Intro til bøkene i GT

Erling og Jan Helge gir en rik introduksjon til Det gamle testamentet. Vi får historisk innsikt, en gjennomgang av struktur og innhold, og se hvordan skriftene peker mot Jesus. Det vises hvordan GT fortsatt har relevans og kraft som Guds ord for tro, liv og håp i dag.

Opptaket er fra Salem Stavanger 11.04.24.

Hele videoen fra BibelProject kan se du her.

Transcript

0:00

Ja, velkommen. Spennende at vi har nå fått kommen i gang. Og oppdraget, visjonen er altså at vi skal kunne gjennom noen kvelder gå gjennom grunnleggende ting i det gamle testamentet. Og mitt oppdrag her i kveld det er å gi et oversiktsbilde over gamle testamentet som bok. Og en del spørsmål knyttet til det som kanskje du har, som jeg har hatt opp gjennom tida, som kan være oss til hjelp. Og så som et pedagogisk hjelpemiddel, i løpet av disse kveldene så vil vi gjøre bruk av noen videosnytter som er tilgjengelige gjennom noe som heter The Bible Project, eller Bibelprosjektet. Det kan du se på Bibelselskapet sine nettsider, og de er tilgjengelige på mange språk faktisk. Men det gir et lite brudd slik at det ikke blir ensidig forelesning fra min side. Og videoen i dag er litt lang, men jeg skal prøve å... ro dette i land på den tida, ikke mer enn jeg har blitt tildelt. Så da går vi i gang. Hvis vi åpner vår Bibel, så er det jo tydelig at den har to helt adskilte deler. Mange her er kanskje vel fortrolig med det, men andre, nye kristne, blir ofte litt forvirret. Og hva betyr ordene? Testament, for eksempel, det har jo med død å gjøre i de fleste. Men på latin så betyr det en pakt, eller en overenskomst. Sånn som det er egentlig snakk om den pakten som Gud gjorde med folket i den tidlige tid. Og så er det et brudd og et skille, fordi i Jesus Kristus så gjør Gud da en ny pakt, en ny avtale. Det tegner et nytt testament der hvor Jesus spiller den sentrale rollen. Slik at det er et... Et gammelt og et nytt, et før og et nå. Hvis en går til det gamle da, som skal være vårt tema i dag. Så er det slik som vi hørte at Jesus han refererte til Emmausvandrene. Og da sa han, Moseloven, profetene og salmene. Det var et samlebegrep for det gamle testamentet. Og i den tiden så var mosebøkene det samme som vi tenker på nå. Men det var historiske bøker og lover. Men profetene, da tenkte de nok litt annerledes. For de regnet inn som profetiske bøker. Bøker som vi skal se nå etterpå. Vi ikke vanligvis tenker på som profetiske. For de snakket om de tidlige og de seine profetene. Og så var det en stor gruppe skrifter som de kalte bare skriftene som var poesi og visdom. Det der er egentlig en veldig spennende. Tanke som vi vil ha nytte av å gå inn på. Så da går vi rett på videoen vår. Hvis du åpner en protestantisk bibel og ser på innholdsfortegnelsen. Vil du se at de tre første fjerde delene er en tekstsamling kalt det gamle testamentet. Hvis du ser på oversikten vil du se at den består av 39 mindre bøker som er delt opp i fire hoveddeler. De fem første bøkene heter mosebøkene. Og etter dem kommer de historiske bøkene. Så kommer de poetiske bøkene. Og til slutt kommer profetene. Og det kan jo virke enkelt nok. Men det er faktisk mer komplisert enn som så. Og mye mer interessant. Denne organiseringen av bøkene i ett bind. Som kalles det gamle testamentet. Er en nyere kristentradisjon. Som ble til etter at Jesus og apostlene levde. I gammel jødisk tradisjon var alle disse verkene fordelt på ulike tekstruller. Og de ble ansett som en tredelt samling kalt Tanak. Det er en hebraisk forkortelse for Torah som betyr undervisning. Nevim som betyr profeter. Og Ketuvim som betyr skrifter. Tanak inneholder de samme bøkene som det gamle testamentet. Men rekkefølgen er forskjellig. Toran er det samme som mosebøkene. Men profetene består av fire historiebøker. Og 15 bøker som er oppkalt etter spesifikke profeter. Etter det kommer skriftene. En variert samling av poesi og fortellende tekster. Og dette tredelte oppsettet er veldig, veldig gammelt. Det blir referert til i eldgamle jødiske tekster som Dødavsrullene, Ben Sirachs visdom, til og med Jesus fra Nazaret, nevner det. Og det er fordi denne tredelingen er en del av utformingen og sammensetningen av selve rullene. Og hvis du følger nøye med, så ser du at hver rull inneholder kryssreferanser til hver av de andre rullene. Noe som binder alle de tre delene sammen. Så hvem satte disse rullene sammen? Det var en lang prosess. Noen av de kjente bidragsytterne er navngitt, som Moses og David, men de fleste forblir anonyme. I Bibelen blir de helt enkelt kalt for skriftlærde eller profetene. Tekstrullene tok form opp gjennom Israels historie ved at generasjoner av profetiske skriftlærde samlet tidligere historier og dikt, og innlemmet dem i større verk. Etter hvert ble alt tekstmateriale satt sammen til en enhetlig samling av tekstruller, nemlig Tannak. Tekster fra salmene og profetene er tydelige på at de er samlet sammen. At de skriftlærde trodde at Guds ånd ledet hele prosessen, slik at Gud snakker til sitt folk ved menneskers ord. Og det er grunnen til at tekstene betydde så mye for dem, og derfor studerte de tekstene og samlet dem i ett verk. Vi vet ikke helt når prosessen ble ferdig, men det var i løpet av de siste århundrene før Jesu tid. I sitt endelige format gir Tannak en profetisk tolkning av Israels historie, som hevder å gjøre kjent Guds plan for å redde hele verden. Og selv om ikke vi klarer å gå gjennom hele samlingen i én video, kan det være nyttig å få et overblikk over hva disse tekstrullene handler om. Toraen åpner med at Gud skaper og vil signe en fantastisk eiendom, vår egen veldig gode verden. Og Gud overlater den til en skapning som gjenspeiler det gudomlige bildet, mennesket, eller på hebraisk, Adam. Gud sier at menneskene skal herske i verden som konger og dronninger over skapelsen. Så er spørsmålet om det. Om de stoler på Guds visdom til å skille mellom godt og ondt, eller om de vil gå sin egen vei og selv definere hva som er godt og ondt. Men en annen skapning er sammen med menneskene. En mystisk slange. Den er i opprør mot skaperen, og lurer menneskene til å være så dumme at de gjør opprør mot Guds gavmildhet. Det ender med at menneskene blir adskilt fra sin gudomlige kilde, og sendt i eksil fra en hage full av velsignelser for å dø i en farlig ødemark. Derfra fortsetter menneskene å spre seg. De gjør om på hva som er godt og ondt, og ting blir kjapt verre. De bygger byer som herjes av vold og undertrykkelse, og det fører til at en by som heter Babylon blir etablert. Der opphører de seg selv som om de var Gud. Og dette er kjernen i konflikten som hele Bibelen handler om. Gud vil velsigne sin verden og herske over den gjennom mennesker. Men nå er menneskene problemet. De styrer seg av ondskap. De er domme og korttenkte, og på vei til å ødelegge seg selv. Og alt dette legger opp til Guds løsning. Vi