Efeserbrevet "Hva er kirke?"

Sverre forkynner varmt og tydelig om kirken som Kristi kropp – et fellesskap båret av nåde, tilbedelse og tjeneste. Undervisningen kaller til tilhørighet og ansvar, og viser hvordan kirken formes av evangeliet, ikke menneskelige strukturer. 

Opptaket er fra Salem Stavanger 07.11.24.

Transcript

0:00

Takk for det, og takk for invitasjonen. Og så flott å høre om det dere har på disse Bibeltårsdagene. Det ligger meg veldig på hjertet, at ved siden av andre typer misjonsmøter og vekkelsesmøter og hva vi prøver å ha, så må vi også hjelpe hverandre hele tiden til å grave i Bibelen, og prøve å se noe vi kanskje ellers ikke har lagt merke til før. Så har jeg fått i første omgang et litt stort, breit tema, og så smaler det litt etter hvert, og jeg håper at sammen vil det være noe til nytte på forskjellige måter. Vi skal begynne i den litt breie enden og snakke om selve det at Nytestamentet har så mange brev. Hva var et brev? Og når Paulus skrev brev, hvorfor gjorde han det? Og hva er det typiske og det varierte? Hva er det typiske og det varierte med disse brevene? Og så er det da særlig Efesebrevet, som vi skal stanse mer for. Det blir ofte kalt for Paulus sitt kirkebrev, fordi menigheten er liksom såpass fokusert, og det er sikkert grunnen til at andre halvdel skal forsøke å hente opp det mer direkte. Men vi begynner med et litt åpent spørsmål. Hvorfor står det så mange brev i Nyttestamentet? For meg så minste man hjemme med to søstre som var eldre og fikk veldig mange spennende kjærlighetsbrev, så lærte jeg i hvert fall det at man skal ikke lese andres brev. Og hva er det vi gjør når vi leser de mest alvorlige skjennebrevene fra Paulus? Og de vakreste kjærlighetserklæringer fra Johannes? Og sprer det ut for ikke å snakke om skjennebrevene? Hva slags personvernregler burde egentlig omgi de sju skjennebrevene? Skjennebrevene i Johannes oppenbaring? Hvis det ikke er for at avsender sier «Dette må dere sørge for å spre, og gjøre kjent for alle». Men ikke sant, det er noe litt uvant i det at vi har så personlige og direkte brev, åpent bretta ut og oversatt til mange hundre språk, trykket i hundrevis av millioner eksemplarer, og som leser ut de flaueste, tristeste, ømmeste, dårlige øyeblikk vi har, eller løfter fra mett eller annet. Hvorfor ble det skrevet brev? Og hvordan har det seg at de er en del av vår Bibel? Og det første svaret, det er kanskje ganske innlysende. Brevene, de erstattet besøk. For Paulus sin del så var det jo sånn at han ble i en by nesten alltid til han ble kastet ut eller utvist. Det var veldig sjelden han dro av fri vilje og sa«Nå har jeg vært lenge nok her, nå er ting på stell, så nå kan jeg dra videre». Men fordi han ble avbrutt mens han sto på talestolen og kjeppjaget, så måtte han følge opp. Og derfor skrev han brev som på mange måter erstattet besøkene. Han hadde en annen måte å gjøre det på, og det var å sende en av sine beste venner, det ble veldig ofte Timotheus, som da skulle snike seg på en av sine beste venner, og så skulle han sende seg tilbake igjen og komme inn i menigheten og hilse fra Paulus med ikke bare en gille helsing, men en ganske direkte tilbakemelding, om det var strengt eller om det var mildt eller veldig konkret. Så noen ganger brev, andre ganger, og sende andre på besøk. Og så gjorde han jo noen dristige reiser med å komme tilbake, dit han var utvist, så voldelig og så fryktelig, kort tid i forveien. Så skrev han brev fordi han hadde fått veldig direkte spørsmål. Særlig første korintebrev. Der begynner nesten hvert kapittel med å si«Angående det dere spurte om, så vil jeg få lov til å si». Så breva var veldig ofte et svar på direkte utfordringer. Det er kanskje ikke så rart hvis kirkehistorien i korint var cirka tre måneder gammel. Fra første man ble en kristen, og til det var blitt menighet, og Paulus var kastet på dør. Da er det ikke så rart at de tre måneder etterpå må spørre«Hvordan gjør vi med sånn?» og «Hvordan gjør vi med sånn?» og «Hvordan gjør vi med sånn?» Og så svarer han. Så er det sånn at Paulus sine brev, de er stort sett menighetsbreve. Det betyr at de er skrevet i flertall til dere. Vi har tre-fire brev som er til Timotheus, Titus og Filemon. Og det er jo privat brev. Men leser du nøye, så tyter du ut et lite «dere» der også. Jo, det er til Timotheus. Underforstått, det er han jeg henvender meg til, men dere andre hører det jeg skriver nå, ikke sant? Så det er ikke noe sånn veldig privat som ikke skulle komme i flere hender. Og heldigvis så var det sånn at disse breva, de ble tatt godt vare på. Noen skrev dem av. Og om det da ble forfølgelse, og de gamle skriftene ble stjålet av myndigheten og brent opp, så var det kopier allerede. Og ganske fort så spredde kopiene seg. Og Paulus var vel knapt nok død enn da, før de første samlingene med 13 Paulusbrev begynte å bli skrevet inn på samme skriftruller. Så heldigvis var det mange som tok hånd om det, og som fikk det spredd mer. Men dette er altså virkelige brev. Såpass som at på slutten av romerbrevet så er det en