Johannes brevene "Hva er sann kjærlighet?"

Magne forklarer fra 1. Johannes at sann kjærlighet springer ut av Gud selv: nåde og sannhet i ett. Han advarer mot lære som skiller ånd og kropp, kaller til hellig liv og trofasthet, og bruker Hosea og Gomer som bilde på Guds kjærlighet som kjøper tilbake og begynner på nytt. 

Opptaket er fra Salem Stavanger 05.12.24.

Hele videoen fra BibelProject kan se du her.

Transcript

0:00

1. 2. og 3. Johannesbrev 1. Johannesbrev er faktisk anonymt, men 2. og 3. Johannesbrev er skrevet av noen som kalles den eldste. Men både språkbruken og stilen i disse tre brevene er identiske med hverandre og med Johannes-evangeliet. Så derfor tror folk flest at de kommer fra disiplen som Jesus elsket. Det kan jo være Johannes, sønn av Sebedeus, en av de tolv apostlene, eller en annen Johannes blant de første disiplene til Jesus, kalt Johannes den eldste. Uansett hvilken Johannes det var, så er han nå gammel og er ansvarlig for et nettverk av huskirker som sannsynligvis befinner seg i nærheten av den antikke byen Efesos. Og fra det vi leser i både evangeliet og disse brevene virker det som om disse fellesskapene for det meste bestod av jøder som fulgte Jesus, og de hadde nettopp vært gjennom en krise, som var grunnen til at Johannes skrev disse brevene. Han nevner at en gruppe mennesker har brutt ut fra disse kirkene. Disse folka anerkjenner ikke lenger Jesus som Israels messias eller som Guds sønn, og de skaper konflikt blant de som fortsatt er i kirkene. Faktisk handler 2. og 3. Johannes brev nettopp om denne konflikten. 2. Johannes brev er en advarsel til en spesifikk huskirke. Det er noen mennesker som fornekter Jesus, og Johannes kaller dem forførere. Og trolig vil de komme for å få bekreftelse eller støtte, men denne kirka skal ikke gi dem det. 3. Johannes brev ble faktisk skrevet til en av dem som hørte til en av disse huskirkene, en mann som het Gaius. Den eldste spør han om å ta imot ekte misjonærer som snart skal komme. Han må si dette fordi lederen i den huskirka, Diotrephes, oppfører seg som en dust, og han avviser alle som har tilknytning til Johannes den eldste. Så brevene gir oss et blikk inn i den spente og konfliktfyllte situasjonen som Johannes måtte forholde seg til i disse kirkene. Og først, Johannes, Johannes brev ble skrevet som en respons på alt dette for å begremse skadene. Den eldste trygger de som fremdeles tror på Jesus Messias om at Gud er med dem når de holder fast på sannheten. Alt dette hjelper oss til å forstå hvordan 1. Johannes brev er forskjellig fra de andre brevene. Ja, det er faktisk ikke et brev i det hele tatt. Det bør heller leses som en poetisk preken som ble sendt til disse kirkene. Johannes sier at han ikke kommer med noen ny informasjon. Faktisk så kommer nesten alle de sentrale ideene og nøkkelordene i 1. Johannes brev fra undervisningen til Jesus i Johannes evangeliet. Så derfor er målet til Johannes å minne og overbevise de her kristne om å forbli trofaste mot det de allerede sier at de tror på. Den poetiske kvaliteten i talen til Johannes er utrolig kul. Ideene hans presenteres ikke på en linjær eller logisk måte. I stedet bruker han en velkjent teknikk fra antikkens retorikk som blir kalt forsterkning. Johannes har kun noen få sentrale ideer han ønsker å formidle. Om liv, sannhet og kjærlighet. På en syklisk måte gjentar han disse ideene hver gang med litt annen vinkling eller vektlegging. Han bruker ofte overdrivelser. Han bruker sterke kontraster med enkel bildebruk av lys og mørke, kjærlighet og hat, godt og ondt. Men ikke la deg lure av enkelheten til 1. Johannes brev. Denne boka er dyp. 1. Johannes brev har en tydelig introduksjon og en tydelig avslutning. De flytende syklusene i preknen følger ikke noen streng litterær form. Men det virker som det er to hoveddeler. Hver av dem er merket med ordene «Dette er budskapet». Deretter kommer en gjentagelse av bilder som viser hvordan Gud er. Først at han er lys, og så at Gud er kjærlighet. Og alle ideene i de to delene her springer ut fra og vender tilbake til disse to sentrale ideene. Så innledningen ligner veldig på åpningen av Johannes evangeliet. Det har gjenklang fra 1. Mose bok kapittel 1 og ordspråkene kapittel 8. Johannes snakker om livets ord som var med Gud i begynnelsen. For Johannes viser ordet Gud både til faren og sønnen som kom for å gi verden liv. Så derfor ble de som så, hørte og var nær sønnen kalt «vi». Johannes refererer til seg selv og apostlene som så Jesus med egne øyne. Så nå har «vi» et budskap til dere, den neste generasjonen av Jesus-etterfølgere. Når apostlene deler livets ord med andre, så blir disse folka også med i fellesskapet til faren og sønnen gjennom apostlene. Ordet «fellesskap» her er koinonia på gresk. Det betyr «å ta del i» eller «å dele». Når folk hører budskap om Jesus gjennom apostlene, tar dette budskapet dem med inn i en ekte relasjon med Jesus. Og de blir deltakere i Guds liv og