Lukas 10-24 "Hva er Guds rike?"

Jan Helge forklarer Guds rike som et himmelsk herredømme som bryter inn i verden gjennom Jesus. Erling utfolder videre hva det betyr å leve under dette riket i dag – med Jesus som konge. En undervisning som kaller til overgivelse, håp og etterfølgelse. 

Opptaket er fra Salem Stavanger 12.09.24.

Hele videoen fra BibelProject kan se du her.

Transcript

0:00

Ja, tusen takk, Marius. Det er litt som Marius sa her, at dette her jeg har startet med, det er liksom en slags innledning, en oversikt over deler av skriften. Og vi begynte da i vår med det gamle testamentet, og nå er det litt fra det nye testamentet, og så vil vi etter hvert gå dypere inn og ha mer inngående i Bibelordet. Det er nok å hente av, så det er virkelig fint. Jeg ber deg korte bønn. Kjære Jesus, må du vel signe oss, holde i handen om oss og åpne hjertene våre, og la det skje akkurat som det skjedde med de to som var på vei fra Emmaus, at hjertet ble satt i brand, og de ble frimodige vittne om den oppstand og levende Jesus. Herre, gjør det samme i dag. Amen. Før jeg starter med det som jeg hadde, så har jeg lyst til å vise dere noe som jeg tenker, at det hadde vært greit å vise dere, og det er at det finnes på internett ganske mye ressurser på det. Jeg vet ikke om dere har brukt oss nettbibelen, bibelen.no her, og det er at Bibelselskapet har oversett til norsk dette som blir kalt for Bibelprosjektet. Det startet i Amerika, i New York, med jeg tror amerikanske kristne med jødisk bakgrunn, og så har dette blitt utviklet og oversett til mange språk. Der er det på dette bibelen.no, denne nettsiden til Bibelselskapet, noe jeg kaller Lukas-serien, for det er mange ulike. Dette blir utvidet stadig, og det oppdager faktisk noen når jeg så på det på nytt. Og det er en oversikt over Lukas-evangeliet og apostelgjeningene. Det er litt annerledes enn det filmvideosnutteren også har vist, for det er litt mer raskt og liksom en sånn, oversikt. Men disse her som handler om Lukas-evangeliet her, det er filmer som er laget ut fra ulike kapitler her. Så du ser her på Lukas-evangeliet så er det fem ulike visninger som går inn på innholdet på en litt annen måte enn det som vi har brukt. Og du vil finne det samme da når det gjelder også apostelgjeningene. Du ser de to her. Så det vil jeg anbefale dere å kikke på. Og det er mye stoff å finne hvis dere akkurat har lyst til å se på det. Nå skal jeg ha en innledning knyttet til Lukas-evangeliet. Marius han begynte i går, eller forrige gang. Dette er del 2 da. Marius er ikke inn på den første delen, og det blir litt repetisjon. For det er litt oversikt og litt, men på en litt annen måte, litt annen vinkling enn Marius her. Og skal ha den siste delen av Lukas-evangeliet, så skal du se litt på den. Og så vil Erling komme til etterpå om begrepet Guds rike. Se litt på det. Det som er hovedsaken i det som jeg skal ta fram nå, på en kort tid, det er reisen til Jerusalem og Jesus siste uke. Det er egentlig det. Da er du dekket halv-evangeliet med de to tingene der. Det er en ting som jeg har lyst til å ta med, og det er på grunn av et spørsmål og innspill jeg fikk sist. Det handler om Bibelens troverdighet. Og så var det en som sa til meg at det er en ting som ikke jeg nevnte på, og det handler om dette med selve skriften og skriften, både mengden og alt dette som er lest. Og jeg tenkte etterpå at det var veldig sant. Så derfor har jeg noen få ord om det, før jeg begynner på Lukas direkte. For det er med Lukas å gjøre. Det er et gammelt dokument som er knyttet til det gamle testamentet. Og det handler om profetiene. Det handler om Jesaias. Han var profet i Jerusalem, for dere som har vært i den gamle byen der. Og det var i år 740 til 681 før Kristus. Altså da er det ganske mange århundre. Og disse skriftrullene som du ser her med hebraisk skrift, det er gamle ting, og det er Jesaias systemet som lyder der. Og så sa jeg det sist, og det er noe som dukket opp i slutten av Lukas evangeliet særlig, med den røde tråden, denne profetien og denne oppfyllelsen, dette løftet som blir gitt i det gamle testamentet om frelse og Messias, og personen Jesus. Og da hadde jeg bare lyst til å ta fram noe. Det er en ting som gjelder Bibelen troverdighet som er veldig viktig, også historisk sett. Og et eksempel på det er det som blir kalt for «komranfunnet». Hvis du har vært på reise der i landet, så har du sikkert kanskje vært nede i Jordandalen der, og sett på dette esserende sitt samlingsplass, og de rituelle badene og alt dette her. Og du kjenner kanskje til historien om denne jetergutten som kastet stein, og hørte det knuste et klukke grått inn i bildet som du ser her, og fant disse gamle skriftrullene. Disse gamle rullene blir oppbevart i Israel og Jerusalem som noe av det mest verdifulle som det er i nasjonen. Dette her er museet. På tak av det. Dette her er museet. På tak av det. Denne formen er som en torarull. Og inni, der ligger denne skriftrullen utstilt. Denne bombesikker, atom-bombesikker faktisk, skal den være. Så selv om det ble det sterkeste sprengstoffåret som dette skal bestå, slik tenker jeg om dette, sånn en verdi. Og går du nærmere på, så ser du dette. Det er gamle papyrusruller, og det er ord som stiger fram ut av de gamle ordene, og det er akkurat disse ordene her, det er profetens stemmer fra Jerusalem. Og det som du da vil se, er at de ordene som du finner i de gamle essærekopiene fra Qumran eller Jordandalen, og det du har i Bibelen din fra essæresboka di, det er akkurat det samme. Det er ikke endret på. Det er ikke sånn som muslimene sier at de har forfalska Bibelen, eller gjort den om på noe over tid, og endret den på sin måte. Det er den røde tråd som er knyttet til dette. Profetioppfyllelse og person Jesus. Og så over til Nye Testamentet og evangeliet da. Det er også et poeng der, for noe av det eldste som vi finner i det som Nye Testamentet gir, det er dette her som blir kalt for P52. Det er et papyrusfragment. De kaller det John Rylands fragment også. Noe som ble funnet ved en tilfeldighet på et vis. Fra Johannesevangeliet 18, 3-7 og 38. Bare en liten bit som de holder på å gå tapt. Og det er den eldste biten vi ser fra Nye Testamentet vårt, fra år 120 etter Kristus. Det er ikke mange tider det, fra de historiske tingene. Det er den eldste delen. Også