Apg. 1-12 "Hvordan bli fylt av Den Hellige Ånd?"

Svein Anton forkynner klart om hva det vil si å bli fylt av Den Hellige Ånd. Med utgangspunkt i Efeserbrevet 5 og Apostlenes gjerninger viser han hvordan Ånden gis for å utruste troende til liv, tjeneste og frimodighet. En oppfordring til overgivelse og forventning.

Opptaket er fra Salem Stavanger 26.09.24.

Transcript

0:00

Tusen takk for invitasjonen og å komme hit. Det var Marius som spor meg. Og så ble jeg litt bekymret når Marius så at dette var jo samme torsdagen som vi hadde både i går, i onsdagen og torsdagen, forsamlingsforum som det heter, byarbeidere eller pastore, forsamlingsledere og andre byarbeidere. Vi har det en gang i halvåret, så var det på Fjelløg nå, og så ble jeg bekymret. Ja, sånn er du klar, og sånn og sånn. Ja, men jeg prioriterer dette i hvert fall sånn at jeg tok et litt tidligere fly hjem. For det å komme og være her, det er kjekt, og nå skal jeg ikke bruke opp tiden min på å snakke om de gode gamle dager. Og de gode gamle dager, det er fra år 2000-2006. For meg er det i hvert fall de gode gamle dager, for det var de seks årene jeg var ungdomsarbeider her. Og det er jo kjekt å se mange av dere igjen, selv om det starter i 20 år, det er jo over 20 år siden. Ja, jeg begynte her. Men det var jo trist hvis det var bare kjente. Men det er det ikke. Det er også mange her som jeg ikke vet navnet på. Og mitt navn er altså Svein Otton Hansen. Jeg har vært her, som jeg sa, i seks år som jeg var den første ansatte ungdomslederen her i Salem. Så ble jeg etter hvert i misjonssalen i Sandnes. Jeg er der på mitt 17. år, så det begynner å bli veldig lenge. Men jeg deler en stilling mellom å være pastor i misjonssalen i Sandnes, og i Norea mediemisjon. Og når jeg får spørsmål om å komme andre plasser, så sier jeg at da kommer jeg med Norea-hatten på. Sånn at da får jeg sniket inn litt reklame, også for Norea mediemisjon. Og det gjør jeg med stor stolthet og stor glede. Og Norea, det vet jeg, er kjent for mange av dere. Men det skal vi komme, det blir noen få minutter om det. Nå forstår jeg sånn at jeg har tida fram til cirka ti over åtte. Så det blir en pause, og så skal vi en ny bolk. Og temaet er hvordan bli fylt av den hellige ånd. Apostlenes gjerninger 1-12. Og det som på en måte er ulempen, når du får en sånn svær bolk, da må du jo lese det. Altså hvis du skal ha tekstgjennomgang av en liksom en D, en halvt kapitel av Johannes, en sånn, da er det jo fort overkommelig, men tolv kapittel. Så jeg begynte å sukke akk her igjen for en totter uke siden. Jeg startet litt på det i alle dager. Men jeg har nok lest alt i sammenheng før også. Men jeg fant fram en gammel bibel, min første bibel, som jeg fikk til konfirmasjon. Og så la jeg merke til at i margen, til og med med grønn penn, så hadde jeg notert noen stikkord som gikk igjen i, som går igjen i Johannes, nei, Johannes åpenbaring, Apostlenes gjerninger. Og det var stikkorda, tre av de viktigste stikkorda var bønn, den hellige ånd og tall. Eller mengdebeskrivelse, mange kom til tro, 3000, en stor mengde. Sånn at ofte møter vi dette med tall på en eller annen måte, og vi møter bønn, og vi møter den hellige ånd. Og vi møter ordets forkynnelse, og vi møter reisevirksomhet. Der har du fem stikkord på Johannes åpenbaringen. Apostlenes gjerninger, forkynnelseordet, den hellige ånd, bønn, tall og reisevirksomhet. Og vi skal ta en, ganske snart, et streiftog gjennom de tolv første kapitlene i Apostlenes gjerninger. Før vi gjør det, dere skal få et ark på dere faktisk, Så du kan begynne, Jan Hallge, du å få med deg egen og dele ut de arka der, Så får dere rett og slett alle plassene i de tolv første kapitlene i Apostlenes gjerninger der det står der den hellige ånd er nevnt. Så første halvtime skal bli rett og slett ikke høytlæsing av det dere ser, men egentlig en liten gjennomgang av hva som skjer. en liten gjennomgang av disse versene. Som dere ser har jeg laget en kolonne med kapittel, vers, og så har jeg fylt inn teksten på de aller fleste plasser der det ikke ble for langt, og så betydningen av det. Og da vil dere se også at dette med å bli fylt av en helligånd, dette begrepet, møter vi flere ganger. Ja, kapittel 1-12 i oppholdsens gjerninger, det handler om de første kristne i Jerusalem, i Judea og Samaria, og vi møter når de første hedningene blir kristne. Og de første kristne blir spredt rundt omkring, og det blir vekkelse flere steder. Og fra kapittel 13, som dere sikkert skal ta neste gang, så starter vi på Paulus sine misjonsreiser. Og vi ser allerede i starten av kapittel 1, i vers 5, så er det Jesus som sier til disiplene, rett før han drar opp til himmelen igjen. Så sier Jesus for Johannes, altså døperen da, døpte med vann, men dere skal bli døpt med en helligånd, ikke mange dager heretter. Så det er jo et løfte fra Jesus, de skal bli døpt i den helligånd, eller med en helligånd. Og legg litt merke til nå når vi går igjen, du ser jo her har jeg brukt feit skrift noen plasser, og legg merke til verba som brukes, for det har litt betydning. Døpt med en helligånd. Og tre vers senere, vers 8, men dere skal få kraft i den helligånd, kommer over dere, og dere skal være mine vittner, både i Jerusalem, i hele Judea, Samaria, og like til jordens ende. Sånn. Dette er på en måte den femte misjonsbefalingen vi har i Nyttestementet. En i hver av evangeliene, og så her, i Appanses gjerninger 1.8. Løfte om den hellige ånd, han skal komme over dere, og dere skal bli døpt med den hellige ånd. Så litt senere her, noen vers, så blir det sittet at dette skriftordet måtte bli oppfylt, som den hellige ånd forut hadde talt ved Davids munn, det var om Judas. Og så kommer vi til kapittel 2, og der har jeg ikke fylt inn teksten, for det er 13 vers, men det er jo pinsedag, og da ble de alle fylt av den hellige ånd. Det er sentrum da, på en måte, i det som skjer på pinsedag. Nå kommer den hellige ånd, og blir tilgjengelig for alle troende. Ikke bare jøder, men også hedningekristne etter hvert. Da ble de alle fylt av den hellige ånd. Og her kommer det til kapittel 2, og her er det spesifikt disiplane da, det tales om. Og fra vers 14 så sitter det fra gamle testamentet, profeten Joel, kapittel 3, som profeterer om denne dagen, pinsedag. Så det er en oppfyllelse av kapittel 3 hos Joel. Peter forklarer