Prat med Pedro/ PMP podkast
En podkast der undertegnede Pedro Amado møter inntersante mennesker fra alle samfunnslag.
Vi skal innom kunst , kultur , sport og historie. Et ordtak lyder " når en mann dør , brennes et helt bibliotek ned .
Prat med Pedro/ PMP podkast
Arve Juritzen
Use Left/Right to seek, Home/End to jump to start or end. Hold shift to jump forward or backward.
I denne episoden møter vi den allsidige Arve Juritzen som tar med oss på en omfattende reise gjennom hans fascinerende og kreative yrkeskarriere.Forfatter, journalist, forlegger, programleder og mye mer.La oss møte Arve for en interessant time med foku på fortid, nåtid og fremtid.God fornøyelse!
Musikk Musikk Musikk Musikk
SPEAKER_01Dere er alltid i gang velkommen til podcasten Praten med Pedro. Og dere vet at jeg er alltid på jakt etter gjester som på en eller annen måte har berørt mitt eget liv. Og så vet jeg at jeg er veldig glad i de som kan gjøre litt av hvert og har gjort litt forskjellig. Og da tenkte jeg at dagens gjest passer jo perfekt inn i denne kategorien. Og det er en glede for meg å ønske Arve Juritsen velkommen.
SPEAKER_00Takk, Pedro. Det var en bra presentasjon. Vi fortjener en
SPEAKER_01applaus. Ja, ja. jeg blir litt overveldet, for du skal presentere Arve Juridsen, og så leser du journalist, og det er forlegger, og det er skribent, og det er forfatter, drevet eget TV-selskap, skrevet sju bøker, kanskje det har blitt flere siden jeg sjekket dette, men sitter i bystyret, vært med Stavos, du får andre, du får litt komplekser, jeg føler at jeg har gjort veldig lite, når jeg leser opp den rekka der, hva vil du si til det, Arve?
SPEAKER_00Nei, høres ut som jeg begynner bli gammel, synes jeg, hvis jeg har gjort det. Nei, altså, jeg har, vet du hva? Jeg funker innmari dårlig på skolen, for jeg har dysleksi, og jeg er ikke noe god til å sitte stille og lære, så jeg har bestemt meg veldig tidlig at min måte å lære på er å gjøre forskjellige ting. Jeg har bestemt meg så tidlig at jeg skal stå opp hver morgen, og så skal jeg glede meg til å gå på jobb. Hvis ikke, så får jeg heller være fattig, liksom. Det er to ting. Man må glede seg til å stå opp, glede seg til å gjøre ting, og så som sagt, bevisst, det er å lære meg ting med noen forskjellige. Og så er jeg fryktelig utålmodig da. Altså jeg synes jo alltid at det man ikke har gjort er jo det gøyeste og mest spennende. Sånn som når du har den smørrebeliste du leser opp, så tenker jeg at ja, ja, ferdig med det. Det er ikke så mye å prate om, så nå kan vi legge bort det, Pedro, og så kan vi snakke om hva er fremover. Og det tenker jeg er en sånn nysgjerrighetssult som jeg heldigvis har. Jeg er veldig glad for at jeg har den drivkraften da. At jeg tenker det er alltid noe spennende rundt svingen. Det er alltid noe nytt å opptage. Er det noe du har født med, tror du, eller noe du har lært deg til, eller noe du har blitt motivert til, hva tenker du? Du vet hva, jeg, i min familie så har vi to sider, den ene siden av slekta er alt umulig, og det er jo veldig mye som er vanskelig, og den andre siden er absolutt alt mulig, det er bare å gønne på, og jeg var så heldig at jeg fikk det der, det er bare å prøve, så ser du hvordan det går. Høres det ut som noe Pippi har aldri gjort før, da går det sikkert kjempebra, typ? Det er mitt valgspråk, altså, ikke sant, du husker Pippi fikk trompet hjulpesang, og så spør Tommy, kan du spille trompet? Klart jeg kan, jeg har ikke gjort det før. Og det tenker jeg er det er det mye styrke altså. Det er innmari mye styrke det.
SPEAKER_01Men før vi går tilbake til den helt spille begynnelsen her, for da skal vi til drammen. Så vi møttes jo første gang en sånn face to face. Da må vi tilbake til jeg mener det må være senere på høsten tidlig på høsten 2005. For vi begge har døttere som er født i 04. Og jeg husker på den dagen skulle da to jenter begynne på Vesterfri som da var småbarnsavdeling på Skillebæk barndagen. Da stod det på skiltet, velkommen til Veslefrikk, Ida Inger og Line Maria. Og det er sånne våre veier da, og vi skulle ha mye med hverandre å gjøre de årene fremover i form av Lucia-barnagenturer, småbarnsliv, rett og slett.
SPEAKER_00Vi hadde jo en uoffisiell konkurranse, og det var en som tok flest bilder av ungene våre. Der tror jeg vi har begynt å lete etter noen greier her i kjelleren, og jeg tenkte, er det mulig? Jeg vet at du og Anita, dere slår meg, jeg har ikke tvil om det, på å ta bilder av ungene, så der hadde vi vel en liten felles... hobby slash mani.
SPEAKER_01Vi kunne hatt sånn oppvekst av Ida og Oline minutt for minutt.
SPEAKER_00Ja, det hadde... Til
SPEAKER_01fortvilelse til de som jobber i barnehagene, alltid fikk det kamera, du skulle på tur, kamera. Ellers var vi med.
SPEAKER_00Jeg tror ungene var jævla drittleidige også. Ja, de var det. De er glad for
SPEAKER_01det
SPEAKER_00nå da. Ja da, de er glad for det. Men det er jo fantastisk altså et vennskap som skapes i en barnehage, det disse jentene møter hverandre rett sånn der, og det er jo... Kjempefantastisk. Fin historie og en slags sånn, noen røtter å ta med litt
SPEAKER_01rørende også faktisk men selve prosessen med barn det er litt interessant fordi du har jo da selvfølgelig litt annen bakgrunn enn det jeg har og litt annen leggning det har du jo aldri lagt skjul på og når begynte tanken om at du skulle bli pappa hvor tidlig er du bevisst på at du har lyst til å bli pappa
SPEAKER_00det har aldri vært noen spørsmål selvfølgelig skal jeg ha barn det har aldri vært noe sånn jeg har aldri tenkt noe annet når man er skjæv homofils så må man prøve å finne ut hvordan man gjør det liksom, og der har du litt meg nå, så da fant jeg ut en del, jeg kunne prøvd å adoptere og se hvordan det gikk, det var ikke så lett så på de forskjellige mulighetene og så dukket surrogati opp det tok meg altså seks år før jeg var første gang i Los Angeles og møtte de som jobbet på dette og kunne legge det rette til at jeg gjorde det så jeg hadde en lang prosess for å tenke er dette rett for meg, kan jeg stå i dette og forsvare det, og er det etisk korrekt, og jeg liksom for meg datter på plassen jeg var på en sånn retreat sånn samling med surrogater og snakket med mange, mange, mange jenter. Det var jo ikke jenter som på en måte ble utnyttet, det var jo jenter som ville hjelpe til. Nesten alle hadde jobbet inn i helsevesene, minst så godt hun kjørte ambulanse. Så da liksom skjønte jeg at ja, dette er jo folk som har lyst til å hjelpe til, og som kan hjelpe til med noe som de har muligheten til å gjøre da. Og så er det jo, jeg vet at det for mange høres rart ut, men det er mange kvinner som synes at det å være gravid er en fantastisk opplevelse i seg selv. Så da falt dette på plass med, jeg tenkte at dette kan jeg gjøre, så og ikke, eller sånn plutselig liksom, å nå vil jeg ha barn, nei, det har bare alltid vært det, jeg ser på det som en selvfølge
SPEAKER_01i livet. Men møter du på noen fordommer, noen som mente liksom at det, er du sikker på at du kan gjøre det, eller altså, for du snakket med venner og beskjedte sikkert om det, vil jeg anta? Eller bare noen du holdt inne i deg og tenkte at dette har jeg lyst til, og dette skal jeg få til på et vis?
SPEAKER_00Nei, altså, jeg er en veldig åpen person, altså, jeg snakket jo om det, men det triste, Pedro, er at jeg føler nesten det er mer fordommen nå enn det var den gangen. Og jeg har jo vært åpen om dette nå i 22 år, og datteren min har jo vært åpen om dette, og postet meg på nett og snakket om det. Men kunnskapen, jeg har jo snakket og prøvd å opplyse folk i 22 år, og har virkelig ikke lykkes. Så jeg kjenner at nå, som det kanskje er litt mer snakk om det, så er det spesielt kanskje i Kristne Folkeparti-kretser er det jo veldig mye ondskap dessverre rundt dette. Jeg velger å bruke ordet ondskap, fordi En ting er å være saklig imot noe. Det er helt fint å diskutere ting som på en måte er vanskelig. Men når man bruker dette som noe for å stigmatisere andre, så blir jeg forbannet. Da sier jeg stopp.
