Andre Mosebok 1-18 "Det kom en farao som ikke kjente Josef. Motstand og forfølgelse i en troendes liv."

Magne gjennomgår hovedlinjene i 2. Mosebok: Guds inngripen i Egypt, utgangen, paktsinngåelsen og hans nærvær. Medhat avslutter med en utfordring om å stole på Gud, også i ørkentider. En forkynnelse om frigjøring, tro og Guds trofasthet. 

Opptaket er fra Salem Stavanger 23.05.24.

Hele videoen fra BibelProject kan se du her.

Transcript

0:00

2. Mosebok Etter hvert dør Jakob i Egypt, og det samme gjør Josef og brødrene hans. Det går omtrent 400 år, og så begynner historien i 2. Mosebok. Første halvdelen av boka handler om Israels utgang fra Egypt. Den andre halvdelen av boka handler om det som skjer ved foten av Sinai-fjellet. I denne videoen skal vi se på den første halvdelen. Det har gått flere hundre år, og israelitene har vært fruktbare, blitt mange, og de fyller landet. Denne setningen er en bevisst gjenklang av velsignelsen, velsignelsen som Gud ga hele menneskeheten i Edens hage. Den minner oss på den store bibliske fortellingen så langt. Menneskene mistet Guds velsignelse da de syndet og gjorde opprør, så derfor valgte Gud ut Abrahams familie til å være et redskap som han kunne bruke for å gjenopprette sin velsignelse til hele verden. Men den nye faraåen ser ikke på Israel som en velsignelse. Han mener faktisk at den stadig voksne innvandrergruppa av israelitter er en trussel mot makten. Så derfor, på samme måte som menneskeheten gjør opprør mot Guds velsignelse i 1. mosebok, forsøker faraå her å ødelegge kilden til Guds velsignelse, israelitene. På brutalt vis tvinger han dem til slaveri og tvangsarbeid, og så gir han ordre om at alle israelittenes guttebarn skal druknes i Nilen. Så langt i bibelen er faraå den verste rollefiguren. Riket hans er et perfekt eksempel på menneskenes opprør mot Gud. Faraå har omdefinert godt og ondt, slik at det er en del av det som er vanskelig å gjøre. Til og med det å drepe uskyldige barn har blitt godt i hans øyne. Så nå har Egypt blitt verre enn Babylon, som vi leser om i 1. mosebok. Israel roper etter hjelp mot dette nye Babylon, og Gud svarer. Først snur Gud opp ned på faraås ondskap ved at en israelittisk mor legger gutten sin i Nilen, men i en kurv, og han flytter trygt og godt rett inn i faraås egen familie. Han får navnet Moses, og han vokser opp til å bli mannen som Gud vil bruke for å overvinne faraås ondskap. I den velkjente historien om den brennende busken viser Gud seg for Moses, og sender ham til faraå for å beordre ham til å frigive israelitene. Gud sier at han vet at faraå vil gjøre motstand, så derfor skal han dømme Egypt ved å sende plager. Gud sier også at han skal gjøre hjertet til faraå hardt. Etter det introduseres vi for historiens neste hoveddel, konfrontasjonen mellom Gud og faraå. Men hva betyr det at Gud sier at han skal gjøre hjertet til faraå hardt? Etter det introduseres vi for historiens neste hoveddel, konfrontasjonen mellom Gud og faraå. Men hva betyr det at Gud sier at han skal gjøre hjertet til faraå hardt? Det er utrolig viktig å lese denne delen av historien skikkelig nøye og i riktig rekkefølge. I det første møtet mellom Moses og faraå blir vi fortalt at hjertet til faraå ble hardt. Ingenting tyder på at Gud gjorde noe som helst. Og så, som en respons, sender Gud de første fem plagene, og hver og en av dem konfronterer faraå og en av de egyptiske gudene hans. Hver gang gir Moses faraå en mulighet til å ydele ham, ydmyker seg og lar israelitene dra. Men etter hver plage blir vi fortalt at faraå enten gjorde hjertet sitt hardt, eller at hjertet ble hardt. Dette gjør han helt selv. Så etter hvert, når de siste fem plagene kommer, hører vi at Gud gjør faraås hjerte hardt. Det virker som at dette er poenget til historien. Selv om Gud visste at faraå kom til å gjøre motstand mot det Gud ville, ga Gud ham fremdeles flere muligheter til å gjøre det som var rett. Men etter hvert nådde ondskapen til faraå, et punkt hvor han ikke lenger kunne snu. Til og med rådgiverne hans tror han har blitt gal. Og det er da Gud tar over og bruker faraås ondskap til å fri ut sitt eget folk. Gud tilater at faraå fyker rett inn i sin egen ødeleggelse, i det han redder sitt folk, som er det neste som skjer. Når den siste plagen kommer, er det natten Gud går forbi, jødisk påske, og Gud snur om på situasjonen for faraå. På samme måte som han drepte sønnene til israelitene, så skal Gud drepe de førsteføtte i Egypt med en siste plage. Men i motsetning til faraå gir Gud en mulighet til å unnslippe gjennom blodet til lammet. Og her stanser historien og forklarer detaljene i det årlige jødiske påskeritualet. Kvelden før israelitene dro fra Egypt, offret de et ungt, feilfritt lamm, og tok blodet og strøk det på dørkarmen på husene sine. Og når den gudomlige plagen kom over Egypt, så hadde blodet til lammet gått forbi, og den førsteføtte ble spart. Så hvert år siden den gang har israelitene gjenskapt den natten for å huske og feire Guds rettferdighet og nåde. Men på grunn av faraås stolthet og opprør, mister han sin egen