Første Mosebok 1-11 "Skapelse - evolusjon"

Erling og Jan Helge underviser sammen om skapelsen, fallet og de første slektene. Erling åpner med fokus på Bibelens autoritet og Guds skaperverk, mens Jan Helge utdyper syndefallets alvor og Guds dom og nåde. En grundig og bibelforankret gjennomgang av urhistorien. 

Opptaket er fra Salem Stavanger 25.04.24.

Hele videoen fra BibelProject kan se du her.

Transcript

0:00

Ja, velkommen til en ny kveld i Bibeltorstav. Skal vi kort be sammen før vi fortsetter. Kjære Herre Jesus, vi takker deg for at vi får lov til å komme sammen på nytt igjen. Og nå ber vi om at du må velsigne oss med ditt nærvær. Når vi leser og prøver å trenge inn i ditt ord, må du gi oss lys og åpenbaring. Og gi at det kan være til hjelp for oss i hverdagen. Det ber vi om i Jesu navn. Amen. Det som er mitt oppdrag i kveld er første mosebok 1-11. Men først vil jeg si litt over mosebøkene generelt. For den som er helt ny for Bibelen, så er det en kompakt bok. Men den første, den har altså med det vi kaller urhistorien og fedrehistorien å gjøre. Den andre boka, den handler om da israelitene var i Egypt og hvordan Moses ble kalt og pakten ved Sinai. Så da stopper opp, kanskje ut av Egypt, frem til Sinai. Tredje mosebok, utelukkende ved Sinai. En bok om offringene, prestetjenesten, renhet, hellighet, alt det som kalles Israels lover rundt omkring tempeltjenesten. Så i fjerde mosebok, så begynner israelitene å bevege seg igjen. Men da ikke rett inn i det hellige land, men de går 40 år rundt omkring i Sinai, som har sine spesielle grunner. Og femte mosebok, det er da en lang tale som Moses holdt da de var ved grense rett før de skulle gå inn. Hvor han på sett og vis går igjennom Sinai-pakten på nytt igjen. Så første, andre, tredje, fjerde og femte mosebok, litt kort versjon slik at du vet hva du leser. Og er du ny til Bibelen, så kan du bare med god samvittighet hoppe over tredje mosebok, første gang lesning. Så du kommer tilbake og leser den en annen gang. Fordi mange går seg vild og trøtt hvis de bare leser fortløpende. Går seg vild i Sinai. Og så husker vi det at det ble sagt at... Torah, Tanakh, det var undervisning. Noen vil si at mosebøkene er på sett og vis en slags biografi om Moses, med en lang innledning. Og det er jo greit å tenke om det på den måten. Eller du kan si det på en annen måte, det er en teologisk historiefortelling. Det er en historiefortelling som har et helt spesielt fokus. Hvordan Gud handla med Israel. Og leda dem i tida fremover. En teologisk historiefortelling. Så kan jeg spørre, hvem har skrevet mosebøkene? Jeg husker da jeg studerte midt på 70-tallet, så var det faktisk mange i utdannede kretser som mente at på den tiden var ikke skrivekunsten godt kjent. Skrivekunsten. Skrivekunsten. Skrivekunsten. Men så ble det gjort oppdagelser som var helt fascinerende. I Syria, i Aleppo, her i IKF, så har vi faktisk hatt flyktninger fra Aleppo. Der var det i gamle dager et kongerike som heter Ebla. Og i utgravene der, så sprakk et gulv, og så rasa de ned i et bibliotek. Med 22.000 tavler som hadde kvitteringer, ordbøker, skjøter, rapporter, og så videre. For eksempel ordbøker med flere språk i ulike kolonner, slik at en handelsmann kunne gå fra land til land og vite hva fem- og åtte-tall heter på de forskjellige språkene. Helt fascinerende. Og det er altså fra 2200 før Kristus. Og det var da 420. 420 år før Abraham. Så da vet vi at det å skrive nedtegnet nøyaktig, det var velkjent når vi kommer til tida for mosebøkene. Både gamle og nytestamente knytter mosebøkene og hele Toran til Moses. Og han vokste opp ved det egyptiske hoffet, som vi vet, og der har de kjent skrivekunsten. Men så går det også. Så går det også frem av mosebøkene at det var andre skrivere som bidro, slik at mosebøkene etter all sannsynlighet er en redigert samling av opptegnelser. Og de som da ser på variasjoner i språk, grammatiske former, måter å formulere seg på, regner med at disse redaktørene her fra tid til annet pusset litt på det. Og etter eksilet, cirka 400 år, er det antagelig en helt ferdig tekst som bare blir gitt. Da slutter redigeringsarbeidet. Det som er interessant, som ikke kommer så godt fram i vår Bibel, er at i den hebraiske Bibelen, så er det ganske åpenbart at første mosebok, det er ti ulike historier. Toledot, som det heter på hebraisk. Den første, der står det på den måten i 2-4. Dette er fortellingen om hvordan himmelen og jorden. Og så har vi en annen i 5-1. Dette er boken om Adams 1. Og så 6-9, 10-1, 11-10. Dette er, dette er. Og det fortsetter helt til og med Jakobs 1 i kapittel 37. Så det er ti ulike slike bolker. Så det kan godt tenkes det at disse ulike historiene har da vært tilgjengelige for den som sier. Satte sammen første mosebok. Og så har de følt på en innledning, som er vårt tema i dag. Så kan jeg spørre, og det har vært hevda mange ganger, jeg vet ikke om Marius kommer inn på det, at er ikke dette her veldig likt andre folks historier? Er det slik at israelitene, jødene har kopiert babylonenes skapelseshistorie, eller det? Det er slik. Det er slike historier fra den tida. Gilgamesh er en. En annen heter Atrahasis-sagan, som kommer fra tilsvarende periode, men i et annet folkeslag. Der er det slik at småguder må arbeide for storgudene. Og så ble mennesket skapt som et slags tjeneskap for å hjelpe til. Men menneskene var til bryderi og støy i den historien. Og da sender denne storgudene. Menneskene sender denne storgudene pest og flom og sult og sånn for å redusere antallet og kanskje utrydde denne saken som de har satt i gang, men som ikke tjener. Men så er det da Atrahasis som blir redda. Og så, når han blir redda, så kommer sykdom og død inn i tilværet. Det er en historie som sirkulerte i oldtiden der. Første mosebok. En kan godt se det som en slags oppstyr. Stramming og tolkning av et slikt gammelt materiale. Det tar for lang tid å gå inn i det. Men det som er helt påfallende er at det er mange guder i disse ulike fortellingene. For israelitene er det bare én gud. Fra politeisme til monoteisme. Og for israelitene er Gud én. Han er hellig. Han er oppøyd. Han har fullstendig kontroll over alt. For han er helt adskilt fra det skapte. Han er ikke en del av det skapte. Og så er han