SPEAKER_01Men jeg har sett deg som far på nært hold. Det som jeg slår meg Du hadde muligheten til det selvfølgelig Men du tok deg Veldig god tid til å være pappa Du var heltidspappa Med alt det innebar I det daglige, med alle de tingene Som veldig mange andre fedre ikke gjør
SPEAKER_00Ja, og fordi at jeg fikk jo Altså det er jo veldig mange fedre Som gjerne vil, men ikke slipper til Jeg må jo kunne få lov til å si det her Det er riktig Du kan si at denne pappapermen som tvinges på pappa At det er litt spesielt at vi ikke skal ha sånne tvangsting i politikken vår, men akkurat den heier jeg på fordi det har noe med hvem som tjener mest, og det har noe med historikk å gjøre og så videre, så det at pappa får det i tre måneder hjemme med barnet mens det er lite, helt avgjørende for å knytte de båndene som ellers er forbeholdt mor. Så ja, jeg hadde jo to års pappapar, og var heldig å kunne hadde mulighet til det. Og så er jo tid da, er jo det mest. Altså jeg pleier å litt kokki si at barneavdragelse er utrolig enkelt. Det handler om to ting. Det handler om plenty av tid, og det handler om kjærlighet, ubegrenset kjærlighet. Som du ikke forventer noe tilbake for, men altså at du har den kjærligheten din. Det er de to tingene som gjør at barneoppdragelsen går fint. Og tid er jo noe veldig mange ikke har, og det er synd.
SPEAKER_01Men nå er datteren dine 22 år, det er min nå. Plutselig så får man litt mer tid igjen.
SPEAKER_00Hva gjør du
SPEAKER_01med
SPEAKER_00den? Nei, altså da sitter man jo, altså jeg har jo vært en veldig dedikert pappa, for som jeg sier, jeg har både vært så heldig at jeg har fått lov til det. Jeg har hatt en datter som syns at hun vil ha meg der. Og så flytter du ut, og da er det jo, da blir det sånn, oi, i dag kan faktisk jeg gjøre hva jeg vil. Det er min dag i dag, og det må jeg være helt ærlig og si at det er ganske deilig. Absolutt, absolutt. Få tilbake noe av tiden sin, ikke fordi at jeg har samlet det, men altså det er sånn, oi, i dag kan jeg gjøre hva jeg vil. Men som jeg også sier da, at jeg er fryktelig heldig at jeg har en datter, og det tror jeg også du har, som liker å være med foreldrene sine. Ja. Som syns at det å være med på tur er gøy, syns at det å gå i byen er gøy. Så jeg er jo fryktelig heldig, og vi tekster jo flere ganger hver dag, og det er jo... Så jeg føler at på ingen måte har mistet henne. Tvert imot så har vi nå et annet voksenforhold som jeg synes er helt fantastisk. Veldig fornøyd.
SPEAKER_01Får vi gå tilbake til starten, Arve, men nå har du mer tid og du på en måte har du da, du var alltid han som da så bak neste fjelltopp, du skal videre hele tiden. Er det en drive der fortsatt, eller er det en...
SPEAKER_00Nei, du gæren, jeg er... Jeg må gjøre noe nytt stadigvæk, jeg. Utfordringen, nå har jeg vært politikken i utfordringen, nå har jeg trappet litt ned på det. Så akkurat nå sitter jeg og jobber med noen bøker igjen koser meg veldig med det, også nei, altså nysgjerrigheten stopper jo aldri heldigvis opplever ikke at det blir dempet en gang, jeg tenker at jo mer man har opplevd til mer nysgjerrig blir det, i hvert fall jeg så det å reise opp nye steder, være i Sahara nå for første gang, fantastisk opplevelse, og du bør jo ikke dra så langt heller, det finnes plentig opplevelser her i Oslo, altså, nå sitter vi midt på Frogner, hvor jeg har bodd, altså et steinkast unna, jeg har aldri vært i dette huset her. Så det er langt for å oppnå granit. Kjeftløkken er godt skjermet. Ja, det må jeg si, men fantastisk hus, og takk for at jeg fikk oppleve det. Ja,
SPEAKER_01hyggelig å ha deg her. Apropos reise, det passer perfekt å reise tilbake til det spille begynnelsen, fordi da skal vi til Drammen.
SPEAKER_00Pukerud. Prøv å si det på engelsk.
SPEAKER_01Hvor kaller du det?
SPEAKER_00Pukerud.
SPEAKER_01Pukerud. Ja, den er hertig. Ja, den tror jeg du har hørt før, ja. Og jeg er jo en fotballsmann, Arve. Og Drammen, det er, altså, jeg vokste opp med Mjøndal med brune drakter, og i senere livet så var jeg mye hos Sømskot, en venn som satt på en drammekarosseri, og da var det, jeg så for eksempel Ødegården, og han var bare 15 år, og så videre. Så, ballen er rund, sies det, men det rykkes som at da du spilte fotball som barn, og du prøvde mye, så kanskje ballen ble litt mindre rund, er det fortsatt riktig?
SPEAKER_00Ja, nei, altså, jeg, det finnes ingen i hele verden som har prøvd å spille mer fotball enn meg, fordi jeg vokste opp da mellom liksom, altså hvis Brand og Rosenborg lå i samme by, så var jeg midt i mellom der, sånn var det på 70-80-tallet med de to lagene du nevnte, og jeg har virkelig prøvd og prøvd og prøvd, og får det ikke til, og så var jeg så heldig at jeg har noe av det viktigste skolen kan by på, nemlig en lærer som ser individuelt hvert eneste barn, så gymmelærer Egil, vi spilte jo bare fotball i gymmene selvfølgelig, sier at, vet du hva, dette er Det er jo ikke noe hyggelig. Du er siste mann som blir valgt hver gang. Det er ikke noe hyggelig for deg. Det er klassikk. Han vil ikke vi ha. Du, du, du, du. Ja, så Egil sa at, vet du hva? Dette er ikke noe gøy for deg. Det er ikke noe gøy for lagene heller. Vil du gjøre noe annet? Er du gæren så jeg er klar til å gjøre noe annet? Hva kan jeg gjøre? Nei, du kan få lov til å lage skoleavis. Ja, det er klart jeg vil. Så da fikk jeg som sa, men han sa jeg har ikke tid til å lære dette. Nå har jeg nøkkernes, finner sikkert ut av det. Så den læreren som så meg at jeg trengte å gjøre noe annet, ga meg på en måte hele livet mitt og hele karrieren min. Alt jeg har gjort etter, eller har gjort da, av yrkesmessige ting, spang ut ifra at jeg fikk den muligheten til å gjøre noe annet som jeg hadde talent for.
SPEAKER_01Så din udugelighet i fotball var en blessing
SPEAKER_00in disguise, er det du sier? Nei, ja, gjerne det, men det viktigste er, vi snakker mye om skole, jeg er ganske irritert fordi at nå er det ekstra timer. Hvis det ikke er god i norsk, så skal det bli god i norsk. Hvis det ikke er god i matte, så skal det bli god i matte. Vi kjører alle barna inn igjennom en trakt, og vi har ett nivå på hvert trinn ikke sant? Alle skal være der vi har likhetsprinsipp, det er bare ikke mulig og det er det største problemet vi har nå det puttes masse penger inn i skolen, da skal vi jo lese og ikke bruke iPad, altså en masse greier som sikkert er fint, men det hjelper ikke så lenge man ikke har verktøy for å si, Pedro, jeg ser at du er ikke god i disse fagene nå skal du få lov til å gjøre noe annet, sånn som jeg opplevde og jeg hadde en smart psykolog som fortalte meg at fordi datteren min har arvet dysleksien etter meg dessverre, så det er tøft det var tøft, så sier han at jeg tenkte Nei, hvis du går på jobb hver eneste dag, og det eneste du får lov til å gjøre, er det du ikke kan. Og det er ingen som spør deg hva du er god i. Det er ingen som spør deg hva du har lyst til å bli god i. Du skal bare gjøre det du ikke kan. Det er det store problemet med norske skolen. Det er en katastrofe, og det gjør at vi nå har noen av de dårligste tallene på lesing og regning og skriving. For du kan ikke tvinge folk til å bli gode i noe de ikke har tvent for.