her, de ordene som er skrevne her på gresk, og de er identiske med den Bibelen som vi ser. Et lite overblikk og tilbakeblikk over evangelieskriftene våre. Nå er jeg i Vika i Roma. Jeg kom tilbake derpå på mandag. Så jeg er virkelig sett ned i disse historiske greiene når det gjelder evangeliet. På et vis var det kristen som kom dit. Og her har du fire bilder som symboliserer evangelieskriftene for oss på ulik vis. Fire ulike fortellinger om Jesus, sitt liv og virksomhet, lidelse, død og oppstandelse. Tre av dem ligner hverandre ganske mye, og blir kalt for synoptikere enn det. De som er på en måte samsyn på mange ting. Også kommer det en i tillegg som heter Johannes, som er annerledes, og som er skrevet ganske lenge etter de andre. Trulig når han var nærmere 90 år, kanskje. Så jeg tenker kanskje at den gamle fisken ventet der det lengste. Det heter Helligånd, sa han. Johannes, jeg sier ikke hvor lenge du lever, må du skynde deg, slik at du får det ned. For han følte seg så liten og ubrukelig. I møte med deg lærte jeg det. Apostelen Paulus og andre er flinke. En fisker fra Galilea, hva skal han beskrive og trykke imot disse her skribentene? Men så gjorde han det til slutt heldigvis. Og hva er det, hvorfor er det så ulikt? Og på en måte annerledes, hva er det som gjør at det, og det vet dere som er våre borte i bygget. Øystein, du er en bygningsmann her. Og du vet jo, du kan ikke bare ha en streik for å bygge et hus. Du må ha ulike tegninger, ulike vinkler, og se det for ulike. Skal huset bestå og bli rett, så må du betrakte det for det. For alle vinkler, og slik er evangeliet med Jesus. Så skal du få det fulle bildet av personen. Og slik er disse evangeliene våre. Matteus er evangeliet som kommer her. Jesus er Messias. Han er kongen. Han stiger frem som det. Og Matteus, han blir presentert med mennesker som symboler. Han starter fra Abraham. Jesus ble menneske, vår Messias. Brobyggeren mellom den gamle og nye pakt, mellom den jødiske trua og oppfyllelsen i Kristus. Det er Matteus. Så kommer Markus på, tett på. Jesus, han er Guds sønn, sier Markus i evangeliet tydelig. Han løfter det frem for oss på en utrolig mye måte. Han har blitt symbolet for Markus. Evangeliet er blitt løven. Jesus er løven av Juda. Den seier han. Han er kongen. Det er den røde trua i Markus-evangeliet, sitt bilde av personen Jesus. Så går det videre på dette Markus-evangeliet, som de hedne kristne, de som ikke kjente loven og gamle testamentet og Toran, eller romerkristne og alle disse her, fikk forklaringer. Det er ikke så ... Der Jesus nevner undergjøringen av Guds mirakel, og ikke så mye tale og undervisning på den plassen der. Og så kommer Lukas. Og Jesus Kristus er frelseren, sier Lukas i evangeliet. Ikke bare for jøder, men for folkeslaget. Det er mange som er skapt. Lukas-evangeliet fikk symbolet oksen. Når de skal symbolisere det. Han var offer i Kristus. Offer i tempelet. Og så skriver han bind 1 og bind 2 om denne historien, om Jesus og hans gjerninger. Apostelgjerningene kommer etterpå. Det er Lukas som skriver det. Oksen. Historisk. Sammenhengende. Nøye. Vil vise oss historien og frelseshistorien, og det fattigeste evangeliet, som Marius fremhever veldig sterkt siste gang vi var her. Det er vekst på det Jesus sa. Det han underviste. Det han talte. Det han brakte. Og kom med. Og skrev det til Teofilus. Sannsynligvis en kristen som var for hedens bakgrunn. Som ikke hadde jøder i sin bakgrunn, men som hadde penger nok. Og folk nok som kunne både kopiere det og sende det ut. Og til slutt må jeg nesten ta med Johannes også. Der Jesus er Guds sønn og menneskes sønn. Og denne siste, denne fisken som somla, han ble i ørnen. Denne med det skarpe blikket som startet fra evigheten av. Jesus er Gud fra evighet av. Og så ser han frem i det. Men Lukas. Denne legen. Denne historikeren. Denne her nøye mann som var på en måte med å samle dette. Jeg vil tenke frem litt grann. Eusebius sier at han var en hedning kristen fra Adiokia. Og det som er relasjon her, når det gjelder evangeliet, at slik som Markus Johannes fra Jerusalem, denne ung gutten, hadde stått tett på Peter og var hans sekretær, så var Lukas den som var veldig tett knyttet til Paulus. Og hans arbeid. Han var med Paulus i den andre og tredje misjonsreisen. I disse vi-kapitlene. Og han var med Paulus i lidelse og fengsel. I det første og det andre fangenskapet, der han hilset Paulus til Filipperne fra Lukas. Han var tett på. Da vi hadde hatt dette synet, forsøkte vi straks å komme til Makedonia, for vi skjønte at Gud hadde kalt oss til å få kjenne evangeliet der. Så Lukas var med Paulus når han tok steget over til Europa. Etter denne drømmen på natta. Der begynner du. Der får du møte ham i Apostelgjerne 1.16. Han var med på dette. Jeg vil nevne en ting på Lukas evangeliet som er veldig spesielt. Han begynner så tidlig og i det små. I en slik jordisk start. I en enkel krybbe, eller grotte i Betlehem. Men det skjedde mens de var der. Da kom tiden hun skulle føde her, rett og slett ifra fødestuen. Hun fødte sin sønn den første føtten og svøpte ham. La han i en krybbe, for det var ikke rom for deg i herberget. Dette maleriet hentet jeg fra Betlehem. Det viser denne grotten og disse enkle forholdene. Veldig jordnære forhold som Jesus startet opp i. Så går det videre. Så får han en slik himmelsk avslutning. Det er opprykkelsen. Det er den eneste av de fire evangeliene som himmet er. Det er slutten i Lukas 24. Så førte han deg ut mot Betania og løftet hendene. Og så velsignet han deg. Mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen. De falt på kne og tilba ham. Og så ventet de tilbake i Jerusalem i stor glede. Siden var de stadig i tempelet og lovpriste Gud. Slik slutter Lukas sin beretning. Det som begynte i en skitten grotte i Bethlehem med fattige gjetere, endte i tilbedelse og lovprisning i Jerusalem. Og det er den velsignende Kristus som skilte seg av fra deg. Mens han velsignet deg, står det her, mens han velsignet deg, så forsvant han opp til himmelen for deg. Slik forlette Kristus deg. Og der er mange malerier. Nå har jeg gått i Roma og sett. Der er det helt utrolig. Du kan være der sikkert i årevis, og du får ikke sett alt. Dette her er malerier som maler den Kristus som står der, og de ligger i bakken av de andre. Hvordan var det? Hvordan