opphavet til alt godt. Mens i disse ulike historiene, disse gudene, så er det ikke etiske eksempler. De krangler og slåss hele tiden. Egentlig ganske pinlige historier, hvis nok. Men Gud skaper mennesker som sin ypperste skapning. Og mennesker er ikke en reseier. Det er en merveløsning, på en sett og viss. Og Gud trenger heller ikke offer. Det er heller han som sørger for mat til mennesker og dyr. Og vi sa i sted, det er fokusert historie, teologisk tolka. Da skal vi se denne videoen. Første mosebok. Det er den første boka i Bibelen. Og vi kan dele historien i to håper. Hoveddeler. Kapittel 1-11 forteller historien om Gud og hele verden. Og så har vi kapittel 12-50 som zoomer inn og forteller historien om Gud og en mann. Nemlig Abraham og så familien hans. Disse to delene knyttes sammen av en bindehistorie i begynnelsen av kapittel 12. Og denne utformingen gir oss et hint til hvordan vi kan forstå budskapet i boka som helhet. Og hvordan den introduserer hele Bibelens historie. Boka begynner med at Gud griper inn i kaoset og mørket. Som beskrives i den andre setningen i Bibelen. Og får fram orden og skjønnhet og godhet fra det. Han skaper en verden hvor liv kan blomstre. Og Gud lager disse skapningene som blir kalt mennesker eller Adam på hebraisk. Han lager dem i sitt bilde som har å gjøre med rollen og hensikten deres i Guds verden. Menneskene er laget for å reflektere hvem Gud er ut i verden. Og de blir utnevnt til Guds representanter som skal styre hans verden på hans vegne. Som her betyr at de skal gjøre nytte av hele dens potensiale. Ta seg av den og gjøre den til et sted hvor enda mer liv kan blomstre. Gud velsigner menneskene. Det er et nøkkelord i denne boka. Og han gir dem en hage. Et sted hvor de kan starte å bygge denne nye verden. Nøkkelen er at menneskene kan velge hvordan de skal bygge denne verden her. Og treet til kunnskap om godt og vondt representerer det valget. Så langt har Gud gitt oss alt vi trenger og definert hva som er godt og hva som ikke er godt. Men nå gir Gud menneskene verdigheten og friheten til det. Kommer de til å velge å stole på Guds definisjon av godt og vondt? Eller vil de gå sin egen vei og selv definere hva som er godt og vondt? Og det er veldig mye som står på spill. Å gjøre opprør mot Gud er å velge død. For du vender deg bort fra selve livgiveren. Og livets tre representerer det valget. Og så i kapittel 3 kommer det en mystisk skikkelse inn i historien. En slange. Den eneste introduksjonen slangen får er at den er skapt av Gud. Og det blir gjort tydelig at det er en skapning som er i opprør mot Gud. Og vil lede menneskene til å gjøre opprør og dø. Slangen forteller en annen historie om treet og valget. Den sier at å gripe kunnskapen om godt og vondt ikke fører til død. Men at det faktisk er veien til liv. Og at det vil gjøre dem lik Gud. Ironien i dette er tragisk. For vi vet at menneskene allerede er som Gud. De blir laget for å reflektere Guds bilde. Men i stedet for å stole på Gud vil menneskene gå sin egen vei. De tar kunnskapen om godt og vondt for seg selv. Og på et øyeblikk spinner historien ut av kontroll. Det første som ødelegges er menneskelige relasjoner. Mannen og kvinnen innser plutselig hvor sårbare de er. Nå kan de ikke en gang stole på hverandre. Så de lager klær og gjemmer kroppene sine for hverandre. Det andre som blir ødelagt er det nære forholdet mellom Gud og mennesker. De løper og gjemmer seg for Gud. Og så når han finner dem begynner de et skyldspill om hvem som gjorde opprør først. Akkurat her stopper historien. Og det kommer en rekke med korte dikt hvor Gud kunngjør de tragiske konsekvensene av handlingene deres. Først til slangen og så til menneskene. Gud forteller først slangen at den er dømt til nedelag og til å spise støv til tross for den tilsynelatende seieren. Gud lover at det en dag skal komme en spire, altså en etterkommer fra kvinnen, som skal gi slangens hodet et dødelig slag. Og det høres ut som strålende nyheter. Men denne seieren kommer med en pris. For i det slangen selv blir knust, vil den også gi etterkommeren et dødelig slag i helen. Det er et veldig gåtefullt løfte om en såret seierherre. Men så langt i fortellingens flyt kan du se at det her er Gud som viser dem nåde. Menneskene har nettopp gjort opprør mot Gud. Og hva gjør han? Han lover å redde dem. Men det fjerner ikke konsekvensene av menneskenes valg. Gud forteller dem at nå kommer alle sidene av livet de har sammen, både hjemme og på åkeren. Til å bli fulgt av sorg og smerte. Fordi de gjorde opprør. Og det hele fører til deres egen død. Derfra går historien bare nedover, som i en ond sirkel. I kapittel 3-11 ser vi ringvirkningene av opprøret. Og at alle slags menneskelige relasjoner blir brutt. Her har vi historien om to brødre. Cain og Abel. Cain er så sjalu på broren sin at han vil drepe ham. Og Gud advarer ham mot å gi etter for fristelsen. Men det er ikke slik at han vil drepe ham. Det er slik at han vil drepe ham. Men det er slik at han vil drepe ham. Men det er slik at han vil drepe ham. Og Gud advarer ham mot å gi etter for fristelsen. Men han gjør det likevel. Han dreper Abel ute på jorda. Etter det setter han i gang med å bygge en by der vold og undertrykkelse hersker. Etter det setter han i gang med å bygge en by der vold og undertrykkelse hersker. Historien om Lamek er et perfekt eksempel. Han er den første mannen i Bibelen som har mer enn én kone. Han er den første mannen i Bibelen som har mer enn én kone. Han samler på dem som om de var eiendeler. Og så stemmer han i en kort sang om hvordan han er mer voldelig og hevngjerrig enn Cain noen gang var. Og så stemmer han i en kort sang om hvordan han er mer voldelig og hevngjerrig enn Cain noen gang var. Og så stemmer han i en kort sang om hvordan han er mer voldelig og hevngjerrig enn Cain noen gang var. Og etter det kommer det med en merkelig historie om gudesønnene som kan henvise enten til onde engler eller til fortidens konger som hevde at de stammet fra guder. Og etter det kommer det med en merkelig historie om gudesønnene som kan henvise enten til onde engler eller til fortidens konger som hevde at de stammet fra guder. som kan henvise enten til onde engler eller til fortidens konger som hevde at de stammet fra