da ut fra, som det står her, profeten Joel, hva som skjer på pinsedag. De begynte å snakke andre språk. Hadde det vært nordmenn der, så hadde en eller flere av disiplane snakket norsk. For de snakket språk som de skjønte. Ja. Jeg vet ikke om det var norsk den gangen, men det var språk som folk tilresende skjønte. Et språkunder. Og så begynner Peter å forklare, hva er det som nå har skjedd på pinsedag? Og så begynner han å legge ut i kapittel 2. Men da de som hørte da på, hørte dette, så stakk det dem i hjertet. Og de sa til Peter og de andre apostlene, hva skal vi gjøre, brødre? Peter sa til dem, omvend dere og la dere døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, tilgivelse. Så skal dere få den hellige ånds gave. Her brukes verbet å få. Vi har lest om å bli fylt av, og å komme over og bli døpt. Dette verset er sentralt, ikke minst i en luthersk forståelse av den hellige ånd og dåp. Hva skjer i den kristne dåpen? Jo, vi tror og bekjenner at den som blir døpt, får den hellige ånds gave. Så hopper vi til kapittel 4. Peter tar det på vegne av apostlene til de jødiske religiøse lederne. Det er en mann som har blitt helbredet, og de blir altså anklaget. Hva er det dere har å drive på med? I hvem sitt navn er det dere jobber for, på en måte? De blir forhørt og forfylt. Den hellige ånd fyller Peter. Da sa Peter til dem,«Fylt av den hellige ånd!» Folkets rådseirer og Israels eldste, og så kommer da hans forsvarstale. Her er det Peter. Det står at han er fylt av den hellige ånd. Så står det om et bøndemøte etter forhøret. Der er den hellige ånd nevnt. Der er det en vers.«Og i slutten av dette bøndemøtet, da de hadde bedt.» Hva skjedde da? Hva skjer når vi har hatt bøndemøte? Da går vi hjem og ønsker hverandre god kveld. Men her står det,«Da skalv stedet der de var, og de blir alle fylt av den hellige ånd.»«Og de talte Guds ord med frimodighet.» Ja, kunne det skjedd på alle bøndemøtene, da tror jeg vi skulle ha søkt flere bøndemøter. Åndsfyldet knyttet til et bøndemøte. Resultat? Frimodig vitnekjeneste. Vi går til kapittel 5. Som dere skjønner, dette er et streiftog. Da stopper ikke toget veldig lenge på hver stasjon. Men vi slipper kjapt av og tar på nye, og så kjører vi videre. Nå er vi i kapittel 5. Et ganske alvorlig kapittel om dette ekteparet Ananias og Safira, som selv det de har, er med i disiplerflokken, og kan disponere det de selv. De er frie til det. Men gir da en god del, og holder noe tilbake. Men problemet er at de lyker. De sier at de har gitt alt. Og så får Peter dette klart for seg gjennom den Hellige Ånd, og han anklager dem for å lyve for den Hellige Ånd, og frister å utfordre Herren sånn. Og det er jo såpass alvorlig at begge to fell dø om på stedet. Så ja, kapittel 5 er et rimelig alvorlig kapittel. Her snakkes det om å lyve for den Hellige Ånd, og utfordre og friste Herren sånn. Vi fortsetter da, kapittel 5. Vi er hans vittner om alt dette, og det er også den Hellige Ånd som Gud ga dem som lyder ham. Det er Peter som forsvarer apostlene overfor rådet og overprestene. Og vi hopper til kapittel 6. Arbeidet har blitt veldig stort for apostlene. Nedtynga i ganske mye ting, bønn og forkynnelse, og praktiske oppgaver. Og her må vi gjøre noe. Vi må organisere arbeidet annerledes. Vi må få noen som kan avlaste oss, ville vi ha sagt på godt norsk. Brødre, velg derfor ut blant dere sju menn som har godt vitnesbydd, og er veldig godt praktisk anlagt. Det kunne det ha stått, og det var det sikkert også. Men her står det, som har godt vitnesbydd, og er fylt av ånd og visdom. Dem vil vi sette til denne oppgaven. Vi bruker av og til å kalle dette kapittlet«Her velges de første diakonene». Jeg tror ikke akkurat begrepet «diakon» brukes om dem, men de har en tjeneste, og det er det samme ordet da som «diakon» på gresk. Og kravet til dem som skal velges? Jo, også fylt av ånd og visdom. Og en av disse sju menn heter Stefanus, den første martyr, i kapittel 6 og 7. Og han, står det om han, er en mann fylt av tro og den Hellige Ånd. Han var også fylt av ånden. Han bar frem ord, båret av visdom og ånd. Ja, tenk om det kunne vært sagt om oss. Vi kommer til kapittel 7. Og nå er vi Stefanus sin forsvarstale da, før han blir steinet. Ja, ikke akkurat det diplomaten, vil jeg jo si da. Vi kan sette oss ned og diskutere dette her. Nei, vi kan ikke diskutere dette her. Nei, vi kan ikke diskutere dette her. Nei, vi kan ikke diskutere dette her. Vi kan ikke diskutere dette her. Vi kan sette oss ned og diskutere dette her. Nei, han var ikke der helt altså. Dere stivnakner og uomskårende på hjerte og ører. Dere stivnakner og uomskårende på hjerte og ører. Dere står alltid den Hellige Ånd imot, som deres Fedre så også dere. som deres Fedre så også dere. Jeg vet ikke hva det mener jeg da. Jeg vet ikke hva det mener jeg da. Jeg har brukt så kraftige ord om dem. Og det håper jeg ikke er nødvendig heller, men her er det en som har frimodighet men her er det en som har frimodighet til å være ganske kvasa i sin forkynnelse. Han refser de jødiske religiøse lederne. han refser de jødiske religiøse lederne. Dere står altså den Hellige Ånd imot. Dere står altså den Hellige Ånd imot. Men han var fylt av den Hellige Ånd Men han var fylt av den Hellige Ånd og rettet blikket opp mot himmelen han så Guds Herlighet og Jesus stod ved Guds Høyre hånd. og rettet blikket opp mot himmelen han så Guds Herlighet Så han på en måte var fylt av den Hellige Ånd i møte med martyr-døden som han gikk. i møte med martyr-døden som han gikk. Han gikk jo imot martyr-døden der. Fylt av den Hellige Ånd. Så går vi til kapitel 8. Det er Philip, en av disse diakonene, som drar til Samaria og forkynner evangeliet. De første hedningene blir kristne og får den Hellige Ånd. Vi kan jo lese det først. Men da apostlene som var i Jerusalem hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord. De dro fra Judea til Samaria. Så sendte de Peter og Johannes, evangelisten Johannes, til dem. De kom dit ned og ba for dem at de måtte få den Hellige Ånd. For ånden var enda ikke falt på noen av dem. De var bare døpt til Herren Jesu navn. Nå la altså da Peter og Johannes hendene på dem, og de fikk den Hellige Ånd. Så her ser vi det at de først hadde blitt kristne, mottatt en kristendåp, men enda ikke fått del i den Hellige Ånd, og får det her ved