Første Mosebok 12-50 "Abrahams tro, Jakobs svik, Josefs skjebne - hva kan vi lære?"

Marius løfter frem Guds storhet i skapelsen og menneskets unike rolle i skaperverket. Jan Helge tar oss gjennom syndefallet, dom og nåde – fra Adam og Eva til Babel. Sammen formidler de en bibeltro og helhetlig gjennomgang av urhistorien og Guds langsiktige plan.

Opptaket er fra Salem Stavanger 09.05.24.

Hele videoen fra BibelProject kan se du her.

Transcript

0:00

Velkommen skal dere være til Bibeltårsdag her på salen. Jeg ser det er mange som har vært her før, så er det noen som er nye. Det er alltid gledelig. Mitt navn er Marius, og jeg er med i komiteen som arrangerer dette, og så skal jeg undervise første del i dag. Så det har jeg gledet meg til. Dere, vi startet Bibeltårsdag fordi vi tror at Bibelen er en sammenhengende fortelling som peker på Jesus. Og vi hadde lyst til å gi videre den gleden som vi selv hadde oppdaget, nemlig at Bibelen er utrolig spennende, og at Bibelen har dybder og så mye å lære oss, rett og slett, om hvem Gud er, om hvem vi er, om frelsen, om Jesus. Og håpet mitt, og håpet vårt, er at disse kveldene skal for det første hjelpe deg til å se de store linjene, hjelpe deg til å sette tingene i en sammenheng, og for det andre også hjelpe deg til å se hvor du har nærkontakt med ditt liv. At du kan plassere deg selv inn i Bibelens store fortelling. Og at det kan være så spennende at det har du lyst til å gi videre. For sånn er det faktisk at vi husker ting mye bedre hvis vi også har gitt det videre. Når du har fått noe lært, hvis du da forteller det til en venn, eller kanskje du blir giret på å fortelle, eller kanskje du blir giret på å fortelle, eller kanskje du blir giret på å fortelle noe av det til Bibelgruppa, eller smågrupper, eller misjonsfellesskap, eller hva enn du er en del av. Så det er vårt håp at dette vil være noe som du ønsker å gi videre. Måten vi har lagt opp kveldene på, er at vi har først en del som er Bibelfortelling. Da er tanken at vi skal gå ganske raskt gjennom et større stykke av Guds ord, og trekke de store linjene. Og så har vi en 15 minuts pause. Da pleier det å være et eller annet å drikke og spise. Og så etterpå har vi en del hvor vi zoomer inn på et dagsaktuelt tema. Et eller annet som er aktualisert i den historien vi nettopp har fått hørt, og som også er aktuelt for oss i dag. Forrige uke hadde vi første del av første mosebok, kapittel 1-11, om skapelsen, fallet og Guds plan for å gjennomrette relasjonen med mennesker. Og så hadde vi en aktualisering inn mot skapelse og evolusjon. Og det synes jeg var spennende å gå litt inn i. Før vi starter på selve undervisningen, så har vi gjort det for vane, og jeg synes det har vært ganske gøy, at vi leser et stykke fra Salme 119. Og det er printet i det programmet dere fikk, så nå håper jeg at dere har fått det. Så vi leser det sammen. Har alle funnet det frem? Så bra. Da begynner jeg, og så slenger dere på. Hvor høyt jeg elsker din lov. Jeg grunner på den hele dagen. Ditt bud gjør meg mer vis enn mine fiender. Det er alltid hos meg. Jeg skjønner mer enn alle mine lærere, for jeg grunner på dine lovbud. Jeg har mer innsikt enn de gamle, for jeg tar vare på dine påbud. Jeg holder føttene borte fra onde veier, så jeg kan ta vare på ditt ord. Jeg viker ikke fra dine lover, for du veileder meg. Hvor søte dine ord er for ganen, bedre enn honning i munnen. Jeg får innsikt av dine påbud, derfor hater jeg falske veier. Ditt ord er en lykt for min fot, og et lys for min sti. Amen. Oppløsning. Flotters... Da er det jeg som skal ha første del av undervisningen i dag. Det er som sagt andre del av første mosebok, som er på tema i dag. Litt før vi går inn i det skal jeg ta en liten oppsummering fra sist. Før jeg skal ta det også, skal jeg ha en liten refleksjon om sjangeren historie. For du ser, Men historie, mesteparten av Bibelen, er i denne sjangen. Historiefortelling, eller narrativ, som man kanskje kunne kalt det. Alle liker en god historie. Hvis jeg skulle spurt deg, vil du helst lese ordboka, eller lese et godt eventyr? Så jeg er helt sikker på, jeg er ganske sikker på at de fleste av dere ville svart, jeg vil heller lese et eventyr. For det er et eller annet som er historie, som vekker følelsene våre, fantasien vår, det trekker oss inn, sant? Og tingen er altså det at hvis du, altså historier er ikke nøytrale. Alle historier formidler visse verdier, og visse livssyn. Og en ting som jeg har veldig lagt merke til i det siste, er hvor mye de historiene som formidles i populære medier i dag, enten det er Netflix, eller NRK, eller hva enn det måtte være, for så vidt bøker også, hvor ofte de historiene passer veldig dårlig inn i et kristent livssyn, og et kristent verdensbilde. Men likevel så tror jeg det er mange som ikke helt oppdager det. Som litt sånn ukritisk tar inn over seg, og tenker at ja, så lenge filmen ikke inneholder explicit sex, eller vold, eller sånne ting, så er det greit. Men man kanskje ikke er så bevisst på hvilken holdning formidler det. Hvilken holdning formidler det til disse tingene? Første mosebok. Det forklarer i form av en historie visse ting. Det forklarer hva som er Guds natur og karakter. At Gud er skaper, for eksempel. At han er trofast. Det viser det i form av narrativ. Oi, det er jo litt feil. Menneskets plass. Altså hva er menneskets plass? Altså hva er menneskets plass? Det er en plass i skapelsen. Å være menneskets natur. Det forklarer syndens natur. Og det forklarer konsekvensene av synd. Vi har fallet i hagen, og forbannelsen som fulgte. Og så ser vi forbannelsen spille seg ut i løpet av resten av boka. Og så forklarer det Guds reaksjon på synd. Altså Guds reaksjon på synd er