var det? Slik var det, sier Lukas. Nå skal jeg gå og vise dere den filmen som må se fra Weibelt Project. Evangeliet etter Lukas. I den første videoen så vi på hvordan Lukas fremstilte døperen Johannes og Jesus. Han viste at de fullførte Israels historie og Guds løfter som det var fortalt om i det gamle testamentet. Deretter så vi at Jesus satt i gang med oppdraget sitt, og kom med de gode nyheterne om Guds rike til de fattige i Israel, folk med lav sosial status, og folk som var outsidere. Og Jesus sa at hans rike er oppned. Det snur om på alle verdiene vi har i samfunnet vårt. Denne delen ender med at Lukas fremstiller Jesus som en ny Moses, som kommer med en ny vei ut av slaveriet, ved at han dør i Jerusalem. Nå er vi midt i boka, og Jesus leder sitt fornyede Israels folk på en reise mot Jerusalem. Denne delen av boka består for det meste av undervisning og lignelser, som Jesus forteller til ulike mennesker han møter underveis, for det meste den voksende gruppen med disipler. Og på denne måten viser Lukas at det å følge Jesus er som en reise. Det er noe du gjør, og du lærer mens du går på livets vei. Helt fra starten av inviterer Jesus disiplene til å bli med på oppdraget hans, og sender dem foran seg for å gjøre Guds rike kjent. Så helt fra begynnelsen av betyr det å være en disipel, at man deltar i oppdraget til Jesus, og gjør det til sitt eget. Og når disiplene til Jesus kommer tilbake, lærer han dem om bønn, og om å stole på at Gud gir dem det de trenger. Jesus snakker faktisk mer om penger, eiendeler og gavmildhet i denne delen av Lukas, enn noe annet sted i undervisningen sin. Hvis det å følge Jesus er som å være på reise, bør en også tenke at en skal ha med seg minst mulig. Det skaper en frihet fra eiendeler, som gjør det mulig å være radikalt gavmild. Et annet nøkkeltema i disse kapittelene er hva Jesus gjør for de fattige. Mens han er på reise, fortsetter han å forme etterfølgerne sine. Og han møter alle slags folk som er syke eller blinde. Han møter samaritanere, som er gamle fiender av det jødiske folket, og den kjente Sakkeus, som var jødisk, men ledet skatteinnkrevingen for romerne. Alle disse outsiderne møter Jesus og blir forvandlet ved møte med ham. De blir med i fellesskapet hans, i Guds rike, som Jesus beskriver som en stor festmiddag. Han er her for å lete etter og redde de bortkomne, og så feirer han når folk oppdager Guds nåde. Men ikke alle på festen er blye. Lukas tar med flere fortellinger der Jesus er på festmiddager med Israels ledere, og alle ender med skarpe debatter der Jesus konfronterer dem på grunn av stoltheten og hykleriet. Poenget med disse hvitt forskjellige festmiddagene skildres best i lignelsen om sønnen som kom hjem. En far hadde to sønner. En av dem var dum og stakk hjemmefra og sløste bort arven sin. Men etter hvert vender han angrene tilbake, og faren tilgir ham, og han holder en stor fest for å feire at sønnen min som har kommet bort er funnet igjen. Men storebroren, som aldri dro fra faren, er sint, og misliker at faren er gavmild mot denne sønnen som ikke fortjener det. I denne kjente lignelsen forklarer Jesus hele sin visjon om Guds rike til lederne som hører på. Hans fester er et bilde på Gud som gleder seg over alle som kommer inn i hans familie. Det eneste kravet er ydmykhet og anger. Så lignelsen understreker den tragedien det er at Israels ledere avviser Jesus og fellesskapet i oppnederiket hans, og motstanden mot Jesus øker. Til slutt kommer han til Jerusalem for å feire påske. Da han nærmer seg byen, gråter han. Disiplene hyller ham som konge og messias, men Israels ledere fordømmer ham. Og han vet at fordi de avviser fredsriket hans, kommer det til å drive Israel til motstand. Og opprør mot romeriket. Det vil føre til at byen blir ødelagt. Det er den ødeleggelsen av Jerusalem som Jesus symbolsk spiller ut, da han stormer inn i tempelet og jager ut alle som selger dyr der. Han stanser hele offersystemet. Og han sier at dette stedet som er ment for tilbedelse, har blitt til en røverhule og skal bli ødelagt. Denne handlingen fører selvfølgelig til en rekke diskusjoner mellom Jesus og lederne i Israel, og det fører fram til at Jesus forutsier at den romerske Herren en dag skal omringe byen, og ødelegge både den og tempelet. Innen en generasjon. Og med det trekker Jesus seg tilbake med disiplene for å feire påske. Det er den årlige feiringen av Israels frigjøring fra slaveri gjennom lammets død. Så Jesus bruker brue og vin i måltidet når han snakker om denne nye utgangen. Kroppen hans som ble korsfestet, og blodet som ble utøst, skal sette Jesus fornyet i Israel fri. Etter måltidet blir Jesus arrestert, og han blir forhørt av lederne i folket. Han blir stilt for retten fordi han har hevdet å være konge. Og Lukas legger vekt på at Jesus er uskyldig. Pilatus, den romerske embesmannen i byen, sier tre ganger at Jesus er uskyldig før han gir etter. Heller ikke Herodes, som hersker i Galilea, finner noe å anklage Jesus for. Men til slutt tvinger lederne Pilatus til å korsfeste ham. Men til og med når han dør en smertefull død, viser Jesus Guds kjærlighet og nåde som han snakket om så ofte. Han ber Gud om å tilgi soldatene som korsfester ham. Og når en av forbryterne som blir korsfestet ved siden av ham, innser hvem Jesus er, sier han«Husk på meg når du kommer til riket ditt.» Og Jesus siste ord gir håp til Jesus.