trenger et nytt slags menneske. Derfor lover Gud at det skal komme et nytt menneske som ikke gir etter for slangen. Han skal faktisk knuse den, og bli knust av den. Fra Noah følger historien slekta til en mann og en kvinne, Abraham og Sara. Gud gir dem den samme gudomlige velsignelsen som han ga menneskene i begynnelsen. Så de drar fra Babylon til et nytt hagelignende landområde, som Gud lover å gi til familien til Abraham. Etter det kommer historien om Abrahams familie. Tre generasjoner, Abraham, Isak og Jakob, som fikk 12 sønner. Vi har høye forhåpninger, helt til vi leser den veldig destruktive og dysfunksjonelle familiehistorien deres. De lyver, bedrar og dreper nesten hverandre, for ikke å nevne seksskandalene. Men hva hadde du ventet deg etter historien om hagen? De er mennesker. Etter hvert ender Abrahams familie opp i eksil i Egypt. Alle disse fiaskoene til Abrahams familie danner en mørk bakgrunn for de få lyspunktene i historien. Gud forblir forpliktet til disse folkene. Han gir dem til og med et evig løfte, som kalles for en pakt. Han skal redde og velsigne alle mennesker gjennom dem. Det er ikke helt tydelig hvordan det skal skje, men Abrahams familie er på sitt beste når de holder opp med egoistiske intriger og stoler på Guds løfte med radikal tro. Og herfra vokser familien. De ender opp som slaver i Egypt, og vi introduseres for den andre hovedpersonen i Toran, nemlig Moses. Gud løfter ham frem for å redde israelitene og for å føre dem til et fjell hvor alle inviteres til å bli med i et paktsfellesskap med Gud. De blir gitt 613 vilkår for dette fellesskapet. Retningslinjer for å bli et nytt slags menneske som på en trofast måte skal vise verden hvem Gud er. Og Moses mekler frem hele avtalen fordi han er en fantastisk fyr. Han er den største profeten som taler Guds ord til Israel. Han er en prest som står foran Gud på deres vegne, og han kalles til og med for konge, Israels leder og redningsmann i nødstid. Men utover i Toran misslykkes israelitene fullstendig. De bryter pakten, og til og med Moses gjør opprør mot Gud. Faktisk slutter Toran med at Moses forutsier at Israels fiaskoer vil fortsette etter at de har dratt tilbake til løfteslandet og at de kommer til å ende opp i eksil igjen. Men han håper at Gud vil holde løftet sitt om å redde Israel. En dag skal han dekke over fiaskoene deres. Han skal helbrede de egoistiske hjertene deres slik at de virkelig kan elske Gud og leve. Og så dør Moses. Men de siste setningene i Torarullen er overraskende. De spoler fremover i tid, og vi hører fra de profetiske skriftlærde som utformet Tanakh. De ser tilbake på historien om Moses fra sitt ståsted og forteller at i hele Israels historie kom det aldri en ny profet som Moses. Men jeg skulle ønske at en annen profetprestekonge som han kunne vist seg. Og så går vi inn i Nevi'im. Den er delt i to deler. Først kommer de tidlige profetene, fire fortellende verk om Israels historie i landet deres, fortalt fra det senere perspektivet til profetene. Det begynner bra med Josva som leder. Vi blir fortalt at han gjør det bra fordi han er akkurat som Moses, og han mediterer på skriftene dag og natt. Men etter hvert misslykkes til og med Josva. Så begynner Israels lange og voldelige nedadgående spiral som ender i selvødeleggelse, akkurat som Moses og hagehistorien forutsa. Disse fortellingene handler for det meste om hvordan Israels konger, profeter og prester feiler. De lyver, bedrar og dreper hverandre og tilber avguder. Det er stort sett en lengre og blodigere gjentakelse av forfedrenes fiaskoer. Men det finnes noen lyspunkter. Gud bekrefter igjen løftet han ga i pakten om å velsigne menneskene gjennom et nytt menneske, det skal være en konge fra Davids slekt. Og vi får høre noen historier om folk som David og Salomo, som har øyeblikk på samme måte som Abraham, hvor de stolte på Gud. Men det varer aldri, og ser man det, Abrahams familie ender opp på samme sted som de begynte, beseiret og i eksil i Babylon. Men husk at hele denne historien fortelles av profetene i ettertid. De har et annet perspektiv og vet at eksilet ikke er slutten på historien. Så de har utformet disse historiene om Israels fortid for å peke frem mot deres fremtidige håp. Når Gud redder folket sitt fra Babylon, skal han sende en ny konge. Han skal være sånn som Moses, David og Salomo var på sitt beste. Og det er det den andre delen av Nevi'im, de senere profetene, handler om. Tre store og tolv små verk er koblet til noen spesifikke profeter. Og dette oppsettet er laget bevisst for å minne om forfedrene fra første mosebok, som også var tre pluss tolv. Deres historier om feil og mangler inneholder spor av et fremtidig håp. Disse profetiske tekstrullene er fulle av kryssreferanser, som peker tilbake på fortellingene i Toran og profetene, og de driver også historien fremover. Jobben til Israels profeter var å være som Moses. Å anklage det gamle Israel for deres feil og mangler, og å advare dem om resultatet som ventet. Herrens dag som endte med nedelag og eksil i Israel. Men profetene lovet også at Gud hadde en hensikt. Å rense sitt folk og skape et fornyet Israel som skulle være trofaste på samme måte som Abraham. De skal leve i et nytt paktsfellesskap med Gud under den lederen han hadde lovet. Lederen beskrives som en ny Moses, men kalles David. Han skal være den som gjenoppretter Guds velsignelse til hele verden. Avslutningen på Nevi'im er akkurat som i Toran. Det er en beskjed fra Tannaks profetiske skriftlærde. De tenker tilbake på alt som har skjedd inntil nå, og oppfordrer leserne til å vente på at en ny profet som ligner Moses, en de kaller Elia, skal komme. Han skal kun gjøre at Israels Gud kommer for å rense og redde sitt folk. Herfra går vi inn i Tannaks tredje og siste del, Ketuvim. En mangfoldig samling av tekstruller. Hver og en av dem har blitt laget for å peke tilbake på de sentrale temaene i Toran og profetene. De utvikles videre ved hjelp av et detaljert lappeteppe av Kristus. Rullen med salmenes bok innledes for eksempel med to sanger som samstemmer med innledningen til Toran og profetene. I den første salmen møter vi den rettferdige som blir beskrevet som en ny Josva, en vellykket leder som mediterer på skriftene. Han er som kongen som ble lovd av Moses, og han er som det evige livets tre i Edens hage. Salme 2 viser hvem denne figuren er. Det er den kongen som er lovd, Guds sønn fra Davids slekt. Han skal beseire ondskapen blant folkeslagene og gjenopprette Guds velsignelse til verden. I resten av tekstrullen til salmene læres Guds folk opp i hvordan de skal be, mens de venter på dette fremtidshåpet. Så har vi visdomsrullene, som tar opp noen av de vanskeligste spørsmålene fra historien i Toran og profetene. Ordspråkene høres ut som Moses i Toran. Stol på Gud, vær trofast og lydig, da får dere fred og framgang. Men så kommer forkynneren