som skriver en liten hilsen på nederste linje. Jeg som heter Tertius, og som har vært skribent her, jeg hilser dere også, skriver han. Jeg hilser dere til og med i Herren. Det betyr altså at Paulus har ikke stått selv med blekk og penn og skrevet. I et av brevene så sier han, Her kan dere se min underskrift. Sånn er skriften min, sier han. Akkurat som vi også kvitterer på et papir med håndskriften, så det er ekte og ikke juks. Grunnen til at de hadde skribenter, det var ikke fordi det liksom skulle være litt jordete. Men rett og slett, å kjøpe et pergamentrull var så dyrt, at de måtte vite at de som skulle skrive på det, de kunne skrive med det. De bytte små bokstavene helt rette linjer og fylle margene helt ut. Og det kunne de fleste andre ikke. Så det var profesjonelle skribenter. Og i praksis har det tatt antagelig cirka to dager for Paulus å diktere romerbrev eller første korinterbrev. De som har prøvd, liksom, hva er naturlig fart på det, så har vi den følelsen med oss. Paulus var en travel man. Og bak i biblene våre så har vi noen sånne kart over Paulus sine reiser, har vi ikke det? Er det bare jeg som av og til har havnet der når jeg ikke orket å følge meg på møte og begynte å bla litt? Jeg har funnet på nett et kart som er laget litt annerledes. Litt oppdatert. Det ser jo nesten ut som et T-banekart over Paris, liksom. Og det får frem noe som jeg synes er verdifullt. Og så lurer det oss litt. Som om de reisene var bare å hoppe på en T-ban, og så var du der. Paulus har jo faktisk tråkket og gått på apostlenes føtter. Gjennom krigszoner. Gjennom farlige områder. I 40 grader pluss. I regntid. Han har vært på havreiser og forlist. Han skriver ganske direkte om det også. Dessuten så får vi jo litt inntrykk på et sånt kart at han var en turist som skulle innom og se seg rundt som en globetrotter. Og det var det altså ikke. Han ville være. Med mindre han ble kastet ut i aller fleste steder. Men så ble han kastet ut og måtte videre. Og i stedet for å reise hjem og si det var hele greiene, så visste han at Jesus sitt navn er ukjent nye steder. Jeg må videre. Inn i nye områder. Og slik nådde han jo så langt og så dypt. Paulus som brevskriver. Ja. Det lengste brevet er faktisk første korintebrev hvis du teller antall bokstaver. Selv om romerbrevet har et kapittel mer. Men de tre lengste brevene, første og andre korintebrev og romerbrevet, det tar sånn cirka 90 minutter å lese for oss på norsk. Eller for å snakke fotballspråk, to ganger 45 minutter. Det er kanskje en måte vi kan lese Bibelen på som også har sin verdi. Det er fint å lese tre vers og meditere over det. Men de første kristne, de leste hele brevet de. Og trengte de to kvelder, så ble det to kvelder. For disse bokrullene var jo på lån fra hus til hus og fra menighet til menighet. Så skulle de få det, så fikk de det i sammenheng. Og for den som ikke har prøvd, så er det en veldig nyttig måte å høre Bibelen på. Å høre det lest fra begynnelse til slutt. Og så kan du jo høre det ti ganger til hvis vi trenger det for å få tråden i det. Og gradvis lære det på den måten. Noen av brevene til Paulus, de gjorde menneskenes stor sorg. Når han skriver andre korintebrev, så snakker han om tårebrevet sitt. Jeg vet at brevet mitt gjorde dere fryktelig lei seg. Og jeg syns det var vondt å skulle gjøre dere så triste. Men egentlig ikke heller. For det finnes to slags bedrøvelse. Den vanlige vertslig måten, den er bare trist. Men så finnes det også en bedrøvelse på Jesus-måten. Den fører til omvendelse. Og omvendelse til Guds vei, det er det ingen som angrer på etterpå. Og det er til ettertanke for oss som lever i dag også. Noen ganger må vi på Herrens vegne konfrontere og si ting ganske så rett ut. Om vi hverken har apostelgave eller profetgave, så har vi vel lært å lese. Og lese høyere. Lese høyt hva Gud har sagt. Og så hender det det gjør mennesker trist. Men hvis tristheten fører dem til omvendelse, så skal de ikke angres, skriver Paulus. Så er det også interessant å høre at i det som vi kaller første korinte brev, der henviser han to ganger til det jeg skrev i brevet til dere. At dere skulle ikke gjøre sånn og sånn. Nei, det jeg skrev og mente, det var at dere skal sånn og sånn. Det betyr altså at det finnes et korinte brev før det vi kaller første korinte brev. Og det brevet har vi da ikke. Så nullte korinte brev, det har vi ikke. Men det første korinte brevet, det har henvisninger til at det var en brevveksling før. Og så er det også en overraskende slutt i Kolosserne 4. Når dette brevet er blitt opplest hos dere, så er det sørg da for at det også blir opplest for menighetene i Laodikea. Og at dere får lese det brevet som dere kan få fra Laodikea. Så han har altså skrevet to brev, nok så samtidig, tatt opp litt forskjellige ting, og så skulle de bytte fram og tilbake sånn at begge menighetene fikk begge breva forfulgt. Så Paulus' Laodikeer-brev, det har vi altså ikke i kanon. Og gjennom 2000 år kirkehistorie har det vært en masse snyltere som sier, jeg har funnet Laodikea-brevet. Se hva jeg har fant på