
Bibeltorsdag
Opptak fra bibelundervisning i Salem Stavanger
Bibeltorsdag
Apg. 13-28 "Vranglære"
Tor Inge advarer mot vranglære og oppfordrer til å kjenne sannheten i Skriften. Jan Helge følger opp med bibelsk veiledning om å bevare evangeliets kjerne og stå støtt i møte med forførelse. En undervisning som kaller til årvåkenhet og tillit til Guds ord.
Opptaket er fra Salem Stavanger 24.010.24.
Hele videoen fra BibelProject kan se du her.
Ja, det var egentlig Erling Lundeby som stod opp ført i kveld, og så ringte han meg og spurte om jeg kunne steppe inn for han. For en stund siden har jeg for så vidt fått litt tid på meg, men litt usikker om temaet var det som ... Han spurte om jeg kunne ha litt om romerrike, og innflytelser det hadde på Jesu apostlene sin tid. Så det er i grunn av det som jeg har forberedt noe på. Det var et svært rike. Her ser han at det går helt opp til Britannia. Det er litt etter Jesu tid, for det ble innlemmet i romerrike i år 43 av en keiser Claudius. Men ellers var det så stort på Jesu tid. Julius Caesar hadde vært i Gallia, og jeg roper nesten hele Gallia. I hvert fall. Kanskje også Asterix, sin landsby. Han hadde vært to kampanjer i Britannia, men det var senere at han ble inn en provins. Hadde Jesus blitt født, la oss si 100 år tidligere, eller 80 år tidligere, så hadde det vært turbulente tider. Både til kjøst, og til lands. For det var i denne tiden, det siste århundre før Kristus, så ble hele Lillasia, det var en general som het Pompeius, han hadde to store oppdrag. Det første var han å rydde Middelhavet for pirater. For det var helt regjert av pirater. De hadde opp til 800 skip, sier det. Det gikk så langt at de kom inn, og sette i fyr på Italia sin krigsflåt i Rom, eller på utsider der, Ostia. Og da ble det alvor, for da steg kornprisene noe gjennomt. Og her Korsika, og Sardina, og Sosilia, og Nordafrika her, var veldig viktige kornproduksjoner for Romeriket. Så da fikk Pompeius en vie fullmakter, og fikk det han ville ha av skip og mannskap. Så han begynte her, og sendte ut masse skip, fordelte de rundt omkring, slik at de måtte rett og slett flykte inn her. Det var også her de hadde reiret sitt på en måte ikke like. Ja, her. Og, det skulle egentlig komme til et slag der, men de forsto at overmakten var så stor, så de bare ga opp. Og det var fordi at Pompeius, han sa at hvis dere gir opp, så skal jeg ikke drepe dere, da skal dere få noe land her å drive med jordbruk. Så det gjorde han, den kampanjen var i år 63. Og han fortsette da etterpå, så tok han neste Eropa, Lilleasia, Syria, og Judæa, som de kalte Israel. Og det var da, det var da, det var da, det var da, det var da, det var da, det var da, det var da, det var da, det var da, det var da, det var da, det var da, det var da, det var da, det var da, det var da, det var da. Og fôr videre til Egypt. Så det var godt at Jesus ikke kom opp alle disse erobringskrigene. Litt om Alexander den Store, som jo var forgjengeren. Han begynte som konge i Makedonia etter farsen Philip, og ble jo også leder av et forbund av bystater i Hellas. Og så tok han forsøk her, bortover. Og det var jo han da, da han også først kom inn i Judæa, og tok videre med Egypt, og så fôr han videre helt bort til India. Og da sa soldatene hans, han har jo holdt på i 13 år, nå klarer han ikke mer. Nå må du gi det ikke. Så da fôr de tilbake igjen, og han hadde tenkt å gjøre Babylon, eller en by der, til hovedstad, men han døde der da. Etter hans død, så ble det delt, og det ble fire av hans fremste generaler. Det var en som fikk Hellas og Makedonia, en i lilla Asia. Så var det en som fikk general Ptolemaeus, han fikk Egypt, og grunnla det ptolemaiske dynastiet. Seleucus, han grunnla det seleukidiske dynastiet, og de to siste ble på en måte særlig viktige for Judæa, fordi de kranglet litt om hvem som skulle få herredømme ved Judæa, for det var en viktig vei mellom hvem som skulle få herredømme ved Judæa, for det var en viktig vei mellom hvem som skulle få herredømme ved Judæa, for det var en viktig vei mellom østen og Egypt. Så år 300 fikk Ptolemaene sikre seg herredømme, og så kom seleukidene i 200 og vant de herredømmet, og det ble en veldig vanskelig tid for Judæa, særlig av kongen Antiokos Epiphanes. Han setter seg førere til alt, hele riket mitt, altså i Syria og nedover, så langt han fikk. Det skal bli fullstendig gresk. Gresk språk selvsagt, men også gresk litteratur og kunst, teatre, idrettsleger. Men han stoppet ikke det, og greske guder skal tilbes bare det. Så han gikk så langt at han sette sevsstatuer i tempelet i Jerusalem og forbau jødes gudstyrkelse. Det ble jo utholdelig, så da var det en prest i 167. Han hette Mattathias, og han ble da tvinget til å dyrke en gresk gud. Og han ble så fortvilet og sint at han slo han i hel, og det ble da opptakten til makabertiden, som de kalles, eller hasmonerende, fordi de stamte fra hasmonetter. De klarte faktisk da i år 164 og Erobera i Jerusalem, og et par ti år etterpå hadde de klart, å utvide riket, det gjelder hele Israel. Og Perea, som er øst for Jordan-elvet, og Idumea, som er sør for Judæa. Det gikk godt lenge, men i år 67 f.Kr. så var det to brødre som kranglet om makt da. Den yngste mente han var mer skikkelig enn den eldste, rett og slett. Så Aristobulus, han gikk til krig og vant det ved Johannes Hyrcanus, og da var det en i Idumea. Idumea, det lå sør for Judæa, og i gamle testamentet kalles det Edom. Det var altså etterkommeren etter Jakobs tvillingsbror Esau. De var blitt Erobera, hasmonerende og tvangskonvertert til jødedommen, eller de fikk valg mellom å la seg omskjøre eller å bli utvist av landet. Og han Antipatros, han var sønn til guvernøren, og han forstod at det er Judæa det der det er viktig, det der maktpolitiske spill utspiller seg, det er der det er politiske og økonomiske muligheter for meg og mine sønner. Så han så en mulighet her. Når Hyrcanus var utspilt av lillebroren, så tok han kontakt med han, og så sa han at han hadde god kontakt med nabofolket vårt i Austen, Abaterane. Og han innjøkte en avtale, at han, og han innjøkte en avtale, at han, og han innjøkte en avtale, at han, og han innjøkte en avtale, at han, og han innjøkte en avtale, at han, og han innjøkte en avtale, at han, og han innjøkte en avtale, at han, og han innjøkte en avtale, at han, og han innjøkte en avtale, at han, og han innjøkte en avtale, at han, og han innjøkte en avtale, at han, og han innjøkte en avtale, at