kjærlighet. Så dette går rett inn i den første hoveddelen. Dette er budskapet. Gud er lys. Dette er budskapet til apostlene, at Gud som er åpenbart i Jesus, er lys. Så hvis folk vil ta del i Guds eget liv gjennom Jesus, må de fortsette å leve i lyset. Det er et skikkelig kult bilde, men hva betyr det? For Johannes betyr det å holde budene til Jesus, og det er vanskelig. Så når du gjør noe feil, vil den døden som Jesus døde i ditt sted dekke over syndene dine. Igjen blir du kalt til å reise deg opp og følge undervisningen til Jesus. Men hvilken undervisning? Johannes minner kirkene på de gamle skråstrekk nye budene til Jesus, de som ble gitt til disiplene under den siste nattverdenen, at de skal elske hverandre som han elsket dem. Å gjøre det er å leve i lyset. Så dersom Guds lys nå skinner gjennom Jesus, så betyr det at verdens mørke forsvinner. Det betyr også at Guds barn allerede nå har vunnet seier over synden og ondskapen og døden som hersker i verden. Og det gjør at Johannes utfordrer kirkene. Ikke elsk verden, for den skal også forsvinne. Her sikter han spesielt til hovmod og seksuell umoral. Sannsynligvis hører disse problemene sammen med konflikten de hadde i kirkene. Og det gjør at Johannes advarer kirkene om de folka som har forlatt fellesskapene, og som fornekter at Jesus er messias. Johannes kaller dem antemessiaser og forførere. Men han er trygg på at de som fremdeles kjenner sannheten om hvem Jesus er, faktisk er Guds barn, og de er elsket av far. Og de viser at de er en del av Guds familie når de gjør det som er rett, og når de elsker hverandre, i motsetning til forførerne som skaper sinne, konflikt og splittelse. Og det fører oss inn i prekenens andre hoveddel. Dette er budskapet til apostlene, sier Johannes. At Gud er kjærlighet. Så derfor bør Guds barn elske hverandre og unngå hat. Ikke vær som Cain fra 1. Mose bok kapittel 4, sier Johannes. Hatet hans førte til at han drepte broren sin. Men for kristne handler kjærlighet om å gi opp sitt eget liv for andre. Det var det Jesus gjorde. Når Guds barn stoler på at han elsker dem, så blir de forandret av denne kjærligheten. Og derfor advarer Johannes nok en gang om forførerne. Denne gangen kaller han dem for falske profeter. De påstår at de snakker på Guds vegne når de fornekter at Jesus er Messias. Men Johannes sier at de skal prøve åndene. Hvis noen mener at de snakker på Guds vegne, men ikke fokuserer på Jesus som den korsfestede Guds sønn, snakker de ikke på Guds vegne, sier Johannes. Den korsfestede og oppstandende Jesus er midtpunktet i livet, til de som i sannhet er Guds barn. For det er gjennom Jesus at Guds hjerte blir åpenbart for oss. På korset ser vi at Gud er fullstendig selvoppoffrende kjærlighet. Og det er den kjærligheten som gjør at etterfølgerne til Jesus elsker andre på samme måte. Og når folk møter denne Gud som er kjærlighet, så forsvinner frykt og angst for alltid. Og det er blant annet det Johannes mener når han snakker om seier over verden. Når du innser at Gud elsker deg så høyt at han er gal etter deg, på tross av dine mest alvorlige feil og mangler, så blir denne kjærligheten en trygg grunn som hele livet ditt hviler på. Denne kjærligheten kommer når du stoler på den korsfestede Jesus. Den kommer ved å stole på Guds vitnesbyrd om Jesus som ånden gir, og på budskapet fra apostlene om Jesus. Og når Guds kjærlighet får tak i deg, gir det evig liv. Det er et liv gjennomsyret av Guds nærvær, liv og kjærlighet. Og det begynner nå, og varer inn i evigheten. Og det fører Johannes til høydepunktet og avslutningen på talen. Han sier «Vi vet at Guds sønn er kommet, så vi kan kjenne den sanne, og vi er i den sanne, i hans sønn, Jesus Messias. Han er den sanne Gud og det evige liv.» Hvis du kjenner deg litt svimmel etter å ha hørt den setningen, og du lurer på «Hvem er han som er den sanne? Hvem er det som gir det sanne livet? Er det Jesus eller Gud?» Og Johannes svarer selvfølgelig «Ja.» Johannes kjenner ikke noen Gud utenom Jesus. Og når han og de andre apostlene møtte Jesus, så oppdaget de den Gud som elsker oss så dypt, at han har valgt å leve med oss selv om vi gjør feil. Og fordi Gud er så overraskende, så uventet annerledes, avslutter Johannes med en siste utfordring om å holde seg borte fra avguder. Det han mener er å stå imot fristelsen til å lage våre egne versjoner av Gud, som er en Gud som hele tiden overrasker oss. Å holde seg borte fra Jesus er å kjenne den Gud som er full av kreativ kjærlighet, som gir liv og er opptatt av andre.