håndspåleggelse. Så her er rekkefølgen litt annerledes, at ånden kommer etterpå, er knyttet til håndspåleggelsen, og ikke primært til dåpen. Nå står det her at de bare var døpt til Herren Jesu navn. Vi døper jo i faderen, sønnen og den Hellige Ånds navn, så det kan hende at det var kanskje en litt annen liturgi som de brukte. Det blir kanskje litt spekulasjon da. Og så er det jo interessant da at en som heter Simon, han så jo hva som skjedde her. Han så at ånden ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse. Da kom han til dem med penger. Og sa, gi meg også denne makt at de legger hendene mine på. Må få den Hellige Ånd. Han hadde lyst til å kjøpe seg denne gaven ved penger, altså. Rett og slett. Det er jo, ja. Nei, nei. For å si det enkelt, han hadde ikke kommet veldig langt på helgjørelse etter han hadde kommet til tro. Eller, hvor mye hadde han egentlig kommet til tro, det kan vi jo sånn sett også egentlig spekulere i. Men han trodde altså, denne trollmannen Simon, at han kunne kjøpe seg evnen og formidle den Hellige Ånd. Og det ble han jo kraftig refsa for. Det er ikke sånn det fungerer. Så her er vi i Samaria. Nå bryter på en måte evangeliet fra Judea inn til Hedningeland, Samaria. De hadde jo en gudsforståelse der. De hadde jo Femosebøkeren, men som vi vet, samaritanerne og juderene var ikke bestevenner langt nær. Men her går evangeliet til samaritanerne, og åndsmeddelesen skjer kanskje på en litt annen måte enn noen andre. Det er noen ganger som vi leser om. Men de fikk den Hellige Ånd. Kapittel 8, vers 29. Da sa ånden til Philip, Gå dit bort og hold deg nær til vognen. Det er Philip som drar ned til Gaza og møter den etiopiske Hoffmann. De leser fra Jesaja. Ånden ber Philip holde seg nær til Hoffmannen. Vi møter altså i Philip en disipel, en Jesu etterfølger, som er lydhør for den Hellige Ånd. Det er en lydhør for den Hellige Ånd. Det er en lydhør for den Hellige Ånd. Det er en lydhør for den Hellige Ånd. Det er en visking. Det står den Hellige Ånd sa til Philip, hvordan det foregikk, om han hørte en stemme, om det var en indre tanke, om det var en visking. Vet ikke vi så veldig sikkert. Men i alle fall hadde han et ønske om å lytte til åndens tale. Han var lydig og han var lydhør. Lydhør og lydig henger sammen. Men da de steg opp av vannet rykket Herrens Ånd Philip bort, så han ikke lenger, for han dro sin vei med glede. Det står at den Hellige Ånd rykket Philip fra Gaza til Arstod. Det er rett nord for, ikke så langt unna Gaza-stripa. Det er rett nord for, ikke så langt unna Gaza-stripa. Nå kommer vi til kapittel 9. Nå kommer vi til kapittel 9. Denne Ananias som står her, er selvfølgelig en annen Ananias enn han som står i kapittel 5. Han døde mens Ananias her han bor i Damaskus. Og det er han som da får beskjed, ja, vi kan jo lese det. Ananias gikk da av sted og kom inn i huset. Han la henne på ham, og ham her er Paulus, og sa,«Saul, bror, Herren har sendt meg, Jesus, som viste seg for deg på veien der du kom, for at du skal få syn igjen og bli fylt av den Hellige Ånd.» Ananias hadde ikke lyst å be for Paulus, for han hadde jo hørt om denne karen, at han stod de kristne imot. Så jeg tror han jobbet mye med seg selv, for han fikk beskjed, og til han gikk ned til det huset der Paulus var, jeg tror han hadde en ganske stor klump i magen. Men han var lydig. Han ba for Paulus, og Paulus bli fylt av den Hellige Ånd. Du skal få syn igjen og bli fylt av den Hellige Ånd, Paulus får syn igjen og får den Hellige Ånd. Vers 31«Menigheten hadde nå fred over hele Judea, Galilea og Samaria. Den ble oppbygget og vandret til Herrens frykt og vokste ved den Hellige Ånds hjelp.» Drømmesituasjon. Ikke det vi lengte etter. Fred over Stavanger, Sandnes, Rogaland og så videre.«Menigheten hadde nå fred over hele Judea og Samaria. Den ble oppbygget og vandret til Herrens frykt og vokste ved den Hellige Ånds hjelp.» Kirkeveksten og den Hellige Ånd høres sammen. Kapittel 10 Kapittel 10 Nå er det Peter som er i Caesarea i Cornelius. Nei, hvordan er det her nå? Nå må jeg holde tunga litt rett i munnen her. For det er, du er i Caesarea, også er han i Jaffa. Ja, det kommer litt lenger ned. Så vi får ta det, feil ut fra min munn.«Mens Peter grunnet på et syn som han hadde fått, så sa ånden til ham,«Se, her er tre menn som leter etter deg.» Den Hellige Ånd forberedde Peter på at det kom tre menn fra Cornelius sitt hus. Peter hadde dette synet med denne duken, det skal vi ikke gå mer inn i. Men mens han måtte tenke over det han opplevde, så hørte han at den ånden talet og forberedde den. Det kom noen menn fra denne hedningen. som heter Cornelius sitt hus. Han var lydhør også, Peter, til den Hellige Ånd, og var også da lydig. Lydhør, lydig. Vers 38 Det er Peter da som taler også om at Jesus hadde den Hellige Ånd. At Gud salvet Jesus med den Hellige Ånd. Jesus forandret seg med den Hellige Ånd. Det verbet der brukes om Jesus, men ikke om disiplane, at vi blir salvet med ånden, men vi blir fylt. Men her står det at Jesus er salvet med den Hellige Ånd. Og det er jo fordi at salvelse her henviser på begrepet Kristus Messias, den salvede kongen i Gammeltestamentet. Jesus var denne kongen i Kong Davids 1. Han var salvet med den Hellige Ånd. Han hadde jo den Hellige Ånd på en annen måte enn oss. Der er jo en treenighet mellom Fader, Sønn og Hellige Ånd som vi ikke har på samme måte. Men Jesus salvet med den Hellige Ånd og kraft. Han gikk omkring jordet vel, helbredet alle som var under kuet av djevlet, fordi Gud var med i ham. Slik taler Peter om Jesus og ånden. Og så går vi da videre. Resultatet av Peters tale er at flere hedninger i Caesarea, blir kristne og får den Hellige Ånd å bli døpt. Mens Peter enda talte disse ord, falt den Hellige Ånd på eller kom den Hellige Ånd over dem som hørte ordet. Og alle de troende som tilhørte de omskårende, altså jødene, og som hadde kommet til Peter, ble forferdet over at den Hellige Ånds gave hadde blitt utgjutt eller utøst, litt avhengig av hva slags bibeloversettelse du har, utgjutt utøst over den Hellige Ånd, så over hedningene. For de hørte dem tale med tunger og lovpriste Gud. Da sa Peter, kan vel noe nekte dem vannet, så de ikke skulle bli døpt, disse som hadde fått den Hellige Ånd like som vi. Og han bød at de skulle bli døpt i Jesu Kristi navn. Husker du fra noen