han, og han innjøkte en avtale, at han, og han innjøkte en avtale, at han, og han innjøkte en avtale, at han, og han innjøkte en avtale, at han, og han innjøkte en avtale, at han, og han innjøkte en avtale, at han, kom og omringet beleiret Jerusalem og det gjorde han med en svære her på rundt 40 000 soldater visst nok og fikk da avtalen var at da skulle han få tilbake 12 byer som hasmoneerene hadde erobret et par ti år tidligere faktisk av farfar til han Hurkanus men dette var også tider til general Pompeius sin erobringsreise han kom og erobret Syrien og Frenike og kom videre mot Jerusalem og han beordret Aretas til å heve beleiringen av Jerusalem og dra hjem igjen til Nabatea og Aretas tørte ikke noe annet så Pompeius han erobret Jerusalem i år 63 og fikk da storebroren Johannes Hurkanus fikk tilbake ikke kongetitel men han ble etnark en slags første over Judea, Samaria, Galilea, Perea og Idumea hele området som hasmoneerene hadde hatt og han fikk også utnemt utnemte ytterste prest og Antipatros fikk lønn for sitt taktiske spil så han ble hans rådgiver og senere så kom Julius Caesar han skulle på en kampanje til Egypt og Antipatros han sørget for støtte med soldater og som belønning så utnemte Caesar Antipatros til guvernør i Judea og Galilea og han benytte anledningen til å utnemme sønnen sin Herodes den store som han ble kalt senere til guvernør i Galilea et lite mellomspill i år 40 da var det sønnen til han lillebroren som nå var utspilt han mente det var jo jeg som skulle ha blitt konge så han fikk hjelp fra parterne og ble ikke konge i lite tid Herodes som hadde blitt gjort guvernør i Galilea han fôr til Roma og sa vet du hva hvis jeg får litt hjelp av dere skal jeg klare å erobra Jerusalem igjen og vinne over parterne og han Antigonus så det skjedde han erobra Judea med hjelp av romerske styrker og han fikk da ådre etter hva hele dette landet så her var det altså et tid i litt over 30 år der jøderne ble styrt av Esau sine etterkommere her er en liten oversikt over det jeg har sagt det nå de som ønsker de kan få den tilsendt på mail hvis det er kjekt å ha litt her er Herodes den store det står at han var konge til fire før Kristus og vi vet jo at han var konge når Jesus ble født og det har sin årsak i at når en munk som hette Dionysius skulle han ville gjerne begynne å regne tider ifra Jesu fødsel og da gikk han ut ifra romsk grunnleggelse og beregne Jesu fødsel til år 253 men forskerne mener han tok feil med fire år det var fire år tidligere i 749 og da ble jo Kristi fødsel også forsøvet til år fire før Kristus så det får vi ikke gjort noe med sånn blir det men alle angivelser i forhold til Jesu fødsel skjedde i virkeligheten kanskje fire år tidligere det som er viktig er at i hele denne perioden ifra Alexander den store rundt 330 og til lenge etter Jesu tid så var gresk administrasjons- og handelsspråk i hele de østlige provinsene romerne de lærte seg å gå gresk de studerte gresk litteratur, kunst filosofi, videnskap og gudelære og sånn ble det faktisk da mulig å nå en fjerde del av verdens befolkning på ett språk og sammen med Aramea skulle de da enda lengre østøve mot Mesopotamia og bortover og samtidig så var det fra år 27 da var det keiser Augustus som ble keiser og han ifra han av så var det slutt på maktkamper så da var det noenlunde fred i hele romeriket og de hadde bygd et enormt vegnett og dermed så var det noenlunde trygt å reise i hvert fall i forhold til hundre år tidligere både til sjøs og til lands dette var nok i hvert fall menneskelig talt sterkt medvirkende til at Jesus kom i en en god tid jeg vet ikke om dette har med det som står om at han kom i tidens fylde men det var en god tid og evangeliet kunne spre seg til Europa Nordafrika og langs handelsrutene til India og Kina Tilbake til romeriket litt det var fra år 250 etter de begynte å ekspandere og jeg nevnte Cæsar og Pompeius de hadde en treie også så var liksom de tre som slo seg sammen nærmest med et militært diktatur triumvirat og de var de hadde våre så store kvaler med så enorme mange legioner at det var senatet hadde ingen ting å stille opp mot i men det var Cæsar da som kom til å stå frem som den som band den maktkampen og han hadde litt av en bakgrunn i i 9 år så var han i Gallia og hadde faktisk 50 000 soldater eller legionærer som vi forstår at han var i tillegg var duktig så hadde han en enorm makt men han ble mørdet i 440 før Kristus og og han han ble han ble gitt titelen divus iulius av senatet den guddommelige iulius og når testamentet hans ble åpnet så sto det at hans grandneve Octavianus han var adoptert som Cæsars sønn og gjorde hovedarving Cæsar hadde tatt med han på en del ting og gitt han skikkelig opplæring så det var han var absolutt klar for den oppgaven han tok navnet Gaius Iulius Cæsar Octavianus som han ble kalt Octavian og da ble det en ny maktkamp etter Cæsars død og det kom til et sjøslag et svært berømt sjøslag i år 31 mellom de to sterkeste Octavius og Antonius faktisk i lag med Kleopatra fra Egypt men når det dro seg til så fant hun ut at hun hadde ikke tro på det så hun med konvojen sin så hun for tilbake til Egypt klarte å komme seg ut og Antonius han var hodestupsforelsket så han avbrudte faktisk sjøslag og bare fulgte hovedet til Egypt og da sto Octavian igjen som den ubestritte hersker han begynte å bruke titlen Imperator Cæsar Divi Filius altså kommandør Cæsar den gudommelige søn og som vi ser så ga senatet Octavian titlen ja hvor kommer det her han fikk titlen den opphøyde Augustus betyr det men han fikk også gudommelig status og hans etterfølger Tiberius for eksempel brukte titlen Tiberius Cæsar Divi Augustus Filius den gudommelige Augustus sønn og vi ser hvor nær det ligger bekjennelsen av Jesus Kristus som Deus Filius Guds sønn og her er det her ble i årsak til forfølgelse fra romerne som ikke tålte at noen andre skulle bli tilbedt som Guds sønn Augustus fikk stadig vira fullmakter og det var ifra 2020 da ferdig med maktkamp og borgerkriger romeriket gikk da fra hver republikk til et keiserdømme og derifra og helt til 180 så er det blitt kalt den romerske fred eller romanpaks må si litt om slaver i romeriket for disse robringene de romerske herrførerne tok med seg en enorm mengde slaver tilbake noen til i statens tjenester noen til slavmarkedene til rike romere som hadde stor gods de kunne bringe med seg flere ti tusener slaver og det var også sånn at under erobringskrigene så var