at han ønsker å frelse sitt folk. Han prøver hele veien å gjenopprette relasjonen som er brutt. På grunn av menneskets valg. Så når du leser i Bibelen og leser disse narrativene. Det som egentlig Gud gjør er at han renser hodet ditt. Slik at du klarer å se ham slik som han har presentert seg. For narrativet baker inn alle disse tingene. Om hvem Gud er, hans natur, hans karakter. Hvem du er som menneske. Og egentlig hele frelseshistorien. Og vi har allerede sett litt på disse her frampekene. På hva Gud ønsker å gjøre med synd og problemet som vi har som mennesker. Så siste gang så vi på kapittel 1-11 som sagt. Da brukte vi en sånn video fra Bible Project. Og vi skal se del 2 av den. Cirka sånn så det ut. Hvor det sattes bakgrunnen med mørket og livets tre og denne hagen. Hvor mennesket er. Og hvor mennesket tar et fatalt valg. Som viser seg å ha store konsekvenser for de og deres etterkommere. Og så ser vi konsekvensene av det valget i disse negative spiralene. Hvor det bare blir mer og mer ondskap. Mer og mer problemer. Det første drapet. Første utroskapen. Flerkoneriet. Første løgn. Alle disse tingene som kom som et følge av dette. Og så har vi syndefloden som utsletter hele greia. Og begynner på nytt på et vis. Det blir en slags gjenskapelse. Men likevel så løser det ikke problemet. Fordi det tar ikke lang tid før Noah og hans familie også faller i de samme greiene. Enn da han var en rettferdig mann. Det står det i Bibelen. Og så leser vi om Babylon. Hvor de ønsket å nå opp til gudene. Og egentlig i hovmod opphøye seg selv. Og hvor Gud er nødt til å spre dem ved å forvirre deres språk. Så egentlig så er dette. Dette er Gud og verden. Dette er det litt sånn store. Det legger grunnlaget for ikke bare resten av mosbøkene. Men resten av hele Bibelen. Snakker om hvordan vi ble skapt. Hvordan vi falt. Hva som er problemet. Og hvordan det utspiller seg. Og så nå i den delen som vi skal snakke om i dag. Så zoomer vi liksom inn. På spesifikt en fortelling. Eller en. Et. Abraham og hans familie. Skal vi se. En av de tingene som vi også snakket om sist. Var jo dette her med at Bibelen er ikke en vitenskapsbok. Og at det er viktig at vi ikke sier mer. Enn det Bibelen sier. At vi må ha en ydmykhet. I forhold til vår egen tolkning. At min tolkning av Bibelen kan være feil. Uten at Bibelen er feil. Og at. Første mosebok er historie. Og det er viktig at vi holder på at det er historie. Men det er historie med mye mytiske. Og poetiske element. Og så prøvde jeg å begrunne at jeg mener at Adam må være en historisk person. Fordi ellers så tar vi ikke sjangeren av Bibelen på alvor. Og vi behandler ham på en måte som ikke stemmer overens med måten Jesus og Paulus for eksempel behandler ham. Og at det også er nødvendig i forhold til frelseslæren. Yes. Da har vi satt litt bakgrunnen. For den videoen vi skal se. Vi pleier å se overblikket fra Bible Project. Av den boka. Så nå er det bare å lene seg tilbake og så høre. Første mosebok. I den første videoen så vi hvordan kapittel 1-11 etablerer den grunnleggende historien i Bibelen. Gud har skapt alt. Og han lager menneskene i sitt bilde. For å styre verden på hans vegne. Menneskene velger synd og opprør. Og dermed spinner verden ut av kontroll. Og fyller seg vold og død. Og alt dette fører til opprøret. Og at folket i Babylon blir spredt ut. Så det store spørsmålet er. Hva skal Gud gjøre for å redde og befri verdenen sin? Jo, ut fra folka som ble spredt fra Babylon. Sporer forfatteren slektstavlen til kun en familie. Som til slutt fører til en mann som heter Abraham. Senere kjent som Abraham. Og Guds løfte til Abraham i starten av kapittel 12. Fører til en ny etappe i historien. Gud kaller Abraham til å forlate hjemmet sitt. Og dra til landet Kanan. Som Gud sier skal tilhøre han en dag. Og i det landet lover Gud å gjøre Abraham til et stort folk. Og gjøre navnet hans stort. Og å velsigne ham. Disse løftene henger sammen med de tidligere delene av boka. Babylon hadde vært arrogant. Og prøvd å skape et navn for seg selv. Og det gikk ikke så bra. Men fordi Gud er ganske god. Men fordi Gud er gavmild. Vil han gi den ukjente typen her. Altså Abraham. Et stort navn. Guds velsignelse av Abraham. Viser helt tilbake til den opprinnelige velsignelsen Gud ga til menneskene i begynnelsen. Så spørsmålet er. Hvorfor skal Gud velsigne Abraham og familien hans? Den siste linja i løftet til Gud gjør det tydelig. Sånn at alle slekter på jorda skal få Guds velsignelse gjennom deg. Og dette er nøkkelen til å forstå hele resten av historien i Bibelen. Guds plan er å redde og velsigne den opprørske verdenen sin gjennom familien til Abraham. Og det er derfor resten av historien i det gamle testamentet bare kommer til å fokusere på denne familien. Som etter hvert blir kalt Israels folke. Det er også derfor Israel senere blir kalt et kongerike av prester på Sinai fjellet. Gud vil bruke dem til å vise alle de andre nasjonene hvem han er. Og til slutt blir løftet plukket opp av de senere bibelske profetene og poetene. Som sier at oppfyllelsen av løftet vil komme gjennom Israels konge Messias. Når han regjerer vil han bringe rettferdighet og fred til alle folkeslagene. Men på dette tidspunktet i historien er ingenting av dette åpenbart. Du må bare lese videre og se hvordan løftet utfolder seg. Resten av boka fokuserer på Abraham og familien hans. Først på Abraham selv, så på sønnen hans Isak, så Jakob, sønnen til Isak, og så på de 12 sønnene til Jakob. Og to temaer går igjen i historiene til hver generasjon. For det første er hver av generasjonene til Abrahams familie preget av gjentatt fiasko. Gang på gang gjør de skikkelig dårlige valg som ødelegger livene deres og setter Guds løfte