guder. Og på samme måte som Lamek skaffet de seg så mange damer de ville ha, og de avlet frem Nephilim, de mektige krigerne fra eldgammel tid. Uansett hvem det henvises til, er poenget at menneskene bygger riker som fyller Guds verden med vold og enda mer ødeleggelse. Og vi blir fortalt at Gud er sønderknust på grunn av alt dette her. Men menneskeheten ødelegger den gode verdenen hans, og de ødelegger hverandre. Og dermed, fordi Gud ønsker å beskytte det gode i verdenen sin, vasker han vekk menneskehetens ondskap med en stor flom. Men han bevarer et skyldfritt menneske, nemlig Noah og familien hans, og han gir han i oppdrag å være en ny Adam. Han gjentar den gudomlige vilsignelsen og sender ham ut i verden. Så nå er forhåpningene våre skikkelig store, men så misslykkes Noah også. Og det skjer også i en hage. Han planter en vingård, og så drikker han seg sørpefull. Og så gjør han, en av sønnene hans, noe skammelig mot faren i teltet. Og her har vi vår nye Adam, naken og skamfull akkurat som den første. Og historien spinner ut av kontroll igjen. Det hele fører til grunnleggingen av byen Babylon. Folket i det antikke Mesopotamia samler seg rundt den nye teknologien sin, mursteinen. Nå kan de lage byer og tårn både større og raskere enn noen gang før. Og de vil bygge en ny type tårn som når opp til gudene, og det for å skaffe seg et navn. Det er et bilde på menneskelig opprør og arroganse. Det er hageopprøret, bare mye større. Og dermed ydmyker Gud stoltheten deres og sprer dem. Det er en variert historiesamling, men du kan se at alle handler om det samme. Gud fortsetter å gi menneskene muligheten til å gjøre det som er riktig med verdenen hans. Og de ødelegger den gang på gang. Disse historiene forteller at vi lever i en god verden, som vi har gjort rotten. At vi alle har bestemt oss for å definere godt og ondt selv, og dermed bidrar vi alle til denne verden av brutte relasjoner, som leder til konflikter og vold, og til slutt død. Men det er håp. Gud lovte at det en dag skulle komme en etterkommer, den såra seierherren, som skal overvinne roten til ondskapen. Så til tross for menneskehetens ondskap, er Gud fast bestemt på å velsigne og redde verdenen sin. Det store spørsmålet er selvfølgelig, hva kommer Gud til å gjøre? Og den neste historien, som funker som et bindeledd, gir oss svaret. Men for øyeblikket er det dette 1. Mosebok 1-11 handler om. Det var siste bildet i presentasjonen. Og gir oss en god gjennomgang av hva som skjer i de. Og det som jeg står igjen med nå da, er bare å peke på enkeltheter i det, i de minuttene som jeg har igjen. Det som er litt fint, ser du dag 1, 2 og 3. Det har med grunnleggende skapningene å gjøre. Men så er det akkurat som det er en rytme i det. For det er dag 1 og dag 4 hører sammen. Dag 4, da skapes innholdet i det som er lys og dag og natt og sånn. Dag 5 skaper innholdet i himmelvelvingen og havdypet. Dag 6, den fyller landjorda og landet. Landjorda og plantene, slik som videre. Og så kommer dag 7 som er sabbaten. Så det er et mønster i det som er ganske fascinerende. Gud skaper verden. Han taler orden, skjønnhet, godhet inn i verden. Og så menneske i sitt bilde som reflekterer hvem Gud er. Representerer han. Og vi skal ta i bruk det skapte for å utvikle det videre. Og så vil signet han. Menneske, det lærer vi. Og denne teksten kommer altså i et 7-dagers skjema. Gud gjør sin gjerning på 6 dager. Så det er kanskje her vi kan se at innledningen er skrevet etter loven på Sinai. Fordi da fikk de sabbatsbudet. Det er alt av denne. Anders Våås, som var min lærer på fjellet. Han ga oss en nøkkel. Som jeg synes har vært veldig delt. En tilbakeskuende profeti. De har sett det for seg i sitt indre. Den ene scenen etter den andre. Og så beskriver de det innenfor et sånt 7-dagers skjema. Du kan ha en profeti som ser forover. Men også like full bakover i begivenheter som ikke er tilgjengelig for oss. For det var ikke noen mennesker til stede før et stykke uti. Kapittel 2, det var mer om hvordan Gud skapte. Dyrene var ingen fiende. Han kjente seg ikke igjen i noen av dem. Men Eva, da Gud skapte Eva, så kjente han seg igjen i. Og så kan vi føle at det var bare én Eva. Men 3 var også med kunnskap om godt og vondt som ga de en valgmulighet. Og det er det som er da det kritiske. Vil de bestå den prøven? Mens kapittel 3, dessverre. Den prøven, den bestod de ikke. For de lyttet til slangen. Og syndefallet er på sett og vis å slutte seg til å ta del i det samme opprøret som slangen hadde. Og da ble relasjonen døm i mellom ødelagt og fortroligheten til Gud likedann. Slangen kommer under forbannelse. Men så er det altså den sårede seierherren. Som blir fortalt om. Det blir kalt Protoevangeliet. Dette er første evangeliet, første gangen som løftet om Jesus Kristus er blitt presentert på den måten som vi møter det her. Han som skal knuse slangens hode, men i samme øyeblikk selv blir såret til døden. Det skjønner vi hvem det sikter på. Men Gud redder dem. Men da blir arbeider, torn og tystel. Det er en nedavgående spiral i kapittel 4. For de må være konsekvensene. Abel, han offret det beste han hadde. Cain, vi vet ikke riktig, det står ikke helt hvorfor Gud ikke aksepterte hans offer. Men han dreper da sin egen bror. Og så blir han lyst fredløs. Men det blir en nedavgående spiral som vi så. Og Cains ettling er da den første som begynner med flere koner og skal overgå sin eldre slekting i makt og rådskap. Og så ender det også i kapittel 6 med tilsvarende vold og ødeleggelse i forbindelse med det som blir kalt Gudesønner. Herren er full av sorg i sitt hjerte, står det når det avslutter det avsnittet. Fordi det gikk sånn galt. Kapittel 6, første delen av kapittel 6 er vanskelig. Det må vi bare innrømme. Det er mange ting der som vi ikke skjønner. Gudesønner, hvem er det? Er det konger som det var antydet i videoen? Eller er det settsønner som gifter seg med Cain-døttere? Eller er det Cainsønner som gifter seg med Seth-døttere? Flere ulike. Noen har sett, fordi det hadde tydeligvis med seksuelle forbindelser som ikke var sunne, om det er tempelprostitusjon som ligger under en advarsel mot det. Vi vet ikke. Kjempene også i vers 4 er vanskelig å tolke. Så det må vi bare være tilbakeholdende og ikke si eller mene