sønn, og han blir tvunget til å endelig la israelitene gå fri. Og så drar israelitene ut fra Egypt. Men ikke før har de dratt, så ombestemmer faraå seg. Han samler herren sin og jager etter israelitene til et siste oppgjør. Akkurat når israelitene trygt går gjennom sjøen, fyker faraå inn i sin egen ødeleggelse. Historien om utgangen avsluttes med den første lovsangen i Bibelen. Den blir kalt sangen ved sjøen. Den siste strofen erklærer at herren er konge til evig tid. Og sangen gjenforteller på en poetisk måte hva historien om Guds rike handler om. Det handler om at Guds oppdrag er å konfrontere det onde i sin verden, og å frigjøre de som er slaver for det onde. Gud skal føre folket sitt inn i løfteslandet, hvor hans gudomlige nærvær skal bo blant dem. Denne historien beskriver hvordan det er når Gud er konge over folket sitt. Etter at israelitene har sunget sangen, endrer historien seg drastisk. Israelitene er på vandring gjennom Ødemarken på vei til Sinai-fjellet. De er sultne og tørste, og de begynner til og med å kritisere Moses og Gud for å ha reddet dem. De sier at de lengter tilbake til de gode gamle dagene i Egypt. Det er jo helt sant. Det er jo helt sprøtt. Og Gud er nådig og sørger for at Israel får mat og vann i Ødemarken. Men de historiene her kaster en mørk skygge, og vi begynner å lure på, er Israels hjerte like hardt som Faraos? Vi får se. Inntil videre er det første halvdel av 2. Mose-bok. God kveld. Takk for at jeg får komme til Salem og være med på Bibeltimet. Og så fikk jeg et heftig tema. 2. Mose-bok 1-18. Og jeg som til vanlig har problemer med å begrense meg. Hvordan skal det da bli når jeg skal ta 18 kapitler igjen? Nå har jeg fått en veldig fin innføring i disse 18 kapitlene. Første del av 2. Mose-bok. Veldig kjekt at vi har fått de filmene fra Bible Project på norsk. Skulle bare ønske de hadde vært på andre språk også. Og så har vi en veldig spennende inndeling i 2. Mose-bok. Jeg vet nesten ikke helt hva jeg skal begynne med. Det skjer veldig mye her. Jeg er som en fara som kom til makt og som ikke kjente Josef. Og så går det an å spørre, kunne ikke noen fortelt han om Josef da? Og med en gang jeg har stilt det spørsmålet så skjønner jeg at det ikke er det det handler om. Det handler ikke om at han ikke visste hvem Josef var. Det visste han helt sikkert. Men han... Han verdset ikke Josef. Han verdset ikke Josef. Og derfor så så han Israels folke som en fiende. Og så er det et historisk bakteppe her. Som Bibelen ikke sier noe om, men som vi kjenner fra andre kilder. Når Israels folke kom til Egypt. Så kom de til et land som var på en måte... Et land som var på en måte... Hadde et stabilt styre. Et velfungerende land. Og så... Så er det litt ulike meninger om kronologi og tidfesting og sånne ting. Men det kan skje ut til at etter at Israel hadde kommet til Egypt. Så kom der folkeslaget som invaderte Egypt og tok makt. Det såkalte Hyksos-dynastiet. Fra Fenikea og Kanan kom der folk og tok makt i Egypt. Og så når vi da kommer til 2. Mosebok. Da kommer der en ny fara opp på truene. For det er at den opprinnelige befolkningen i Egypt fikk makt igjen. Og dermed så så de med skepsis på alle de som bodde i landet. Som hadde bakgrunn i for Kanan. Så vi kan forstå skepsisen hos den fara hun som er møte i 2. Mosebok. De hadde opplevd før at folk i for Kanan kunne være en trussel. Og så er det at han legger disse restriksjonene inne ved folket. Han setter de til hardt slavearbeid. Og de bare vekser. Og så er det at han gir påbud om at gutter og babyer skal kastes i Nilen. Og så er det en utrolig ironisk at den fara hun som satt på truene da. Han kjenner vi ikke navnet på. Og de lærte strides om hvorfor en fara hun det var. Men vi vet navnet på de to jordmødrene som nekta å etterkomme hans befaling. Er ikke det en passende bibelsk ironi? Og det er flere sånne gjennom Bibelen. Moses ble lagt i ei korg. Han ble adoptert av prinsesse. Som tok seg gaven. Og så er det en ny bibelsk ironi. At det påbudet som fara hun hadde gjort for å utslette Israel. Ble inngangsdøro til at Moses kunne vekse opp på slottet. Og bli deres befrier. Det er jo en sånn utrolig fin bibelsk ironi. Han vekste opp på slottet. Men han er blitt oppfostret først hos sin egen mor. Antakelig til en alder av tre, muligens fire år. Og i voksen alder så vet han at han er hebreer. Han vet at han er israelitt. Han får den beste utdannelse som det var mulig å få i verden på den tiden. Og der er det diverse historier. Blant annet hos en jødisk historiker som heter Josefus. Om at Moses i voksen alder leda. Han var en general som leda suksessrige feltog sørøve. Imot fiende folk i sør. Det er de som påstår at han var neste mann i arverekken. Og lå an til å bli neste fara. Det er historier som ikke kan bekreftes. Men vi vet at han hadde en høy stilling. Fantastisk utdannelse. Han hadde tilgang til all Egypts rikdom og makt. Og så står han der med valg en dag. Hvem skal jeg identifisere meg med? For han hadde valg. Han kunne identifisere seg med Egypt og alt det som Egypt sto for. Eller han kunne identifisere seg med et trakassert folk. Og så vil han identifisere seg med Israels folk. Og talløse mennesker senere er blitt sett over for det samme valget. Han må flykte og han kommer til Midian. Blir gift med presten Jethro sin dotter. Og er i ørkenen i 40 år. Og så ser vi at Moses sitt liv kan deles inn i disse fire periodene. 