i fare. Men likevel fortsetter Gud å være trofast mot dem. Gang på gang redder han dem fra dem selv, og bekrefter på nytt sin forpliktelse til å velsigne dem og velsigne folkene gjennom dem til tross for at de misslykkes. Ok. La oss se. Ok. La oss se på historiene om Abraham. Gud hadde lovt Abraham en enorm familie, men to ganger er han dødsredd fordi andre menn er tiltrukket av kona hans. Han nekter for at han en gang er gift med henne, noe som selvfølgelig skaper alle mulige slags problemer. Og ikke bare det. Abraham og Sara kan ikke få barn, så Sara ordner det sånn at Abraham ligger med en av tjenestegjentene deres, som også skaper problemer i familien. Men Gud redder Abraham hver gang. Og i kapittel 15 og 17 formaliserer til og med Gud løftet sitt til Abraham med en offisiell forpliktelse, kalt en pakt. Dette er en klassisk scene. Gud ber Abraham om å se på nattestjernene og telle dem, og så sier han, så tallrik skal slekten din bli. Og mot alle odds, til tross for at han verken har barn eller kan få barn for øyeblikket, ser Abraham opp mot himmelen og bare stoler på Guds løfte. Og Gud svarer med å slutte en pakt med Abraham. Og Gud svarer med å slutte en pakt med Abraham. Han lover Abraham at han skal bli en far til mange folk, slik at Guds velsignelse kan nå ut til hele verden. Gud ber Abraham merke familien sin med et tegn på pakten mellom dem. Alle guttene i familien skal omskjæres. Dette er et symbol som skal minne dem på at fruktbarheten i familien deres er en gave fra Gud. Så får Abraham til slutt masse barn og dør veldig gammel. Historiene om Jakob illustrerer disse temaene på en enda mer dramatisk måte. Helt fra fødselen av lever Jakob opp til betydningen av navnet sitt, nemlig bedrager. Han snyter broren sin Esau for arven og velsignelsen hans, og han gjør det til og med ved å lure faren sin som er gammel og blind. Og så bare stykker han av. Etter hvert tar han seg fire koner, selv om han egentlig bare elsker en, nemlig Rakel, og dette skaper all mulig slags rivalisering i familien. Det eneste som ydmyker Jakob er da onkelen hans bedrar ham og snyter ham for mange år av livet hans. Endelig fikk han som fortjent. Og dermed er det en ydmyket Jakob som drar tilbake til hjemlandet sitt. Og i en veldig merkelig historie ender Jakob opp med å kjempe med Gud, og han forlanger at Gud velsigner ham. Noen ting endrer seg aldri, eller hva? Likevel respekterer Gud besluttsomheten hans, og han gir Abrahams velsignelse videre til ham. Og han gir Jakob et nytt navn, nemlig Israel, som betyr «den som kjemper med Gud». Det er her i den siste delen av boka, i historien om Jakobs sønner, at alle temaene tilspiser seg. Jakob elsker den nest yngste sønnen sin, Josef, mer enn noen av de andre, og han gir han en unik jakke. De ti eldre sønnene begynner å hate Josef, og så kidnapper de ham og planlegger å drepe ham. Men så ombestemmer de seg og selger ham heller som slave i Egypt, hvor han ender opp i fengsel. Snakk om familiefiasko! Men Gud er med Josef og organiserer det sånn at Josef blir satt fri fra fengsel, og til slutt forfremmer fara og Josef til nest kommandant. Slik redder Josef Egypt under en sultkatastrofe. Han ender også opp med å redde brødrene og familien sin fra å sulte ihjel. Så nok en gang kan vi se at domheten og synden til Abrahams familie blir møtt med Guds trofasthet. Ja, Gud bruker til og med ondskapen til Josefs sine brødre som en mulighet til å redde liv, og det er faktisk det Josef selv sier helt mot slutten av boka. Han sier til brødrene, «Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for å redde mange liv.» Disse ordene er strategisk plassert i slutten av boka, fordi de oppsummerer ikke bare historien om Josef og brødrene hans, men faktisk boka i sin helhet. Fra 1. Mosebok 3 og utover handler menneskene egoistisk og gjør ondt, men Gud kommer ikke til å la verden bli sittende fast i rotet de har stelt til. Han fortsetter å være trofast og fastbestemt på å velsigne folk til tross for fiaskoene deres. Det kan du se spesielt gjennom hvordan det gåtefulle løftet om etterkommeren til kvinnen utvikles i boka. Husk 1. Mosebok 3. Gud lovet at en såret seierherre skulle komme og knuse slangen og overvinne roten til ondskapen. Forfatteren kobler dette løftet direkte til Abrahams slekt. Det er en del av hvordan Gud skal gi sin velsignelse til folkene. Fra Abraham blir dette løftet forbundet med Juda, den fjerde sønnen til Jakob, og det skjer på denne måten. I et ekstremt viktig dikt, i kapittel 49, ligger en gammel Jakob på dødsleie sitt. Og han ønsker å velsigne de tolv sønnene sine. Når det er Judas tur, forutsier Jakob at Israels kongelige ledere vil komme fra stammen til Juda, og at til en dag vil komme en konge som alle folk skal lyde. Han skal oppfylle Guds løfte om å gjenopprette velsignelsen fra hagen til hele verden. Og etter det dør Jakob. Og senere dør Josef også. Og den voksne familien forblir i Egypt. Første mosebok slutter med alle disse framtidshåpene og løftene som henger i lufta og ikke er ferdigutviklet. Og det tvinger deg til å bla om og se hvordan alt kommer til å ende. Men foreløpig er dette første mosebok. Her er Abrahams familie. Hans far Tera får faktisk egentlig beskjed om å reise. Fra det området hvor de bodde og reise til dette lovede landet. Men han stopper halvveis. Og så blir Calle tilsynelatende gitt videre til Abraham, hans sønn som senere blir kalt Abraham. Og så ser vi hvordan connectionene her er. Hvor du har sønnen han får med Sarai og sønnen han får med Hagar. Og så går løftet på en måte i de ulike generasjonene nedover. Det som jeg synes er litt interessant er at Gud velger veldig sjeldent den som mennesker ville valgt. Altså han