loftet. Og når en sjekker så viser det seg at det er skrevet i forgårs. Det er bare prøvd å få det litt sånn falma med en hårføner og en fyrstikk i et hjørne og litt. Så ikke la oss lure for lett. Men det er altså på grunnlag av et hint. Jeg må også si at det er noen som tror at det brevet til Laodikea faktisk svarer til det vi kaller Efese-brevet. For i begynnelsen av Efese-brevet hvor det står at han hilser menighetene i EFESA, der er de to ordene i EFESUS ikke med i en del av de gamle håndskriftene. Så noen har koblet sånn. Det får være en spinnvild teori som antagelig aldri lar seg bevise. Vi har altså 13 brev bevart. De tidligste brevene det er 1. og 2. Thessalonike-brev og Galate-brevet. Kanskje er 1. Thessalonike-brev det eldste skriftet vi har i Bibelen. Det finnes faktisk bibler som er utgitt hvor 1. Thessalonike-brev står først for å fortelle rekkefølgen man gjetter det er skrevet. Men det blir litt for mange gjetninger til at vi skal snu sånn rundt på det. Så kommer i pulje 2 de tre lange brevene til romerne og 1. og 2. Korinthe-brevet. Og så kommer 4-5 brev som vanligvis kalles fangenskapsbrevene fordi Paulus helt direkte sier nå sitter jeg som fanger og har god tid til å skrive og her er det jeg skal hilse dere med. Sånn er det med Filemons-brevet sånn er det med fesene som vi skal til ikke minst Filippe-brevet men også Kolosser-brevet. Og de tre siste brevene det er ganske sikkert 1. og 2. Timotheus og Titus-brevet. Dem kaller vi for pastoral-brev for det er liksom sånn fra den ene pastoren til en annen pastor. Og det er i seg selv spennende å tenke på at Timotheus da har rukket til å være i Paulus' nærmeste bekjennskapskrets enn 15 års tid og reist med han på alle de misjonsreisene men Paulus syns jeg må visst skrive et brev til deg for at du kan lære hvordan du oppfører deg i Guds hus. Det er ingen grunn til å tro at han var spesielt uoppdragen og likevel det er ikke så fort gjort å være utlært i Guds rike er det vel det? Og for en visdom at den gamle Paulus får lov til å samle det hele. Og slutten av 2. Timotheus-brev den er som en avsked et testamentet nå vet jeg at den dagen er i ferd med å komme og så er det litt den oppsummeringen å spisse det varme budskapet. Går vi litt mer på Efeser-brevet som vi skal på nå? Så er den første overraskelsen at av alle de 13 breva så er det det minst konkret og minst lokale. Alle de andre breva de liksom går rett inn i en menighetssituasjon som du etterpå nesten kan telle. Du vet hvordan det er hvis du står på bussen ved siden av en som prater i telefonen i et kvarter og du kan ikke stikke av så du er pent nødt til å høre på det som blir sagt. Du hører jo bare den ene delen av telefonsamtalen men det er umulig å ikke danne seg et bilde her oppe av hvem er det du snakkes til og hva er det som står på. Det som på fint kalles speillese. Vi leser liksom gjennom et speil. Og slik kan vi speillese situasjonen i Korint ganske konkret. Eller i Galatia. Eller i Filippi eller andre steder. Men med Efeser-brevet etter å ha lest det ti ganger, seks kapitler så tenker du med deg selv jeg vet visst like lite om hverken hva som sto på eller hvordan de hadde det. For en gang skyld er det ikke en eneste personlig hilsen. Det er jo litt rart at Paulus hadde vært så lenge i den byen. Når han skrev romerbrevet så skrev han til en menighet han aldri hadde vært i. Og likevel så hadde han 35 navn han skulle hilse spesielt til. Men Efeser-brevet har ingen av de personlige hilsenene. Formen i brevet, det er litt mindre konfronterende. Det er ikke først og fremst advarsler imot vranglærer eller noe som holder på å gå av hengslene. Men det er mye mer av bønn. Det er nesten hymnisk eller poetisk formet. Leser du det på gresk så får du en følelse av det. Og fra vers 3 til vers 14 er det bare en eneste setning før du kommer til punktet med stor bokstav på gresk. Det er en utfordring. Det er en utfordring for en bibeloversetter. Hvis du skal bevare bare en setning som går gjennom 12 vers, det er mange innskutte bisetninger. Hva ville norsklæreren på ungdomsskolen sagt til noe sånt? Men det er fordi du dras inn i noe som er så stort at Paulus nesten går i fistel når han snakker om hva vi har i Jesus i himmelen reist opp med han, han som er. Og så kommer det ene leddet som et sånt bisetning etter det andre. Og det utfolder seg den vakreste blomst som kunne være. Men det er en måte å skrive på som du møter bare i Fesebrevet i forhold til de andre brevene. Men dette er litt pussy. For samtidig så er ifølge apostelgjerningene 1920 Efesus er den byen Paulus var lengst i. Og hvor han faktisk var pastor dag ut og dag inn. Noen har gjettet at Efesus var jo en storby. Og kanskje er det Fesebrevet ment ikke bare til sentrumsmenigheten men også til de områdene i stor Efesus der det var blitt huskirker og små samlingsplasser. Slik at hvis du tenker som i vår tid liksom New York hvis det skulle være en gudsforsamling der så kan det jo hende at det var noen avleggere litt sånn i omveien. At det var ment også til dem og da passet det mindre