en fjerde del av alle frie menn kalt inn til krigstjeneste så det var et enormt behov for slaver for naviskraft som skulle dyrke korn og og olivenolje og vin og sånne ting enten så blei de ja jeg nevnte piraterne de harja enormt i middelhavet og i kyspøyene på rundt 90 eller 80 og fremover mot Kristus og det var rett og slett ti tusener av de de hadde mange mange hundre skip Kreta var i øy der nesten alle drev med piratvirksomhet og det fikk et oppspring når Mithridates han var konge i Pontus helt nord i eller sør for Svartehavet da nord i lille Asia han hadde romerne veldig problemer med å få legge under seg for han brukte piraterne som leiesoldater i konfrontasjoner med romerne han var rike han hadde mye mineraler så han kunne gi piraterne veldige midler til å bygge gode skip godt utstyrte skip med roer og sånn mens når dette avtok da så tudde de til annen piratvirksomhet rett og slett som levebrød mye med å kapre skip eller røve i kystbyene og der de også tok folk til fange rett og slett og solgte de på slavmarkedene det var et slavmarked der en historiker sier det kunne bli selgt ti tusen på en dag enormt behov ja de ble satt til administrer administrasjonsstillinger men også veldig tungt arbeid i steinbrudd og storgod som jeg nevnte og til å bygge veier mye slitsomt arbeid vannkanaler og andre ting det var det var det det var det forskere anslå at bare italia i årene 65 før Kristus 30 hadde behov for 100 000 nye slavarkvarter etter kvart fikk romerne kontroll på de men romerne hadde fortsatt behov for slavar så de lot piraterne holde på bare de ikke utfordret romerne for mye så gikk de også og kjøpte slavar av germaner og det er nok dette Paulus skriver om når han nevner til Timoteus at loven dømmer sånne som røver mennesker for å selge de som slavar eller ha de selv som slavar og det er faktisk en dødsdom over det i det gamle testamentet men ellers de slavar så mange av de de kom i menighetene og hverken Paulus eller menigheter de hadde ikke sjans til å kjøpe dem ut å kjøpe dem i frihet så Paulus sa og skriver til dem ehm han kan ikke love dem i frihet dere må finne veien i dette at dere er slavar men husk på at egentlig er Herren dere ikke slavar det er Kristus og jeg tror og håper at de slavarne fikk en ny verdighet der selv om deres livssituasjon var vanskelig Paulus skriver gjør arbeidet dere som om dere gjør det for Jesus til slutt litt om Herodes den store i domeren jeg nevnte litt men når han døde så ble riket hans delt i tre områder det var sønnen Arkelaus han fikk Judea, Samaria og Idumea Antipas fikk Galilea og Perea og Philip han fikk Iturea og Traconitis i nord der dette var etter Herodes den store sitt testament og sitt ønske som romerne synes at det var greit nok han hadde ti koner visst nok her er et lite utdrag med de tre som skulle være og herske Herre Philip det var han var gift med halv halvnebøen halvnesen sin Herodias så med Philip så hadde Herodias Salome for for Antipas var det vel og og Johannes måtte li av døden fordi han utfordret det og sa du har ikke lov å men Herodias hadde kanskje tanker om at hun skulle bli dronning kanskje hun håpte at Philip skulle få et område det gjorde han ikke og så ble det de to ja utviklingen da eller sånn som det var når Jesus levde da var det han han stelte seg ikke så greit det ble opprør eller klager på han så etter år 6 etter Kristus så var det landshøvdinger romerne avsette han og sette inn sine egne og da var det Pontius Palacios som vi kjenner til som var han var guvernør da i både Samaria og Judea og Idumea dette var 10 år Jesus var 30 år skriver Lukas i kapittel 3, 1 og 23 og deretter så mot apostlene sin tid eller Paulus sin tid så kom det en kong og sette Herodes av grippa han var barnebarn til Herodes den store men ikke sønner av de første så han fikk etter kvart regjere i hele riket og etter han så ble det guvernører eller landshøvdinger vi kjenner to av de i apostlenes gjerninger Felix og Festus og en konges sønn til Herodes av grippa han fikk en liten ting her oppe i i Torea men det var helse romerne som styrte selv etter den tid så var det ikke så mye det var ikke så mye det var ikke så mye det var ikke så mye apostlenes gjerninger i den første videoen så vi at Lukas åpnet boken ved å vise oss hvordan den oppstandne Jesus ble opphøyd som hele verdens konge han lovet å sende den hellige ånd som sitt eget personlige nærvær for å sette etterfølgerne sine i stand til å gå ut i verden og vitne om den gode nyheten om hans rikke bevegelsen begynte i Jerusalem ånden kom og gjorde etterfølgerne til Jesus til det nye tempelet som profetene hadde lovet i skriftene men dette skapte konflikt med lederne i Jerusalem og førte til at de kristne ble forfulgt men ånden vente det til noe godt for på den måten ble Jesusfellesskapene som stort sett bestod av jøder drevet ut av Jerusalem og dermed ble det en multietnisk internasjonal bevegelse den viktigste kirka for denne mangfoldige Jesusbevegelsen og i Antiokia den største byen i denne delen av romeriket de forlot historien da Barnabas og Paulus var i kirka i Antiokia ånden får så kirka til å sende dem ut på en misjonsreise og de åpner en helt ny del av boka historiene om Paulus og medarbeiderne hans som reiser til ulike byer i romeriket og forkynner den gode nyheten om at Jesus er konge den første reisen går til innlandet i det som blir kalt lilla Asia som ligger i dagens Tyrkia en viktig møte med apostlene i Jerusalem den andre reisen går gjennom lilla Asia og deretter inn i antikkens Hellas og den tredje reisen går gjennom det samme området igjen og slutter med at Paulus reiser hele veien tilbake til Jerusalem når han forteller alle disse historiene er det flere viktige temaer som Lukas framhever og stadig gjentar det første handler om at oppdraget med å fortelle evangeliet til Israel ikke er slutt når Paulus kommer til en ny by går han alltid til den jødiske synagogen først for å fortelle om den oppstandende kong Jesus som skaper en ny multietnisk familie av troende som regel anerkjenner mange at Jesus er messias men noen gjør motstand mot Paulus noen steder kaster han ut av byen som en farlig opprører fordi de mener han motsier Torahen og jødisk tradisjon og denne spenningen topper seg etter den første reisen og fører til et viktig møte i Jerusalem Paulus oppdager at det er noen jødiske kristne i Antioquia som hevder at ikke jødiske kristne må bli jødiske og følger reglene for omskjærelse, sabbat