velger den som er menneskelig sett minst sannsynlig at han skulle velge. Ofte så velger han den yngste. Når på en måte førsteferdselsretten er jo den eldste, ikke sant? For å ta et til bilde, litt sånn zoomet inn mot Jakob og de sønnene han fikk med de fire konene han har. Juda utmerket seg, var noe som også videoen påpekte. Og jeg synes det var litt interessant å tenke på det fordi Juda er på en måte midt i. Og igjen veldig usannsynlig at han på en måte skulle være den som skulle bli den utvalgte som David og Jesus senere skulle komme fra. Men det er jo litt interessant at det er faktisk Juda som når Benjamin har havnet i fengsel. Fordi Josef har orkestrert en sånn greie at han blir tatt for å ha stjålet når han egentlig ikke har gjort det. Så er det Juda som tilbyr seg å ta straffen hans. Profetisk frampek på Jesus. Jeg hadde lyst til å kommentere litt noen greier før jeg slipper videre til Jan Helge etter pausen. Dette med pakt. Pakt er et veldig sentralt ord i hele Bibelen egentlig, både i Gamle og Nye Testamentet. Og det er måten Gud velger å ha en relasjon med mennesker. Det er gjennom pakt. Derfor er det litt viktig at vi vet hva en pakt er. På den siden kan man si at pakt er et heldig og forpliktende løfte. Men jeg vil utvikle det litt mer. Det er noe som er mer kjærlig og intimt enn en juridisk kontrakt. Hvis du har en leiekontrakt eller noe sånt, det er bare juridisk. Det er på en måte upersonlig. Det er nesten som om det er en kontrakt for å unngå at du må ha tillit. Unngå at du må ha relasjon. Med pakt er det egentlig motsatt. Det er mer kjærlig og intimt enn en juridisk kontrakt. Samtidig mer bindende enn bare en personlig relasjon. Så det handler ikke bare om at vi har en relasjon og nærhet og så videre. Men det handler om at vi har en relasjon som også er bunnet i et løfte. Og dette løftet handler om hva jeg skal gjøre i forhold til deg, uavhengig av hva du gjør tilbake. Noen eksempler på pakter. Pakten med Noah som vi gikk gjennom sist. Eller vi nevnte det ikke så mye, men Gud gjør en pakt med Noah. Og så er det pakten med Abraham som er veldig sentral i første mosbok. Pakten med Isak. Han fornyer faktisk pakten med Abraham. Så han har to pakter med Abraham på en måte. Så er det pakten med Isak. Og så inngår han også pakten med Jakob senere. Det er også to ganger. Og så er den store og den viktige pakten, kan du si, den mosaiske pakten. Som er Moses. Og det går vi gjennom om to uker. Og så pakten med David. Og så er det også noen flere små pakter inni mellom. Men disse er på en måte de viktige, kan du si. Tegnet på pakten er jo, som også ble nevnt, omskjærelsen. Omskjærelsen er jo et symbol, på en måte, i forhold til dette med fruktbarhet. Som også videoen nevnte. Men også et litt advarende eksempel. Altså den som bryter pakten. Som omskjærelsen er et tegn på. Skal bli avskjært fra sitt folk. Og så kan vi snakke om den nye pakten i Jesu blod. Som Hebreerbrevet snakker mer om. Så alt dette her blir jo på en måte tatt inn i den pakten som Jesus også innstefter i det nye testamentet. Mye som kunne snakkes om det. Dette med pakt er noe som du faktisk må erfare. Akkurat som det er mye godt man kan si om ekteskap. Men det er noe annet når du har erfart det. Og ekteskapet er jo en pakt. Det er kanskje den pakten som flest av oss kjenner til i dag. Og det står litt i kontrast til måten som det moderne samfunnet fungerer på. Fordi det moderne samfunnet er litt sånn. At jeg vil være som jeg skal være. Og så lenge du er den som du er. Så er du helt uti etter hva kan jeg få ut av denne relasjonen. Mens i en pakt så er det to mennesker som ser på hverandre og sier. Jeg vil være det jeg skal være. Enten du er det eller ikke. Dette er veldig vanskelig. Men det fungerer kun hvis begge personene i den pakten gjør det. Begge må si at du er viktigere enn jeg. At dette foldrådet, denne pakten, den er viktigere enn mine behov. Viktigere enn meg som individ. Så det er mer forpliktende enn at du skal møte mine behov for eksempel. Du gir en del av din frihet. I kjærlighet. Og dette er langt mer tilfredsstillende og langt mer dypt forhold. Enn for eksempel et forbrukerforhold. For et forbrukerforhold da er det meg, meg, meg. Jeg kan få lavest mulig pris for varen eller for tjenesten. Og noen relasjoner bør være forbrukerrelasjoner. Når du går i butikken så kan du ikke forholde deg paktsmessig til den som sitter der. Det er en forbrukerrelasjon og det er helt rett og godt. Men de mest dypeste og mest gledelige og mest livsforvandlende relasjonene, de er paktsrelasjoner. Så forholdet ditt med Gud, det må være et paktsforhold. Har du tenkt på det? Gud forholder seg kun til pakt. For det pakten egentlig sier. Pakten er personlig og som er gjort mer kjærlig og intimt fordi det er lovlig. Altså fordi det er en bindende avtale. Men det er frivillige og gjensidige løfter som blir gitt i kjærlighet og må være trofast uansett omstendigheter. Så dette med pakt er veldig sentralt og brukes mange ganger. Jeg tror det er et helte 87 tilfeller bare i første mosebok av ordet pakt. Veldig, veldig gøy. Og så er det dette med velsignelse. Gud velsigner Abraham for at han skal være til velsignelse. Og velsignelse det er Guds godhet og kjærlighet mot mennesker. Det kan vises i materiell velstand, fysisk helse, åndelig styrke, fred og fellesskap med Gud. Gud velsigner de som holder seg til hans bud, står det nå om i Bibelen. Og spesifikt her velsignelsen til Abraham som vi ser på i dag. Det er at hans ett, altså det er to ting. Hans ett skal være et eksempel. De skal vise hvem Gud er for hele verden. Eller herliggjøre Gud. Altså gjøre Gud stor. Og også gjennom hans ett så skal Messias komme. Dette barnet fra kvinnen