med de veldig personlige hilsenene bare til sentrumsmenigheten. Kanskje gir det en mening. Byen Efesus da er vi det vi i dag kaller Tyrkia men den delen av Tyrkia som er liksom rett imot Hellas og Europa. Og Efesus var så stor en by at det var av de 5-6 største byene i hele Romerike. Den lå like inn fra kysten kystbyen det var Milet og det var veldig kort vei inn til selve Efesus. I det gamle Romerike så visste alle om Efesus spesielt ut fra et gammelt tempel og det leser vi om i apostelgjerningen også det som de kalte Artemis-templet som romerne kalte for Diana-templet hvor de mente at guden eller gudinnen Artemis hun hadde steget ned til menneskene og så hadde hun gjort masse godt og så bygde man et hus til ære for henne og så var Efesus stolt over å være selve Artemis sin hjemby. Og så vokste det opp til et knutepunkt i Tyrkia og hvis du i dag vil reise som turist til Tyrkia og få se et sånt turistkart så er det fortsatt noe som heter Efesus. Kanskje er det vanligere å snakke om den turistbyen ved siden av det som heter Ismir og som i bibelsk tid kalles Smyrne i sendebrevene i Johannes oppenbaring. Apostelgjerningene forteller ganske direkte hvordan det hadde seg at Paulus kom til Efesus. Og det første han gjorde det var slik han alltid gjorde han oppsøkte synagogen. Han oppsøkte den jødiske tempelplassen, eller synagogeplassen og siden han var kjent som en topputdannet skriftlært så fikk han veldig ofte ordet og han talte eventuelt til han ble kastet ut. Og i Efesus så talte han i tre måneder, står det. Det var en lang preken. Det betyr kanskje hver sabbat i tre måneder pluss litt mer. Og når han forlot dem så står det at hvis Gud vil så skal jeg komme tilbake igjen. Hvor han på den tredje misjonsreisen og da ble han der ganske så lenge. Den første han da møtte var en som heter Apollos som spiller en viss rolle videre. Han var egypter, men egentlig jøde og en veldig lerd mann som fikk god hjelp til å sette seg dypere inn i skriften sammenhenger av Priscila og Aquila. Men han talte altså i synagogen i tre måneder men da han ble kastet ut derfra står det i Apostelgjerningene 19.9 da måtte han bryte lag med dem han skilte disiplene fra dem og så holdt han daglig ikke en gang i uka bare men daglig samtaler i et skolelokal han fikk leie og læreren het Tyrannus så der sto han og drev kontinuerlig daglig bibleskole og dette var det i to år det var et langt bibelkurs var det ikke det? hvis han holdt på daglig samtidig som han var teltmaker og skulle tjene til sitt eget underhold og når det står at han hadde vært der i to år så skriver Lukas i Apostelgjerningene at resultatet ble at alle som bodde i hele provinsen Asia de fikk høre herrens ord både jøder og grekere Asia i det romerske systemet var altså Vest-Tyrkia et ganske stort område men ikke helt i India, Kina og Japan sånn som vi regner Asia i vår tid det var altså den provinsen Vest i Tyrkia og når Paulus siden skal avslutte tjenesten sin så oppsummerer han og sier at til sammen så har jeg vært tre fulle år her i Ephesus og merkte dere dette uttrykket for en pastor? Kom i hu at jeg i tre år natt og dag ikke holdt opp med å formane hver eneste en med tårer Er det noen som har lyst på en sånn pastor i menigheten sin? En som går ut og inn dag og natt i tre år og som oppsøker ikke bare de som er spesielt mottagelige men hver eneste en om nødvendig med tårer gir et varmt sterkt inntrykk av en som lever innenfor Gud i et heldig ansvarsforhold for den jorden de sauene som han er betrodd å være gjeter for og samtidig noen hver kan liksom føle på hvor er privatlivets grenser og vi kjenner det litt når vi i dag skal drøfte hva er åndelig tilsyn Vi er glad i privatlivets fred oppe i nord, er vi ikke det? Trø meg inn, kjefolken! Vi er for nære i åndelige ting og samtidig et bibelsk ideal av å tre den enkelte nær dag og natt i tre år og da hver eneste en Så når han da reiser så er det veldig forståelig at pastoren har noe på hjertet i ettertid om å skrive dem et brev Skal jeg få ta noen bare korte glimt av hva som særpreger disse brevene Og det første jeg vil nevne dere det er et merkelig uttrykk Kanskje dere ikke syns det er merkelig for dere har hørt det ofte Men det uttrykket I Kristus Det kommer noe sånn som 70 ganger i Paulus sine brev Og så kommer det ikke så mange andre steder i Nyttestamentet Det er altså teologer som har brukt ti år på å forske for å forstå hva ligger i uttrykket I Kristus Og de har ikke funnet et egentlig veldig godt svar Vi kan lese hver av teksten og se sammenhengen Men er det rett og slett gateadressen Du finner meg på adresse I Kristus Eller er det litt mer sånn opphøyet Er det et arbeidssted Eller kanskje det er identiteten min Jeg er en som er I Kristus Det er et veldig spennende uttrykk Jeg skal ikke bruke mer tid på det Men jeg gir deg utfordringen Hvis du satt på bussen i morgen og skulle forklare en eller annen hva du leser Og der står det I Kristus Hvordan vil du forklare til uttrykket Spennende Vi aner retningen Men det er liksom ikke til å fange med tre setninger Og så