«Det er det som er den ene sanne Gud», sier Johannes. Og det er det Johannes-brevene handler om. God kveld. Kjekt å se at det der kommer folk på Bibeltorsdag i Salem. Det var jeg spent på. Det er lenge siden jeg var her. Ja. Og så fikk jeg til delt et tema som jeg ikke har lest så mye om før. Gjelder det dere også? Johannes-breven, er det der det er mye? Det er nok gjennom her i evangeliet han enkelt tar de andre brevene til Paulus. I Johannes-breven der er vi gjerne litt lite med å hente et vers og to. Men vi gjør veldig å studere de. Kanskje er det litt sånn svimmelig etter å ha fått alt dette her, for det er liksom masse både streke og ord om dessen breven. Det er utrolig mye informasjon komprimert inn i de ti minuttene. Jeg tenkte jeg skulle prøve å utfylle det litt, gjennom å klargjøre litt enkelte ting. Johannes-breven er med i noe som vi kaller de katolske brevene. Er det et uttrykk du kjenner? Nei? Peters-breven og Jakobs-brev og Judas-brev, i lag med det sentrie, blir rekna som de katolske brevene. Det handler alldeles ikke om den katolske kjerke, men det handler om det uttrykket katolsk som betyr alminnelig. Vi sier det i trusbekjennelsen. Jeg tror på en heldig almen kjerke på engelsk. Holy Catholic Church. Almen. De blir kalt de katolske brevene fordi de ikke har en tydelig adresse. De er brev som blir sendt til flere menigheter. De er almenne på en måte. Med et fremmede ord, katolsk. Og lutheranerne har like mye rett på de som de katolske. Hvis det skulle være tvil om det. Det var en viss usikkerhet her i filmen om forfatteren. Jeg mener at de gjerne går litt for langt i å åpne for at det er noen andre enn Johannes Zebedeus. Det er en misforståelse langt tilbake i tidlig kjerkehistorie som er åpnet for den usikkerheten der. Men jeg er ganske sikker på at det er noen andre enn Johannes Zebedeus. Jeg er ganske sikker på om jeg her forholder meg til Johannes. Sån til Zebedeus. Bror til Jakob. Disipel og apostel. Som tok seg av Maria og flyttet til Efesus med henne. Tog med seg Maria, Jesu mor og flyttet til Efesus. Og der døde både hun og han. Han ble en slags biskop i Efesus området. Når han skriver denne breven er han på sine gamle dager. Vi er igjen på starten av 90-tallet. Han er en gammel mann. Han skriver som en far og som en bestefar til menigheter som han sikkert har besøkt og igjen har grunnlagt. Du ser noe av det samme i Johannes oppenbaring. Der han får de sju brevene som skal ut til forskjellige menigheter. I det området han hadde ansvar for som biskop. Her presenterer han seg som den eldste. Med en helt spesiell status. Han er ikke eldst i en menighet. Han er en eldste som kan tale med myndighetene i ulike menigheter. Han er mer enn en eldst i en menighet. Han er den eldste. Han er den eldste. Han er den eldste. Og så opplever han en situasjon i kjerket som er krevende. Vi hører dette om mennesker som fornekter at Jesus er Messias. Det er litt vagt sagt. Det de gjør er at de fornekter at Jesus, Guds Sohn, er blitt menneske. Går det an å forstå den tanken? En av de vranglærerne som var i Efesus, en som heter Kerintus, han sier at det er en forskjell på Jesus og Kristus. Kristus kom for en stund. Han kom på en måte og ble forenet med Jesus i doben, men så forlot Kristus Jesus før korsfestelsen. Så det var Jesus som dødde, men da hadde Kristus korsforlatt ham. De fornekter at Guds Sohn kunne komme og bli menneske og li på et kors. De fornekter at Guds Sohn kunne komme og bli menneske og li på et kors. Derfor når vi kommer til Johannes første brev, så ser vi at han understreker utrolig sterkt akkurat dette. 1.Johannes 1 Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved om livets ord. Livet ble åpenbart, og vi har sett det, og vittner og forkynner dere livet, det evige som var hos Faderen og ble åpenbart for oss. Det som vi har sett og hørt, det forkynner vi for dere, for at dere også kan ha samfunn med oss, og vårt samfunn er med Faderen, og med Hans Sønn Jesus Kristus. Dette skriver jeg vi til dere, for at deres glede kan være fullkommen. For dere er det gjerne en litt sånn fjernet tanke, eller en uforståelig tanke, at noen skal fornekte at Guds Sohn kunne bli menneske, at Guds Sohn kunne lie, men det henger ihop med en gresk tankegang, som har sneget seg inn og blitt blandet opp med bibelske tanker og forkynnelse. Så står det frem lærere som sier at Jesus ikke kom i kjød, han er ikke blitt menneskefullt ut, bare tilsyneladende menneske. Og det er et ord de bruker som mener at Jesus tilsyneladende, at Guds Sohn tilsyneladende ble menneske, og de kaller det doketisme. Det er en sånn gammel vranglærer, doketisme, fra et ord som betyr «det virker som».