ting som vi egentlig ikke har forutsetning for å mene noe om. Folkets alder også. Vi kjenner Methuselah som ble mange hundre år gammel. Det er jo et lavt tall. For i disse historiene som jeg har fortalt om, så blir kongene og andre folk 28 og 30.000 år gamle. Så her er det ting som vi ikke skjønner helt tydelig. Hva ligger i det? Vi må bare la det ligge. Så får vi spørre når vi kommer fram. Hva betydde det? Noah, syndfloden. Noah fant nåde. Men dommen måtte komme fordi det var så mange onde tanker, lovløshet, forderv, menneskets onde veier. Og det kan på mange måter ses på som en, ikke en skapelse, men en deskapelse. En demontering av skapelsen. Men så ser vi da, når det tørre land kommer til synet, så er det akkurat som 1. Mosebok 1 gjentar seg. Fordi først vann, kaos, så kommer det tørre land tilbake. Og så når Noah da kommer ut av arken, så er det akkurat som vi gjør 1. Mosebok 1 på nytt igjen. Nå begynner det på nytt. Og han er en slags Adam 2.0. Men så viser det jo at Adam 2.0, han er i slekt med Adam 1.0 dessverre. Sånn så han får som den første Guds velsignelse. Men det går ikke så bra. Men nå er det andre vilkår, fordi denne gangen, så har dyrene frykt for menneskene. Etter at de kommer ut av arken. Og Noah står fri til å spise også kjøtt. Det hadde han ikke før. Så vilkårene er endret. Men å ta liv, det får en spesiell beskyttelse. Nå vil Gud kreve ditt regnskap for alle som dreper. Sånn som de gjorde før. Og så oppretter Gud pakten. Men han faller ynkelig, husker vi. Noahs sønn, ham, overrasker faren. Det underlige er at Kanaan, som da var sønn til ham, blir rammet av forbannelsen. Da jeg var i Kenya, så møtte jeg noen som mente at, der ser vi begrunnelsen for at det er greit å ha slaver. Så det er veldig mange måter å tolke dette her på. Slik at en kommer ut med... Så vi må være forsiktige. For vi vet ikke riktig hvorfor. Storflom i holdtida. Ja, nå har tiden mye gått her, jeg må skynde meg. Var det det? Eller er det bare en historie? Det som er interessant, synes jeg, er at istiden i Nord-Amerika gjorde at Atlanterhavet steg enormt. 1,4 meter. Svartehavet var før et innlandshav, eller innlandssjø, 125 meter UNDER middelhavsnivå. Men så, ca. 6000, så hadde havet steget så mye at det bospår å sprede. Der som Istanbul er nå. Det er brast. Og så renner Middelhavet inn i Svartehavet. Og da kan jeg tenke det. Når vannet stiger 125 meter, så må jo det oppleves ganske traumatisk for alle i området. Er det det Bibelen sikter til? Vi vet ikke. Det pussige er, sier de, at når det var Svartehav, så var det jo ferskvannsmuslinger der. I løpet av 34 år, har jeg kunnet, så ble det fra ferskvann til saltvannsmuslinger i Svartehavet. Så det må ha gått over veldig lang tid. Er det det sikter til? Vi vet ikke. Den delen av denne spiralen, den ble enda mer synlig i Babel i kapittel 11, for de vil bygge tårn, og de vil nå opp til Guden og skape seg et navn. Og da er det opprør i hagen på en ny måte. Men Gud spreder folkene og forvirrer dem. Og det er Guds dom over hovmotet som vi ser. Så spenningen er der. Og historien, hvis vi tenker sånn, forlengelsen av den. Hva gjør Gud nå? Fordi Adam 2.0 og slekten, det går jo ikke særlig bedre enn med Adam 1.0. Skapelse og evolusjon er temaet i kveld. Og det blir jo da aktualisert i 1. Mose-bok, helt, helt til starten i det første kapittelet. Og vi har ikke så fryktelig mye tid, så jeg tenker jeg bare går rett på. Hvorfor er det viktig å snakke om dette spørsmålet med skapelse og evolusjon? Vel, jeg skal peke på i hvert fall to ting, en yttre faktor og en indre faktor. Yttre, så er det jo rett og slett fordi folk lurer. Altså, det er et spørsmål som er dagsaktuelt. Folk lurer på, hva tror du egentlig om opphavet til verden, opphavet av menneske, og så videre. Hva tenker du om evolusjon? Folk spør om det. Og det var nylig, faktisk i år, publisert en undersøkelse fra laget, altså det kristne studentlaget, hvor de spurte studenter under Skepsis-uka, som er et sånt arrangement de har for å nå nye, hvor de bruker trosforsvar som en evangeliseringsmulighet. Og der spurte de de ikke-kristne, hva er grunnen til at du ikke tror, at du ikke ser på det som, kanskje sannsynlig da, at det finnes en Gud? Og hovedårsaken som de ikke-kristne studentene oppgav for å ikke tro, var at de mente at tro og vitenskap var uforenelig. Dere har kanskje hørt det sagt, jeg tror på vitenskap, ikke på Gud. Ikke sant? Eh... Og er det da slik at vitenskapen har motbevist Gud? Og da er det jo evolusjon de fleste sikter til, ikke sant? Evolusjon har på en måte motbevist, vi trenger ikke Gud for å forklare opphavet i verden. Og så er det også en annen grunn, og det er den indre. Og det er jo for at vi kristne vil jo det også. Og det er klart vi gjør det. Og samtidig at vi vil være tro mot Bibelen. Og... En ting som Bibelen sier, i 1. Peter 3, så sier den dette. Hold Kristus heldig som Herre i hjertet. Vær alltid klare til forsvar. Og det ordet forsvar, det betyr å gi et forsvar, altså gi en begrunnelse. Når noen krever dere til regnskap, for det er håp dere eier. Og så tilfører han, men gjør det ydmykt og med Guds frykt, så dere kan ha god samvittighet. Så Guds ord befaler oss å være klare med et forsvar. En god grunn til at vi tror på det vi tror på. Og grunnen til det tror jeg er at vi har lyst til å ha en robust tro. Har vi ikke det? Vår tro er godt begrunnet. Og når vi vet det, og når vi kan årsakene til at jeg tror på det jeg tror på. Så får vi en robust tro som faktisk kan være en styrke, en ballast i livets stormer. I stedet for å være en som bare blir tippet over med det første spørsmålet du får av en professor, eller en medstudent, eller en kollega, eller hvem enn det måtte være. Og det er en del av dere som sikkert ikke er på skolen, kanskje de fleste. Dere har helt sikkert noen yngre som ikke kan disse tingene. Dere kan få lov til å gi videre til de yngre som trenger gode veiledere. Så! Bare for å legge et grunnlag før vi går inn på evolusjons spesifikt. Tro og vitenskap, er det motstridende eller er det komplementerende ting? Og det som jeg vil si her er at her er det noen navn. Copernicus, Boyle, Newton, Kepler, Pascal og Planck. Dette er store kjente vitenskapsmenn som du lærer om i naturfaget. Og hva