vet vi akkurat det For eksempel I Kristus utvalgte han oss Før verdens grunnvoll ble lagt Til å stå for hans ansikt Helligvis Og uten feil Eller mot slutten av brevet Slik ville Gud selv føre kirken Frem for seg i herlighet Uten den minste flekk Eller rynke Hellig og uten feil skulle den være Hvordan lyder det på vanlig godt norsk Hvis jeg gjør som jeg lærte på søndagsskolen som barn Og setter navnet mitt sverre inn Der det står vi Ja I Kristus Så gjorde Gud et eksklusivt Valg og plukket frem Selveste sverre Utvalgt Og det drev han med Før han skapte hele verden Så tenkte han faktisk på meg Wow Begynner vi å bli innbilske Og det var for at Lille sverre skulle stå foran Guds ansikt Hva står det Hellig og uten feil Husker for mange år siden Hadde jeg noen møter i volda Og jeg hadde fått dette som tekst Og prøvde å legge den ut Og så var det en fra nærradion på stedet Som var og skulle dekke disse møtene Han kom frem før møtet var ordentlig slutt Og brøt nesten inn Og så sa han Du sverre bø du sto her Og så sa du at du var uten feil Og hellig Si meg går du rundt og tror sånn om deg selv Så synes de jeg skulle svare det Ja da så jeg mikrofonen dypt inn i øynene Og så svarte jeg ja Og da ble han så forskrekket At jeg fikk lov å si litt mer Du spurte ikke om jeg føler meg sånn For det gjør jeg ikke Og du spør altså ikke kona mi Eller naboen min om han sverre er fullkommen For da hadde du sikkert fått noe å spille på den radioen din Den eneste jeg vet Som syns det om meg at jeg er Hellig og uten feil Det er Gud i himmelen Han er også den eneste som har noe med det å gjøre Han er også den eneste som har noe med det å gjøre Han er også den eneste som har noe med det å gjøre Han er også den eneste som har noe med det å gjøre Han feller dommen alene Og her er hemmeligheten dette uttrykket i Kristus For når lille sverre Havner i Kristus Så ser han meg som om jeg aldri hadde syndet Og så ser han Jesus Når han ser på meg Og så kaller han opp min sak Og plutselig der er det Jesus som fyller hele skjermen Og så er Lille sverre skjult i Kristus Ikke som et lureri Men etter hans Ville og tanke Er ikke flott Ta en liten digresjon Vi var på familieferie i Danmark Og kom til et sted Det var så dårlig vær Så vi havna i et inndørs svømmebasseng Og hadde det riktig fint Så skulle jeg få disse fire guttene våre Til å vaske seg så reine At vi kunne slippe ut i vannet Det var jo en utfordring Og når vi syntes vi hadde gjort grei jobb Så kom det en svær plakat Og der står det Du er ren for vår Herre Ja vel Men hva tror du bademesteren sier Så i et vanlig verkslig svømmehall Et sted i Danmark Så var det liksom opplest å vete at Jo jo du er nok ren for vår Herre Men vite at her har vi bademestre Som er litt nøyere enn som så Og det setter jo litt perspektiv på ting Efesebrevet har Mye etisk veiledning Akkurat halve brevet De tre siste kapitelene Går rett på sak Jeg formaner dere altså Jeg som er en fange for Herrens skyld At dere vandrer verdig Det kalle dere er kalt med Oi Vandrer verdig Det kalle vi er kalt med Tenk om vi hadde tatt håndsopprekning Nå og sagt at En hånd i været Alle som synes at i dag har jeg levd verdig Det å skulle være En Kristus for mitt medmenneske Hadde vi våget å rekke opp hånda da Er det noe å legge lista høyt Er det ikke det i fridretten Når Jesus sier Vær da fullkomne Slik deres himmelske far er fullkommen Da ligger lista høyt Vandrer verdig Det kalle dere er kalt med Med all ydmykhet Millhet Med langmodighet Så dere bærer over med hverandre kjærlighet Og legger vind på å bevare Åndens enhet I fredens sambånd Og det motsatte Vandrer ikke lenger sånn som hedningene vandrer De følger sitt tomme sin For i Efesus hadde de vært hedninger De aller fleste Og levd hedensk Og så var de blitt radikalt frelst Og så var de flyttet inn i Kristus Og nå må dere vandre deretter Det gamle mennesket Som de kjente så alt for godt Med de gamle menneskene Med de gamle vanene og uvanene Som hang så ved dem Det er det motsatte Av dette nye mennesket Du har blitt en omvandrende borgerkrig Med det gamle viljen Som vil dit Og det nye som vil dit Og så bruker Paulus et spennende uttrykk Han sier Kle av det gamle mennesket Og i kleder det nye Ikke som om det var nok Bare å ta på seg noen tekstiler Så var du plutselig blitt ny på innsiden også Men få det bort Alt det der som hørte det gamle til Og konkret fra vers 25 Legg bort løgnen Tal sannhet Vær med sin neste Og det blir ganske konkret Ut til kapittel 5 Der skriver han Hor All slags urenhet For ikke å snakke om pengegrisket Det må ikke engang nevnes iblant dere Hysj Ikke snakke om det Det er så smittefarlig Heller ikke skamløshet Eller dumt snakk Eller lettsindig skjemt Som er usømmelig Tvert imot La det heller bringes takkebønn Hørte en fantastisk liten episode Fra en skolegård oppe på Hamar Her var det noen gutter Sånn i 14-årsalderen Som tøffet seg Og så er det en som sier at Nå har jeg hørt en skikkelig grov historie Og hvis det er noen av dere Som ikke tåler den Så får dere heller bare gå Og gutta kniser veldig Og venter