og korsermat ellers kan de ikke være en del av familien til Jesus men Paulus og Barnabas er helt uenige i dette så de tar det opp på et ledermøte i Jerusalem Peter, Paulus og Jakob broren til Jesus viser der ut fra skriftene og sine egne erfaringer at Guds plan hele tiden var å inkludere alle folkeslag i paktfolket sitt så de skriver et brev hvor de ber alle ikke jødiske kristne om å slutte å delta i hedenske tempeloffringer men de krever ikke at de skal ta til seg en etnisk jødisk identitet eller følge lovene i Torah akkurat denne avgjørelsen var utrolig viktig for historien til Jesusbevegelsen Jesus er den jødiske messias men han er også den oppstandende kongen over alle folkeslag så det å være med hans folk er ikke basert på etnisk identitet eller å følge lovene i Torah det handler helt enkelt om å stole på Jesus og følge læren hans og det er denne multietniske siden ved Jesusbevegelsen som fører oss til det neste temaet Lukas ønsker å vise oss ved misjonsreisene nemlig kulturkrasje mellom de første kristne og romerske verden Lukas forteller om flere sammenstøtt i Filippi, Aten og Efesos Paulus forkynner at Jesus er åpenbaringen av den ene sanne Gud og hele verdens konge som avslører alle andre guder som kraftløse og tomme budskapet hans blir konsekvent oppfattet som forstyrrende for den romerske måten å leve på og han blir anklaget for å være farlig og revolusjonær Disse historiene viser at de multietniske monoteistiske Jesusfellesskapene har skilt inn i noen av de kulturelle kategoriene som romerne kjente til Antikkens verden hadde rett og slett ikke sett noe lignende og de kristne vekker mer enn bare mistanke Lukas gjentar også temaet om hvordan Paulus og de kristne gjentatte ganger blir anklaget for opprør til og med for redderi mot den romerske keiseren Folk hørte Paulus rett Han forkynte faktisk at det finnes en annen konge, Jesus og de hadde også helt rett i at den kristne måten å leve på utfordret mange av de kulturelle verdiene til romerne men hver gang Paulus blir arrestert og forhørt av romerske tjenestemenn ser de ingen trussel i ham, så han sendes bort Disse fortellingene viser oss paradokset den tidlige kirka var for verden en jødisk messiasbevegelse men som var etnisk mangfoldig og bestod av fellesskap som behandlet kvinner og menn, rike og fattige, slaver og frie som likeverdige og de førte lojalitet bare til Kong Jesus, ikke til noen andre guder eller konger, så bare ved å eksistere snudde de opp ned på kjerneverdiene i det romerske samfunnet men de kristne var ingen militær trussel for Jesus hadde lært dem å være fredelige folk så den eneste forbrytelsen Paulus og de kristne kunne bli anklaget for var å ikke følge strømmen Den siste delen av boka ser igjen på hvordan vitnesbyrdet i Paulus sprer seg fra Jerusalem til Roma Den siste misjonsreisen hans ender i Jerusalem, hvor det kontroversielle ryktet hans har gått foran ham Han blir angrepet av jødiske folk som tror han har forrått Israel Dette får noen romerske soldater til å tro at Paulus er en terrorist fra Egypt etter en opprør så han blir arrestert Etter dette blir Paulus tiltalt først foran jødiske ledere i det høye rådet i Jerusalem deretter framfor en rekke romerske ledere i Caesarea Landshøvdingen Felix utsetter saken til Paulus slik at det er den neste landshøvdingen Festus som til slutt fører saken hans framfor kong Agrippa Han ender opp med å være i fengsel i flere år selv om anklagene i rettssakene aldri holder mål fordi alt han gjør er å fortelle at håpet hans om en oppstandelse har blitt oppfylt gjennom kong Jesus Dette er knapt en forbrytelse men saken har gått for langt til at det romerske rettsvesenet bare kan avvise den Så Paulus ender opp med å anke til den høyeste rettsinstansen i Roma Man skulle jo tro at all denne tiden i fengsel ble en hindring for Paulus fordi han brenner for å reise rundt og starte en nye Jesusfellesskap men ånden vender alt til noe godt i denne boka Fengslingen gir Paulus tid til å få skrevet de viktigste apostoliske brevene sine og de sørger for at arven etter arbeidet hans føres videre lenge etter at han er død Etter hvert blir Paulus overført som fanget i Roma og etter en skremmende nær døden seilas over Middelhavet ender Paulus opp i husarrest i Roma mens han venter på rettssaken sin Han får ta imot gjester i et ganske fint hus og han møter med både jøder og hedninger De siste ordene i boka handler om hvordan Paulus helt uhindret og med stor frimodighet forkynner Guds rike og underviser om Herren Jesus Kristus rett foran nesa på keiseren i Roma Det samlede verket av Lukas Apostlenes Gjerninger gjør så mye mer enn bare å gi oss en historie om Jesus og den tidlige kirka Lukas viser hvordan Guds rike har kommet på jorda slik som i himmelen gjennom Jesu liv, død og oppstandelse og hvordan hans ånd gjør kirka i stand til å vitne fra Jerusalem og helt til jordens ende Og i fortellingene sine har Lukas gitt oss mange eksempler på hva det er å være trofast mot Kong Jesus Det er å dele de gode nyhetene om den oppstandende Kong Jesus gjennom ord og handling Det er å dele skap med mangfold hvor alle folk kommer sammen hvor de blir behandlet likt og hvor folk viser troskap til Kong Jesus og følger hans lære Og alt dette skjer gjennom å stole på at ånden gir kraft og veiledning på veien framover Og det er det Apostlenes Gjerninger handler om Temaet mitt for disse minutter er Apostelgjerningene kapittel 13-28 Det sto falsk dette med falsk lære som er overskrevet men egentlig handler det om en brytning mellom lys og mørke som vi får se når evangeliet kommer Når jeg vil se på dette litt så vil jeg starte med å se litt på disse misjonsreisene og hvordan det egentlig kom til Og egentlig utgangspunktet for dette det er det som blir kalt for utsendelsen i Antiokia Nå hvis du tenker på evangeliet og du tenker på starten på Apostelgjerningene så er Jerusalem et viktig sentrum Men etter hvert blir det andre plasser der det blir flere kristne og en av dem er Antiokia som ligger lenger nord med kysten Antiokia var den største byen i Romeriket utenom Roma Det var ca. 300 000 innbyggere På høgder var det i Roma 1 million mennesker så det var en kjempeby Jerusalem var kun 30 000 selvsagt mye mer på høgtidene men når dere leser om på pinsedager at 3000 ble døpt så kan du tenke at det egentlig var 10% av hele byens faste bevåkning Det var et kjempe stort tall som gjorde det forskrekket Men så har du disse i