kapitler før i Samaria? Da blir de døpt først, og så kommer ånden med håndspåleggelse. Her hører de ordet, så får de ånden, og så blir de døpt etterpå. Når vi leser Apollos kjerninger, så er det ikke veldig firkantet, sånn er det alle gangene når evangeliet bryter nytt land. Gud gjør det på litt ulike måter. Men omvendelse, tro, dop og Hellige Ånd hører uløselig sammen. Jeg har ikke lest vers 5-17 i kapitel 11, men det er Peter som forklarer for de jødekristne i Jerusalem hva som skjedde i Jaffa, i det som står i kapitel 9 og 10. Omvendelse, dop og Hellige Ånd. Vi nærmer oss slutten, kapitel 11, vers 24. Vi møter her Barnabas. Han var en god mann, full av Hellige Ånd og tro. En stor skare ble vunnet for Herren. Det siste vi leser om Hellige Ånd i de 12 første kapitlene, for jeg fant vel ingenting i kapitel 12, siden det ikke står noe her, en av profetene fra Jerusalem, som heter Agabus, sto opp og varslet ved ånden at en stor hungersnød skulle komme over hele verden. Den kom da også under keiser Klaudius. Lukas som skrev dette i ettertid har vist at det skjedde under Klaudius, det som Agabus mange år tidligere hadde tatt om gjennom Hellige Ånd. Dette ble et streivtog gjennom de 11 første kapitlene om Hellige Ånd. Vi møter altså ulike uttrykk her. Døpt med den Hellige Ånd, fylt med den Hellige Ånd, eller full av den Hellige Ånd, ånden faller, eller ånden kommer over noen, og ånden blir utgjutt, utøst, over. Døpt i den Hellige Ånd, fylt med den Hellige Ånd, kommer over, faller på, utgjutt, utøst. Ulike verb. Det hadde ikke vært greit hvis det bare var samme verb. Da var det liksom litt enklere, i alle fall for oss teologer, å få dette inn i et system. Men det samme beskrives med ulike verb. Interessant. Og hvem er det vi møter her som blir fylt av den Hellige Ånd? Jo, det er disiplane på pinsedag. De første etterfølgerne blir fylt av den Hellige Ånd. Døpt i den Hellige Ånd. Peter står det om i kapitel 4. Menigheten, dem som var deltakere på dette bønnemøtet i Jerusalem, etter dem hadde bedd, så skalv stedet og de ble fylt av den Hellige Ånd. Det står om disse sju menn, inkludert Stefanus, i kapitel 6-7, at når de skulle finne disse som skulle ha denne tjenesten, diakonikjenesten for å kalle det, jo, de skulle også være fylt av den Hellige Ånd. Det skulle merkes at den Hellige Ånd levde i dem. De nye hedningekristne i Samaria, Paulus, de nye hedningekristne i Caesarea, og Barnabas. Jeg kan gjenta det. Disiplane på pinsedag, i kapitel 2, Peter kapitel 4, deltakeren på bønnemøtet i Jerusalem, kapitel 4, sju menn, inkludert Stefanus, kapitel 6-7, nye hedningekristne i Samaria, kapitel 8, Paulus, kapitel 9, nye hedningekristne i Caesarea, kapitel 10, og så står det da til slutt om Barnabas, kapitel 11, at han var fylt av den Hellige Ånd. Jeg skal i neste time ta for meg disse to begrepet åndståp og åndsfylde, så jeg skal komme litt mer konkret inn på hva det er i neste time. Men vi møter her altså at ånden for å si det litt sånn banalt sagt, ånden opererer fritt. Det er jo helt opp til den Hellige Ånd å bestemme når og hvor dette skjer. Og det er jo som Jesus sier til Nikodemus, ånden blåser dit den vil. En pastor vil gjerne styre litt hvordan dette skal skje. Jeg karikerer litt her, men nei, vi kan ikke, men vi kan få 20 ordet, og vi skal døpe, og så virker ånden ved Guds ord. Ånden ble gitt til de kristne pinsedag. Og så et spørsmål som skal henge litt i løs lufta, som jeg skal svare på neste time. Skal vi be om en ny pinsedag? Det skal jeg svare på neste time. Ånden kom ved pinsedag, den kom etter et bøndemøte, den kom ved dåpen, den kom ved håndspåleggelse, underforskyndelse, før dåp, etter dåp. Vi kan ikke alltid styre det, men vi har fått noe å styre etter, som kristne. Vi skal få 20 ordet, vi skal døpe, og ånden er knyttet til troa, til omvendelsen, og til den kristne dåp. Det skal vi komme litt tilbake til i neste time. Så det var de 11 toppen, og nå skal vi komme litt tilbake til ånden. Det var de 11-12 første kapitlene om hvordan man blir fylt av en hellig ånd. Så skal dere i neste runde gå videre med Paulus fra kapittel 13. Så fikk jeg, du vet når en trønder begynner å snakke, så er det ikke en rett å stoppe. Jeg skal ikke nevne navnet på laget, for det er lov til at jeg aldri skal nevne for en tallersord, men det er et lag som kommer litt sent i gang av å ta i norsk toppidrett, først å komme i gang, så kan man ikke stoppe det, og sånn er det med meg også. Så det er ikke så mye tid til spørsmål her, for da går tiden, men jeg har fått lov altså å si litt om Nordea mediemisjon. Jeg har jobbet i Nordea mediemisjon siden 2007, og skal må si, det var først da jeg ble ansatt i Nordea at jeg oppdaget faktisk hvor svært det arbeidet er. Jeg trodde det hette Nordea radio, at du ble redd med litt sånn radio rundt omkring. Svære greier. Jeg skal ta dere med litt kort her til et prosjekt som et av våre to hovedprosjekt nå, det ene er Arven etter Adam, en sånn animasjonsserie. Skal ikke ta den i dag, selv om den er veldig spennende, men vi skal bli med til India. Det er litt selvforklarende disse bildene her, for det står tekst, men det er altså det landet, det er mest hinduer som er i dette svære landet. De utgjør 80%. Dette sliden der, laget vi litt for tidlig, for du kan stryke ordet nest. Det er verdens største land nå, indirekt antall. Det har passert Kina, og Kina kommer aldri til å ta igjen India. Nå kommer India til å være verdens mest folkekrikere land, sannsynligvis helt til Jesus kommer igjen. Jeg bor enormt med mennesker, sikkert nå 1,4 milliarder mennesker der. Det er det landet med mest unådde folkegrupper, man antar kanskje rundt 4000 unådde folkegrupper i verden, og som det står her, ca 2500 av dem befinner seg i India. Dette kartet her, synes jeg er interessant, fordi jo mer rød prikken er, jo mer unådde folkeslag. Og du vet jo hvor India ligger, enn ikke sant? Det er jo ikke så mye å si, men det er jo mye å si. Det er definitivt det landet i verden med flest unådde folkegrupper. Vi hadde gleden i Norja mediemisjon og i Norja konferansen som vi hadde i Sandnes her i januar, februar i år, og hadde besøk fra India, og de fortalte om arbeidet der. Men jeg bor enormt med mennesker, og de aller fleste av disse hinduerne kommer i løpet av sitt levetid, aldri til å møte en levende kristen