som skulle knuse slangen. Og det er jo da Jesus. Og Jesus snakker også om dette med velsignelse. Han utfordrer at særlig er de fattige, de ydmykke, de hungrene. Og så tenkte jeg bare en liten kommentar i forhold til kristne. Og Abraham. Altså disse historiene, hvorfor er de relevant for oss? Er ikke dette Israels historie liksom? Men da vil jeg bare si det at romerne forklarer dette ganske godt. Romerne 11 så står det nå om at vi er podet inn på et vintre. De som har kommet til Kristus av ikke-jødisk avstemming. Samme bilde har med at vi har adoptert inn i Guds familie. Vi er ikke i utgangspunktet i familien, men vi har blitt adoptert inn. Så Abrahams historie, det er din familiehistorie. Og det tror jeg er måten Gud vil at vi skal lese det. At dette handler om min forfader, mitt forbilde. Abrahams velsignelse er din velsignelse. Og Guds løfte til Abraham er Guds løfter som han oppfyller til deg også. Og så bare en liten parentes. Det betyr ikke at kirken eller de kristne har erstattet Israel som folk. Men det betyr at vi har blitt inkludert i det Gud vil. I det Gud har gjort gjennom sitt folk og ønsker fortsatt å gjøre gjennom sitt folk. Og så helt til sist, før vi tar en pause, så vil jeg nevne noen Kristus-forbilder som vi ser gjennom hele boken. Første mosbok. Adam har vi snakket om. Hvordan han er den som i utgangspunktet er uten synd. Som har autoritet til å gi navn til alt i skapeverket. Og så er det dette barnet fra kvinnens ett som skal knuse slangen. Men Abraham også er et sånt forbilde på Jesus. Den som skal bli far til mange. Eller forbilde på Gud i hvert fall. Og så har vi Isak. Det tror jeg at Jan Helge skal gå mer inn på. Hvordan Isak er etter Jesus-forbildet i at han skal bli slaktet. Og ordne Gudet på en annen måte. Og så har du Jakob som opplever den her himmelsstigen. På det stedet han senere kaller Betel. Og så siterer Jesus det samme. Med at dere skal se englene gå opp og ned over menneskesønnen. Bruker akkurat det samme bildet som Jakob bruker. Og så Melchisedek hadde jeg lyst å stoppe litt opp ved. Fordi Melchisedek er litt kult. Han står det en del om i Hebrerbrevet. Det står at navnet betyr et ferdighetens konge. Og så er han også konge i Salem. Det vil si fredens konge eller fredsfyrsten. Jesus også blir omtalt som fredsfyrsten. Han er uten far og uten mor står det i Hebrerbrevet. Og har ingen ettertable. Hans dager er uten begynnelse. Og livet hans tar ikke slutt. Slik er han lik Guds sønn. Han er også prest for alltid. Alt dette blir enda tydeligere når du ser fram til en annen prest som er lik Melchisedek. Han har ikke blitt prest gjennom en lov som har en bestemt avstemning. Men gjennom kraften av et uforgjengelig liv. Han får dette vitnesbyrdet. Du skal til evig tid være prest. Altså Jesus får dette vitnesbyrdet. Du skal til evig tid være prest av samme slag som Melchisedek. Dermed blir et eldre bud opphevet fordi det var svak og unyttig. Loven førte jo ikke noen frem til fullendelse. Men nå kommer det som er bedre. Et håp som gjør at vi kan komme Gud nær. Og så har vi også Josef. Han er jo gjenstand for sin fars helt spesielle kjærlighet. På samme måte som Jesus. Hatet av sine brødre. Forkastet. Solgt. Dømt. Urettferdig. Og blir fornedret. Men så reist opp igjen. Og opphøyet til kjærlighet ved Guds makt. Ved at han blir nummer to i hele riket. Yes. Da tar vi en 15-minutes pause. Nå skal vi prøve å se litt på noen sånne dykk ned i litt av personene. Og noen bibeltekster. Jeg har ikke så veldig lang tid. Men jeg skal ha litt. Også skal vi ha litt samtale i grupper. Kanskje mot slutten hvis vi får det til. Jeg ber en kort bønn først. Himmelske far, takk for ditt ord. Der åpenbare du deg selv. Og møter oss med utstrakte armer. Til frelse og liv. Velsign oss nå. Og åpne hjertet og tanke. Amen. Ja, jeg har fått et tema. Og det er veldig, veldig stort. Altså for en sånn 25 minutter er det nesten umulig. Men det er Abrahams tro. Jakobs svik. Og Josefs skjebne. Hva kan vi lære? Hva kan vi lære? Det er det som er spørsmålet. Og nå vil jeg starte med den første personen her. Det er da Abraham. Som vi allerede har hørt litt om. Som er denne patriarken som vi har møtt. Som fikk møte Guds kall. Og det er spesielt et eksempel som han har blitt for oss. Som vi allerede har hørt. Det er Abrahams tro. Der han er et eksempel for oss. Bibelen er profetisk. Det gamle testamentet er løftene og profetiene om det som skal komme. Det nye testamentet er oppfyllelsen av Guds løfte. Men det er ikke bare direkte profetier. Vi hørte profetien om kvinnen. Og denne sønnen som skal gjøre ende på slangen. Men skal bli såret. Men det er også profetier som er eksempel. Vi kaller det typologiske. Og det er Abraham som vi har hørt. Det er Moses som vi har hørt. Som profet. Og vi har også ville se på Isak. Det er typer som med sitt liv og sin gjerning. Og Josef også. Som er forbilder for oss. Kristus. Og forbilder for oss som kristne i en kristentro. På begge deler. Og så har Marius nevnt at Israels folket. Abrahams slekt. De valgte Gud ut som sitt demonstrasjonsfolk. Der han demonstrerer sin kjærlighet. Og sin hellighet. Og sitt møte gjennom deg. For at vi som andre skal få lære å kjenne Gud. Det er Guds eiendomsfolk. Og demonstrasjonsfolk. Så det er Guds pedagogikk. Som på en måte er i stor skala. Det er hans klasserom. Som viser oss. Og så vet vi at Israels folke ikke var enkle elever. De hadde det veldig vanskelig for å lære. Og derfor er Gud en tålmodig pedagog. Han prøver igjen og igjen og igjen å lære de veiene til liv. Men det er ofte vanskelig. Nå skal vi lese noen tekster fra dette. Det blir bare pittelitt. Marius har allerede nevnt denne første teksten fra kapittel 12. Som er veldig, veldig viktig. Herren sa til Abram. Dra bort fra landet ditt og fra slekten din og fra fars huset ditt. Til det landet som jeg skal vise deg. Og så ser dere den som er subjekt. Den som er handler. Det er som Marius nevnte i pakten. Det er en ensidig pakt. En del av dette. Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg. Og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse. Og jeg vil velsigne dem som velsigner deg. Men den som forbanner deg skal jeg forbande. Det er Gud som er subjekt. Som handler, som griper inn, som taler, som gjør. Det er ikke Abraham som er det. Det skal vi se etterpå at apostelen Paulus understreker i romerbrevet. Hvem er det som er handlinger? Er det Abraham som har gode gjerninger og så er Gud glad og belønner ham? Eller er det Gud som gjør det gode og velsigner den som ikke fortjener å bli velsignet? Og det er det siste. I deg skal alle slekter på jorden velsignes. Det er løftet og profetien. Om det som skulle komme. Og så gjør jeg et hopp til. Da er vi over i kapittelet om pakten. I kapittel 15. Der står det. Etter at dette hadde hendt, kom Herrens ord til Abraham i et syn. Vær ikke redd, Abraham. Jeg er ditt skjold. Lønnet din skal bli stor. Men Abraham svarte, Herre min Gud, hva vil du gi meg? Jeg går jo barnløs bort. Og Eliezer fra Damaskus er arvingen til mitt hus. Og Abraham sa. Du har ikke gitt meg etterkommere. Se, en av husfolkene mine skal arve meg. Her har han trøbbel og er fortvilet og motløs. Og så kommer dette. Da kom Herrens ord til ham. Han skal ikke arve deg, men en av ditt eget kjøtt og blod skal arve deg. Guds løfte. Så førte han Abraham ut og sa. Se opp mot himmelen og tell stjernene om du kan telle dem. Og han sa. Så tallrik skal etten din bli. Og så får vi det som er blitt Abraham sitt kjennetegn som Guds mann. Abraham trodde Herren. Og så kommer denne setningen som apostelen Paulus lenge etterpå bruker til oss i romerbrevet. Det ble regnet ham til rettferdighet. Det ble regnet ham til rettferdighet. Ikke gjerning og gode ting som han lykkes med. Men hans tillit og tro på Guds løfte. At hvis Gud har sagt, så holder han ord. Det er veien til frelse. Akkurat som oss som sitter her. Ingen forskjell på Abraham og oss i dag. Jeg har ikke tid til å gå mer inn på paktene som Marius var. Men jeg vil hoppe over til en litt senere fortelling i Abrahams liv. Den er veldig, veldig vanskelig. Og det er det bildet her. Det er Abrahams store prøve og store kamp. Det ser for så vidt enkelt ut. Men dere skjønner fortellingen. Den som går foran er Abraham. Og den som går bak, det er Isak. Og han har da fått beskjed fra Herren. På noe som vi synes er helt forferdelig. Altså til løftesønnen. Denne barnløse mannen som til slutt får et barn. En gutt på Guds ord. For Gud sier Abraham. Da ser vi at han har forandret navn. Og han svarte, ja, her er jeg. Da sa Gud, altså han. Ta din sønn. Den eneste. Isak. Han som du elsker. Og dra til landet Moria. Der skal du offre ham som brennoffer på et av fjellene. Jeg skal fortelle deg hvilket. Nå tror jeg, der er foreldre og besteforeldre her. Dette her er noe som i vår tanke ikke er mulig. Helt forferdelig. På denne sønnen som han har ventet på så lenge til han ble en gammel mann. På en gammel mann. Og så går Abraham på denne veien. Jeg hørte en dansk prest fortelle om Abrahams reise. Han fortalte og viste oss bilder fra en kirke i Danmark. Det var en kjent kunstner. Jeg prøvde å finne det på internett, men jeg klarte ikke å finne det. Han har et krusifiks av Kristus som er veldig berømt fremme i kirken. Det heter Kristus med den knekkede nakke. Der Kristus henger med nakken er liksom brutt. I front. Men ved inngangsdøren over døren til kirken så er det et stort maleri. Og det er Abraham. Og det er et maleri og et bilde over kirkedøren. Der du ser veien opp til fjellet. Og langt der fremme går den gamle mannen Abraham med en liten gutt bak. Og helt fremme ved veien, der ligger det en sko. Det er Abrahams sko. Og den forteller denne vandringen og smerten og lidelsen. Hvert steg og hvert sekund og minutt som han nærmet seg fjellet med gutten bak. Så visste Abraham det som skulle komme. Og det var forferdelig. Men. Mitt i det hele. Og det får vi lese her. Da sa Abraham til tjeneste guttene som ble tilbake. Slår dere til her med eselet. Jeg og gutten vil gå bort dit og tilbe. Så kommer vi tilbake til dere. Det vil si Abraham selv i sitt mørkeste punkt eller bunnpunkt hadde tillit til at Gud ville gripe inn. Gud vil ikke svikte sitt ord. Han vil ikke svikte. Og så står det der videre. Dette spørsmålet. Det er hjertekjærende hvis du tenker at du er far eller bestefar. Du far, sier gutten. Han svarte, ja, sønnen min. Han sa, se her er ilden og veen. Men hvor er brennofferlammet? Og Abraham svarte, Gud vil selv se seg ut et brennofferlam, sønnen min. Og så gikk de sammen, de to. Det er veldig korte setninger. Men de er ekstremt fulle av smerte og følelse. Og nå skal jeg ta dere med en liten omvei opp på den plassen der dette skjedde. For det vet jeg. Og da har jeg funnet en gammel tegning. Den er hentet fra Judalandet. Da er vi oppe i Høylandet. Jeg vet ikke hvor mange av dere har vært i Israel her. Ja, det er faktisk et flertall som har vært der. Dere har sikkert vært i Jerusalem og vært opp mot denne høyden. Og kanskje har noen av dere vært på det som kalles Tempelhøyden. Det er en litt urolig plass nå, sånn som det er. Men jeg har vært flere ganger i Jerusalem, men bare en gang der. Nå har vi slappet inn. Men dette er altså Jerusalem før det ble bygget. Hvis du går i denne hasmoneiske tunnelen, så er det en modell der de viser byggingen av alt dette. Der ser du disse fjellene. Men Jerusalem er en spesiell