40 år som prins. 40 år i ørkenen som søvejeder. Alldeles inkognito. Han gjenger der. I stillhet, alene med Sauen til svigerfaren sin. Og så 40 år som leder for Israels folk. Han møter Gud en dag. Han leder Sauen til den andre siden av ørkenen. Opp i fjellene antagelig. Der ser han plutselig en brennende tornebusk. Han nærmer seg. Han vil se hva det er for noe. Og så taler Gud ut av tornebusken. Elden i Bibelen er et symbol på at Gud er nær. Og så er det diverse andre symbolske betydninger. Renselse, lys og varme. Tornebusken er i andre plasser i Bibelen brukt som et symbol på noe som er lågt. Statusmessig lågt. Jeg kom til å tenke på historien i dommerboken kapittel 9. Der er det en fabel eller en lignelse som ... Jeg ser jo ikke hva som stemmer her nå. Jeg innsetter Jotam som forteller en lignelse i dommerboken kapittel 9. Om treene som ville utrobe en konge. De spurte oliventreet om ... Oliventreet vil være konge, men han vil ikke. De spurte fikentreet, og han vil ikke. Vintreet vil ikke. Og så gikk de til slutt til tornebusken og spurte om han ville være konge ved treet. Og da ser man at tornebusken står for noe som er lågt. Statusmessig. Og når Gud taler ut av en brennende tornebusk så står det om Guds nerver. Det er et symbol på Guds nerver. Et trakassert. Statusmessig lågt folk. Det er ikke et bilde som umiddelbart er så innlysende for dere i Norge. Her har kristendommen hatt en relativt god og positiv status i mange år. Men mange andre plasser i verden er kristne trakassert. Fattige er en minoritet. Diskriminert og forfølt. Men han består. I fra ti år til ti år, i fra hundre år til hundre år så består denne trakasserte minoriteten. Og Guds nerver er der iblantid. Og så... Ja... Og så gjør vi vel i å tenke på det når vi leser Bibelen. Og det er utrolig fint det det gjør her når det setter fokus på større porsjoner av Bibelen. Når vi prøver å danne oss et overblikk over det som skjer. Ja... Vi gjør vel i å tenke på når vi leser Bibelen at Bibelen er... En sanne historie. En ekte historie. Og derfor når vi leser denne historien så skal vi med stor frimodighet spørre om spor på bakken. Vi kan spørre arkeologen om hva han finner som stemmer verdens med det vi leser her. Og det... De finner mye. Så det er ekte historier. Og derfor så ser vi hvordan det henger ihop med... Med politiske... Den politiske situasjonen på denne tiden. Vi gjør jo vel i å minnes at... Bibelsk historie er ikke bare... Det er ikke bare historie for historiens skull, men det er profetisk historie. Og jeg håper det kan ta det med dere. Bibelsk historie er profetisk historie. Det er i stor grad profeter som har skrevet det som... Bøger. Det er profetisk historie i den betydningen at de forteller dere hvem Gud er. De lærer dere visse viktige sannheter om Gud. Og... Om ikke dere husker mer enn en ting ifra denne delen... Av andre Mose-boka og denne samlingen her, så vil jeg at dere skal huske iallfall en ting. Et utrolig viktig budskap ifra andre Mose-boka. Først ble Israel befrydd. Og så fikk de loven. Det er utrolig viktig å ha den rekkefølgen klart for seg. For det ligger så nær for dere mennesker å tenke at først får vi loven, og så heller vi den. Og hvis vi heller den, så blir vi fri. Nei, Israel ble først frelst, og så fikk de loven. Så nåden kommer før loven. Et folk som blir frelst ut av slaveri. De blir sett i frihet, og Gud teger seg av dem. Han fører dem gjennom Røde Havet. Han fører dem gjennom ørkenen. Han gir dem mat, og han gir dem vann. Og så binder han seg til dem i en pakt med Sina i fjellet. De folka han har frelst. Det er en profetisk historie. Det lærer dere noen viktige ting om dere selv, om Gud. Og så er det jo historier som er profetiske i den forstanden at han peger frem. Og jeg tror med en viss sikkerhet at det er en viss sikkerhet. Jeg tror med en viss sannsynlighet kan jeg si at det som skjer her i 2. Mose-boken, peger frem imot endetid der det også kommer trengsler, landeplager, som kulminerer i en befrielse. som kulminerer i en befrielse. som kulminerer i en befrielse. Og da står det i oppenbaringen, og jeg tror det er i kapittel 15, om det er sånn som står der i himmelen. Og så synger de. De synger Moses sang og lammets sang. Moses sang, den sangen som de sang når de så Egypts herr ligge og drukne på bredden av Røde Harvet. Det er Moses sin sang når han er fri. Når han er fri. Når han er fri. Når han er fri. Den sangen skal lyere i himmelen, Moses sang og lammets sang. Den sangen skal lyere i himmelen, Moses sang og lammets sang. Så det er profetisk det ser fremover. Så går det, tio går fryktelig fort. Én ting som jeg synes er litt interessant, er at det er sånn ti landeplager vi møter, éit dom over gudane i Egypt. éit dom over gudane i Egypt. en