SPEAKER_01Jeg følte litt på det selv jeg gikk på skolen. Det var sånn hierarki. Du var god på skolen hvis du var god i matte, norsk og naturfag. Da var du god på skolen hvis du var god i musikk eller forming og sånn, det hadde ikke samme verdien på en måte.
SPEAKER_00Absolutt ikke. Nå har vi jo knapp forming og knapp musikk, altså nå er det bare teoretisk fra det går inn på skolen, og det er det som teller, og du skal ha karakterer utifra det, og hvis du ikke er flink i de fagene, så skal du, holdt jeg på å si, faen meg, det er lov å si her, så skal du bli god i det, og ikke sånn liksom, og det tar livet av unger altså.
SPEAKER_01Så skoleavisen blir den første, altså skriving skulle bli noe du da skulle befatte deg mye mer fremover da, så hadde du da skrivekunsten Kom det naturlig? Er det noe du jobbet deg bedre av?
SPEAKER_00Dette er også litt interessant, fordi jeg har gjort alt en dyslektiker ikke skal gjøre. Jeg har skrevet, jeg har jobbet i VG og sittet på desken på natt, jeg har fått manuset revet ut for å rekke trykken, jeg har redigert bøker, jeg har lest nyheter, jeg har gjort alt en dyslektiker ikke skal gjøre. Og det er tilbake, når unger tas fatt på nå, så skal dysleksien inn i noen rammer hvor du skal lære dette teoretisk. Da handler det bare om å få lov til å gjøre ting man liker, så klarer man å finne løsninger på ting. Så det å skrive var, jeg hadde alltid på skolen så hadde jeg sånn veldig bra innhold, alt for mange skrivefeil, noen. Ikke sant? Det var ikke, det hjalp ikke at historien min var knallgod, så lenge jeg skrev feil, stablet bokstavene feil, tar jo livet en vær kreativitet, ikke sant? Men jeg vet ikke, jeg er så heldig da at jeg bryr meg liksom, har tydeligvis ikke brydd meg om dette da, jeg bare gønner på og lurer noen gang på hvor man har fått den kraften fra da, for å stå imot, men kanskje jeg nysgjerret meg igjen.
SPEAKER_01Fra skoleavisen, hvordan går veien videre da fra skoleavisen ut til den store verdenen, holdt jeg på å si, og skal finne liksom en beiba du skal gjøre i livet, det er jo følger
SPEAKER_00man på press? Nei, jeg, altså jeg var ikke så lenge jeg fikk lage veianøkene i skoleavisen, og den ble sensurert, og jeg fikk sparken fordi jeg skrev en... Var kontroversiell tidlig? Ja, jeg skrev en leder som et lærerbriefer, og så fant jeg en tegning av en veldig stygg dame som lignet på rektor, og etter klinte jeg sammen og trykket distribuerte, da var jeg nedlagt, men der skjønte jeg at, oi, her har man jo, altså det skrev noen ord, har jo kraft. Så der ble det lokalavis, og jeg kom vel egentlig inn som fotograf, jeg begynte også tidlig som fotograf. Det fikk jeg ikke med. Ja, det var det første jeg begynte med. Aller første gang jeg kom på trykketrammen sine, sto lokalavis, var hvor jeg skrev om barn som lekte i elektrik, sånn med høyspentmaster. Veldig farlig, og det var kameraten min og jeg som hadde gjort det, klatret opp. Så gikk det med
SPEAKER_01kameraten, kamera tok bilder og måtte fremkalle det med sånn... Ja, ja,
SPEAKER_02ja, ja.
SPEAKER_00hadde mørkeromm i kjellerne dette var jeg, jeg var veldig dedikert altså kjørte rundt på moped og var jo da jobbet da i en stor lokal da var jeg 15 år kanskje begynte å jobbe der, og så slutta jeg skolen jeg gikk ett år på videregående på handelsskole, og der hadde vi butikk som fag og vi lærte å pakke inn varer i gråpapir og da tenkte jeg at dette, jeg tror ikke dette er fremtiden, jeg tror ikke dette er greia, så ble det avis og så ble det Se og Hør og så ble det Oslo og så ble det andre avier og så rullet det på seg
SPEAKER_01Men hvis du selger store biler, så forretningsteft er det noe som kommer opp, og jeg tenker, jeg hørte at du tidlig kjøpte sukkertøy og solgte det for dobbelt
SPEAKER_00pris, er det riktig? Ja, ja, ja, jeg har også alltid hatt et sånt, altså, tilbake til fotballbanen igjen da, når alle andre gutter sto så på kampene til MIF og SIF, hva gjorde jeg? Jeg solgte pølser. Det var sånn der vogn foran, vet du, sånn der kurv med sånn pølser. Med tresleiv også, jeg neppe med tresleiv. Absolutt, og pølseklype, og fullt papir, og tjente jo da penger med mens resten av guttene stod og så på, så gikk jeg hjem med lommafølgen og mynter. Så jeg har alltid syntes at det å tjene penger er gøy, og ja,
SPEAKER_01det er fint. Det skulle vise seg senere at det var et talent du har hatt hele veien her. Ja, men skal vi gå litt inn på, når du er fotballgutt, hvis du er vanlig gutt i den streite linja, så kommer du til et stykke der hvor du begynner å interessere deg for jenter. Og tilbake til leggning, hvor tidlig føler du på at det er ikke gro jeg ser på, men det er Per, liksom, typ, eller er det noe spesifikt, hvor tidlig er du bevisst på det? Nei, det var mange gro før det ble Per.
SPEAKER_00Ja? Ja, så det, så når jeg hjalp den der, da var jeg veldig treg. Seksualitet og sånt, det var ikke noe jeg gønna på med en gang. Så det tok etter hvert, liksom, bare så ble det sånn. Men det var en slags glidende overgang og ikke noe veldig dramatisk for mitt vedkommende. Men dette var jo, da snakker vi nå, snakker vi 80-tall, ikke sant? Så det var jo også for meg da å komme ut var jo litt sammen med at Norge kom ut ikke minst Oslo kom ut og vi gikk fra Bokstad til Svartvit TV til Farger og så du er jo bygget så du ikke sant husker den der overgangen vår, Karneval husker du det Karneval i Oslo, ja det
SPEAKER_01ble Farger på alt over natta
SPEAKER_00plutselig, folk klager på den der skjeveparaden Karneval i Oslo Karneval i Oslo var mye mer
SPEAKER_01enn det det er en grunn til at de får bøyde etter tre år Det var helt ganske abnormelt, men det var sånn 17. mai med litt dårligere, styggere klær på bare.
SPEAKER_00Ja, var det noen klær?
SPEAKER_01Ja, og lite klær til tider. Men det er interessant i denne boken, for det kommer jo, apropos politikk, det kommer jo vel med velokkureringen i 81. Men Lars, du har langslett som
SPEAKER_00kulturminister. Absolutt, altså det var Norge, overgangen fra 70-tallet til 80-tallet var at Norge gikk fra å være, altså først og fremst gikk det også fra at vi begynte å formere råd, altså vi var jo et kjempefattig land, og så begynte det med da at Høyre tok over makten og begynte å skjønne at det kan godt hende vi skal ha noen lokale radiostasjoner Nære hadde du begynt å komme Ja, ikke sant? Og den perioden så kom også jeg ut, så det var egentlig føltes veldig naturlig at nå setter vi farge på alt og det var jo, ting ble jo veldig mye mer akseptert her i Oslo For du var i Oslo da, ikke sant? Jeg var i Oslo, jeg flyttet når jeg var 18 år og to dager fra Drammen, Pukerud, Oslo Så siden har det vært, jeg skjønte fort at jeg må komme meg videre. Men det var jo en fantastisk tid å få være med på den der overgangen. Men kanskje jeg hopper i planen din, men når vi nå snakker om disse fargene, så skjedde jo det at Heave og AIDS kom, og skrudda den festen, skrudda de fargene over natta.
SPEAKER_01Ja, for jeg begynte da på noen 80-tallet kommer, så begynner jeg liksom å gå ut på diskotek, så begynte vi å ta et steg fra barnediskot til litt mer sånn... klubbing, og da er vi på en måte i Akersgata klubbel i C-meteren. Og da var det jo kule steder der hvor det var veldig mix. Black and white, gay and straight, og Karri Akkesson var jo en drivkraft
SPEAKER_00der.
SPEAKER_01Glemme
SPEAKER_00Leoparden da, leppa. Det var før min tid. Fikk du ikke med Leoparden? Det var jo Mari Bjørgan og Fred Nilsen i en trapp på Sjølis. På Sjølis, sånn der messeomrede. Safari-klubb. Helt fantastisk. Det husker jeg Ja, det var
SPEAKER_01kanskje det første mixklubben, kanskje det?