er det de har til felles? Noen som vil lete? De var kristne, ja. Det er helt rett. Eller teister, som jeg har skrevet her. Men faktisk, de var spesifikt kristne disse. De trodde alle på Gud, og den kristne Gud. Og greia er at de tidlige vitenskapsmennene, de som var grunnlaget for moderne vitenskap slik vi skjønner det, de forventet en lovmessighet i naturen. Fordi de trodde det var en lovgiver som sto bak. Dette var bare helt logisk. Helt naturlig for dem. Og faktisk så, i hvert fall en, jeg husker ikke helt hvem, skrev dette at det handler om å tenke Guds tanker etter ham. Jeg oppdager i naturen hvordan Gud tenkte når han skapte. Og det var en slags tilbedelse. Å oppdage hvem Gud er gjennom naturlig utforskning. Så. Jeg vil påstå at konflikten står faktisk ikke der. Mellom det å tro på en Gud, og det å tro på vitenskapen. Men faktisk så er det vel så mye en konflikt mellom naturalisme og vitenskap. Naturalisme. Det handler om at alt som eksisterer, det skjer i universet. Altså dette er et livssyn, eller en tro kan du på en måte si. At alt kan forklares utenom. At alt kan forklares utenom. At alt kan forklares utelukkende ved hjelp av naturlover og naturlige prosesser uten innblanding av det overnaturlige. Eller av gudommelige krefter. Altså med andre ord, så hevdes det at det ikke er noe som er utenom det fysiske og naturlite. Og alt kan forstås gjennom vitenskapelig metode og empirisk observasjon. Og naturalisme, det er det vannet vi sømmer i nå. Altså den tiden vi lever i nå, så tenker folk sånn. De aller aller aller fleste tenker sånn. Og faktisk så er det så vanlig at de som tenker det, de tenker at mitt livssyn, det er nøytralt. Jeg har ikke noe livssyn jeg. Jeg er nøytral. De tror at det å tenke at du tror på en gud, det er unøytralt. Men faktisk så er det ikke nøytralt. Det er bare flertall. Altså det er antakelser som folk flest har uten at de gir noe argument for det. Altså det er antakelser som folk flest har uten at de gir noe argument for det. Og ikke la de slippe unna med det. Når folk argumenterer med deg eller noe annet sånt nå, så argumenterer de ut ifra et livssyn som de tar bare for gitt. Også, naturlig utvelgelse som de fleste i naturalisme og som tror på evolusjon tror på. Sier det at... Når... Når... Altså at man blir utvalgt gjennom en naturlig prosess. At vi alle, og alt som er i verden i dag, er et produkt av blinde, meningsløse og ikke-guidede prosesser. Men hvorfor skal du forvente at en slik prosess skal produsere rasjonelle vesener? Hvis alt er bare tilfeldig, det er ikke guidet, det er ikke noe intelligens som står bak det. Hvorfor forvente at intelligens skal oppstå? Hvorfor forvente at et sannhetssøkende individ skal oppstå? For det er tingene at evolusjonsmål, det er forplanting, sant? Det viktigste er at jeg får lov til å ha gitt videre mine gener til neste generasjon, og at de overlever. Det er det som er evolusjonens mål. Men det er ikke naturlig at det resulterer i alt. Men det er ikke naturlig at det resulterer i at sannhet er det som på en måte er en viktig verdi, eller det som er det viktigste for de kognitive evnene som blir utviklet. Faktisk så er det en god del situasjoner du kan se for deg at praktisk handling som går på tvers av sannhet vil være det som best vil føre til forplanting, ikke sant? Det kan du se i det moderne dating-markedet også. Hvor mange menn er det som driver livet for alle kvinnene, ikke sant? Og de får seg kvinner. Sånn er det. Mens vitenskapen, det er jo søken av sannhet gjennom observasjon, sant? Dere vet om den vitenskapelige metoden. Du observerer noe, det danner en hypotese om det, så tester du, så analyserer du resultatene av det, og så tenker du en konklusjon. Og så gjentar man dette, og så blir det mer og mer sikkert den kunnskapen man da kommer fram til. Det er en systematisk tilnærming for å utforske og forstå naturen gjennom disse prosessene. Og dette passer veldig godt. I et teistisk verdensbilde, ikke sant? Hvis det finnes en lovgiver, en Gud som står bak, så vil du forvente lovmessighet i naturen, ikke sant? Men det er også viktig å si at vitenskapen, det har med materien, det du kan observere å gjøre. Og derfor så kan det hverken bekrefte eller avkrefte Gud. Og de som går ut på en sånn, jeg kan si, søken etter å enten bekrefte eller avkrefte Gud, gjennom vitenskapen, de vil bli veldig skuffet. Så er det spørsmålet her, i forhold til dette med evolusjon. Er dette et kirkesplittende spørsmål? Jeg vil påstå at det finnes, og jeg har kanskje brukt litt sånn merkelige ord her, men et førstegrads og et andregrads i forhold til teologiske spørsmål. Nå vil jeg gjerne ha litt sånn raske svar her. Er det noen som vet om noen, jeg kan si, førstegrads teologiske spørsmål? Hva er liksom, hva er de viktigste tingene som vi, du må være enig om dette, for å være en kristen? Bare rop ut. Treenheten. Treenheten, veldig bra. Jesu oppstandelse. Oppstandelsen. Noe flere? Fortapelsen. Fortapelsen. Ikke sant? Det er disse sentrale tingene, sant? Ting som handler om frelsen og helhet. Ting som har med frelsen å gjøre. Ting som har med Jesu natur, ikke sant? Du snakket om treenheten og sånn. Det faktum at Gud skapte, sant? Dette er viktig. Hvis du ikke tror på det, så er du ikke kristen. Det er vi enige om. Hva er da noen andregrads spørsmål, som vi kan være uenige om innenfor kirken, men jeg vil likevel kalle deg en bror, om du mener noe annet enn det. Bare rop ut. Toppen. Enig. Noe mer? Du har toppen. Nattverden. Nattverden, ja. Vi kan ha bønnefellesskap sammen med baptister, hvis man er lutheraner eller motsatt. Vi kan tenke ulikt om nattverden. I forhold til hvorvidt Jesus er til stede på den måten eller den måten. Om det er symbolisk eller ikke. Sånne ting. Og kjenne ikke syn på tusens rikere. Ja, ikke sant? Endetidstolkninger. Hvorfor? Der kan vi være uenige. Eller krokodil. Ja, nettopp. Endetidstolkninger. Men her vil jeg påstå at hvordan Gud skapte er en av disse andregrads spørsmålene, som vi kan være uenige om innenfor kirken, og likevel må behandle hverandre med god vilje og respekt og se på de andre som søsken. For du kan faktisk mene noe annet enn dette, og likevel tro at Jesus er din frelser, at Gud er treenig, ikke sant? Alle disse essensielle