person. Altså, de får ikke informasjon om det engang, for de møter ingen levende kristne, eller bekjennende kristne da. Så er det en plass vi virkelig må satse fram Jesus kommer igjen, så er det India, definitivt. Og for oss i Norja så utfordrer det oss, fordi, hvordan skal vi nå disse? Man kan, det er faktisk åpent for mulighet å sende misjonærer, det er ikke bare lett, men det er en viss åpning. Men Norja mediemisjon sender ikke misjonærer, sånn som Misjonsamband gjør det. Vi sender lydbølger, TV-signal og lydbølger. Men så har vi oppdaget at en god måte å nå folkegruppen på, det er gjennom sånne små radiospillere som man holder i handen der. Og vi har valgt oss ut. I folkegruppen står R-folket her. Det er et folkegruppe som heter Rattvi-folket. Vi kaller dem bare R-folket. Det er ikke noe som vi sier S-folket av og til om somalifolket. R-folket, Rattvi-folket. Det er den gruppa som vi jobber spesielt mot. For å opprette sånne små lyttegrupper, der der en person har en sånn speller med mye godt bibelinnhold på, og så samler en familie, slekt, naboer, og så hører de forkynnelse sammen. Og det er et veldig godt redskap, mange plass i India. Det ville ikke fungert i Norge, at du skulle ha kakka på døra til naboeren, kunne komme hjem til oss i kveld, skal vi høre på radio sammen. Det fungerer ikke akkurat sånn i Norge. Men i India fungerer det veldig godt. En gruppe på 8-10 personer sitter og hører, og så har man en ny person som går inn som leder, og som starter en ny gruppe. Nye lyttegrupper. Det er vår måte i NM å nå denne Rattvi-gruppen på. En unnådd folkegruppe. Som som forstår det de hører. Fordi radioen er deres pastor som forkynner. Det er det de har. Det er der de får Guds ord. Og de kjenner kanskje ingen kristne ellers enn de som er i denne gruppa. Men gjennom dette så spreder det seg. Dette er en slide som dere ser fra jul i fjor. Vi har pyntet med litt julestjerne her og der. En digital pastor er radioen. For å kynne Guds ord og spille lovsanger til frelse og håp. Det er vi med å samle inn. Og det er jo ikke slik at vi lager disse programmene på Gimlekollen i Kristiansand. Men vi samler inn penger som vi gir til Trans World Radio, verdens største kristne radio organisasjon. Som lager disse programmene. Trans World Radio. Så vi har to hovedsamarbeidspartnere. Trans World Radio på radiosiden og Sat7 på TV-sida. Satellittsendinger inn mot Nord-Afrika, Midtøsten, Tyrkia og litt lenger Øst-Iran, blant annet. Det er sånn vi er med i Nordea og driver misjon. Jeg vet at Nordea er kjent for mange av dere. Dere har sikkert dette bladet en mediemisjon. Under andre timen skal jeg sende rundt et sånt ark. Dere kan skrive det opp her hvis dere vil ha det. Det er gratis. To til tre ganger i året kommer det ut. Det står en del nyhetsartikler der. Bakpå bordet der ligger det også en liten folder om arven etter Adam. Dette er prosjektet som jeg kunne gjerne snakket om, men det skal jeg ikke ta tid til. Et svært prosjekt som koster oss i Nordea 15 millioner kroner. Vi skal produsere 6-27 små episoder som skal sendes primært til muslimske miljøer i Øst-Afrika. På Swahili nå, og så døbbes det til arabisk, til engelsk, det skal til og med døbbes til norsk, tyrkisk og så videre. Det var å tenke på at jeg snart skulle sette meg. Hvis noen har lyst til å være fasivetjeneste så utfordrer vi også på det. Bli fylt av den hellige ånd. Det er et tema for disse to timene. Da skal jeg Da skal jeg i denne timen se litt mer på disse to begrepene åndstopp og åndsfylde. Fordi dette er to begreper som vi kommer i berøring av. Kanskje to begreper som ikke er så mye brukt til vanlig i våre sammenhenger. Spesielt ikke det med åndstopp og åndsfylde. Det snakker vi nok litt mer om. Og fordi det kanskje er snakket litt for lite om, så kan usikkerheten komme. Hva er dette for noe? Er jeg åndsfyldt? Er jeg åndstøpt? Ja, ikke sant? Alle kristne er vi enige om at er du kristen så har du en hellig ånd. Du kan ikke være kristen uten å ha din hellige ånd. Det vi ut fra kristne hva slags kristens sammenheng du er en del av teologi, det er når får man en hellig ånd? Når gir den ja, med personlig tro og bekjennelse, men hvordan er det med dåpen og den hellige ånd? Der ser vi i konfesjonene litt ulikt. Og det bør jo være ingen overraskelse at han som står her i dag har et luthersk syn på disse tingene. Og det skiller seg fra et mer tradisjonelt pinsevenn-syn, eller det som vi kaller reformert teologi. Nå er det kun noen en liten halvtime har på meg, så det blir jo ikke noe veldig inngående, men det som dere da selvfølgelig vil skjønne, det er jeg presenterer ut fra mitt syn, uten å gå veldig dypt inn i alle andre sine begrunnelser. Men dette med åndsfylde og åndstopp, kan da bli et spørsmål hos enkelte av oss. Er det en sånn høyere form for kristendom, hvis jeg er åndstøft, hvis jeg er åndsfyldt? Jeg er en kristen, jeg er egentlig ikke en sånn åndelig kristen. Jeg har hørt det begrepet en par ganger i løpet av mine år som kristen, at en kristen sa at jeg er ikke så veldig åndelig kristen. Jeg vet ikke om jeg har den hele ånden. Ser du ut kristen? Vi er åndelige kristne, alle vi som sitter her, for vi har den hele ånden. Men det kan jo hende at noen av oss som sitter her har fått dette spørsmålet, er du åndstøft? Og så hva skal jeg svare nå? Så kommer usikkerheten. Ja, jeg er åndstøft. Jeg er jo døpt, men jeg er åndstøft. For noen, kanskje har du da møtt folk som sier at ja, åndstøft blir du ved at du blir bedd for med håndspåleggelse, og så tar du det i tunge etterpå. Så hvis du ikke tar det i tunge, så er det liksom, da er du egentlig ikke åndstøft. Nå er det nok litt mer nyansert enn at jeg karikerer det sånn, men likevel kan du nok møte denne tankegangen hos noen, at det er tungetalen som er tegnet på at man er en åndstøft kristen. Og den gis da ved håndspåleggelse og bønn. Litt av det som vi la oss om i forrige time. Og så lurer du på, ok, har du en helligånd? Du snakker jo bare norsk eller engelsk, kanskje har du lært på skolen, men du snakker alltid et språk du ikke forstår. Har du en helligånd da? Ja. En gang de spiste sammen påla han dem, dere skal ikke forlate Jerusalem, men vente på det som far har lovt, og som dere har hørt av meg. For Johannes døpte med vann, dere skal da om noen få dager bli døpt med en helligånd. Og