SPEAKER_00Ja, jeg tok toget fra Drammen og sneiket meg der, jeg var jo ikke gammel nok i helt tatt, og da skjønte jeg også at her, det finnes farger og fest og angoro og masse rare mennesker, så det var jo litt sånn, den var jo lukka, tror jeg, på en måte, men det var, da begynte det altså bare eksploderte alt.
SPEAKER_01Da passer det bra å stoppe vogna litt på den stasjonen her, fordi, hiv, ja, fordi, ja, faktisk, i går så leste jeg den boka om Henke. Ja. Henke Carlsen. Henke Hauer Carlsen. Fredrik Stamås. Fredrik Stamås, ja. Pappa Pilon. For jeg husker jo, da det kom, så ble jo han ansiktet på deg. Ikke sant? Du sier aviser og dagstruen og alt det der. Men det er først når jeg leste boka di, som du skrev, som du har skrevet, som jeg på en måte fikk i detalje hva det betyr for et menneske å stå opp i det. Fordi inntil da så hadde det bare vært, ja, det var han, og han hadde AIDS, og han døde. Men liksom når du menneskelig siden og den kampen, alle de svingningene, håp... mot, desperasjon, oppgitthet, altså, jeg må si at den traff meg ganske dypt,
SPEAKER_00mye dypere enn jeg trodde. Ja, hyggelig takk, det var jo en bok som kom mens dette stod på, altså den hadde jo, altså historien for forhånd at jeg hadde jobbet da som journalist og skrev mye om helsestoff, hadde skrevet en ungdomsbok om kjønnssykdommer, det var min første bok, debuterte med kjønnssykdombok, så møtte jeg jo Henke som, da jobbet jeg i VG, også tenkte jeg bare at denne historien, hans historie, må skrives ned. Både fordi at den er viktig for ettertiden, men også fordi at vi trengte på en måte å fortale historien mens den skjedde. Så dette ble jo et dokument på en måte i den opplysningen og i den tiden da, for å prøve å få roet all den hysterien som var. Så det er en bok jeg er fryktelig stolt av å skrive. Den har brukt i skolen i mange år, og nå er den jo på gang igjen. Så det er jo...
SPEAKER_01Fortell litt om det. Hvor kommer det opp igjen
SPEAKER_00nå? Unnskyld. Nei, det er det kommer en tv-serie på NRK som baserer seg på boka mi som er en dramaserie 6 episoder kommer på nyåret 27 spennende som er er om Henke da Henkes liv og denne kampen og det som du nå sa at du liksom så litt på baksiden av det var jo helt dramatisk altså fordi da folk visste at jeg hadde møtt Henke så husker jeg altså hvordan folk var redd meg også jeg glemmer aldri jeg var hos noen som jeg visste hadde mer kunnskap enn som så og så så jeg altså litt tilbake når jeg skulle gå, at de tok glasset mitt med en serviett og kastet det i søppelet. Sånn var det, og folk trodde jo at du fikk... Ja, jeg husker
SPEAKER_01det, jeg var midt oppe i det selv, jeg husker det at du så på en homofil, så fikk du AIDS, liksom. Det var jo helt... Men er det naturlig da at det blir litt sånn, fordi det kommer plutselig, vi vet for lite om det, for selv fagfolk visste jo ikke nok om det. Det var veldig få som egentlig bare kunne mye om det, virket det som, i hvert fall.
SPEAKER_00Ja, helt korrekt, og så var det jo en forferdelig sykdom, altså du døde på det finnes ikke noen annet ord enn å si at du råtna stille og rolig opp, eller stille var det heller ikke, det var jo mye smerte, og det var en forferdelig sykdom å dø av, og man hadde ikke noe annet enn en hindring. Det er jo ganske fantastisk, nå er vi 40 år senere, og nå har vi altså tabletter for ikke å få det, vi har tabletter hvis du har vært så uheldig at du har blitt smittet, og nå har man jo også oppdaget nå hvordan man kan fjerne hele hibuset fra kroppen, så på 40 år så har man jo løst hele denne helseutfordringen, og vi sa sammenlignet med kreftforskningen, så har jo altså HIV og AIDS-forskningen virkelig lykkes. Så jeg tenker at de unge 20-åringene som er ute nå, for dem er jo dette bare en vanlig sykdom som forkjølelse eller noe annet som du tar en tablett for. Så vi har jo gått en enorm vei fra det dødshysteriet.
SPEAKER_01Men hvordan påvirker det deg selv som homofil i en periode i livet av å være ung og attraktiv og er på markedet liksom? Slutter ikke å være på markedet,
SPEAKER_00Pedro. Slutter ikke å være på markedet, Pedro. Det er det, det er det. for så vidt riktig,
SPEAKER_01men da var du enda mer på
SPEAKER_00markedet kanskje. Ja, det vet du ingenting om. Nei, det er sant. Det er du som er gift, ikke jeg. Ikke sant? Nei, altså det er klart det blir jo preget, miljøet var preget, vi var stigmatisert, som jeg sier, altså du ble ikke invitert hjem til folk. Det spilte ikke noen rolle om du var smittet eller ikke smittet, du var en del av pesten. Og det var jo da, ikke sant, du må huske at kirken sto jo og klappet for at nå ble vi kvitt synden. Kirken gikk jo ut og beklaget nå for noe år siden, hvordan vi behandlet dette.
SPEAKER_01Det var stygt, det var stygt, altså, i den grenen der.
SPEAKER_00Ja, det var... Det var
SPEAKER_01liksom strass for at du på en måte var djevelsverk omtrent, og det var jo litt greit at du ble straffet omtrent.
SPEAKER_00Ja da, det var jo mange som mente at det var fint. Altså, det ble sagt i kirken. Så dette var jo, men jeg liksom kjente meg ikke redd heller i den perioden, altså det skal faktisk litt til å få HIV, å bli smittet, og det er ikke noe toalettsett, og det er ikke noe tilfellig sex en gang. Det kan det selvfølgelig være, men du kan ganske enkelt beskytte deg, og du kan ganske enkelt unngå det hvis du er litt bevisst. Så jeg hadde kunnskapen. Jeg hadde jo skrevet en bok om kjønnssykdom før jeg kom inn i dette, så jeg var på en måte opplyst om hva man gjør og ikke kan gjøre. Så personlig var jeg ikke redd, men det var det mannen som var.
SPEAKER_01Det som også var litt emosjonelt for meg, som kjenner deg, var at da Henke... Nå røper jeg boka litt Men på slutten Alle vet hvordan det dør Du rakk aldri tilbake til ham for å si ta siste farvel?
SPEAKER_00Nei, jeg og Henke, vi ble jo, vi sto jo litt sammen i dette, og da han gikk over fra Heeft Leids, som var en veldig viktig skille den gangen, så satt jeg på Mallorca oppe i et hus og skrev en annen bok, og han kom ned, og jeg har ikke funnet de bildene i kjelleren nå, jeg hadde glemt bort hvor gøy vi hadde det, hvor selv og syk han var, så det ble jo et vennskap, og det er alltid vondt da å ikke nå fram, du vet hva, nå har han det der jeg skal bare, jeg skulle eller bare hadde en sånn sak, måtte jeg levere på trykk i veggen før jeg løp ned, og så var det for sent.
SPEAKER_01Det som jeg synes er veldig imponerende, er hvordan han på tross av den grusomme situasjonen han var i, hadde evnen til faktisk å finne glede i ting, og glede seg litt av og til i hverdagen, og nyte stunder, selv om han skjønte veldig innerst inn at det kunne ikke
SPEAKER_00gå. Altså Henke var en helt spesiell gutt, og det er det alltid når vi finner personer som går foran med noe som er kontroversielt, eller vanskelig. Henke var helt oppriktig forbannet. Han mente at det er ikke noe problem at jeg står i denne barn og er bartender. Og skjønte ikke helt hva han gjorde når han gikk ut til lokalavisen først, og så ringte vi fra VG og så var det i gang. Skjønte ikke helt det. Og som det også kommer fram litt i boka mi, kanskje enda mer nå i tv-serien, er jo at han ble jo dratt videre i en Henke-aksjon og var etter hvert ganske møkkalei hele greiene. Og da vi, jeg sier vi, da han vant i i høyeste etter slutt så var han så syk og så dårlig at det var ikke så mange uker etter at han vant der så han fikk jo aldri noen glede av det så det var jo en fryktelig belastning som han sto i men, og Henke var også en sånn når du ser TV-opptakene så ser han så ordentlig ut og så veldig sånn artikulert men altså han var jo et surhue av en annen verden, men han var gutten som klarte å ta seg sammen når det gjaldt, og valgte å ta seg sammen når det gjaldt og hadde den der it-faktoren som gjør at når noen snakker så lytter andre det er ganske fascinerende hvis man ser på andre som har gått foran så er det der litt jeg tror det trenger en viss naivitet i bånd for å tørre å gå ut på torvet
SPEAKER_01kjapt for vi slipper forfatterskapet du har også skrevet om en kvisling historisk personlighet var det kontroversielt å skrive om kvisling?