«Dokeo» på gresk. Så det er en eller annen tanke som begynner å røre seg i Efesus område der de fornekter at Jesus er blitt menneske, at Guds Sohn er blitt menneske. De fornekter inkarnasjonen. Og Johannes skriver om det i evangeliet sitt, i kapittel 1, vers 14, om ordet som, først så skildrer han på med ordet som en gudommelig person, og så sier han det nok sånn bardust og firkantet, at ordet ble kjød. Vi har hørt det før, så vi tenker gjerne ikke å øve det, og i den nye Bibelen så er det blitt på en måte filt litt ned, at ordet ble menneske. Men det ordet som stender på gresk, saks, og på latin er det vel karne, og det ordet som stender på gresk, saks, og på latin er det vel karne, det er av ordet inkarnasjon. Men det er det samme ordet som du heiter chili con carne. Chili med kjød. Og da skjønner man at dette er liksom, når du begynner å blande ihop Jesus og chili con carne, da skjønner man at dette er litt sånn støydende. Og Johannes har med vilje på en måte brukt et veldig sånn tydelig ord. Han ble kjød, altså. Han ble menneske. Han ble menneske fullt ut. Han slår fast den sannheten som ble fornektet av enkelte folk i området her i Efesus. Og Johannes ser at disse tankene begynner å spreie seg og få innpass i menighetene, og så skriver han disse brevene for å advare imot dem. Advare imot dukketisme. Advare imot denne advare imot denne Carinthus fra Efesus som sier at Kristus kommer på en måte som sier at Kristus kommer på en måte som forente seg med Jesus i dopen. Og dette vrangler retninger som blomstrer på 200-tallet og 300-tallet, men allerede nå ser man at det begynner å komme å spire av det her i dette området. I Johannes evangeliet er han veldig opptatt av å understreke at Jesus er Gud. Han bruker mange ganger dette uttrykket jeg er. Jesus sier jeg er. Som er brevene på Gud i det gamle testamentet. Og Jesus bruker om seg selv ord som var forbeholdt Gud i det gamle testamentet blant annet at han er den gode hørden. Kjeller med det levende vattnet. Kjeller med det levende vattnet. Andre sånne uttrykk. Mens her understreker Johannes at Jesus er blitt menneske. At det er trångst og seierst. Og så er det en Og så er det en Og så er det en Og så er det en Og så er det en Og så er det en Og så er det en sammenheng her. For det at i den greske tanken så skjeler de mellom det åndelige og det fysiske. Det fysiske det er ondt og det åndelige det er godt. Hvordan kan det gode forene seg med det som er ondt? For det fysiske materien er ond. Det er en slags de kaller den dualismen og du på en måte skjeler på den måten det er. Bibelen sier ikke at det fysiske er ondt. Bibelen sier ikke at det fysiske er ondt. Gud så på det og han så at det var godt. Gud så på det og han så at det var godt. Så det fysiske kroppen er noe godt. er noe godt. Det er ikke sånn at Det er ikke sånn at Det er ikke sånn at vi har på en måte en ånd som er noe noe stort og fint og flott og så har vi en kropp som er et fengsel for åndåkere. Det er en greske tanke. Det fysiske er noe godt. Det er gudskapt. Men når de herne grekerne eller de som var påverket av denne greske filosofien og og de som var påverket av å være veldig lærte og kloke og lure og de som var påverket av å være veldig lærte og kloke og lure Når de på en måte forfyller denne tanken om at det fysiske er skilt ifra det åndelige Skjønner om dere klarer å henge med på denne. Den er litt avgjørende for å forstå hva som skjer her. Når det fysiske er skilt ifra det åndelige Når det fysiske er skilt ifra det åndelige Hva er det da som blir frelst? Jo, det er ånden som blir frelst. Jo, det er ånden som blir frelst. Det fysiske er helt irrelevant. Og så er det da folk som sier at da kan jeg leve som jeg vil. For livet mitt er fysisk. Det er ingenting med frelser å gjøre. Jeg kan leve som jeg vil. Og etter hvert så ble det på en måte et slags hedersmerke Og etter hvert så ble det på en måte et slags hedersmerke på folk at de levde som de ville og på en måte dro den veldig langt for det viste at de hadde virkelig skjønt dette her at vi kan leve som vi vil. Så grove synder ble på en måte noe som folk var stolte av at de virkelig hadde skjønt ting. at de virkelig hadde skjønt ting. Og derfor så finner du i denne breven at Johannes for det første understreker at Jesus er blitt menneske. Guds sånn er blitt menneske. Og så understreker han veldig sterkt at en kristen kan ikke sønde. Du er ikke fri til å leve som du vil. Og det handler ikke om at det er på en måte ord om synd her som på en måte ser ut som motsetninger. som på en måte ser ut som motsetninger. Johannes sier på den ene siden at hvis noen sier at de ikke sønder så bedreger vi oss selv. Alle har synd. Og så sier han på den andre siden at en kristen kan ikke sønde. Og så er det at uttales av her en vers som ser ut til å stå i motsetning til hverandre. Og det er nyggelen til å forstå det handler nok om at vi må forstå synd som noe som en fortsetter med å gjøre. En kristen kan ikke bli ved i synden. En kristen sønder, men han kan ikke bli ved i synden. En kristen må hate synden. Han må vende seg ifra henne. Han må streve etter å vende seg ifra henne. Han må vende seg ifra henne. Han må streve etter å vende seg ifra henne. Han må leve i kamp med synden. Men en kristen sønder. Og hvis vi sier vi ikke sønder så bedreger vi oss selv. Så Johannes skildrer denne kampen Så Johannes skildrer denne kampen med synd. Og det skjer imot en bakgrunn av mennesker som sier at du kan leve akkurat som du vil for frelse. Vet kommer bare ånden. Det er bare det er innsikt som er nyggelen til frelse. Det er ikke vandelen. Vandelen har ingenting med det å gjøre. Er det noe det går an