og Jobb. Som begge tenker tilbake på Israels historie og sier, ja, vi prøvde det, og det er ikke så enkelt. Disse tre bøkene fortsetter en dyp samtale om hva det betyr å leve på en klok måte i Guds gode og ofte forvirrende verden. To av de siste bøkene som ble skrevet i Tanakh er viktige bidrag. Daniel Rullen ser tilbake på Israels lange historie av nedlag og lidelse som en merkelig dør til håp om en ny fremtid for verden. En dag skal det nye menneske som ble lovet i Toran. Han kommer til å bli trampet ned av menneskenes dyriske tendenser til ondskap, men så skal Gud frikjenne ham og løfte han opp for å herske over verden med guddommelig makt. Til slutt gjenforteller krønikerrullen hele Tanakhs historie, fra begynnelsen av og helt fram til Israel kommer ut av eksilet. Forfatteren setter søkelys på Guds løfte til David, hvor en framtidig konge skal samle Guds folk i et nytt Jerusalem og komme med guddommelig velsignelse til folkeslagene. De siste stederne i Tanakh kommer frem til Israel. De siste stederne i Tanakh kommer frem til Israel. trofene av krønikerrullen er samstemt med nøkkeltekster fra hele Tanakh. De holder i livet håpet om en endelig retur fra eksilet. Og de peker fram mot at en Israelitt, en som har Gud med seg, skal gå opp for å gjennomopprøtte det nye Jerusalem. Og det er sånn historien ender. Tanakh er en majestetisk og nøye gjennomtenkt sammensetning av elle gamle hebraiske tekstruller. De ulike tekstene fra alle periodene i Israels historie, har blitt vevt sammen til en samlet historie om Guds paktstift. om Guds paktsløfte til Israel og alle mennesker. De ble laget for at man kan lese og reflektere over dem hele livet. For disse utrolige menneskelige ordene inneholder et guddommelig ord av visdom og fremtidshåp som fremdeles gjelder i dag. Da er vi tilbake igjen her. Jeg håper dere hadde glede av den videoen. Den er litt intens. Men det interessante er at de skjeldena mellom de tidlige og de senere profetene, slik at Josva, dommerboken, samholdsbøkene og kongebøkene, de ble regnet som profeter. Fordi det å tyde historien, det var et profetisk oppdrag, slik som det ble sett på i det gamle Israel. Og de senere, det er de som i vår tradisjon har blitt regnet som profeter. Slik som vi kjenner det i Jesaia, Jeremia, Esekiel og den såkalte tolvprofetboka, som er mot slutten av Bibelen vår. Og skriftene, det er det som vi da er kjent med, som er midtdelen i vårt gamle testament. Salmene, ordspråkene, jobbsbok som er litt i forkant. Og så på hebraisk ble det kalt femrulleboka, det som er salmos høysang. Og så rutteboka. Rutsbok, klagesangene, Forskjønneren og Esters bok. Som da ble sett på som visdom i den gamle hebraiske tradisjonen. Så det er mulig å studere det og få på en måte et litt innsiderperspektiv hvordan gamle testamentet var satt sammen før kristig tid. Så kan det være interessant, hva skrev man disse på? Det er mulig å skrive på. Det er mulig å skrive på. Det er mulig å skrive på. Det er mulig å skrive på. Det er mulig å skrive på. Det er mulig å skrive på. I langs med elver, og spesielt utbredt langs Nilen, så vokser det et spesielt siv som heter papyrus. Det kan du skjære opp, og så viser det seg at kjernen i det er veldig kleberig. Så du kan skjære de strimer og legge de ved siden av hverandre, så klistrer de seg på, akkurat som overlappende tapet. Og det kan du tørke og lage. Ark eller rullerav, hva som er praktisk mulig. Men det er klart det er avhengig av et helt tørt klima for at det skal overleve. Så etter hvert så ble det avløst av pergament, som da var skinn av esel, gris eller kalv. Det er jo litt interessant at det måtte være de, for at det skulle være fint nok. Men det var jo kolossalt kostbart. Og da var det ikke så ofte som en lagde ruller av det, men det ble mer. Det var mer vanlig å lage ark oppover hverandre, som nærmer seg det vi ville tenke på som bøker. Og så kan vi huske det at denne gamle hebraiske måten å tenke på, da var det organisert etter innhold, ikke kronologi i første rekke. For eksempel Esaias-rullen, som ble funnet i Koran, i Qumran. En regner at den er skrevet i 150 før Kristus. Den er lagd av 17 sauerskinn, som er sydd sammen. Og den er da 26 cm høy og 7,3 meter lang. Og der ser du, det der er da det vi ville kalle pergament. Så det var kjent fra gamle tider, men antagelig utrolig kostbart for å få til det. Og der er hele Esaias-boka skrevet sierlig inn i 54 kolonner. Jeg har vært i British Library og sett den. Det er ganske fascinerende. Kodeks Sinaiticus er det fremste hele skriftet, som er både gamle og nytestamente. Det er lagd da også på sånne pergament, men da i mer bokform. Ikke slik at alt var bunnet sammen, men i biter. Og der er bitene 38 x 34 cm. Og det er fire slike skriftkolonner på hver side. Den kopien, som heter da Sinaiticus, den er trolig fra ca. 300-tallet i Egypt, og ble lagret i Katarina-klostret i Sinai, hvor det er utrolig tørt og fine lagringsforhold. Men munkene der, de skjønte ikke verdien av det de hadde liggende. Så det ble faktisk, var i ferd med å kastes, da denne tyske von Tischendorf, skjønte hva det dreide seg om. Og siden dette her var Egypt, så var det i et ortodoks område, og de så til Moskva for religiøs ledelse. Så gjorde den den genistreken, at han alliert seg med Tsar Alexander, og så fikk de lov til å ta det ut og samle det. Men da kommunistene kom til makten, så solgte de hele samlingen, for de hadde ikke noe syn for gamle bibelmanuskripter. Så nå er det altså i British Library siden 1933. Men slik har ting blitt bevart. Og så er det mange papyrusbiter, men det er fantastisk at noe av dette her er tilgjengelig enda. Andre skrifter fra antikken er sjelden eldre enn år 800. Så at Bibelen er fra 150 år før Kristus, eller 330, det er helt enestående. Det var en stor jødisk kontingent i Alexandria, i Egypt. Og i hele det indre Middelhavet så ble det benyttet gresk, og de oversatte da de hebraiske skriftene til gresk, for at jødisk kultur skulle bli kjent i den greske omverdenen. Og de var cirka 70 som gjorde den jobben, derfor så ble den oversettelsen kalt «septuaginta» på gresk for «de 70». Og de var veldig nøyaktige i sin oversettelse, de hadde fått mye ros for det, men de omorganiserte bøkene, slik at de grupperte dem på en annen måte. Og ettersom den kristne kirke utbredte seg inn i greske området, så var det den «septuaginta» som veldig mange refererte til og brukte, fordi de var ikke kjent med det hebraiske språket. Derfor så er inn i den kristne tradisjonen vi mer er kjent med «septuagintas» måte å organisere Bibelen på. Og da er det slik vi kjenner igjen i våre bibler, at mosebøkene kommer først, det er historie, og så kommer salmer og visdomsbøker etterhvert, og så er det profetiske bøker i salmer, og så kommer salmer og visdomsbøker etterhvert, og så er det profetiske bøker i salmer, og så kommer salmer og visdomsbøker