SPEAKER_00nei det er sånn historien snublet bare rett og slett borti nå er jeg jo som det virker kanskje som og det er nok mer opptatt av folk som ikke står øverst på pallene og glittrer, det synes jeg er ganske kjedelig og det er det samme i livet også jeg har også stått noen ganger øverst på pallene og glittret og det synes jeg er ganske kjedelig det er veien ditt som er spennende Kvisling begynte med at jeg skulle researche bilder for noe annet, og fordi jeg hadde min fotobakgrunn så fant jeg bilder av to damer som sto på en balkong rett borti gata her, som var Maria og Alexandra, begge var han jo gift med, og så begynte jeg, men jeg så på det bildet at her er noe rart. Det er to jenter, de står liksom sånn, de prøver å virke at de er veninner, og det er liksom sånn, du holder så vidt din liten finger, altså jeg bare så at dette er noe, det er noe merkelig. Og så bare begynte jeg å researche, og så dukket denne historien, den private og personlige kvisling opp da. Jeg var lett i alle papirer og dokumenter, og der levde jo også ganske mange av de som da hadde vært nær kvisling også, så jeg fikk møte og intervjue de, så det var en spennende
SPEAKER_01detektivarbeid. Må lese en gang. Noe som jeg har satt i gang min leseepoke. Det er viktig, Pedro. Juridisk samlede verker. Ja, kjør på. Vi kan jo ikke snakke om Arve Juridisk uten å komme inn på TV. For du er jo tidlig inn i... TV-bransjen, er du ikke det da? Du er jo først... Du havner i USA. Det er vel der du kanskje kommer inn i dette TV-greiene?
SPEAKER_00Da jeg begynte å skulle ville... Jeg hadde vært fotograf, jeg var journalist. Hvis du legger sammen ord og bilder, så blir det TV. Så jeg har kjent at det er neste vei for meg. Og så pleier jeg å si litt sånn sarkastisk at jeg hadde ikke en tante i NRK, så der fikk jeg ikke jobb. Det var lettere for meg å få en jobb i USA.
SPEAKER_01Men du var tydelig bevis på at det er den veien jeg vil. Ja,
SPEAKER_00det var neste, ikke sant? Da hadde jeg gjort tekst, jeg hadde gjort bilder, så var det neste for meg å og synes det var spennende. Og så, det er jo ingen som er på TV som heller ikke har behov for å vise seg frem, så det var også, man må være ærlig på, at man har jo en viss oppmerksomhetsbehov. Så jeg dro til USA og fikk erfaringer der. Jeg jobbet med noe som heter, på en sånn CBS-stasjon, med noe som heter iTeam, altså Investigative Team, og lærte da litt sånn å jobbe med undercover og med skjultekamera, og tok med det hjem, og da begynte TV 2, så jeg posisjonerte meg der, og så hadde jeg den ideen som er TV 2 hjelper deg, som var for brukerprogram som var ganske hardt slående, hvor vi brukte, hvor vi løp etter folk, og vi var ganske bias og gærne, og det ble litt sånn min claim to fame innenfor TV da, og da hadde jeg altså sett, det var jo sånn at her er det jo egne selskaper som produserer fra de andre kanalene, det våkna jo kremmeren i meg da, så da startet jeg produsjonsselskapet. Eget
SPEAKER_01TV-selskap i 94? Produsjonsskap, ja. På en stund da hadde du 100 ansatte? Ja, det var nok på det meste. Sjefen, altså hvordan jobber hun, har hun han som sjef, hvordan tenker
SPEAKER_00du det er litt morsomt for det finnes en forening i dag som heter Arbeidsekser som er en gjeng med jenter som har jobbet for meg for 40 år siden som fortsatt henger sammen og møtes 3-4 ganger i året jeg får lov til å komme innemellom de har håndvesk med bilder av meg på så helt håpløst
SPEAKER_01da må du ha gjort et inntrykk
SPEAKER_00men det var igjen da det var en ny kanal alt var nytt, det var spennende vi var jo en gjeng som bare og lekte og hadde gøy, altså vi startet noe som heter Metropol TV, som vi sendte live fra rettssiden av Stortinget jeg husker ikke hva den heter, den der under Frimøy-Lorsen der, som var to og en halv time kulturtv, altså alle nesten som er nå i dag og var innom der så det var jo en tid hvor man fikk lov til å eksperimentere Har du opptakene fortsatt? De ligger sikkert et sted, jeg har det ikke, men noen kassetter noen steder må vel være Så det var en gøy gøy tid, og som sjef så er det sikkert noen som synes at jeg var helt forjævlig også Du
SPEAKER_01bygde det opp, og så
SPEAKER_00ble det en suksess, og så solgte du det da, eller? Jeg fusjonerte først med et svenskt selskap for å prøve å etablere utenfor Norge også, så jobbet jeg mye i Sverige da. Vi hadde da selskaper overalt, eller overalt, i Sverige og Norge og Danmark. Så fusjonerte det, og etter hvert så solgte vi hele greia. Jeg synes
SPEAKER_01det var litt morsomt at du var inne på TV 1000 også.
SPEAKER_00Begynte? Det var før... TV 1000 var ikke så veldig mange som husker, tror jeg. De som husker det, husker at det ble sendt porno som du kunne få bort ved å synes det er en svensk kanal.
SPEAKER_01Har jeg
SPEAKER_00blitt fortalt
SPEAKER_01av en kompis?
SPEAKER_00Ja,
SPEAKER_01har du blitt fortalt av en kompis. Det prøver du aldri. Hva var egentlig TV 1000? Var det under TV 3? Det var egentlig
SPEAKER_00den første film- og strømmekanal. Dette var jo Kinnevik i Sverige. Det er laget en dramatisering om hans liv, hvor TV 1000 er en del av det. Det er veldig spennende å se. Som forteller om hvordan han var en visionær. Han hadde arvet masse penger av trele og tok det inn i et nyteknologi som mobiltelefoner og TV, så var den TV 1000 var den første kanalen som du kunne se film på.
SPEAKER_01Jeg tror det var den første kanalen som hadde sex og singeliv, den serien. Sikkert. Jeg tror faktisk det var som ble populært. Jeg tror det var TV 1000 som sendte det først. Ja, og så ser du selskapet ditt
SPEAKER_00til... Nei, da hadde jeg fusionert det inn med det som heter MTV og som i dag heter Mastiff TV, og som nå eiser noen italienere, og det var blitt, ikke sant? Så det var, da solgte vi hele greia til noen italienere. Da
SPEAKER_01fikk du en
SPEAKER_00pel
SPEAKER_01slump penger. Ja, da ble det
SPEAKER_00litt i
SPEAKER_01kassa. Når man da i 94, ja, penger i kassa, du er... Pengene kommer inn, og du ser du får til ting. Tenker du å liksom reflektere og fordøy at, vet du hva, arven fra drammen, nå går det rette veien. Jeg føler liksom at livet smiler, pengene kommer inn. Jeg har Jeg er i fokus, jeg får oppmerksomhet. Blir det mye fribrev og mye
SPEAKER_00sånt,
SPEAKER_01eller?
SPEAKER_00Nei, så det var jo en periode her, fordi jeg etter å ha gjort TV2 Elplei, så gikk jeg over og gjorde Vil du bli millionær? Ja. Som jo var det første gang TV2 hadde over en million serier på. Og så gikk jeg over og gjorde Big Brother, som jo var skandal og brott. Det var skandal. Rodney, husker jeg. Ja, ja, Rodney og Nette og Ramsey og Nemona. Det
SPEAKER_01finnes jo bra litt av dette her. Ja, det blir jo
SPEAKER_00også. Så det
SPEAKER_01var jo... Sex på TV
SPEAKER_00Ja, det var også sladder og litt av hvert. Men det var jo også åpningen av det som var reelt i TV, så jeg burde jo kanskje skamme meg for å ha vært med
SPEAKER_01på det. Det er deg vi kan klage på for alt
SPEAKER_00det spennende som er i dag. Jeg var litt ansvarlig for det. Men nei, så hadde jeg gjort alt dette, og da var jeg litt sånn... Da var jeg vel litt sånn konge på haven akkurat da, må jeg kunne si. Jeg fikk lov til å gjøre nesten det. Hva betyr det
SPEAKER_01i praksis når du er konge på haven? Er det da det blir mye champagne, reise dyre dresser og sånn, eller er det skredder Sabel Road, eller er det liksom egen skredder i
SPEAKER_00Napoli, eller hva betyr det? Når du er på TV så må du jo ha pene klær, men nei, det var bare mer at jeg fikk lov til å gjøre hva vi vil, og det er jo typisk meg når jeg da kunne gjøre hvilket TV-program jeg ville da, fordi jeg trakk så mye serier akkurat da, da bestemmer jeg meg for at jeg skal lage Chris om å gå i Jesu fotspår. Så jeg drar opp og former meg hos Marie Køhn, og vi drar til Israel og lager kristneprogrammer. Høydepunktet mitt i min TV-karriere var påsken 2000. Da var jeg samtidig på TV2 med kristent program om Jesu historie, og leder Big Brother på TVNorge. Og det er sånn som jeg liker. Jeg synes det er morsomt, altså det skal ha rytterpunkter. Rytterpunkter, det virker som
SPEAKER_01det
SPEAKER_00ene er på djevelens siden, og det andre er på... TV2 var ikke helt glad for at jeg skiftet kanal så brått. Det ble gjort på en serviett på helt helstømsrestaurant.