Antiokia dere vet det er der de først ble kalt kristne og der får du høre om dette i Apostelgjerningene kapittel 13 I Antiokia i menigheten der var det profeter og lærere og Simeon som kaltes Niger og Lukius fra Kyrene og Manaen fosterbror til fjæringfyrsten Herodes og Saulus Mens de holdt gudstjeneste og fastet sa den Hellige Ånd Ta ut for meg Barnabas og Saulus til den gjerningen som jeg har kalt dem til De lot dem dra ut etter at de hadde fastet og bedt og lagt hendene på dem så skal det stå og så ser vi at når dette går videre i neste vers så står det Da de slik var utsendt av den Hellige Ånd dro de ned til Seleucia og reiste derfra til Kypros og da de var kommet til Salamis forkynte de Guds ord i jødenes synagoger de hadde også Johannes med som hjelper Misjonstrategien som de hadde på den tiden var at de først oppsøkte de jødiske fellesskapene og synagogene ba om å få slippe til å tale leste fra skriftene og talte om Jesus og det gikk ofte bra, det ble mange jøder som ble truende på Kong Jesus som de sa på filmen men andre plasser ble de kastet ut og vende seg da til hedningene mer og mer Johannes som hjelper her er Johannes Markus forfatteren av Markus evangeliet han som da fikk lytte til var sekretær for Peter han var en gutt som var med deg men skapte trøbbel i idyllen mellom Barnabas og Paulus det ser vi litt senere da de kom tilbake reiste han hjem til mor han ble lei det kunne ikke helt Paulus komme over mens Barnabas syntes han måtte få en sjans til så dette ble trøbbel i idyllen på en måte nå er det noen filmer som er laget nå skal dere få se her disse filmreisene til Paulus gjennom disse byene her dette er den første misjonsreisen da har jeg laget en liten film da reiser jeg uti fra Antiokia over her til Kypros innover det tyrkiske fastlandet dere ser Derbe Lystra, Iconium, Perga Antiokia i Syria og fortsetter da på denne reisen som er en kortreise rundt på det som nå er Tyrkia der de forkynner Guds ord og det er beskrevet i apostelgjerningene der Barnabas og Paulus som da dette teamet reiser rundt å tale og forkynne ja, da er de på vei hjem de reiser på sjøveien og drar da tilbake til Antiokia etter den første misjonsreisen så blir det altså trøbbel og Barnabas og Paulus blir uvenner og det måtte ha vært skikkelig for de rett og slett skiltelag Barnabas tok med seg Markus Johannes og reiste på en ny misjonsreis og Paulus velger da et nytt team og reiser på den andre misjonsreisen den andre misjonsreisen og der er denne veien det er en av de romerske veiene jeg har funnet fram på bildet her Via Appia heter denne her det er en av de, det er fortsatt kan du gå på de steinlagte veier som de bygde i Romeriket som gjorde det mulig da å reise enkelt på land også og i apostelgjerningene 15 der får du denne beskrivelsen og der er idyllen brutt uenighet at de skiltes fra hverandre Barnabas tok med seg Markus og seilte et sted til Kypros altså da på sin andre reis men Paulus valgte Silas til å følge seg han heter også Silvanus og er sekretær for Peter det er han som har skrevet Peters brev en megadyktig skribent og noe av det aller vanskeligste hvis du skal lese greisk koinegreisk i Nytestamentet han er skolert så dro han ut etter at brødrene hadde overgitt ham til Herrens nåde og han dro gjennom Syria og Kilikia og styrket menighetene og da er det altså Silas eller Silvanus og Paulus og etter kvart også Timoteus som blir med og Lukas som blir i de fire som da er på disse timene senere og gikk det litt sent med disse filmene her men den andre misjonsreisen den er omtrent sånn som det her det starter igjen i Antiokia som er da et senter for misjon i Romeriket reiser innom Tarsus eller Paulus der han er født og reiser da bortover disse provinsene, romerske provinsene som er i Tyrkia og ender opp i Troas der kan dere huske at han fikk dette synet kom over til Makedonia og hjelpe oss kommer over til Filippi og reiser da videre ned til Thessalonike og hender opp da nedover mot Aten og Hellas som han er der delvis på land og delvis på sjø og etter Aten så er det Korint som er sentrum derifra så reiser han videre sjøveien dere ser han reiser tilbake til det tyrkiske fastlandet og ender opp i Efesus det er en av de virkelig spennende byene i Tyrkia hvis du har lyst til å se på gamle ting fra den tiden følger Middelhavet tilbake og er da på vei hjem han reiser nå ned til Caesarea som også hørte Herodes den store vi har med bygdet reiser innom Jerusalem om Damaskus og tilbake til Antiokia det er den andre misjonsreisen også er vi tilbake på den tredje og da er du over i kapittel 18-20 den tredje misjonsreisen og da står det da han kom til Caesarea det er altså Caesarea ved havet der er to Caesarea i Israel Caesarea der satt Paulus senere i to år i fangenskap, det er der han ble forhørt av flere før han anka og ble sendt til Roma han ble sendt inn i to år der til sammen fire år da gikk han opp og hilste på menigheten så dro han til Antiokia reiste han ut igjen han dro fra sted til sted gjennom hele det galatsiske landet og frygget og styrket alle disiplene det er den tredje misjonsreisen til Paulus han hadde en veldig omfattende rastløs virksomhet når dere ser her så er det altså utgangspunktet er fortsatt Antiokia og han reiser landveien innom disse byene i Tyrkia som det er nå og besøker de ulike byene og taler og forkynner og denne menigheten er å styrke de nye kristne dere ser her igjen innom Makedonia og Filippi og reiser nedover igjen i retning mot Aten og Hellas og Korinth og nedover byene der så det er en travel reiseverksomhet som egentlig ikke hadde vært mulig hadde ikke det vært for den epoken som Thor Inge snakket om som var full av fred og trygghet i det romerske riket og stabilitet og gode transportvilkår det var mulig å reise både til sjø og land og komme fram i livet noe som det ikke alltid hadde vært så dere ser her da Paulus sin reise og misjonsverksomhet slik det er beskrevet i apostelgjerningene på slutten av her så ser dere at han kommer inn igjen til Jerusalem dere vet det er der han blir advart om å ikke reise men han reiser og blir da tatt til fange og blir fengslet og sendt til Caesarea og det er starten på dette fangenskapet hans jeg gjør nå et lite sprang over på dette med tru ordet religion altså dette er området som er veldig religiøse hvis du reiser i disse områdene nå og ser på denne historien her så er det på en måte guder og temple og skikkelse et av høydepunktene i Roma for meg det