etterhvert, slik som vi tenker på. Tanakh regnet 24, «septuaginta» regner 39, har delt opp i 39. Gud utvalgte ... Hvem skrev disse bøkene? Det var nevnt her. Gud utvalgte ledere og profeter i Israel. Vi vet at Moses skrev, andre skrev, profeten Jeremias, han hadde en sekretær som het Barok, Han hadde en sekretær som het Barok, han måtte skrive deler av sine profetier to ganger fordi kongen brentet opp. Han måtte skrive deler av sine profetier to ganger fordi kongen brentet opp. Det er en utrolig spennende historie. Så må vi regne med at det mye sirkulerte muntlig, fortellinger og sanger, Så må vi regne med at det mye sirkulerte muntlig, fortellinger og sanger, sånn som Miriams lovsang for eksempel. Spontane utbrud av lovsang, det ble husket og så ble det skrevet ned senere. Men det ble nøye studert og referert til. Og det ble en fornyelse i Israel da de fant igjen skrifter som var glemt, sånn som i 2. kongebok 22. Og det som er spesielt med det gamle testamentet er at det var offisiell historie, ja, men det har jo så mye bunnærlige karakteristikker av de personene som var der. Og det er helt ukjent i andre folks historier. Du finner svært sjelden negative trekk ved profeter eller konger i andre folks historie. Det viser at de fikk det gitt og de sto fram med det fordi de hadde det fra Gud. Hvorfor hellig skrift? Jo, fordi gjennomgående Gud var hellig. Og det var den hellige Gud som inngikk pakt med Israels folke. Og de, for sin egen måte, skulle være hellige og utskilt ifra verden. Og hadde et spesielt oppdrag. Og hele fortellingen om Israel er en slags hellig historie. Derfor så ble det ansett som hellig skrift. Og profetene selv ble gjenkjent som Guds utsendinger. Og det de sa, det oppfattet de som ord fra Gud. De hadde fått det fra Gud. Amos sier at han kunne ikke gjøre annet enn det han gjorde. Fordi han hadde sittet i Guds råd og fått et budskap å bringe. Det samme med Jeremias. Og derfor så var det den største bødighet som disse studerte og leste og ga det videre. Fordi, som vi så i videoen, det var et løfte om den som skulle komme i det. Nå er det jo en tauset, kan du si, ifra der det gamle testamentet vårt slutter og det nye testamentet. I den perioden så ble det skrevet bøker som vi kaller apokryfene. Mange bøker av ulik sjanger og karakter, noen historier, noen tillegg til det andre. Men de ble ikke sett på som hellige på samme måte som Tanakh. Fordi det ikke gikk tilbake til folk som hadde den samme autoritet som profetene og de anerkjente lederne i Israel. Sånn så, en kunne gjerne lese de. Og i den katolske kirke så har de vært benyttet. Luther og Calvin, de var også åpne for at en må gjerne lese de. Men vi kjenner ikke noe skrift som kan gjøre det. Men vi kjenner ikke noe skrift som kan gjøre det. Vi kjenner ikke noe skrift som kan lære oss om Gud og formulere det vi skal tro på annet enn de skriftene som Jesus brukte. Og det var den hebraiske bibelen. Men der er ikke apokryfene med. Derfor så er det slik at deler av det våre venner i den katolske kirke lærer, det har de ifra apokryfene. For eksempel skjærskillen. Mens det sa Luther og de andre reformatorene, det kan vi ikke akseptere. Det kjente og lærte ikke Jesus eller de første kristne. Den nye bibelutgaven som kom nylig, der vil du ha de i noen bibelutgaver, og de kan leses der. Da har jeg kommet til endes i det som jeg skal si, og nå tror jeg vi skal ha en pause. Da har jeg fått spørsmål om å ta ansvar for den siste delen. Det var kjempeinteressant, første del synes jeg. Jeg hadde ikke sett den filmen fra Bibelprojektet her, selv om jeg har brukt på Bibelskolen noen deler fra Nytestamentet, men det var på engelsk. Temaet da, hvorfor leser kristne det gamle testamentet, eller GT, er det ikke jødenes bok? Det har vi absolutt hørt, at det er sånn som Erling fikk dele med oss her. Jeg tror jeg ber deg korte bønn før vi fortsetter. Heimelske far, takk for Bibelen, takk for Guds ord, som du har overlevert til oss, og at den kom helt hit til Norge, og at vi fikk både høre den, lest og utlagt, og på en måte som skapte truhjertet. Takk for at du reiste opp vittnet, og denne lange lenken, eller stafettpinnen, med dette ordet her, det ønsker jeg oss å bli en del av, og også gi det videre til våre generasjoner, og etterkommere, og til folk og land. Jeg ber her at det kunne bli skapt en lengsel etter Guds ord, og etter ordet om Jesus i folket vårt på nytt, og at vi selv kunne være i stand til å dele den med andre. Amen. Ja, dette ordet om jødenes bok, det er det som er temaet. Også hørte jeg noe om dette med Bibelen, og litt om historien. Dette er selvsagt veldig store temaer, som nå komprimerer på en sånn lynkurs, hvis du kan kalle det det. Slik at når vi starter opp med dette, så begynner vi å bære en plass, og så kan det hende, hvis vi holder frem, at vi må få dukke ned i disse tingene her. Og egentlig så har jeg snakket om det, både Erling og Marius og meg, at det er flott hvis dere er flinke til å gi oss inn, at dere kan innspille tilbake, både med hvordan det skal ta opp, og ting som er aktuelle, og tilbakemeldinger på hvordan vi legger det opp, for at det trenger oss. Og så er dette her ikke et vanlig møte i den forstand, slik at vi vil prøve å være åpne for dette, både med samtale, med spørsmål, og innvendinger også, hvis du tenker det. Det er ikke farlig for det. Det er klasserommet dette nå, å si. Det er ikke talerstolen på den måten. Ordet Bibel, det er dette greske ordet Biblia, som da betyr bøker, rett og slett. Og så har jeg allerede hørt litt, og litt fra denne historien om kanonen i gamle testamentet, og da er det blitt denne Bibelen vår, denne samlingen av bøker, eller bibliotek, hvis du tenker det. Det er egentlig dette ordet Bibel som ligger i det. Og så har vi da dette som blir kalt for det gamle testamentet. I det innvandrerarbeidet som jeg er en del av, så er det for en del av gruppene våre litt problematisk. For spesielt de kristne fra midtøsten har ikke noe særlig forhold til det gamle testamentet, egentlig. Det handler om den muslimske relasjonen de har. Og så får vi av og til litt sånn innspill, at hvis man preker fra det gamle testamentet, så hender det at noen sier, ja, men hva med Jesus? Altså, det nye testamentet er det som teller. Og det er for dette anspente forholdet til iser eller jødenes folk og alt dette som er der, det er spilt inn på det. Og Paul sier det, han er egentlig opptatt av det, for eksempel mange av de flyktningene fra Syria som er kristne, er egentlig sterkt pregget av islam. Også når det gjelder forhold til skriftene og det gamle testamentet. Og det trenger også å hjelpe deg til å få en måte å åpne den døra. Dette så handler om å skape lys i mørket. Og nå så vi disse nedadgående spiralene fra det gamle testamentet. Det som skikkelig endte med mageplask og mye vondt og mørke. Og det ser vi fra det gamle