SPEAKER_01Troen, Arve, det var jo litt i felles. Du har jo sittet i menighetsråd, du har jo i Oslo Bispedømme. Jeg sitter ifra i menighetsråd, men Hva skal vi si om troen? Hvor
SPEAKER_00tidlig er troen inne i bildet hos deg? Nei, jeg er søndagsskolebarn. Jeg gikk på søndagsskolen og kjenner at det ga meg et anker, et fundament i noe større. Det lærte meg også historiefortelling. Hvis du forteller historien på rett måte fra Bibelen, det er jo så spennende. Kjempespennende. Så spennende. Det kan fortelles helt grusomt, og det kan fortelles så spennende. Jeg har vokst opp med flanelograf. Det er jo ingen som vet hva er i dag. Men det er altså at du har tegnet Du setter på et flanelstykke tøy og lager spennende historier ut av det. Så jeg er søndagsskolebarn og kan fortsatt en eller to av sangene og hadde det som et anker. Og det har jeg fortsatt. Og det kommer og går. Noen ganger så trenger jeg det ankeret. Andre ganger behøver jeg det ikke. Noen ganger så er man ute og flyter så mye at du kjenner at nå må jeg rote meg litt. Og da har jeg en tro som er bare min og som kanskje noen synes er for liten og andre synes er i veien. Men jeg har, jeg tror på noe jeg tror ikke det sitter en mann med skjegg på en bare så det jeg har sagt. Jeg tror at det eksisterer noe som er større enn oss, noe som er evig, og noe som er varig, og det kjenner jeg er godt å ha med. Og så tenker jeg at det ligger noen forklaringer på hvorfor verden er blitt som den er i Bibelen. Og så finnes det utrolig mye møkk i Bibelen. Det har jo vært det som heter medliturg. Det vet du hva det er. Det betyr at man er med og holder gudstjenesten og hjelper presten og leser blant annet fra Bibelen. Og da er det rett og slett at jeg må mumle litt, for jeg synes at det som står der er ikke noe vi skal prate om i dag. Så jeg tar meg litt fri etter da, på sånne ting. Det er ikke alt der som er eldres vel? Overhovedet ikke. Men da kan vi mumle det bort, og så kan vi ha fokus på det som er interessant. Vi kan ha fokus på det som gir deg noe, det som gir meg noe. Det er sikkert to eller et forskjellig ting. Og så er ikke det der så veldig skummelt, eller vanskelig, eller farlig.
SPEAKER_01Jeg synes for meg, som kom til et nytt land, var det da jeg møttes ved kirken, og vi kom fra en veldig stor familie der hvor alle rundt oss var katoliker, med akkurat min far og min mor, de var på et så da vi kom til Norge så flyttet vi inn i Tresgat til 45, da var det jo bare strak av veggen til Lutherske frikirken i rundkjøringen på Birslet og da var det jo da litt, da var det jo da søndagsskole, som du er inne på med den stjerne i boka fiskegarne eller eple på eple treet en av de som jeg synes var litt sånn intimidating var det orgle det var litt sånn gråttaktig for det var vi ikke vant til men det gikk seg til da men tilbake til dette med troen, det var veldig godt å komme et nytt land og landskap var veldig godt å komme til kirken, gjennom den kristne troen da fikk du en slags tidlig forankring i et nytt land og det var veldig godt faktisk men du har sittet i Bispedømme Bispedømmerådet ja, hva gjør du der?
SPEAKER_00Bispedømmerådet leder jo da kirkelige arbeid i det Bispedømme, altså vi har jo rundt omkring i hele landet, jeg husker ikke hvor mange det er Så jeg satt i Oslo, og det betyr også at der er det automatisk med på det som heter kirkemøte en gang i året, som er norske kirkens øverste organ. Og der bestemmer alt mulig. Jeg var leder for det som heter avdeling A på kirkemøte, og vi bestemmer med liturgien, så det var jo veldig lærerikt og spesielt. Men jeg valgte å gå ut av det fordi jeg er veldig uenig i hvordan man nå omorganiserer kirken ved å trekke veldig mye mer makt til toppen. For meg er det helt uinteressant med kirkeadministrasjon og det store ting, det som er spennende, er jo menighetene hvor det kristne arbeidet utøves. Og det er helt forskjellig. Hva dere gjør på Frogner, hva vi gjør på Skøyen, er helt annerledes enn det man gjør i en vesterlandsbygd, eller ikke minst på sørlandssteder. Og jeg tenker at den differensieringen og det mangfoldet er veldig viktig. Så jeg kjente at jeg var med på en sentraliseringsarbeid som jeg ikke var enig i, og når jeg da ikke vant frem av mitt syn, så tenkte jeg at da har jeg lyst til, da trakker jeg meg ut, rett og slett. Og det å sitte i kirkeadministrasjonen, og jeg kommer inn i meningsrådet sånn som du er, fordi jeg hadde lyst til å gi datteren min den samme søndagsskoleopplevelsen som hun har fått og kan gjøre hva hun vil med. Og så ble jeg dratt inn, og så tenkte jeg at ja, det å sitte i et meningsråd er ikke så dumt, da kanskje kommer jeg litt nærmere Gud og litt nærmere troen. Men det gjør man jo virkelig ikke, altså du kommer nærmere det å skifte lysbærer og feie gulv, og så nå er jeg litt tilbake, men jeg liker veldig godt å være medliturg, altså være med og lage gudstjenester, men akkurat nå har jeg vel lenger vært i en periode hvor jeg har kjent at dette har ikke vært så viktig for meg, så kommer det tilbake igjen.
SPEAKER_01Hva er inn i politikken, først i de korridorene der, hvordan gikk det seg til? Var det, for i Drammen, hvis du har vokst opp i Drammen, det er vel mer rødt enn blått, er det ikke det?
SPEAKER_00Jeg er vokst opp i en illere slekt, men har alltid tenkt, jeg vet ikke hvor det kom fra, jeg har alltid hatt et konservativt politisk ståsted. Og det skyldes at jeg mener at individet er best til å ta vare på seg selv. Altså du og jeg skal ha mest mulig rett til å bestemme våre egne liv og disponere våre egne penger. Og ikke ha en elite som sitter og drar inn pengene våre og fordeler det der de syns det er riktig. Det er mitt grunnfjell politisk. At du skal få lov til å beholde pengene dine selv, og så skal du få bruke de slik de og så finnes det andre måter å organisere det offentlig på enn det vi gjør i Norge hvor jo skattene er alt for høye.
SPEAKER_01Så hvis du kunne forandre to ting over natta i norsk politikk, hva ville det vært?