var Vatikanmuseet der var 75 000 gjenstander og så hadde Geiden at hvis du bruker ett sekund på hver gjenstand her så trenger du 12 år på skjålt og det var guder og skikkelse og statue og folk i alle verdens tanker badekarer til Nero det var det mest verdifulle de hadde bygd i rød marmor fra Egypt som han bade i kona hadde en favorittkone som han bade i melk sa Geiden før han ble lei av henne og og sånne ting var der og guder i alle retninger hva er religion? og jeg har på en måte et forsøk på en setning her det er menneskes søken etter noe å bygge liv og fremtid på der de selv legger rammene og gir alle svarene det er på en måte den religiøse lengselen i mennesket som blir tilfredsstilt ved at den selv lager seg i det som Bibelen kaller avguder og der er det veldig mange av i ulike retninger og der møter du her i apostelleringen på ett vis hvis jeg skal beskrive et ord så står det dette her gjør så godt som du kan og det er faktisk et ekko av min far når han snakket om kristentroer på Jesus så sa han jeg prøver så godt jeg kan prøver så godt som jeg kan ikke stel deg og ikke prøver å lyke og alt dette her og et bilde av ei som prøver så godt som hun kan det er full power som det står her det er styrkeløft og noen ser på dette med tro og religion på noe som handler om å å trene og prøve og strekke seg og kjempe og slåss og sjå hvor langt du kan komme det moderne mennesket til og med i dag er klinga sitt i dette og hvis dere ser dette så heter det karma ikke sant, hentet fra Østens religion her det er ikke lenge siden jeg så en en mann på jernbanestasjon på Vigrestad med en liten hund det var litt kaldt også han hadde sånn jakke på eller på hund og sannelig stod det karma på ryggen på hunden det var noe han tenkte på karma, det er denne vektskålen av godt og vondt du skal helst komme i pluss, ikke sant eller vår kjende han var Per Sundby en skolert mann på alle vis men han snakket om at han håpet han kom i pluss i siste tida han levde han trodde kanskje han hadde gjort litt mer godt enn han hadde han hadde stjålet noen salmebøker han hadde prøvd å gjøre mye godt tenkte han kanskje at han kom i pluss med sin tanke en tenker at veien til evigheten og veien til Gud handler er som en stige der du klatrer så godt som du kan du kjemper deg opp og du prøver her har du en sånn liste kan du si stat og fyr og Gud og verre Gud og eksellent og suksess jeg husker min datter vår gikk på high school i Nairobi, amerikansk skole og det var en sånn liste ute i hålen der som det stod eksellent og så var det verre eksellent hver måned ble den skiftet ut og da var det liksom det beste i vogn der en stor del av den skulle aldri havne på liste noen tenker slik at det med tro liv og moral og Gud det handler om å prøve å være så sterk og god som en kan være og for å oppnå suksess for å oppnå suksess bak en slik tanke så er det faktisk noe skremmende der er en som stiller opp og vil ha det slik og nå fant jeg et bilde av en slange her jeg vet ikke om det er grønn mamba men det er en av de giftigeste som finnes djevelen kommer i en slik skikkelse jeg hørte til det første mennesket har Gud virkelig sagt det slik har Gud meint på den måten og så kommer han hvis du leser skapelsesberetninger og dette som fortsetter halv sannheter og forvrengninger av Guds vilje og god kjærlighet benektelse og løgn nei du skal slett ikke dø du skal leve og du skal få kunnskap om alle ting og falske håp og tomme løfter og alt dette som er knyttet til religion og trua som mennesker kan lage seg det dukker opp i Nytestamentet særlig å ha to ansikter ja det er flere du har selvsagt forfølgelsen og avgudstyrkelsen og vantrua direkte men på en måte i en sånn på en fin måte det blir kalt for judaismen og gnosticismen det er to ting som jeg på en måte ville peke på som er på en måte en slags en dødens vei og virkelig farlig å holde på å knekke den første kristne kirke og ødelegge evangeliet som Jesus hadde gitt deg hva gikk det i hva betydde det først en lite glimt om gnosticismen det blir bare en pitteliten smakevid gnosticismen det var en retning eller en åndelig strømning som var veldig sterk i den nytestamentlige tiden det blir kalt for dualisme en sånn ekstrem todeling en totenkning der du splitter alt opp og den nærmeste parallellen du kan ha i vår tid det er ikke tenkninger der du på en måte sauser altihop på en slags religiøs lengsel med sine regler det var en blandingstru der en blandet ulike religiøse tenkninger og filosofiske retninger og også Jesus han ble tatt inn i dette her også Jesus i skapelsen der ble det sagt den materielle verden er skapt av en ufullkommen Gud han ble kalt for Demiurgen eller den gamle testamentlige Gud den jødiske Gud og all materie alt det som er skapt som du kan ta og kjenne og føle på det er ondt til margen og må forkastes det er ondt til margen alt det fysiske og derfor også er den jødiske Gud Demiurgen og den gamle testamentlige Gud den er grunnleggende vond og ødeleggende den er alltid antisemittisk i sine tankene frelser den bestående Gud som ble kalt for ånd eller pust og det er en Gud som bare kunne være på et åndelig plan gjennom alle vis han kunne ennå få en viss kunnskap om og kjenne til og få innsikt om gjennom gnosis gnosis betyr kunnskap eller hemmelighet til det spesielt utvalgte og det åndelige utrustet hva bør noen få? eliten på en måte åndelig eliten som kunne få innsikt i å lære seg det og Jesus da jo, ånden Jesus Kristus, den åndelige del han er den viktige mens kroppen Jesus nei, han bryr oss ikke om en plass dette smittet veldig over på det var tanken om ekteskap og samliv det krevde i enkelte grupper fornektelse av mat av ekteskap det som blir kalt for askese der du skulle forkaste det eller det motsatte at det med det materielle tenker ikke Gud på det bryr oss ikke om å leve akkurat som oss vil, moralsk uten betydning for det er bare ånden som teller det er liksom dualismen ei falsk lære som var hvis du vil lese Paulus sin på en måte inngripende idé så kan du treffe det i Kolosserbrevet spesielt det er mye av det ordet gnosis der eller kunnskap eller kjennskap og visse glimt i Filippebrevet hvis du går inn i det der den andre gruppa eller retningen som virkelig holdt på å kvele den kristne kirke den var kanskje enda tettere på deg det var judaismen som den da ble kalt den kom virkelig på innsiden av det første kristne kirket judaismen hva gikk den ut på jo den handlet om denne kampen mellom hvordan