å forstå? At denne breven er så opptatt av synd og hvordan en skal tenke om dette? En annen ting du ser er at når disse falske lærerne kom inn i menigheten og spredt sine tanker så sitter folk igjen forvirret. Fryktelig forvirret. Og derfor så finner du i denne breven du finner veldig sterke ord om trus. Om frelsesvisthet. Er dere lagt merke til det? Noen av de beste ordene i Nye Testamentet om frelsesvisthet de finner du her i 1.Johannes brev. Johannes vil gi forvisthet og fred til mennesker som sitter og er forvirret. De har blitt de har blitt ført vilde av falske lærer. Så sitter de igjen forvirret usikre. Og Johannes kommer til dem som en hørde med omsorg for disse forkommende. Og så gir han de ord som på en måte skal gi dem trygghet om at de er frelst. Frelsesvisthet. Jeg satt forresten å lese om det her i forbindelse med noe i samling på tryggheden. Luther for 500 år siden, han sleit med det. Han hadde ikke frelsesvisthet. Hvordan kunne han ha frelsesvisthet hvis frelse var et samarbeidsprosjekt mellom Gud og han? Det kan en katolske kjerke lære. Men når han forstod at frelse er en gave du får ifra Jesus noe som han har gjort ferdig da fikk Luther frelsesvisthet. Du kan vede at du er frelst hvis frelse avhenger av noe som Gud selv har gjort. Er du med på det? Du kan vede at du er frelst hvis frelse avhenger av noe som Gud selv har gjort. Er han fornøyd med det han har gjort selv? Kan du være sikker på. Når vi har tatt imot det som han har gjort kan vi eie frelsesvisthet. Det forstod Luther. Det var et lite apropos. En annen ting Johannes skriver om i denne breven er kjærlighet. Det henger nok ihop med en holdning han har sitt hos disse falske lærerne som kjører på med sin undervisning og når de da ikke får gehør så bryter de ut og teger avstand ifra de andre kristne. Mulig at det er noe av bakgrunnen for at Johannes snakker om kjærlighet. Han synes det er en ukjærlig holdning som han ser hos de som er brytt ut og teger avstand ifra de kristne. Jo. Så tenkte jeg jeg skulle egla dere litt med et med et bilde som jeg fant i dag. Jeg jeg jeg jeg jeg jeg jeg jeg jeg jeg jeg jeg jeg jeg jeg jeg jeg jeg jeg jeg jeg jeg jeg Du har noe som er typisk mannlig, og noe som er typisk kvinnelig. I praksis er det ikke folk der. De er litt lenger den veien, eller en blanding av litt forskjellig. Mannlig og kvinnelig øverlapper hverandre litt. Jeg ser det på en måte. Det feltet i midten er på en måte en øverlapp mellom det mannlige og det kvinnelige. I dagens samfunn er det gjerne radikalt i det hele tatt å snakke om sånne ting. Men jeg tror det er gagne i at vi gjør det, og at vi er bevisst på at det er forskjeller. Så er det litt sånn at du kan bevege deg litt. Jeg husker jeg la merke til, mens jeg var lærer på Trygheim, jeg var annerledes i klassen enn da jeg var hjemme. Hjemme var jeg firkantet, og i klassen var jeg runde. Sånn, når det gjaldt regler. Jeg var mer sleppent med regler, mer i møtekommende som lærer, enn det jeg var som far. Mens kollegaen min som lærer, som vi delte i en klasse, hun var dame. Jeg synes hun var mer på en måte prinsipp. Hun var mer prinsippfast enn det jeg var. Så vi beveger oss litt avhengig av situasjon og rolle, kanskje. Men det han sier er at det er noen forskjeller, både helt tydelige ytre forskjeller, fysiske forskjeller. Mannen er høyere, damen er kortere. Mannen er kantet til form. Damen har en mer runde form. Mannen er analytisk, og damen er intuitiv. Mannen er fokusert på mål, mens damen er fokusert på behov. Mannen kan være opptatt av det abstrakte, mens damen er opptatt av det konkrete. Mannen tenker generelt. Damen tenker mer spesifikt. Mannen er opptatt av ting, mens damen er opptatt av ting. Mannen er opptatt av folk. Mannen er sterkere på det som handler om sannhet, mens damen er flinkere på det som handler om kjærlighet. Litt sånn grovt rekna, så tror jeg han har rett i dette. Og som jeg sa, vi beveger oss litt avhengig av rolle, kanskje, og så er det forskjell på både. Det er ikke en mannlig stereotyp, og ikke en kvinnelig stereotyp. Men han sier dette. Og det vi skal merke her, det er at mannen sin sterkere sier er sannhet. I praksis prinsipp. Mannen er flink med prinsipper. Relativt sett, mens damen er flinkere på det som handler om kjærlighet. Og grunnen til at han begynner med på dette her, det er at andre treier Johannesbrev. Et på en måte to. To helt like brev, som i oppbygning er veldig like lengde, veldig like innhold, veldig forskjellig. Det ene adressert til en dame, det andre adressert til en mann. Og damo står da som et uttrykk for en menighet. Ja. Det Johannes advarer imot i det andre brevet sitt, det er når kjærligheten blir så vektlagt at du åpner menigheter for mennesker som lærer vrangt. Det er svagheten med kjærlighet. Prinsippene. Felle. For du blir så opptatt av kjærlighet. Mens i det tredje brevet, som er adressert til Gaius, en mann, så snakker han om en som er så firkantet at han