for en og skal vi ta de liksom men hele hierarkiet og mengden av guder i Egypt de blir avkledd de står der maktesløse de kan ikke berge folket fra hverken flauen, eller hverken nilen som blir til blod eller frosken eller knotten eller flogen de kan ikke kan ikke verne kveget imot pest kan ikke ta seg av menneskene og Egypt hadde mange guder og de står der maktesløse allihop en annen ting jeg hadde las i dag det er hvordan Moses går til fara og så ber han om noen ting som er på ingen måte uhørt jeg håper du forstår det på ingen måte uhørt at en konge gir et folk lov til å gå tre dager ut i ørkenen for å offre så når han nekte en sånn ting, en sånn naturlig ting så avslør han hva som burer i han og så vet vi det var Guds plan hele tiden å berge folket permanent ut ifra Egypt men spørsmålet forespørselen som fara og får en bitteliten ting som han likevel nekte og så avsløres så avsløres hva som burer i hjertet til fara og så blir han til slutt dømt og så blir så blir landeplagene hardere og hardere akkurat som Jesus sine anklager mot fariserene og de skriftene at det blir hardere og hardere etter hvert som de nekte omvender seg en annen ting som jeg tenker det kan være greit å se litt på det er hvor gikk de? vi kjenner gjerne til noen av dere kanskje har vært på Sinai eller har vært på Sinai fjell eller har vært på Katarina kloster men de siste årene har jeg lest en del om alternative teorier om at Sinai fjell egentlig ligger i Arabia og i Galaterne kapittel 4 tror jeg det, så sier Paulus at Sinai fjellet ligger i Arabia og at det havstykket som Israel har krysset er Aqaba bukto som det ser her på på høyre siden av Sinai halvøy og der er der er diverse bøger som er blitt skrevet blant annet den det er noen som hevder veldig bestemt at Horeb fjellet er et fjell i Arabia som heter Jabal al-Lawz mens han her mener at det er et fjell lenger sør som hevde Halabadr ikke det at det er noe big deal men vi vet at Moses var iblant Midianitten og de bodde på østsiden av Aqaba bukto og da gir det ikke mening at han da jagde søen opp til Eilat og ned igjen på Sinai halvøy og til et kapittel 4 det er et galt område der det er mer sannsynlig at han jagde søen øst over opp i fjellene øst for Midian og at du finner Horeb fjellet der for det var mens Moses passte søen at han kom til Horeb fjellet de gikk fryktelig fort i dag Gud er med alle jeg tenkte jeg ville tipsa dere om noen filmer som har blitt lagt som heter Patterns of Evidence og en av de heter Exodus det er om Moses en annen som er lagt handler om om Josef og så har han lagt det om Krysingo av Rødehavet en heter Tim Mahoney jeg vet de her ligger på Netflix disse filmene jeg vet ikke om de er der nå lenger eller så går den og bestiller de fra på nettet der går han veldig grunnlikt inn i spørsmålene knyttet til andre mosebog og første mosebog veldig interessant en av de tingene han snakker en del om det er at den verdens eldste inskripsjon med alfabetskrift er funnet på Sina i Halleio og det ser ut som det er hebraisk så han mener at at alfabetet oppstod blant hebreere i Egypt og de tok det med seg når de reiste til Kana og han sier det er en veldig viktig oppfinnelse for det hadde vært ufattelig tungvind å skrive Bibelen med hieroglyfer fryktelig tungvind og det var bare de lærste av de lærste som kunne lese det alfabetskrift kan små unger lære seg og dermed så kan små unger lese Bibelen og han går grunnlikt inn i det som filmene er veldig veldig interessant og han går inn i en medierevolusjon som gjorde det mulig at Bibelen kan leses av hvem som helst jo jeg tror ikke jeg har lov til jeg er egentlig ti minutter på øvetid allerede så det skal få pausen dere og så skal jeg tida og så blir det spennende å høre Mette fortelle om situasjonen i Egypt i dag for deg som lever der skal vi fortsette litt grann før Mette får ordet jeg sa det i sted det er veldig bra at du tegget tak i større avsnitt i Bibelen og prøver å få en oversikt jeg satt hjemme og tenkte på det jeg tok faktisk med meg denne boken den nye barnebibelen med 365 fortellinger jeg tror det er den boken utenom liksom selve Bibelen som har hatt størst betydning for meg den fikk jeg til 12-årsdagen og jeg la så i fylle så dette, den du ser her er ikke den som jeg fikk til 12-årsdagen Mary Batchelor har skrevet den den er kjempefin altså og den den ga meg den der den der oversikten over Bibelen og jeg har ikke vågt å si det før men nå sier jeg det ikke vær så høyge på perro at du ikke våger å ta fram en barnebibel den er fryktelig grei altså til å få en oversikt over Bibelen å få de store linjene og liksom få et sånt et skjelett eller et reiseverk å plassere resten inni veldig greit og når vi har fått den der rammeverket på plass så er det en del ting som blir kanskje påfallende en ting som blir påfallende er for eksempel når du kommer til det andre mosebok kapittel 34 nei 33 andre mosebok 33 der Moses ber om å forsjå Gud la meg forsjå din herlighet og så husker du kanskje at i andre mosebok 3 skjulte han ansiktet for han frykte for å sjå Gud så gledes jeg skitt med Moses i