«Håp til en ydmyket forbryter. I dag skal du være med meg i paradis.» Og etter denne siste gavmilde og vennlige handlingen dør Jesus. Kroppen hans blir lagt i en grav, og på den første dagen i uka drar noen av disiplene til Jesus dit, men graven er tom. Og to engler forteller dem at Jesus lever, at han har stått opp fra de døde. Så de drar derfra helt sjokkerte. Og her forteller Lukas en av sine vakreste historier. To av disiplene til Jesus drar fra Jerusalem til en by som heter Emmaus. De er helt knust fordi Jesus er død. Og så plutselig er Jesus der. Han går ved siden av dem, men de kjenner han ikke igjen. Han spør hvorfor de er så triste. Og de forteller at de hadde håpet at Jesus skulle gjøre Israel fri, men at han nå er død. Alt var helt forjevet. Men senere spiser Jesus sammen med disse to. Han bryter brøvet for dem, akkurat som han gjorde under påskemåltidet. Og i det øyeblikket kjenner de han igjen. Og så forsvinner han. Lukas forteller dette for å formidle et viktig poeng om det å følge Jesus. Når disiplene til Jesus har sine egne planer og tanker om Jesus, forblir han usynlig og ukjent for dem. Det er kun når vi overgir oss selv til hans oppnederike, oppsummert i hans korsfestede kropp som ble offret i kjærlighet, at vi ser og kjenner den virkelige Jesus. Boka avsluttes med nok et måltid. Jesus viser seg for disiplene og forklarer ut fra skriftene i det gamle testamentet, at dette var en del av Guds plan. At Messias skulle bli Israels konge ved å lide og dø for syndene deres, og overvinne det onde gjennom sin oppstandelse. Og akkurat som Simeon lovet i kapittel 2, sprer riket til Jesus seg utover ham. Men Jesus ber disiplene om å vente i Jerusalem, til ånden kommer og gir dem kraft til dette nye oppdraget. Og det her gjør selvfølgelig at du vil fortsette å lese videre i det andre bindet til Lukas, Apostlenes gjerninger. Men så langt var dette Evangeliet etter Lukas. Evangeliet etter Lukas, slik som det framstår, det er veldig, på en måte, enkelt å lese. Det er veldig, på en måte, enkelt å lese. Enkelt indelt. Det er delt opp i, på en måte, fire hovedbolker. Og den første delen av det jeg hørte hos Marius jeg gikk gjennom i forrige gang, Lukas 1 til kapittel 4, der er døperen Johannes, det er kapittel 1, og Jesu barndom og fødsel og barndom. Og så, fra Lukas kapittel 4 til kapittel 9, så er det Jesu virksomhet i Galilea. Det er de tingene han gjorde oss av der. Den neste delen, som er vår del nå, det er Lukas kapittel 9 til kapittel 18, da er det Jesus og hans etterfølgere som går fra Galilea til Jerusalem, og det som blir talt underveis, og det som skjer. Og så er det Lukas 18 til 24, Jesu lidelse, død og oppsandelse. Såpass enkelt kan den faktisk dele inn. Og dere vil se, liksom dette, så er alle evangeliet en veldig stor boll knyttet til den siste viken i Jerusalem, der oppfyllelsen skjer, og Jesus, og Jesus dør, og det er en tomme grav. Og han er også med opprykkelsen til himmelen her, som den eneste av evangeliet faktisk. Hva er hovedsakene i Lukas evangeliet? Jo, Jesus, han er Herre, og konge, som det var nevnt her. Og et av de eksemplene som jeg kan hente fram her, nå blir det bare noen få dryp, det er for eksempel dette møtet da Jesus møtte denne enken som var på vei med en død, med gutten sin som var død. Da står det, da Herren fikk se enken, fikk han inderlig medfølelse med henne, og sa, gråt ikke. Så gikk han bort, la hånd på båren, og de som bar den stanset, og han sa, du, unge mann, jeg sier deg, stå opp. Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til båren. Her møttes han som Herre og konge over liv og død. Det er Jesus slik han stiger fram i Lukas evangeliet i ulike eksempel. Han er Kyrios, han er Herre, slik som Paulus skrev det senere i brevet sin også. Hva er dette spørsmålet her? Det er, hvordan kan en bli frelst? Og der ser vi eksempel som Lukas tar med ifra Jesus, hvordan en står fram, og denne kollisjonen er mellom den fariseiske tankningen og dette som er veien til himmelen. Eksempel her ifra denne veldig berømte fortellingen, ifra den barmhjerte i Samaritan, Lukas 10. Da stod det fram en lovlært, en av de som kunne Torahen og skriftene, og sa,«Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» Og så kommer de inn på dette med lovens bud, og den fullkomne kjærlighet og hellighet, som blir nevnt der, og elsker Herren din Gud og hele ditt hjerte og hele din sjel og all din kraft og all din forstand og din neste som deg selv. Og det kan nesten virke som vedkommende å tenke,«Det er lett, det går.» Men han ville rettferdig gjøre seg selv, ikke sant? Det er fariseismens tanke. Hvem er min neste? Og så kommer denne beretningen om denne samaritanen som dere kjenner godt, om denne da, både presten og levitten og disse her som vender seg bort med samaritanen som han forrakta og er utstøtt i deres sammenheng, bøyer seg ned, får mye lidenhet og berger den forkomne mannen. Sørg godt for ham, må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake? Han ordner alt. Det eksempelet som Jesus gir som er veldig sjokkerende på dette. Den andre fortellingen som er knyttet til dette når det gjelder frelsen, for det er egentlig det det handler om, det er liknelsen om den bortkomne sønnen i Lukas 15. Det er flere slike likninger, de ligger på rekkehåret og strekker ikke deg på noen få minutter. Men dere kjenner godt til denne sønnen som tok arven og fôr vekk og skuslet den vekk i et vilt liv. Og så ble han nedbrutt og ødelagt og fikk smak, fruktene av det, og vil vende hjem til far. Og vil være en tjener, men han møter noe annet. Han ble ikke en tjener og en arbeidstrell. Faren fikk se på ham, enda mens han var langt borte, fikk inderlig medfølelse med ham. Løp sønnen i møte og kastet seg om halsen og kysste ham. Og så kler han han opp i festkli og alt dette her. Og så sier far det. Sønnen min var død og har blitt levende. Han har kommet bort og er funnet igjen. Veien til frelse som ligger den der. Eksempel. Eksempel ifra evangelieberetningene. Eller disse eksemplene som var nevnt her ifra denne filmen. Disse eksemplene som gjaldt hvem som kunne bli frelst. Jesus ber for sine på korset. Soldaterne som står der nede som akkurat korsfester ham. Nå må du tilgi deg far. Disse som står her. Eller røveren på korset. Husk på meg når du kommer i ditt rike. Du skal få være med meg i paradis i dag. Eller offiseren som står der og prister seg. Denne mannen var sannelig rettferdig. Eksempel på folkeslag og hedninger som da i møte med Jesus. Fikk møte han og kom til tru faktisk. Jesus er også synderes venn. Marius var inne på dette med at det er de fattige, de som mangler, som ikke har, som han kommer for. Og dette skapte et stort opprør av brantfariserende. For her står det alle tollere og syndere holdt seg nær til Jesus for å høre ham i Lukas 15. Men fariseren og de skriftlærere ble veldig provosert ut av dette. Og Jesus forteller dem om denne hundre sauene og den ene som de leter etter. Han sier at på samme måte blir det større glede i himmelen over en synder som ender om en 99 rettferdig som ikke trenger omvendelse. Det er altså disse selvrettferdige som han tenker på egentlig i bakgrunnen der. Eller Zacchaeus. Da har du ikke en hedning, men du har en toller. Som på en måte var regnet