SPEAKER_00Det er den fordelingen. Problemet nå er jo at det er vel oppi 60% av bruttonasjonalprodukt fastlandet er i stat og kommune. Altså offentlige er nå så store, og vi har en stat som er kjemperik, og så har vi kommuner som er kjempe fattige, så det trengs nå en helt jeg er nesten ute å bruke ordet revolutionerende omfordeling av pengene og staten må slankes det er altså så stort byråkrati kommunene også i Oslo, hva tror du budsjettet i Oslo kommune er? hva tipper du? 100 milliarder Ja, du visste det da. Jeg tror det er 110 neste år. 110 milliarder, det høres helt vanvittig mye ut, og det er det på noen måter, men det er det også ikke. Men jeg skleier litt ut nå. For meg så er politikk handler om at individet skal få lov til å bestemme mest mulig selv. Så
SPEAKER_01enkelt. Hvis det er så tydelig det du sier, hvorfor skjønner ikke flere av det? Noen ganger føler jeg at politikken burde vært mye mer sirkulær. At man liksom gjør det som på en måte er... Hvis jeg tenker på meg selv, jeg har jeg plasserer meg egentlig ikke noe spesielt politisk, jeg tenker sånn en idé er enten en god idé eller en dårlig idé så for meg så, hvem er det som har best idé til en hvert tid, burde man egentlig følge, så er det kanskje, vil du da kanskje si at det er nettopp det som er problemet,
SPEAKER_00diskusjonen hva som er en god idé? Ja, så det som er en god idé for deg er jo sikkert eller det som er en god idé for meg og deg, vi har jo helt sikkert uenig om det da og det er jo politikk, og det er helt greit, men det er det jeg Hvordan
SPEAKER_01forandrer vi på det du ikke er fornøyd med, hvor er det da gjennom å mobilisere velgere gjennom partiene, altså i det tilfellet Høyre, dere må gjøre en bedre jobb med å fremvise deres syn på hvordan dere ser for dere. Og da sanker velgerne, er det sånn man forandrer? For dere har en idé om hvor dere vil med deres politikk. Dere vil jo gjerne få et gjennomslag for politikken deres. Hvordan konkret da jobber man i det daglige med å komme dit
SPEAKER_00da? Utfordringen i Norge er at det ikke er noe parti som er stort nok til å ha flertall alene. Så alt er jo kompromis. Her i Oslo så styrer vi seg med Venstre, som jeg ikke er noe særlig begeistret for, og som gjør at vår høyre politikk, at vi ikke kan få gjennomslag for alt vi vil, ikke sant? Og det samme er det jo nå, hvis du ser regjeringen nå, de får jo ikke gjennomslag for noe av det de vil i Stortinget, for de har ikke flertall. Så det er et av de store problemene i Norge, at det alltid må bli kompromis med mange mindre partier. Det betyr igjen at budsjettene blir blåst opp, fordi at når Rødt og SV og alle de andre skal få sine ting, så blir budsjettene blåst opp. Og så er det en annen som jeg har sett nå, som jeg tror er veldig alvorlig, og det er at de som nå er politikere har vært det hele livet. Du kommer på en måte ikke opp og frem hvis du ikke har begynt i en politisk barnehage. Og det er jo også med, mener jeg, på å bygge opp et større embedsverk, et større administrasjon, fordi det er da masse mennesker som har politikk som lever bra. Og når de ikke har valgt imposisjon, så har de en annen jobb, og så eser dette ut. Det er nesten en politisk innholdelse. Det ordet er det ikke vanlig skal bruke. Hvis du ser på navnlistene rundt omkring så er det mye etternavnere du har hørt gjennom generasjoner igjen. Men også hvorfor er det sånn? Og det er jo det store fordi at vi klager fælt i Norge, men vi har det jo omvittig godt. Du skal ikke mye rundt for å se at vi er så bortsettet. Og vi er så mette og vi er så forskynte som mennesker at vi gidder ikke å engasjere oss. Ikke sant? De fleste er gode på å klage. Vi klager på politikk og politikerne er dumme og pengbrukene er feil. Men vi orker ikke engasjere oss Hadde vi stått i en situasjon som var mer dramatisk, så ville mange flere ha engasjert seg og krevd. Men det
SPEAKER_01dreier på både lidenskap og skapekraft og gjennomføringskraft hvis
SPEAKER_00man blir for lat og mett. Ja, og som sagt, det har gjort av det å være politiker til et yrke. Og det er klart det er et yrke, altså du skal skjønne visse ting, sånn som jeg nå kom inn i bystyret og det er mye jeg måtte lære meg. Men det er ikke så vanskelig. Men jeg tenker at når vi nå da har så få som gidder å engasjere seg, så betyr det at noen har dette som jobb gjennom hele livet, og at det også kanskje går i arv til neste generasjon.
SPEAKER_01Blir du frustrert, du som da kommer utenifra, har kanskje litt annen vinkling og litt annen linsesetting gjennom at du da prater med de som bare er politikere, de på en måte har sine begrensninger, for å bruke et pent ord.
SPEAKER_00Ja, jeg er frustrert. Nå er jeg veldig utålmodig da, så jeg passer vel egentlig ikke til å være politiker. Men jeg har sittet nå i tre år som heltidspolitiker og jobbet med byutvikling. Det har vært veldig hands-on og veldig... prøvde å få litt bedre arkitektur i byen og stoppet noen av disse forferdelige bygningene som eksisterer. Å få variasjon og ikke min stedstilpassning, det har vært veldig handsom å jobbe med. Nå er jeg ute akkurat av det. Nå sitter jeg i finans, som er litt store linjene. Men nei, jeg er veldig frustrert. Jeg er nok ikke egnet til å være den der yrkespolitikeren som ikke, altså, som først og fremst gjør dette for jobb. Jeg gjør det fordi jeg vil noen ting,
SPEAKER_01da. Nå hopper vi litt frem og tilbake, men det gjør ikke noe. Du, Star Wars, ta oss litt der. For det er jo ikke hva som helst av en filmserie. Hva
SPEAKER_00har du som... Nei, hvis jeg skal svare deg på det, Peter, og så ødelegge hele den myten som jeg nå har klart å bygge opp rundt at jeg var med i den andre Star Wars-filmen. Altså, vi er jo... Nei, altså, sannheten var at det sto en annonse i Drammen stidende at de trengte statister. Drammen Røde Kors skulle skaffe statister for de skulle spille inn åpningen av Star Wars 2 på finset. Og jeg meldte meg på så mye skjerri. Og med baktanke om at her skulle jeg ta snikkbilder og selge til avisene når jeg gjorde det. Sikkert fått kjeft, men jeg har noen fine bilder av meg. Men nå er det blitt sånn at dette er jo blitt den kulten der. Så nå finnes det to-tre agenturer som formidler signaturene våre, vi som har statister, på bilder. Så det der er jo helt, men ja. Så det var ikke så veldig spennende som det kanskje hørtes ut, men det var jo en fantastisk opplevelse å være med på da. Altså filmprosessen og hele biten, det var jo spennende. Ja, det var jo galt. Det som imponerte meg mest var jo at vi fikk lunsjfløyet opp på, her har Dag-Øykkelen hette på toppen av Finsen, hamburger, fløyt opp med helikopter, det tenkte jeg, der skjønte jeg at det finnes større ting i livet enn dramene og pukere.
SPEAKER_01Når vi skriver 2026, og du er i dag en mann i midten av 60-årene. Hørtes fryktelig kristent. Ja, det er altså... jeg hadde jo en samtale med Kristoffer Falk for en stund tilbake om dette med å bli 50 og bli eldre at man føler som om man kommer til et stykke der og så bare gom man mente at du du kom til en viss alder så ble man uattraktiv på så mange
SPEAKER_00apropos snakker om alder så begynner
SPEAKER_01klokka symbolikken er reell man mente liksom at da ble man så uattraktiv på så mange områder
SPEAKER_00nei jeg hørte hva siste du sa, for tiden gikk så innmari høyt
SPEAKER_01inn på meg her. Plutselig kom du til en alder, plutselig et femte da, i dette tilfellet, at du ble så uattraktiv for så mange områder, arbeidsmarked og ting og ting. Var det noe du følte på, selv om du på en måte aldri drevet selv og hatt en drive, var det noe du følte på?
SPEAKER_00Nei, altså det er klart, det er jo ingen som vil ha menn på 60 til noe som helst i samfunnet vårt. Men da får du finne på noe selv. Nå starter jeg opp igjen på bokforlaget, det er jo bare å finne på ting. Jeg tenker at jeg blir litt lei meg når jeg ser en del jevnardere når han har satt seg ned. Jeg hadde en pappa som to og seks år gammel, pensjonert, som hadde satt seg ned i garasjen, og bokstavlig talt så livet passer i revy, og jeg tenkte jeg satt og sa på deg, det skal ikke være meg. Så jeg er like sulten, jeg er like nysgjerrig, og skvetter når jeg ser et bilde av meg, liksom, og tenker at det er ikke han, det er ikke meg. Så det er liksom, du får lukke, gå fort forbi speiler, og da være og se på bilder, og så tenker du, har man den der unge, sultne gutten inne i hodet sitt, og så er det bare å gønne på.