by. De fleste byer rundt Middelhavet i Midtøsten, og de viktige byene, hadde elver igjennom. De var bygget rundt en elv på grunn av vann. Men Jerusalem er et ørkenlandskap, bygget på toppen av et fjell. Hvis du klarer å lese det som står der, så ser du at det er fire fjelltopper. Det er egentlig også flere. Olivenberget ligger helt til høyre her. Den er nå fullt av gravene, og du kan gå opp på tapp og få oversikt over. Også har du disse fjelltoppene med Sionfjellet lengst vest. Som dere vet er dette med sionismen, eller drømmen om å komme tilbake til hjemlandet. Også er det Akrafjellet og Besetta. Og så midt på nederste, det er litt vanskelig å lese, så er det Mount Moriah, Moriahfjellet. Tempelet i Jerusalem er bygget på de fjellene. Og tempelplassen, altså Herodes den store i det andre tempelet som jødene kaller det, han hogg litt av disse fjellkantene og fylte ut dalen og laget denne store tempelplassen som er nå. Men der ligger Moriahfjellet, og toppen av den ligger under denne klippedomen med gullkuppelen på. Og det var plassen for tempelet, og det aller helligste lå akkurat der. Nå har jeg litt kort tid, men jeg følte likevel at dere skal få se en liten film. Av en jøde som har laget en sånn tredimensional animasjon av en historiker. Og tar oss litt tilbake til Jerusalem sin oppstand, hvordan det oppstår. Og nå nevner han på den som var kong i Salem, det var Melchizedek som Marius nevnte. Abraham, når han kom dit så kom han til Melchizedek, og dere vet han ga takkoffer til ham som konge i Salem, som nå er Jerusalem. Og han var altså den som er forbilde på Kristus som er nevnt i Hebrebrevet. Men nå skal dere få se litt om dette, for han snakker engelsk, han snakker veldig sent og tydelig. Men jeg skal prøve å se, håper dere får med litt iallfall. Nå skal vi se på det som er kalt Mount Zion og Mount of Olives. Ut av disse tre gjevene, ble Mount Moriah valgt som beste sted til å bygge en stad. Også er den vestlige gjevene mye større og mindre stiv, ble Mount Moriah valgt fordi det hadde en unik og nødvendig element til at en stad skulle overleve i dette grønne klimaet. Det kan hende at noen av dere har fått godt den delen av denne kilden som man nevner på. Det er Hiskia-tunnelen. Du går ned i City of David, og så kommer du ut i Siloah-dammen. Men det som er at oppe på Tempelberget, inne i Klippedommen, de får ikke dere komme, dere som ikke er muslimer. Der ser dere fjelltoppen på Moria-berget. Her stod tempelkista ut og ble satt opp. Og den klippen der tempelkista, eller arken, den er fortsatt synlig. Men nå er det stengt. Du må være muslim for å komme inn der. Du får ikke se det. Men det blir kalt for grunnstein, det er Stone of Foundation. Og ifølge jødisk tradisjon, altså verdenskapelse også, faktisk funnes det der. Dit kommer Abraham med sin sønn Isak og legger han på alteret. Det er på den toppen der tempelet stod. Og den klippen er der ennå. Dit kommer han. Og det er der han skjer. Han står der med kniven løftet og får høre stemmer. Abraham, Abraham, ja, her er jeg. Legg ikke hånd på gutten, gjør ham ikke noe. Jeg vet at du frykter Gud, siden du ikke sparte din eneste sønn for meg. Og da vet vi at det er ekko for Nytestementet og Kristus. Og da finner Abraham denne veren, dette lammet, boken som er like ved. Og han blir da offret i stedet for Isak. Det er et offerlam som dør. Forbildet på Kristus, Guds lammet, som er dette. Så bruker da Paulus dette romerbrevet som et eksempel på den troende. Hva sier skriften her i romerne 4? Abraham trodde Gud. Det ble regnet Gud ham som rettferdig. Det er det. Den som har gjerninger å vise til for lønn for fortjeneste, ikke av nåde. Men den som ikke har gjerninger, men som tror på han som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror. Det er Abrahams eksempel. Og slik så var han også et fremmed i landet. Han ventet på det som skulle komme, det som Gud hadde som byggmester i himmelen. Og så ble han satt på prøve. Og dere ser her. Her i Hebrebrev kapittel 11, i vers 19. Abraham regnet med at Gud har makt også til å vekke opp døde. Derfor fikk han sønnet tilbake. I det ligger et forbilde. Så Isak er forbilde på å gi Kristi oppstandelse, som egentlig var død, men som fikk livet tilbake. Det er velsignelsen. Det er død og oppstandelse. Det er soning, det er evig liv og løfte. Og så dette skal da deles med alle slekter på jorden. Bli til velsignelse for alle. Ja, jeg har fem minutter til, tror jeg, hvis du skal holde det 25 minutter. Siste jeg hopper over på nå, det er Jakob. Dere ser kunstverket her. Han er den som lurte sin bror Esau til å få både førstefødselsretten og velsignelsen, som han fikk til på ulik vis. Og denne bibelteksten der, han til og med drar Gud inn og sier at Gud har gitt meg lov til at dyr løper mot meg. Han ordner opp i dette slik at du kan spise. Jeg er den du tror. Jeg er Esau. Han sier det i stemmen er Jakob, men hendene er Esau, sier far. Og han kjente han ikke igjen. Og så ble han velsignet, står det her. Han var luringen. Men det skjedde noe med Jakob etter hvert, etter alle de år, med Laban som oss hørte. Og det var et fiendskap mellom Esau og Jakob. Og så var det det at de etter hvert, så var det, orket ikke Jakob mer, han ville møte bror sin. Og han regnet med at han ville få trøbbel og begynte å sende på eiendel og varer. Og han sendte familien først. Og han vil møte sin bror Esau som er full av sinne og bitterhet og har forsvaret og militæret med seg. Og skal banke og virkelig knekke sin bror. Men før Jakob møter sin bror Esau igjen, så møter han Gud. Og det skjer noe spesielt. Forresten, Polo D., som er her i IKF, han er fra Esau-slekt. Han er Edomit, hvis du spør han, hans familie, fra Jordan. Så han