jeg blir frelst er det via lovgjerninger altså ved min egen innsats og fromme god liv eller er det ved Guds nåde som han gir til den som ikke fortjener det her skriver Paulus om seg selv dere kjenner hans bakgrunn skjønt jeg har sagtens det jeg kunne sette min lit til også i kjødet altså det handlet om om noen mener å kunne sette sin lit i kjødet da kan jeg det enda mer og så lister han opp skrytelister jeg er omskåret på den åttende dag jeg er av Israels ett jeg er av Benjamins stamme en hebreer født av hebreere i forhold til loven en fariseer i nykjærlighet en forfølger av menigheten og så skal du legge med den ferdighet etter loven ulastelig det var slik han tenkte Paulus før han ble kristen han var rett og slett ren og god nok i de øynene han hadde etter lovens tanke slik ser han det men når dette ble skrelt av ved møte med Jesus med den korsfestede med den oppstande så sier han nei dette som var i vinning for meg som jeg stolte på å bygge på det jeg for Kristi skyld akter som tap jeg akter det i sannhet alt for tap fordi kunnskapen om Kristus Jesus min Herre eller konge som de sa i filmen er så mye mer verdt for hans skyld har jeg tapt alt jeg akter det for skrap altså søppel egentlig fordi jeg kan vinne Kristus og bli funnet i ham også kommer det til skille ikke med min egen rettferdighet og godhet og kjærlighet og innsats den som er av loven står ved troen på Kristus rettferdigheten av Gud på grunn av troen dette er kjernepunktet i den kristne trua og frelsesforståelse det sto på spill det sto på spill hos de første kristne ja nå er dette sikkert smått det er ikke så lett å lese dette for dere men jeg kan prøve å gjengi det litt kort dette er fra apostelgjerningen kapittel 10 og det handler om Peter og han var da i Jaffa og så ble han og var han oppe på taket og gikk han for å be og så ble han sulten og ville ha noe å ete men så kom han i en henrykkel som fikk en visjon og der ser dere fra vers 11 det er litt vanskelig å lese her, det er litt smått han ser himmelen åpne noen kommer dalene ned det så ut som en stor linduk som ble senket ned på jorden etter fire hjørner på den all slags firfødte dyr og jordens kryp og himmelens fugler og en røst kom til han og sa stå opp Peter! slakt og ent! men Peter svarte på ingen måte herre aldri har jeg spist noe vannheldig eller urent og en røst kom igjen til han for andre gang det som Gud har renset skal du ikke kalle urent og så skjedde det tre ganger det samme igjen og igjen hvorfor? jo, i neste sving så svarte de det var en som heter Cornelius en rettferdig, gudfryktig mann og han fikk det budskapet fra en hellig engel at han skulle hente deg til sitt hus og høre budskap fra deg slik var Gud og til Peter og så sier Peter når han kommer fram dit like med Tel Aviv etter Tel Aviv og Jaffa henger ihop nå over kysten der så sier han det når han kommer fram han blir med dere vet hvor utilatelig de er for en jøde å ha samkvemd med noe av et annet folk eller gå inn til ham eller hva det er men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vannhellig og urent derfor kom jeg også uten innvendinger da jeg ble budsendt og så har Peter en tale der den er gjengitt og talte Guds ord til deg og evangeliet og så står det da i Apostelendingene kapittel 10 da falt den hellige ånd på deg som hørte ordet og alle de troende som tilhørte de omskårende og som har kommet med Peter blir forferdet over at den hellige ånds gave blir utgitt over hedningene det er altså de uomskårende også sier Peter når han ser dette i vers 47 kan noen nekte deg vannet så de ikke skulle bli døpt disse som har fått den hellige ånd liksom vi og han bød deg at de skulle bli døpt i Jesu Kristi navn og han blei hos deg i nokre dager det er noe helt fantastisk altså en romersk høvedsmann og offiser og romerske hedninger og alt dette her med sine tusen guder bøyer kneder og tilber Jesus og sier han er konge han vil oss tro det er noe helt fantastisk men hva sa de andre det er litt sjokkerende lese skal du se og apostlene og brødrene omkring i Judea fikk nå høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord ja da ble de glad ikke sant nei da Peter kom opp til Jerusalem gikk de av omskjærelsen i rette med ham gikk inn til uomskårende menn og spiste sammen med dem de kritiserte ham og gikk i rette med ham og så begynte Peter å forklare hva som hadde skjedd i sammenheng og han klare faktisk da å fortelle alt dette om denne gaven som Gud ga og det er visjon og til slutt så står det i vers 18 da slo de seg til ro og så priset de Gud de gikk til slutt og sa ok det er visst Guds ånd men det satt langt inne jeg tenkte det er ikke mulig judaismen for når du da kommer til kapittel 15 da er dette skjedd og evangeliet brer seg ut og opp til Antiokia og alle veier da kom det noen ned fra Judea og lærte brødrene slik altså i Antiokia hvis dere ikke blir omskåret etter den skikken vi har fra Moses kan dere ikke bli frelst det er det det kommer med og dette er det kristne leder det på en måte med jødisk språk altså det som her blir sagt det er at du kan tru på Jesus og det må du gjøre men det er ikke nok der det trengs mer til hvis du skal bli frelst trua på Jesus Kristus er ikke nok i seg sjøl en må ha nok i tillegg du må bli jøde som oss du må bli omskåret som oss du må holde Moselovens forskrifter som oss gjøre som jødisk folk du må spise mat som er kosher altså ikke svin og alle disse tingene som er forbudt i den gamle pakt du må holde høytidene med sabbaten og Pesach og alle de andre store høytidene, det må til for at du skal være en riktig frelst menneske ja, dette ble så vanskelig at jeg bestemte at dette må vi bringe fram til deg som kan ta det opp til apostlene og da kommer det altså dette apostelmøtet i Jerusalem i apostelgjerningene 15 og dette er ikke enkle greier jeg var på møte, jeg vet ikke om dere var på en sånn misjonssambandsmøte i både generalforsamling og rådsmøte og det kan være utrolig heftig altså folk er utrolig uenige om mange ting, det er ikke bare og det var heller ikke det her her er det Guds folk, apostlene og disse her som virkelig hadde levd med Jesus da det oppstod strid og Paulus og Barnabas fikk et heftig ordskifte med deg, her var det trykk det ble da bestemt at Paulus og Barnabas sammen med andre av dem skulle dra opp til apostlene og eldste i Jerusalem og legge dette spørsmålet framfor deg slik skulle det avgjøres og det gjør de da de kom til Jerusalem ble de mottatt av