som en kvisling egentlig. En overtreder som var på lag med romerne. Og så kommer Jesus og møter ham og trekker inn i hans hus. Og det blir en stor forandring. Lukas vil fortelle oss i evangelieberetningene at frelser er for alle folkes lag. Det er ikke bare for det israelske og jødiske folk. Frykt ikke, sa englene. En stor glede kom for alt folket. I Betlehem. Eller Simons lovsang. Det er et lys som er åpenbart for hedningene. Og det er et folk Israel til å lære. Begge deler. Eller Jesus i slutten av kapittelet i 24. At dette at messias skal lide oss og oppføre det døde. I hans land skal omvendelse og tilgivelse for syndene. Forkynnes for alle folkes lag. Det er Lukas evangeliet som viser det universelle. Det grensespringende i Jesus. Si frelse. Og si redning. Jeg skal slutte nå. Jeg har ett minutt igjen. Dette er en beretning. Når Jesus gjenger på vandringer mot påskehøytiden. For dere som har vært i Galilea. Dere vet at de gikk ikke gjennom Samaria. De gikk langs Jordandalen. De kom ned til Jericho. Og så den bratte stigningen opp til Jerusalem. På denne vandringen ser du at Jesus møter de syndige. De fattige. De hjelpeløse. Og fariseer når de er skriftlærde. Og de er egenrettferdige i sitt raseri. De bare øker etter hvert. Som seger og gjerninger og forkynnelsen stiger frem. Og liknelsene har vært det mange. Og når han er kommet til Jerusalem i påskehøytiden. Så er bestemmelsen tatt. Nå må han lide. Han er en som spotter Gud. En som gir seg selv. Som sier at han er Gud. En som må dø. Etter oppstandelsen. Etter oppretninger som Lukas forteller. Som de andre ikke har. Og det jeg har lyst til å slutte med. Det er Lukas nøkkel til å forstå Jesus. Og til å komme til tro på ham. Og som er fundamentet i det han sier. Så uforståndige dere er. Så trege til å tro. Alt det profeten har sagt. Måtte ikke Messias lide dette. Og gå inn i sin herlighet. Og så sier han dette. Dette sier han ikke bare til jøder som har tårene med. Fra fødselen av. Eller hedning folka. Dere må gå dit der det står skrevet om ham. I alle skriftene. Helt fra Moses av. Og hos alle profetene. Og når han begynte å legge ut det. Så ser oss disse Emmaus vandrene opplevde det. Da ble øynene deres åpnet. Så de kjente ham igjen. Men han ble usynlig for dem. Og de sa til hverandre. Brant ikke hjerte i oss. Da han talte til oss på veien. Og åpnet skriften for oss. Det er Jesus beretningen til Lukas her. Og det er tydelig at han tenker. Dette gjelder ikke bare for jøder. Men for alle folkeslav. Det er samme vei til liv og frelse. Det er å gå til Guds ord. Til skriftene. Slik at han kan få åpne skriften for oss. Og vise oss den korsøste oppstanden. Som døde for vårt liv. Og for vår synd. Da blir det brennende hjerte for alle. Det er det siste punktet. Det er det brennende hjertet. Det er det siste punktet her. Vi er altså i den andre delen. Av Lukas evangeliet. Og siden vi er på skole. Også er repetisjon. All læringsmor. Dette her er som du husker. Bildet fra forrige gang. Og det er. Det er bra hvis vi på en måte. Følger utviklingen. I Lukas evangeliet. Sånn som det går gjennom det her. Og du kan gjerne bruke litt tid. På det hjemme. Fordi disse slidesene. De kan du fa opp. Både som plakater. Ved siden av at du også kan se. Filmen om igjen. Så det vil jeg oppfordre deg til. Det er på bibel.no Også på. Jeg kan vise dere etterpå. Også på høyre sida der. Med menyene. Så litt nedi så står det Bible Project. Bible Project. Nå er vi inne i kapittel 9 ser du. Og sånn som. Jan Helge pekte på. Så tegner Lukas det. Som en reise. Hvor da i løpet av den reisen. Så underviser Jesus. Og han får med seg. Det han ønsker å bringe. I sitt evangelium. Inn i den. Det er ikke å forstå at Jesus. Gjorde bare ei reise. Fra Galilea til Jerusalem. Sånn må vi ikke lese den. Sånn han har organisert stoffet sitt. Også da den siste. Uka i Jerusalem. Så vi bør ikke bruke tid. Kanskje det er. Den delen av Lukas evangeliet. Som vi kjenner best. Den har den samme oppbyggingen. Som de andre evangeliene. Men hvis vi kan huske det. Første delen. Så en midtdel. Også på slutten. Lukas er egentlig oversiktlig sånn. Og det har kanskje med hans bakgrunn. I presentasjonen her. Så ble det sagt at. Jeg skal si noe om Guds rike. Jeg ønsker å si litt mer om det. Fordi jeg følte det at. Vi trenger litt mer omstendigheter. Rundt omkring evangeliet. Noen detaljer som kan. Åpne opp i belesningen vår. Som jeg vil prøve å ha med. Litt mer. Om ferodesfamilien. Og hvordan Lukas. Er forskjellig. Fra de andre. Også om en del partier. Som vi møter i Lukas evangeliet. Og i de andre evangeliene. Også. Også var kurset vårt også tenkt. For de som kanskje ikke har vært kristne så lenge. Ikke er så kjent i Bibelen. Og da. Kan vi bruke litt tid på. Jesu liv. Så dere får bære over. Hvis dere synes det blir litt enkelt. Det var fordi vi hadde i tanke. Den av oss. Som ikke er så kjent. Hvis du ikke kjenner Jesus. Her er hovedpunktene. Født i Betlem. Under en folketelling. Måtte flykte til Egypt. Ble bosatt og vokst opp i Nazaret. Og lærte håndverk. Som sin far Josef. Vi sier ofte at han var snekker. Men det greske uttrykket betyr bare. En som bygde hus. Som kan vært like mye murer. Som snekker. Når en tenker på hva byggematerialene var. I den tida. Så går det cirka 30 år. Døpt i Jordan av Johannes. Deretter. Forberedels og prøvelsestid i Jødemarka. Så sto han fram offentlig. I Nazaret. Men ble avvist der. Og flyttet til Kapernaum. Ved Galileasjøen. Jesus hadde en utstrakt virksomhet. I Galilea der. Men også i grenseområdene. Mot nord og øst. Som var utkantområder i Israel. Og blandingsbefolkning. Mange innflyttere. I beiteområdene. Øst for Gennesaret sjøen. Jeg skal vise deg noen kart etterpå. Så virker det som Jesus trakk dit. Når han ville være alene. Opp i fjellet for å be. Leser vi noen plasser. Og så. I de tre årene som evangeliene forteller om. Så gjorde han. Som mange andre. Flere reiser til Jerusalem. I forbindelse med høytidene. Han ville innstille seg. Minst en gang i året. Men helst til alle høytidene. For å feire påske. Pinse. Løvhyttefesten. Og så videre. Og de regner med. At Jerusalem. I den tida. Vokste opp til ti ganger. Sin vanlige befolkning. Vanligvis. Følte ut av pilgrimsruta. Utenom Samaria. Som var et. Ugjestmilt område. Fordi jøder og samaritaner. Gikk ikke veldig godt