SPEAKER_01Det er så Vi så bilder av deg fra boka med kysling, og Anita mente at det stod som en rik inglesias. Ja, tusen
SPEAKER_00takk. Fils å si takk. Nei, altså, det som er ille med å bli eldre, er jo at vi dytter kunnskapen ut av samfunnet vårt. Jeg er mye klokere og flinkere til veldig mye i dag, men så er litt av problemet at det er jo en del av mine hjemmene som da ikke klarer å se at også finnes nye ting, som sitter fast i det gamle. Jeg er fullt klar over når jeg nå holder på og skal gjøre Zoom som en markedsforsker da må jeg jo hente noen som er yngre enn meg som kan dette bedre enn meg men så har jeg masse kunnskap om hva som fungerer og ikke fungerer på andre områder så det at vi kaster ut 60-åringene ut av næringslivet ut av yrkeslivet er dopt nå skal ikke heller vi sitte og ta all plass slik at man ikke kommer inn som unge og nye men i enkelte fag jeg ser TV-fagene, det er jo ingen av de jeg jobber sammen med som er der lenger ennå
SPEAKER_01det er fordi mange samfunn først hadde de gamle og kloke nå går det opp til de gamle og ubrukelige det er litt synd da, for du har veldig mye kunnskap som da
SPEAKER_00ikke blir brukt da, som ikke går ja, så tror jeg veldig mange altså hvis du går på CC West det er en studie du skal gjøre, så setter du deg ned og så ser du på formiddagen, da kommer damene, ganske struttende å gå foran, og bak kommer en tilsvarende mann med alder som har vært banksjef, eller direktør, eller oppfinner, eller noe sånt, og tusjer rett med handlemangene er ganske sånn neff for fordi hans det som har vært livet hans er borte det er borte vekk, og så blir det parkert det tenker jeg at man må unngå så lenge man kan altså.
SPEAKER_01Man må ha nye scener som man kan opptre på en måte når noen sluknes og noen dører lukkes og må åpne nye da.
SPEAKER_00Ja, så alle kan starte en kiosk, alle kan begynne å gå med avisa, alle kan du kan begynne med noe annet, altså om du har vært direktør så er det sånn, det kan være godt å slippe alt det ansatte ansvaret, så fint på noe selv, ikke sant?
SPEAKER_01Det med podcast, for eksempel. Ja, det med podcast, det er kjempebra. Du kan bli eldre, men du trenger ikke å bli
SPEAKER_00gubbete. To helt forskjellige ting. Nå skal jeg prøve å huske, det var noen som sa noe klokt at jeg er eldre, men ikke gammel.
SPEAKER_01Den vi skriver rundt på, det er vi. Men ok, du, nye planer, altså tilbake til bøker, hva er det du kan friste med fra bokfølgen? fremover? Er
SPEAKER_00det noe du kan røpe her? Nei, snart så kommer det en bok fra en forfatter jeg har hatt stor lykke med tidligere, som vi får se hvordan det går nå. Så jeg er veldig spent, og det skal ikke bli noe stort forlag igjen, og det sa jeg for så vidt sist også, da jeg startet forlag, så var det for at jeg skulle sitte hjemme og være pappa, og nå driver jeg på kjøkkenbenken, nå er jeg tilbake på kjøkkenbenken igjen, og koser meg veldig, sånn hands-on ned i alle detaljer, noe jeg liker, så det er liksom planen, og det er også et yrke hvor ingen spør om alder. Så hvis du slipper det masse da.
SPEAKER_01Hva vil ditt råd være til hvis du går tilbake og møter Arve 18-åringen, er det noe du ville sagt til han? Hva
SPEAKER_00ville du sagt til han? Jeg møter han hver dag. Han står opp med Arve 18-åringen. Det er han som kjører bilen og raser her. Han er en del av det. Han er med fortsatt. Som jeg sier, da gjelder det bare å la være å se på bilder og speile, så er det bare å kjøre 18-åringen. Jeg tenker at det er den drivkraften du har som 18, 19, 20-åringer, den er gull verdt. Det å være mett er veldig dumt. Det å være sulten, det høres kanskje litt arrogant ut da i en verden hvor folk er sultne, men du skjønner bildet mitt, at det å stå på og kjenne at man har sult for noe, altså sult for nye opplevelser, tenker jeg er det viktigste. Se på Olav Thon, gammel ble, 100 et eller annet, og gikk på jobb hver dag, og fant opp ting, og fant på ting. Det med utdannelse og sånn,
SPEAKER_01for det er kanskje... Er vi for... Jeg er gjerne bevasket med at du må ha en utdannelse for å komme opp på frem i livet. Burde vi være flinke til å si at
SPEAKER_00det er flere veier til målet? Absolutt. Det er litt tilbake til at jeg snakket om skolen som nå skal putte alle inn i en trakt, og jeg fatter ikke at de politikerne jeg krangler med, de jeg kjenner som jobber med dette, ikke ser at den trakta er så ferdig med. Det går bare ikke å putte alle gjennom den trakta. Dette med at jeg er født i USA, så vi var og kikket på skoler der, og de var helt forferdede når de hørte at vi hadde et felles nivå på et klassetrin. Der har du tre forskjellige trinn på klassetrinn, fordi at folk har forskjellige kunnskapsnivåer, de må lære på forskjellige måter. Så den der trakten vi har der, og det er jo så litt sånn Norge at vi vil i grunnen at alle skal gå pent etter hverandre og på en måte gjøre det som alle andre gjør, det er det bare å hoppe og dritte i, og så si at man må tørre å gå sine egne veier også.
SPEAKER_01En annen eksempel, jeg gjorde det med Kjetil Try, han har jo ingen utdannelse når det kommer til reklame, men er i dag Norges største reklamemann, så det er jo det finnes
SPEAKER_00flere veier absolutt, altså er det mange jobber som du ikke trenger altså det er sånn som heter hvis du ikke er god i å lese, hvis du ikke er god i Mathias så klarer du ikke å lære noen ting, det er jo bare bullshit det er mange jobber hvor, altså ja du må kunne lese, men det er forskjell på å kunne lese og skrive og kunne passe på inn i de prøvene som ligger som gir deg et papir på at du er god i å lese og skrive, som jeg sier, jeg har dysleksi og jeg har gjort alle de jobber en dyslektiker, folk tenker at jeg skal ikke en dyslektiker gjøre Men jeg har lott være å si at jeg var dyslektiker, og så satt jeg nede og gjorde det, og så gikk det nesten greit bestandig.
SPEAKER_01Så du har egentlig kanskje sagt det, men de dråd til avslutningsvis, de dråd til unge som da har sine drømmer, og hva burde du si til
SPEAKER_00de? Nei, det er at man ikke må, altså nå heter det så vanskelig å få til ting i vår tid, det har alltid vært vanskelig å få til ting. Det er ingenting av dette som kommer lett. Så du må jo igjen være sulten, og så er det, altså hvis du er lykkelig til å jobbe på posten hele livet, tip-top, ikke sant? Det er jo veldig mange som ikke har behov for en karriere men som har kjempe mange spennende hobbyer, driver med ting etter arbeidstid og utvikler seg gjennom det også. Så det er ikke noe at man må lykkes, man må bli rik og må alle de tingene der, det gjelder å finne ut det du må. Det som gjør deg glad, det som er din drivkraft, så må man da tørre å få litt juling.
SPEAKER_01Skal jeg avslutte med litt fotball igjen her i hvert fall? Noe kanskje du ikke visste, kanskje en liten sånn digresjon som kanskje mange ikke vet. Strømskotse og Mjøndalen, det vet at, jeg er jo født på Kappei-døgnet, det har du fått med deg. Den første afrikaneren, de to første afrikanere som spilte fotball i norsk toppserie, begge, en spilte for Strømskodse, en spilte for Bjøndalen. Hans første afrikaner som spilte norsk toppfotball, heter Antonio Delgado, spilte for Godse i deres første sesong i toppserien i 67, og senere var det en som heter Sayo Sar fra Gambia som spilte på Bjøndalen på begynnelsen av 80-tallet.
UNKNOWNJa.
SPEAKER_01Visste du det? Han siste husker jeg
SPEAKER_00Det var litt Det var litt spesielt At det kom igjen fra Gambia til Møndalen Det var det Men når du er god i å sparke fotball så er jo alt fint Da blir du akseptert inn Men Delgado
SPEAKER_01for Kampveien, var det tidlig for deg?
SPEAKER_00I 67? Nei, 67 Da spilte du godt første sesongen i toppserien Ja, han var vel litt for tidlig for meg Men jeg vet hvorfor jeg husker han fra Møndalen For de hadde så fine biler synes jeg Og så hadde de navnet sitt på bilen Så da kom han kjørende i en sånn bru Unns selvfølgelig bil med navnet sitt, og det husker jeg.
SPEAKER_01Arve, da slipper jeg deg ut igjen i søndagsettermiddagen her på Sjaftenløkken på Fragner.
SPEAKER_00Tusen takk. Det har vært en opplevelse å komme hit også. Veldig hyggelig å ha deg. Tusen takk for at du kunne komme. Hyggelig å se deg, Peder.