er, hvis dere ser på hendene og ryggen hans, så er han akkurat like ullen som Esau, tror jeg. Jakob, han kjemper med Gud og vant. Hva skjedde? Jo, han møtte Herrens engel. Om natta, står det. Da han var alene. Ingen kunne kjempe med han. En mann kjempet med han helt til det grødde av dag. Da mann så at han ikke kunne vinne over han, ga han Jakob et slag over hofteskålen, så det gikk ut av ledd. Og det følte han resten av livet. Hans kraft var borte, og han haltet og trengte hjelp. Så kjemper han med Gud. Og hvis du leser kommentaret til det, så står det om at Jakob i hele sitt liv, så har han kjempet for å holde Gud på avstand. For å ordne opp selv og lure sin vei. Ordne med far, ordne med laban og ordne med alle. Og så holder han Gud på avstand. Men når han har kjempet med Gud, plutselig så ser du at Jakob som holder Gud på avstand, han klinger seg til Gud. Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg. Da holder han fast på Herrens engel. Hva heter, du spurte mannen, Jakob, lurer en? Jeg er en lurer en dreier, svarte han. Han kjemper for å holde Gud og oppgjør på avstand, men til slutt i møte med Herrens engel og Gud, så klamret han seg til han, en klamrende tro. Jeg tror, hjelp, min vantro. Og det er et kjennetegn på den levende trua. Og gjennom det så ble svikeren Jakob til seierherren Israel. Han bytte et navn. Dette navnet Jakob, som betyr overliste eller bedrager, blir til Israel, som betyr Gud dømmer, Gud hersker, Gud kjemper. Den som står med Gud, det ble Jakob til. Han fikk et nytt navn. Du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet. Si meg navnet ditt. Hvem er du, Herre? Jeg må kjenne deg som venn. Og så ble han velsignet. Jakob ble Israel. Svikeren og svikteren og lurer en dreier. Det er en gammel salme fra Landstad. Ser jeg meg i verden om, tenker på svunne dager, hva som gikk og hva som kom, og hva enda står tilbake. Det som ligger bak og det som ligger foran. Nei, for all den ting jeg visste, kan jeg ei min Jesus miste, sier dikteren. Det er som Jakob. Det er som Jakob. Jeg må ha deg og din velsignelse. Da ble han Israel. Da ble han Israel. Og Hosea, profeten, beskriver det slik. I sin mors liv holdt han sin bror i helen. Han var Jakob, lurendreier. Som voksen møtte han Gud og kjempet med han. Han kjempet med Herren. Og vant. Og hvordan er seieren denne slik? Jakob, han gråt. Og så ba han om nåde og tilgivelse og ufortjent velsignelse og kjærlighet. Det er Jakobs seier. Også for oss. Det var det som skjedde når Jakob ble Israel. Og så til slutt, Marius, nå har jeg brukt opp tiden min. Det er denne Josefs skjebne. Dere kjenner sikkert en del til historien hans. Denne gutten. Som faller i unåde. Det er en far og en mor. Far, han er på en måte dysfunksjonell egentlig. Han er ikke til stede. Han klarer ikke å ordne opp. Det er konflikt. Det er splittelse mellom konene. Og missunnelse. Og Josef blir et offer for det. Og så blir brødren som ville drepe han. Reiv av den fine kjortelen. Den ble for fin. Kastet han i brønnen. Han ligger han der. Og så blir han solgt som slave. Salme 105 sier også om han blir solgt som slave. De tvang føttene hans i lenker og jern ble lagt om halsen hans. For Josef. Når han ble brakt. Og så møter han denne kvinnen og potifars hustru. Som greip han og sier, Ligg med meg. Men Josef rømmer. Han sier, her kan jeg ikke bli. Og så endrer det opp i fengsel. Det står han blir sittende der i fengselet. Lenge, står det. Når Josef ble skilt fra sin mor og sin far. Og han møtte aldri mor til henne igjen. For hun døde, Rakel. Nær Rebekka. Så ble han sittende. Han var 17 år. Når han mistet familien sin. Og så møtte han det igjen. Da var det gamle far Jakob. En gammel mann. Han ble sittende der i fengselet. Lenge. Etter et slikt liv som er så veldig preget av det ødeleggende. Og knuste av svik og svikt og nederlag og mørke i alle år. Det preget mennesket. Det er to mennesker i gamle testamentet som består av at de gråt. Det er Josef. Fem ganger, står det. Og kong David. Og Kristus. Står det samme. Han gråt det korteste verset i nyttestementet. Og her står det da han møtte brødrene. At han brast i gråt så høyt at egypterne hørte det. Og far Jesus hørte det. Så sa det brødrene. Jeg er Josef. Lever far? Enda? Brødrene kunne ikke svare han. De var skrekslagne. Og Josef sa til dem. Kom hit til meg. De åpne armer. Og det gikk bort. Og han sa. Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt. Vær ikke nedslått. Anklag ikke dere selv fordi dere solgte meg. Så kommer Josef. Det var for å berge liv. At Gud sendte meg foran dere. Det var hungerslød i landet. Enda fem år. Men Gud sendte meg i forveien. Og tredje gang, sier han det. Så er det ikke dere som sendte meg hit, men Gud. Som satte meg hit til far for far av, og herover hele hans hus. Det er en utrolig ting at en mann kan si det. Og når gamle Jakob dør, så er brødrene nå. Nå tar han hevn. Så sier han til mine kjære brødre. Vær ikke redde. Er jeg i Guds sted? Det er evangeliet. Vær ikke redd. Vær ikke. Frykt ikke. Det er Jesus stemme. Dere tenkte å gjøre vondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode. Hva er det? Hva er det? Hva er det? Hva er det? Hva er det? Hva er det? Hva er det? Hva er det? For han ville gi liv til det stort folk, slik vi ser i dag. Gud tenkte det til det gode. Det er en understreken av det som Josef har lært i sitt lange liv. Og så til slutt, et bilde, skal jeg slutte. Josef skjevne, og det som Josef sin lærdom, det er dette. Frykt ikke, for Gud tenkte det til det gode. Og det kan du speile i ditt eget liv. Og be Gud bevare deg fra bitterhet og hevntanke. Men overlate ditt liv og din fremtid i Herrens hende, i tillit og tru. Teksting av Nicolai Winther