kapittel 3 skjuler han ansiktet han er redd for å sjå Gud i kapittel 3 33 bønnfaller han om å forsjå Gud gledes jeg skitt med Moses jo du leser det i kapittel 32 og 33 et folk som har lagt seg en guldkalf og en Gud som likevel er nådig det før i Mosesen en brann etter å forsjå han som er så god så la oss se noe interessant det er jo i dag jeg var inne om det før jeg var inne om det før når jeg har lest og det er at Egypt i Bibelen er et bilde på verden verden på godt og vondt verden på godt og vondt altså en sier det Arthur Pink som har skrevet om det han sier i Kanan er det ikke elve eller du har Jordan da men den renner ned i Jordandalen de fleste folk kan bo ikke der så i Kanan er du avhengig av regnskaper du lever vennlig mot himmelen du er avhengig av at Gud sender regnene i Egypt regner det aldri vannet det bare kommer folk i Egypt ser ikke hvor vannet kommer de bare teger imot det som en selvfølge de kommer der i Nilen og Nilen stiger med sin flaum Nilen stiger 20 meter hvert år i juni, juli, august september vannet stiger med sin flaum vannet stiger med sin flaum og legger igjen et fruktbart lag av slamm som folk kan så i det er en selvfølge det kommer ifra de tenker kanskje ikke over hvor det kommer ifra de har aldri sitt Victoria sjø og så er de på en måte gjenstand de får himmelsk velsignelse men de ser aldri hvor det kommer ifra de bare teger det som en selvfølge det er et bilde på verden som nyder godt av Guds godhet men det er ikke så mye men aldri bry seg om Gud og jeg og vi ser det i Bibelen at Egypt er den plassen som folk kan rime til Abraham fôr til Egypt Jakob fôr til Egypt Jesus fôr til Egypt det var det kornkammeret som aldri svikta det var en plass der folk kunne søke det var teflukt det var den plassen der du hadde den fremste vitenskapen den fremste kultur men så er det verden på godt og vondt og så er det rett folk som er berget ut av Egypt ut av verden og jeg tenkte på det på gresk ordet for ei kjerke på gresk eller i menighet eklesia det betyr deg som er kaldt ut ek kalero kaldt kaldt ut og du heter på på spansk blant annet iglesia du heter i navnen på denne kjerken som er grunnlagt i Peru og Bolivia iglesia evangelica ja, jeg kan det ikke men de evangeliske evangeliske lutherske kjerke i Peru og Bolivia du heter etter navnet de er kaldt ut vi er kaldt ut kristne er kaldt ut ikke nødvendigvis i den betydning at vi skal flytte noen plass men vi er kaldt til å leve himmelvendt i en verden som teger Gud sine velsignelser som en selvfølge ehm ehm, en annen ting jeg var inne om i dag da jeg sa det laste du kommer til påske du har hatt det sånn landeplagen som rammer Egypt du har fara oss som forherder hjertet sitt du ser trollmennene eller vismennene han som klarer å reprodusere de første tegner men til slutt kommer de til kort og de innser at dette er Guds finger og de prøver å si det til fara og dette er Guds finger du må bøye deg men fara vil ikke bøye seg og så er det tenk deg på Gud arbeider på en måte i verden som gjør at folk til slutt blir stående uten unnskyldning og han gjør det med et ønske om at folk skal omvende seg men når de ikke omvender seg så blir de til slutt stående uten unnskyldning de har misbrutt så mange sjanser tegnene våre så tidlige når de har velgt å øveskjå de og forherde seg imot de og så kommer du til å si at det er påske på engelsk Passover og så la seg om det i dag hos han her Arthur Pink Hugo er gul men han heter Pink ja den om Jost var forresten rosa så det passer han skriver at at Gud sier jeg vil jeg vil gå forbi dere men ordet som er brukt på hebraisk betyr ikke å gå forbi alle andre plasser der det ordet er brukt betyr det å breie vingene utover for å beskytte så Gud går forbi det er husen der han finner blod på døren men det er like sant og vel så sant at han breier vingene utover det er huset det er huset og det er et uttrykk du finner i i Isaiah 31 vers 5 som foglene brer ut sine vinger slik skal Herren allhers Gud verne om Jerusalem han skal verne og berge skåne og bringe i sikkerhet jeg tror det var det samme ordet som er brukt at Gud skal verne om Jerusalem det handler om å breie vingene utover for å beskytte kanskje kjenne det historien om bonden som gikk i brandtomt når loven hadde brunnet ned og spennet bort igjen en forkålet klump som lå der på bakken og så spratt derfra noen kyllinger fullt leverne for hønemo hadde samlet kyllingene under vingen sine når loven begynte å brenne og hønemo hadde samlet kyllingene under vingen sine og hønemo ble brønt til kål når kyllingene lever like godt og jeg vil samle dere under vingen min sier Gud og så kommer vi til Nytestamentet og så sier Jesus det samme et klagerobe ved Jerusalem Jerusalem, Jerusalem står der i Lukas 13 vers vers 14 er det det klagerobe Jerusalem Jerusalem, Jerusalem du som slår profeten i hel og steiner dem som ble sendt til deg hvor ofte vil jeg ikke samle dine barn som en høne samler kyllingene under sine vinger men dere vil ikke nå sier det i hvert fall det som Arthur Pink sier det uttrykket for påske Pesa det uttrykket for påske å verne