testamentet, og ser det i vår tid, egentlig nesten mer enn vi har gjort på lenge. Menneskehjertet som rettes ut på sitt verste. Hva kan gi oss lys og framtid? Hva kan gi oss retning? Hva kan gi oss på en måte noe som peker vei, slik at vi ikke havarerer og går på grunn? Fra svigermor og svigefars til kjøkkenet min, så så jeg ei grønne fyr. Den blinket hver natt som den lå for å holde kursen, med tanke på å vise leie inn til Eggersund, som den trygge havn av det er det. Hvor finner jeg veien oppi alt det som skjer og rører seg? Jeg har et lite bilde her av et håndholdt kompass. Hvor finner jeg veien? Og noen alternativ som vår tid er preget av, det er dette. Protagoras, han var en filosof som var gresk, han har et sitat som heter Homo mensura. Det ble jeg sitert av Platon, det fant jeg ut der du kan oppgjøre deg hans skrifter. Det er egentlig blitt et kompass for det vi kaller for humanismen. Homo mensura. Mennesket er alle tings målestokk. Mennesket er kjøl i sentrum, og det skal da finne vei ut fra eget hjerte og fornuft og kritisk sans, så skal den finne frem til det som er rett og godt. Det er humanismens egentlige kompass eller rettesnor, når en skal spørre etter det. Og så er det en kristelig versjon, hvis man skal kalle det det, av den humanistiske tenkningen. Det er deg som i en kristen tenking tenker at når Gud skal tale til meg, så må jeg søke innover i meg selv. Å leite eller bli stille for den innre stemmen, der jeg kan få høre og se, syner og bilder blir ofte nevnt, eller erfare det som Gud til en kvartid vil si oss eller lære oss. Her har du to veier, den ene er en ren humanisme uten Gud, og den andre er en kristelig versjon, som på en måte søker i samme kilden da, for å finne ut sitt rettesnor. Men her er også en motpol. Her er også en motpol. Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti. Salme 119 var det som Marius hadde funnet fram til åpningen. Ditt ord, altså det som Gud sier og Gud taler, det er en lykt for min fot og et lys på min sti. Og det er ikke gått ut på dato på en måte. Det er like aktuelt. Hvorleis skal en tenke om dette i møte med Bibelen, og nå skal vi inn mot det gamle testamentet. Jeg fant et bilde her i går som jeg synes dette har jeg lyst til å vise frem. For det er et bilde av en guttunge, og den handler seg på andre siden. Det synes ut for meg, nå er det litt mørkt, men jeg tror det er bestemor. Og så heter den Bibelen seg Møller. Og hvis du hadde sett tett på bildet, så er den Bibelen understreket. Den kommer fra Asien, jeg tror i Kina faktisk. Den er mange streker i. Så kommer guttungen og peker med fingrene sine og sier bestemor. Hva betyr det, sier han? Hva betyr det? Og du ser den åpne Bibelen. Det her er egentlig noe som vi må se noe veldig og lære av. Hva er det som binder disse sammen, og hva er det som ligger foran deg, og hva er det bestemor og barnebarn, eller hva er det i Asien? Det er ikke Norge her. Jo, det er det Hellige Skriftet. Det er det Hellige Skriftet. Og nå har jeg sett et slikt eksempel som akkurat det bildet der, ifra Bibelen vår. Og da kjenner dere kanskje til, da ser jeg for meg å tenke på Timoteus. For der er Paulus, i det første brevet han har skrevet til han, nevnt på to i hans nære relasjon. Det er mor, Eunike, og det er mormor, Louise. Det er faktisk kvinnene her som var hjemme og brukte dette ordet. Timoteus møtte ordet der. Og det som da Paulus nevner på, det er en formaning til Timoteus. Og det som er grunnen til at jeg vil ta det fram, for dette handler om det gamle testamentet. Det handler om det som vi akkurat har hørt om. Bli du i det du har lært og blitt overvist om. Du vet jo hvem du har lært det av. Og så kommer det. Og helt fra barndommen av kjenner du de Hellige Skriftene, altså det gamle testamentet. Og så stopper ikke Paulus med det. Han sier at det ikke bare er interessant å avlegges på et vis. Nei, det kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus. Ser dere hvordan en dreier det gamle testamentet, og disse skriftene som vi har hørt om nå, er dagsaktuelle for Timoteus, når det gjelder å finne Jesus og bli hos ham. Finne Jesus og bli hos ham. Så her har dere noen av disse første linkene til det gamle testamentet. Noen av disse første linkene til det gamle testamentet for de første kristne. Slik som det her mellom Timoteus og Paulus, som var del av dette teamet, sammen med Lukas blant annet, og de andre som reiste rundt i Tyrkia og dette området ut forbi Israel der. Han skriver litt mer for Paulus også. Han knytter dette sammen til dette når det gjelder disse skriftene som Timoteus fikk. Hele skriften, altså det gamle testamentet som vi har hørt, er innåndet av Gud, og nyttig til lærdom, til overvisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være i fullkommen satt i stand til all god gjerning. Her opplever dere hvordan Paulus som apostel, og Timoteus som på en måte ble hans etterfølger, går tett på da de lever og forholder seg til skriftene eller det gamle testamentet. I sitt tru. Disse skriftrullene som jeg har sett, jeg har sett det i praksis egentlig. Jeg har vært med Paul med fjelltuen flere turer til Israel, og en gang da vi var i Jerusalem så var det Bar Mitzvah, konfirmasjon der, og da er damene på ene siden av det, det er sant lavt ditt å gjøre, også er mennene på andre siden, og du får lov til å gå inn, helt inn i kammer, så da er det denne vestmuren, og så inn i kråa der er en portal, og der går du inn, det er helt oppe, og der er det Torah-rommet da. Der ligger disse skriftrullene åpne, og der kan du, i glasskasse kan du selvsagt vri på deg og lese, og der er gamle unge og de setter og studerer og grønsker dette. Skriftene, Moses, profeterne, og alt dette som vi hører, hvordan ble det brukt? Jeg husker jeg nevnte Bar Mitzvah med konfirmasjon, og da jeg var tett på og hadde med kamera, jeg tenkte jeg skulle ta med et bilde av det nå, jeg glemte det ut faktisk i dag, men da kom bestefar på begge sider med barnebarnet da, oppe med en sånn kasse der dette var oppbevart i, badet ut i fri luft, og så sto besteforeldre på begge sider, og så åpnet de rullen, og så sto guttungen der med en liten pinne med en finger, og så leste han med tynn, litt sånn sjelvende stemme, fra Torahen, fra loven. Og da jeg gråt, det var en følelsesladet opplevelse som jeg aldri sett maken til, de gamle bestefødrene som holdt loven oppe ved det, fikk høre barnebarnet bekjenne den gamle truen om Israels Gud og alt dette, og så sto damene blitt bort forbi, og det var en som ropte på å flytte seg av, for så jeg får se han skikkelig, altså jeg sto litt og skulle ta bildet, og så sto de med noen sånne blomstergreier og skulle hive inn. Da var det skriftordet og den unge bekjennelsen som var viktige. Så slik er det for dem også, og det er for jentene også, på sin måte. Et møte med Jesus da. Nå har jeg også nevnt Paulus. Hvordan brukte