spent på å høre en grov historie Bortsett fra en Som sa til de andre Jeg tåler ikke den Sånn Og så gikk han Det er i fesene 5-1-3 Etter ordlyden Dumt snakk Tåpelig snakk Pengegrisket Hor La det ikke nevnes engang blant dere Det er så smittefarlig Det må ikke få makt hos oss Det er et baktepp av Guds vrede Og jeg tror det er den skarpeste diagnosen Jeg noen gang har fått hos noen lege Den har jeg fått hos himmelens lege Efesene 2-3 Vi akkurat som dere sier Paulus Vi er av naturen Vredens barn Av naturen Ikke av omstendigheter eller smuss Men fra inni meg Og hver gang jeg leser det så tenker jeg Å så herlig det hadde vært om det sto Guds barn Vi er av naturen Guds barn Det hender når jeg har bibelskolen Og alle sitter sånn kjempespent med åpne bibler Og når jeg ser de har åpne bibler Så leser jeg med vilje feil Så kommer jeg til der Vi er av naturen Guds barn Så kommer det en forsiktig hånd opp Unnskyld lærer Jeg tror det er oversatt litt annerledes i bibelen min Å, hva står det der da? Det står ikke Guds barn Det står Vredens barn Nei og nei sier det noen flere som har sånne bibler Ja Snart så kommer det frem og så må jeg bekjenne Jeg leste med vilje feil For at dere kanskje kan huske det Ikke fordi jeg er glad for det Men til oss som er av naturen Vredens barn Har evangeliet kommet Og så er det ekstrem forvandling Som dette på TV Før og nå Og så er det ekstrem forvandling Og så er det ekstrem forvandling Og så har vi flyttet inn i Kristus Rene, hellige, ulastelige Og så Minner Paulus dem om den bakgrunnen Men nå må det ligge bak Og ikke prege dere videre La ingen bedra dere med tomme ord Det er på grunn av sånne ting At Guds vrede kommer over vantroens barn Gjør ikke felles sak med dem Dere var jo en gang mørke Dere var jo en gang mørke Men nå er dere lys i Herren Vandre som lysets barn Det var noen små glimt av Efesebrevet Men et bakteppe av Hedenskap Under Guds vrede Med den enorme forvandlingen Og så den nye adressen I Kristus Og så fortsetter Efesebrevet ganske konkret Det betyr for dere som er koner Det betyr for dere som er menn Det betyr for dere som er kone Det betyr for dere som er foreldre Det betyr for dere som er barn Eller for dere som er tjenere Og så får vi liksom hver vår lekse nedover Og det er kjempespennende å lese Og se Førstegenerasjonskristne Hvordan skal de oppføre seg Når alt dette skal på en måte Shapes på nytt Da tenker jeg liksom på Misjonærer som kommer et sted hvor ingen var kristne før Og i løpet av fem år Så har det vokst frem en menighet Og så må du ut fra Bibelen si Bråstopp nei Til det som er under Guds vrede Og så prøve å forme en helt ny identitet Og livsstil I samsvar med Guds vilje Kjempespennende og utfordrende Å få se det så direkte Og noe av de glimtene er det vi får I disse Paulusbrevene Og kanskje aller mest uttalt I Efesebrevet Spillet over en tidlig krig Vi husker at Mona Kvitblok Og Nils K celebrating Men ellers med en heldig intese Det finnes menighet I må få se hvordan den切ke Vurderelig Utføremann Du for息 Flasken Plence thrilling Jøс Maloper Andrés N். Undertekster av Ai-Media Tekster av Ai-Media Tekster av Ai-Media Tekster av Ai-Media Tekster av Ai-Media Tekster av Ai-Media Tekster av Ai-Media Tekster av Ai-Media Tekster av Ai-Media Tekster av Ai-Media Tekster av Ai-Media Tekster av Ai-Media Tekster av Ai-Media Tekster av Ai-Media Tekster av Ai-Media Tekster av Ai-Media Tekster av Ai-Media Tekster av Ai-Media Tekster av Ai-Media Tekster av Ai-Media Tekster av Ai-Media Tekster av Ai-Media Tekster av Ai-Media Tekster av Ai-Media Tekster av Ai-Media Tekster av Ai-Media Tekster av Ai-Media Tekster av Ai-Media De som ikke hører til menigheten, de er sauer de også, men de har ikke den gjetteren vi har, de har en ulv til gjetter i stedet. Stakkars dem. Men det er altså et av de mest vanlige uttrykkene for hva det er å være Guds folk, det er at vi er en sauflokk med Jesus som sjefsgjetter, den gode hyrden. Og så kalles vi også for greiner på et vintre. Da får du fram det som du med grønne fingre vet noe om, om den livsforbindelsen med røtten og med stammen og sevjen og kraften. Du er ikke bare noen avskårende blomster som kan gi en bitte liten siste hilsen før det visner og blir til ingenting. Men du er podet inn på det store vintre. Og honørordene hagler over oss. Vi er Jesu brud. Når Gud i himmelen, den almektige kongers kong og herres herre, ser seg ut en brud, så finner han en som syv onde ånder var drevet ut av, Maria Magdalena. Og så finner han to søstre som småkrangler i Betania, Maria og Martha. Og så finner han deg og meg. Og så renser han oss i vannbade ved ordet. Uten flekk og uten rynke, og så står vi fram som kristig brud. Og så er vi en by. Og byen er på et synlig sted som ikke kan feige ut. For hvis lyset skinner, så er den synlig til alle ender. Vi er en åker. Vi er Guds åker. Og så er vi en flokk med bryllupsgjester. Som er invitert, rett inn. Og vi er noe så eksklusivt som Guds utvalgte folk. Det er ikke dårlig. Krysset på listen, hvem er vi egentlig? Vi er altså et fellesskap. Det er ikke