slipper ikke en gang til sunn lære på talerstolen. Ingen får komme inn i hans menighet og undervise. Han skal gjøre det selv, altihop. Og da er du kommet for langt den andre veien. Da er du havnet i den andre grøften, som handler om prinsipper. Det er bare jeg som har skjønt det. Livredd for å slippe til noen andre. Støyte folk ut. Og så må Johannes skrive til en som heter Gaius. Det er ikke lederen i menighetet, men det er en som er med i menighetet. Og be han om å ta imot en av Johannes sine utsendinger. For det er at lederen i menighetet ville støyte han ut og avvise ham. Så det er veldig interessant. Og du kan begynne å lure på om Johannes har skrevet disse to brevene for å lære. Det er om to grøftede grønne dette i. Dette er en grøft som handler om at kjærligheten blir så vektlagt at sannhet, eller kravet til sannhet forsvinner. Prinsippene forsvinner. Og du kan havne i en grøft der sannheter, prinsipper og tradisjoner blir så viktig at folk lir under det. Hvor er din svaghet? Det kan gjerne variere. Du kan ha i en situasjon, så kan du pukke så hardt på sannheten at du støyter folk. I andre tilfeller innser du gjerne at du firte på prinsippene og gikk for langt den veien. Men, jeg er litt på øvetid, men jeg må si dette nå. Jeg opplevde det for noen år siden. Jeg husker jeg hadde tenkt over det. Jeg hadde akkurat lest Første Mosebok kapittel 1 og 2. Gud skapte mennesket sitt bilde. Det mann og kvinne skapte han det. Og så satt jeg hjemme og så hadde jeg opplevd noen ganger at jeg i et forsøk på barneoppdragelse så hadde vi sett noen regler hjemme og så holdt jeg på de reglene. På en sånn måte at ungen, ungen gikk på rommet og trang trøyst. Men hvem skal trøyste de? Og jeg så at hvis jeg gjenger på rommet der jeg nå skal trøyste de, så kan de se det som et uttrykk for at jeg på en måte går tilbake på de prinsippene som gjorde at jeg ble lei seg. Så hva skal jeg gjøre? Hva skal du gjøre hvis du vil trøyste noen som er støtt eller nedfor eller lei seg? På grunn av et prinsipp som du holder fast på. Hva skal du gjøre da? Vet du hva? Jo. Jeg bare kan å gå på rommet til dem. Og så jeg kan å gå på rommet og så trøyste hun ungen som var lei seg for det at jeg holdt på et prinsipp. Og hun kunne trøyste dem. Og så var hun enig med meg. Og så kunne hun være både enig med meg og vise omsorg til ungen. Og så så jeg det at vi trenger det. Du er verden som vi trenger det altså. De to rollene utfyller hverandre. Og det er ikke sånn at den ene er bedre eller mer verdifull enn den andre, men de utfyller hverandre. Og det er en seriøs mangel hvis du mangler en av dem. Uansett hvorfor en av de to du mangler, det er en seriøs mangel hvis du mangler en av dem. Du må på en måte holde fast på sannhet og du må ha nåde og kjærlighet. Og Johannes skriver i Johannes 1,14 vi så ordet ble kjød og vi så hans herlighet. En herlighet som denne enbående søn har i for sin far. Full av nåde og sannhet. Så mennesket er skapt i Guds bilde. Mannlig, kvinnelig, sannhet, nåde, kjærlighet. Men i Jesus så finner du begge delen. På en måte som er en kjærlighet. Ikke i stand til å leve opp det. Vi havner fort i den ene grøften. Enten den ene eller den andre. Men Jesus er full av nåde og sannhet. Ja. Vi må stoppe der. Ja, vi prøver igjen. Det kan jo bli mørkere da mindre enn det tema som Jan Helge har gitt meg for denne andre delen. Det var ikke meg som kom på det. Å nei. Hva er sann kjærlighet? Så nå skal jeg liksom stå her og fortelle dere det. Men jeg kan gjerne begynne med det som jeg slapp i sted. Første Johannes brev blir brukt Det er der du finner dette kjende verset eller dette uttrykket om at Gud er kjærlighet. Så Første Johannes brev er et brev som blir brukt for å si noen ting om viktigheten av kjærlighet. Og rettmessig så. Men som jeg sa i sted at det er en kjærlighet Nyggelen er ikke kjærlighet. Nyggelen er et antospann av kjærlighet og sannhet. Så oppgaven er ikke oppgaven er ikke bare å finne ut hva som er sann kjærlighet men å leve ut denne dubbelheden i kjærlighet og sannhet. Nåd og sannhet. Og jeg sa det du finner det i Johannes 1,14 om Jesus der han er full av nåde og sannhet. Men du finner det også i 2. Mose-bog i kapittel 32-34 Når folket har laget seg en guldkalv og Moses vil be for folket så sier Gud at han vil tilgi folket og så sier Moses La meg få se din kjærlighet. Og Gud sier ingen kan se meg men du kan stille deg der i klippekløftet og så skal du få se meg bakifra. Så henger Gud forbi han og så robes der ut om Gud som er full av nåde og sannhet. Eller iallfall ord som understreger de to tingene. Så Gud er full av nåde og sannhet i 2. Mose-bog kapittel 34 kanskje. Jesus er full av nåde og sannhet. Han er full av nåde og sannhet i Johannes 1, 14. Og vi som familier og mennesker og forsamlinger er kalt til å holde fast på begge disse tingene. Og vi kan havne i begge grøften. Ikke nødvendigvis samtidig men vi havner i en av dem. Vi må være opptatt av både nåde og