under sine vinger og så er det noe Gud sier i det gamle testamentet og så er det noe Jesus sier i det nye testamentet og for den del andre mosebok 3 Gud møter Moses i den brennende tornebosken og så står det i neste setning at Herrens engel som er der og når du leser om Herrens engel i det gamle testamentet da kan du se det er likhetstegn til Jesus er du med på det? når du leser om Herrens engel i det gamle testamentet da kan du se det er likhetstegn med Jesus så Jesus er i den brennende tornebosken Jesus er det som gir deg en god kjærlighet i navnet sitt når du kommer til det nye testamentet og Jesus sier igjen og igjen før Abraham var jeg er jeg er jeg er jeg er verdens lys jeg er det sanne vintret og så kommer du til Filipperne kapittel 2 og så leser du om han som fornedret seg og som var lydig til døden for det at han var lydig til døden ja døden på korset så har han blitt opphøyet og fått en navn som er over alle navn og så sto jeg i gangen på bedehuset i hoffsherret for noen år siden og så ringte telefonen jeg skulle på bibeltim på bedehuset i hoffsherret så ringer telefonen at han er i koronatid og Jehovas vittne kan ikke gå på dør og så de ringer og jeg blir oppringt rett før jeg skal på talerstolen i hoffsherret for en goselig mann på tråden og så spør jeg han hva er det for et navn som er over alle navn ja det må være Jehova det sier han og så sier jeg Jesus har fått en navn som er over alle navn det står det i Filipperne 2 så Jesus er Jehova han er den som kom i den brannende tårnebosken og når du leser via Rudevi i Gammeltestamentet så ser du ulike navn brukt om Gud av og til så er det Yahweh eller Jehova oversett Herren på norsk og det står i sammenheng av det er Guds truskap imot sitt folk understrekt og det er det som er over alle navn så der Guds truskap imot folket sitt er understrekt så er det dette navnet som blir brukt andre ganger er det en av hans makt som blir understrekt og så er det et annet ord som blir brukt jo jeg tenkte meg kanskje jeg har tid til å si noe om ting om kapittel 17 Israel er på vandring de har blitt berger gjennom Rødehavet de har fått manna i ørkenen og så blir de angrepne av amalekitterne amalekitterne kommer og angriper baktroppen til Israel hvem er baktroppen? jo baktroppen er de som ikke klarer å holde tempoet baktroppen er de svageste så når Amalek angriper så angriper de baktroppen det er utrolig feikt den den den, en nidhandling hvis man skal bruke det gamle ordet det er feikt umenneskelig de angriper baktroppen og så blir det et slag derimellom amalekitterne og Israel Moses han går opp i fjellet for å be han lufter staven til himmelen og ber for folket og så lenge Moses klarer å holde staven i luft og så lenge Israel øvertager over amalekitterne men han blir trøtt og så synker armen og så får amalekitterne øvertaget Josua leder herren nede på Sletto Moses sitter oppe i fjellet og ber og så ser Aaron og Hur dette og så går de opp de leter Moses sette seg på en stein og så stiller de seg på hver siden og så støtter de Moses og armen hans og Moses står der eller sitter der nå og så støtter de Moses og armen hans og så ber han for folket og så finner Israel seier over amalekitter og så er det en historie om en anskamp der det er fort gjort å bli trøtt og jeg tenkte på det det er en situasjon i Israel nå jeg vet ikke om det var mange som bar her i oktober og november og desember og så er det gjerne lett å tenke at når vi kommer til mai godt vei i tillegg kan det hende at armen synker så står vi i en kamp imot fiender som vil Guds folk til livs og er angrepet på en utrolig feige måte så er det ikke en kamp imot palestiner men en kamp imot alle de kreftene som vil Guds folk til livs og så er det en anskamp og en bønnekamp og det er fort gjort å bli trøtt så er det viktig å støtte hverandre i bønnekampen for bønne er det arbeid ja, det var noen glimter fra andre moseboga inntil 18 og det var noen glimter fra andre moseboga inntil 18 og det var noen glimter fra andre moseboga inntil 18 og så var det dette når jeg ville at jeg skulle ta med dere i alle fall at frelser kommer først folket blir berget ut og så får de at Gud kommer i møte med dem og vil knytte seg til dem med en pakt og igjen er det en annen ting jeg skulle ha nevnt vi leser i kapittel 3 at Gud kommer til Moses i den brennende tornebosken så sier han ikke hørt klagerom jeg vet jeg vet jeg vet og han som snakker er Jesus med grunn til å si det han som snakker er Jesus og han vet han vet, han er kjent på kroppen selv men det jeg vil understreke her det er at han som sier jeg har hørt han har allerede i 80 år forberedt Moses så det er en som hører det er en som svarer før vi ber er du med på det? han svarer før vi ber han har arbeidet med Moses i 80 år og klargjort han til å bli den lederen som skal berge folket ut når folket til slutt roper og Moses han er opplært i alle Guds visdom og han har gått i ørkenen i 40 år og lært utmyghet og så er han klar til å reise til Egypt og konfrontere fara han har gått i skole i 80 år for å bli det verktøy som Gud trang til å