tingene. Ja. Men! Hvorfor har det likevel en betydning? Jo. For det har en betydning for bibelsyn. I hvert fall. Og kanskje også litt om hvordan du forstår Gud. Men det kommer vi inn på. Så, for å ta det med bibelsyn da. Og det kan hende at dere har en annen forståelse av disse kategoriene. Men jeg kommer til å karikere fordi jeg har dårlig tid. Her har jeg en litt sånn artig liten komikk som jeg fant. Hvor han ene spør om å låne bibelen til jenta. Og så påpeker han at alt er jo streket over, bortsett fra at Gud er kjærlighet. Og så sier hun I just think there shouldn't be so much negativity. So I put my marker to work. Dette er et eksempel på at et liberalt eller progressivt bibelsyn, kanskje litt ekstremt også, vil man kanskje si, hvor man ser på bibelen som at ja, det inneholder ord fra Gud, men det inneholder også feil. Og det er opp til oss å tolke, og det er opp til min evne til å, jeg sier hva som er rett i bibelen på et vis. Veldig kort fortalt. Mens du kan også ha et fundamentalistisk syn på bibelen. Og igjen så karikerer jeg litt, men da vil man si at, alle ord er Guds ord, alle ord er sanne, og alle ord må forstås bokstavlig. Og så et tredje syn som er det jeg vil argumentere for da, er det man kanskje kan kalle et balansert konservativt syn, som sier at bibelen er inspirert av Gud, og den er sann, men det er også viktig at den må tolkes i lys av sin kontekst, sin historie, sin sjanger. Ikke sant? Vi må ta bruk hele vårt tolkeapparat for å tolke det slik som forfatteren hadde ment det. Og da tar vi med tradisjon, fornuft og erfaring inn i vår teologiske forståelse i større grad enn en fundamentalistisk forståelse av bibelen. Hva skjer så hvis vitenskapen tydelig sier et eller annet annet enn det vi tror? Hvis du har et liberalt syn, så sier du at bibelen tok feil. Ferdig med det. Veldig enkelt. Ikke sant? Ikke noe problem. Bibelen tok feil på det området, men da går vi videre. Hvis du har et fundamentalistisk syn, så sier du at vitenskapen tar feil. Og vi må bare argumentere mot vitenskapen. Vitenskapen har tatt feil på dette området og er som et angrep, nesten. Mens hvis du har et balansert konservativt syn, så er du litt mer tilbakeholden og ikke nødvendigvis sier at bibelen tar feil eller vitenskapen tar feil, men man er åpen for muligheten at det kan være at vi har tolket noe feil i måten vi leser bibelen på, uten at vi sier at bibelen er feil. Gir det mening? Her er et eksempel. Salme 104, vers 5, så står det«Han grunnla jorden på den søyler aldri i evighet skal den råkkes.» Dette ble for en god stund tilbake tolket som at jorden er sentrum av universet. Og det var sammen med masse andre tekster, blant annet som sier at solen stoppet på himmelen, i Josuas bok, når de hadde et slag. Så stoppet de solen i sin gang over himmelen. Det er solen som går over himmelen, ikke jorden som går rundt solen, ikke sant? Vil man da si at det menes. Men det kan jo godt hende at vi tolket det faktisk, det kan jo godt hende at vi tolket det feil. Og det tror jeg de fleste av dere vil si, at solen er faktisk sentrumet i solsystemet, og ikke jorden. Og at vi skjønner at disse tekstene bare beskrev ting fra et jordelig perspektiv. At når vi ser opp på himmelen, så ser vi at solen går rundt banen, ikke sant? Men det betyr ikke at det faktisk er slik at solen, at det er jorden som er i sentrum, og solen som går rundt. Ja, det var bare et enkelt og banalt eksempel. Så går vi inn på det som egentlig er temaet her. Hva er evolusjon? Og her, når noen spør deg, tror du på evolusjon? Så må du spørre, hva mener du med evolusjon? Veldig viktig! Fordi det er ikke sikkert at det du mener med evolusjon, er det samme som han mener med evolusjon, ikke sant? Og, det finnes to typer som vi må skille veldig fra. Mikroevolusjon handler om små endringer innad i en art. Dere ser det bildet med bladet. Der er det liksom to ulike insekter som har, eller det er det samme insekt, men det har to ulike farger. Der skjedde en endring innenfor arten. Og det ser vi jo hele veien. Det er jo helt idiotisk å ikke tro på det. Det er helt åpenbart. For eksempel hunder. Dere kjenner sikkert til hunderaser som har avlet frem for å ha spesifikke evner. Små genetiske endringer over flere generasjoner. For å få de ønskede egenskapene vi vil ha. Eller på en negativ måte, antibiotikaresistente bakterier, sant? Som lærer seg opp, på et vis, til å stå imot antibiotika. De blir antibiotikaresistente. Mens makroevolusjon, det er større endringer som gjør at en art blir til en annen art over lengre og lengre tid. Og dette er på en måte det som er mer kontroversielt, eller mer et spørsmål ved da. Og som dere ser i det bildet ved siden av. Man antar en felles forfader. Og at det er liksom flere ulike, altså radikalt ulike arter som har kommet fra denne felles forfaderen. Og de som er evolusjonsbiologer, de vil si at mikro og makro er egentlig det samme. Det er bare at makro skjer over lengre tid. Så det er mikro pluss tid blir til makro, vil de da si. Og dette er det som man kaller stalinistisk evolusjon da. Og jeg vil kanskje problematisere det litt, fordi jeg har ikke funnet noe som er liksom overbevisende da i forhold til at dette faktisk har skjedd. Og opplever kanskje at dette tid blir brukt litt sånn som de anklager de som er kreasjonister. Og sier at Gud legger vi inn i det som vi ikke kan forklare. Så de bruker det som kalles guard of the gaps teorien. Som er på en måte at ja, det kan vi ikke forklare, da er det sikkert Gud. På samme måte så opplever jeg at de sier at det kan vi ikke helt forklare. Vi sier millioner og millioner av år, ikke sant. Men det kommer vi tilbake til. Det er noen som tror på det som heter teistisk evolusjon. Teistisk evolusjon, det aksepterer fullt ut makro evolusjon. Det som jeg nettopp beskrev. Og at Gud skapte gjennom guidede evolusjonsprosesser. Altså det er rett og slett et forsøk på å integrere vitenskapelig funn og religiøs tro på en konsistent måte. Som et alternativ til de konfliktsøkende syspunktene mellom tro og vitenskap. Så de aksepterer de vitenskapelige bevisene om evolusjon, fossile beviser, genetiske studier, alle disse tingene. Og de vil da tolke 1. Mose bok 1 som kun symbolsk. Så når det står en dag. Så tenker de at