menigheten apostlene og de eldste og de fortalte om det Gud hadde gjort ved dem men, da kom innvendingene det reiste seg noen av fariseernes parti som hadde tatt ved troen altså det var kristne de sa, de må bli omskåret en må pålegge dem og holde Moselov og apostlene og de eldste kom da sammen for å overveie dem i denne saken men det var ikke enkelt å finne ut av for det ble altså et heftig ordskifte i Jerusalem også der de sto skarpt imot hverandre og de hadde lange diskusjoner og masse argument og Paulus klemmet til med sitt men til slutt så klarte de å lande der og da endrer de opp med et vedtak som de blir enige om det er akkurat som på generalsamling i misjonsanvendet nesten ok, da blir vi enige om det ikke alle er helt fornøyde, men og heldigvis så er det evangeliet som seirer heldigvis ikke judaisterne som får siste ordet de skal sende da Judas og Silas Silvanus de skal muntlig gjøre det samme kjent for dere og Barnabas og Paulus for den hellige ånd og vi sier de her er det ikke bare et vedtak men den hellige ånd er med har besluttet å ikke legge på dere noe annet enn de helt nødvendige tingene at dere avstår fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt og hor om dere tar dere vare for dette vil det gå dere vel, lev vel og det som ble sendt av steget kom da til Antiokia samlet hele menigheten og ga dem brevet da de hadde lest det, gledet seg alle over de trøsten de fikk du trenger ikke bli omskåret bli jøde og holde sabbatsmåltid og alle disse matlovene men du skal holde deg vekk fra avgudsoffer og tilby avgudene ifra blod og det som er kvalt det handler om det fellesskapet mellom jødekristne og hedningskristne dere vet for jødene så er livet i blodet det er offeret og en jøde selv om han var kristen kunne ikke ete blod eller gå med på det så for fellesskapets skull så skal dere legge det vekk slik at dere kan leve godt ihop og fra hor og leve rent tilbake til dette kartet som vi også har sett Toringe hadde også kart over Middelhavsområdet og det romerske riket her da ser dere disse her provinsene etter at Paulus hadde vært i det møtet og fått med seg brev til Antiokia fra apostlene i Jerusalem de andre så begynte han å skrive brev og da skriver han fra Antiokia det første brevet som ble skrevet det er til galaterne og det handler om dette er om judaismen og dette som de gjør nå ser jeg at jeg går i to minutter over tiden men jeg må prøve å runde av og så setter Paulus i gang å skrive han skriver til de i galaterne og beskriver dette da Kefas kom til Antiokia sa jeg ham like opp i ansiktet fordi han opptrådte klanderverdi Kefas, hvem er det? Apostelen Peter før det kom noen fra Jakob altså det fra Jerusalem åt han sammen med hedningene men da de kom trakk han seg tilbake holdt seg unna han var redd for dem som var av omkjærelsen det er judaisterne og sammen med ham hyklet også de andre jødene og slik at til og med barna ble revet med av hykleriet der ser dere hvordan dette påvirker deg og greip deg og fanger deg i møte med hedningene men da jeg så at det ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet sa jeg til Kefas i alles nærvær når du som er jøde lever etter hedens skikk og ikke som jøde hva er meningen til å leve som jøder også har du dette brevet utover til galaterne der han snakker om at de vender seg bort fra Kristi nåde at de er blitt forhekset at de er blitt forventet og til og med Titus som var med meg ble ikke krevet han ble omskåret han beskriver dette til galaterne hvordan dette var før de fikk til Jerusalem på møte og han er veldig skarp Paulus når han skriver om dette uforstandige galater hvem er forhekset dere var det ved lovgjerninger dere fikk ånden eller var det ved trua han er redd for at de vil falle bort hvis dere lar dere omskjøre så vil Kristus ikke være til noe i galen da vil dere forlate hvis dere begynner å stole på det dere vil falle bort skille dere fra Kristus nei, til frihet til Kristus frigjort oss, stå fast ikke legge unta tveldovens kår i galaterbrevet sitt magna carta, frihetens brev det var det det sto med evangeliet kampen mot det falske læret og så fortsetter han å skrive dere ser han skriver brev til tesalonikerne 1 og 2 ifr. Korint han skriver brev til efeserene ifr. Korint han skriver romerbrevet ifr. Korint og sender av gårde han sender også ifr. Efesus ifr. romerbrev til de ulike, dere ser brevet han skriver til Filipe brevet, det som blir kalt for fangenskapsbrevet som han sender og har en stor aktivitet der er også disse personlige brevene de er ikke helt så lett å tegne Timoteus brevet og Titus brevet og det siste brevet til Timoteus som er på en måte hans personlige som ble avskjeden ifr. Roma når dere så på dette så er det også et kart her som heter Paulus sin fjerde misjonsreis han er ikke med i apostelgjerningene men det tyder på at under Nero etter fire år i fangenskap så blir han frigjort det kan du lese om i første Timoteus brev men så blir han tatt igjen og da er du cirka i år 66-67 og blir halshogt som romers borger i Roma og er da begravt der men før det så hadde han en liten reise rundt hvordan han forkynte evangeliet men det får du bare glimt av så vidt i noen av disse brevene at han har vært her og der og møtt den og den men det er ikke beskrevet i detalj så Paulus selv etter sin motstand han ga aldri opp evangeliet må ut til alle folkeslag til verdens ende og så er det et siste bilde nå har jeg brukt fem minutter over her jeg synes dette her er litt stilig det er en som tenker mobiltelefon bilde det er aldrende dame men det du ser i mobiltelefon det er et sprellende barn og da tenker jeg det er på en måte en illustrasjon av dersom noen er i Kristus samme hvordan du er med dine skavanker og ditt hjerte og dine tanker så er du en ny skapning det gamle er forbi og alt er blitt nytt i Kristus det var det det sto om det var den striden han sto i og som han ved Guds nåde og heldigvis fikk nåde til å stå fast i derfor så fikk oss evangeliet hit hvis ikke så hadde det gått tapt og blitt borte og nå kunne han satt en samtale videre og snakket ihop hva er det som held på å ta evangeliet bort for oss i dag hva er det som er preg av vår tidsånd og vår livssituasjon som kan ta Jesus ut ifra menighet og Guds liv ifra kristne, det er et stort spørsmål for oss lever vi en meget krevende tid på alle vis men la oss fatte imot og gjøre som Paulus stå fast i friheten og i evangeliet og forkaste det som vil ta Jesus og Guds nåde vekk ifra oss