i lag. Men Jesus var innom der. Ved en anledning. Og han hadde gode venner. I og rundt Jerusalem. Som de fikk husrom hos. Blant annet hos Maria og Martha. Og Lazarus i Betania. Og så har vi hørt noe om siste leveuka der. Her er det. Her er det. Et par kart. Som jeg synes er utrolig spennende. Men det er faktisk. Jeg er helt fornøyd. Mormonere. Som har lagd de. De er gode på sånne ting. Israels kart der. Du ser litt sånn. Men det som jeg synes er spesielt spennende. Det er disse profilene her. Tenk deg til. Her er du i fly over Egypt. Og så flyr du nordover. Dødehavet. Her nede. Kan dere lese teksten der? Kan dere ikke det? Det var jo. Det var jo litt dumt da. Men. Det er minus 400. Er det ikke det? Jo. Det er null her i Middelhavet da. Og så går det opp. Og så går det opp til 700 meter. Her er vi i Jerusalem. Og så er det altså nedover og nedover og nedover. Til minus 492 tror jeg det er. Det kan jeg jo se her. Ja. Det er det samme det. Og så stiger det opp igjen til Jordan. Ser du det? Enormt. Og her er det et annet perspektiv. Her er vi over Jordan. Og så flyr vi vestover. Dødehavet. Her er Jerusalem. Og så er det noen voldsomme fjell her ser du. Det er Garisim. Som vi husker fra gamle testamentet. Den som er gått. To fjell som ligger ved siden av deg. Her er Tabor. Og så kommer du oppover Hermon fjellet. 2800 meter. Høyere enn Gallipyggen. Det synes jeg var utrolig spennende å se. Det kan dere lese da. Her. Går ikke det heller? Nei det var trassig. Da har jeg lært noe. Men her ser dere. Det er kart over Norge. Sør-Norge. Dombås. Mandal. Da har det et litt begrep om avstander. Så det er de forholdene. Og her gikk altså Jesus. Disiplene. Sånn fram og tilbake. Der. To mil tror jeg. En mil ned der. Ut til kysten. Fem mil. Og så videre. Ok. Jeg trodde dere ville synes så godt herre. Da vil jeg si litt om Herodes familien. Noe av det første som vi møter i Matteus og hos Lukas er jo den kongen som heter Herodes. Og så møter vi han senere. Og det er litt av en spennende historie. Som hjelper oss å forstå spenningene i Israel. Før Kristi 10 så var hele Midtøsten i en slags flytende situasjon. Men i 63 så kommer romerne inn med full styrke og erobrer Israel. Etter at det da har vært andre som har forsøkt seg i 10. Men i Roma selv så er det borgerkrig. Og da er det andre som utnytter dette og forsøker å dytte de ut igjen. Parterne, det er folk som kommer fra Irak og fra Øster. De inntar Jerusalem og innsetter faktisk en ny konge i år i den perioden 44-37. Så kommer da Herodes på banen. Han er i den romerske herren som en herrfører. Og klarer å kaste ut disse partene og igjen innsetter romersk overherredømme i Jerusalem. Og til det så blir han belønnet og utnemte konge over Judea. Men han er altså fra Idumea som er nedover mot Arabia. Så han er ikke jøde. Men for å kompensere så tar han jødisk tro og en jødisk kone i tillegg til sine andre koner. Og han var en effektiv herrfører, administrator. Startet for eksempel gjenoppbyggingen av tempelet. Han vet hvordan han skal tekkes jødene. Det begynner han med i år 19. Og det var han også som bygde ut Caesarea. Så det ble en skikkelig god havneby. Der var Paulus i fengsel. I en borg som han etter annet sannsynlighet har bygd. Men han var en slu realpolitiker. Og ganske grusom. Alle disse konene fikk jo barn. Mange sønner ved rivalisering. Og det førte til at han når han følte seg trua og guttene ble litt for tidlige og ville ta makten så kappe han hodet av dem. Og det tragiske er at nummer tre herr, Antipater som da var en av brødrene det var han som satte faren opp mot de to eldre. Nummer tre satte faren opp mot nummer en og to og sørget for at de ble drept. Men så vet jeg ikke om Herodes skjønte tegninga så han tok nummer tre også for sikkerhetsskyld. Realpolitiker. Og mora. Så det var Herodes. Ikke rart at når de vise menn kom til han så og i den familien så var det ikke utenkelig at han beordret alle guttebarn i Betlehem i det tidsrommet til å bli myrdet. Bare for sikkerhetsskyld. Skulle ikke ha noen konkurranse til tronen. Da han døde i fire før Kristus så ble riket delt i tre. Han hadde flere sønner så han som er nummer fire der Arkelaus, han fikk Judea, Samaria og Idumea. Han var komplett udulig. Romene avsatte han og tok direkte kontroll over hele området. Det er derfor vi finner Pontius Pilatus der. Som den som har kontroll. Fordi de torkla ikke og tok ikke sjansen på å ha en udulig konge i et sånt urolig område. Og det var det helt fram til år 41. Så den neste sønnen hans het Herodes Antipas som var en av de mange i Galilea og Perea. Og det er han som vi møter Johannes Døperen som altså er sønnen til den Herodes den Store. Han var først gift med en arabisk prinsesse men han skilte seg fra henne og tok svingerinnen sin som da hadde vært gift med en bror vi ikke har møtt enda Herodias. Han bygde Tiberias for eksempel som lå i Galilea langs med sjøen der så romerne avsatte han også. Det er han som vi møter som henretta Døperen Johannes. Så den siste da var Philip og han var da konge i områdene nord og øst for Galilea sjøen. Nå håper jeg at kartet gir litt mening her. Det var det første og så var det en bror som hadde det der og så var det den siste som hadde det oppe der. Så det store riket som Herodes den Store hadde det ble delt opp i tre. Nå ser vi litt av hvordan familien hans dominerte israelsk politikk i hele den perioden som nytestamentet er der. Den siste her han var rimelig rettskaffen og lojal til Roma og døde en naturlig død. Men så møter vi da Herodes Agrippa. Han var da sønn til en av de som ble murda. Han var sønn til jeg har skrevet det sånn som man gjør i slektsforskning 1, 2, 1. Herodes den Store er nummer 1 der 2 er sønn nummer 2 og så 1 da er sønn av han igjen. Dere tar den? Ja, flott. Han han ble jo naturligvis født før faren døde. Jeg er ikke helt sikker på når faren ble ble drept, men det er antagelig syv før Kristus. Men han klokelig nok rømte landet vokste opp i Roma og når ting hadde roet seg ned så fikk han faktisk arbeide seg opp og fikk bestefarens titel og område når romerne ga Jerusalem og Judea tilbake til jødisk lokalt styre. Så da fikk denne Agrippa det tilbake igjen. Og han var da barnebarnet til Herodes den Store. Og han prøvde å gjøre seg lekker for folket. Det var han som var konge når det var forfølgelse