Jesus dette? Og her har jeg et bilde som jeg hentet, i konfrontasjon med fariserne. Det er skriftlærere, de som var på en måte ekspertisen. Dette er en liten del, dette er disse «free Bible images» som dere kanskje kjenner til. Det står på tempelplassen, og det er den situasjonen Jesus stiger frem med seg i,«Jeg er verdens lys». Det er den situasjonen der. Der er det en diskusjon, som handler om skriften og det gamle testamentet, hva det er. For de hadde på et vis det jødiske lærde, og hvis du kan tenke deg ortodoks jødedom, eller ultraortodoks, er det på en måte den farisismen som ble videreført, fordi tempelet ble borte og prestene og offringene ble vekket. Og så ble det denne rettferdighetsgjerningen som ble løftet høyt, som ble igjen. Slik som fariserne hadde. Så sier Jesus til deg,«Og hans ord har dere ikke væren i dere, for den han har sendt, han tror dere ikke. Dere gransker skriftene, altså det gamle testamentet, fordi dere mener at dere har evig liv i den.» Og så sier Jesus,«Og disse er det som vittner om meg.» Og så sier han,«Hvis dere trodde Moses, så hadde dere trodd meg.» Ser dere den tette sammenhengen som Jesus gir med skriftene, med det gamle testamentet, med loven om Moses og seg selv.«For det er meg han har skrevet om», sier Jesus til fariserne.«Men hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro mine ord?» Legger dere merke til Jesus selv, hvor tett han knytter det ihop med seg selv, og det at han kom, og det gamle testamentet, det er en åpenbaring du vil finne der. Jeg har et eksempel til, som dere kjenner til. Det er nok et ord jeg nevnte på når vi begynte å snakke om dette her, å få til noe her. Det er til disse motløse disiplene. Nå har dere kanskje hatt det rett og slett påske, på vei fra Jerusalem til Emmaus. Paul sa det at det var 800 høgdemeter, forskjell på de to plassene. Det er en ganske stor stigning. Og da var de motløse og gikk nedover bakken og hang med høyde. Og så skjer dette som Bibelen forteller oss der, at det plutselig sto der en til besier, som de da ikke i starten kjente at. Når da Jesus, som den oppstande, den tomme grav etter korsfestelse og døde oppstandelse, møter igjen sine venner, så var det det som Erling siterte til, fra evangelieteksterne, der han siterte dette, men så her dette. Han sa til dem, så uforstandige dere er, så trege i hjertet, til å tro det som profetene har talt. Måtte ikke Messias lide dette, og så gå inn i sin herlighet? Og så begynner denne her berømmelige vandringen og bibeltimen. Han begynte fra Moses og fra alle profetene og forklarte for dem i alle skriftene det som var skrevet om ham. Jeg tror det er mange som skulle ønske seg å ha vært med på denne turen der. Det hadde vært helt fantastisk. Men egentlig er det slik at vi vet likevel hva det er knyttet til. Han brukte det gamle testamentet Jesus, den oppstande, i stedet for å si her er jeg, og se her, så sa han skriftene vittner, hør deg, del deg. Den korsfestede oppstande Jesus. Da kan en si det slik. Det gamle og det nye testamentet, eller det som vi også kan kalle for Bibelens røde tråd, eller indre sammenheng, det er denne personen, Jesus Kristus. Så enkelt kan det på en måte sies å knytte sammen. Det er det som på en måte binder disse ordene helt fra 1. mosebok kapittel 1 ut til det siste ordet i oppenbaringsboka. Det er personen Jesus Kristus. Den korsfeste og den oppstande. Og da må man kunne si at Bibelen, det gamle og det nye testamentet, hvis du ser deg, atåt hverandre, så er det ikke en bok som er full av indre motsetninger og spenninger og liksom motsetninger, men det er et samstemt vittnesbord om Guds rike og Guds gjerning og vesen. Det taler det samme om det samme, om den samme gjerning. Og personen Jesus Kristus, hans korsfestelse, døde oppstandelse, er hovedsaken og Bibelens sentrum og kjerne. Dette var noe av hovedsaken for reformatoren Luther, når det gjelder skriftforståelsen. Denne døra som åpner seg gjennom møte med Jesus døde oppstandelse og forståelsen av den. I tillegg til forståelsen av lov i evangeliet, som det herlige lys som Luther sa, men det kan ikke vi snakke om her, det rekker ikke oss. Kristus er hele skriften, altså både det gamle testamentet og det nye testamentet sin indre sammenheng. Det er det som binder på en måte sammen for oss. Dette er et bilde tatt av en jøde, og det viser dette studiet av denne lovskriften med de hebraiske bokstavene her. Og hvordan tenker du om det gamle testamentet er sett opp imot dette? Jo, det gamle testamentet og det nye testamentet er det som i kirkehistorien blir kalt for norma normans, den normerende norm som på en måte setter retninger, som legger fundamentet for kristen tro og liv. Du vet at bekjennelseskriften og alt dette det er norma normata, den avledende norm, som på den grunn og den bygning her forklarer det med enkle ord slik at oss kan huske, og forstå og lære det. Det er normen for dette som det er. I Paulus skriver det, og dette handler om det gamle testamentet, det er egentlig derfor det er interessant. Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, dere er de helligest medborgere og Guds husfolk. Og så kommer Paulus med det, bygde opp apostelens og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv. Efes. 2, 19 og 20. Dere er bygde opp, altså fundamentet er lagt, det som må til som resten skal stå på, og hvis fundamentet rakner eller sprekker eller rives, så vil resten dette ihop. Hva er det? Det er apostelens og profetenes grunnvoll, eller fundament, sier Paulus. Og så legger han i tillegg denne hjørnesteinen, nå vet dere jeg var ute på Sunde der og la ned en sånn grunnstein, det er noe mer symbolspråk, men hjørnesteinen, slik jeg har forstått det, det var liksom retningen og det bestemte, liksom resten på et vis, når det gjelder bygninger i antikkens verden. Hjørnesteinen, den som på en måte setter retningen, det er Kristus Jesus selv. Det er den fundamenten som det Nye Testamentet, og Paulus gir oss her. Så sentrumet for Bibelen og den kristne kirken, og den kristne kirken sin tro, sin tilbedelse og bekjennelse, det er altså personen Jesus, hjørnesteinen som Paulus bruker. Og derfor når en skal da møte det gamle testamentet, og lese det gamle testamentet og forstå det, så synes jeg det bildet der illustrerer godt hvordan vi møter det. Vi møter ikke det bare som en navveibok som skal lære oss, eller historiebok, men det er en bok der Guds hjerte blir åpenbart gjennom den lidende Kristus, gjennom tornekronen. Og så ser den og forstår hva det dreier seg om. Det er det som åpner boka for oss. Hvorfor skal vi lese det gamle testamentet? Jo, der er flere eksempel på at disiplene fulgte Jesu anvendelse og bruk. I Johannes evangelisten kapittel 2 har han en kommentar, der det står,«Da han var reist opp fra de døde, mintes disiplene hans at han hadde sagt dette.» Altså, de ser tilbake, skuende, og de