sannhet. Og så har jeg det har hendt at jeg har vært innom dette verset fra 1. Johannes 4 Gud er kjærlighet. Og så har jeg sagt noe sånt som dette. Far min kunne veldig godt ha sagt til meg mens han levde og jeg bodde hjemme. Magne, vil du være gyldig å ta orvet og gå ned og slå deg i stredene hans og stende i regn når han er på grunn. Hvis du trenger vriere og stråtter så ligger det deg i edder i fjosen. Du må hugge og bryne av deg ronet før du før du begynner å slå for ellers så biter ikke eddene. Det kunne han veldig godt sagt til meg. Det er klart som dagen. Han ber meg om å slå grase i kanten av potetageren. Og bryne av jorden før jeg begynner å slå, for ellers så vil slibe kanten på den nyslipte gjettene det vil gjøre at gjettene ikke bider hvis du ikke er brynt av ro nå. Det sier seg jo selv. Hvor ligger nyggelen til å forstå hva en mann mener med det han sier? Jo, det handler om hvordan den mannen bruker ord. Du må være i lag med han og du må høre hvordan han snakker. Du må bli kjent med han. Du må over tid merke hvordan han bruker ord og hva han legger i ord. Og dermed så kan du forstå hva han sier en dag når han sier noe til deg. Det er sånn vi lærer å snakke. Du sitter der du er to år gammel og du sitter med bordet og når far henvender seg til mor og ber henne om å sende ostehøvelen, så sender hun en merkelig ting ned til far og så har du lært at det der heter ostehøvel. Du hører ord, du ser hva som skjer, du kabler ord med en ting og så lærer du språk på den måten. Så skal du få en setning til som er minst like vanskelig. Gud er kjærlighet. Hva betyr det? Hvor ligger niggelen til å forstå det? Handler det om hva vi tenker når vi hører det ordet? Eller handler det om hva han mener han som bruker ordet? Hvordan bruker Gud det ordet? Og det som skjer i dag er at det uttrykket der ikke er et helt vers en gang, men en del av et vers det blir brukt som en brekkstang. Og så futtler folk det ordet med sier jeg har mening. At hvis Gud er kjærlighet så må han jo synes at det er greit at sånn og sånn og sånn og sånn. Og alt det som virker kjærlig kanskje i praksis snilt alt det som virker snilt må være greit fordi at Gud er kjærlighet. Det var kanskje en ukjærlig måte å si det på. Da vet du hvorfor i grøft jeg er på vei. Hvordan bruker Gud ordet kjærlighet? Jeg var inne om dette på en samling på Logos for noen år siden. Og da snakket jeg om en historie fra det gamle testamentet som framfor noen andre får fram hva kjærlighet er for noen ting. Og hva Guds kjærlighet er for noen ting. For når Bibelen snakker om Guds kjærlighet så snakker i mange tilfeller Bibelen om han bruker et ord som kanskje burde vært oversett med ja, nå ble dette en lang setning det er jeg sikkert dutt av Når Bibelen snakker om Guds kjærlighet så bruker han et ord som kanskje heller burde vært oversett med Guds ufattelige tro mot deg som han har bondet seg til Guds ufattelige tro mot deg som han har bondet seg til Det er Guds kjærlighet Guds miskunnhet Guds chesed på hebraisk Ikke at jeg kan hebraisk men jeg vet hva det er iallfall Guds chesed Guds tro mot sin Og du finner det uttrykt i en utrolig sterk historie på Hosea kapittel 1 og 2 og 3 Propheten Hosea levde i Israel, han levde vel i i Nordrike, i Samaria på 600-tallet før Kristus Han advarer folk imot av Guds styrkelse og så får han beskjed av Gud om å gå og gifte seg med ei truløse kvinne altså denne da og så er det litt uvisst om han på en måte gifte seg med ei som for eksempel er i prostitusjon og lufte henne ut av prostitusjon eller om han gifte seg med ei som det vil vise seg er anlegg for truløshet du var med på forskjellen så han gifte seg iallfall med ei dame som heter Goma dotter til Diblaim og de færer en sønn som de kaller Israel og så færer de to unger til eller vel seg i forbindelse med graviditet nummer 2 og 3 så står det at Goma fødde en sønn Goma fødde ei dotter mens der i forbindelse med den første graviditeten så står det at hun fødde han en sønn hun fødde han en sønn hun fødde ei dotter hun fødde en sønn og det litte ordet der i Hosea kapittel 1 kan tyde på at det var ikke Hosea som var far til de to siste hun fødde han en sønn hun fødde ei dotter hun fødde en sønn og iallfall så ser vi at Goma etter hvert forleder mannen sin igjen litt sporadisk i starten gjenger ut og oppsøger andre til slutt så forlader hun han og kommer ikke igjen og han sitter igjen alene med disse tre ungene og så kommer og så kommer i kapittel 3 så kommer Guds ord til Hosea igjen nå har det gått en stund han får beskjed om å han får beskjed om å gå bort og elske igjen gå bort og elske igjen ei dame som elsker vennen sin men likevel driver henne og så leider han opp Goma som nå er selgt inn i slaveri eller prostitusjon og så kjøper han henne fri for 15 sjekel sølv og en homerbygg og en letek byggstender så han for å kjøpe fri konosi for slaveri eller prostitusjon så må han da betale 15 sjekel sølv og 300 liter bygg kodden