det er en dag. Så tenker de at det er kanskje en tidsperiode. Og de som driver med teistisk evolusjon vil faktisk ha ganske gode skjemer for disse tingene. At de forklarer at det som beskrives som dag 1, 2, 3 og så videre i 1. Mose bok. Henger faktisk veldig godt sammen med hvordan evolusjonsteorien sier at rekkefølgen må være. På disse ulike prosessene. Så de forklarer dette på denne måten da. Men, jeg vil ha litt kritikk av teistisk evolusjon. For vitenskapen, de sier at dette er jo helt unødvendig. Du trenger ikke at Gud er inne i bildet for å forklare disse tingene. Og faktisk så var det jo slik at evolusjon, altså de som formulerte evolusjonen originalt. De formulerte den nettopp for å komme med en annen forklaring enn Guds tro. For opphavet av verden, av liv og så videre. Så vitenskapen vil si at det er helt unødvendig. Altså du trenger jo ikke Gud inne i dette bildet. For å forklare ting. Mens teologisk, de som er teologer vil si at kanskje dette er mest et kompromis da. Mellom Guds tro og vitenskap. Og de vil bruke dette som en kritikk. Blant annet så vil de løfte frem de etiske problemene med, ok hvis Gud skapte gjennom evolusjonsprosesser. Det betyr at han skapte gjennom død og død og død og død i mange mange millioner av år. Ikke sant? Litt problematisk kanskje i forhold til Guds karakter. Og for eksempel, hva gir da syndefallfortellingen noen mening? For eksempel, hvis død allerede var noe Gud brukte til å skape mennesker før det falt i synd. Mens kanskje hovedgreia er jo den bibliske autoriteten. Altså hva gjør det med Bibelens autoritet hvis du tolker 1.Mosebok slik? Hva med mennesker som er skapt i Guds bilde? Altså hvordan er menneske særegent hvis det bare er en av dyrene på et vis? Slik som evolusjonstøren sier. Hva gjør det med det historiske Adam? Og dette er kanskje noe av det jeg tenker er noe av det viktigste her. Fordi hvis du skal ta Paulus og Jesus på alvor. Så ser du at de argumenterer som at Adam er en historisk person. For eksempel. For eksempel fra romerne 5. Derfor liksom synd kom inn i verden med ett menneske. Altså Adam. Og døden på grunn av synden. Og døden slik trengte gjennom til alle mennesker. Og så skriver han litt i mellom der. Så er mye mer Guds nåde og nådegaver i det ene mennesket Jesus Kristus. Hvis synd kommer gjennom en mann så kommer også frelsen gjennom en mann. Slik sier han også i 1. Korinther brev. For slik som alle dør på grunn av Adam. Så skal alle bli gjort levende på grunn av Kristus. Hvis Kristus er en historisk person. Som døde en historisk død. For en faktisk reell frelse. Så må Adam også være en historisk person. Ellers gir ikke dette argumentet mening. Likevel. Så synes jeg det er flott og på en måte betryggende. At selv med evolusjon. Så har du fortsatt Guds ord. Du har fortsatt Jesus som frelser. Om så evolusjon blir bevist sant i morgen. Så betyr ikke det at noe annet kristne tro egentlig faller sammen. Makroevolusjon. Litt kritikk av det. Det forklarer ikke verdens eller livets opprinnelse. Og det innrømmer faktisk Darwin. I slutten av sitt liv. Dere som er litt eldre vet at når man blir gammel. Så får man visdom og ydmykhet nok til å innrømme at man tar feil. Ikke sant? For enten så er det slik at alt kommer fra ingenting. Eller så kommer det fra noen ting. Det er bare de to valgene vi har. Og hvordan kan liv komme fra ikke liv? Dette har aldri blitt observert. Det har aldri blitt gjenprodusert i en laboratori eller noe som helst. Og hvis moderne forskning med all sin intelligens. Med all sin kraft. Ikke klarer å gjenskape den prosessen. Hvordan skal jeg tro at naturlige prosesser. Som ikke er guidet. Skal produsere de resultatene. Så vi har litt flere argumenter her. Men jeg må gå rast igjennom de. Vi ser en begrenset genetisk forandring. Altså du kan modifisere litt i genene. Men du kan kun strekke det så langt. Hvis du prøver å endre en art. Hvis vitenskapsmenn går inn og prøver å endre DNA. Til at det blir mer. Til at det blir en annen art. Så dør det. Det har aldri fungert. Selv med tukling på en måte. Og hvorfor skal da naturen gjøre det samme. Cellen er veldig kompleks. Du består av sinnssykt mange celler. Ikke sant. Og den er utrolig kompleks. Den er faktisk så kompleks at. Alt må ha oppstått. Og eller blitt forandret samtidig. Altså det er ikke sånn at noe i cellen kan oppstå først. Og så det andre kan det. Alt må ha skjedd samtidig. Ellers så funker ikke cellen. Og hvis den ikke funker. Så vil den ikke reproduseres. Ikke sant. Så det funker ikke i evolusjon. Hvis ikke alt skjedde akkurat samtidig. Fossil. Vi har jo masse fossil som vi har oppdaget rundt forbi. Og de vittner ikke om en gradvis endring. Men de vittner om en eksplosjon. Av et flertall av ulike arter. Vi ser ikke noen mellomstadier. I de fossilene som vi har oppdaget til nå. Og det burde vi jo ha sett. Ikke sant. Hvis det var evolusjon. Og så mitt favorittargument er termodynamikkens andre lov. Det høres veldig komplekst ut. Men det er loven om entropi. Altså at alle fysiske prosesser. I et isolert system. For eksempel universet. Fører til tap av informasjon om systemet. Altså det fører til mer og mer uorden. Du trenger å komme med en intelligens. Og med en energi. Inn i et system. For å skape orden i det. Hvis du overlater naturen til seg selv. Så blir det mer og mer uorden. Og hvordan skal vi da tro at DNA. Som er livets software. På at vi skal bare bli til av tilfeldige prosesser. Og det er et argument jeg ofte har brukt. I forhold til når jeg møter skeptikere. Ok, men mobilen som du har i hånden din. For det har du som regel. Tror du at den bare blir til av tilfeldighet. Eller er det den som skaper bak den. Jo, det er klart at den skaper. Hvorfor tror du det? Jo, fordi den har informasjon. Den virker som den er gjennomtenkt. Mens DNA. Som er mye mer kompleks enn din mobil. Som inneholder vanvittig mye informasjon. Hvordan skal det bare ha blitt til? Tingen er at det ikke blir mer og mer orden. Eller mer og mer informasjon. I noe ved naturlige prosesser. Det blir faktisk mindre. Det blir mer og mer kaos. For å si det litt sånn enkelt. Naturen kan gjøre en bygning til en skrape. Men den kan ikke gjøre en skrape til en bygning. Eller. La oss se for deg at du kunne slippe masse