomdagen er Wikipedia.
Speaker 2:Når jeg var min sånn doomscrolling i går, var det også å være inne og se på Wikipedias styringsstruktur og tenke på hvor mye skal det til for å ta over den.
Speaker 1:Nei, ikke det vanskelige det hele tatt. Og realiteten er at Wikipedia har jo vært godt beskyttet av nazister egentlig siden starten, for dette har vært et sted hvor nazier har kunnet sitte inne og trykke citation needed bak Holocaust igjen og igjen, Og de har ikke vært veldig hare på, hverken på IT-sikkerhet eller på systemet rundt, fordi de har vært på god sida med de kjipeste kreftene på internett. Og nå er de kjipeste kreftene på internett ute etter å ta det, så vi kan plutselig befinne oss i en tid hvor Wikipedia enten blir kuppet, eller altså enten kuppet innholdsmessig eller fjernet. Det er veldig lett å Ja, den er veldig nærliggende.
Speaker 1:De har jo ingen føndingsstruktur og ingenting, men stor norsk leksikon kommer til å bestå, blant annet da, fordi altså det måtte altså da en professor i historie til, og det er her på en måte, når jeg er på sånn hva må gjøres, kjøret. Så er det sånn, at når vi befinner oss på 30-tallet politisk på en måte, vi gjør jo ikke egentlig det du sa, vi er på 18 18-90-tallet er en mulig referanse, ikke sant?
Speaker 2:med fullstendig frislepp på alt som har å gjøre med monopolkapitalisme, Også stormaktspolitikken fra 1850 til 1890. Jeg var jo inne på det at det er flere her på universitetet på Berkeley som har trukket en parallell mellom Donald Trump og Napoleon III, Også en i utgangspunktet valgt leder som jo han erklarte seg jo bokstavlig talt for å være keiser. Det er jo det Donald Trump har mest lyst til, det har han jo sagt veldig tydelig Kong Trump, Kong Trump, det er det som passer ham best. Så det er presidens, for det. Og det er også fra en tid hvor det er jo fra tiden før på en måte, alt det vi tenker på som vårt fungerende demokratiske samfunn, før stemmerett for kvinner, før en rekke andre rettigheter I gamle dager, da menn var menn og polio var polio.
Speaker 2:Ja, mener du skal, at det ble skrevet et par romaner på 1800-tallet om forholdene på bakken i denne verdenen.
Speaker 1:Altså en av de tingene som jeg altså jeg har jo i anbefalingen min, sånn du skal ikke klage over noe du selv skal forandre som muligens er et sitat fra meg og ikke fra Alice de Crolli Så har jeg da gått fra å være i doomscroller-modus til å bestemme meg for at nå må noe gjøres. Så jeg har laget en aksjon som jeg kaller for digital beredskapsplan, hvor jeg egentlig nå driver, ring rundt og får med meg alle mennesker jeg kjenner som jobber med en eller annen form for teknologi, slasj politikk, slasj design, slasj digital infrastruktur og snakker om hva som må gjøres. Så skal vi gjøre noe fort. Så det er liksom.
Speaker 1:Jeg skal ikke si du hørte det her først, for jeg har prøvd å si det høyt på utrolig mange steder, så mye jeg kan men det som er, når jeg ringer rundt til folk, så er det ingen som sier nei, ida, din paranoide gærning. Alle sier ja, ja, ja. Dette er alt jeg tenker på natt og dag hele tiden. Så det er jo et liksom, eller den tingen som jeg har mest lyst til å si, som er ja, men vi har jo sagt dette til dere i 15 år, fordi en god del folk har jo det, ja, og det er jo det som gir grunn til en viss lokal, begrenset optimisme i dette øyeblikket, at nå er det jo veldig tydelig og åpenbart hva som foregår.
Speaker 2:Det er jo ikke sant, også som den sikkerhetspolitiske utviklingen. Det er jo ikke som også som den sikkerhetspolitiske utviklingen, det er jo ikke som om USA har vært superentusiastisk på ideen om å forsvare Europa mot Russland de siste ti årene uansett. Det er jo ikke som om USA under Biden heller gikk superentusiastisk inn for å sende soldater til Ukraina. Så det er jo noen trekk her som har vært gjenkjennelige over lang tid. Det er bare den omdreiningen og det vanvittige politiske teatret som utspiller seg nå gjør det så veldig tydelig. Men det betyr jo også, at, ok, da må vi bruke dette øyeblikket, og med vi, så mener jeg deg.