så har du dette verset fra Efeser 5,18 drikker dere ikke fulle på vin? Det er dumt. For det fører jo bare til utseelser. Så kan det føles som en mye bedre forslag. Er du fylla på vin? Fyll deg med en helligånd i stedet. Jeg er ganske døpt. Hvor fylt er det jeg av en helligånd som egentlig? Ja, det kan vi sannelig lure på. For med en ånd ble vi alle døpt til å være en kropp. Enten vi er jøder eller greker, nordmenn, svensker, etiopere, slaver eller frie. Og vi fikk alle en ånd å drikke. Her kom det jo et nytt verb. Å drikke. Å bli fylt, bli døpt, komme over, bli utøst og drikke. Mange verber. Hva står i det nye testamentet om dette med åndstopp? Ordet åndstopp finner du ikke i Bibelen. Det er en overraskende navn. Men selve ordet åndstopp finner du ikke i Bibelen. Men du finner dette begrepet å bli døpt med en helligånd. Men ikke selve ordet åndstopp. For å ta en parallell uten at jeg skal bruke tid på det i dag. Noen snakker om tusenårsriket. Det ordet finner du heller ikke i Bibelen. Men det står om de tusen år. Og så har noen laget en lære om tusenårsriket, men det var en kort parentes som jeg ikke skal inn på i dag. Så igjen, ordet finner du ikke, men det står om å bli døpt med en helligånd. Fyre ganger. Jesus sier at dere skal skal vi se Også døper Johannes snakket til jødene om at etter ham skulle det komme en som skal døpe dere med helligånd og ild. Matteus 3 Altså om Jesus, han skal døpe dere med helligånd og ild. Faktisk, dette begrepet å bli døpt med en helligånd det møter vi sju ganger i Nye Testamentet. Og fire av de sju gangene er om samme hendelse. Altså om da døperne Johannes sier om Jesus altså i de fire evangeliene. Så da har du fire ganger om den samme hendelsen pluss tre til. Det er fire ganger. Så det flyter ikke over i Nye Testamentet om å bli døpt med en helligånd. Som kanskje noen tror. Men det står der. Jeg er jo ikke her for å bortforklare det. Men det er kanskje litt mindre om det en enkelte tror. Som vi la oss i forrige time i sin avsettstale til disiplene i Apostelsgjerningen kapitel 1 så lover Jesus at de om noen dager skal døpes med den hellige ånd. Og hva siktet han til da? Jo, han siktet til pinsedag. Da ble de troende døpt med den hellige ånd. De begynte å tale andre tungemål. Og ut fra det så tenker noen da at åndstopp, ja da tenker de på det at du begynner å tale i tunga altså andre tungemål. Men det som skjer på pinsedag er ikke tungetalet. Det er et språkunder. De snakker norsk og svensk og dansk og det som måtte være av språk av de folkene som var der. Tungetalet er noe annet som kommer senere. Nå kan det være at noe tungetalet er forståelig språk. Men tungetalet er stort sett uforståelig språk. Men det som skjedde på pinsedag var et språk for dem som hørte på. Hvis du kunne tyrkisk eller arabisk eller hva det nå var. De som var der den dagen. Så det var et språkunder en åndsutgittelse. Guds kirke ble født på pinsedag. Og derfor er dette begrepet å bli døpt med den hellige ånd knyttet til fødsel. Der noe fødes fra Gud der døpes man i den hellige ånd. Slik sett var postens gjerninger en åndsdåpdag. For da ble Guds kirke født. Og da som her er så Paulus til korinterne at vi ble alle døpt med en for med en ånd ble vi alle døpt til å være en kropp. Vi fikk en ånd å drikke. Døpt med en ånd og drikke en ånd. Parallelle begrepet. Og her skal vi merke oss at Paulus understreker enheten hos de kristne. Alle troende har vi den hellige ånd. Og alle troende har vi døpt i den hellige ånd og fått den hellige ånd å drikke. Den hellige ånd er ingen skildefaktor mellom kristne. Men det er noe som forener kristne. At det teologiske spørsmålet kan skille oss i ulike konfesjoner, ja. Men den hellige ånd skiller oss ikke. Den forener oss. Det må vi ta med oss. Selv tror jeg da at alle fikk den hellige ånd i dåpen. Og slik setter alle troende åndsdøpte. Åndsdåp og gjenfødelse ved tro og vanndåp henger uløselig sammen. Sett fra mitt lutherske ståsted. Og derfor tenker jeg at du som får dette spørsmålet er du døpt i den hellige ånd? Ja, er du døpt i faderen, sønnen og den hellige ånds navn så er du åndsdøpt. Og så skal jeg si noe om en åndsfylde etterpå her nå. For alt er ikke sagt med det jeg sier nå. For vi møter her også begrepet åndsfylde. Og det kan være at vi i kristne konfesjoner snakker litt forbi hverandre fordi vi bruker litt forskjellige begreper kanskje om samme saken. Så det vi skal ikke skape større skillelinjer enn nødvendig, det skal vi ikke. Det kan være at vi med ulike begreper egentlig kanskje snakker litt om det samme. Hvor fylt av den hellige ånd er jeg egentlig? Ja, det har jeg lurt litt på. Og det har kanskje du lurt på. Når syndene bobler i meg og du kjenner liksom sekularismen og vertsligheten og alt det der det liksom tar deg. Ah! Hvor er den hellige ånd? Han merker ikke jeg mye av det liksom. Jo, jeg merker den jo. Heldigvis gjør jeg det. Heldigvis. Hvor full går det nå å bli på en hellig ånd? Drikker dere ikke fulle på vin? Ja, man kan fylle seg opp ganske mye helt klart man ligger der. Jeg er sanseløs. Hvor full kan vi jo bli på en hellig ånd? Det er nesten litt sånn rart å bruke sånne begreper om det, men for det var jo det mange tenkte på pinsedag. De er jo full, sånn de snakker og oppfører seg. Nei, nei, nei. Det er bare tidligere på dagen ennå, det er alt for tidlig og det er senere på dagen folk drikker og blir sånn. Eller at de oppfører seg litt sånn som det virker som de nå gjør. Så de har ikke drukket. Ja, hvor full kan vi jo bli på den hellige ånd? Her skal vi merke oss folgende. Bli fullt av en hellig ånd. Her skal vi merke oss. Paulus oppfordrer for det første alle troende i Efesus å bli fullt av en hellig ånd. Han snakker ikke bare til lederskapet eller de som har vært kristne lengst de som er mest ansett. Alle. Alle blir, også nye kristne blir fullt av en hellig ånd. Det er ikke noe for de mest åndelige i menighetene, men for alle troende. Det skal du merke deg. Alle troende. For det andre skal du merke deg at når det snakkes om å bli fullt av en hellig ånd så står det verbet alltid i passiv form. Bli fullt av den hellige ånd. Du møter aldri nyttestementet oppfordringen fyll deg med en hellig ånd. Du møter heller aldri oppfordringen å åndstøpe deg eller bli åndstøpt. Men, det står alltid i passiv form. Det er ikke noe du skal gjøre