alltid at det selger så godt, er det det? Jeg hører med i kirken, i menigheten, i forsamlingen. Men la oss se på den bibliske virkeligheten. Du skal slippe å gå solo til himmelen. Du skal slippe å gå alene over Grønland. Det er en hel flokk som skal samme veien. Og som gjerne vil ha deg også med. Gud ville for å bevare troens liv hos deg og meg, at vi skulle få være i et samfunn med flere. Og så at vi kunne støtte hverandre. Det trenger vi. Og så er det likevel sånn at fellesskapet kan kjennes ganske krevende noen ganger. Jeg glemmer ikke en ung jente som kom, hun må vel si sjelesorg, og sa«Jeg ba feil i fader vår, jeg ba frels oss fra hverandre». Og så sa jeg «Jeg tror Gud i himmelen, tåler noen forsnakkelser for han ser til hjertet. Ja, det er det som er så ille, sa hun, for jeg mente det egentlig sånn med hverandre, sa hun. Og så var det et sårt uttrykk for ikke å synes den passet inn. At den ikke nådde opp, eller på en måte var frosset ut. Og så måtte jeg finne frem galaterne 5.15. Når Paulus snakker inn i menigheten hvordan vi burde være i kjærlighet, men så sier han litt ironisk«Når det nå er sånn at dere biter og glefser etter hverandre, så pass på at dere i hvert fall ikke spiser hverandre fullstendig opp». Det høres nesten ut som en advarsel når du går i menighetens rom. Litt rustning trenger du for at ikke håndteringen blir alt for harent. Sagt på en annen måte, Gud i himmelen kjenner den virkeligheten. Paulus satte ord på det når menigheten blir slik. Men det er ikke sånn det skal være, og heldigvis er det ikke sånn det pleier å være. Men til deg som måtte kjenne på at menigheten er ikke så fullkommen som vi ønsket. Det vet Gud. Og sagt på en annen måte, hvis Gud ikke holder seg for god til å være sammen med den flokken, så skulle vel kanskje ikke vi heller. Men det er ikke godt over lang tid å kjenne seg på utsiden av det fellesskapet av andre troende. Og det må vi kunne ta opp på en eller annen måte og gjøre noe med. For vi trenger hjelp så ikke vi skal gå alene over Grønland. Jeg husker så godt hvordan Carl Fredrik Wischløf banket inn i oss. Hvis du spør hva er kirken, da blir svaret alltid feil, sa han. Han pleide å gjenta sånne ord. Altid, alltid, alltid sier jeg feil. Og så hadde han et godt alternativ. Hvis du bytter ut hva med hvem, da er du på et annet spor. For kirken er ikke en institusjon, ikke en organisasjon, ikke ett eller annet. Men kirken er noen. Det er de menneskene. Luther sier, det er de sauene som har lært å følge geternes stemme. Det er den jorden som følger den gode hyrden. Det er de menneskene som er Guds sitt folk. Hører du hvor annerledes det klinger? Jeg har ikke meldt meg inn i en organisasjon. Jeg er ikke blitt et institusjonsprosjekt eller noe sånt. Men jeg hører sammen med de som har Jesus til far, til Gud, til venn. Og gjennom Kristus er jeg forbundet med disse som brødre og søstre, som nok kan krangle fra tid til annet. Jeg vil ikke få ingenting at noen bruker uttrykket, stakkar, han falt blant brødre. Omskrivning. Han falt blant røvere. Men å falle blant brødre kan også være utrolig godt, når en har ryddet opp i det som var litt godt feil. Ordet kirke, sier Luther, er et blindt og utydelig ord. Folk tenker på et eller annet register av medlemmer, eller de tenker på en bygning. Det er nok greit nok så langt det rekker. Men hvis du mener å si, å være Guds folk, så hjelper det hvis du flytter hva til hva. Hvem? Husk godt hvordan eldre predikanter sa til oss at de hellige samfunn, det er de som har gjort det samme funnet. Vi har funnet Jesus. Det var ikke noen sånn litterær etymologi som står seg. Men det var et artig ordspill. Jeg har tenkt på det mange ganger. Og så er jeg litt i tvil om det passer best å si det er vi som har funnet Jesus, eller det er vi som er blitt funnet av Jesus. Gud fant oss, så han fant den tiende mynten, den hundrende sauen, eller den sure storebroren som gikk ut i mørket, så han måtte en ekstra runde. De hellige samfunn, av og til er det noen som fleiper og sier, er de heldiges samfunn, de vellykkes samfunn. Det er de som har liv i vater. Jeg tror aldri jeg har vært i noen menighet hvor folk sier, ja, det er akkurat sånn vi føler oss. Vi føler oss ikke. Ikke det gjør vi vel. Er du en vellykket kristen? Kan du krysse av for det? Jeg er en misslykket kristen, men jeg er en som Jesus ikke har sparket ut. Sånn er det med de andre også. De har sine kamper, og jeg har mine. Og hvis Jesus ikke holder seg for god til å være sammen med oss, så er det her vi hører sammen. I kraft av nåden tilgivelsen. Selv om vi har mange innbyrdes forskjeller. Vi burde ha tid til å stanse ved alt det fine som står om kirken som en enhet. Det ligger apostlene tungt på hjertet. Akkurat som Jesus i den ypperste prestelige bønn sa, jeg ber om at de alle må være ett. Slik jeg og du er ett, sier han til far. Han gjentar det uttrykket. Kanskje har vi litt for lettvint sendt ordet videre, og sier det nytter ikke å slå sammen kirker uten at vi kan stå sammen i lære. For det er vel de som bruker uttrykket, uttrykket