Speaker 1:Ja, for det er nok dessverre sånn, at av deg og meg så er det meg som er en kolerisk.
Speaker 2:Og som kjenner flere mennesker som kan dette her med data og sånn.
Speaker 1:Ja, det er sant. Det er sant. Realiteten er jo, at når jeg ringer folk og snakker om det her, så sier de ikke bare altså, de sier liksom ulike hverandre av hva var det jeg sa? Jeg sa det om Mark Zuckerberg i 2007.
Speaker 2:Ja, ja, ja, Nei. Så hvis jeg har et rolle her, så er det på en måte mer det å påpeke det åpenbare i at det de er ute etter, det er ting som angår deg, det er de tingene som egentlig ligger til grunn for at du skal kunne leve ditt liv sånn som det er nå. Dette her er en gjeng som igjen 1850-til-1890-tallet. Jeg tror en av mange grunner til at det har vært så mye frem og tilbake på dette med fascisme er at dette er ikke en massebevegelse på den måten vi pleier å tenke på fascisme som Nei, det er ikke Mussolini-fans som veller ut i gatene og liksom danser og Nei, men grunnen til det er jo at det er ikke behov for en massebevegelse i denne maktovertagelsen.
Speaker 2:Du trenger ikke hele regimenter med brunskjorter, du trenger en liten gjeng med programmerere, og så kommer du veldig langt med å ta over de sentraliserte systemene. Apropos, da Francis Seierstedt Sånn at dermed kommer vi ikke til å se den for all del. Trump er veldig opptatt av militærparader, vil veldig gjerne ha en diger militærparade i Washington, fordi det så han at Emmanuel Macron hadde i Frankrike og ble dritmissundelig. Så det kan godt hende at vi får det. men det er likevel noe annet, fordi du har ikke det samme behovet for en massebevegelse. Egentlig har du et veldig lite behov for mennesker og arbeidskraft i det hele tatt. Det er egentlig mest til hinder, sånn at veldig mange av oss og ja, nå mener jeg også, jeg mener deg som lytter nå, du er i deres verdensbilde overflødig i den grad du ikke bidrar til flere annonskroner.
Speaker 1:Yes, nei, og jeg tror at en av grunnen til at jeg tenker at det er meg som skal lede motstandsbevegelsen er at jeg, til syvende og sist, er en hvit able-bodiedame som kan data, og jeg er en de forsøkte å rekruttere. De har til og med sendt meg en kopp i posten.
Speaker 2:Ja, den hadde en veldig muskuløs ørn på seg.
Speaker 1:Ja, men det er jo fordi jeg har vært flink å trene. De skal jo ha, jeg vet ikke, en eller annen form for elite-kader på internett. De melder ofte og spør om jeg har fått større arm.
Speaker 2:Ja, Russland kan sende deg en muskuløs bjørn.
Speaker 1:De burde ikke le så mye av ørn og bjørn. Poenget er, jeg har delt aksjon digital beredskapsplan i to. Del 1 kaller jeg for aksjon rikstelefon, fordi vi har historisk presidens for dette. Måten vi fikk det vi nå tenker på som Telenor, som før var Televerket. Men før det enhette rikstelefonen var, at vi kastet ut ikke en, ikke to, men 16 amerikanske telegrafselskaper fra Norge på 20-tallet.
Speaker 2:Det lar seg gjøre.
Speaker 1:Det lot seg gjøre den gangen, og det var betraktelig vanskelig. For da var det jo, de hadde jo med koboier som skjøt på folk, og det var jo faktisk. De hadde jo med vepne av vakter for å passe på sine tårn, og det var ikke en lett nasjonaliseringsprosess, for å si det forsiktig. Men det var en av grunnene, altså en av de politis målen til Norge da var, at det skulle være mulig å ringe hvor som helst i landet til forutsigbar pris og at alt av kommunikasjonen i Norge skulle være kontrollert av Norge. Og med tanke på at vi nå egentlig kommuniserer med hverandre på 16-17 forskjellige plingser, som alle sammen er amerikanske, med forskjellige prisstrukturer, proprietære strukturer, varierende grad av overvåkning og liksom datablødning i alle retninger, så synes jeg at metaforen er ganske passende så det er den ene delen.