men det er noe som blir gjort med deg. Du har litt det samme med den kristne dåpen. Det står ingen plass døp deg. Men det står at du blir døpt. Det er noe som blir gjort med deg. Og så nok som ånden. Det er noe Gud gjør med oss. Det er ikke noe vi Vi skal aktivt søke åndsfylden men vi blir likevel ikke liksom fyll deg med en hellig ånd. Men bli fullt. Det er noe som skjer med deg. Passiv form. Merk deg det. For det tredje skal du merke deg at åndsfylden ikke er en engangshendelse. Nå ble jeg fullt. Jeg satt på en stol og Mange av oss har hørt om Hans Ja, vi alle har hørt om Hans Nilsen Hauge og det som skjedde i Tune i Østfold Han gikk ut på marka og opplevde en åndsfylde. Så tenker man, der skjedde det. Da fikk han det fullt og helt og var helt oppfylt så lenge han levde. Men Hans Nilsen Hauge måtte stadig bli åndsfyldt. Det er noe som stadig skal skje. Ingen engangshendelse. Og for oss som har vært så heldige og studert teologi så har vi lært gresk og etter så mange år siden jeg lærte så må jeg jo lese meg opp på det. Jeg har lest meg til at den formen som her brukes på å bli fullt kalles progressiv presens. Det høres veldig fint ut. Progressiv presens. Hva betyr det? Progressivt, det betyr det er noe vi holder på med kontinuerlig. Jeg kan si jeg kjører bil til jobb. Det betyr ikke at jeg kjører bil nå. Men det er det jeg pleier å gjøre. Da jeg arbeidet her kunne jeg si jeg tar toget. For da brukte jeg å ta toget. Det betyr ikke at jeg tar toget nå men det er det jeg pleier å gjøre når jeg går på jobb eller drar til jobb. Progressiv presens, det er noe du pleier å gjøre som er noe du fortsetter med helt framme. Og så er det presens passiv imperativ neste norske. Nå så gnir han seg hen. Presens passiv imperativ. Det er som Paulus vil skrive. Tillate dere selv å bli fylt med den Hellige Ånd. Du blir av Gud, men du må tillate å bli at Gud skal fylle deg. Han fyller ikke oss mot sin vilje. Det er noe vedvarende kontinuerlig som skjer. Ja, du kan få en stor opplevelse. Du var på et møte, du kjente liksom ånden falt. Du kjente åh, ja, flott. Men hvor lenge lever vi på det? En stadig påfyll. Ja. Kanskje et dårlig bilde her med en sånn tank, men du vet, det må fylles på eller laddes opp. Ikke sant? Men det betyr ikke at ånden forsvinner om det blir tom tank. Ånden er jo der, så alle bildene har jo sine slagsider. Du skal merke deg, jeg sa for det første, alletroende. Jeg sa for det andre, passiv form. Jeg sa for det tredje, ingen engangshendelse, men stadig gjentagende. Og for det fjerde skal du merke deg, den hellige ånd er en person og ingen porsjon. En hellig ånd er en person og ingen porsjon. En porsjon kan du øse opp og spise. Det er derfor jeg sier at bildet her blir litt feil. Her er det porsjonen fullt med diesel, ikke sant? Men en hellig ånd er en person. Enten har du en hellig ånd, eller så har du ikke en hellig ånd. Så åndsfylldet er ikke at vi får mer av en hellig ånd, men åndsfylldet er at en hellig ånd får mer av oss. Og når vi får dette på fast, så er det liksom, ja, det er åndsfylldet. Ikke at jeg død og liv må gå leit etter en hellig ånd her og der, men hvor er en her nå? Og er en mest i den menigheten? Skal jeg vente etter GF? Da liksom blir jeg veldig åndsfylldet. Det kan godt hende det, men det er hellig ånd at det er åndsfylldet at en hellig ånd får mer av meg, mer av mitt liv. Han får mer av pengeboka mi, mer av sjuende sansen min, han får mer av kreftene mine. Han får mer av tankene mine. Det er åndsfylldet. I luthersk sammenheng, så ikke bare luthersk, men i kristens sammenheng så bruker vi begrepet helliggjørelse. Å vokse i helliggjørelse. Det at den ånden får flere rom i livet mitt og får vi herredøm over. Ja, helligånd bor i meg. Men etter 45 år som en bekjennende kristen så er det fortsatt rom som det knirker i døra når en hellig ånd går inn der og ja, hvor ofte er den egentlig inde dit, ikke sant? Ja. Tiden min, pengene, ordet som er slappet ut av moren, hvordan prioriterer ressurser. Hvordan blir vi åndsfyllte kristne? Er en kristen fylt av ånden? Det kan sikkert vært sagt mange flere punkter enn det jeg har, men for det første, vi må jo bli kristne. Omvende oss og dø på oss. Dø på omvendelse. Hvis vi ikke har det så er det jo ikke en helligånd der. Prioritér ordet. Ånden og ordet henger nøye sammen. Der det er en fylde av Guds ord, der er det en fylde av ånden. Mange av oss har lurt på hvorfor er kristenlivet så tørt? Ja, men det er jo fordi at Bibelen er lukket for meg, heller jeg. Jeg bruker tid på det. Da tenkte jeg og undret hvorfor det er så tørt i kristenlivet. Hvorfor er det så litt åndsfyllt det? Har han gitt oss noen påfyllingsstasjoner? Ordet er en sånn påfyllingsstasjon. Da kommer han å fylle på altså. Det du allerede har får du på en måte. Ja, det blir litt feil begrepet med bensin eller diesel, eller liksom vi får mer av noe sånt. Men la meg bruke et annet bilde. Det luft i rommet her, derfor lever vi. Så kan vi sette opp det vinduet der, også sette opp mange vinduer. Du får ikke mer luft i rommet, men du får bevegelse av lufta. Frisk luft kommer inn. Vi må på en måte stille oss åpne opp sånn at ånden får på en måte bevegelses rom i livet vårt. Du får ikke mer luft, men det blir bevegelse i lufta. Frisk luft. Prioriter ordet. Du har hørt denne setningen, og jeg har hørt den, og vi kan ta den med oss. Du har det samme forholdet til Jesus og den Hellige Ånd som vi har til Bibelen. Du fylles av ånden når du fylles av ordet. Prioriter bønn. Og jeg vet jo, når du sier prioritere, så høres det ut som en lovisk krav. Dette skal du, dette må du. Men det handler jo egentlig om påfyllingstasjoner som Gud har satt der. Her kan du få påfyll. Her er det åndsfyllet. Ordet, bønna. Ja, vi las det jo i forrige time. Vi hadde bønnemøte, og det skal du, for den ble fylt av ånden. Vær lydig. Ulydighet, ja. Vi hadde jo Ananias og Safira, som er dårlige eksempler da, i Apostelskjerningen kapittel 5. Lyve mot den Hellige Ånd, de var ulydige. Lydighet mot ordet, mot å bøye seg for Guds vilje. Gud, du har sagt det. Jeg skjønner ikke alt, men jeg bøyer meg for det. Det tror jeg også åndsfyllet handler om. Lydighet mot et kall. Jeg trenger ånden i min tjeneste, og nå tenker jeg bare sånn at vi som ansatte, men alle trenger vi det. Vi trenger ånden i vår tjeneste også, og