svare på i bønn sånn arbeider Gud når du roper så er Gud vår i arbeid i lang tid for å kunne svare på ditt spørsmål ditt nødrom sånn en Gud er vi så jeg ønsker deg velkommen Mettet til å stå jeg vil stille noen spørsmål og han vil snakke på engelsk og jeg skal tolke slik at du skal få med det som blir sagt er det alle her som kjenner han? ja, dere flere vet hvem han er altså Mettet Yusuf fra Egypt han er nesten i mål med sin doktorgrad på vid enda så har han noen litt sånn strevsomme uker igjen you are almost finishing your work but still busy ja, han hadde travelt så nå skal jeg stille noen spørsmål det som var litt morsomt han har skrevet en masteravhandling om andre motspok kapittel 3 jeg vågnet ikke å si det til Magne her og så holdt han på med en doktorgrad om Jesaias kapittel 19 og begge deler handler om Egypt i Bibelen så Mettet kan du si noe om disse historiene om Egypt og israelitene hvordan hvordan er disse historiene i ditt liv og studier ja, jeg spør han hvordan disse historiene om Egyptans heimland egentlig, hva det betyr for han og det han nå holder på å studere på ja, det er en vanskelig spørsmål vi trenger noen timer for å svare på det han tror han trenger noen timer på det men han har ikke tid til det nå men det er faktisk et litt vanskelig spørsmål for oss som egyptere det er ting som er oppe her for i det gamle testamentet så er det på en måte to ulike bilder av eller to ulike linjer som går på Egypt som land og det første det er det som Magne var inne på at Egypt fremstår som et land som du kan søke asyl eller få trygghet fra flyktninger de kom til Egypt for å få hjelp og da kan du se i første mosbok og over i andre hvordan Egypt var et trygg havn som de fikk søke asyl og da Guds folk kom og fikk beskyttelse og venn og hjelp så vi ser at Egypt gav de menneskene av Gud da Jacob-familien kom rett til å leve rett til å ha et land det beste landet rett til å jobbe i politikk og å kontrollere Egypt Josef var den andre så det er mange rett som har blitt givet til de menneskene av Gud og da kan du se med denne historien om Jacob om de som flyttet til Egypt med sin familie hvordan de fikk frihet til å både leve der de fikk den beste delen av landet de fikk arbeide der de fikk delta i politikk de hadde frihet og Josef da som ble på en måte nummer to i det politiske systemet så de hadde stor frihet og tillit og hvis jeg da går over til Jesaias kapittel 19 det er hans doktorgrad så er det også en god del der om så handler det om hvordan Egypt skal fremstå som en stor velsignelse for folket og i kapittel 19 vers 18 der står det faktisk at på den tiden skal det være fem byer i landet og det skal bygge et tempel og egypterne skal tilkaste påkalle og tilbe Gud og så i verset videre i kapittel 19 fra 19 og ut til 22 så er det en beskrivelse av hvordan egypterne selv vil få en det en kan kalle eksodus eller utgang eller frihet der egypterne vil få en frihet og det vil komme en frelse en messias som skal frelse egypterne og bringe dem ut i frihet nesten på en måte som israeliterne fikk oppleve i sin tid og det er ikke så veldig tydelig i den engelske oversettelsen og flere andre men på hebraisk enn på grunntekst så er det altså tydelig sagt at egypterne de skal stå fram og det skal det skal bli gjort en pakt mellom deg og herren og de skal bli også bli kalt for herrens folk men problemet i den andre bilden den negativte bilden er at om Egypt som begynte med eksodus men så er det også den andre linjen som Egypt er og som da fikk sin begynnelse i andre bosebok jeg vil ikke gå for at det er men som Magna nevnte Zephira som kom etter Josef han var nesten ikke egyptisk han kom fra Hyksos som var Egypt som var opplevet og Egypt var under slav eller eller eller under occupation of foreigner people og dette er en veldig stor forelesning hvis en skal gjøre alt men Magna var så vidt inne på det at det er da etter at Josef døde og i ettertiden så kom der en fara og inn som kom fra Hyksos altså det nord eller Fønikia var det der slik at sjølve egypterne ble på en måte okkupert og land og folket ble lagt inn under et slaveri og et åk som kom over deg fra utsida the problem happened when the exodus became the main event in the Hebrew people life and Yahuwah identified himself as the god of exodus and the people knowing themselves or identify themselves as a people of the exodus og så kommer denne problemstillingen inn når da denne utgangen som vi får i andre mosebok fra Egypt og det folket som går ut og Gud som kommer inn og blir folkets Gud så kommer dette inn i Egypts historie her. Og derfor når det blir hovedsaken og denne utgangen fra Egypt som er den store frelseshandlingen og det som da kom i etterfølgelsen av Israel som Guds folk så vet vi at dette bildet av Egypt det ble liksom landet med slaveriet. Det ble slavlandet på en måte. Det ble det som ble sittende igjen med inntrykket av folket der. Og derfor så ble dette både bildet av Egypt utover i historien det ble slavlandet og derfor profeterne også brukte det som et bilde at dere skal stole på Herren i dere hjerte, ikke