Speaker 1:Vi digital jeg sier vi, men altså meg i digital beredskapsplan slåss for. Er da en ny rikstelefon for å erstatte alle de 50 000 ulike variantene av Messenger? Den andre delen tenker jeg på som det å finne fungerende alternativer til sosiale medier så fort som fyr Et norskprodusertet Ikke, og da mener jeg ikke Hødd, som egentlig er liksom Vibo for kulturlivet, nei, ikke for kulturlivet, men Vibo for lokalaviser. Og jeg mener ikke Blue Sky eller en eller annen amerikansk dings som enda ikke har en, som er pre-revenue, og dermed kan man si at den har ikke annonser, den har ikke algoritme Og det, og det betyr bare, at de har ikke solgt den til noe enda. Men blu skal jeg en transaksjon unna å bli noe annet ja, ja definitivt sånn er det.
Speaker 1:Så vi er nødt til å lage noe som er, som har en forretningsmodell og som fungerer i Norge. Og det jeg nå driver å gjøre rundt er å se på de forskjellige tingene som vi hadde før Facebook tok over og hvilke kodebaser finnes. Hva kan vi rulle ut raskt? Fordi et av de demokratiske hovedproblemene, slik jeg ser det, er at alle norske aviser er helt avhengig av amerikanske plattformer for å få abonnenter og lesere. Så vi har ikke egentlig en selvstendig offentlighet som fungerer uten disse plattformene, og jo mer gjerne de blir på overvåkning og sensur, jo raskere, jo mer sårbart er det. I tillegg, så har ikke altså kulturlivet som sånn fungerer ikke uten Facebook. De har ikke bygget opp, enten vi snakker om musikk, teater, forlag, har ikke bygget opp noen andre alternative kommunikasjonskanaler enn Facebook.
Speaker 2:Det er uhyresårbart.
Speaker 1:Jeg lagde gratis vi må lage alternativ struktur webinar og inviterte alle sammen og sa hva de burde gjøre i 2020. Men folk gjør jo ingenting. Så nå er det da en del av digital beredskapsplan er at nå kommer vi faktisk og flytter skisen. Og så er det da en del av digital beredskapsplan er at nå kommer vi faktisk å flytte skiten. Og så er det sånn at jeg vet at når jeg snakker om dette her, så kommer alle og sier men hva skal jeg gjøre personlig med min konto? Må jeg slutte å ha en ting? Og realiteten er at vi får ikke snudd disse tingene. Vi får ikke snudd disse tingene hvis vi ikke flytter de største aktørene først. Så det er ikke sånn at enkelpersoner trenger å slutte med ting nå.
Speaker 2:Nei, og det løser veldig lite, så lenge det ikke finnes noen alternativer. Det det dreier seg om er jo absolutt å få de største aktørene til å røre på seg først, sånn at det finnes nye arener hvor man kan bygge opp sosial kapital.
Speaker 1:Nye arener som kan bygge opp sosial kapital, men også arener som altså. Problemet til kulturlivet er jo egentlig større enn som så. Problemet til kulturlivet er, at jeg fikk tall i går på at VGs, altså alderen på VGs lesere, altså VGs lesere blir eldre raskere enn befolkningen blir eldre.
Speaker 2:Ikke et veldig godt tegn.
Speaker 1:Det det betyr, er jo egentlig, at alle mennesker under 40 rømmer i tradisjonelle medier til fordel for ulike sosiale mediekanaler Og i de kanalene som for det første er kjempesårbare for sensur og overvåkning og alle de greiene der. så har ikke vi. altså vi ytringsfrihet, demokrati, kvalitetssikkerhet og informasjon er under et så ekstremt stert press. Selve evnen til å lese og konsentrere seg er under et ekstremt stert press. Selve evnen til å lese og konsentrere seg er under et ekstremt stert press. Og det, at det sammenfaller med fremvekst av liksom undelig creepy, fascisme, elitisme, teknologisk overdragelse, randomness Eller ikke randomness, men liksom altså.