trodde skriften og det ordet Jesus hadde sagt. Legger dere merke til de to fundamentene, Jesu ord og skriften som gamle testamentet, det var liksom likestilt. Og det ble samstilt, og det var samstemt. Det var fundamentet som de hadde. Nå nevnte Erling på dette med kalveskinnene, og disse skriftrullene. Det er helt opplagt at det var veldig få som eide en sånn rull i heimen, i privat. Det var alt for kostbart. Så de var oppbevart i synagogene, ble vokta og vennet som det beste gull, og når det da var helt utslitt, så måtte de selvsagt få tak på nye, men det var en stor kostnad knyttet til dette. Så da var det slik at de satt og hørte, det hadde vært tilgjengelig, det ble lest, og så satt de andre og hørte dette, og memorerte det som ble sagt i det gamle testamentet. Apostelen Peter, nå har vi også nevnt han, han er også inne på dette, og det er nesten litt sånn morsomt å lese, for han beskriver seg selv som en som var til stede med Jesus. Han skriver om både når Moses og profeten Elias var der. Den røsten hørte vi lyde fra himmelen, da vi var sammen med ham på de hellige fjellene, altså oppe på dette forklarelsesberget, der de møter representanter for den gamle pakt, og Peter sier han var øyenvittne til det, men det er akkurat som han selv tenker, ja, men en fisker fra Galilea er ikke mye verdt i den sammenhengen. Her er det både kloke og lure folk som kan mer og mye, og de kan begynne å stille spørsmål, hva kan en fisker fra Galilea, fra Kapernaum stille opp med her? Så sier han, ok, hvis du tenker det, så desto fastere har vi det profetiske ordet, da er det det gamle testamentet, som dere gjør vel i oss å akte på, som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser frem, og morgenstjernen går opp i deres hjerter. Dere vet det at dette skaper lys og liv hos mennesket. Det er den hellige ånd som taler gjennom disse, men som skriver dette til oss. Litt grann til om Jesus og skriften, det er et litt annet vinkel enn hvordan Jesus tenker om det gamle testamentet. Jeg har allerede hørt han snakke om at det peker på Kristus, det vittner om meg og dette, men så kommer Jesus inn på dette også i Matteus kapittel 5, der han sier, dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene, altså det å nuller ut, sette strek over, jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle det. Der bruker Jesus et annet begrep som plasseres inn i dette, som er av de lover og bud som ble gitt i den gamle pakt, i den første pakt, som han da kommer for å oppfylle. Og det skal ikke forgå seg Jesus, det er denne tøddel som dere ser bildet av her, denne minste prikken eller tegnet i det hebraiske. Hva for lesen i det gamle testamentet? Jo, nå da er Jesus inne på et annet aspekt som gir oss grunn til å lese det gamle testamentet. Og det handler om denne aksen som heter profeti og oppfyllelse. Profeti eller løfte i den gamle pakt, oppfyllelsen gjennom Kristus. I den gamle pakt, lovens bud og norm om den fullkomne kjærlighet, som Jesus sier, ikke sant? Det er loven og profeten i en sum. At du skal elske Herren din Gud av alt ditt vet og all din kraft og all din makt, all din forstand og nesten som deg selv. Ja, men så sier Jesus i Johannes 19, det er fullbrakt nå. Nå er det fullført og gjort. Jesus siste ord i Johannes evangeliet på korset. Nå er det fullbrakt. Nå er det en som har gjort det. Og som har den fullkomne kjærligheten uten brist og mangel. Eller løfte om fred og frelse, om tilgivelse og evig liv. Ja, nå er det kommet. De som tok imot ham, de ga han rett til å bli Guds barn. De får del i dette. Den som vil, som vil ta imot. Eller en ord om Messias eller Kristus som skal skape fred. Ja, ordet ble kjøtt. Tog bolig blant oss, vi så hans kjærlighet. En kjærlighet som den enbående sønnen har fra sin far, full av nåde og sannhet. Det er en direkte parallell til ordet om Moses da han ba om å få se ham. Og dere vet denne klippen der han skulle legge Herrens ande over meg og rope ut mitt navn. Der kommer ordet nåde og sannhet frem. Nå er det han der. Nå har han kommet. Prophetien. Det som blitt sagt. Det er ting som er forkjønt tidligere. Se, de er kommet. Nå forkjønner jeg nye ting før de spirer frem. Jeg lar dere høre om dem, står det i Esaias 42. Og så kommer disse profetiene. Jeg ser klokka gå fra meg nå. Jeg tror ikke jeg kan ta så mange av dem. Jeg har en her fra Esaias 9. Dette med lyset som skal stige frem over Galilea. Hedingenes Galilea. Over Sebulons lande og Naftalis lande. Altså dette er nord. Det store lys. Der skal det stråle frem i Esaias 9. Og så er det oppfyllelsen av det som vi finner i Johannes 1. Det er det gamle testamentet utlagt. Han var liv. Livet var menneskenes lys. Lyset skinner i mørket. Nå er han der. Nå er det oppfylt. Han som var ord. Han som var Gud. Han som steg ned. Som er himmelens og jordens skaper og Herre. I Kristus. Denne tilknytningen. Det er helt umulig å forstå Johannes uten å kjenne det gamle testamentet. Og fra Matteus evangeliet som er et slags bindeledd mellom disse to skriftebolkene. Så vet vi at Matteus evangelisten som var jøde og toller skrev ofte om dette. Da ble det oppfylt som er talt ved profeten Jeremia. Det skriver det gang på gang. Bindeleddet mellom den gamle og den nye pakt. Profeti og løfte og oppfyllelse i Kristus. Det leste de første kristne. Og når de forstod det så trodde de på Jesus. Det tredje punktet handler om frelseshistorien. Om Guds gjerning i møte med det fallende og mistelige mennesket. Det er det som vi egentlig fikk se gjennom det som Erling hadde fram. Her er det Abraham først og Moses den andre. Dette er i særlig grad om Abrahams pakt. Og løfte og Moses som ble lovgiveren. Og frelseshistorien hvordan Gud handlet. Her er et bilde som er en illustrasjon av den første påsken. Med blodet på dørstolperne. Det er utganggangen gjennom Røde Hav. Og det er Israel i Sinai. Jeg hadde også en film her, men den tror ikke Erik kan vise. Som jeg fant om loven på Moses. Når han steg opp ned på fjellet. Jeg tror ikke det tok tid å se den. Men det er historien om hvordan Gud grep inn og oppenbarte seg for folket sitt. Til slutt er det disse tingene som handler om dette med profetiene og oppfyllelsen som skjedde. Et poeng i det som også ligger i gamle testamentet er at frelsen var ikke bare for jøder. Men den var for alle mennesker på jord. Det ligger i det gamle testamentet stadig vekst og dukker opp. Det åpner veien. Kristus åpner veien. I dette Abrahams løftet. Hele jorda, alle mennesker skal egentlig bli velsignet gjennom det som skjedde. Og så har jeg en slide som jeg tenkte at det er en del som vi mest må ha egne timer på for å få til. Det er noe med forholdene mellom det gamle testamentet. Det gamle og det nye testamentet. I det som heter pakter. Erling var så vidt inne på det. Med disse avtalene. Altså dette til den gamle pakt. Som er knyttet til det gamle testamentet