diakoner som gjør praktiske tjenester. Men var de ulydige, så henger åndsfyllet sammen med vår lydighet også. Hva skjer med en åndsfyllt kristen? Ja, hva skjer med oss når vi blir åndsfyllt? Selvbeherrskelse, selvkontroll, høres jo litt sånn åh. Det er jo, bli ikke fylt av vin, drikker ikke fulle på vin, for det er jo motsatt av selvkontroll og selvbeherrskelse, men bli fylt av ånden. Ja. Sunt og godt forhold til Gud og våre medmennesker. Kanskje på en måte det skinner litt trygghet av oss når vi har en åndsfyllde. Den er trygt og godt med den kristne personen du møter, for den er fylt av ånden. En åndsfyllt kristen søker fellesskap med andre kristne, sitter ikke på enerom og får seg selv å digge med en hellig ånd. Ja, så er man syk og tilsidesatt, det er så ikke sant. Det er en annen ting, men du søker jo inn til det kristne fellesskapet med andre som har det samme som deg. Her setter vi nå cirka 40 stykker fylt av en hellig ånd. Ånden har mye plass å innta hos meg og sikkert hos deg også, men vi setter her likevel 40 stykker fylt av en hellig ånd. Det er nesten sånn vi kan ta et lite hallelujah på det, selv om vi er i samvannet. Eller du kan si og du og du hvis du vil det. Ja, vi søker fellesskap med andre kristne. Kjærlighet er åndens første frukt. Vi elsker våre brødre og søstre. Vær gode mot alle, gjør godt mot alle, men mest av alt mot troens egne. Åndsfyll det. Et sitat av avdøde John Stott som drev en menighet borti London og en kjent teolog som var med å lage dette Lausannepakten for 50 år siden. Vi kan ikke rose oss av å ha åndens fylde hvis vi ikke er på talefot med noen av de vi omgir oss med. Var ikke det godt sagt? Var ikke det utfordrende sagt? Vi kan ikke rose oss av å ha åndens fylde hvis vi ikke er på talefot med noen av de vi omgir oss med. Ja, ja. Vi får prøve oss selv. Vi får prøve oss selv. Tilbedelse. Jesus elsker meg. Han har tilgitt meg. Jeg er fylt av ånden. Jeg er fylt av ånden. Vil du ikke si takk tilbake? Vil du ikke si takk tilbake? Takk, Jesus. Jeg tilber deg. Jeg elsker deg, Jesus. Det står tilbedelse. Det er fint å ha lovsang, tilbedelse og sang. Tilbedelse og sang. Tilbedelse og sang. Tilbedelse og sang. Tilbedelse og sang. Tilbedelse og sang. Det er en holdning der jeg elsker deg, Jesus. Jeg forteller deg at jeg er glad i deg. Jeg forteller deg at jeg er glad i deg. Peter, elsker du meg? Tre ganger spør Jesus. Peter, elsker du meg? Du vet at jeg har deg kjær. Du vet at jeg har deg kjær. Litt motvillig sagt. Jesus, du er livet for meg. En ondsvilt person vil tilbe Jesus å takke. Boble over, kanskje mer eller mindre. Det er en holdning i hjertet, lovprisning. Og så bare kjenne det ut av munnen vår, eller vi tenker det. Villig til selvfornektelse, har jeg skrevet. Og nå har jeg faktisk husket helt hvorfor jeg skrev det. Men det var like godt slømmet til Veste. Jeg tror dette skrev jeg i forbindelse med Stefanus. Som en ondsvilt kristen som Stefanus var. Han var villig til å fornekte sitt eget liv, og lev for noe større og dø for noe større. Frimodighet i vittnetjenester. Ja. En ondsvilt kristen, vittne om det man har fått, sett og hørt. Tenk på Stefanus. Han visste at steinene ville hagle. Jeg synes det har vært vanskelig i alle år å vittne til mine, for jeg kommer fra en ikke-bekjennende kristenfamilie. Men jeg har nok gjort det noen få ganger, men det har ikke haglet noen steiner. Så tenker du på Stefanus, en ondsvilt kristen. Han visste at steinene ville hagle, men han vittnet likevel. Så kunne vi sikkert ha gjort lista mye lengre. Jeg tror dette handler litt om en sånn, når vi er fylt av ånden, vi går ikke bananas, liksom. Men vi har en selvberskelse, selvkontroll. Vi har et ønske om å tilhøre det kristne fellesskapet, og tilbe alene og med andre, også vilje til å fornekte det i oss som strider mot ånden, og en frimodig vittnetjeneste. Nå skal du ha en i kveld som du skal tenke på, som en ondsvilt kristen. Tenk på Stefanus. Les i kapittel om han. Der har du en som tok kostnaden. Åndstopp, åndsfylde. Så får det være en sånn liten teologisk refleksjon fra min side om de to begrepet. Kjenner vi Jesus? Bekjenner vi oss til han? Har vi omvendt oss? Er vi døpte i Faderen, Sønnen og Helligånds navn? Så bor den Helligånd i oss. Vi er åndstøpte. Og så skal vi søke en fylde. Men den skjer når vi søker en. Men det er Gud som fyller oss. Vi blir fylt. Og vi blir det stadig. Det skjer stadig. Og da må vi være på disse påfyllingsstasjonene. Det vi kaller de fire B-ern. Bibel, bønn, broderfellesskapet, brødsbrytelsen. Det er påfyllingsstasjonene. Det er påfyllingsstasjonene. Det er påfyllingsstasjonene. Det er påfyllingsstasjonene. Det er påfyllingsstasjonene. Det er påfyllingsstasjonene. Det er påfyllingsstasjonene. Der vi åpner opp. Og ånden får spillerom i våre liv. Og inntar nye områder. Så får vi hver av oss snakke med Gud. Hva slags områder vi har. Ånden har det trangt. Der det er lite lys. Det har jeg mine områder. Som jeg trenger å bekjenne for dere. Og du har sikkert dine. Men vi er jo ikke her fordi vi er så overåndelige. Og vi har lyktet så godt i kristenlivet. og vi kommer ut for å fortelle om alle våre seier det er fint å høre om det men det gjør vi her fordi vi er et fellesskap av folk som er så avhengig av nåden og tilgivelsen og som søker alt det Gud har å gi oss i og gjennom den hele ånden kjære Gud, jeg ber for denne menigheten, det er fortsatt for å være en menighet fylt av din ånd det er å være en åndsfylde over Salem i hundre år har det vært det nå og om det dryger innen hundre år til du kommer igjen Jesus så er det ingen av oss som skal oppleve 200 års jubileet men noen av våre barnebarn og åldrebarn kanskje skal oppleve det at det også da skal være en åndsfylde en vedvarende åndsfylde over dette huset som går, som er her og som preger miljøet, enkeltkristene holdningen til hverandre hvordan vi omgås hverandre, snakker med hverandre hvordan vi snakker om deg hvordan vi møter nye som kommer inn hvordan vi er i hverdagen med naboen og at det er folk her i byen som merker at det er noe med det huset her med de folkene som går her og trekkes mot om det nå heter Salem, eller om det heter en baptistkirke eller om det heter Imi-kirke eller hva det heter, disse ulike kirkene at de søker mot der troens folke la Stavanger igjen bli en by fullt av din ånd Amen