Speaker 2:Ganske målrettet, og det er ikke som om det kommer til å bli mindre underholdning i den nye medievirkeligheten. Fasismen trives jo utmerket godt med kitsch og lett underholdning.
Speaker 1:Ja, og Lene Riefenstahl til alle, liksom. En av de tingene som er er jo at Norge er et så lite land at vi er omtrent like mange følgere som MrBeast har på YouTube, ikke sant? Vi er omtrent like mange innbyggere som MrBeast har følgere på YouTube. En av de største meksikanske kvinnelige støttespillere til Trump, cody Sanchez, som donerte masse til kampanjen hans, har nå akkurat ansatt MrBeast, tidligere CFO, til å styre sin økonomi i resten av YouTube-veksten der, som betyr at de bygger kjempemektige, super veldrevne, dritsvære mediehus som er giret inn for å rekruttere smarte unge menn. Så hvis vi skal vinne den informasjonskrigen, så må vi kontrollere egen plattform og vi er nødt til å ikke bare lage bedre innhold, men vi må drive kulturkrig, og det kan vi ikke gjøre uten at vi driver den kulturkrigen på plattformer vi selv kontrollerer. Wow, ja, det var min såpeboks.
Speaker 2:Ja, nei, men var det optimistisk nok for? deg eller var det?
Speaker 1:Det jeg må bare si er liksom at altså for å si som Francis Eirsted, det fine med det her er at vi trenger bare småpenger, og det er gjort i en feil, og vi har altså. Norge pleide å ha den digitale ledertrøya frem til egentlig liksom. Iphone kom på markedet fordi vi produserte, liksom fordi Opera Software var det det var, og de utviklerne har vi fortsatt. Så vi er bedre rustet enn nest noen andre i hele verden til å få til dette, men da må vi få rumpen i gir. Så hvis du har lyst til å være med på digital beredskapsplan, er det bare å. Ja, hva skal jeg si?
Speaker 2:bli med i Facebook-gruppa Følg, følg. Følg Ida på X.
Speaker 1:Nei, men altså på ekte. Jeg kommer til å ringe deg og jeg ikke til å lage et opprop hvor alle skriver ned på en lang liste hvem som er mot Møsk.
Speaker 2:Nei, det kan bli en ganske lang liste og det er ikke så relevant.
Speaker 1:Nei, og jeg tror også det er veldig dumt. Hvis jeg skal tenke litt som Håkon Li her, så er det liksom ikke trykk like på en ting, neida, men det aller, aller meste av altså, vi skal fortsatt lage podcast her, jeg skal dele ut masse greier, og så kommer jeg til å ringe deg. Du vet hvem du er.
Speaker 2:Ja, og med den litt sånn illeverselende avslutningen Ja men det var sånn.
Speaker 1:Altså jeg beklager at den gamle emmelerne i meg, men det vi pleide å si, når vi skulle få til ting, var at vi satt oss ned og så skulle vi ha ringerunde.
Speaker 2:Det var det vi gjorde. Da får du ikke tak i noen under 40, de er livredde for telefonen.
Speaker 1:Altså, det er ingen mennesker under 40 som er i stand til å få til noe politisk, noe som helst. Dette med gamle ML'er og Only Neida. Pål Sveigand, here we go. Nei, jeg mener ikke, pål, det blir ikke deg. Pål er alt for glad i Russland og Kina. Jeg vet ikke hva som er galt med han.
Speaker 2:Liten avsporing der men tilbake til digitalt beredskapsplan.
Speaker 1:Digitalt beredskapsplan, primært bygget av folk som ikke har hilst på Mao. God plan. Du finner oss på sosiale medier. Vi slutter ikke med det. Så kan du gå til jangruno og melde deg på Jan Grus e-postliste, og så kan du gå til idasreksenno og melde deg på idas altså meg sin e-postliste. Først og fremst personverden gått i bare tatt? Ja, det vil jeg si. Jeg har en superfin personverdenserklaring, og den er lisensiert med CC-lisens, så du kan kopiere den og få en like fin ting. Men det hjelper ikke å bare ha en fin erklæring, du må også gjøre som meg, nemlig slette folk jevnlig som ikke åpner mailen.
Speaker 1:Så hvis du er en av dem som har sendt meg en sånn «Hvorfor får jeg ikke lenger mail».