altså som kan forstås som at han ikke bare ga alle pengene han hadde men han måtte til og med ta maten de skulle leve av han og ungene han måtte på en måte gi alt det han hadde både maten og pengene han gir det alt for å kjøpe fri en konosi og så fører han henne hjem og så stender det noen ord der i kapittel 2 der står jeg vil trule over meg med deg i rettferd og rett jeg vil trule over meg med deg hvordan er det det stender noen sier hei det jeg vet ikke om jeg finner det i farten Hosea kapittel 2 jeg vil trule over meg med deg for evig tid jeg vil trule over meg med deg i rettferdighet og rett i miskunnhet og barmhjertighet og jeg vil trule over meg med deg i troskap og du skal kjenne Herren og så leser jeg om Hosea på noen år siden så skrev de at dette er et forlovelsesritual et forlovelsesritual i Hosea kapittel 2 et forlovelsesritual i Hosea kapittel 2 etter at Hosea og Gomer har vært gift de har tre unger og hun har forlatt den og selvt seg til en annen og så kommer det et forlovelsesritual hva betyr det? hva er det folk forlover seg? nessun start på noe nytt du går inn i det med blanke arke men her finner du forlovelsesritualet i Hosea kapittel 2 de hever å gifte et ufattelig, djupt svik her, og så kommer det et forlovelsesrituale. Og sånn som jeg leser det, så stender det og så sier det, Hosea, han har kjøpt fri kåne hos deg, ført denne hjem igjen. Og så sier han, Godmar, vil du gifte deg med meg? Og det han egentlig sier, det er at vi begynner helt på nytt igjen. Ingenting er skjedd. Forlovelsesritualet i Hosea, kapittel 2. Og så henter han kåne henne hjem. Og så har hun tilbudet, skal vi starte helt på nytt igjen, jeg og du? Og det er et svimlende budskap, egentlig. Etter det jubasvige som hun har påført han, og den smerten han er stannet i. Og så er det på en måte som om Gud sier at nå, nå kan du gå og forkynne for folket, for nå har du kjent smerten min over et folk som vender seg vekk. Så Hosea måtte kjenne det selv, og så går han ut og så forkynner han et kaldt omvendelse til et folk som vender ryggen til Gud. Og han selv har kjent det svige djupt, djupt, djupt nede i hjertet sitt, og han har betalt så det sveier for å kjøpe fri henne som var hans. Det er kjærlighet. Det er kjærlighet. Og det er, Francine Rivers, hun skrev en roman med utgangspunkt i denne boken, og hun kaller den romanen Ufattelig kjærlighet. Det er handlingen som er djupt påvirket av det som skjer i Hosea-boken. Ufattelig kjærlighet. Så når Johannes sier det i 1.Johannes 4 at Gud er kjærlighet, da skal man ikke ta det ordet som et littvint, en littvint fribillett til å gjøre sånn som vi vil, for Gud er jo kjærlighet. Men man må forstå at at når Gud er kjærlighet, så betyr det at han strekker seg ufattelig langt i truskap mot deg som han har bondet seg til. Og så må man forstå en ting til, og det er at han har et hjerte som kan knuse oss. Det er en sida ved kjærligheten, du kan bli knust. Det er bare den som elsker som kan få hjertesorg. Og Gud er kjærlighet. Det vil si at han har et hjerte som kan knuse oss. Han har lagt det i hendene dine og sagt du kan knuse dette hvis du vil. Og Gud er kjærlighet. Og så betaler han så det sveier. Og så er det litt interessant, synes jeg. Han påfaller, han er påfaller, han er parallell her. For i Nytestamentet så finner du historien om en som leide til sjeldne perler, og når han finner en meget verdifull perle, så gjenger han hjem og så finner han alt det han har, og så betaler han det for å kjøpe denne perlen. Og så er det det Hosea har gjort for å kjøpe fri gomer. Så gomer er den perlen. Den tankevekkende parallellen, synes jeg. Så stender det ikke hvordan Gomer responderte. Ikke er det ord om hvordan hun reagerte når hun ble kjøpt fri og hentet hjem og fikk begynne på nytt igjen med blanke ark. Ikke er det ord om hvordan hun reagerte for det at historien handler om meg og deg. Det er meg som er kjøpt fri. Ført hjem igjen. En som har betalt seg det svei for å kunne kjøpe okke fri og si spørsmålet. Hvordan ender denne historien? Det er meg og du som skriver slutten på historien. For meg og Gomer må Jesus er hos deg. Herre Jesus, vi takker deg for den du er for at du steg ned og ble menneske og gikk til galga. Vi takker deg for din truskap, din miskunnhet, din nåde. Du er full av nåde, men i all din nåde er du full av sannhet. Du gikk ikke på akkord med sannheten, men du oppfyllte loven fullt ut og oppfyllte alle krav. Nåden din og frelsesverket ditt dekker overalt. Ingen slinger i valsen. Be Jesus om at vi kan respondere i takknemmelighet og kjærlighet til deg for det som du har gjort for oss og leve til æra for ditt navn og til gangen for ditt folk. I tjeneste for deg i tjeneste for folk du har sett og kjøpt iblant og for deg som vi har et ansvar for for det at vi har fått sende vittner ut for å forkjønne evangeliet til fjerne himmelstrøget. Du har velsignet akkurat jeg til Jesus og så ber vi om å få være til velsignelse. Amen.