i Jerusalem og han kappa hodet av Jakob. Ikke sant? Så fengslet de også Peter, men da Peter ble utfridd. Det er den delen av apostelgjerningene. Det er Agrippa. Men han døde i år 44. Det står fortalt om det i apostelgjerningene. Han døde på en grusom måte. Han hadde tre barn og han kalte også sønnen sin for Herodes Agrippa. Så da ble det 1-2-1-1. Men han er Agrippa den andre. Han fikk ikke overta etter faren sin umiddelbart. Men etter noen år. Og her oppe her oppe vel så lå det jo en by som heter Caesarea Philippi. Ikke sant? Han i takknemlighet over at romerne og keiserne hadde da gitt han kongeverdigheten, så endret han det den byen til å hete Neronias. Neronias. Så der kan du se hvordan du sørger for å få politiske gevinst ut av ditt opphav. Og det var han som møtte Paulus i apostelgjerningene 25. Han støttet romerne men var faktisk, litt rart å tenke på, han døde barnløs. Men det interessante er at han hadde to søstre som han hadde to søstre Berenike, og de er også nevnt i apostelgjerningene 25. Og Drusilla. Og hun Drusilla hun ble da gift med den romerske offiseren som vi også ser i, eller var gift i apostelgjerning 24 der. Og da kan ikke hun ha vært mer enn en tenåring. Hun var født i 38 og det som skjer i apostelgjerningene 25, det er antakelig i 50, 51, 52 cirka, så hun er 14-15 år. Så så er det politikk, ekteskap. Nå ser jeg litt hvordan Herodes familien ligger som et et åk over Israels folke i denne tida. Og det ser vi igjen når vi leser i evangeliene. Så litt tilbake til det som Jan Helge sa om evangeliene. Her får jeg gi mitt input og perspektiv Markus, akkurat som en journalist vil fortelle ifra det som skjedde med Jesus. Antakelig det eldste evangeliene. Den er lett å lede i. Hvis du vil ha en kort innføring i Jesu liv, les Markus evangeliet. Mest sannsynlig Peters forkjønnelse. Han forklarer litt jødiske skikker, men det er en tydelig øyenvittneskildring. Og det er spennende. Du blir revig med i fortellingen. Matteus litt tyngre. Litt mer jødisk preget. Og han fremstiller Jesus med en ny Moses. Bergpreknen møter vi ganske tidlig i kapittel 5. Og den fremstår nesten som et nytt Sinai. Moses på Sinai. Jesus på berget. Som gir en lov, men en ny lov. Og det er mange referanser til det gamle testamentet der. Oppfyllelse. Når vi skal se på Guds rike senere, så er det i Matteus evangeliet nesten konsekvent omtalt som himlenes rike. Og det var nok det de kanskje sa. For du må huske på det. Det skrev vi på gresk, men det talte språk i Israel den gangen. Det var aramaisk. Og for en jøde så satt det utrolig langt inne å si Guds rike, for da uttalte du Guds navn. Så de ville si rike som hører himmelen til. Eller det himmelske rike. Fordi det var omskrivninger for å ikke uttale Guds navn. Mens i en hedninge kristens munn og tanke så opplevde den ikke det som bespottelig. Det er typisk Matteus preg. Johannes, det var ørnen. Mer reflekterende. Det er en gamle mann som husker og gjengir samtaler. Jeg hukser, ikke sant? Jeg kan tenke meg at han kommer på så mye og reflekterer over det. Tolkende, utfyllende, kompletterer de andre. Men Lukas altså. Han undersøker så nøyaktig, fordi han er etter all sannsynlighet lege. Han kom til å måtte se etter detaljer, observere. Nå er han blitt en kristen og vil se tilbake. Hva er bakgrunnen for alt det jeg hørte når jeg gikk sammen med Paulus? Hva er bakgrunnen for det? Det er derfor han har med ting som de andre ikke fortalte i sine evangelier. Medisinske detaljer, for eksempel. En person er ikke bare spedalsk. Han er full av spedalskhet. Full av spedalskhet. Sånn som en doktor ville beskrive det. Han gjengir også romerske titler helt nøyaktig. Noen har lurt på om han har misforstått. Også har det kommet utgravninger hvor han har blitt bevist at han er helt rett. Fordi de endrer ofte titler og slik som han har plukket opp i Israel og på Paulus sine reiser når de kommer i apostelgjerninger. Også var Lukas spesielt opptatt av fattige og utstøtte, kvinners stilling og rolle, den hellige ånd, Jesus som Herre, bønn. Tenk, alt dette her må ha vært helt nytt når Lukas ble en kristen. Også møter han det i Paulus sitt liv. En helt ny holdning til de ulike. Også har han anledning nå til å komme tilbake igjen og så kan han belegge det. Ja! Fordi Jesus underviste og sa og gjorde og etterlot seg det som da gjør at Paulus kan stå for ham som han gjør. Jeg møtte han første gang kan Lukas si kanskje i Atiunkia eller på reisene og så fikk jeg være med han i mange år. Lukas, han kommer inn i Jesushistorien der i apostelgjerningen 16, følger han tett og er med Paulus overalt og til og med antakelig det siste brevet står det Lukas min kjære medarbeider. Paulus er fengslet. Det er han som er den farlige og så har han folk rundt seg som kommer med mat. Du må ikke tro det var noe fengselsvesen som kom med mat til disse folka. Det var ikke matninger eller folk rundt deg. Så sultet du deg selv i fengsel. Det var det som var poenget. Men Lukas er der og risikerer sitt eget sinn. Så det var derfor han var med Paulus. Man dokumenterer fra kapittel 1 i sitt evangelium Jesus. Det er politlig historie. Det er ikke eventyr eller fantasi eller dikt eller myte sånn som Peter også skriver det i sitt brev. Og så viser han også det at noen vil si at de kristne er en politisk trussel. Det er de ikke. Han har flere episoder hvor Jesus møter myndighetene. Paulus møter myndighetene. Det er ikke som kriminelle men det er på grunn av uenighet om religiøs lov og ikke som noe som er farlig for romeriket. Det er heller lovlydige fredelige byggende romerske borgere. Det kommer klart fram av Lukas sin evangelium. Og så er det kontinuitet med det gamle testamentet. Jesu ettertavle, familie og fødsel grunder i enighet enn i noe annet evangelium. Fordi dette er ikke noe som kom opp løst og isolert sett fra det som ellers foregikk i Israel. Lukas i den graden han har fått det med seg ser her er det lange linjer helt tilbake til Adam. Helt tilbake til Adam i hans evangelium. Og så det overgripende tema for begge Lukas bøker altså Lukas og apostelgjerningen det er Guds rike. Så det skal vi se mer på. Johannes døper han var en herold en utroper, en annonsør for Guds rike. Jesus forkynte og representerte det og disiplene og Paulus fortsatte Jesu undervisning om hva Guds rike innebærer. Det er