oftest kanskje. Men det kommer altså fra Jesu munn. Det er en bibelsk sak å høre sammen. I Fesebrevet. Legge vind på å bevare åndens enhet i fredens sambånd. Et lege med en ånd, slik dere ble kalt med ett håp i deres kall. Det er en Herre, en tro, en dåp, en Gud som er alles far, han som er over alle og i alle. I 1. Korinthebrev så går kapittel 1 og 2 og 3 og 4 med til å banke inn. Dere er en menighet, selv om dere har splittet dere opp i partier som glefser og biter etter hverandre. Gud har en brud. Og det går ikke an sånn sett å tro at vi er noe annet bare fordi vi ikke hørte helt sammen. Og det ligger skriften ganske tungt på hjertet dette her. Å gjøre dette et bønnhemne. For hver bønnhemne, for hver bibelgruppe, for hvert barnelag. Om en enhet som ikke bare er sånn kompisgjeng, men å bevare åndens enhet, en åndelig enhet. I Kristus så ser jeg deg i et lys som gjør dette min søster og bror. Selv om ikke vi holder med samme fotballag i England. Selv om ikke vi egentlig passer helt sammen utifra felles interesser. Vet dere ikke at dere er Guds tempel? Vet dere ikke at dere er Guds tempel? Vet dere det? At Gud har flyttet inn? Du har flyttet inn i det aller helligste, og der bor Gud. Og så er du og jeg en omvandrende. Tempelhelligdom ifra Gud er ganske til å bli svimmlet av. Det er svære saker. Det er jo nesten sånn at vi skulle snu oss til sidekvinnen og sidemannen og spørre om vi kunne få autografen. Sitter jeg ved siden av en himmelprinsesse? En som skal være brud for Kristus i en hel evighet? Og begynne å se på hverandre i det lyset i stedet for å lete etter rynker og nyanser. Og se på min medkristne som en som Jesus er død for. Som har fått nåde. Det er ingen forskjell. Vi har alle syndet på hvert vårt vis. Ta røvelen i hånden og sier du og jeg må ha samme nåde. Og så hører vi samme nåde. Vi er sammen i et fellesskap. Paulus gjør dette veldig konkret uten at vi rekker å lese hele avsnittet nå. 1. Korinthe brev 6. Og der er det rett og slett en nadvarsel mot at noen som kalte seg kristne gikk på bordell på et horehus. Og så blir de en kropp med en prostituert. Og så sier Paulus Gud har flyttet inn i deg. Kroppen din er et tempel for den hellige ånd. Synes du det passer seg å gjøre den hellige ånd til et kjøtt i hord, i prostitusjon? Hører du hvor galt det blir? Han tar det altså så bokstavlig og konkret hva det er å være en omvandrende Herrens tempel. En student på Fjellhav som fortalte en sår historie om å bli plaget og til dels mobbet i barndommen. En dag i skolegården pekte de på noe og sa Nei, se der kommer Jesus. Han ble så lei seg. Etter en lang kveld med trøst fra mor og far så sa far Da synes jeg nesten du skal prøve å svare Nei, nå tok du visst feil av meg og broren min. Og det synes han var en spennende replikk så han nesten gledet seg til å gå på skolen og bli mobba dagen etter. Og så sa han Mobba ble jeg, men det var andre argumenter så jeg fikk aldri brukt det der. Men han fikk brukt det til oss og minne oss på hva det er. Du tok feil av meg og broren min. Jeg er en Jesus, sier jeg det. Ja, det er bare så vidt at de tok feil en gang. For slik er det Kristus går omkring til dem som ikke leser Bibelen. De leser deg og leser meg. Og så er vi Herrens hender og føtter. Og så må vi vandre verdig det kalle vi har fått. Hadde dette vært på Fjellhav så hadde vi hatt tid til å gå gjennom hva det står og hva det egentlig står på gresk. Vi må skynde oss videre. Vi må bare ta et eneste punkt til som jeg hadde lyst til å hive fram for dere. I tillegg til disse fine bibelske uttrykkene så har jeg lyst til å spørre. Hvis vi som nordbore langs kysten skulle våge oss på et ristig bilde og si at kirken er et skip. Hva slags skip er det du og jeg har mønstret på da? Er det en kirken vi hører til i? Er det et krigsskip? Kanonbåt? Fregatt? Eller er det en fiskebåt? Eller er det en krusbåt? Luksus i alle ledd. Lever vi lus og luksus og krus? Er vi en supplybåt? Er vi en robot? Eller har jeg egentlig lyst til å være en ubåt som går under alle radarer? Er jeg et frakterskip? Er jeg et rutinemessig fergebåt som bare går frem og tilbake for å se hvem som blir med? Bare for å trygge bittet litt, at når Bibelen bruker så kreative bilder som vi har sett her, og sammenligner oss med familie og hus og tempel og sauflokk og en by og et svintre og hva det er alt sammen, så kanskje hvis vi skulle utfordre oss selv litt på hva slags båt er det vi har? Vi har vel lyst til at det er en fiskebåt og en redningsskjøyt, har vi ikke det? Har vi lyst til å framstå som en kanonbåt, en fregatt? Har jeg egentlig mest lyst til å leite til jeg finner en krusbåt som kruser meg hjem til himmelen? Er jeg klart til å være dekkskutt? Hvem er jeg i dette? Her er det mye, mye mer fra nyttestamentet vi kunne tatt tid med. Det var en liten smakebit et forsøk på det, av hva det er for uttryksmåter Bibelen har for det å høre sammen og slippe å gå solo til himmelen. Og jeg gjentar, Gud selv går med denne skrøpelige flokken. Og så inviteres du og jeg til det også. Tekstet av Nicolai Winther