fargete ark over Stavanger by. Fra et fly. Hva er sannsynligheten for at det skulle lande perfekt slik at den norske flagget ble synlig på bakken? Ikke så sannsynlig kanskje? Hva hvis du slipper det fra. Fra enda høyere. Dobbelt så høyt. Så du får enda mer tid på seg. Det vil jo bare bli enda mer kaos ikke sant? Så dette her må bare tillegge deg mer og mer tid. Det gjør jo bare at det blir mer kaos. Ikke mindre kaos på en måte. Så. Til. Nå må vi jo gå imot en landing snart. Men. Jeg skal si bittelitt om ny og ung jordkreasjonisme. Og det her. Her jeg må trå litt sånn varsomt. Fordi jeg vet ikke. Jeg vil ikke si at jeg er veldig skråsikker på alt som jeg sier nå. Men jeg skal prøve å gi en fremstilling av dette. Ny og ung jordkreasjonisme tror at jorden er ung. Mellom seks og ti tusen år gammel. Regnet ut fra etterlistene tilbake til Adam. Noen mener at det er visse mellomrom da. I etterlistene. Mens de som mener at det ikke er det. Ligger på jeg tror det er sånn seks og et halvt tusen ish år. Og de mener at universet er like gammelt da. Dette er basert på en nok så bokstavelig tolkning av første mosebok kapittel 1. Hvor man tolker ordet Jom. Altså som betyr dag eller dager. Som faktisk 24 timers dager. For på 6. Jom skapte Herren himmel og jorden. Og havet alt som er i den. Men 7. Jom hvilte han. Det var andre mosebok. Og de vil også gi noen vitenskap. Argument på dette. Blant annet om fossiler som vittner om flammen og så videre. Og at flammen kan ha endret. Endret naturen på en så radikal måte. At det kanskje fremstår som at verden er eldre. For eksempel sånne ting. De vil påstå at karbondatering. Som er en metode som blir brukt for å datere steiner og ting og tang. At den er unøyaktig. Og det er den for så vidt. Men. Noen vil til og med gå så langt og si. Det er ikke alle som vil si dette. Men at Gud skapte en verden som fremstår gammel. Gud kan jo gjøre det hvis han vil. Men jeg synes det er litt merkelig hvis han skal gjøre det. På en måte. Han trenger jo ikke det. Så litt kritikk av unge jordkarakterisme. Altså de vitenskapelige bevisene. Er ganske overveldende imot. En unge jord. I hvert fall slik det står nå. Det kan jo hende at det endrer seg. Og jeg har ikke tid til å gå inn i. Og heller ikke kunnskapen til å gå inn i alle detaljene rundt dette. Men det her med. Dateringen av radiometriske. Altså. Strålingen. Som kommer fra verdensrommet og så videre. Geologiske lag. Fossiler og så videre. Taler om en mye eldre ord. Og så. Påstår jeg at det ikke er nødvendig. Å tolke første mosebok 1. Slik. For å ikke være. Måtte gå imot Guds ord da. For eksempel så kan du. Altså det er viktig å si at Bibelen ikke er en vitenskapelig bok. Vi må ikke tolke Bibelen. Som en moderne vitenskapsbok. Sant. Som moderne mennesker. Med vår livsforståelse. Så har vi så lett at vi går til skriften. Med våre forutinntatte spørsmål og meninger. Og så prøver vi å få Bibelen til å være sånn. Men det er ikke det som er sjangeren. Sant. Faktisk så er det veldig mye på å si. I første mosebok. Faktisk hele boka er det mye på å si. Og det har et poetisk uttrykk. På en måte. Og. Kapittel 1 spesielt da. Har et poetisk preg. En progresjon, en gjentagelse. Den har paralleller. Disse her tingene som Erling nevnte. Med dagene som henger sammen og sånne ting. Så det fremstår som at poenget er. På en måte at Gud skaper dem. Du kan også spørre. Hva skjedde før dagene? Da er ikke tid definert enda. Da kan det ha skjedd. En lang tid. På en måte. Og hvis dag er lik 24 timer. Hvordan gir da dag mening før sola blir til? Sola blir jo skapt på den fjerde dagen. Altså vi definerer jo en dag som. 24 timer rundt. Himmellegemet som er sola. Ikke sant? Også er det dette med kapittel 1. Versus kapittel 2. Kapittel 1 er. Mer poetisk. I sin fremstilling vil jeg påstå en kapittel 2. Mens kapittel 2 har mye mer historisk stilart. Altså den starter med. Dette er historien. Dette er historien om himmel og jord når den ble skapt. Også igjen tar den veldig mye av det samme. Fra kapittel 1. Bare fra et mer nært perspektiv. Og zoomer inn på menneskene. Ikke sant? Og. Jeg tror det er en fare for. De sier at du må bli en ung jordkreasjonist. At det kan hindre mennesker. Fra å se kristendommen som en. Reell mulighet. Å hindre dem fra å komme til Jesus. Og det tror jeg. Ikke det er noen av oss. Som er kristne som ønsker. At du på en måte i fekt må. Fornekte vitenskapen. Hvis du skal bli kristen. Med at det blir en sånn. Sterk motsetning da. Mellom de to. Ja. Jeg vil oppsummere litt kjapt. Det vi har gått gjennom i kveld. Vi har snakket om første del av. Første mosebok. Og sett en video rundt det. Og særlig dette her. Med skapelsen. Skapelsen av menneske. Syndefallet. Følgende av det. Vi ser disse nedgående spiralene. Som videoen snakket om. Hvordan det fører til død. Det fører til hovmod. Det fører til mer og mer synd. Du har syndefloden. Så starter han med en ny Adam i Noah. Som også føler. Og vi ser at historien går i en retning. Og vi skal gå videre på dette. Neste gang som er 9. mai. Med andre del av første mosebok. Da skal vi også snakke om Abrahams tro. Jakobs svik. Og Josefs skjedene. Hva kan vi lære? Også. Snakket jeg litt om dette med. Evolusjon. Mye om hva som er bakgrunnen. Og hvordan vi tenker i forhold til bibeltroskap. Naturalisme. Disse tingene. Jeg snakket litt om teistisk evolusjon. Om ung jord kreasjonisme. Og ga en. Litt noen kritisk perspektiv. På en del av de tingene. Ja. Og jeg tenker slik at. Kanskje er noen. Fortsatt giret. På å stille noen spørsmål. Noen innvendinger eller et eller annet. Som de har kommet ut med. Og da er det lov til å bli igjen. Og ta de diskusjonene. Gjerne komme frem til meg. Også kan de som. Kjenner at nå har jeg fått det jeg skal. Og dette skal jeg tenke på på veien hjem. De kan få lov til å gå. Ja. Jeg tar og ber om bønn helt til slutt. Takk deg god far. For dagen i dag. Takk deg for at vi kan samles. Sånn som dette. Takk deg for alle disse menneskene. Som er interessert i å høre fra ditt ord. Og interessert i å forstå deg bedre. Og bli kjent med deg mer. Jeg vil be om at du vil signe. Hver og en i dette rommet. Og at du viser deg for de. Og at du utdøser din ånd. Over deres liv på nytt. Vil signe resten av uka. I Jesu navn. Amen.