Julias Hjørne
Hvordan kan vi bli bedre av ulike sykdommer og helseplager? Hvilket kosthold er vi historisk tilpasset? Hvordan påvirkes vi av moderne miljøfaktorer? I Julias hjørne får du den helhetlige kunnskapen som ellers kan være vanskelig å finne. Her er både vitenskap og fornuft.
Julias Hjørne
Psykiater: Hva gjør det med et barn å få en livslang diagnose som ADHD?
– Over halvparten av dem som får diagnosen ADHD i barnealder tilfredsstiller ikke lenger for diagnosen når de er 25 år. Likevel formidles det som en varig diagnose, sier psykiater Henriette Kirkaune Sandven.
– Her har det skjedd en glipp, og jeg frykter at legemiddelindustrien har mye å si. Den får jo livslange kunder.
Sandven har mer enn 15 års erfaring fra BUP, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk.
I 1980 kom hypotesen om at mange psykiske lidelser skyldes «ubalanse i hjernens hormonnivå som kompenseres med medikamenter». Det er fortsatt kun en hypotese, og Sandven tviler på at den noen gang vil bli verifisert.
– Det hadde vært en ekstrem lettelse for meg om vi med biologisk metode kunne påvise ADHD.
– Hvor ofte skriver du ut medikamenter til barn og unge mens du mener at det er feil?
– Ganske ofte. Det er et tungt ansvar å medisinere dem.
Blant annet derfor skrev hun boka «Diagnosefellen – om sykeliggjøringen av norske barn.» Den truer både hennes profesjon, arbeidsplass og legemiddelindustrien, mener hun.
– Vi bør stille spørsmål om barn i det hele tatt skal ha medikamenter. Behandler vi dem riktig?
Psykiater Alan Francis ledet arbeidet med diagnosemanualen DSM-4. Da den neste utgaven kom, omtalte han den som «et monster.»
– Vi er i ferd med å overbehandle de bekymrede friske og underbehandle de alvorlig syke, har han uttalt.
Hør psykiater Henriette Kirkaune Sandven om:
- Myten «kjemisk ubalanse i hjernen»
– Den kom i en diagnosemanual fra 1980 der psykisk lidelse ble gjort til sykdom. Intensjonen var god, men legemiddelfirmaene kastet seg over hypotesen, og den har dessverre fått regjere. - Myten om at «dersom medikamentet har effekt, så betyr det at du har lidelsen den er ment å behandle.»
– Alle har effekt av prestasjonsfremmende, narkotiske stoffer. - Myten om at medikamenter «korrigerer ubalanse».
– I virkeligheten SKAPER de ubalanse. - «Tidlig innsats», eller tidlig identifisering av avvik som uansett ville gått seg til?
- Skolen – en helsetrussel: mer stress og mindre trivsel.
- At flere akutte innleggelser skyldes lovlige medikamenter enn ulovlige rusmidler.