med alle sine ritualer, ordninger, offer og tempel. Det er skygger. Forbilder og eksempel på den fullkomne frelse som skulle komme i Jesus. Som da er den nye pakt. Hebreiebrevet er det store temaet i det. Jeg skulle ønske at jeg og dere kunne ta dere med ned til Timna nasjonalpark. Det ligger rett nord for Eilat. Der er det en replika av det bildet jeg hentet derifra. Av tabernaklet. Og der er det kristne som driver det. Og så møtte jeg en dame fra New Zealand. Hun hadde bodd der i mange år. Hun spurte, er dere jøde? Nei, er dere kristne? Nei, vi er kristne. Bibelskolen fra Savanger. Ok, det er ikke så mange her nå. Nå skal dere jo bli med meg. Og så gikk hun seg to timer rundt om i tabernaklet. Fra gjenstand til gjenstand. Hun tok på og viste oss og forklarte en bibeltime der hun så Kristus i alt. I størrelse, i materialvalg, i farge, i plassering, i betydning, i funksjon. Med tempel og alt der og paktens ark. Og alt det som lå der. Det var en vandring i nytestamentet. En bibeltime som jeg aldri har hatt maken til. Med en dame som gikk rundt. Og sa, når det kommer jøder, så er det litt det samme. Men med jødisk bakgrunn. Så fortjener oss Kristus gjennom det. Det er det Hebreabrevet sier. Og så sier samtidig Hebreabrevet, når det gjelder disse tingene med ritual og ordninger og offer og dette. Så er det som det gamle som er rullet bort. Nå er det kommet noe nytt. Og det gamle ordningene er ikke lenger gyldige for oss når det er Kristus. Det var ikke så enkelt dette. Dere kjenner til historien om judaisterne som krevde omkjæringer og litt forskjellig. At de skulle bli jøde først for å bli kristen. Men nei, sier Paulus. Det er ikke mulig. Uten det gamle testamentet vil du ikke greie å forstå nøkkelbegrepet i det nye testamentet. Gud og hans vesen. Hans egenskaper. Hvordan han er mot oss. Skapelse og menneskeverd. Syndefall. Synd og skyld. Og soning og oppreisning. Frelse. Og miskunn og nåde. Og alt dette her. Det ligger utmalt i det gamle testamentet for oss. Og gamle Augustin, han som har gått på bibelskolen, har jo fått hørt det. Det nye testamentet ligger skjult til stede i det gamle. Og det gamle testamentet er åpenbart i det nye. Det er noe av den sammenhengen som det er mellom dem. Og det er egentlig noe å grunne på i møte med det. Nå har jeg holdt på over tida. Jeg hadde egentlig tenkt at jeg skulle ha tid til å ha pause og litt samtale. Men jeg har et bilde til slutt. Det er et bilde av en kristensk fotograf fra Amerika. Det sitter en guttunge i senga her. Han har en slitt bibel med. Det er sikkert ikke hans. Men hvis du går tett på. Det arket som du ser der oppe. Så står der Jesaias kapittel 52. Og når du tenker på det. Og når du tenker på den andre siden. Da er det kapittel 53. Det sitter han nå her og leser i. Hvis du opplever det. At noen kommer til deg. Og så sier de. Vet du hva? Nå har det blitt sånn for meg. At jeg ønsker å tro på Jesus. Hva skal jeg gjøre? Hvordan vil du ordne det? Eller. Og konen min bor til dette ganske mye. For hun er på en sykeheim. Der det er folk. Folk ofte i siste fase. Det er ikke lenge siden. Hun ba meg en dame. Det var for det hun ville det selv. Men hun døde dagen etterpå. Helt til siste. Og presten kom med nattvær. Hun døde en halv time etterpå. At hun hadde fått tatt imot nattvær. For første gang. Som hvis jeg visste om. Da døde hun. Hva gjør du da? Hvor lenge anvender du den tiden der? Og dette er på en måte. Noe av den praktiske anvendingen. Og vet du hva? Da jeg som i min tjeneste. Brukte gamle testamentet ganske mye. Og jeg var på Fjellhaug. Og studerte sånn. Og så var jeg på praksis på Valdal. Du kjenner til dette i Øystein. Jordbærleir i Valdal. Og det var nok så Gunnar Hamne kom på. Da jeg skulle plukke jordbær. Og så fikk jeg bo der. Og så var jeg med på teltmøte. Med Mathias Mjølhus skulle jeg møte. Så skal jeg være med å hjelpe praksis da. Og så begynte det å røre seg. Det var ungdommene her nede fra Søresundmøre. Nede på Syvdon og noe sånt. Så begynte det å gråte og komme i nød. Jeg husker det var tre stykker. Og så sa han til Mathias. Nå skal dere bli med på hytta etter møtet. Så skal dere få prate skikkelig. Og så sa han. Må du bli med? Og jeg satt på en stol i et hjørne. Og hørte på Mathias Mjølhus. Prøve å hjelpe tre gutter. Som egentlig hadde kommet i nød. Så jeg trodde på Jesus. Han brukte det gamle testamentet. Og det nye. Nå skal jeg vise dere to av de versene som han leste. Når han skulle prate med guttene. Og som jeg har brukt selv. Selvsagt i mange av de. Fra Johannes oppbaring og romerbrevet. Johannes evangeliet og alt det. Det er mange vers som jeg kunne nevnt på. Men han brukte dette. Så sier Herren som skapte deg Jakob. Som dannet deg Israel. Frykt ikke. Jeg har gjenløst deg. Kalt deg ved navn. Du er min. Når du går gjennom vann er jeg med deg. Gjennom elve skal de ikke overskylde deg. Når du går gjennom ild skal du ikke svie. Så luen skal ikke brenne deg. For jeg er Herren din Gud. Israels Hellige din Frelse. Men nå skal jeg ta et klikk til. Skal vi se. Se der. Der har en satt noen strek. Og noen åpne linjer. Og det er for at ditt navn. Skapes inn. Og jeg har faktisk brukt dette på bibelskolen også. Både i Tansania og på fjellturen. Der det var virkelig. Personer som virkelig hadde det vanskelig. Og så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre det. Jeg ønsker at tru menn. Å lese det på den måten der. Og det er blitt for flere et sånt ord som. De stolte på. Og det siste. Nå er jeg på Jesus 53. Og dere kjenner til. Det lister Mathias Mjølhus. På jordballet. For å vannnydde vel det syvde. Eller hva det var. Men han ble såret for. Ja. Marius sine ådredelser. Hvis jeg skal si. Første mann her. Han ble knust for Marius sine misgjerninger. Straffet lå på Jesus. For at Marius skulle fred. Og ved Jesus ord. Har Marius fått legedom. Det leste Mathias Mjølhus. Til noen tenårings gutter. På jordballet. For å hjelpe deg til tru. Det er slik du må gjøre det. Og jeg har faktisk. Gjort og lest. Akkurat dette med mine egne barn. Nokre av deg. Da det var krise. For å prøve å hjelpe deg. Til den trygge tru. Og det gode fundament. Og jeg håper du får anledning selv. Til å kunne bruke det. Du kunne fort trenge det. Og møte Guds ord. Jeg hadde til slutt. Men den er nå i tid over. Joel Ben David. Det er en jødisk mann. Han bor i Tel Aviv nå. Han er vokst opp i England egentlig. Mor fra Marokko. Jeg tror faren er boet i Skottland. Konen heter Adel. Han har vært på fjelltur. Han har vært i Norge noen ganger. Men jeg møtte han i Haifa. Det var på en sabbat der. Det var Jesaias 53. Og en kristen mann. Som han var kollega med på jobben. Og gjennom det. Så fikk han hjelpe konen sin til tru. Fordi de leste Jesaias 53. I lag. Jeg kunne ha hatt alt som hans vitne spør. Men jeg rekker ikke det. Jeg beklager jeg sprengte litt rammen min. Men jeg tror jeg sier Amen her.