utrolig spennende å se apostelgjerningen for der står det det at Jesus fortsatte å samtale med dem om Guds rike. Og siste kapittelet i apostelgjerningene da jødiske utsendinger kom til Paulus der han satt i husarrest i Roma så står det at de samtalte om Guds rike. De samtalte om Guds rike. Da var de på en måte tilbake i jøderland og kunne snakke om Guds rike sånn som de gjør mellom jøder. Men ellers så snakket de ikke om Guds rike på den måten når de var evangeliserte blant hedninger. For hedningene skjønte ikke bære av hva Guds rike er. Men nå må vi prøve å få litt begrep om hva det er. Jeg tror akkurat det er sånn da hopper jeg over hvis noen har lyst til så har jeg ti ark her med teksten til alle lysbildene så kan førstemann til melde hvis det er noen som vil ha det. Hva er Guds rike? Nå kunne vi brette det ut på ulike måter. Jeg har valgt å se det sånn at det er i sammenheng med Messias forventningene i Israel. Og de gikk i en helt spesiell retning. De leste sitt gamle testamentum og så dannet de seg sine Messias forventninger utifra det. Og det har kan en se i historien. I historien rundt 167 så var det en som har fått tilnavnet Judas Hamren i ettertida. For han gjorde opprør. Og han ville etablere Guds herredømme. Guds rike. Guds herredømme i Israel. Og kvitte seg med over... Det som da var underkua. De var underkua av andre folkeslag. Det var til tre år. Han klarte å kaste noen ut. Rensa tempelet. Og Hanukkafesten som feires i Israel. Den er til minne om det. Enda. Skal være stor H der sikkert. Han døde, ser du. Og det dynastiet som han opprettet det var ikke spesielt oppmuntrende. Det var altså den Hasmoneer familien som Herodes gifte seg inn i for å få legitimitet. Han fikk denne kona. Men han tok jo liv av henne da. Og begge sønnene hennes. Men de måtte inngå avtale med romerne for å beskytte seg. Så det var akkurat som disse oppløftende tankene om Guds rike det lufta gikk ut av ballongen. Og romerne var tilbake i 63 som styre. Hvor ble det av Guds herredømme og Messias? Hvor ble det av Guds rike? Nei. Det ble borte. For dufta. Og den samme tanken om hva det skulle bestå i det ser en mange år etter Jesus. For i 132 etter at Israel som nasjon var gutt til grunne fullstendig, så var det et nytt opprør. Og da var det noen som sto fram en som hette Simon bar Korba. Han ville også ønske å opprette et nytt styre. Nå skulle de igjen oppbygge tempelet igjen. Men nå lå de jo i ruiner alt sammen. Og han ble faktisk anerkjent av Rabbi Akiba. Som er en av de helt store i jødisk religiøs historie. Han anerkjente Simon bar Korba som Messias. Men opprøret ble slått ned av keiser Hadrian. Så det var liksom helt ned. Der ser du den politiske tolkningen av det gamle testamentet. Der hvor Guds rike ble sett på som da skal de gjenreise Israels storhet. Romerne var så klart veldig klare over dette her. Og de var nervøse og det var stadig uro i Galilea og Jerusalem i denne tida. Mens Jesu forkjønnelse om Guds rike det er en helt annen måte å lese gamle testamentet på. Guds rike det har et rikt gamle testamentelig innhold. Det er når Messias kommer. Når han oppretter sitt herredømme. Og Jesus sier det sånn i Lukas 4,43 Også de andre byene må jeg forkjønne det gode budskapet om Guds rike. Det er det jeg er utsendt for. Guds rike som vi møter i Matteus det har altså samme betydning. Men av respekt for Guds navn. Og det kan være Guds herredømme ikke å forstå geografisk men der hvor han rår i hjertene, i tanken og ikke politiske. Og det er to ting som er viktige med Guds rike i Jesu forkjønnelse det er at det er både nærværende framtidig, et nå og enda ikke snakker han om i teologien. Jesus er kommet nær. Et tegn på det er at Satans makt må vike. Så det ser en gang etter gang og Jesus trekker fram hvis djevelen må gå da er jo Guds rike her. Da er den kommet som er sterkere enn Satan. Det blir en renselse det blir en utfrielse og et nytt fellesskap og frelsesgoder. Det er et nåderike der hvor den kommende verdens krefter, det er akkurat som Guds velsignelse som er i himmelen gjester oss på jorden og begynner å gjøre seg gjeldende. Sånn som vi ser det i Matteus 11 der. Det er et fellesskap som et bryllup som Jan Helge også snakket om fest og glede og ble invitert til det. Men så er det det merkelige det er i en foraktet skikkelse. Det ble ikke mottatt så overstrømmende for Jesus var jo ikke den som fremstod i med makt redde ikke på en hest men på et et esel. Det kommer skjul på en måte kjenner seg ikke på ytre prakt men er inni dere Jesus ved en anledning. Og for å komme inn i Guds rike må en bli som et barn. En må fødes inn i det. Det er en gave. Å komme inn er en gave. Det er en nådeshandling å bli del i det. Og i Guds rike så utspiller det seg ulike kvaliteter som en lignelsene underviser om. Det er der det lønner seg å gå inn i evangeliet og i Matteus 13 hvor det står oppregnende en etter andre som viser hvilke kvaliteter som Guds rike viser fram. Det er altså den overnaturlige virkeligheten som er kommet inn i verden i Jesu person. Men så var det også det framtidige. Her er det samtidig som vi har ondskap i verden så er Guds rike her akkurat som en frigjøringsbevegelse som er på gang. Men først lidelse og død så skal menneskesønnen komme igjen i herlighet og kraft. Og da blir Guds rike endelig og fullt realisert i den endelige dommen. Og i fortellingen på forklarelsesberg hvor en ser Jesus sammen med Moses og Elia så er det akkurat som en merker at det har nye dimensjoner. Lenge de vanlige fordi der er døra på en måte åpen til det evige og det hinsidige. Så Guds rike vil innebære en ny dimensjon. Frelsens tilstand i Guds nærhet både i det nærværende og i det framtidige. Det er Guds rike. Hudde Ogebær, en svensk forsker som har vært god i hjelp på dette Jesus kommer fra Guds rike forkynner Guds rike og gir Guds rike. Og for oss nå det kommer til oss vi skal være våkne og rede. Vi lever i det. Og så kan jeg si sånn blir det omtalt i evangeliet i et jødisk kontekst mens Paulus oversetter alt dette til Hedinger som ikke er så så fortrolig med det så sier han det at Guds rike er fellesskapet der folk er Jesu etterfølgere hvor Kristi ånd råder og åndens frukter erfares. Sånn som vi leser i Galate brevet 5 Åndens frukt, kjærlighet glede, fred der har han i kort form det som Guds rike kvalitetene er.