stole på Egypt eller på menneskelig makt. Det ble liksom motsatt seg i profethistorien. Og derfor så er oss som kristne også blitt veldig påvirket av det. Og på denne gamle historien som er viktig at når vi tenker på Egypt så er det lett for oss da å tenke på det er slavelandet, det er slaveriet som er knyttet til der. Og det har faktisk gjort det vanskelig for oss som egyptere med tanke på vår historie og selvbilde i møte med dette. Og derfor er du en del av egyptere som ikke leser det gamle testamentet i det hele tatt. Og det er fordi de føler på en skyld over det som deres forfædre gjorde mot Guds folk på den tiden. Og samtidig så er det de kristne i Egypt en liten minoritet som selv opplever forfølgelse ifra den islamske majoriteten. Og den kristne minoriteten i Egypt har egentlig følt seg veldig nært. Den israelske gruppa eller folket som måtte flykte fra slaveriet i Egypt. For det er samme situasjon på en måte. Og det er nesten sånn det er blitt en sånn identitetskonflikt for de kristne egyptere. Hva er det vi egentlig? Er det oss de som blir undertrykt? Eller er det oss undertrykkere? Og han er sånn at vi er undertrykkere. Jeg skriver en hel bok som handler om akkurat dette spørsmålet. Den er på arabisk dessverre. Så det er ikke så lett å lese. Kanskje du skal ta med og få noen til å tolke her. Men den er her. Du nevnte den kristne minoriteten i Egypt. Og vi har hørt noen historier om forfølgelse og islamister. Hva skjer her? For de kristne. Hvordan overlever de? Hvordan gjør det effekt? Jeg har vokst opp i et område med forfølgelse. Og det som handler om forfølgelse mot kristne det er en veldig skrekkelig og rettshetsfull og vond opplevelse å møte. For eksempel må min familie fly til Cairo fra vår regjering. Og for å overleve så måtte også min familie flytte fra området som vi bodde i til Cairo for å få en viss frihet. Men samtidig så har forfølgelsen den delen at det lærer oss å være vittne for Jesus eller for Gud. Jeg husker når muslimgrupper prøvde å finne kristne i min bygd. Og det skjedde da islamistiske eller muslimske grupper kom til vår landsby for å finne kristne for å drepe deg. De tenkte sikkert at de kristne ville rømme og skjule seg og si det nei, vi er ikke kristne for å prøve å komme unna. Men de kristne overraskte dem ved å gjøre en sign av krossen her. Men de kristne overraskte dem og de kristne overraskte islamistene for det de gjorde var at alle ble merket eller tatuerte med korsetegnene på hendene. Hvis du ser på hans hendene så har han korset på handledet sitt her. Så til og med før islamistene fikk rakk å stille spørsmålet er du kristen slik at oss kan drepe deg så løftet de kristne hendene med korsmerket på. Og forfølgelsene har da gjort at oss blir veldig nær på Bibelen. Og oss blir vittne om Kristus. Og du vil bli veldig overrasket når du møter kristne i Egypt for at de vil bli altså ber frem mange verser fra Bibelen og det er ikke så enkelt å møte deg. Og på en måte å diskutere for det er en frimodig å bringe Bibelordet frem på en tydelig måte. Selv i den situasjonen der det blir satt under press for å lære islam og koran hvis det er. Og når jeg gikk på skole så måtte jeg lære koran for å få lov til å bestå eksamen. Så jeg måtte lære uten at av hjertet mer fra koranen enn det jeg faktisk kunne fra Bibelen. Men det var utrolig hvordan Gud bevarte oss og det er merkelig med det at vi kunne bruke vår kunnskap og innsikt til å nå muslimene med evangeliet. Så ja, egyptiske kristne minoriteter spør for eksodus også. Og de egyptiske kristne de ber også om en ny frihet eller en ny utgang som eksodus som Israel også fikk. Og det er en frihet og utgang ifra de som forfølger oss og vil ødelegge oss. Men vi liker eller elsker Egypt så vi vil gjerne at det skal skje der og at vi får være der. Og Gud åpner og åpner døren mer og mer. Og det er et bønnnevne som vi som kristne i Egypt har å oppleve at Gud åpner nye døren for oss i Egypt til å være kristne og kunne bo der. Så de kristne, egyptiske, de største minoriteter, de kristne i Midtjylland og også de mest vittne minoriteter Jeg tror at de kristne minoriteterne i Egypt er salt og lyd for hele Midtjylland. Ja, han sier at det det har ført til, er at den lille kristne minoriteten i Egypt de er salt og lys for hele Midtjøsten. Og der er vittne og utsendinger og misjonærer som vet at de reiser også til andre land for å få kjønne evangeliet. Ja. Jeg tror at Mettat, vi vil si også at vi kan kanskje spørre en person nå at han kan prøve for Egypt og for de kristne i Egypt og for oss. Kanskje vi nå kan spørre en om, det kan være en person før oss går som kan be til Gud for de kristne i Egypt og for oss som lever i en stor frihet men blir veldig likegyldige at oss kan virkelig få oppleve å bli bevart. Og for Mettat, han er ansatt i Region Sør-Vest fra høsten av og blir en av våre medarbeidere inni det kristne arbeidet og vi ber om at han må få mange åpne dører. Ikke bare hos oss, men kanskje også bare hjelp ifra arbeid som misjonsmannene driver inn mot de muslimene og for de som skal forberede seg til det.